Skule- og barnehagetilbod

Transkript

1 Skule- og barnehagetilbod 2013/2014 1

2 Kontaktinformasjon: Setesdalsmuseet Postboks 24 N-4748 Rysstad Tlf.: (+47) Museumspedagog Johanne Cecilie Fiane Hortemo Mobil: (+47)

3 Velkomen til museet! Vi på Setesdalsmuseet ønskjer barn og unge velkomne til anlegga våre. Alle opplegg museet tilbyr er gratis for skular og barnehagar. Opplegga som vert presenterte i dette heftet er tenkte som supplement til den vanlege skuleundervisninga, og er utarbeidde med Kunnskapsløftet i tankane. Det er lagt fokus på å nå mål som er formulerte i læreplanane. Kontakt oss i god tid før om de vil bestille opplegg, så er det størst sjanse for å få det tidspunktet som passar dykk best. Det kan også hende det kjem nokre fleire opplegg i løpet av året som vi vil annonsere på heimesida vår Vi vil halde skulane og barnehagane oppdaterte om dette. Om skulen held på med tema/prosjekt innanfor nokon av museet sine fagfelt så ta gjerne kontakt. Er det det mogleg for oss å bidra så gjer vi det. Helsing museumspedagog Johanne C. F. Hortemo 3

4 BÆ BÆ LILLE LAM, HAR DU NOE ULL? Kvar kjem ulla frå, og korleis kan vi bruke ulla til sauen til å lage klede? Gjennom demonstrasjon vil vi vise korleis forskjellige reiskap som sauesaks, kardar, handtein og strikkepinnar vert brukte. Alle vil få prøve å karde og spinne ull, og etterpå tove den ferdig karda ulla. Det er fint om ungane kan gjere seg kjende med songen: Kom skal vi klippe sauen i forkant av besøket. Målgruppe: trinn Fag med kompetansemål: Kunst og handverk Sted: På skulen eller på Setesdalsmuseet på Rysstad. Det er utarbeidd elevhefte til bruk på skulen. lage enkle gjenstandar gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialar. 4

5 LAFTING I Setesdal er det mange lafta hus. Kva vil lafting seie? Har noko kanskje eit lafta hus heime på garden? Vi vil lafte eit ordentleg leikehus! Det krev både planlegging og samarbeid. Og det er godt med sterke armar som kan bere dei tunge stokkane. Eller sterke bein som kan springe til og frå med småstokkar. Når vi er ferdige, tek vi ein god pause med tid til å leike i huset, og til sist handlar det om kunsten å rydde opp på den heilt rette måten Målgruppe: trinn + barnehage og SFO Fag med kompetansemål: Kunst og handverk Stad: Setesdalsmuseet på Rysstad samtale om oppleving av ulike typar hus og rom i nærmiljøet. 5

6 GAMLE LEIKAR Kva leika ungane seg med då bestemor og bestefar var barn, og endå før det? Vi lærer leikar tilpassa gruppa som kjem på besøk. Dette opplegget passer fint saman med eit anna opplegg, om ein vil ha ein lengre dag på museet. Målgruppe: trinn + barnehagar og SFO Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Stad: Etter ønskje skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no. fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg. 6

7 SNIPP SNAPP SNUTE I ljoset frå åren kom troll og tussar til liv. Folka på garden samla seg rundt eldstaden og høyrde eventyr og forteljingar. Dei kom for å sitje kvelden som dei kalla det. På museet vil vi gjenskape denne opplevinga. Vi fortel kjende (og moglegvis ikkje så kjende) eventyr der vi alle er samla rundt elden i årestoga. Målgruppe: trinn + barnehage og SFO Fag med kompetansemål: Norsk Stad: Årestoger på Bygland, Iveland, Evje og Hornnes og Bykle samtale om personar og handling i eventyr og forteljingar. 7

8 Å KLE SEG I SETESDALSKLEDE Skuleopplegget fokuserer på drakttradisjonane i dalen. I fellesskap vil vi gjere oss kjende med forskjellar og likskapar mellom draktene. Elevane får vere med å kle seg i setesdalsstakken og dalebuksa. Målgruppe: Alle klassetrinn + barnehagar. Stad: På skulen eller på Setesdalsmuseet på Rysstad. Det er utarbeidd elevhefte til bruk på skulen. opplæringa skal ivareta og utdjupe elevanes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjonar den heimlige historie og dei særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. 8

9 SKULESTOGA Korleis var skulekvardagen for born på 1950-talet? Gjennom dramapedagogisk opplegg der vi bruker enkle kostyme, vil vi få eit innblikk i ein skuledag i gamle dagar. Vi gjeng inn og ut av roller, og snakkar om korleis skulen var då samanlikna med korleis det er no. Målgruppe: trinn Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Stad: Rysstad, Evje og Hornnes skape forteljingar om menneske i fortida, og snakke om skilnader og likskapar før og no. 9

10 LIVET PÅ GARDEN Gjennom denne omvisinga vil elevane bli betre kjende med livet på garden i gamle dagar. Vi vil snakke om dei ulike husa på tunet, og kva dei vart nytta til. Vi vil snakke om kven som budde på garden, og kva deira oppgåver var. Vi legg opp til dialog i omvisinga, og reflekterer over forskjellar mellom livet på den gamle garden og slik vi lever i dag. Gjennom omvisinga vil vi sjå på ulike reiskapar som vart brukte ved hjelp av enkle demonstrasjonar. Elevane vil også få prøve ut nokre av arbeidssoppgåvene born kunne ha på den tida. Målgruppe: trinn trinn Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Stad: Bygland, Rygnestad, Iveland, Evje og Hornnes og Bykle skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i. skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar. Forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen. 10

11 MITT LIV SOM KU Korleis var det daglege livet på garden i gamle dagar? Korleis vart livet til bonden? Kva gjorde borna på garden? Og korleis var det å bu i fjøset og vere ku? Ved bruk av leik og dramatisering vil vi prøve ut ulike roller, og gjere oss kjende med kva slags arbeid dei forskjellige hadde på garden. Målgruppe: trinn Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Stad: Rygnestad, Iveland Fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg. 11

12 JERNALDER Korleis kunne livet arte seg for folk i jernalderen? Vi vil gjennom leik og dialog lære om livet i jernalderen. Vi ser på utstillinga og gjenstandande der, og snakkar om kvifor denne perioden kallast jernalder. Korleis lager ein jern? Kunnskap om jernalderen har vi gjennom arkeologiske utgravingar. Kvar kom desse gjenstandane arkeologane har funne frå? Korleis vart dei brukte? Kvifor hamna dei i jorda? Vi steikjer pinnebrød over bålet, og spelar det gamle jernalderspelet; Kubbespelet. Målgruppe: trinn. Fag med kompetansemål: Samfunnsfag. Stad: Hovden, Iveland. Fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden, og beskrive hovudtrekk ved bronsealder og jernalder. 12

13 STEINALDER Steinalderen var ein perioden som begynte for over år sidan. Det er så lenge sidan at det kan verke vanskeleg å tenkje seg korleis det var. I denne omvisinga skal vi ut i naturen og sjå korleis dei levde på steinaldervis. Vi vil lage mat i kokegrop, og prøve oss på å lage pil og boge. Kanskje greier vi å lage eld slik dei gjorde i steinalderen? Målgruppe: trinn trinn Fag med kompetansemål: Samfunnsfag Stad: Etter ønskje Det er utarbeidd elevhefte til bruk på skulen. Beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida. 13

14 KRAFTUTSTILLING Ein av dei viktigaste næringane i Setesdal er vasskrafta. Den har gjeve fleire av setesdalskommunane store inntekter og mange arbeidsplassar. På museet på Rysstad er det ei utstilling som illustrerer mykje kring denne næringa. I omvisinga vil vi sjå på utstillinga og snakke om korleis vi får elektrisk kraft frå vatn, og kva for påverknad denne forma for elektrisk kraft kan ha på lokalmiljøet, både på kulturen og naturen. Målgruppe trinn trinn Fag med kompetansemål: Naturfag Stad: Setesdalsmuseet på Rysstad Det er utarbeidd elevhefte til bruk på skulen. gjere greie for korleis ein gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. forklare korleis vi kan produsere elektrisk energi frå fornybare og ikkje-fornybare energikjelder. 14