ÅRSMELDING Rennesøy kommune. Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 1

Transkript

1 ÅRSMELDING 2011 Rennesøy kommune Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 1

2 Forord Årsmeldingen om virksomheten i Rennesøy kommune i 2011 gir et bilde av en kommune i dynamisk utvikling, med god kvalitet når det gjelder tjenestetilbudet. Samtidig viser regnskapet at vi har store utfordringer i forhold til budsjettet ender opp med et relativt stort avvik i forhold til revidert budsjett og endelig regnskap. Rådmannen har i tertialrapportene i løpet av 2011 varslet de fleste hovedpostene som utgjør det største avviket mellom regnskap og budsjett. Samtidig møter rådmannen det endelige resultatet med en viss ydmykhet og spørsmål knyttet til bl.a. kvalitetssikring av budsjetteringen når det gjelder forholdet mellom inntekter og utgifter. På enkelte poster er utgiftene budsjettert for lavt. Rådmannen har allerede tatt tak i dette og vil følge dett tett og strengt opp fremover. Rådmannen legger til grunn at overforbruk 2011 skal dekkes inn i Rådmannen betrakter årsmeldingens status som et godt utgangspunkt for et videre målrettet og entusiastisk arbeid på bred front i årene framover. Samtidig fremgår det av meldingen at vi har krevende utfordringer på mange områder. Høy vekst med krevende utfordringer Rennesøy er på veksttoppen i Rogaland, med en prosentvis folketallsøkning i 2011 på 4,42 prosent, som er den høyeste veksten i landet. For kommunen representerer dette fortsatt store utfordringer, først og fremst økonomisk har vært preget av balansegang på en stram økonomisk line. Vi har måttet levere mer tjenester for mindre ressurser. De økte inntektene som følger av folketilveksten kompenserer på ingen måte for økte kostnader knyttet til utfordringene mht. tjenesteproduksjon. Samtidig er kommunens gjeld kommet på et så høyt nivå at vi bruker en uforholdsmessig del av driftsinntektene våre til å betjene lån i form av renter og avdrag. I 2011 utgjorde netto renter/avdrag 6,8 prosent av kommunens samlede driftsinntekter. Tilsvarende tall for 2010 var 4,6 prosent. Økonomistyring og budsjettdisiplin Rådmannen er, til tross for et betydelig overforbruk på kr 3,7 mill., tilfreds med at vi i denne krevende situasjonen kan presentere et regnskapsresultat for 2011 som fortsatt samlet sett må kunne sies er preget av god økonomistyring og budsjettdisiplin. Hovedutfordringen fremover er å bli bedre mht. kvalitetssikring i forhold til realistisk budsjettering av inntekter og utgifter. Det er i 2011 særlig inntektssiden som har sviktet. Rådmannen erkjenner at vi på budsjetteringstidspunktet ikke har maktet å ta tilstrekkelig innsparing i forhold til disponibel budsjettramme. Budsjettet ble dermed for lite robust. Dette har utfordret oss gjennom hele Tilsvarende har vi på flere viktige hovedposter underbudsjettert. Rådmannen tar selvkritikk på disse punktene. I sum betyr det at Rennesøy kommune i 2011 har hatt et for høyt tjenestenivå i forhold til de ressursene vi reelt sett har til disposisjon. Det er vår hovedutfordring fremover. Samlet har vi i 2011 brukt om lag det samme som angitt i revidert budsjett til lønn for tjenesteområdene. Det vises i denne sammenheng til at tjenesteområdet Oppvekst og læring varslet i forbindelse med tertialrapporten for 1. tertial i 2011 et relativt stort overforbruk som følge av manglende budsjettering av fire årsverk i barnehagen. Rådmannen satte som mål å ta deler av dette inn ved innsparing. Det ble i tillegg varslet manglende refusjonsinntekter på kr på gjestelever. Rådmannen er svært tilfreds med at Oppvekst og læring som på en god måte har tatt inn nesten dette i løpet av Innenfor Helse og velferd har vi i 2011 hatt betydelig større utfordringer med å komme i mål i forhold til revidert budsjett. Totalt kommer regnskapet ut med et overforbruk på 4,9 mill. kr. De viktigste årsakene er knyttet til inntektssvikt pga. manglende refusjon i forhold til bosatte flyktninger, reduserte inntekter som følge av at langvarig ansatt fastlege har sluttet og refusjon til ressurskrevende brukere. Det har videre vært overforbruk på legevaktbåten og i barnevernstjenesten. Endelig har vi heller ikke maktet å følge opp forutsette innsparingskrav i budsjettet på en god måte. Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 2

3 Rådmannen er ikke tilfreds med at vi på dette tjenesteområdet leverer et resultat med et så betydelig avvik i forhold til revidert budsjett. Hovedårsaken ligger ikke i manglende økonomisturing/budsjettdisiplin, men i en viss mangel på realisme og for stor optimisme under budsjettprosessen. Disse erfaringene må tas med inn i nye budsjettrunder. I Fellestjenester er det et samlet overforbruk på kr 1,4 mill. Store deler av dette er knyttet til underbudsjettering av kostnader til gjennomføring av valg. Videre framgår at det, som varslet i tertialrapporten, er manglende inntekter i forbindelse med utleie av Hanasand ferjekai. Videre har vi ikke på en god måte fulgt opp budsjettvedtak i forhold til rentekompensasjonen. Som varslet i 2010, ser rådmannen behov for en tettere oppfølging med rapportering til kommunestyret når det gjelder fremdrift, økonomistyring og avslutning av de mange store investeringsprosjektene i kommunen. En har ikke kommet langt nok i dette arbeidet, og rådmannen vil ta tak i det så raskt som mulig. Stor utbyggingsaktivitet Oversikten over aktiviteten i 2011 forteller om et spennende og innholdsrikt år for Rennesøy kommune. Flere store utbyggingsprosjekter er bragt i mål, herunder Vestre Åmøy barnehage og større utbyggingsprosjekt som Mosterøy skole. Rekrutteringsutfordringer De ansatte er kommunens aller viktigste ressurs. 460 medarbeidere, fordelt på 349 årsverk, har i 2011 hatt sitt daglige hovedfokus på å gi innbyggerne i Rennesøy så gode velferdstjenester som ressurser og kompetanse samlet sett gir rom for. På flere områder har vi opplevd en positiv utvikling og lykkes godt når det gjelder rekruttering av faglig kvalifiserte medarbeidere. I 2011 har vi bl.a. vært fullbemannet på fagområdet plan og bygg/geodatata. Samtidig har enkelte fagfelt store vansker med å rekruttere nok personale. Barnehagene er her aller mest utsatt, og mangel på både pedagogisk personell og assistenter representerer svært krevende utfordringer. Vi har på tampen av 2011 lagt en offensiv strategi i forhold til rekruttering til barnehagene. Dette arbeidet ble prioritert umiddelbart av nytilsatt organisasjons- og personalsjef, som startet i stillingen sin Det er lagt ned et betydelig arbeid som har gitt godt resultat. Ved utgangen av 2011 hadde vi nok tilsatte til å drive barnehagene med god kvalitet. 8 nye pedagogiske ledere er ansatt. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at Rennesøy, sammen med de fleste kommunene, fremdeles mangler førskolelærere. Dette arbeidet skal prioriteres fremover. Konkurransen om arbeidskraften er generelt stor i regionen, og kommunen har og vil fortsatt komme til å ha betydelige utfordringer i forhold til å skaffe og beholde kvalifiserte medarbeidere. Rådmannen er tilfreds med at vi har startet et viktig rekrutterings- og omdømmearbeid med organisasjons- og personalsjefen i spissen, og har tro på at dette vil gjøre Rennesøy til en enda mer konkurransedyktig arbeidsgiver i regionen. Lederutvikling og annen internopplæring Rennesøy kommune har i 2011 avsluttet et lederutviklingsprogram finansiert gjennom støtte fra KS. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært gode, og det er blitt poengtert at lederutvikling må ha høyt fokus også videre fremover. Det er derfor positivt at vi i 2011 fikk ny finansiering fra KS til å holde frem dette viktige arbeidet. Rådmannen ser dette som en viktig satsing både for å styrke helhetsforståelse og tverrfaglig samarbeid og samordning, og for å få til omstillingstiltak som er nødvendige for å ruste oss til å møte nye utfordringer både som følge av økonomiske og faglige forhold. Lederne er nøkkelpersonene med tanke på bevisstgjøring, motivering og tilrettelegging for en enda bedre tjenesteyting. Rådmannen har forventninger til en videre satsing på lederopplæring med økonomi- og personalarbeid som hovedfokus. I tillegg er fem av kommunens ledere i sluttfasen med masterprogram i kommunal ledelse og skoleledelse. Det er videre satset relativt bredt på Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 3

4 medarbeiderutvikling i form av fagretta opplæring og fagspesifikke kurs for ulike grupper medarbeidere, Ledere og tillitsvalgte har bl.a. deltatt på IA-kurs (inkluderende arbeidsliv) i regi av NAV. Rådmannen nevner i denne sammenhengen at Rennesøy sammen med Finnøy i 2011 ble tatt opp i KRD og KS sitt store satsingsprosjekt Saman om ein betre kommune. Det gis betydelig økonomisk støtte til prosjektet, som går over 4 år. Arbeidet i de to kommunene, som vil ha fokus på kompetanse og rekruttering, starter for fullt opp våren Kommuneplanarbeidet En stor del av aktiviteten på plan- og byggesiden har vært relatert til arbeidet med kommuneplanen, som ble vedtatt i Rådmannen er stolt over både innhold og måten prosessen er gjennomført på, i hovedsak i regi av egne ansatte. Det er grunn til å glede seg over mange tilbakemeldinger om god kvalitet både på planarbeidet generelt og samfunnsdelen spesielt. At en så omfattende planprosess er gjennomført uten kjøp av tjenester, er trukket frem som en styrke ved kommuneplanen vår. Få kommuner kan vise til tilsvarende. Tidlig innsats Arbeidet med tidlig innsats i vid forstand har vært prioritert også i Rådmannen mener at vi på dette satsingsområdet, til tross for knappe ressursrammer, oppnår en rekke gode resultater. Omtalen av virksomheten innenfor hvert enkelt tjenesteområde viser at kommunen ligger relativt langt framme i vår satsing på tidlig innsats. Rådmannen nevner her noen av de konkrete tiltakene som er gjennomført/ videreført i 2011: Kommunepsykologens arbeid fortsetter med spesielt fokus på barn og unge og deres foreldre. Han medvirker aktivt som ressursperson i det tverrfaglige arbeidet generelt i kommunen. Både helsestasjon, psykisk helsevern og andre som jobber tett med barn og unge, fremhever kommunepsykologen som en betydelig styrking av kommunens satsing på tidlig innsats. Fysioterapitjenesten prioriterer forebyggende tiltak i form av treningsgrupper, spesielt i forhold til eldre. Gjennom disse tiltakene bidrar en til å forebygge og utsette behov for tyngre tiltak. Kommunen har og i 2011 hatt fokus på rus- og boligsosialt arbeid, spesielt gjennom prosjektene Styrk og Boligsosialt arbeid. Aldersgruppen år har prioritet. Et hovedmål er å gi tidlig hjelp til unge som av ulike grunner trenger støtte for å bo og fungere i hverdagen, herunder spesielt tilrettelegging og hjelp med tanke på aktivitet og arbeid. En har fått ressurser gjennom rusprosjektet til ytterligere satsing på tidlig intervensjon, via styrking av helsesøstertjenesten En startet i 2011 opp prosjekt knyttet til gjeldsrådgiving, for å hjelpe personer til å håndtere økonomiske utfordringer og dermed forebygge at de blir avhengig av statlige støtteordninger. Rennesøy frivilligsentral driver i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner et omfattende og verdifullt arbeid for å legge forhold til rette for at alle innbyggere skal oppleve Rennesøy som en god kommune å bo og leve i. Oppvekst og læring har på flere måter tatt tak i utfordringer knyttet til tidlig innsats, både i form av kompetansebygging og tiltak av organisatorisk karakter. Barnehagene arbeider med Kari Lamers program (Du og eg og vi to) for sosial kompetanse, retta mot alle barn. I tillegg har det en egen del med kompetanseheving for voksne Arbeidet med prosjektet Tilpassa opplæring har hatt prioritet i skolene, bl.a. med det som følge at mer av ressursene forsøkes vridd fra spesialundervisning til tilpassa opplæring. Randaberg Interkommunale PPT har en aktiv rolle i disse prosessene og bidrar med informasjon, rådgiving og kompetanse for at Rennesøy kommune skal lykkes best mulig i sin satsing på tidlig innsats. Kommunen har også i 2011 prioritert arbeid for å skaffe eksterne midler til viktige og framtidsretta prosjekt som kan sette oss enda bedre i stand til å øke kvaliteten på tjenestetilbudet, spesielt i forhold til forebygging og tidlig innsats. Konkret har vi bl.a. søkt og fått eksterne midler til rekruttering av SLT koordinator, støtte til gjeldsrådgiver, styrking av arbeid med tidlig intervensjon, Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 4

5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 HOVEDTALL FRA REGNSKAPET... 7 ØVRIGE NØKKELTALL FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN UTBYGGINGSAVDELINGEN Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 6

7 Hovedtall fra regnskapet Årsmeldingen er en sentral del av det kommunale plansystemet. Den er kommuneadministrasjonens tilbakemelding til kommunestyret og innbyggerne om driften av foregående år. Årsmeldingen er adskilt fra det ordinære regnskapet. I denne delen presenteres de viktigste økonomiske resultatene fra For mer detaljert regnskapsinformasjon vises til Rennesøy kommunes regnskap for Enkelte tabeller og oversikter viser til både revidert budsjett og opprinnelig budsjett. I de fleste oversiktene som følger er regnskapet sammenlignet med revidert budsjett, som er lagt til grunn for tjenesteområdenes løpende økonomistyring gjennom året. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering): Som vedlegg til årsmeldingen er det utarbeidet en egen KOSTRA-rapport.. I tabeller som viser ressursbruken i tjenesteområdene, er følgende samlebetegnelser og forkortelser benyttet: Lønn: I hovedsak lønn og sosial utgifter. Varer/tjenester til egenproduksjon: Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Tjenester som erstatter egenproduksjon: Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Overføringsutgifter: Tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Videreformidling av tilskudd til andre føres også her. Omfatter bl.a. utgifter til bolig livsopphold, overføringer til lag/organisasjoner. Merverdiavgift blir også ført her. Finansutgifter: Utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av aksjer/andeler og utlån. Avsetninger, avskrivninger og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet føres her. Fordelte utgifter: Utgifter ifm. interne overføringer mellom avdelinger eller tjenester. Motpost til fordelte inntekter. Salgsinntekter: I hovedsak kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Refusjoner: Gjelder i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester, defineres som refusjoner. I tillegg inngår sykelønnsrefusjon og kompensasjon for merverdiavgift i denne kategorien. Overføringsinntekter: Overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, og hvor tilskuddets størrelse derfor ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen. I hovedsak er dette skatt og rammetilskudd, men også integreringstilskudd og investeringskompensasjon inngår i denne kategorien. Finansinntekter: Inntekter knyttet til opptak av lån (bruk av lån), salg av aksjer/andeler, utbytte/eieruttak og utlån. Bruk av avsetninger, motpost avskrivninger og overføringer fra investeringsregnskapet til driftsregnskapet føres her. Fordelte inntekter: Inntekter ifm. interne overføringer mellom avdelinger eller tjenester. Motpost til fordelte utgifter. Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 7

8 Økonomisk analyse (nøkkeltall) Tabell A. Driftsregnskapet (til fordeling drift) 2011 og Regnskap Revidert 2011 budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Regnskap 2010 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbr. Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift (tabell B) Sum fordelt til drift (fra tabell B) Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) Tabell B. Midler til fordeling drift (fra tabell A) 2011 og Regnskap Revidert 2011 budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Regnskap 2010 Til fordeling (fra tabell A) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt/utbygging Fordelt til drift Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 8

9 Kommentar tabell A Som det framgår av tabell A, viser regnskapet at det i 2011 ble fordelt mer midler til drift i forhold til vedtatt budsjett, men mindre i forhold til revidert budsjett. Det kom inn kr 2,7 mill. mer i skatt enn budsjettert, samtidig ble rammetilskuddet kr 2,0 mill. mindre enn budsjettert (bl.a. pga inntektsutjevningen). Rennesøy kommunes andel av skatteinntektene gikk opp fra kr 103,8 mill. i 2010 til kr 107,0 mill. i 2011, dvs. en økning på 3,1 %. For hele landet gikk skatteinntektene ned med 3,2 %. Før inntektsutjevningen lå skatteinngangen i Rennesøy på 111,9 % av landsgjennomsnittet. Etter inntektsutjevningen (som trekkes via rammetilskuddet) endte kommunen på 103,3 % av landsgjennomsnittet. Kommunen ble trukket kr 8,2 mill. i rammetilskuddet (inntektsutjevningen) grunnet bedre skatteinngang enn landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet og skatt må ses i sammenheng og i sum endte disse postene kr 0,7 mill. over revidert budsjett. Andre generelle statstilskudd, integreringstilskudd flyktninger, investeringskompensasjon og momskompensasjon fra investeringer, ble kr 6,7 mill. lavere enn revidert budsjett. Når det gjelder momskompensasjon fra investeringer er den budsjettert under finans men blir regnskapsført under tjenesteområdene. Dette burde vært korrigert i denne tabellen, og utgjør kr 2,2 mill. av avviket i forhold til revidert budsjett. Investeringskompensasjonen ble kr 2,1 mill. lavere enn budsjettert. Dette skyldes at det enda ikke er søkt om kompensasjon for noen av de prosjektene det var budsjettert at kommunen skulle få kompensasjon for. Integreringstilskuddet til flyktninger ble kr 2,3 mill. lavere enn revidert budsjett.. Finansinntektene ble kr 0,4 mill. mindre enn budsjettert. Finansutgiftene ble kr 1,4 mill. høyere enn i revidert budsjett, noe som skyldes høyere renteutgifter (+ kr 0,8 mill.) og tapsføring (kr 0,5 mill.). I sum ble netto finansinntekter/-utgifter kr 1,8 mill. høyere enn revidert budsjett. Netto avsetninger ble kr 0,8 mill. høyere enn revidert budsjett. Det er avsatt mer til ubundne fond enn budsjettert, kr 0,9 mill. Dette gjelder overskuddet innenfor renovasjonsområdet som ble avsatt til disposisjonsfondet til inndekning av underskuddet fra Det er brukt kr 0,5 mill. mer av ubundne avsetninger enn budsjettert. Dette gjelder finansiering fra fond (Avsetninger til tap på krav) til inndekning av tapsføring ifm. konkurs. Merforbruket av bundne avsetninger (kr 1,4 mill.) gjelder underskuddet innenfor vann og avløp. Underskuddsfondet på renovasjon ble i 2010 overført til disposisjonsfondet, da det i henhold til forurensningslovens 34 ikke er tillatt å ha negativt fond. Grunnet underskudd innenfor vann og avløp i 2011 har en også nå negative fond for vann og avløp. Dette vil bli midlertidig finansiert av disposisjonsfondet i 2012 og må dekkes inn med økte gebyrer innenfor de respektive områdene. Det var vedtatt å bruke kr 2,0 mill. av momskompensasjonen fra investeringer i driften. Grunnet fullføring av en del prosjekter vedtatt tidligere år, kom det inn kr 7,2 mill. mer i momskompensasjon fra investeringer enn budsjettert. Dette kombinert med dårligere regnskapsresultat enn budsjettert medførte at det ble brukt kr 6,3 mill. av momskompensasjonen fra investeringer i driften, dvs. kr 4,3 mill. mer enn budsjettert. Som en konsekvens at dette er det overført kr 2,9 mill. mer til investeringsregnskapet enn budsjettert. Sammenlignet med 2010, har kommunen hatt kr 41,9 mill. mer til fordeling i 2011, noe som i hovedsak skyldes innlemming av statstilskudd til barnehagesektoren i rammetilskuddet. Det er brukt mer i drift enn til fordeling, noe som resulterte i et merforbruk på kr 3,7 mill. Kommentar tabell B Tabellen viser hvordan midlene i bevilgningsregnskapet (tabell A) er fordelt på driften, dvs. de enkelte tjenesteområdene. Tabell B ekskluderer tjenesteområdenes bruk av fond, avsetning til fond og overføringer til investeringsregnskapet (som er inkludert i tabell A). Dette medfører at rammene oppgitt i tabell B, kan være ulik netto utgift som fremkommer i tjenesteområdenes ressursbruk tabell. Ressursbruk tabellene inkluderer alle inntekter og utgifter. Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 9

10 Tabell C. Investeringsregnskapet 2011 og Regnskap 2011 Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Regnskap 2010 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / udisponert Tabell D. Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell C) 2011 og Regnskap 2011 Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Regnskap 2010 Til investeringer i anleggsmidler (fra skjema C) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt/utbygging Sum fordelt Kommentar tabell C I forhold til revidert budsjett er det i hovedsak fullføring av prosjekter vedtatt tidligere år som er årsaken forskjellen mellom regnskapstall og budsjett-tall. Det er brukt av ubrukte lånemidler til finansiering av disse. Noen prosjekter har hatt et overforbruk og det er brukt mer av momskompensasjonen fra investeringer i drift. Dette medfører at investeringsregnskapet blir lagt frem med et udekket resultat på kr 6,6 mill. Kommentar tabell D Tabellen viser hvordan investeringer i anleggsmidler er fordelt mellom tjenesteområdene. Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 10

11 Tabell E. Driftsregnskapet 2011 og Regnskap 2011 Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Regnskap 2010 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer/tjenester som inngår i komm. tjenesteprod Tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 0 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres. i % av driftsinntektene -0,66 % -0,11 % -0,75 % 0,76 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekn. av tidl. års regnsk.mess.merforbr. Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 11

12 Kommentar tabell E Driftsinntekter Brutto driftsinntekter økte fra 2010 til 2011 med 19,3 millioner kroner (7,0 %). Skatt økte med kr 3,2 mill. (+3,1 %). Rammetilskuddet økte bl.a. pga. innlemmingen av statstilskudd til barnehagesektoren med kr 44,4 mill. i forhold til Overføringer med krav til motytelse gikk av samme grunn ned fra Driftsinntektene ble kr 1,4 mill. høyere enn revidert budsjett. Overføringer med krav til motytelse økte med kr 6,0 mill., og skyldes mer momskompensasjon fra investeringer enn budsjettert (kr 7,2 mill.). Samtidig kom det inn kr 1,4 mill. mindre i refusjon fra andre kommuner enn budsjettert. Andre statlige overføringer ble kr 4,4 mill. lavere, noe som skyldes kr 2,1 mill. mindre i investeringskompensasjon, og kr 2,3 mill. mindre i integreringstilskudd for flyktninger. Skatt og ramme endte i sum kr 0,7 mill. over revidert budsjett. Driftsutgifter Brutto driftsutgifter økte fra 2010 til 2011 med kr 17,8 mill. (6,6%), dvs. mindre enn økningen i driftsinntektene. Lønn inkl. sosiale utgifter økte med 14,1 millioner kroner (7,6 %) i forhold til Det var en økning i antall årsverk fra 2010 til 2011 på 16,0 årsverk (tas forbehold om at tallene er sammenlignbare). Varer og tjenester, inkl. til egen kommunal tjenesteproduksjon og som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, økte med kr 1,5 mill. (2,5 %). Fordelte utgifter og interne overføringer holdes utenfor i denne tabellen, dermed fremstår overforbruket innenfor varer/tjenester inkl. overføringer som noe større enn det virkelig er. Det er budsjettert kr 0,2 mill. til interne overføringer (fordelte utgifter/inntekter), som gjelder fordelinger innenfor VAR-området. Disse fordelingene er regnskapsført på riktig art, dvs. riktig utgifts- og inntektskonto, og fremkommer dermed i regnskapstallene i tabellen men ikke i budsjett-tallene. Sammenlignet med revidert budsjett i 2011 ble brutto driftsutgifter kr 1,0 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak høyere kostnader til varer og tjenester som inngår i egen kommunal tjenesteproduksjon (+ kr 1,5 mill.), tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (+ kr 0,8 mill.). Samtidig ble overføringsutgiftene lavere enn budsjettert (kr -1,7 mill.). Avvikene er nærmere kommentert under hvert tjenesteområde Finansieringstransaksjoner Netto finanstransaksjoner økte med kr 7,3 mill (57,7 %) fra Dette skyldes i hovedsak økte avdragsutgifter på kr 4,4 mill. (36,9 %) og økte renteutgifter, kr 4,1 mill. (52,1 %). Netto driftsresultat Netto driftsresultat før avsetninger til fond var negativt på kr , dvs. at driftsutgiftene var større enn driftsinntektene. Etter bruk av tidligere års avsetninger, årets avsetninger til fond og overføringer til investeringsregnskapet, viser regnskapet i 2011 et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr Netto driftsresultat i % av driftsinntektene utgjorde i ,66 %. Dette tallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som frigjøres til investeringer og avsetninger, og er en indikator på kommunens økonomiske handlefrihet. For å kunne opprettholde et stabilt investeringsnivå, uten reell økning av lånegjelden er det nødvendig at netto driftsresultat holder seg på et relativt høyt nivå. Det anbefales at resultatgraden bør være minst 3 %. Til sammenligning var tallet i ,76 %. Hvis man ser bort fra momskompensasjon fra investeringer, som utgjorde kr 10,5 mill. i 2011, ville resultatgraden vært på -4,38 %. Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 12

13 Tabell F. Investeringsregnskapet 2011 og Regnskap 2011 Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Regnskap 2010 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm tjenesteprod. Kjøp av tjenester som erstatter komm.tj.prod. Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin. utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Avs. til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / udisponert Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 13

14 Kommentar tabell F Sum inntekter I forhold til revidert budsjett for 2011 er det inntektsført kr 3,0 mill. mindre. Det er budsjettert med kr 8,4 mill. i trafikksikkerhetsmidler fra staten til dekning av en del prosjekter innenfor vei. Disse ble ikke utbetalt i 2011, og fremstår dermed som avvik. Kommunen fikk et større investeringstilskudd til de nye flyktningeboligene enn budsjettert. Grunnet forsinkelse i prosjektet er hele tilskuddet ført i 2011, noe som betyr at det kom inn kr 3,3 mill. mer enn budsjettert for 2011 (kr 1,5 mill. mer enn budsjettert totalt i prosjektet). Sum utgifter I forhold til revidert budsjett er det brukt kr 38,3 mill. mer enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak prosjekter vedtatt tidligere år som er blir fullført i Av større prosjekter gjelder dette utbygging av Mosterøy skole, utbygging av Vestre Åmøy barnehage og nye flyktningeboliger. Disse prosjektene skulle vært budsjettrevidert inn i Overføringer fra driftsregnskapet gjelder momskompensasjon fra investeringer. Kompensasjonen regnskapsføres i drift men blir overført til investeringsregnskapet som en del av finansieringen av prosjektene. Det var vedtatt å bruke kr 2,0 mill. av momskompensasjonen fra investeringer i driften. Grunnet fullføring av en del prosjekter vedtatt tidligere år, kom det inn kr 7,2 mill. mer i momskompensasjon fra investeringer enn budsjettert. Dette kombinert med dårligere regnskapsresultat enn budsjettert medførte at det ble brukt kr 6,3 mill. av momskompensasjonen fra investeringer i driften, dvs. kr 4,3 mill. mer enn budsjettert. Dette kombinert med at enkelte prosjekter har hatt et overforbruk medfører at investeringsregnskapet blir lagt frem med et udekket resultat på kr 6,6 mill. Sum finansieringstransaksjoner Kommunen har tildelt startlån på kr 10,4 mill. i Dette er finansiert med startlån fra Husbanken. Det er i 2011 innbetalt egenkapitalinnskudd til KLP (kr 0,4 mill.) som er finansiert ved bruk av ubundne investeringsfond. Sum finansiering Det var i revidert budsjett planlagt bruk av lån på kr 36,1 mill., inkl. startlån. Nytt låneopptak i 2011 utgjorde kr 12,8 mill. Det er brukt av tidligere års lånemidler til å dekke tidligere års vedtatte investeringer (kr 50,8 mill.). Det er brukt kr 4,0 mill. mindre av ubundne fond enn budsjettert. Opparbeidelsen av tomtene på Eltarvåg skulle finansieres av fond, og siden opparbeidelsen ikke ble gjort i 2011, er følgelig heller ikke fondsmidlene brukt. Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 14

15 Tabell G. Nøkkeltall fra regnskapet. Beløp i 1000 kr og prosent. Beløp i 1000 kr. og prosent Driftsregnskapet Brutto driftsresultat i % av driftsinntekt. 1,9 1,5 3,6 5,2 Netto renter/avdrag i % av driftsinntekt. 6,9 4,6 2,9 3,1 Netto driftsresultat i % av driftsinntekt. -0,7 0,8 4,2 5,6 Regnskapsresultat Regnskapsresultat i % av driftsinnt -1,3 0,0 0,0 0,8 Investeringsregnskapet Brutto invest.utg. i % av driftsinntektene 26,9 43,2 25,1 22,6 Balanseregnskapet Lånegjeld Brutto lånegjeld pr Netto lånegjeld pr. innbygger ( i kr.) Netto lånegjeld pr. innbygger Rogaland Netto lånegjeld pr. innbygger landet (ekskl. Oslo) Arbeidskapitalen Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld =Arbeidskapital Kommentar tabell G Fra tabellen ovenfor framgår det at brutto driftsresultatet utgjorde 1,9 % av driftsinntektene i Dette er en økning sammenlignet med resultatet fra 2010 (1,5 %). Kommunen er avhengig av å ha et tilstrekkelig brutto driftsresultat for å kunne betjene kommunens lånegjeld. Et godt resultat kan gi kommunen handlingsrom til å foreta nye investeringer de kommende årene. Videre viser tabellen at brutto lånegjeld økte med kr 10,6 millioner i Brutto lånegjeld var pr. 31. desember 2011 kr 384,4 millioner. Balanseregnskapet viser også at netto lånegjeld pr. innbygger har økt i 2011 fra kr til kr pr innbygger (+13,7 %). Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 15

16 Brutto driftsinntekter Diagrammet nedenfor viser driftsomsetningen fordelt på inntektsarter. Totale driftsinntekter i 2011 var 324,6 millioner kroner. Den største inntektsposten er overføringsinntekter, som utgjorde 64 % av inntektene, en økning fra 56 % i Refusjonsinntektene har gått ned fra 22 % i 2010 til 11 % i Årsaken til denne endringen er at overføringene til barnehagesektoren fra 2011 er innlemmet i rammetilskuddet. Finansinntekter; 12 % Fordelte inntekter; 0 % Salgsinntekter; 13 % Refusjonsinntekter; 11 % Overføringsinntekter; 64 % Brutto driftsutgifter Diagrammet nedenfor viser driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter. Totale driftsutgifter i 2011 var 328,3 millioner kroner. Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten, og utgjør 61 % av driftsutgiftene, en nedgang fra 62 % i Finansutgiftene har økt fra 14 % i 2010 til 16 % i Finansutgifter; 16 % Fordelte utgifter; 0 % Overføringsutgifter; 4 % Tjen. som erst. egenprod.; 7 % Varer/tjen. til egenprod.; 12 % Lønn og sosiale utgifter; 61 % Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 16

17 Netto driftsramme fordelt på tjenesteområdene (kr ) Kultur og samfunn; 16 % Prosjekt/utbygg.; - 3 % Fellestjenester; 10 % Helse og velferd; 30 % Oppvekst og læring; 47 % Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 17

18 Ressursbruk Rennesøy kommune - drift Arter Regnskap 2011 Revidert bud Avvik regn. bud. Lønn Inngår i tjenesteprod Erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter NETTO UTGIFT Ressursbruk Rennesøy kommune - investering Arter Regnskap 2011 Revidert bud Avvik regn. bud. Lønn Inngår i tjenesteprod Erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Sum investeringer Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Sum finansiering NETTO INVESTERING Tallene ovenfor summerer ressursbruken for hele kommunen. Avvikene er kommentert under hvert enkelt tjenesteområde. Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 18

19 Øvrige nøkkeltall Politisk styring Styre, utvalg Møtefrekvens Antall politiske saker Kommunestyre Formannskapet 9 63 Administrasjonsutvalget 7 19 Planutvalget 9 33 Hovedutvalg for miljø og 8 56 utvikling Hovedutvalg for kultur, 8 46 oppvekst og omsorg Arbeidsmiljøutvalget 4 17 Attføringsutvalget 0 0 Fellesråd for eldre og 4 15 funksjonshemmede Valgstyre 2 10 Klagenemnda 0 0 Klientutvalget 1 3 Overtakstnemnda 0 0 Ressursbruken politisk styring og kontroll er inkludert i Fellestjenester, og kommentert under det kapitelet. Personale Antall fast ansatte og årsverk i Antall og prosent Antall % Antall % Antall % Ansatte , , ,0 kvinner Ansatte menn 54 12, , ,1 Sum , , ,0 Årsverk 285,0 86,4 285,5 85,7 302,9 86,8 kvinner Årsverk menn 45,0 13,6 47,5 14,3 46,1 13,2 330,0 100,0 333,0 100,0 349,0 100,0 Det har vært en økning på 16 årsverk fra 2010 til Kvinneandelen har økt noe fra 2010 til 2011, både i forhold til antall ansatte og årsverk. Det er fattet 432 delegerte vedtak mot 425 i Dette gjelder søknader om stipend, hel eller delvis permisjon (oftest omsorg for barn), faste tilsettinger, vikariater, midlertidige stillinger pga. mangel på kvalifisert personell (særlig førskolelærere), sommervikarer og avtaler knyttet til barnevern og miljøtjenesten. Tre medarbeidere har tatt ut hel eller delvis AFP i Likestilling Kommunelovens 48 nr. 5 sier: "I årsberetningen skal det redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene." Som det framgår av tabellen over, er kvinneandelen av kommunalt tilsatte høy. I 2011 har andelen steget ytterligere (fra 87,2 % til 88,0 % i antall ansatte og fra 85,7 % til 86,8 % i årsverk). Det har ikke vært satt i verk spesielle tiltak for å rekruttere menn til de tradisjonelle kvinneyrkene innen barnehage og omsorg. I rådmannens ledergruppe er det fire kvinner og tre menn. Både i forhold til daglig drift og rekruttering av ansatte tilstrebes mest mulig lik behandling av begge kjønn. En likere fordeling mellom kjønnene vil fortsatt være et viktig moment i rekrutteringsarbeidet fremover. Rennesøy kommune har som mål å praktisere likestilling på alle kommunens tjenesteområder og sikre at politikere og administrasjonen i kommunen følger likestillingsloven og dens intensjoner. Verdier og etikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver legger til grunn og står for i sitt forhold til de ansatte. Kommunestyret er organisasjonens øverste arbeidsgiverorgan. I det daglige utøves arbeidsgiverpolitikken av kommunens ledere. Rennesøy kommune legger derfor vekt på å utvikle et helhetlig, utfordrende og solid lederskap. Flere av kommunens ledere har i løpet av 2011 deltatt på masterprogram i ledelse. Videre har rådmannen fokus på at lederforum (fora for kommunens enhetsledere) Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 19

20 på sine samlinger skal ha element av både informasjon om og refleksjon rundt lederrollen. Refleksjon rundt lederrollen har blant annet som mål å styrke relasjonen mellom leder, medarbeider og tillitsvalgt. Refleksjonsgruppene som ble dannet i OUprosessen har sitt utgangspunkt i lederforum og frikjøpte hovedstillitsvalgte (HTV). Disse samles med 6-8 ukers mellomrom og forsterker ytterligere refleksjonskompetansen i kommunen. Rennesøy kommune skal være en åpen og transparent organisasjon. Rådmannen har også i hele 2011 hatt jevnlig kontaktmøter med HTV i de ulike fagorganisasjonene. I tillegg har det vært avholdt medbestemmelsesmøter på de ulike tjenesteområdene der HTV eller ATV (arbeidsplass tillitsvalgt) møter. I møter med fagorganisasjonene orienteres det om og drøftes ansettelser/rekruttering, saker som vedrører organisasjonsutvikling, økonomi og HMS. Rennesøy kommune har egne etiske retningslinjer for medarbeidere. Tjenesteområde helse og velferd har jobbet systematisk med etisk refleksjon for å øke den etiske bevisstheten blant ansatte. Målet er å øke den etiske bevisstheten blant ansatte og gi rom for refleksjon og en bevisst integrering av etikk i arbeidsdagen. Dette vil komme både ansatte og brukere av kommunens tjenester til gode. Det er tilgjengelig etikk-kort til bruk for regelmessig diskusjon og refleksjon rundt temaet i personalmøter. Det ukentlige har Helse, Miljø og Sikkerhet fast på agendaen. Her plikter alle ledere å varsle om saker som angår HMS, herunder etikk. vernerunder med risikovurdering og opplæring av alle ansatte i etterkant. Det er endret noe på rutiner for sykefraværsoppfølging ihht nye regler for oppfølging av sykefravær. I slutten av 2011 initiert et stort fokus på tilrettelegging spesielt for gravide arbeidstagere som utgjør en stor del av fraværet. Sykefraværet i innenfor de ulike tjenesteområdene. Sykefraværet Område Fraværsprosent 2009 Fraværsprosent 2010 Fraværsprosent 2011 Fellestjenester 1,1 5,4 1,6 Oppvekstkontor/ 4,8 4,4 5,5 kulturskolen/skolene Barnehagene 8,9 8,2 8,4 Helse og velferd 4,5 3,6 2,9 øvrige avd. Pleie og 6,0 8,5 4,6 omsorgstjenestene Miljøtjeneste 3,1 4,0 10,1 Langemann Kultur og samfunn 2,1 0,7 1,6 eksl. renhold Renhold 17,6 9,1 10,7 Prosjekt/utbygging 0,0 0,8 2,7 Totalt 6,1 5,9 6,1 Nye bygg tilfredsstiller kravene om universell utforming jf. tilgjengelighetsloven. Sykefraværet Sykefraværet var i ,1 %, en oppgang med 0,2 % i forhold til Det har vært et mål å få sykefraværsprosenten ned til 5,5 %, men dette har dessverre ikke lykkes. Rennesøy kommune har siden oktober 2009 vært en IA bedrift. Det har også i 2011 vært fokus på ergonomisk arbeidsmiljø i barnehagene der det har vært utført Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 20

21 Befolkningsutvikling Rennesøy kommune er blant de kommunene i Rogaland som har hatt størst befolkningsvekst de siste årene. Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i ,6 %, mot et landssnitt på 1,3 %. Folketilveksten i Rennesøy kommune var igjen i 2011 prosentvis høyest i landet, 4,4 %. Pr. 1. januar 2012 hadde kommunen 4388 innbyggere, en økning på 186 personer i løpet av året. Figuren nedenfor viser at kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag. For mer detaljert informasjon, se SSB sine hjemmesider. Utviklingen i folketallet Rennesøy kommune 2000 til 2011 og årlig befolkningsvekst i % ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Rennesøy Vekst i % Rennesøy Prosentvis endring i folketallet 2000 til 2011 Rogaland og Rennesøy 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Vekst i % Rogaland Vekst i % Rennesøy Rennesøy kommune har kun én gang etter åpningen av Rennfast i 1992 hatt en lavere prosentvis vekst enn Rogaland. Det var i 2002, da veksten i Rennesøy var 0,4 %, mot et snitt på 1,0 % i hele Rogaland. Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 21

22 Fellestjenester Innledning Fellestjenester består av de tre faggruppene informasjon/service, personal/lønn og økonomi/skatt. Et overordnet mål med arbeidet i fellestjenestene er å bidra til effektiv, god og samordnet ledelse og planlegging av kommunens totale virksomhet. I tillegg inngår stabsfunksjonen, kommuneadvokat og andre felles administrative oppgaver. Politisk styring inngår også i fellestjenester med eget ansvarsområde. Avdelingen fellestjenester blir ledet av organisasjons- og personalsjef. Fellestjenester har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens sentraliserte tjenester innen områdene informasjon, arkiv, politisk sekretariat, personalforvaltning, forhandlinger, HMS arbeid, økonomiforvaltning (herunder lønn, regnskap og skatt) samt kommunens organisatoriske utviklingsarbeid. For å ivareta disse oppgavene er arbeidet organisert i tre faggrupper: Informasjon/service Personal/lønn Økonomi/skatt Fellestjenester utfører administrative oppgaver for alle kommunens tjenesteområder. Blant annet nyttes ressurser i fellestjenester til opptak i barnehage, SFO og kulturskole. Dette er i utgangspunktet oppgaver som burde vært direkte underlagt Oppvekst og læring. Avdelingen hadde pr totalt 14,52 årsverk fordelt på 16 stillinger. Utover de fast tilsatte har OU-rådgiver vært engasjert i en prosjektfinansiert stilling. Rådmann 100 % Økonomisjef 100 % Organisasjons- og personalsjef 100 % Fagområdet informasjon/service 280 % Fagområdet personal/lønn 290 % Fagområdet økonomi/skatt 402 % Stabssjef 100 % Kommuneadvokat 80 % Organisasjons- og personalsjef startet opp i sin stilling 1.oktober På bakgrunn av krevende utfordringer både internt i avdelingen og i forhold til støttetjenester, opplæring og oppfølging ute i organisasjonen ble det omdisponert ressurser til å styrke området med personalrådgiver. Personalrådgiver har i tillegg arbeidsoppgaver knyttet til bl.a. lønn. Arbeidet med løpende organisasjonsutvikling bygger på det avsluttede OU prosjektet. Det er i slutten av 2011 iverksatt planer for den interne organisasjonsutviklingens fase 3 som bygger på det tidligere OU arbeidet. Fase 3 skal ha fokus på omstilling og utvikling i organisasjonen. Rådmannen har sammen med sitt lederteam iverksatt fremdriftsplan for delegert personal- og økonomiledelse. I forlengelsen av dette er det initiert opplæring knyttet til konkrete forvaltningsoppgaver. Delegert personal- og økonomiledelse skal ha som klart mål å øke enhetsledernes handlingsrom for bedre ressursutnyttelse og tjenestekvalitet. Fellestjenester har laget gode rutiner og årshjul for oppgaver knyttet til samhandlingen mellom enhetsledere og felletjenester innen lønn/personal/økonomi. Rutinene er en del av den støttetjenesten som felletjenester representerer ut mot alle tjenesteområdene og skal styrke det iverksatte delegeringsarbeidet. Kommunens IA-arbeid ble tidligere ledet av kommunalsjef for Helse og velferd og er nå overført til organisasjons- og personalsjef. En del av IA arbeidet i 2011 har vært en gjennomgang av barnehagene i Rennesøy kommune i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter i Rogaland. Informasjon/service Hovedoppgaver til faggruppen er; resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider. sekretariatsoppgaver for alle politiske utvalg. post- og arkivtjenester, journalføring etc. brukerstøtte for kommunens felles IKTsystemer. Tap av kompetanse på ESA-arkiv system har gitt fellestjenester store utfordringer i Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 22

23 Dette er et system som brukes av alle saksbehandlere og det er avgjørende at kommunen har superbruker- kompetanse på systemet. Arbeidet ved arkivet er økende også i Kommunen er i sterkt vekst og vi er blitt flinkere til å registrere e-poster som blir sendt direkte til saksbehandlerne. Antall registreringer pr. år Alle journalposttyper Reg. inn (I) Reg. ut (U) Personal/lønn Hovedoppgaver til faggruppen er; personalpolitiske utviklings- og forvaltningsoppgaver knyttet til å rekruttere, utvikle, beholde og avvikle. forhandlinger. lønnsproduksjon, lønnsfastsettelse og løpende utbetalinger, pensjon, registrering/ oppfølging av sykefravær etc. lønnsfører for Rennesøy kirkelig fellesråd overordnet HMS arbeid ut mot enhetene. 803 personer fikk i 2011 utbetalt lønn eller annen godtgjørelse via kommunens lønnssystem, mot 753 i Lønn har til dags dato blitt utbetalt til rett tid. For den enkelte ansatte i kommunen er det viktig at lønnssystemene fungerer. Lønnsinnberetningen til skattemyndighetene (ligningskontoret) er grunnlaget for den enkeltes skatteavregning. Lokale lønnsforhandlinger ble gjennomført i september og oktober. Rådmannen har evaluert prosessen med tillitsvalgte og tar med seg konstruktive innspill fra fagorganisasjonene. Det er blitt avholdt faste kontakt- og drøftingsmøter med tillitsvalgte. Organisasjons- og personalsjef kaller inn til møte og er referent. Møtene er evaluert til å være et viktig fora for gode, åpne og nyttige drøftinger. Økonomi/skatt Hovedoppgaver til faggruppen er; skatteregnskap og skatteinnkreving kommuneregnskap og innkreving av kommunale krav, herunder fakturering av husleie og årsavgifter for vann, avløp og renovasjon regnskapsfører for Rennesøy kirkelig fellesråd Det ble i 2011 totalt innkrevd kr 421,4 mill. i skatter og avgifter. Av dette tilfalt kr 107,0 mill. kommunen. Tilsvarende tall for 2010 var kr 385,3 mill. og kr 103,8 mill. Veksten i total skatteinngang for Rennesøy kommune fra 2010 til 2011 var 9,4 %, mot tilsvarende 10,3 % fra 2009 til For kommunen gikk skatteinngangen opp med 3,1 % i forhold til 2010 (tilsvarende tall for 2010 var en økning på 12,6 %). Kommunens andel av total skatteog avgiftsinngang i 2011 utgjorde 25,4 %. I 2010 var andelen 26,9 %. Det ble i 2011 ikke foretatt noen konkursbegjæringer av skatteoppkreveren på vegne av staten. Det kan ikke ses bort fra at konkurser tvangssalg må begjæres i Innkreving av kommunale krav viser at de aller fleste betaler innen forfall. Vi har et forbedringspotensial når det gjelder purrefrekvens, og sendt ut purringer hyppigere enn det som faktisk blir gjort. Det er få saker som går til inkasso. I 2011 er kr ført som tap bl.a. i forbindelse med konkurs. En økende mengde bilag behandles i regnskapssystemet i løpet av et år. Økt aktivitet i kommunen merkes også på antall bilag som går gjennom regnskapssystemet. Bilagstype Inngående fakturaer Hovedboksbilag Utgående fakturaer I tillegg kommer behandling av returfiler fra Bankenes betalingssentral i forbindelse med remittering og innlesing av lønnsfiler. Felles administrative kostnader Under dette ansvarsområdet ligger ulike felles administrative kostnader som gjelder hele organisasjonen. Eksempler på dette er telefoniutgifter, bedriftshelsetjenesten, stillingsannonsering, AFP og premiefond KLP. I tillegg er lønns- og pensjonsreserven, seniortiltak og netto utgift til lærlinger budsjettert her, men disse blir i hovedsak Årsmelding 2011 Rennesøy kommune Side 23