NB! Vi ber dere ta ett nytt ark for hver oppgave fordi det er flere personer som skal rette de ulike oppgavene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NB! Vi ber dere ta ett nytt ark for hver oppgave fordi det er flere personer som skal rette de ulike oppgavene."

Transkript

1 Kontinuasjonseksamen 10. semester vår 2003 Onsdag 13. august 2003 kl. 09:00-13:30 VIKTIGE OPPLYSNINGER: * Eksamen består av fire fagområder: Del I: Allmennmedisin (oppgave 1 og 2) Del II: Samfunnsmedisin (oppgave 3, 4 og 5) Del III: Rettsmedisin (oppgave 6, 7, 8 og 9) Del IV: Kunnskapshåndtering (oppgave 10 og 11) (Artikkel vedlagt) NB! Vi ber dere ta ett nytt ark for hver oppgave fordi det er flere personer som skal rette de ulike oppgavene. * Studentene bør beregne ca. en time per fagområde, som hver teller like mye. * Det er tillatt å bruke Lov om folketrygd, ordbøker uten ordforklaringer og enkel kalkulator uten tilleggsprogram ved eksamen. DEL I: ALLMENNMEDISIN Oppgave 1 Du har deltidsstilling 4 timer hver onsdag ettermiddag som skolelege ved Veslebygda Ungdomsskole. Ungdommene som kommer for å få råd er mellom 13 og 16 år gamle, det er flest jenter og de vanligste problemstillingene er prevensjon, SOS og underlivsbesvær. I dag kommer ei jente inn på kontoret ditt med ønske om klamydiaprøve. Line (15) forteller at hun har hatt 2 partnere og ubeskyttet sex med begge disse. Etter dette har hun hatt symptomer. Line bruker Trionetta som prevensjon. a. Resonner deg frem til hvilken pretestsannsynlighet for klamydiainfeksjon hun har før prøvetaking. b. Klamydiatesten har her en sensitivitet på 90% og en spesifisitet på 99%. Regn ut posttestsannsynlighet for klamydiainfeksjon ved positiv og negativ prøve. Bruk en 2x2 tabell. Hvilken sjanse er det for falsk positiv og falsk negativ prøve? c. Hva er LR+ og LR- for testen? d. Da Line sin klamydiaprøve var positiv, hvordan vil du drive smittesporing? 1

2 Oppgave 2: Du er fastlege på et legesenter i Lilleby. Første pasient etter lunsj er Svein, 58 år gammel mann. Har i flere år hatt varierende tung pust. Han har den siste mnd. følt seg uopplagt og sliten, og føler seg tett i brystet. Hoster endel, og produserer endel slim. Har bestilt time fordi tungpusten har økt på. Føler seg utslitt etter å ha gått trappen til ditt kontor i 3. etg. Pasienten har røkt side 16 års alder, og har forsøkt å slutte flere ganger. Han har et lett forhøyet blodtrykk og har det siste året hatt noen episoder med klem i brystet. Disse episodene kommer oftest når han sitter og ser fjernsyn om kvelden. Nitroglycerin hadde liten effekt. Utredning hos indremedisiner med belastnings EKG ga ikke holdepunkter for ischemisk hjertesykdom. Ved us. finner du blodtrykk : 160/100. Regelmessig hjerteaksjon, ingen bilyder. Over begge lunger høres rikelig med pipelyder og knatrelyder. Svein er 1.80 høy og veier 85 kg. Du gjør en spirometri som viser en flow-volumkurve som preges av obstruksjon. FEV1: 60% av forventet, FEV1/ FVC er 65%. Etter innhalasjon av et bronkodillaterende stoff har han 1% økning av FEV1. Han bruker følgende medisiner: Atenolol 50 mg x 1 ( Hydrofil Selektiv betablokker) Moduretic mite 1 x 1 ( Hydrochlorthiazid/amilorid kombinasjon, diuretikum) Albyl E 160 mg daglig ( acetylsalisylat) Seretide diskus 50/500mg Innhalleres x 2 ( Fluticason + Salmeterol. Inhalasjonssteroid kombinert med langtidsvirkende beta2 agonist) a. Hva er den mest sannsynlige årsak til hans slitenhet og tunge pust? b. Hvilke av de funn og opplysninger du har vil særlig styrke din diagnose? c. Beskriv det typiske utseende på en flow-volum kurve hos en pasient med obstruktiv lungelidelse! d. Gi en vurdering av pasientens medisiner! Er det noe du vil endre? e. Hva mener vi med reversibilitetstest i lungemedisinen? - Hvordan utføres denne testen? - Hvorfor er reversibilitetstest nyttig i allmennmedisinen? f. Beskriv i korte trekk hvordan du vil legge opp videre behandling, kontroller og oppfølging hos denne pasienten. Vil du henvise ham til andre undersøkelser, i tilfelle hvilke? 2

3 DEL II: SAMFUNNSMEDISIN Oppgave 3 Gi en oversikt over de viktigste sosiale tjenester som kommunene er pålagt ved lovgivning. Oppgave 4 I hvilke situasjoner har legen meldeplikt til: a) Barnevernet b) Sosialkontoret 3

4 Oppgave 5 Karl Evang var helsedirektør i Norge i årene og hadde stor betydning for utformingen av både helseoppfatning og helsevesen slik dette er i dag. Beskriv kort viktige forandringer som skjedde i helseoppfatningen i løpet av denne perioden. Angi også noen av de reformene som skjedde i norsk helsetjeneste i de årene Evang satt ved roret. 4

5 DEL III: RETTSMEDISIN Oppgave 6 Som legevaktslege tilkalles du til en leilighet der det pågår en løssluppen fest. Det er en anonym kvinnelig festdeltaker som ringer fra en telefonkiosk og ber deg komme, fordi en annen kvinne er blitt slått ned. Du drar til stedet, blir lukket inn og finner en yngre kvinne liggende på en sofa. Hun har blåmerke i ansiktet, særlig rundt øynene og sløret bevissthet. Det lukter alkohol og du registrerer at hun har forskjellig størrelse på pupillene. En mannlig festdeltaker oppfører seg truende og ber deg forlate stedet. Kvinnen på sofaen mumler at hun ikke vil ha legehjelp. a) Hvilke lover og etiske regler gjelder? b) Hva vil du gjøre i denne situasjonen? Oppgave 7 Du er praktiserende lege og oppsøkes av en 26 år gammel kvinne som du fra tid til annen har prøvd å hjelpe, fordi hun har et stoffmisbruk. Hun misbruker både alkohol, piller og av og til heroin. Nå kommer hun fordi mensen har uteblitt i 4 måneder. Du tar gravitest som er positiv. Kvinnen gir straks uttrykk for at hun gleder seg til å føde et barn. Hun er ikke i tvil om at det er kjæresten som er faren til barnet og hun ser frem til å begynne et nytt liv. Nå skal hun slutte med dop og rus og bli en god mor! Du legger opp til en svangerskapskontroll hos deg med hyppige konsultasjoner. De to neste gangene hun kommer er hun ruset. Du ser ferske stikkmerker på albuebøyene og det lukter alkohol. Hver gang lover hun bot og bedring. Hun motsetter seg at du formidler kontakt med rusmiddelomsorgen. a) Hvilke lover og bestemmelser kommer til anvendelse? b) Hva vil du gjøre videre? Oppgave 8 På ditt legekontor har du besøk av en mann som er tydelig alkoholpåvirket. Etter konsultasjonen gir han tilkjenne at han akter å kjøre sin egen bil hjem. Du ber ham innstendig om å la det være, men fra ditt vindu kan du se at han ikke har hørt på deg, men tvert imot setter seg ved rattet og kjører av sted. a) Vil du melde forholdet til politiet? Oppgave 9 Politiet bringer til deg en mann som de mener har kjørt i alkoholpåvirket tilstand. Mannen motsetter seg på det sterkeste at det skal tas blodprøve av ham. a) Hvilke lovbestemmelser er aktuelle? b) Hva vil du gjøre? 5

6 DEL IV: KUNNSKAPSHÅNDTERING Oppgave 10 (sett ring rundt valgt svaralternativ, lever inn skjemaet) Ta stilling til noen fordeler og ulemper ved ulike måter å treffe faglige valg på i klinisk og samfunnsmedisinsk praksis: Praksiserfaring er tilstrekkelig for å bedømme svære effekter (av et tiltak som hjelper nesten alle) 85% av norske leger leser hvert nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening og det er nok for å holde seg faglig oppdatert Ekspertdokumenter, f.eks. fra Statens Legemiddelverk, gir alltid en pålitelig oppsummering av foreliggende viten Det er alltid mulig å se hvordan lærere på studiet kommer fra premisser til konklusjon (dvs. at rådene er eksplisitte) Ta stilling til følgende utsagn om design (forsøksutforming, metode): Fordelen med en meta-analyse er at man kan øke presisjonen i effektestimatet Kohortstudier er den beste måten å vurdere diagnoser på Randomisering er viktig av en eneste grunn; nemlig for å sikre at gruppene er jevnstore I kvalitative design er det viktigere med strategiske utvalg av informanter enn statistisk representative utvalg 6

7 I en randomisert kontrollert studie ønsket man å vurdere rehabilitering ved hjelp av (1) ryggskole og (2) fysioterapi, sammenlignet med vanlig behandling hos allmennlege. Utfallsmålet var tilbakeføring til arbeidslivet, og pasientene hadde alle vært sykmeldt i mer enn seks og mindre enn 12 uker på grunn av lave ryggsmerter. Etter seks måneder var fortsatt åtte (16%) personer i ryggskolegruppen sykmeldt, sammenlignet med 19 (39%) i fysioterapigruppen og 28 (49%) i allmennlegegruppen. Ta stilling til følgende utsagn: En feilmargin (konfidensintervall) rund effektestimatet vil ikke hjelpe oss i fortolkningen av tallene Number needed to treat (ryggskole vs. allmennlege) er tre, i løpet av seks måneder Det betyr (i gjennomsnitt) at tre pasienter har nytte av tiltaket og så kommer det en som ikke har nytte av det 7

8 Oppgave 11 Scenario/artikkelvurdering Som fastlege i helsetjenesten i en stor kommune har du mange pasienter som kommer til svangerskapskontroll. Du blir stadig vekk slått av hvor mange som opplever svangerskapskvalme. Det bekymrer deg at dere ikke har noe felles, oppdatert faglig opplegg for håndtering av disse pasientene. Nå har du imidlertid påbegynt en gjennomgang av rutinene sammen med kollegene i praksis. En av legene er veldig opptatt av akupunktur og kommer med en artikkel fra Tidsskriftet som beskriver akupressur som behandling. Han hevder at artikkelen viser at dette er gunstig og tilbyr seg å ordne med akupressurmateriell til salg på legekontoret. Her er hva du skal gjøre på eksamen: a) Gjør en kritisk vurdering av artikkelen (det er ikke vedlagt sjekkliste fordi det har vist seg å forvirre mer enn det hjelper). b) Oppsummer på eget ark din vurdering av studiens gyldighet (sannhetsverdi) c) Gi et kort svar på spørsmålet om dere bør ta metoden i bruk i din praksis. d) Beskriv kort hvilken tilleggsinformasjon du kunne ønske deg for å vurdere metodens gyldighet og effekt i en bredere sammenheng. Referanse til studien: Akupressur mot svangerskapskvalme. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:

9 Sensorveiledning kontinuasjonseksamen 10. semester vår 2003 Onsdag 13. august 2003 kl. 09:00-13:30 DEL I: ALLMENNMEDISIN Oppgave 1 a. Pretestsannsynlighet 10-30% b. HP-infeksjon Test Pos neg Sum Positiv Negativ Sum Sens 90%, spes 99% PPV: 180/188 = 0.95 NPV: 792/812 =0.98, Akseptable verdier for infeksjon Pos verdi taler for infeksjon med en sikkerhet på 95% Neg verdi taler mot infeksjon med en sikkerhet på 98% c. Likelihood ratio: sens/1-spes = 0.90/0.01 = Kan brukes i kalkulasjon av posttestodds: pretestodds x LR = posttestodds d. Ta kontakt med de partnere hun har hatt ubeskyttet sex med. Oppgave 2 Ad a.: Pas. har kronisk obstruktiv lungelidelse; KOLS. Hans KOLS graderes som en moderat KOLS stadium IIa (Vedlegg 1). En FEV1 på 60% av forventet gir klart funksjonsdyspnoe. Hans følelse av slitenhet kan selvsagt forklares ved evt. cardiale komponenter, han har hatt brystsmerter som kan minne om angina, men et normalt arbeids EKG taler noe mot dette. Det er ikke gjort ultralyd av hjertet, slik at man ikke helt kan utelukke f. eks klaffefeil. el.l. Pga. mange år med røking, samt en alder av 58 år gjør at man også må tenke annen lungepatologi, f.eks tumor. Ad b: Han er storrøker gjennom mange år, hoster og slimer. Disse anamnestiske opplysninger taler sterkt for en KOLS. Spirometriverdiene bekrefter en obstruksjon i luftveiene. Ad c. Den dynamiske spirometrien med s.k. flow- volum kurve vil ved obstruksjon ha et karrakteristisk utseende. Kurven har luftstrømshastighet langs Y- aksen og volum langs X aksen. Etter en rask stigning mot maks strømningshastighet synker kurven nær rettlinjet eller 9

10 lett konveks ved normal lufttransport i friske lunger. Ved obstruktive lidelser får kurven et konkavt utseende og beskrives som hengekøye. (Fig 1) Ad d. Atenolol er en selektiv beta 1 reseptorblokker. Beta 2 reseptorer påvirkes lite, men forsiktighet bør utvises hos pasienter med obstruktiv lungesykdom. Inntil nylig har bruken av inhalasjonssteroider vært diskutert. Nyere studier synes nå å støtte regelmessig bruk av slik medikasjon. (1) Ad e Reversibilitetstester er spirometriske lungefunksjonsundersøkelser som utføres før og etter inntak av f. eks bronkodillaterende midler. Hensikten med reversibilitetstest er enten diagnostisk (skille mellom astma og KOLS) eller å finne optimal lungefunksjon etter maksimal antiobstruktiv behandling. Signifikant reversibilitet krever bedring av FEV1 på minst 12% og mer enn 200 ml. Tilsvarende bedring av FVC kan skyldes åpning av mindre luftveier og må regnes signifikant om økningen ikke åpenbart skyldes forsterket innsats. Et positivt svar indikerer reversibel luftveismotstand mens en negativ test ikke utelukker muligheten. Større sikkerhet oppnås ved flere forsøk på ulike tider av døgnet, dog med minst 4 timers mellomrom. Full reversibilitet (normalisering av lungefunksjonen) sees ved astma men ikke ved KOLS. Astma kan og diagnostiseres ved daglige PEF målinger, anstrengelsesutløst bronkokon-striksjon eller provokasjonsforsøk med inhalasjon av metacholin eller kald luft. Det finnes imidlertid astmatikere som ikke er fullt reversible. I prinsippet har disse KOLS. Årsaken antas å være remodellering av mindre luftveier gjennom langvarig astmatisk inflammasjon. Ved KOLS er reversibiliteten sjelden større enn % og gjerne mest uttalt ved infeksiøst betinget forverring. Klinisk respons er vanligvis, men ikke nødvendigvis relatert til objektiv respons bedømt ved reversibilitetstesting. Enkelte pasienter med KOLS og ikke signifikant reversibilitet rapporterer likevel bedring av tungpustenhet ved bruk av beta2-agonister og/eller ipratropiumbromid. Denne bedringen er i flere tilfelle korrelert med bedring i arbeidskapasitet, IVC, MIF50% FVC og spesifikk luftveismotstand. Utførelse: 1. Rask reversibilitet (bronkokonstriksjon) avdekkes gjennom spirometri før og etter inhalasjon av beta 2 -agonist + evt. ipratropiumbromid. Ca 15 minutter mellom inhalasjon og post- test. 2. Langsom reversibilitet (ødem + sekretproduksjon) avdekkes gjennom spirometri før og etter steroidkur over 1-3 uker. Ad f: Forslag til oppfølging av pasienten er beskrevet i Skisse for årsplan ved oppfølging av pasienter med KOLS (1). 10

11 DEL II: SAMFUNNSMEDISIN Oppgave 3 SOSIALE TJENESTER Opplysning, råd og veiledning Praktisk bistand og opplæring Avlastningstiltak ved tungt omsorgsarbeide Støttekontakt for personer eller familier Tiltak for funksjonshemmede Kommunale boliger ØKONOMISK STØNAD Til de som ikke kan sørge for eget livsopphold SÆRLIGE TILTAK FOR RUSMIDDELMISBRUKERE BARNEVERNSTJENESTER (Det spørres egentlig ikke om dette) Oppgave 4 a) Ved barnemishandling eller alvorlig omsorgssvikt b) Gravide rusmiddelmisbrukere Oppgave 5 Helseoppfatningen: Inkorporeringen av det sosiale aspektet i helsebegrepet. Evangs innsats på dette feltet i WHO kan også nevnes. Helsevesenet: Satsingen på det offentlige helsevesenet, den store sykehusbyggingen i årene, alminnelig syketrygd 1957, folketrygd

12 DEL III: RETTSMEDISIN Oppgave 6 Spørsmål 6 a) Hvilke lover og etiske regler gjelder? I henhold til Helsepersonell-loven 7 om øyeblikkelig hjelp, skal helsepersonell straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger Pasientrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Straffeloven 387 som gjelder alle borgere kan også anvendes: Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som undlader, uagtet det var ham mulig uden særlig Fare eller Opofrelse for ham selv eller andre efter Evne at hjælpe den, der er i øiensynlig og overhængende Livsfare Legeforeningens etiske regler 2 Legen skal ivareta den enkelte pasient sin interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillitt og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke. Pasientrettighetsloven 4.1. Hovedregelen om samtykke. Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Pasientrettighetsloven 4-3..Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykke omfatter. Spørsmål 6 b) Hva vil du gjøre i denne situasjonen? Av de ovenfor nevnte lovbestemmelser og etiske regler, kan det hevdes at kravet til samtykke fra pasienten i er motstrid med å behandle pasienten. Også Lægeforeningens etiske regler om at behandling bør bygge på informert samtykke der det er mulig, kan trekke i den retning. På den annen side kan kvinnen være i umiddelbar livsfare. Anisokori kan tyde på en intracerebral prosess, for eksempel akutt hjerneblødning. Dette krever umiddelbar behandling. Argumentet for å igangsette behandling mot pasientens samtykke, kan begrunnes generelt utfra Straffeloven 387 og spesielt for legen utfra Helsepersonell-loven 7. Dersom det blir nødvendig å anvende tvangsmidler for å iverksette behandling, er det også aktuelt å henvise til nødrett. Alt i alt må legen ta skritt for å få kvinnen under medisinsk behandling. Oppgave 7 Spørsmål oppgave 7 a) Hvilke lover og bestemmelser kommer til anvendelse? Helsepersonell-loven 32 Uten hindrer av taushetplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf Lov om sosiale tjenester 6-2a. 12

13 Ifølge Sosialtjenesteloven 6-2a kan det vedtas at en gravid rusmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter 6-1 ikke er tilstrekkelig. 6.1 sier at sosialtjenesten gjennom råd, veiledning og hjelptiltak skal hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Spørsmål 7 b) Hva vil du gjøre videre? Dersom det ikke er mulig gjennom frivillige tiltak å hjelpe kvinnen og det barnet hun bærer, skal man av eget tiltak melde fra til Sosialtjenesten om forholdet. Avveiningen om hvorvidt det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli skadet, kan være vanskelig. Det er også et problem at ved å følge en veldig hard linje, kan man skremme gravide stoffmisbrukere fra å gå til svangerskapskontroll. Hensynet til kvinnens integritet veier tungt i vårt samfunn, men hensynet til å forebygge alvorlig skade hos barnet har blitt tilkjent forkjørsrett da bestemmelsen trådte i kraft Oppgave 8 Spørsmål 8) Vil du melde forholdet til politiet? Fyllekjøring er en forseelse. For å bryte en taushetsplikt må du kunne forebygge en fremtidig alvorlig forbrytelse. Det vil derfor stride mot den taushetsplikten du som lege har etter Straffeloven 144 å gå til dette skrittet. Argumenter for likevel å melde forholdet til politiet kan være at pasientens kjørerute går gjennom et tettbygget strøk, for eksempel forbi en skole med mange mindreårige barn som skal gå hjem på den tid fyllekjøringen finner sted. Da kunne man trolig henvise til nødrett. Dersom fyllekjøringen skjer over en kort strekning på en øde landevei, er nok begrunnelsen for å melde forholdet til politiet betydelig svakere. Oppgave 9 Spørsmål 9a) Hvilke lovbestemmelser er aktuelle? Helsepersonell-loven 12 om undersøkelse i forbindelse med straffbare forhold. Leger, sykepleiere og bioingeniører skal etter anmodning fra politiet ta blodprøve eller foreta lignende undersøkelse av person som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel når dette er hjemlet i lov og kan skje uten fare. I dette tilfellet hjemler veitrafikkloven for at du skal foreta blodprøvetakning. Ifølge Helsepersonell-lovens 12 har du imidlertid ikke plikt til å foreta blodprøvetakningen av ektefelle, samboer, registrert partner, forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedadstigende linje, søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold. Du har heller ikke plikt til å ta blodprøve av en person som du har til behandling. Spørsmål 9b) Hva vil du gjøre? Du må ta blodprøven dersom det kan skje uten fare. Dersom man truer med å gå til angrep på deg og ødelegge ditt kontor, er du ikke pliktig. Dersom politiet stiller med tilstrekkelig mannskap for å holde ham fast, må du ta blodprøven, 13

14 14

15 DEL IV: KUNNSKAPSHÅNDTERING Oppgave 10 (sett ring rundt valgt svaralternativ, lever inn skjemaet) Ta stilling til noen fordeler og ulemper ved ulike måter å treffe faglige valg på i klinisk og samfunnsmedisinsk praksis: Praksiserfaring er tilstrekkelig for å bedømme svære effekter (av et tiltak som hjelper nesten alle) 85% av norske leger leser hvert nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening og det er nok for å holde seg faglig oppdatert Ekspertdokumenter, f.eks. fra Statens Legemiddelverk, gir alltid en pålitelig oppsummering av foreliggende viten Det er alltid mulig å se hvordan lærere på studiet kommer fra premisser til konklusjon (dvs. at rådene er eksplisitte) Ta stilling til følgende utsag om design (forsøksutforming, metode): Fordelen med en meta-analyse er at man kan øke presisjonen i effektestimatet Kohortstudier er den beste måten å vurdere diagnoser på Randomisering er viktig av en eneste grunn; nemlig for å sikre at gruppene er jevnstore (sammenlignbare er noe annet enn jevnstore) I kvalitative design er det viktigere med strategiske utvalg av informanter enn statistisk representative utvalg I en randomisert kontrollert studie ønsket man å vurdere rehabilitering ved hjelp av (1) ryggskole og (2) fysioterapibehandling, sammenlignet med vanlig behandling hos allmennlege. Utfallsmålet var tilbakeføring til arbeidslivet og pasientene hadde alle vært sykmeldt i mer enn seks og mindre enn 12 uker på grunn av lave rygsmerter. Etter seks måneder var fortsatt åtte (16%) personer i ryggskolegruppen sykmeldt, sammenlignet med 19 (39%) i fysioterapigruppen og 28 (49%) i allmennlegegruppen. Ta stilling til følgende utsagn: En feilmargin (konfidensintervall) rundt effektestimatet vil ikke hjelpe oss i fortolkningen av tallene (konf.intervall hjelper alltid) 15

16 Number needed to treat (ryggskole vs. allmennlege) er tre, i løpet av seks måneder Det betyr (i gjennomsnitt) at tre pasienter har nytte av tiltaket og så kommer det en som ikke har nytte av det (omvendt) Oppgave 11 Scenario/artikkelvurdering Som fastlege i helsetjenesten i en stor kommune har du mange pasienter som kommer til svangerskapskontroll. Du blir stadig vekk slått av hvor mange som opplever svangerskapskvalme. Det bekymrer deg at dere ikke har noe felles, oppdatert faglig opplegg for håndtering av disse pasientene. Nå har du imidlertid påbegynt en gjennomgang av rutinene sammen med kollegene i praksis. En av legene er veldig opptatt av akupunktur og kommer med en artikkel fra Tidsskriftet som beskriver akupressur som behandling. Han hevder at artikkelen viser at dette er gunstig og tilbyr seg å ordne med akupressurmateriell til salg på legekontoret. Her er hva du skal gjøre på eksamen: a) Gjør en kritisk vurdering av artikkelen (det skjemaet som ble brukt under ordinær eksamen skal ikke brukes og er ikke vedlagt). Dette er en god studie, godt metodisk gjennomført (bl.a. fikk kontrollgruppa alternativ behandling og randomiseringen fungerte godt svakheten er subjektive mål (umulig å unngå)) b) Oppsummer på eget ark din vurdering av studiens gyldighet (sannhetsverdi) Relativ høy c) Gi et kort svar på spørsmålet om dere bør ta metoden i bruk i din praksis. Resultatene var ikke så imponerende d) Beskriv kort hvilken tilleggsinformasjon du kunne ønske deg for å vurdere metodens gyldighet og effekt i en bredere sammenheng. Denne undersøkelsen burde vurderes sammen med alle andre tilsvarende studier Referanse til studien: Akupressur mot svangerskapskvalme. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS LUNGEDAGENE 2014 SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Kari Tau Strand Oanes, spesialist i allmennmedisin Stavanger Medisinske Senter Spirometri En pustetest som utreder lungefunksjon Betydning for behandling Nødvendig

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen

SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS. Lungedagene 2012. Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen SPIROMETRI I ALLMENNPRAKSIS Lungedagene 2012 Knut Weisser Lind/Anita Jakobsen HVORFOR SKAL VI KUNNE DETTE Riktig diagnose: ASTMA eller KOLS? Riktig behandling og så krever også myndighetene det.. Har legekontorene

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR

ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR ASTMA DIAGNOSE HOS VOKSNE OG BARN OVER 6 ÅR Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand. Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer. Advoka'irma To-e DA

Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand. Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer. Advoka'irma To-e DA Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer Taushetpliktens forankring Den faglige forankring Alt som kommer,l min viten under utøvingen av mi5 yrke eller i daglig

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune

KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune KVA ER KOLS? Kronisk bronkitt Røykehoste Kronisk astmatisk bronkitt Emfysem (sprengte

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.

ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N. Lungesykdommer, Solstrand, 25.05. ASTMA HOS BARN H Å V A R D T R Ø N N E S, O V E R L E G E, P H. D. B A R N E K L I N I K K E N I B E R G E N Lungesykdommer, Solstrand, 25.05.15 DAGENS PLAN Diagnostikk og behandling av astma Supplerende

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis? Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Astma hos voksne Behandling

Astma hos voksne Behandling Astma hos voksne Behandling Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Mål for astmabehandling (GINA) Oppnå og opprettholde symptomkontroll Normalt aktivitetsnivå, inkludert fysisk aktivitet Lungefunksjon

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Hva sier jussen? Hva sier etikken? Oversikt over presentasjon Hva må vi varsle, hva bør vi varsle og hva kan vi varsle? Hvilke problemer står vi overfor?

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

Forord. Hvorfor lese denne boka

Forord. Hvorfor lese denne boka Forord Hvorfor lese denne boka Alt helsepersonell ønsker å praktisere på grunnlag av god kunnskap. Vi vet at kunnskap redder liv og at mangel på kunnskap kan koste liv og helse. Med en overveldende mengde

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER

Detaljer

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prioriteringsveileder lungesykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

VELKOMMEN TIL LUNGEDAGENE 2014

VELKOMMEN TIL LUNGEDAGENE 2014 Norsk forening for Allmennmedisins referansegruppe for astma og KOLS. VELKOMMEN TIL LUNGEDAGENE 2014 Oslo 12. 15. november Astma hos små barn. - har de astma eller bare pipelyder i brystet? Definisjon

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Malmø 05.11.09 Egil Nordlie Overlege, ass.klinikksjef Borgestadklinikken, Skien, Norge Tilleggsparagraf

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger 10.09.15 Einar Engtrø Samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetslovern 4a Kan bortfalle helt eller delvis Pga. fysiske

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Veileder om innholdet i taushetsplikten til frivillige og ansatte i Røde Kors

Veileder om innholdet i taushetsplikten til frivillige og ansatte i Røde Kors Veileder om innholdet i taushetsplikten til frivillige og ansatte i Røde Kors 1 Innhold Del I. Innledning 3 Formål 3 Begreper 4 Del II. Innholdet i taushetsplikten til frivillige og ansatte i Norge 4 1

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer