REGNSKAP ÅRSBERETNING 2011

Transkript

1 REGNSKAP ÅRSBERETNING 2011

2 For 2011 har rådmannen valgt å skille tilbakemeldingene til kommunestyret i 2 deler. Følgende dokumenter er utarbeidet. Regnskap/årsberetning for er utarbeidet etter føringer i kommuneloven 48 samt bestemmelser i regnskapsforskriften og skal vedtas av kommunestyret innen utgangen av juni. Tjenesterapportene skal fremmes for kommunestyret og inneholde tilbakemeldinger på status innenfor tjenesteområdene baser på resultater fra rådmannens system for BMS (Balansert målstyring) gjennom bl.a. brukerundersøkelser og objektive målbare resultater. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE I RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTT... 4 II KOMMUNEREGNSKAPET... 5 REGNSKAPSPRINSIPPER... 5 III ÅRSBERETNINGEN... 7 DRIFTSREGNSKAPET... 7 INVESTERINGSREGNSKAPET FINANS PERSONALOMRÅDET IV ØKONOMISKE OVERSIKTER REGNSKAPSSKJEMA 1A REGNSKAPSSKJEMA 1B REGNSKAPSSKJEMA 2A REGNSKAPSSKJEMA 2B ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING BALANSE ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER V NOTER NOTE NR. 1 ÅRSVERK NOTE NR. 2 ORGANISERING AV KOMMUNENS VIRKSOMHET (GKRS-BESTEMT NOTE NR 2) NOTE NR. 3 SELVKOSTTJENESTER NOTE NR. 4 SPESIFIKASJON AV REGNSKAPSMESSIG UDISPONERT (OVERSKUDD) DRIFT NOTE NR. 5 AVDRAG PÅ GJELD NOTE NR. 6 GJELDSFORPLIKTELSER TYPE GJELD OG FORDELING MELLOM LÅNEGIVERE NOTE NR. 7 FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER OBLIGASJONER NOTE NR. 8 FINANSIELLE OMLØPSMIDLER NOTE NR. 9 ANLEGGSMIDLER NOTE NR. 10 INTERKOMMUNALT SAMARBEID NOTE NR. 11 KAPITALKONTO NOTE NR. 12 INVESTERINGER I NYBYGG OG NYANLEGG NOTE NR. 13 GARANTIER GITT AV KOMMUNEN NOTE NR. 14 FORDRINGER OG GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID NOTE NR. 15 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISJON NOTE NR. 16 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER NOTE NR. 17 A PENSJON KLP NOTE NR. 17 B PENSJON SPK

4 I RÅDMANNENS BETRAKTNINGER OM ÅRET SOM ER GÅTT Økonomi Innsparingsmål som ble satt for 2011, hovedsakelig gjennom nedbemanning, er gjennomført og budsjettdisiplinen er god. Enhetene leverer noe varierende resultat, noe ev dette er forårsaket av forhold som en ikke hadde oversikt over ved budsjettering og som enhetene ikke kan påvirke. Vi kommer tilbake med en vurdering av dette i forhold til økonomireglementets bestemmelser om dekking av deler av underskudd / beholde deler av overskudd. Skatteinngangen har vært svært god de siste 2 åra noe som tyder på at næringslivet går godt. Samfunn og tjenester Vi merker oss ellers at de brukerundersøkelser som gjennomføres om tjenestetilbudet Hemne kommune yter, gir et bilde av tilfredse brukere. Dette understøttes også av borgerundersøkelsen som ble gjennomført høsten Kommunen gjennomførte høsten 2011 «Kommunekompasset». Undersøkelsen viser at Hemne kommune som organisasjon har utviklet seg mye siden den ble gjennomført siste gang i Utfordringene knytter seg til bolyst / blilyst gjennom at borgerundersøkelsen viste at Hemne kommune scoret lavt på mulighet til å drive næringsvirksomhet, kulturtilbud og trygghet. Da er det tilfredsstillende å registrere at kommunen scoret høyt på NHOs «Nærings NM» i høst. Befolkningsutvikling I rådmannens kommentarer til budsjettet ble det henvist til av kommunen har hatt en svak nedadgående folkemengde de siste åra. Dette er ikke dramatisk, men sett sammen med at befolkningen stadig blir eldre, kan dette forsterkes hvis vi ikke greier å snu trenden. Dette er en nasjonal trend med noen unntak: De store byene og nærliggende kommuner vokser, distriktskommunene minker. Det finnes dog unntak; Oppdal, Hitra og Frøya har hatt en positiv utvikling. På øyene skyldes dette arbeidsinnvandring. Sluttkommentar Sett under ett er det flere positive trekk å se i Det er viktig å fortsatt holde igjen på drift slik at vi beholder de positive marginene vi nå har sett. De betraktningene rådmannen gjorde seg i budsjettnotatet for 2011 gjelder fortsatt. Torger Aarvaag Rådmann 4

5 II KOMMUNEREGNSKAPET REGNSKAPSPRINSIPPER Hemne kommune fører regnskapet etter bestemmelsene i kommunelovens 48 og budsjett- og regnskapsprinsippenes 7 og god kommunal regnskapsskikk. Disse prinsippene er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet.. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar

6 For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. 6

7 III ÅRSBERETNINGEN Hemne kommune hadde i 2011 et netto driftsresultat på kr Driftsregnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig driftsresultat framkommer som netto driftsresultat korrigert for netto avsetninger samt overføring til investeringsregnskapet. Kommunen har investert 13.5 mil kroner i bygg og anelgg. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse Momskompensasjon på investeringer er overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet med kr 1,3 mill. DRIFTSREGNSKAPET Satsingsområder Rente- og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Årlig netto driftsresultat ( netto resultatsgrad) bør være på min. 3 %. Skattedekningsgraden som viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av kommunens skatteinntekter, bør holdes på et stabilt nivå. Utviklingstrekk i driftsregnskapet i perioden Kommunens driftsinntekter består av : Formue-, inntekts- og eiendomskatteinntektter Rammetilskudd fra staten Refusjoner, tilskudd, brukerbetalinger med mer. Driftsinntektene økte med 3,75 mill.kr fra 2010 til Det vil si 1,3 % De største økningene kommer fra rammetilskudd Kommunens driftsutgifter består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Tilskudd til andre, overføringer og avsetninger Driftsutgiftene økte med 10,9 mill kr fra Det vil si 4.%. Økningen av lønn og sosiale utgifter utgjør 9,165 mill kr. Differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter er brutto driftsresultat. Dette utgjør - 5,1 mill kr. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. 7

8 Driftsinntekter Inntektsart % i 2011 Salgs- /leieinntekter/brukerbet % Refusjoner % Rammetilskudd % Øvrige tilskudd/overføringer % Skatter % Sum driftsinntekter % Årlig %-vis vekst 3 % 13 % 7 % 1,3 % Utvikling i netto driftsresultat Netto resultatgrad Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. En anbefalt indikator sier at netto driftsresultat bør være minimum 3% av driftsinntektene. Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal oppnå 3%, det har vi ikke oppnådd Netto resultastgrad i % 2,0% -1,6% 3,9% 1,7% Driftsutgifter Utgiftsart % i 2011 Lønn- og sosiale utgifter % Kjøp av varer og tjenester % Overføringer % Avskrivninger % Sum driftsutgifter % Årlig %-vis vekst 10% 14% 2% 4% Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: Renteutgifter Renteinntekter Utbytte av aksjer og andeler Netto renteutgifter/inntekter Avdrag på lån Utlån/mottatte avdrag Netto avdragsutgifter Sum eksterne finanstransaksjoner

9 Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: Rente- og avdragsbelastning 0% 1,7% 0,9% 0,65% Satsingsområde: Rente og avdragsbelastningen overstiger ikke 6 % av driftsinntektene Utviklingen i renteutgifter / renteinntekter - og utbytte av aksjer og andeler i perioden Renteutgifter Renteinntekter År Utbytteav aksjer og andeler Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er likviditetsgraden. Nøkkeltallet forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall. Likviditetsgrad 1 som tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2 fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene og her bør nøkkeltallet være større enn 1. de mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler og som kan omgjøres i kontanter fort. Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld > 2 (Tall i tusen) 2010: : = 2, : : = 3,74 Hvis vi tar hensyn til ubrukte lånemidler blir likviditetsgrad 1 = 3,21 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld >1 2010: : = 2, : : = 3,60 Premieavvik Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres samme år og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres med en gang og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år 9

10 Dersom man har et positivt premieavvik vil denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over femten år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Man kan redde et regnskapsunderskudd med en slik inntekt, men det betyr at likvidbeholdningen til kommunen svekkes. Hemne kommune har et positivt premieavvik i 2011 på 1,3 millioner kroner inkl arbeidsgiveravgift når vi tar hensyn til reguleringen fra SKATTEANSLAG 1. Skatteinngang Utviklingstrekk kommunens andel av skatteinngangen* Inngang Regnskap Endring i Endring i % Budsjett kroner , , , , , Gjennomsnitt siste 5 år * beløp i hele kr Faktisk skatteinngang viser en nedgang på 6,4% i forhold til 2010, og en nedgang i inntekt på i over kant av 5,2 millioner kroner. Totalt er det innbetalt over 321 millioner kr i skatt og avgift i Dette er en økning på 8,3 % fra Skattedekningsgraden viser hvor stor del av kommunens driftsutgifter som dekkes av kommunens skatteinntekter: Skattedekningsgrad i % 28,70 % 27,20 % 29,30 % 26,40 % Satsingsområde: skattedekningsgraden bør holdes på et stabilt nivå. Den er på det laveste nivået siden

11 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser (GKRS-bestemt pkt nr 3) Regnskap 2011 Fast del Ordinært skjønn Distriktstilskudd Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett Skjønn tap endringer av inntektsystemet Styrking av barnevernstjenesten Jfr Delegert sak 258/ Revidert nasjonalbudsjett Ekstra skjønnsmidler flom ført ( ) under tekniske tjenester Sum rammetilskudd eks inntektsutjevning Inntektsutjevning Sum rammetilskudd inkl inntektsutjevning Styrking av barnevernet Regjeringen har i statsbudsjettet for 2011 satt av øremerkede midler til det kommunale barnevernet. Det legges opp til at disse midlene skal videreføres ut over Med bakgrunn i dette er det laget en plan for styrking av barnevernet i Hemne og Snillfjord. Planen er utarbeidet i samarbeid med barnevernstjenesten og Snillfjord kommune. Denne viser hvordan en eventuell styrkning av ressursene i barnevernet er tenkt brukt. Planen er brukt som grunnlag for en felles søknad til Fylkesmannen i Sør Trøndelag om økt årsverksressurs og midler til kompetanseheving. Kompensasjon ekstrautgifter i forbindelse med flom Det er kommuner med utgifter over kr 100 pr innbygger som ble gitt kompensasjon. Departementet fulgte ellers vanlig praksis ed naturskade med å dekke halvparten av kommunens ekstrautgifter. Hemne kommune mottok kr ,- i kompensasjon. Revidert nasjonalbudsjett Det ble vedtatt endringer i pensjonistskattereglene jfr Prop. 59 S. Store deler av beløpet Hemne kommune fikk gjennom revidert nasjonalbudsjett gjelder denne endringen. Endringene ga i hovedsak lettelser for pensjonister med lav til middels inntekt. Om lag 7 % av alle pensjonister ville kunne få skatten redusert etter reglene. Kommunen ble kompensert for inntektstapet gjennom tilsvarende økning i rammetilskuddet. Inntektsutjevning Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommune får trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne kommune hører til sistnevnte gruppe. For 2011 utgjorde dette tillegget 13,7 millioner kroner, mot budsjettert 15,3 millioner kroner. I forhold til vedtatt budsjett utgjør dette ,- i mindre inntekt. Derimot utgjorde merinntekt skatt inkl naturressurskatten 2,9 millioner kroner. Nettoinntekt blir 1,27 mill kroner. Hemne kommune har de siste årene ligget rundt 80% av landsgjennomsnittet for løpende skatteinntekter. 11

12 Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles frie inntekter Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Skattens andel av kommunens samlede inntekter ble redusert fra 45% til 40 % i 2011 Videre ble skatteøret redusert. Dette ble kompensert med økt inntektsutjevning for kommunene. Regnskap 2010 Regnskap 2011 Vedtatt budsjett 2012 Rammetilskudd inkl inntektsutjevning Skatt inkl naturressurskatt Sum frie inntekter Anslaget i vedtatt statsbudsjett for Hemne kommune var på 187,6 mill mot regnskap for 2011 på 186,9 mill. Vedtatt budsjett for 2011 ble satt til 202,4 mill. Vedtatt budsjett for 2012 er satt noe høyere enn anslaget i statsbudsjettet på Nytt i 2012 er innlemming av samhandlingsreformen. Forhold av betydning for økonomisk utvikling (GKRS-bestemt pkt nr 4) Eiendomsskatt 2011 Det ble foretatt kontormessig oppregulering av eiendomsskattetakstene med 10% med virkning for skatteåret Innføring eiendomsskatt hele kommunen fra 2012 Inntektspotensialet som har ligget i full utnyttelse av eiendomsskatt har vært diskutert i forbindelse med flere budsjettrunder. Kommunestyret har forbindelse med budsjettprosessen for 2011 vedtatt å utvide eiendomsskatteområdet til å omfatte hele Hemne kommune, inkludert fritidseiendommer f.o.m Økte kommunale inntekter skal prioriteres brukt til investeringer og infrastrukturtiltak som kommer alle innbyggere i Hemne kommune til gode. I regnskapet for 2011 er det utgiftsført 2,4 millioner i prosjektet. Kostnader knytter seg til ledelse av prosjektet samt lønn til besiktigelsesmenn, i tillegg kommer kostnader til datasystem og konsulenttjenester. Prosjektet går videre i Kommunestyret ga rådmann fullmakt til å disponere totalt 4 millioner til prosjektet. Prosjektkostnaden dekkes inn av fremtidige eiendomsskatteinntekter. Endret finansieringsordning for drift av barnehager Regnskapsåret 2010 var siste året med øremerkede midler på barnehageområdet. Det er innført ny finansieringsordning for drift av barnehager fra 2011 ved bl.a. at kommunene får økonomiske ressurser gjennom rammeoverføring fra staten. Det er kommunene som fra 2011 beregner tilskuddsats og driftstilskudd for ikke kommunale barnehager. 12

13 Vesentlige avvik mellom budsjettet og regnskapet (GKRS-bestemt pkt nr 4 og regnskapsforskriftens 10 ) Budsjettområde (tall i tusen kr) Regnskap 2011 Rev. Budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Forbruk i % Regnskap 2010 Rådmann , Bakkely barnehage , Grøtnes barnehage ,2 762 Sodin skole , Svanem barnehage ,0 778 Svanem skole , Vinjeøra barneahage ,9 378 Vinjeøra skole , Helsestasjon , Legetjenesten , Pleie og omsorg , Barnevern , NAV , Tekniske tjenester Kultur (og næring 2010) , , Finansområdet , KOMMENTARER TIL VESENTLIGE AVVIK Totalt for alle enheter ligger forbruket på 97,9% Det er følgende 7 enheter som totalt for 2011 ligger under 100% forbruk av budsjett: Rådmann, Sodin skole, Svanem skole, Helsestasjon, Pleie og omsorg, NAV og kultur De øvrige enhetene som har et forbruk over 100% er det ingen som overstiger 111 %. 13

14 Kommunestyret i økonomirapport 2/2011 fattet vedtak om at rammen for pleie og omsorg skulle reduseres med 2 mill i et forsøk på å ha dekning for ventet overskridelser på henholdsvis barnevern og tekniske tjenester. Pleie og omsorg fikk et resultat på 95,7%. Det vil si en margin på 2,4 millioner kroner. M.a.o kommunestyrets målsetting holdt. Overforbruk tekniske tjenester knyttes bl.a. til kostnader ekstraordinære flomskader. Hemne kommune mottok ,- i skjønnsmidler til dette, men det var ikke nok for å dekke våre kostnader fullt ut. Videre er det ikke balanse mellom nødvendige vedlikeholds midler og tilgjengelige midler til FDV. Bygningene må holdes operative og pålegg fra tilsyn må imøtekommes. Overforbruk Vinje og Bakkely barnehage kan delvis knyttes til mindreinntekt betaling for opphold pga regelverket rundt søskenmoderasjon. Overforbruk legetjenesten skyldes kjøp av legepraksis og kommunal drift av denne i påvente av at ny lege skal ansettes. Potten seniortiltak gikk i 2011 tidlig tom. Grøtnes barnehage har overforbruk som i hovedsak skyldes ikke dekning for slike tiltak som er gitt etter gjeldende regelverk i kommunen Interkommunalt samarbeid (regnskapsforskriften 12) Hemne kommune deltar i en rekke interkommunale samarbeid (se tabell under). I 2010 ble det vedtatt å utrede et enda mer omfattende samarbeid. Vår hovedarena i dette arbeidet er Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Samarbeidskomiteen består av ordførere og rådmenn i samarbeidskommunene og har tidligere stort sett beskjeftiget seg med interessepolitisk samarbeid rundt samferdsel og næring. Hovedårsaken til at samarbeidet nå forsøkes utvidet til et mer omfattende tjenestesamarbeid, er den såkalte samhandlingsreformen som antas å tre i kraft fra To nye lover har vært til høring; en ny helse- og omsorgslov som skal erstatte dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov og en ny folkehelselov. Her deltar 13 kommuner i et prosjekt som skal levere forslag til behandling i kommunestyrene i august (alle 10 kommuner i samarbeidskomiteen samt Surnadal, Oppdal og Halsa). I tillegg har 9 av kommunene i samarbeidskommunene (alle unntatt Rennebu), fattet vedtak og inngått en intensjonsavtale om et mer omfattende tjenestesamarbeid innenfor en fast region. En rekke områder er under utredning. Det skal fremmes sak for kommunestyrene parallelt med samhandlingsreformen. Det økede fokus på interkommunalt samarbeid medfører helt andre arbeidsmåter for rådmannen. Det brukes betydelig med arbeidstid på feltet. Det er knyttet en rekke uavklarte forhold / dilemmaer til et slikt omfattende interkommunalt samarbeid: Finansiering; får kommunene penger til gjennomføring av samhandlingsreformen og hvordan skal utgifter til interkommunalt samarbeid fordeles? Politisk styring; som en ser deltakerne i de forskjellige samarbeidskonstellasjonene er forskjellig. Hvordan skal en oppnå politisk styring med lokalpolitisk nærhet til konstellasjonene? Pr i dag er vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd eneste lovlige løsning hvis samarbeidet medfører overføring av utøvelse av myndighet. I og med at konstellasjonene, er det en utfordring holde oversikt. Samkommunemodellen er i skrivende stund enda ikke vedtatt. Dette åpner en mer oversiktlig mulighet, men betinger at det er de samme kommunene som samarbeider m.a.o. det vil ha konsekvenser for hvem som kan delta. Fragmentering oppdeling av tjenester som bør henge sammen er uheldig f.eks tjenester til barn og unge. Utfordring for innbyggerne å ha oversikt over hvem som styrer hva. Utfordringer i forhold til lokalisering. 14

15 Interkommunalt samarbeid pr Her er det listet opp de fleste / mest omfattende samarbeidene Hemne kommune deltar i. Hva Hvem involvert Status / kommentarer Legevaktsentral Orkdal sykehus driver Etablert legevaktsentral for 17 kommuner. Legevaktsamarbeid Hemne, Orkdal, Agdenes, Etablert Snillfjord, Skaun, Meldal, Rindal, Hitra, Frøya, Surnadal HAMOS Interkommunal renovasjon Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Skaun, Rennebu, Hitra, Frøya Etablert Regionkonsulent i Orkdalsregionen Tjeldbergodden Industriforening Samarbeid om kompetanseoppbygging ped. Personale. Aure, Hemne, Hitra, næringsliv i kommunene Aure, Hitra, Hemne Etablert Etablert Samarbeid om fordeling av Etablert eiendomsskatt Felles barneverntjeneste Hemne, Snillfjord Etablert Felles NAV-kontor Hemne, Snillfjord Etablert Samarbeid IT-drift Hemne, Snillfjord Felles serverløsninger, felles programvare på en del områder, samarbeid om drift, bredbånd. Geodata-plan Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya Vedtak fattet. Samarbeid om felles plan, kompetanseoppbygging, utstyr. Har ikke skjedd noe.- bortsett fra at Snillfjord har plassert sin server i Hemne. Hemne kraftlag BA deler løsning med Hemne kommune. Orkdalskomiteen Hemne, Orkdal, Agdenes, Meldal, Skaun, Snillfjord, Rennebu, Hitra, Frøya, Rindal Aure, Hemne (Taftø Felles industriområde over kommunegrensene næringspark) Felles slektsregister Hemne,Snillfjord Etablert Hemne Kraftlag BA Hemne, Snillfjord Etablert Politisk samarbeid i regionen Området reguler til industri men ikke kjøpt Svanem AS (vernet bedrift) Hemne og Snillfjord Hemne og Snillfjord eier bedriften sammen Brannvern Hemne, Aure Under etablering Studier av vellykkede / mindre vellykkede interkommunale samarbeid viser grovt sett følgende variabler i forhold til muligheter for å lykkes. Vi kan si at de samarbeidsutredningene Hemne kommune deltar i er ambisiøse sett i forhold til dette. 15

16 Jo flere kommuner Jo flere tjenester Jo mer komplekse tjenester Jo høyere nivå i org. (forutsetter forankring) Jo mindre likeverdige kommuner Jo mer bundet mandat for aktørene Jo færre kommuner Jo færre tjenester Jo enklere tjenester Jo lavere nivå (forutsetter politisk forankring) Jo friere mandat Jo mer likeverdige kommuner Muligheter for å mislykkes Muligheter for å lykkes 16

17 INVESTERINGSREGNSKAPET Tabellen under viser utviklingen i investeringsnivået i perioden og hvordan investeringene er finansiert Brutto investeringsutgifter Utlån, avdrag, aksjekjøp, avsetninger Dekning udekket tidligere år Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, avdrag, aksjesalg Egenkapital Sum finansiering Mindreforbruk Sum finansieringsbehov i % av driftsinntektene 13% 10% 9% 7% Egenkapital i % av finansieringsbehovet 22% 59% 56% 11% Investeringsutgiftene i 2011 utgjør 7% av driftsinntektene. Det er en reduksjon på 2% fra Egenkapitaldekningen er redusert fra 56% til 7%. Investeringsutgifter som overstiger 15% av driftsinntektene er iflg. normen høye. Soliditet Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. (tall i tusen) Gjeldsgrad = Gjeld/EK 2011: : =2, : : =2, : : =2,53 Gjeldsgrad på 2 betyr at gjelden er dobbelt så stor som egenkapitalen. Gjeldsgrad 3 til 1 er bra. For Hemne kommune har gjeldsgraden økt fra 2010 til 2011 FINANS Formålet med kommunens finansforvaltning Jfr pkt 4 i kommunens finansreglement. Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Hemne kommune skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud 17

18 Forvaltning av låneporteføljen Sum lånebehov i 2011 var i henhold til kommunestyrets budsjett vedtak på totalt kr 15,3 millioner kroner. Revidert budsjett viser 14,6 mill. Regnskapet viser totalt 14,2 millioner kroner i bruk av lån. Det er i 2011 ikke foretatt refinansiering av eldre lån. Tekst Regnskap 2011 Regnskap 2010 Kommunens samlede lånegjeld Gjenværende løpetid Fordelt på følgende kreditorer: KLP fast Kommunekreditt fast rente 4,84% rente Kommunal bank flytende rente 2,6% rente Kommunal bank faste rente 3,4% rente KLp fast rente refinansiert KLP flytende refinansert Husbanken fast rente 1,8% Husbanken fast rente 4,6 % Husbanken flytende rente Husbanken fast rente 2,9% Forvaltning av ledig likviditet Hemne kommune har rammeavtale med Sparebanken Hemne for perioden Avtalen er forlenget i ett år. Hemne kommune har startet prosessen med ny bankavtale, og skal ha den på plass i løpet av Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Hemne kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva. 18

19 PERSONALOMRÅDET Fig. 1 Hemne kommune har i 2011 registrert ca. 279,3 årsverk fordelt på 364 fastlønnede ansatte. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. Det har vært en liten økning i antall ansatte og årsverk i 2011 som en følge av noe større arbeidsutfordringer innenfor Oppvekst og Pleie- og omsorg. Figuren viser at 48 % av arbeidsstokken er over 50 år. Noe som er en økning fra 44 % i forhold til Årsverk opp til 20 år er 0,3 % og ikke 0 % som figuren viser. Fig. 2 Sett over tid øker andel ansatte i de øverste aldersklassene. Økning i aldersgruppa år. Prognosene framover viser at Hemne kommune står overfor store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. 19

20 Fravær Fig. 3 Diagrammet ovenfor (Fig. 3) viser en oversikt over ansattes eget sykefravær fordelt på fraværtyper i perioden (RTV-rapport). Statistikken viser at det er langtidsfraværet som utgjør den største andelen av sykefraværet. Totalt sykefravær i 2011 var på 7,4 %, en økning på 0,1 prosentpoeng fra Av det totale sykefraværet er 4,6 % over 56 dager. Det er en økning på 0,2 prosentpoeng fra Hemne kommune har hatt HMS- system siden 1994, og følger opp langtidssykmeldte i henhold til gjeldende lover og regler, reforhandlet IA-avtale og egne etablerte rutiner. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten må også trekkes frem. Fig.4 20

21 Diagrammet ovenfor (Fig. 4) viser situasjonen i Hemne kommune sammenlignet med landet forøvrig, andre kommuner og NHO- området 3. kvartal Opplysningene er basert på SSB sin offisielle statistikk. Situasjonen i Hemne viser at vi har en mer markert nedgang i sykefraværet enn i kommunesektoren for øvrig som har en liten økning. For 3. kvartal er Hemne kommune lavere enn NHO og landssnittet, men ser vi de tall vi kjenner per dato for hele 2011 vil Hemne kommune komme ut med ca 7,4 % fravær. Diagrammet må eller leses med det for øye at det statistiske materiale som brukes for å lage grunnlaget vi sammenligner oss med, er betydelig i omfang. Tilfeldige variasjoner vil dermed ikke synes. Hemne kommunes statistikk er basert på 278,3 årsverk og tilfeldige variasjoner vil dermed gi langt større utslag. Dette er årsaken til de relativt sett større svingningene over tid for Hemne kommune enn for sammenligningsmaterialet. Helse og omsorgstjenester har et høyere fravær enn de fleste øvrige bransjer. Dette utgjør over 1/3 av kommunens totale drift noe som vil slå ut på et høyere gjennomsnittlig sykefravær. Innenfor NHO- området utgjør helse- og sosialtjenester en liten andel av den totale bransjen. Lønnsutvikling Resultatet av lønnsoppgjøret for kommunesektoren ble for perioden til en nivåvekst på 2,2 % for kommunesektoren totalt. Noe som gir en årslønnsvekst på 3,8 % Her er det et overheng til 2012 på 0,7 prosentpoeng.(kilde KS Lønnsveksttall for KS-området 2011) For rådmannens ledergruppe tariffbestemmelsenes kap , ble lønnsveksten på 4,6 % for rådmann, 2,9 % for ass. rådmann og 4,22 % for kommunalsjefene. Her er det ikke ankebestemmelser det vil si at ved uenighet, så bestemmer arbeidsgiver. Årslønnseffekten blir noe lavere, da endringer i lønn gjelder fra 1. mai. Innenfor tariffbestemmelsenes kap. 5 (kun lokal lønnsdannelse gjelder for det meste konsulenter / saksbehandlere) ble tilsvarende lønnsvekst på 3,9 %. For tariffbestemmelsenes kap (enhetsledere) ble lønnsveksten på 3,7 %. Arbeidet som ble startet opp i 2007 med oppretting av skjevheter og etablering av lokal lønnsstruktur ble videreført. Det er viktig å skille mellom begrepene nivåvekst som er et uttrykk for forskjellen i lønn mellom 1. januar og 31. desember samme år, og årslønnsvekst som er et uttrykk for den lønnsveksten som blir gitt i det aktuelle året. Årslønnsveksten vil bli lavere fordi tillegg gis fra 1. mai. Vurdering av lønnsutvikling i forhold til det som ble planlagt Hemne kommune bruker reelt lønnsgrunnlag i mai / juni for generering av lønnsbudsjett året etter. Vi bruker m.a.o. ikke en framskriving av vedtatt budsjett. Det foretas hvert år en gjennomgang av alle stillingshjemler og stillingsprosenter. Det beregnes et prosentvis påslag ut fra forventet lønnsvekst i kommunesektoren som legges til grunn i statens rammetilskudd til kommunene. Alle øvrige lønnsposter genereres ut fra fast lønn. Nåværende system er kjørt fra og med 2002 og vi har i alle år siden hatt en treffsikkerhet på over 99 % i forholdet mellom budsjett og regnskap på fast lønn. I 2011 ser bildet slik ut: Fastlønn budsjett (revidert): ,00 Fastlønn regnskap : ,86 Dette gir et forbruk på 101,64 % i forhold til budsjett. Det er et mål å komme så nær 100 % så mulig i forholdet mellom budsjett og regnskap Ser vi på hele lønnsområdet gir det følgende tall: Budsjett (revidert): ,00 Regnskap : ,28 Dette gir et mindreforbruk på ,72, et forbruk på 99,60 %. Det er i all hovedsak postene for refusjon sykepenger, samt god budsjettstyring på enhetene, som er årsak til mindreforbruket. Regnskapet er korrigert for merrefusjon fra Snillfjord kommune i forhold til budsjett. Totalt økte fastlønnsregnskapet, regnskapstall for 2010 mot regnskapstall for 2011 med knapt 4 mill. kr. fra 2010 til

22 Likestilling (kommunelovens 48 nr 5) Kommunen hadde i 2011 registrert 364 fast ansatte arbeidstakere, tilsvarende 278,3 årsverk. 18,5 % av disse er menn og 81,5 % er kvinner. Det er særlig innen pleie- og omsorgssektoren kvinneandelen stor, mens situasjonen er motsatt i teknisk sektor. I sentraladministrasjonens toppledelse er det en kvinne og tre menn, mens det blant de 15 enhetslederne er 13 kvinner og 2 menn. Det er en kjensgjerning at kvinneyrkene ledes av kvinner, TLM og NAV ledes av menn. Fig.5 Tabellen viser følgende prosentvise utvikling av årslønnsforskjeller mellom kjønnene fra 2008: ,9 % 8,3 % 8,6 % 4,48 % Det er verdt å merke seg at dette ikke representerer den lønn vi har betalt ut, men forskjell i ny årslønn fra 1. mai 2010 og den årslønn den enkelte hadde fram til 30.april 11 Det har vært ført lokale lønnsforhandlinger med organisasjonene når det gjelder alle grupper i Likestillingskriteriet er ett av flere kriterier som er nedfelt i lønnspolitiske retningslinjer. For øvrig har Hemne de samme problemstillinger som resten av landet, nemlig at de tradisjonelle kvinneyrkene med store, homogene grupper kan fremtre som dårligere lønnet enn andre yrker. Lokalt er det først og fremst på mellomleder- og konsulentnivå vi har muligheter til å bruke lønn som virkemiddel til å fremme likestilling, noe ledelsen ønsker å ha et bevisst forhold til. Vi har ikke praksis for å oppfordre ett bestemt kjønn til å søke når vi annonser ledige stillinger, men det opplyses at arbeidsgiver er opptatt av at den enkelte arbeidsplass skal gjenspeile befolkningssammensetningen for øvrig. Det har ikke vært aktuelt å bruke likestillingsaspektet som utslagsgivende kriterium ved noen tilsettinger i løpet av perioden. Etikk Hemne kommune har vedtatt etiske retningslinjer som også inneholder et avsnitt om varsling. De etiske retningslinjene er under revisjon i forbindelse med nytt økonomireglement. Det er etablert varslingsrutine for Hemne kommune i

23 De etiske retningslinjene er også revidert i løpet av Det er videre lagt stor vekt på etisk framferd gjennom at det i 2010 ble etablert en lederplattform med lederverdier som forplikter hele ledelsen inkludert rådmann. Verdiplattformen er utviklet i en prosess med alle ledere og med bred representasjon fra tillitsvalgte. Den er videre implementert i lederavtalen til alle ledere. Etikk og verdier utgjør ellers et tungt element i de årlige utviklingssamtaler rådmannen har med lederne. Det er også bestemt at alle ledere skal ta dette videre i medarbeidersamtaler med sine ansatte. I styringssystemet som rådmannen har etablert, inngår verdistyring (kulturstyring) som et vesentlig element. Dette er ikke på plass enda. Det er imidlertid en styrke at medarbeiderundersøkelsen er satt i system ved at den kjøres årlig for alle ansatte. Medarbeidernes oppfatning av om vi har en etisk forsvarlig drift er blant de områdene som blir tatt opp. Diskriminering Hemne kommune har ingen vedtatt arbeidsgiverpolitikk eller annet politisk vedtak som definerer eller styrer kommunens fokus og håndtering av temaet ut over det som følger av lover og forskrifter. Dette er et område som det må jobbes bedre med i 2012, slik at styrende dokumenter og prosedyrer for dette kommer på plass i vårt virksomhetsstyringssystem. Dette er et arbeid som ikke ble gjennomført i

24 IV ØKONOMISKE OVERSIKTER Regnskapsskjema 1A (inntekter står med - forran) FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regnskap 2011 Vedtatt budsjett 2011 Revidert budsjett 2011 Budsjettjuster inger 2011 Regnskap 2010 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Finansutgifter Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/- UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutg., prov. og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekn. av tidl. års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mindreforbruk

25 Regnskapsskjema 1B Regnskap 2011 Vedtatt Budsjett Revidert budsjett Til fordeling fra skjema 1A R01 - Rådmann Netto driftsramme R02 - Bakkely Barnehage Netto driftsramme R05 Grøtnes Barnehage Netto driftsramme R16 Svanem Barnehage Netto driftsramme R18 Vinjeøra Barnehage Netto driftsramme R14 Sodin skole og SFO Netto driftsramme R17 Svanem skole og SFO Netto driftsramme R19 Vinjeøra skole og SFO Netto driftsramme R11 Pleie og omsorg Netto driftsramme R06 - Helsestasjon Netto driftsramme R09 - Legetjenesten Netto driftsramme R15 - Barnevern Netto driftsramme R20 - NAV Netto driftsramme R04 Teknisk, landbruk og miljø Netto driftsramme R08 Kultur Netto driftsramme

26 Regnskapsskjema 2A Regnskap 2011 Vedtatt budsj 2011 Revidert budsj 2011 Budsjettjusteringe r 2011 Regnskap 2010 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = Regnskapsskjema 2B INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Revidert 2011 budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 INVESTERINGER TOTALT R01 - Rådmann R04 Tekniske tjenester R11 Pleie og omsorg

27 Økonomisk oversikt drift Regnskap 2011 Rev. budsjett 2011 Oppr. budsjett 2011 Budsjett - justeringer 2011 Regnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overf. med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre dir. og indir. skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm Kjøp av tjenester erstatter komm Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finanstransaksjoner Regnskap Rev.budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Budsjett - justeringer 2011 Regnskap 2010 Finansinntekter Renteinnt., utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutg., prov. og andre finansutg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

28 Eksterne finanstransaksjoner forts. Regnskap 2011 Rev.budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Budsjett - justeringer 2011 Regnskap 2010 AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk

29 Økonomisk oversikt investering Beløp hittil i år Revidert budsjett Budsjett vedtatt Budsjettjuste ringer Beløp forrige år INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Refusjoner Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum finanstransaksjoner Finanseringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisp. mindreforbruk Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

30 BALANSE Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER (A) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER (A + B) EGENKAPITAL OG GJELD (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Endring i regnskapsprinsipp Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto SUM EGENKAPITAL (D) GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD (D) SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) BALANSENS NETTOSUM