ÅRSMELDING Rennesøy kommune

Transkript

1 ÅRSMELDING 2010 Rennesøy kommune

2 Forord Årsmeldingen om virksomheten i Rennesøy kommune i 2010 gir et bilde av en kommune i dynamisk utvikling, med god kvalitet og solide resultater både når det gjelder tjenestetilbud og økonomistyring. Rådmannen betrakter årsmeldingens status som et godt utgangspunkt for et videre målrettet og entusiastisk arbeid på bred front i årene framover. Samtidig fremgår det av meldingen at vi har utfordringer på flere områder. Høy vekst med krevende utfordringer Rennesøy er på veksttoppen i Rogaland, med en prosentvis folketallsøkning i 2010 på 4,15 prosent. Det er høyest i Rogaland, og nasjonalt ligger kun to kommuner høyere. Vi ble i fjor for tredje år på rad kåret som landets mest attraktive kommune å bo i. For kommunen representerer dette en meget krevende utfordring, først og fremst økonomisk har vært preget av balansegang på en stram økonomisk line; vi har måttet levere mer tjenester for mindre ressurser. De økte inntektene som følger av folketilveksten kompenserer på ingen måte for økte kostnader knyttet til utfordringene med å levere mer tjenester til flere, samt til videre utbygging av infrastruktur. Rennesøy kommunes gjeld er kommet på et så høyt nivå at vi bruker en uforholdsmessig del av driftsinntektene våre til å betjene lån i form av renter og avdrag. I 2010 utgjorde finanskostnadene totalt 7,5 % av kommunens samlede driftsinntekter. Økonomistyring og budsjettdisiplin Rådmannen er meget tilfreds med at vi i denne krevende situasjonen kan presentere et regnskapsresultat for 2010 som dokumenterer god økonomistyring og budsjettdisiplin. Samlet er det brukt mindre enn revidert budsjett i sum for tjenesteområdene (når en holder finansområdet utenfor). Det vises i denne sammenheng til at tjenesteområdet Helse og velferd i tertialrapportene har varslet et relativt stort overforbruk som følge av en ekstraordinær situasjon innefor barnevernet. Dette er ikke innarbeidet i revidert budsjett. Videre nevnes at tjenesteområdet Oppvekst og læring tidlig i 2010 fikk en betydelig utgift på kr fra Randaberg interkommunale PPT som skulle ha vært belastet i Innenfor Fellestjenester er det et samlet overforbruk på kr Rådmannen er ikke tilfreds med dette og vil umiddelbart sette i verk tiltak for å sikre bedre samsvar mellom revidering av budsjett og regnskap. Da hovedtyngden av disse merutgifter/manglende inntektene var kjent ved siste revisjon i 2010, burde det ha vært tatt grep allerede i denne sammenheng. Rådmannen ser også behov for en tettere oppfølging med rapportering til kommunestyret når det gjelder fremdrift, økonomistyring og avslutning av de mange store investeringsprosjektene. Dette vil bli prioritert i Rådmannen vil før sommeren legge frem en sak til kommunestyret med en samlet oversikt over finansiering og prosjektregnskap. Videre skal rådmannen klargjøre rutinene for rapportering, både administrativt og politisk. Stor utbyggingsaktivitet Oversikten over aktiviteten i 2010 forteller om et spennende og innholdsrikt år for Rennesøy kommune. Flere store utbyggingsprosjekter er bragt i mål.. Flerbrukshallen (navnet på hallen skal avgjøres i kommunestyret 17. mars) ble ferdigstilt i to omganger, med åpning av selve hallen 1. juni og åpning av svømmebassenget 1. september. Rennesøy barnehage var ferdig rehabilitert og klar til bruk i august De nye og funksjonelle kontorlokalene i Solbakken ble åpnet og tatt i bruk i desember. 2010, herunder felles lokalisering av NAV og koordinerende enhet innen Helse og velferd. Videre har kommunen i året som gikk overtatt Hodne-anlegget, Fjøløy fort og Hanasand ferjekai, og større utbyggingsprosjekter som Mosterøy skole og Vestre Åmøy barnehage er igangsatt. Rekrutteringsutfordringer De ansatte er kommunens aller viktigste ressurs. 429 medarbeidere, fordelt på 333 årsverk, har i 2010 hatt sitt daglige hovedfokus på å gi innbyggerne i Rennesøy så gode velferdstjenester som ressurser og kompetanse samlet sett gir rom for. På flere områder har vi opplevd en positiv utvikling. Kommunen har lykkes godt når det gjelder rekruttering av Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 2

3 faglig kvalifiserte medarbeidere. I 2010 har vi bl.a. vært fullbemannet på fagområdet plan og bygg/geodatata. Samtidig har enkelte fagfelt store vansker med å rekruttere nok personale. Barnehagene er her aller mest utsatt, og mangel på både pedagogisk personell og assistenter representerer svært krevende utfordringer. Konkurransen om arbeidskraften er generelt stor i regionen, og kommunen har og vil fortsatt komme til å ha betydelige utfordringer i forhold til å skaffe og beholde kvalifiserte medarbeidere. Lederutvikling og annen internopplæring Rennesøy kommune har i 2010 gjennomført mesteparten av et lederutviklingsprogram som er finansiert gjennom støtte fra KS. I løpet av året har ca 35 ledere på ulike nivå deltatt på seks dagsamlinger. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært gode, og det blir poengtert at lederutvikling må ha høyt fokus også videre fremover. Rådmannen ser dette som en viktig satsing både for å styrke helhetsforståelse og tverrfaglig samarbeid og samordning, og for å få til omstillingstiltak som er nødvendige dersom vi skal kunne møte nye utfordringer både som følge av økonomiske og faglige forhold. Lederne er nøkkelpersonene med tanke på bevisstgjøring, motivering og tilrettelegging for en enda bedre tjenesteyting, og rådmannen har forventninger til at lederutviklingsprogrammet og oppfølgingen av dette skal få varig positive virkninger ute i organisasjonen. I tillegg til dette programmet er seks av kommunens ledere i gang med masterprogram i kommunal ledelse og skoleledelse. Det er videre satset relativt bredt på medarbeiderutvikling i form av fagretta opplæring og fagspesifikke kurs for ulike grupper medarbeidere, Ledere og tillitsvalgte har bl.a. deltatt på IA-kurs (inkluderende arbeidsliv) i regi av NAV. Kommuneplanarbeidet En stor del av aktiviteten på plan- og byggesiden har i foregående år vært relatert til pågående arbeid med kommuneplanen. Kommunen vedtok planprogrammet i desember 2009, og 2010 har vært preget av aktivt oppfølgingsarbeid. Rådmannen har inntrykk av innbyggerne har engasjert seg i arbeidet med revidering av kommuneplanen. Det ble i løpet av vinteren avholdt flere folkemøter med relativt godt oppmøte, og det kom inn mange og ikke minst gode innspill til den avsluttende fasen i planarbeidet. Innspillene, både fra offentlige og private, ble bearbeidet i løpet av våren/sommeren. Rådmannens kommuneplanforslag ble politisk behandlet på høsten, og foreløpig planutkast ble lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist i desember Rådmannen er stolt over både innhold og måten prosessen er gjennomført på, i hovedsak i regi av egne ansatte, og er glad for at tilbakemeldingene om god kvalitet både på planarbeidet generelt og samfunnsdelen spesielt. At en så omfattende planprosess er gjennomført uten kjøp av tjenester, er trukket frem som en styrke ved kommuneplanen vår. Få kommuner kan vise til tilsvarende. Tidlig innsats Arbeidet med tidlig innsats i vid forstand har vært prioritert i Rådmannen mener at vi på dette satsingsområdet til tross for knappe ressursrammer oppnår en rekke gode resultater. Omtalen av virksomheten innefor hvert enkelt tjenesteområde viser at kommunen ligger relativt langt framme i vår satsing på tidlig innsats, noe som vi også fra flere hold får mye positiv omtale for. Rådmannen nevner her noen av de konkrete tiltakene som er gjennomført i 2010: Kommunepsykolog startet opp i august Stillingen arbeider spesielt opp mot barn og unge og deres foreldre, samt medvirker aktivt som ressursperson i det tverrfaglige arbeidet generelt i kommunen. Både helsestasjon, psykisk helsevern og andre som jobber tett med barn og unge, fremhever kommunepsykologen som en betydelig styrking av kommunens satsing på tidlig innsats. Barnevernet har over tid satset mye på å sette inn tidlige tiltak i hjemmet. Årsmeldingen viser at det i 2010 har vært en stor økning i tiltak utenfor hjemmet. Rådmannen ser dette som et uttrykk for viktigheten av å holde trykket oppe for å styrke den forebyggende innsatsen på området også videre fremover. Fysioterapitjenesten prioriterer forebyggende tiltak i form av treningsgrupper, spesielt i forhold til eldre. Gjennom disse tiltakene bidrar en til å forebygge og utsette behov for tyngre tiltak. Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 3

4 Kommunen har i 2010 hatt fokus på rusog boligsosialt arbeid, spesielt gjennom prosjektene Styrk og Boligsosialt arbeid. Aldersgruppen år har prioritet. Et hovedmål er å gi tidlig hjelp til unge som av ulike grunner trenger støtte for å bo og fungere i hverdagen, herunder spesielt tilrettelegging og hjelp med tanke på aktivitet og arbeid. Aktivitetssenteret ved bo- og rehab. er et viktig tiltak i et systematisk arbeid for å redusere behov for andre og mer omfattende hjelpetjenester Kulturavdelingen har i 2010 hatt fokus på sin innsats for å tilrettelegge for tilhørighet og engasjement i lokalsamfunn og nærmiljø. Det satses spesielt på skapende utviklingstiltak som kan bidra til trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge. Her nevnes konkret Stasjonen fritidsklubb, et populært og godt fritidstilbud for ungdom i aldergruppen år. Rennesøy frivilligsentral driver i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner et omfattende og verdifullt arbeid for å legge forhold til rette for at alle innbyggere skal oppleve Rennesøy som en god kommune å bo og leve i. Oppvekst og læring har på flere måter tatt tak i utfordringer knyttet til tidlig innsats, både i form av kompetansebygging og tiltak av organisatorisk karakter. Barnehagene har bl.a. hatt fokus på tidlig innsats for barn med psykososiale problemer. Arbeidet med prosjektet Tilpassa opplæring har hatt prioritet i skolene. I denne sammenheng er det satt i gang et konkret arbeid med sikte på å vri mer av ressursene fra spesialundervisning til tilpassa opplæring. Randaberg Interkommunale PPT har en aktiv rolle i disse prosessene og bidrar med informasjon, rådgiving og kompetanse for at Rennesøy kommune skal lykkes best mulig i sin satsing på tidlig innsats. Rådmannen ser dette som svært positivt og viktig og har selv deltatt på flere konstruktive samarbeidsmøter mellom skolelederne og PPT. Kommunen har også i 2010 prioritert arbeid for å skaffe eksterne midler til viktige og framtidsretta prosjekt som kan sette oss enda bedre i stand til å øke kvaliteten på tjenestetilbudet, spesielt i forhold til forebygging og tidlig innsats. Konkret har vi bl.a. søkt og fått eksterne midler til rekruttering av gjeldsrådgiver, sammen med Finnøy kommune, midler til kvalifisering av voksne fagarbeidere, arbeid med rus- og boligssosialt arbeid, kompetanseutvikling i barnehagene og Enova-midler til diverse tiltak. Hovedutfordringer fremover Rådmannen understreker igjen at årene som ligger foran fortsatt vil by på krevende utfordringer for Rennesøy kommune, spesielt i forhold til økonomi og kompetanse. Fortsatt folketilvekst vil øke presset på kommunens tjenestetilbud og behov for utbygging av infrastruktur. Kommunens høye lånegjeld vil i flere år fremover være med på å begrense det økonomiske handlingsrommet. Årsmeldingen for 2010 gir etter rådmannens vurdering grunnlag for å møte fremtiden med en kombinasjon av entusiasme, optimisme og realisme. Det er også dette året all grunn for å gi honnør til og takke kommunens ansatte for det gode arbeidet som er gjort i 2010, i en krevende økonomisk situasjon med en konkret utfordring om å redusere driften med i underkant av 9 millioner kroner. Rådmannen er opptatt av at både folkevalgte og administrasjon i møte med disse utfordringene skal og må ha mer fokus på hva vi får til enn hva vi ikke får til. Samlet sette har vi grunn til å være fornøyde og stolte over utført jobb i Rådmannen vil trekke fram et åpent og velfungerende samarbeid mellom administrasjon og folkevalgte som en av flere positive faktorer i dette bildet. Årene fremover vil utfordre kommunene stadig sterkere når det gjelder realisme og målbevisst og krevende innsats for å kunne yte stadig mer for mindre ressurser. Rennesøys hovedutfordring vil etter rådmannens vurdering handle om dette mer enn noe annet. Det vil være urealistisk å forvente en rask forbedring av vår økonomiske handlefrihet. Rådmannen vil derfor være opptatt av, i et fortsatt tett samarbeid med de folkevalgte og tilsatte på alle nivå i organisasjonen, å ha fokus på hva vi prioriterer og hvordan vi klarer å få mest mulig ut av de samlede menneskelige og økonomiske ressursene vi til enhver tid disponerer. Rådmannen vil spesielt berømme Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 4

5 kommunens tillitsvalgte for deres aktive medvirkning for å skape en slik virkelighetsforståelse i organisasjonen. I et slikt perspektiv er det viktig å minne om at tjenestekvalitet og -kvantitet ikke utelukkende handler om kroner og øre, og ikke minst at tidlig innsats bare vil bli stadig viktigere. Gjennom å fortsette det gode arbeidet som er utført i 2010, med en nedskalering av driften med i underkant av 9 millioner kroner, kombinert med klok forvaltning av ressursene i årene som kommer, har rådmannen sterk tro på at Rennesøy kommune skal makte å legge et godt grunnlag for økonomisk bærekraftig utvikling. Vedtatt økonomiplan forutsetter krevende driftstilpassinger for å skape balanse mellom utgifter og inntekter. Rådmannen vil i denne prosessen legge stor vekt på å skape arenaer for åpen og konstruktiv samhandling og diskusjon med de ansatte, fortsatt med de tillitsvalgte som nøkkelaktører. Med et åpent mulighetsvindu, klok prioritering og bruk av økonomiske og kompetansemessige ressurser, fortsatt fokus på medarbeider- og organisasjonsutvikling og aktivt samarbeid både internt og eksternt, mener rådmannen at Rennesøy kommune fortsatt både kan og skal framstå som en dynamisk og utviklingsorientert kommune. Knut Underbakke rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 HOVEDTALL FRA REGNSKAPET... 7 ØVRIGE NØKKELTALL FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN UTBYGGINGSAVDELINGEN Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 6

7 Hovedtall fra regnskapet Årsmeldingen er en sentral del av det kommunale plansystemet. Den er kommuneadministrasjonens tilbakemelding til kommunestyret og innbyggerne om driften av foregående år. Årsmeldingen er adskilt fra det ordinære regnskapet. I denne delen presenteres de viktigste økonomiske resultatene fra For mer detaljert regnskapsinformasjon vises til Rennesøy kommunes regnskap for Enkelte tabeller og oversikter viser til både revidert budsjett og opprinnelig budsjett. I de fleste oversiktene som følger er regnskapet sammenlignet med revidert budsjett, som er lagt til grunn for tjenesteområdenes løpende økonomistyring gjennom året. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering): Det lages en egen KOSTRA-rapport som vedlegg til årsmeldingen. I tabeller som viser ressursbruken i tjenesteområdene, er følgende samlebetegnelser og forkortelser benyttet: Lønn: I hovedsak lønn og sosial utgifter. Varer/tjenester til egenproduksjon: Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Tjenester som erstatter egenproduksjon: Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Overføringsutgifter: Tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Videreformidling av tilskudd til andre føres også her. Omfatter bl.a. utgifter til bolig livsopphold, overføringer til lag/organisasjoner. Merverdiavgift blir også ført her. Finansutgifter: Utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av aksjer/andeler og utlån. Avsetninger, avskrivninger og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet føres her. Fordelte utgifter: Utgifter ifm. interne overføringer mellom avdelinger eller tjenester. Motpost til fordelte inntekter. Salgsinntekter: I hovedsak kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Refusjoner: Gjelder i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester, defineres som refusjoner. Eksempel på dette er refusjoner knyttet til egne barnehager og gjesteelever. I tillegg inngår sykelønnsrefusjon og kompensasjon for merverdiavgift i denne kategorien. Overføringsinntekter: Overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, og hvor tilskuddets størrelse derfor ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen. I hovedsak er dette skatt og rammetilskudd, men også integreringstilskudd og investeringskompensasjon inngår i denne kategorien. Finansinntekter: Inntekter knyttet til opptak av lån (bruk av lån), salg av aksjer/andeler, utbytte/eieruttak og utlån. Bruk av avsetninger, motpost avskrivninger og overføringer fra investeringsregnskapet til driftsregnskapet føres her. Fordelte inntekter: Inntekter ifm. interne overføringer mellom avdelinger eller tjenester. Motpost til fordelte utgifter. Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 7

8 Økonomisk analyse (nøkkeltall) Tabell A. Driftsregnskapet (til fordeling drift) 2010 og Regnskap Revidert 2010 budsjett 2010 Vedtatt budsjett 2010 Regnskap 2009 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbr. Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift (tabell B) Sum fordelt til drift (fra tabell B) Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) Tabell B. Midler til fordeling drift (fra tabell A) 2010 og Regnskap Revidert 2010 budsjett 2010 Vedtatt budsjett 2010 Regnskap 2009 Til fordeling (fra tabell A) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt/utbygging Fordelt til drift Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 8

9 Kommentar tabell A Som det framgår av tabell A, viser regnskapet at det i 2010 ble fordelt mindre midler til drift i forhold til vedtatt budsjett, men mer i forhold til revidert budsjett. Skattesvikten som oppstod i siste kvartal i 2009 medførte at skatteinntektene også i 2010 ble lavere enn revidert budsjett (kr 1,5 millioner), mens rammetilskuddet (bl.a. pga inntektsutjevningen) ble kr 1,4 millioner høyere enn revidert budsjett. Rennesøy kommunes andel av skatteinntektene gikk opp fra kr 92,2 millioner i 2009 til kr 103,8 millioner i 2010, dvs. en økning på 12,6 %. For hele landet økte skatteinntektene med 6,7 %. Før inntektsutjevningen lå skatteinngangen i Rennesøy på 108,0 % av landsgjennomsnittet. Etter inntektsutjevningen (som trekkes via rammetilskuddet) endte kommunen på 102,2 % av landsgjennomsnittet. Kommunen ble trukket kr 5,6 millioner i rammetilskuddet (inntektsutjevningen) grunnet bedre skatteinngang enn landsgjennomsnittet. Rammetilskuddet og skatt må ses i sammenheng og i sum endte skatt og rammetilskudd på revidert budsjett. Andre generelle statstilskudd, integreringstilskudd flyktninger, investeringskompensasjon og momskompensasjon fra investeringer, ble kr 6,6 millioner lavere enn revidert budsjett. Dette skyldes i hovedsak at en del vedtatte investeringsprosjekter ikke ble fullført eller startet opp i 2010 slik at inntekten fra momskompensasjon fra investeringene ble lavere enn budsjettert. Dette medfører også at overføringene til investeringsregnskapet er lavere enn revidert budsjett. Investeringskompensasjonen ble kr 2,1 millioner lavere enn budsjettert. Dette skyldes at noen av de prosjektene det var forutsatt at kommunen skulle få kompensasjon til ikke er fullført enda, og det er dermed ikke søkt om kompensasjon. Integreringstilskuddet til flyktninger ble kr 1,2 millioner høyere enn revidert budsjett. Både finansinntektene og finansutgiftene ble lavere enn i revidert budsjett, noe som i sum resulterte i at netto finansinntekter/-utgifter ble kr 0,8 millioner lavere enn revidert budsjett. Årsaken til lavere finansutgifter er noe lavere rente enn budsjettert og god likviditet slik at låneopptaket for 2010 kunne gjøres sent i året. Årsaken til lavere finansinntekter er i hovedsak lavere, regnskapsført kalkulatorisk rente enn budsjettert. Netto avsetninger ble kr 2,1 mill. høyere enn revidert budsjett. Det er avsatt mer til bundne fond enn budsjettert, kr 0,8 millioner. Dette gjelder kr 0,6 mill. til VAR-området, og resten er øremerkede tilskudd som ikke er oppbrukt i Det er brukt kr 1,8 millioner mer av bundne fond enn revidert budsjett. Det er underskudd innenfor VAR-området som er årsaken til dette. Underskuddsfondet på renovasjon er overført til disposisjonsfondet, da det i henhold til forurensningslovens 34 ikke er tillatt å ha negativt fond. Dette vil bli dekket inn med økte gebyrer innenfor renovasjon. Det var vedtatt å bruke kr 4 millioner av momskompensasjonen fra investeringer i driften. Grunnet dårligere regnskapsresultat enn budsjettert ble det brukt kr 2,1 mill. mer. Samtidig er ikke alle investeringsprosjektene fullført, og vi har dermed ikke fått all momskompensasjonen som var budsjettert. I sum medførte dette at overføringer til investeringsregnskapet ble kr 7,8 mill. lavere enn budsjettert. Sammenlignet med 2009, har kommunen hatt 16,1 millioner kroner mer til fordeling i 2010 (+11,4 %). I 2010, som i 2009, ble alle midlene fordelt til drift, noe som gav et 0-resultat. Kommentar tabell B Tabellen viser hvordan midlene i bevilgningsregnskapet (tabell A) er fordelt på driften, dvs. de enkelte tjenesteområdene. Tabell B ekskluderer tjenesteområdenes bruk av fond, avsetning til fond og overføringer til investeringsregnskapet (som er inkludert i tabell A). Dette medfører at rammene oppgitt i tabell B, kan være ulik netto utgift som fremkommer i tjenesteområdenes ressursbruk tabell. Ressursbruk tabellene inkluderer alle inntekter og utgifter. Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 9

10 Tabell C. Investeringsregnskapet 2010 og Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Vedtatt budsjett 2010 Regnskap 2009 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter 0 Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / udisponert Tabell D. Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell C) 2010 og Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Vedtatt budsjett 2010 Regnskap 2009 Til investeringer i anleggsmidler (fra skjema C) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt/utbygging Sum fordelt Kommentar tabell C I forhold til revidert budsjett er det i hovedsak prosjekter som ikke fullført eller som ikke er startet opp i 2010 som er årsaken forskjellen mellom regnskapstall og budsjett-tall. Bruk av avsetninger gjelder i hovedsak foreløpig finansiering av diverse prosjekter. Egen sak vedrørende endelig finansiering vil bli fremlagt for kommunestyret for behandling. Kommentar tabell D Tabellen viser hvordan investeringer i anleggsmidler er fordelt mellom tjenesteområdene. Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 10

11 Tabell E. Driftsregnskapet 2010 og Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Vedtatt budsjett 2010 Regnskap 2009 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer/tjenester som inngår i komm. tjenesteprod Tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres. i % av driftsinntektene 0,76 % 4,24 % 4,25 % 4,24 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekn. av tidl. års regnsk.mess.merforbr. 0 Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven 0 Sum avsetninger Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 11

12 Kommentar tabell E Driftsinntekter Brutto driftsinntekter økte fra 2009 til 2010 med 16,3 millioner kroner (6,3 %). Skatt økte med kr 11,6 mill. (+12,6 %). Andre salgs- og leieinntekter økte med kr 2,0 mill., og gjelder i hovedsak Hodneanlegget. Overføringer med krav til motytelse økte med 2,2 millioner kroner (+3,4 %). Rammetilskuddet gikk ned med kr 1,8 millioner (-3,6 %). I sum har skatt og ramme økt med kr 9,8 millioner (+6,9 %). Driftsinntektene ble 7,2 millioner kroner lavere enn revidert budsjett. Overføringer med krav til motytelse gikk ned med 4,9 millioner kroner, og skyldes lavere momskompensasjon fra investeringar enn budsjettert (kr -5,7 mill.). Andre statlige overføringer ble kr 2,3 millioner lavere, noe som skyldes kr 2,1 mill. mindre i investeringskompensasjon, kr 1,4 mill. mindre i skjønnsmidler til barnehagene for å være på revidert budsjett. Samtidig har det kommet inn kr 1,2 mill. mer i integreringstilskudd for flyktninger. Driftsutgifter Brutto driftsutgifter økte fra 2009 til 2010 med 21,7 millioner kroner (8,7%), dvs. mer enn økningen i driftsinntektene. Lønn inkl. sosiale utgifter økte med 18,9 millioner kroner (11,3 %) i forhold til Det var en økning i antall årsverk fra 2009 til 2010 på 3,0 årsverk (tas forbehold om at tallene er sammenlignbare). Varer og tjenester, inkl. til egen kommunal tjenesteproduksjon og som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, økte med 3,3 millioner kroner (5,6 %). De største endringene er økning i utgifter energi (+1,3 mill.), kjøp fra IKS (+1,7 mill.) og kjøp fra andre kommuner (+1,2 mill.). Fordelte utgifter og interne overføringer holdes utenfor i denne tabellen, dermed fremstår overforbruket innenfor varer/tjenester inkl. overføringer som større enn det virkelig er. Det er budsjettert 0,4 millioner kroner til interne overføringer (fordelte utgifter/inntekter), som gjelder fordelinger innenfor VAR-området. Disse fordelingene er regnskapsført på riktig art, dvs. riktig utgifts- og inntektskonto, og fremkommer dermed i regnskapstallene i tabellen men ikke i budsjett-tallene. Sammenlignet med revidert budsjett i 2010 ble brutto driftsutgifter 2,7 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak høyere kostnader til varer og tjenester som inngår i egen kommunal tjenesteproduksjon (+1,5 mill.), tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (+3,9 mill.). Samtidig ble noen av utgiftene lavere enn budsjettert, bl.a. lønnsutgiftene (-1,6 mill.). Avvikene er nærmere kommentert under hvert tjenesteområde Netto driftsresultat Netto driftsresultat før avsetninger til fond var positivt på kr , dvs. at driftsinntektene var større enn driftsutgiftene. Underskuddet innenfor vann og avløp utgjorde henholdsvis kr og kr , og er tilført fondene for vann og avløp. Årets underskudd innenfor renovasjon, kr , er sammen med inngående balanse på renovasjonsfondet, kr , tilført disposisjonsfondet, og vil bli dekket inn med økte renovasjonsgebyrer. Ved en inkurie ble det beregnet for lave kalkulatoriske renter innenfor var-området slik at resultatet ser ca. kr bedre ut enn det reelt sett er. Dette vil bli rettet i Etter bruk av tidligere års avsetninger, årets avsetninger til fond og overføringer til investeringsregnskapet, viser regnskapet i 2010 et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 0. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene utgjorde i ,76 %. Dette tallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som frigjøres til investeringer og avsetninger, og er en indikator på kommunens økonomiske handlefrihet. For å kunne opprettholde et stabilt investeringsnivå, uten reell økning av lånegjelden er det nødvendig at netto driftsresultat holder seg på et relativt høyt nivå. Det anbefales at resultatgraden bør være minst 3 %. Til sammenligning var tallet i ,24 %. Hvis man ser bort fra momskompensasjon fra investeringer, som utgjorde kr 13,6 millioner i 2010, ville resultatgraden vært på -4,38 %. Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 12

13 Tabell F. Investeringsregnskapet 2010 og Regnskap 2010 Revidert budsjett 2010 Vedtatt budsjett 2010 Regnskap 2009 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter 0 Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer 0 Andre overføringer 0 Renteinntekter og utbytte 0 Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm tjenesteprod. Kjøp av tjenester som erstatter komm.tj.prod. 0 Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin. utg. 0 Fordelte utgifter 0 Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Avs. til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler 0 Overføringer fra driftsregnskapet Disponering av tidligere års mindreforbruk 0 Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / udisponert Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 13

14 Kommentar tabell F Sum inntekter I forhold til revidert budsjett for 2010 er salg av tomter på Eltarvåg ikke gjennomført (kr 2,0 mill.). Forsikringsoppgjøret i forbindelse med brannen på Sørbø grendahus ble mottatt og brukt i 2009 (kr ). Dette medfører et avvik i overføringsinntekter med krav til motytelse i forhold til revidert budsjett. Av budsjetterte spillemidlene i 2010 på kr 8 mill. til finansiering av flerbrukshallen i Vikevåg ble kr 1,0 mill. mottatt og regnskapsført i 2009, resten i Sum utgifter I forhold til revidert budsjett er det brukt kr 45,9 mill. mindre enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak prosjekter som ikke fullført eller som ikke er startet opp i Av større prosjekter gjelder dette utbygginga av Mosterøy skole, utbygging av Vestre Åmøy barnehage og vei til Hodne-anlegget. balanseregnskapet under andre memoriakonti. Ved låneopptak til prosjektene vil midlene bli tilbakeført til fondet. Overføringer fra driftsregnskapet gjelder momskompensasjon fra investeringer. Kompensasjonen regnskapsføres i drift men blir overført til investeringsregnskapet som en del av finansieringen av prosjektene. Det var vedtatt å bruke kr 4 millioner av momskompensasjonen fra investeringer i driften. Grunnet dårligere regnskapsresultat enn budsjettert ble det brukt kr 2,1 mill. mer i drifteregnskapet. Samtidig er ikke alle investeringsprosjektene fullført eller startet opp, og vi har dermed ikke fått all momskompensasjonen som var budsjettert. I sum medførte dette at overføringer til investeringsregnskapet ble kr 7,8 mill. lavere enn budsjettert. Sum finansieringstransaksjoner Kommunen har tildelt startlån på kr 4,9 mill. i Dette er finansiert med startlån fra Husbanken. Det er i 2010 innbetalt egenkapitalinnskudd til KLP (kr 0,3 mill.) som ikke var budsjettert. Innskuddet er finansiert ved bruk av ubundne investeringsfond. Sum finansiering Det var i revidert budsjett planlagt bruk av lån på kr 138,6 mill. Nytt låneopptak til vedtatte investeringer i 2010 utgjorde kr 95,2 mill., hvor en del fremdeles står som ubrukt da investeringer ikke er fullført eller ikke kommet i gang ved utgangen av året. Det er også brukt tidligere års lånemidler til å dekke tidligere års vedtatte investeringer (kr 21,2 mill.). Det er brukt kr 3,4 mill. av fond som ikke er budsjettert. Dette har sammenheng med overskridelser på et par prosjekter. Rådmannen kommer tilbake med egen sak for å få endelig finansiering for disse prosjektene. Det er også noen prosjekter som er startet opp i 2010 men hvor budsjettmidlene først er tatt inn i budsjettet eller senere. Spesifisering av hvilke prosjekter dette gjelder finnes i Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 14

15 Tabell G. Nøkkeltall fra regnskapet. Beløp i 1000 kr og prosent. Beløp i 1000 kr. og prosent Driftsregnskapet Brutto driftsresultat i % av driftsinntekt. 1,5 3,6 5,2 1,6 Netto renter/avdrag i % av driftsinntekt. 4,6 2,9 3,1 2,6 Netto driftsresultat i % av driftsinntekt. 0,8 4,2 5,6 3,0 Regnskapsresultat Regnskapsresultat i % av driftsinnt 0,0 0,0 0,8 0,0 Investeringsregnskapet Brutto invest.utg. i % av driftsinntektene 43,2 25,1 22,6 6,9 Balanseregnskapet Lånegjeld Brutto lånegjeld pr Netto lånegjeld pr. innbygger ( i kr.) Netto lånegjeld pr. innbygger Rogaland Netto lånegjeld pr. innbygger landet (ekskl. Oslo) Arbeidskapitalen Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld =Arbeidskapital Kommentar tabell G Fra tabellen ovenfor framgår det at brutto driftsresultatet utgjorde 1,5 % av driftsinntektene i Dette er en nedgang sammenlignet med resultatet fra 2009 (3,6 %). Kommunen er avhengig av å ha et tilstrekkelig brutto driftsresultat for å kunne betjene kommunens lånegjeld. Et godt resultat kan gi kommunen handlingsrom til å foreta nye investeringer de kommende årene. Videre viser tabellen at brutto lånegjeld økte med kr 130,6 millioner i Brutto lånegjeld var pr. 31. desember ,8 millioner kroner. Balanseregnskapet viser også at netto lånegjeld pr. innbygger har økt i 2010 fra kr til kr pr innbygger (+49,2 %). Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 15

16 Brutto driftsinntekter Diagrammet nedenfor viser driftsomsetningen fordelt på inntektsarter. Total driftsomsetning i 2010 var 301,7 millioner kroner. Den største inntektsposten er overføringsinntekter, som utgjorde 56 % av omsetningen, samme relative andel som i Refusjonsinntektene har gått ned fra 23 % i 2009 til 22 % i Fordelingen mellom de ulike inntektsartene har holdt seg nokså uendret de siste årene. Salgsinntekter 13 % Refusjons-inntekter 22 % Fordelte inntekter 0 % Finans-inntekter 9 % Overføringsinntekter 56 % Brutto driftsutgifter Diagrammet nedenfor viser driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter. Total driftsomsetning i 2010 var 301,7 millioner kroner. Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten, og utgjør 62 % av driftsutgiftene, en økning fra 59 % i Finansutgiftene har gått ned fra 15 % i 2009 til 14 % i Finansutgifter 14 % Fordelte utgifter 0 % Overføringsutgifter 4 % Tjen. som erst. egenprod. 8 % Varer/tjen. til egenprod. 13 % Lønn 62 % Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 16

17 Netto driftsramme fordelt på tjenesteområdene (kr ) Kultur og samfunn 19 % Prosjekt/ utbygging -3 % Fellestjenester 14 % Helse og velferd 34 % Oppvekst og læring 36 % Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 17

18 Ressursbruk Rennesøy kommune - drift Arter Regnskap 2010 Revidert bud Avvik regn. bud. Lønn Inngår i tjenesteprod Erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter NETTO UTGIFT Ressursbruk Rennesøy kommune - investering Arter Regnskap 2010 Revidert bud Avvik regn. bud. Lønn Inngår i tjenesteprod Erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Sum investeringer Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Sum finansiering NETTO INVESTERING Tallene ovenfor summerer ressursbruken for hele kommunen. Avvikene er kommentert under hvert enkelt tjenesteområde. Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 18

19 Øvrige nøkkeltall Politisk styring Styre, utvalg Møtefrekvens Antall politiske saker Kommunestyre 9 90 Formannskapet Administrasjonsutvalget 6 16 Planutvalget Hovedutvalg for miljø og utvikling Hovedutvalg for kultur, 8 46 oppvekst og omsorg Arbeidsmiljøutvalget 4 14 Attføringsutvalget 0 0 Fellesråd for eldre og 4 14 funksjonshemmede Valgstyre 0 0 Klagenemnda 1 2 Klientutvalget 0 0 Overtakstnemnda 0 0 Ressursbruken politisk styring og kontroll er inkludert i Fellestjenester, og kommentert under det kapitelet. Personale Antall fast ansatte og årsverk i Antall og prosent Antall % Antall % Antall % Ansatte , , ,2 kvinner Ansatte menn 43 11, , ,8 Sum , , ,0 Årsverk 251,6 87,5 285,0 86,4 285,5 85,7 kvinner Årsverk menn 35,8 12,5 45,0 13,6 47,5 14,3 287,4 100,0 330,0 100,0 333,0 100,0 Det har vært en økning på 3 årsverk fra 2009 til Den relative fordelingen mellom antall kvinner og menn er på samme nivå som i Det er fattet 425 delegerte vedtak mot 456 i Dette gjelder søknader om stipend, hel eller delvis permisjon (oftest omsorg for barn), faste tilsettinger, vikariater, midlertidige stillinger pga. mangel på kvalifisert personell (særlig førskolelærere), sommervikarer og avtaler knyttet til barnevern og miljøtjenesten. To medarbeidere har tatt ut hel eller delvis AFP i Likestilling Kommunelovens 48 nr. 5 sier: "I årsberetningen skal det redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene." Som det framgår av tabellen over, er kvinneandelen av kommunalt tilsatte høy. Det har de siste årene vært en positiv trend vedrørende andel mannlige årsverk. Andelen har økt fra 12,5 % i 2008 til 14,3 % i En ser også en økning i antall ansatte menn. Dette er grunnet oppstart av Langemann der vi har lykkes med å rekruttere flere menn. Det siste året har det også vært ansatt menn i barnehagene. Det har ikke vært satt i verk spesielle tiltak for å rekruttere menn til de tradisjonelle kvinneyrkene innen barnehage og omsorg. I rådmannens ledergruppe er det fire kvinner og tre menn. Både i forhold til daglig drift og rekruttering av ansatte tilstrebes mest mulig lik behandling av begge kjønn. En likere fordeling mellom kjønnene vil fortsatt være et viktig moment i rekrutteringsarbeidet fremover. Sykefraværet Sykefraværet var i ,9 %, en nedgang med 0,2 % i forhold til Egenmeldt fravær er stabilt lavt 0,84 %. Korttidsfravær sykemeldt inntil 16 dager er 0,87 %. Langtidsfravær sykemeldt fra dager er også lavt 1,02 %, mens langtidsfravær over 56 dager er 3,17 %. Vi ser en liten økning fra 2009 på egenmeldt sykefravær, men sykemeldt kortidsfravær inntil 16 dager har gått noe ned. Langtidsfravær sykemeldt dager har også hatt en liten økning mens langtidsfravær sykemeldt over 56 dager har vært stabilt. Rennesøy kommune har siden oktober 2009 vært en IA bedrift. Det er endret noe på rutiner Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 19

20 for sykefraværsoppfølging og det arbeides med handlingsplaner for å få sykefraværsprosenten ned til 5,5 %. Sykefraværet i innenfor de ulike tjenesteområdene (korrigert etter ny organisering): Sykefraværet Område Fraværsprosent 2008 Fraværsprosent 2009 Fraværsprosent 2010 Fellestjenester 1,9 1,1 5,4 Oppvekstkontor/ 3,8 4,8 4,4 kulturskolen/skolene Barnehagene 7,7 8,9 8,2 Helse og velferd 2,0 4,5 3,6 øvrige avd. Pleie og 8,1 6,0 8,5 omsorgstjenestene Miljøtjeneste - 3,1 4,0 Langemann Kultur og samfunn 1,6 2,1 0,7 eksl. renhold Renhold 21,0 17,6 9,1 Prosjekt/utbygging - 0,0 0,8 Totalt 6,0 6,1 5,9 Befolkningsutvikling Rennesøy kommune er blant de kommunene i Rogaland som har hatt størst befolkningsvekst de siste årene. Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i ,9 %, mot et landssnitt på 1,3 %. Folketilveksten i Rennesøy kommune var igjen i 2010 prosentvis høyest i Rogaland, 4,1 %. På landsbasis var det kun 2 kommuner som hadde høyere vekst enn Rennesøy. Pr. 1. januar 2011 hadde kommunen 4202 innbyggere, en økning på 167 personer i løpet av året. Figuren nedenfor viser at kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag. For mer detaljert informasjon, se SSB sine hjemmesider. Utviklingen i folketallet Rennesøy kommune 2000 til 2011 og årlig befolkningsvekst i % Prosentvis endring i folketallet 1990 til 2011 Rogaland og Rennesøy 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % Vekst Rogaland Vekst Rennesøy Tabellen Prosentvis endring i folketallet 1990 til 2011 Rogaland og Rennesøy viser at Rennesøy kommune kun én gang etter åpningen av Rennfast i 1992 har hatt en lavere prosentvis vekst enn Rogaland. Det var i 2002, da veksten i Rennesøy var 0,4 %, mot et snitt på 1,0 % i hele Rogaland. 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 20

21 Fellestjenester Innledning Fellestjenester består av de to tidligere avdelingene, sentraladministrasjonen og økonomi- og innfordringsavdelingen, som ble slått sammen fra Et overordnet mål med arbeidet i fellestjenestene er å bidra til effektiv og samordnet ledelse og planlegging av kommunens totale virksomhet. I tillegg inngår stabsfunksjonen, andre felles administrative oppgaver og politisk styring i fellestjenester med egne ansvarsområder. Avdelingen fellestjenester blir ledet av økonomisjefen, som også er kommunens skatteoppkrever. Fellestjenester har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens sentraliserte tjenester innen områdene informasjon og service (herunder politisk sekretariat) og personal- og økonomiforvaltning (herunder lønn og skatt). For å ivareta disse oppgavene er arbeidet organisert i tre faggrupper: Informasjon/service Personal/lønn Økonomi/skatt Fellestjenester utfører også administrative oppgaver for kommunens tre tjenesteområder. Avdelingen hadde pr totalt 14,6 årsverk fordelt på 17 stillinger. Utover de fast tilsatte har OU-rådgiver vært engasjert i en toårig prosjektstilling i et omfang på 60 %. Rådmann 100 % Økonomisjef 100 % Personal- og organisasjonssjef 100 % Fagområdet informasjon/service 390 % Fagområdet personal/lønn 220 % Fagområdet økonomi/skatt 352 % Stabssjef 100 % Kommuneadvokat 100 % Personal- og organisasjonssjef har vært sykemeldt i store deler av sin stilling gjennom hele Det har fått merkbare konsekvenser og gitt store utfordringer i forbindelse med oppgavefordeling og prioriteringer. Fellestjenester har i utgangspunktet knapt med ressurser, og vakansen i en så sentral stilling har medført krevende utfordringer både internt i avdelingen og i forhold til støttetjenester, opplæring og oppfølging ute i organisasjonen. Det er konstituert personalsjef for å få ivaretatt de nødvendige og løpende personalforvaltningsoppgavene på en forsvarlig måte. Personal- og organisasjonssjefen har et spesielt ansvar for utvikling og implementering av nye rutiner. Dette har som følge av situasjonen ikke hatt prioritet i 2010, noe hele organisasjonen lider under. Mange viktige oppgaver på organisasjonsområdet har en derimot vært nødt til å nedprioritere. En del av disse oppgavene har det vært naturlig å inkludere i arbeidet med OU-prosjektet. Vi er likevel ikke kommet så langt i den interne organisasjonsutviklingens fase 3 som vi har ønsket. Flere viktige utviklingsoppgaver er satt på vent. Rådmannen har sammen med resten av ledergruppen og medarbeidere i fellestjenester tatt ansvar for nødvendig oppfølging av oppgaver som har hatt høy prioritet, eks. IA-arbeidet (ledes av kommunalsjef for Helse og velferd), rekruttering og arbeidet knyttet til kommunens arbeidsmiljøutvalg. Vi har videre i forbindelse med vakansen engasjert en skattesaksbehandler som også jobber i Stavanger kommune og kjøpt tjenester fra Randaberg kommune i forbindelse med innføring av ny nettside. Arbeidet med OU-prosjektet har gått med full styrke i hele Selve prosjektet ble som planlagt avsluttet ved utgangen av Organisasjonsutviklingen fortsetter imidlertid som ledd i kommunens ordinære arbeid, med hovedfokus på fase 3 og omstilling og utvikling innenfor de enkelte områdene av virksomheten. Det utarbeides, som vedlegg til årsmeldingen, egen rapport som oppsummerer erfaringer og resultater av OU-prosjektet. Informasjon/service Hovedoppgaver til faggruppen er; resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider. sekretariatsoppgaver for kommunestyre, formannskap og andre politiske utvalg og råd. post- og arkivtjenester, journalføring etc. Årsmelding 2010 Rennesøy kommune Side 21