Årsplan i samfunnsfag for 2.årssteg

Transkript

1 Årsplan i samfunnsfag for 2.årssteg Læreverk: Cumulus ( Aschehoug forlag), Elevbok, arbeidsbok, kopieringsoriginaler og nettstedet: Naturfagplan og samfunnsfagplan må sjåast under eitt. Veke Emne Kompetansemål Ein regel - Utforme og praktisere reglar for samspel med andre, og vere med og ta demokratiske avgjerdsler i skulesamfunnet normene Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid La elevene se nødvendigheten av regler Drøfte hvilke konsekvenser det kan få å bryte regler. Teikne mønster, sortere geometriske figurar. Leikar og spel med ulike reglar. Lage nye reglar sjølv. Aug /sept Grunnbok s Arb.bok: s Demokrati -Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med å ta demokratiske avgjerdsler i skulesamfunnet Øve oss i å argumentere for eit syn og tolerere andre sine meiningar Innsjå at alle har den samme rett til medbestemmelse. Rollespel, Språktrening: einig ueinig osv Grunnbok s

2 normene Å stemme -Utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med å ta demokratiske avgjerdsler i skulesamfunnet normene Gje elevane eit reiskap til å avgjere ueinigheter på fredeleg demokratisk vis. Bevisstgjere elevane på at alle stemmer teller like mykje Lære kva det vil seie at eit forslag får fleirtal Elevråd. Lage søylediagram. Test deg sjøl Lese «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» Grunnbok s Arb.bok s.30 Kop.org. nr.13a, nr.13, nr. 14, nr Eventyr La elevene få lære de viktigste særmerkene ved eventyr: hvordan eventyrene begynner, hva noen av skikkelsene heter,at i eventyr er skikkelsene enten bare slemme eller bare snille.i eventyrene er det ingen begrensninger-alt er mulig,litt om tallmagien i eventyrene, hva folkeeventyr er, få vite litt om eventyrsamlerne J.Moe og Peter C.Asbjørnsen Både lærar og elevar forteljer eventyr, samtale, teikneserie, lage eigne eventyr. Videoer om norske folkeeventyr. Okt/des Grunnbok s Arb.bok s.31-32, kop.org.nr.16,nr Overtru Gjøre elevene kjent med hva overtro er, gi eksempler på overtro, vise dramatisering Lage liste over Gr.bok s Arb.bok s.34

3 at mange er fortsatt overtroiske skapningar frå overtrua Segner Bli kjent med noen sagn og kunne gjenfortelle dem, lære litt om hva som skiller sagn fra eventyr teikneserie. Gr.bok:s Arb.bok. s.33 kop.org.nr Mytar Gjøre eleven kjent med hva myter er, gi eksempler på myter teikneserie «Test deg sjølv» Gr.bok: s Arb.bok: s.35 kop.org nr Reiskapar - kunne snakke om skilnader og likskapar før og no - kunne bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølve og familien sin - utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida Forstå at gjenstander er en kilde til kunnskap om før og nå, forstå at gjenstander er en historisk kilde, få en begynnende forståelse av begrepene fortid og nåtid, lære ord og uttrykk knytta til redskaper. Teikning, lage pil og bue, spikke, forme i leire. Jan/febr Gr.bok: s.96-99, arb.bok s kop.org nr.20, nr.21, nr Arkeolog

4 - kunne snakke om skilnader og likskapar før og no - kunne bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølve og familien sin - utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida Lære om hvordan vi finner kunnskap om fortida vår, at gjenstander er en kilde til slik kunnskap. Lære om arkeologiske utgravninger og hva en arkeolog gjør, forstå og erfare at mange gjenstander brytes ned. Grave ned - finne. Vitenskapen om søppel. Gr.bok s Arb.bok:s Kop.org nr.23a,b, nr Istid - kunne skildre korleis steinalderfolk levde som jegarar og samlarar ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida Steinalder - kunne skildre korleis steinalderfolk levde som jegarar og samlarar ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida Lære om istida og hvordan leveforholdene var i Norge i istida og like etter, lære om de første som slo seg ned i landet og hvordan de levde, forstå at mennesker, planter og dyr, kan leve i et kaldt klima, erfare hvordan mat kan bli laget. Lære om steinalderen, hvor de de første bosetterne kom fra og hvordan de kom hit, lære om hvordan steinaldermenneskene levde og hvilke redskaper de brukte, forsøke å lage en enkel gjenstand fra steinalderen. Samansette ord med is Lage steinaldermat. Lage steinaldernamn som blei henta frå naturen, teikne mønster på leirkar, «Test deg sjølv» Feb/mars Gr.bok s Arb.bok. s.41,43 kop.org nr.25,nr.26 Mars/apr Gr.bok s Arb.bok s.42,44-45,46 kop.org nr.27,nr.28 a,b,c, nr.29

5 18-21 Globus - kunne samle opplysningar frå globus, kart, digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk - kunne peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep Lære at en globus er en modell av jorda, finne og bli kjent med storformer og enkelte land, knytte egne reiseerfaringer til globusen, støtte arbeid med kart. Apr/mai Gr.bok s Arb.bok s.47 Kart - kunne setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar - kunne skildre landsskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen La elevene få den mest grunnleggende innføring i kart og kartforståelse, lære og kjenne igjen navnet på hjemstedet på skilt i nærmiljøet, bli bevisste på hvilke landskaper som er i nærmiljøet, bli bevisste på hvilke landsksformer som er i nærmiljøet. Lage kart over skoleplass, heimstaden, landet vårt. Teikne rommet sitt. Lage skattekart, grave ned skatt. Lage modell i pappmasje. Gr.bok s Arb.bok s Himmelretningar -kunne samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk - kunne peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep Lære om himmelretninger og enkelte kjennetegn ved dem, øke kartforståelse, kunne nytte himmelretningene til å orientere seg på ulike kart og globus. Skattejakt i skolegården for å øve inn himmelretningane. Litt om kompass. Mai/juni Gr.bok s Arb.bok s.50-51