PROGRAM FOR SKULAR OG BARNEHAGAR 2011

Transkript

1 PROGRAM FOR SKULAR OG BARNEHAGAR 2011

2 Velkomen til museet! Vi på Setesdalsmuseet ønskjer barn og unge velkommen til anlegga våre. Alle opplegg museet tilbyr er gratis for skuler og barnehagar. Opplegga presentert i dette heftet er tenkt som supplement til den vanlege skuleundervisninga, og er utarbeida med Kunnskapsløftet i tankane. Det er lagt fokus på å nå mål som er formulert i læreplanane. Kontakt oss i god tid om de vil bestille opplegg, så er det størst sjanse for å få det tidspunktet som passar dykk best. Det kan også hende det kjem nokre fleire opplegg i løpet av året som vi vil annonsere på heimesida vår Vi vil halde skulane og barnehagane oppdatert om dette. Om skulen held på med tema/prosjekter innanfor nokon av museet sine fagfelt, stiller gjerne med spesialopplegg i forhold til dette. Helsing Liv Lofthus - museumspedagog

3 BÆ BÆ LILLE LAM, HAR DU NOE ULL? Kor kjem ulla frå, og korleis kan vi bruke ulla til sauen til å lage kler? Vi vil gjennom omvisninga demonstrere korleis forskjellige reiskapar som sauesaks, karder, rokk, hespetre, garnvinde og strikkepinnar vert brukt. Alle vil få prøve å karde og spinne ull, og etterpå tove den ferdig karda ulla. Det er fint om ungane kan gjere seg kjent med songen: Kom skal vi klippe sauen i forkant av besøket. Målgruppe: 1-4 trinn Fag med kompetansemål: Kunst og handverk Sted: På skulen eller på Setesdalsmuseet på Rysstad. Det fins elevhefte som er berekna for arbeid på skulen lage enkle gjenstandar gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialar.

4 LAFTING I Setesdal er det mange lafta hus. Kva vil lafting seie? Har noko kanskje eit lafta lopt heime. på garden? Vi vil lafte eit ordentleg leikehus! Det krev både planlegging og samarbeid. Og det er godt med sterke armar som kan bere dei tunge stokkane. Eller sterke bein som kan springe til og frå med småstokkar. Når vi er ferdige, tek vi ein god pause med tid til å leike i huset, og til sist handlar det om kunsten å rydde opp på den heilt rette måten Målgruppe: 1-4 trinn + barnehage og SFO Fag med kompetansemål: Kunst og handverk Stad: Setesdalsmuseet på Rysstad samtale om oppleving av ulike typar hus og rom i nærmiljøet.

5 KRAFTUTSTILLING Ein av dei viktigaste næringane i Setesdal er vasskrafta. Den har gjeve fleire av setesdalskommunane store inntekter og mange arbeidsplassar. På museet på Rysstad er det ei utstilling som illustrerar mykje kring denne næringa. I omvisninga vil vi sjå på utstillinga og snakke om korleis vi får elektrisk kraft frå vatn, og kva for påverknad denne form for elektrisk kraft kan ha på lokalmiljøet, både på kulturen og naturen. Etter omvisninga lagar vi vårt eige kraftverk og produserer straum sjølve. Målgruppe 5-7 trinn trinn Fag med kompetansemål: Naturfag Stad: Setesdalsmuseet på Rysstad Det fines elevhefte som er berekna for arbeid på skulen gjere greie for korleis ein gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. forklare korleis vi kan produsere elektrisk energi frå fornybare og ikkje-fornybare energikjelder.

6 Å KLE SEG I SETESDALSKLEDE Skuleopplegget fokuserer på draktmangfaldet i dalen. I fellesskap vil vi gjere oss kjende med forskjellar og likskapar mellom draktene. Elevane får vere med å kle seg i Setesdalsstakken og dalebuksa. Målgruppe: Alle klassetrinn + barnehagar. Stad: På skulen eller på Setesdalsmuseet på Rysstad. Frå læreplanverket for kunnskapsløftet: det meiningssøkande menneske. Det fins elevhefte som er berekna for arbeid på skulen. opplæringa skal ivareta og utdjupe elevanes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjonar den heimlige historie og dei særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden.

7 SNIPP SNAPP SNUTE I ljoset frå åren kom troll og tussar til liv. Folka på garden samla seg rundt eldstaden og høyrde eventyr og forteljingar. Dei kom for å sitje kvelden som dei kalla det. På museet vil vi gjenskape denne opplevinga. Vi fortel kjende ( og moglegvis ikkje så kjende) eventyr der vi alle er samla rundt bålet i årestova. Målgruppe: 1-4 trinn + barnehage og SFO Fag med kompetansemål: Norsk Stad: Årestoger på Bygland, Iveland, Evje og Bykle samtale om personar og handling i eventyr og forteljingar.

8 SKULESTOGA Korleis vart skulekvardagen for born for 100 år sidan? Gjennom dramapedagogisk opplegg der vi brukar enkle kostyme, vil vi få ein smakebit av korleis ein skuledag i gamle dagar kunne opplevast. Vi gjeng inn og ut av roller, og snakkar om korleis skulen var då samanlikna med korleis det er no. Målgruppe: 1-4 trinn Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Stad: Rysstad, Fennefoss skape forteljingar om menneske i fortida, og snakke om skilnader og likskapar før og no.

9 LIVET PÅ GARDEN Gjennom denne omvisninga vil elevane bli betre kjend med livet på garden i gamle dagar. Vi vil snakke om dei forskjellege husa på tunet, og kva dei vart nytta til. Vi vil snakke om kven som budde på garden, og kva deira oppgåver var. Vi legg opp til dialog i omvisninga, og reflektere over forskjellar mellom livet på den gamle garden og slik vi lever i dag. Gjennom omvisninga vil vi sjå på forskjellige reiskapar som vart brukte ved hjelp av enkle demonstrasjonar. Elevane vil også få prøve ut nokre av arbeidssoppgåvene born kunne ha på den tida. Målgruppe: 5-7 trinn trinn Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Stad: Bygland, Rygnestad, Iveland, Fennefoss og Lislestog Det fins elevhefte som er berekna for arbeid på skulen skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i. skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar.

10 MITT LIV SOM KU Korleis var det daglege livet på garden i gamle dagar? Korleis vart livet til bonden? Kva gjorde borna på garden? Og korleis var det å bu i fjøset og vere ku? Ved bruk av leik og dramatisering vil vi prøve ut forskjellige roller, og gjere oss kjende med kva slags arbeid dei forskjellege hadde på garden. Målgruppe: 1-4 trinn Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Stad: Rygnestad, Iveland Fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg.

11 JERNALDER Korleis kunne livet arte seg for folk i jernalderen? Vi vil gjennom leik og dialog lære om livet i jernalderen. Vi ser på utstillinga og gjenstandande der, og snakkar om kvifor denne perioden kallast for jernalder. Korleis lager ein jern? Kunnskap om jernalderen har vi gjennom arkeologiske utgravingar. Kvar kom desse gjenstandane arkeologane har funne frå? Korleis vart dei brukte? Kvifor hamna dei i jorda? Vi steikjer pinnebrød over bålet, og spelar det gamle jernalder spelet; Kubbespelet. Målgruppe: 3-4 trinn. Fag med kompetansemål: Samfunnsfag. Stad: Hovden, Iveland. Det fins elevhefte som er berekna for arbeid på skulen. Fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden,og beskrive hovudtrekk ved bronsealder og jernalder.

12 STEINALDER Steinalderen var ein perioden som begynte for over år sidan. Det er så lenge sida at det kan verke vanskeleg å tenkje seg korleis det var. I denne omvisinga skal vi ut i naturen og sjå korleis dei levde på steinaldervis. Vi vil lage mat i kokegrop, og prøve oss på å lage pil og boge. Kanskje greier vi å lage eld slik dei gjorde i steinalderen. Målgruppe: 3-4 trinn trinn Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Det fins elevhefte som er berekna for arbeid på skulen Beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida.

13 FORSVARSMUSEET Evjemoen var ein militærleir som tilhøyrde forsvaret frå 1912 til Under omvisninga på museet vil vi snakke om forsvaret si utvikling gjennom 100 år, i både fredstid og krigstid. Elevane får kontrollspørsmål dei finn svar på i utstillinga. Omvisninga vert avslutta med løysingar på spørsmål, oppsummering og samtale. Målgruppe: 8-10 trinn. Fag med kompetansemål: Samfunnsfag. Stad: Evjemoen. Opplegget kan tingast til etter påske. lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane.

14 GAMLE LEIKAR Kva for leiker moroa ungane seg med da bestemor og bestefar var barn, og enda før det? Vi lærer leikar tilpassa gruppa som kjem på besøk. Dette opplegget passer fint saman med ei anna opplegg, om ein vil ha ein lengre dag på museet. Målgruppe: 1-7 trinn + barnehagar og SFO Fag med kompetansemål: Samfunnsfag skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no. fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg.

15 UTVANDRING - INNVANDRING, DÅ - NO, VI - DEI I perioden vart det ca nordmenn som utvandra frå Noreg til Amerika. Grunnane til at dei reiste frå heimlandet kunne vere mange, ofte var det nok draumen om eit betre liv som lokka. I dagens Amerika er det framleis tydelege spor å sjå etter nordmennenene som busette seg der for så mange år sidan. Dette kan vi sjå både i matkultur og andre kulturelle uttrykk. I nokre tilfelle er kanskje den norske kulturen meir synlig der enn den er heime i Noreg? At kulturelle særeigenheitar kjem sterkare fram i møtet med andre kulturar er ikkje spesielt for utvandringa til Amerika, men noko som kan sjåast i dei fleste kulturelle møter. Kva er eigentlig kulturen ein bær med seg? Og kva av eigen kultur vel vi å vise verda? Med utgangspunkt i utvandringa til Amerika vil vi trekke parallellar til dagens fleirkulturelle Noreg, og kulturmøte vi alle opplever når vår eigen kultur møter andre sin. Skuleopplegget vil gjennom dramatisering, og spill med rom for aktiv refleksjon utforske tema som kultur, identitet, det å vere annleis/normal forstillingar og kategorisering. Gjennom forstillinga vert det lagt opp til aktiv deltaking frå elevane gjennom vurderingsøvingar og forumteater.

16 Dette er øvingar som gir trening i å bli bevisst eigne tankar og følelsar. Ulike påstandar og spørsmål kjem fram som ein må ta stilling til. Det kan og brukast som grep for å auke evne til å analysere ein situasjon og tenke over korleis andre føler det. Elevane vert utfordra til å beskrive kva som skjer og kvifor, og å ta standpunkt til handlingane sine. Utgangspunktet for spelet er utvandring og innvandring, der vi håper at elevane vil få ei oppleving av at eigen kultur ikkje er nøytral, og heller ikkje den einaste rette. Dette kjem sterkast fram i møtet med andre kulturar. Kan bestillast gjennom Den kulturelle skolesekken hausten 2011 og våren Målgruppe: 8-10 trinn + vidaregåande Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Stad: Museumspedagog og dramapedagog kjem til skulen presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på talet og første halvdel av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar mot samfunnet i dag. forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte muligheitar og utfordringar i fleirkulturelle samfunn. definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid

17

18