Det gode liv på dei grøne øyane ÅRSMELDING Foto: Vibekes fotostudio. Rennesøy kommune. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 1

Transkript

1 Det gode liv på dei grøne øyane ÅRSMELDING 2014 Foto: Vibekes fotostudio Rennesøy kommune Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 HOVEDTALL FRA REGNSKAPET... 5 ØVRIGE NØKKELTALL FELLESTJENESTER OPPVEKST OG LÆRING HELSE OG VELFERD KULTUR OG SAMFUNN UTBYGGINGSAVDELINGEN Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 2

3 Innledning Rådmannen legger med dette frem årsmeldingen og regnskapet for 2014, jf. kommunelovens 48 med forskrift. Årsmeldingen om virksomheten i Rennesøy kommune i 2014 gir et bilde av en kommune i dynamisk utvikling, med god kvalitet og gode resultater både når det gjelder tjenestetilbud og økonomistyring. Rådmannen betrakter årsmeldingens status som et godt utgangspunkt for et videre målrettet arbeid i årene framover. Samtidig fremgår det av meldingen at vi har utfordringer på flere områder. Økonomistyring og budsjettdisiplin Regnskapet avlegges med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Netto driftsresultat utgjorde kr (0,93 i prosent av brutto driftsinntekter). Med de utfordringene kommunen har hatt de siste årene og fremdeles har, er dette er resultat som rådmannen er godt fornøyd med. Av regnskapet framgår det at vi har hatt avvik i forhold til revidert budsjett på enkelte enheter, men hvert tjenesteområder leverer et resultat som er innenfor sin budsjettramme. Til tross for svikt i skatteinngangen på slutten av 2014 leverer altså kommunen samlet sett et godt resultat. Rådmannen foreslår å sette av kr av mindreforbruket til tiltak for de ansatte i friluftslivets år som en liten takk for innsatsen som er nedlagt i Resten av mindreforbruket foreslås avsatt til disposisjonsfondet. Kommunen har over tid vært gjennom noen krevende budsjettår, og regnskapsresultatet vitner etter rådmannens vurdering om god økonomistyring og budsjettdisiplin i alle tjenesteområdene. En av hovedutfordringen fremover er å bli enda bedre på oppfølging og rapportering. Rådmannen vil benytte anledningen til å påpeke at den struktur vi nå har innført på økonomioppfølgingen og bistand til alle enheter som har et selvstendig økonomiansvar har vært en viktig forutsetning for god kostnadskontroll. Vi har gjennom de siste årene hatt stort fokus på at vi ikke kan bruke mer midler enn det vi har disponibelt. Dette ble også i 2014 aktualisert, og slik det ble varslet i tertialrapportene ble det gjennomført driftstilpassinger med en nettoeffekt på rundt kr Krevende utfordringer Veksten i Rennesøy kommune har avtatt, og folketallet økte i 2014 med 0,8 %. Etter tøffe og nødvendige innsparinger i , hvor vi har måttet levere mer tjenester for mindre ressurser, ble 2013 et noe bedre økonomisk år. Slik vi nå presenterer ble også 2014 et år som avsluttes med et godt økonomisk resultat men der det altså gjennom året var behov for omfattende driftstilpassinger. Den økonomiske hovedutfordringen er kommunens gjeldsnivå. Kommunens gjeld er kommet på et så høyt nivå at vi bruker en uforholdsmessig stor del av driftsinntektene våre til å betjene lån i form av renter og avdrag. I prosent av kommunens samlede driftsinntekter utgjorde renter og avdrag i ,9 %, noe som var en liten økning i forhold til 2013 (8,8 %). I vedtatt økonomiplan øker dette til 11,4 % i Rekrutteringsutfordringer er blitt noe mindre De ansatte er kommunens aller viktigste ressurs. 479 medarbeidere, fordelt på 369,3 årsverk, har i 2014 hatt sitt daglige hovedfokus på å gi innbyggerne i Rennesøy så gode velferdstjenester som ressurser og kompetanse samlet sett gir rom for. Gjennom sitt arbeid er kommunens ansatte med på å skape visjonen til kommunen «Det gode liv på dei grøne øyane». På flere områder har vi opplevd en positiv utvikling og lykkes godt med å rekruttere faglig kvalifiserte medarbeidere. Folkehelse Mai 2014 fikk kommunen på plass folkehelsekoordinator. Vi deltar i partnerskap for folkehelse, og i september ble Folkehelsesatsingen presentert i Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 3

4 kommunestyret. Det er også opprette informasjon via kommunen nettsider. Folkehelseforumet hadde sitt første møte 16. oktober 2014, og forumet består av kommunelege, kommunalsjef oppvekst og læring, SLT koordinator, saksbehandler landbruk, enhetsleder forebygging og folkehelse samt folkehelsekoordinator. Førsteprioritet for forumet er å lage ferdig oversiktsdokumentet over helsetilstanden i Rennesøy kommune. Forumet har behandler 14 saker i IKT Kommunen har i 2014 fortsatt sin IKT-satsing. IKT-avtalen med Stavanger kommune er et velforankret fundament for IKT-satsingen. Noe som også ble bekreftet i forvaltningsrevisjonen for ble gjennomført i Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre ressursutnytting og økonomistyring i begge kommunene. Rennesøy har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressursog tjenesteutvikling. Rådmannen mener at det interkommunale samarbeidet har resultert i mer optimale tekniske løsninger, mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og mer effektiv tjenesteproduksjon. alle nivå i organisasjonen, å ha fokus på hva vi prioriterer, og hvordan vi klarer å få mest mulig ut av de samlede menneskelige og økonomiske ressursene vi til enhver tid disponerer. I møte med slike utfordringer vil det trenges både evne og vilje til målrettet planlegging og styring, helhetstenkning og samarbeid over både fag-, sektor- og kommunegrenser. Den pågående debatten vedrørende fremtidig kommunestruktur vil påvirke både kommunens politiske og administrative ledelse i tiden som kommer. Det er grunn til å tro at det vil kreve ressursinnsats og det vil være viktig for Rennesøy kommune både å følge med og å ha en tydelig stemme på flere arenaer rundt dette temaet. Rådmannen vil gi honnør og takke kommunens ansatte for det gode arbeidet som er gjort i løpet av Birger Clementsen rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Hovedutfordringer fremover Årsmeldingen med årsregnskap for 2014 gir etter rådmannens vurdering et tydelig og synlig uttrykk for at Rennesøy er en kommune med stor aktivitet, et godt tjenestetilbud og både spennende muligheter og krevende utfordringer. Rådmannen mener at de største utfordringene vil ligge på økonomi og kompetanse. Det må i planleggingen tas høyde for at kommunens høye lånegjeld i flere år vil være med på å begrense det økonomiske handlingsrommet. Rådmannen vil være opptatt av, i et fortsatt tett samarbeid med de folkevalgte og tilsatte på Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 4

5 Hovedtall fra regnskapet Årsmeldingen er en sentral del av det kommunale plansystemet. Den er kommuneadministrasjonens tilbakemelding til kommunestyret og innbyggerne om driften av foregående år. Årsmeldingen er adskilt fra det ordinære regnskapet. I denne delen presenteres de viktigste økonomiske resultatene fra For mer detaljert regnskapsinformasjon vises til Rennesøy kommunes regnskap for Enkelte tabeller og oversikter viser til både revidert budsjett og opprinnelig budsjett. I de fleste oversiktene som følger er regnskapet sammenlignet med revidert budsjett, som er lagt til grunn for tjenesteområdenes løpende økonomistyring gjennom året. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering): Som vedlegg til årsmeldingen er det utarbeidet en egen KOSTRA-rapport. I tabeller som viser ressursbruken i tjenesteområdene, er følgende samlebetegnelser og forkortelser benyttet: Finansutgifter: Utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av og verdiendringer på aksjer/andeler og utlån. Avsetninger, avskrivninger og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet føres her, sammen med regnskapsmessige mindreforbruk og udisponert i investeringsregnskapet. Fordelte utgifter: Utgifter ifm. interne overføringer (internkjøp) mellom avdelinger eller tjenester. Motpost til fordelte inntekter. Salgsinntekter: I hovedsak kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Refusjoner: Gjelder i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester, defineres som refusjoner. I tillegg inngår sykelønnsrefusjon og kompensasjon for merverdiavgift i denne kategorien. Lønn: I hovedsak lønn og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift). Varer/tjenester til egenproduksjon: Kjøp av varer og tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egenproduksjon. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Tjenester som erstatter egenproduksjon: Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Tallene er eksklusiv merverdiavgift. Overføringsutgifter: Tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Videreformidling av tilskudd til andre føres også her. Omfatter bl.a. utgifter til bolig livsopphold, overføringer til lag/organisasjoner. Merverdiavgift blir også ført her. Overføringsinntekter: Overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs. at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen. I hovedsak er dette skatt og rammetilskudd, men også integreringstilskudd og investeringskompensasjon inngår i denne kategorien. Finansinntekter: Inntekter og innbetalinger knyttet til utlån, opptak av lån (bruk av lån), salg av og verdiendringer på aksjer/andeler og utbytte/eieruttak. Motpost avskrivninger og bruk av avsetninger føres også her, sammen med regnskapsmessig merforbruk og udekket i investeringsregnskapet. Fordelte inntekter: Inntekter ifm. interne overføringer (internsalg) mellom avdelinger eller tjenester. Motpost til fordelte utgifter. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 5

6 Økonomisk analyse (nøkkeltall) Tabell A. Driftsregnskapet (til fordeling drift) 2014 og 2013 Regnskap Revidert 2014 budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbr Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl.års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger, premieavvik Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift (tabell B) Sum fordelt til drift (fra tabell B) Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) Tabell B. Midler til fordeling drift (fra tabell A) 2014 og 2013 Regnskap Revidert 2014 budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Til fordeling (fra tabell A) Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt/utbygging Finans Fordelt til drift Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 6

7 Kommentar tabell A Som det framgår av tabell A, viser regnskapet at det i 2014 ble fordelt kr 5,5 mill. mindre til drift i forhold til revidert budsjett. Det kom inn kr 2,4 mill. mindre i skatt enn budsjettert. Rennesøy kommunes andel av skatteinntektene gikk opp fra kr 130,6 mill. i 2013 til kr 134,5 mill. i 2014, dvs. en økning 3,0 %. For hele landet økte skatteinntektene med 1,9 %. Før inntektsutjevningen lå skatteinngangen i Rennesøy på 112,1 % av landsgjennomsnittet. Etter inntektsutjevningen (som trekkes via rammetilskuddet) endte kommunen på 103,5 % av landsgjennomsnittet. Kommunen ble trukket kr 10,3 mill. i rammetilskuddet (inntektsutjevningen) grunnet bedre skatteinngang enn landsgjennomsnittet. Andre generelle statstilskudd, som i 2014 består av integreringstilskudd flyktninger og investeringskompensasjon, ble kr 0,5 mill. høyere enn revidert budsjett. Integreringstilskuddet til flyktninger utgjorde kr 7,8 mill., som var kr 0,4 mill. mer enn revidert budsjett. Finansinntektene ble kr 0,3 mill. høyere enn budsjettert, grunnet høyere renteinntekter enn budsjettert. Finansutgiftene ble kr 0,9 mill. høyere enn i revidert budsjett, noe som skyldes høyere renteutgifter (+kr 0,4 mill.) og tapsføring (kr 0,5 mill.). I sum ble netto finansinntekter/-utgifter kr 0,4 mill. høyere enn revidert budsjett. Sammenlignet med 2013 har kommunen hatt kr 32,5 mill. mer til fordeling i Justert for overføring av momskompensasjon fra investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, og regnskapsmessig resultat fra 2012 og 2013, er det en økning på kr 21,5 mill. Midlene er ikke brukt opp, noe som resulterte i et regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) på kr Kommentar tabell B Tabellen viser hvordan midlene i bevilgningsregnskapet (tabell A) er fordelt på driften, dvs. de enkelte tjenesteområdene. Tabell B ekskluderer tjenesteområdenes bruk av fond, avsetning til fond og overføringer til investeringsregnskapet (som er inkludert i tabell A). Dette medfører at rammene oppgitt i tabell B, kan være ulik netto utgift som fremkommer i tjenesteområdenes ressursbruk tabell. Ressursbruk tabellene inkluderer alle inntekter og utgifter som er ført på tjenesteområdene. Avvikene kommenteres under hvert enkelt tjenesteområde. Netto avsetninger ble kr 0,1 mill. høyere enn revidert budsjett. Det er brukt kr 1,1 mill. mer av bundne fond enn budsjettert. Dette gjelder i hovedsak underskuddene innenfor selvkostområdene avløp og renovasjon. Det er avsatt kr 0,9 mill. mer til bundne avsetninger enn budsjettert grunnet kalkulatorisk rente på VAR-fondene og overskudd innenfor vannområdet. Momskompensasjonen fra investeringer ble i 2013 ført i driftsregnskapet og deretter overført i sin helhet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Fra 2014 føres momskompensasjonen fra investeringer direkte i investeringsregnskapet. Det er ikke foretatt overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 7

8 Tabell C. Investeringsregnskapet 2014 og 2013 Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket investering 0 Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / udisponert Tabell D. Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell C) 2014 og 2013 Regnskap Revidert 2014 budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Til investeringer i anleggsmidler (fra skjema C) Div. IKT oppgraderinger Fjøløy Hanasand kai Nytt lønnssystem (LØP) Nytt sak/arkivsystem Delsum Fellestjenester Fagsystem Extens IKT Oppvekst og læring Barnehage Skorpefjell Delsum Oppvekst og læring Elektronisk samhandling/meldingsløftet IKT samhandling HV Oppgradering Notus IKT barnevern - Familia Delsum Helse og velferd Sansehagen Kadlaneset Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 8

9 Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap Kunstgress Vikevåg - hovedbane Kunstgress Vikevåg - nærmiljøanlegg Lekeplasser i felt A2 - Åmøy lekeplass C3 - Bru balløkke lekeplass D3 - Nygårdsviks lekeplass Småberg lekeplass (Sørbø) Rehabilitering sakresti, Sørbø kirke Askje kirke Mosterøy skole avd Ombygging Solbakken Etablering av tømmestasjon camp./bobil Universell utforming av Askje kirke Gatelys Trafikksikkerhetstiltak Opparbeidelse parkeringsplass Solbakken GS-vei Mosterøyveien Snuplass Galta Kommunale trafikksikkerhetstiltak GS-vei Sokn Fortau sentrum - sykehjem Trafikksikkerhetstiltak Vikevåg skole Fortau Vikevåg Vannprosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Avløpsprosjekter jf. IVARs virksomhetsplan Renovasjonsprosjekter jf. IVARs virks.plan Delsum Kultur og samfunn Nybygg Mosterøy skole Barnehage Skorpefjell Vestre Åmøy barnehage Helsesenter Bru barnehage - ombygging og vognskur Vågentunet Parkeringsplass Askje kirke Rehabilitering kommunehuset Byggefelt Eltarvåg Flerbrukshall/svømmehall Vikevåg skole Kjøp av offentlig areal Gang og Sykkelvei Vestre Åmøy Grunninnløsing vei G/S-vei Bru (del 3) Hodneveien GS-vei Bru kai til byggefelt Utvidelse Sørbø kirkegård Delsum Prosjekt/utbygging Sum fordelt Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 9

10 Kommentar tabell C Investeringsporteføljen ble gjennomgått i forbindelse med tertialrapportene og revidert ned i tråd med prognosen for estimert kostnad som ville påløpe i Samtidig er det noen prosjekter vedtatt tidligere år, som er fullført i 2014, og vedtatte prosjekter i 2014 som enda ikke er fullført. Det er dermed både på overordnet nivå og på prosjektnivå (tabell D) noen avvik mellom regnskap og revidert budsjett. I forhold til revidert budsjett er det utgiftsført kr 9,4 mill. mindre til investeringer i anleggsmidler enn budsjettert. Det største avviket knytter seg til grunnkjøp i forbindelse med utbyggingen av Vikevåg skole som var budsjettert, men som ikke ble gjennomført i Når det gjelder finansiering, er prosjektene i stor grad lånefinansiert. Det var budsjettert med salg av tomter (kr 1,2 mill.) men dette ble ikke solgt tomter i Prosjektet er finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra tidligere år (kr ). Prosjektet skulle ha vært varslet i tertialrapporten for 2. tertial, noe rådmannen beklager at ikke ble gjort. Kommunen har brukt en større kommunal andel på prosjektene 6054 Kunstgressbane Vikevåg (hovedbane) og 6055 Kunstgressbane Vikevåg (nærmiljøanlegg) enn opprinnelig vedtatt. Årsaken til dette er at kommunen brukte et eksternt firma til anbudsprosessen grunnet vakant stilling internt. For å kunne gjennomføre prosjektet var dette nødvendig, og i sum har kommunen brukt kr mer i lån enn budsjettert. Tre prosjekter; 7044 GS-vei Mosterøyveien, 7047 GS-vei Sokn og 7050 Fortau Vikevåg, var ikke budsjettert i Prosjektene er i sin helhet finansiert med trafikksikkerhetsmidler fra Rogaland fylkeskommune. Kommentar tabell D Tabellen viser hvordan investeringer i anleggsmidler er fordelt på prosjekter innenfor de ulike tjenesteområdene. For finansiering av hvert enkelt prosjekt, se oversikt i regnskapet for Tallene i tabellen inkluderer merverdiavgift (bruttonivå). For enkelte prosjekter er det avvik mellom regnskap og budsjett. Det skyldes i hovedsak at prosjektene går over flere år og at det er vanskelig å treffe mer nøyaktig med estimatene. Det har vært en ytterligere forbedring i 2014 i forhold til budsjettrevidering sammenlignet med Det var noen prosjekter med mindre overforbruk i 2014 som er dekket ved bruk av lån. Prosjekt 6541 Ombygging av Solbakken var ikke vedtatt i Dette var nødvendig ombygging av kontorlokalene før kirkekontoret overtok lokalene i august Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 10

11 Tabell E. Driftsregnskapet 2014 og 2013 Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer/tjenester som inngår i komm. tjenesteprod Tjenester som erstatter komm. tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsres. i % av driftsinntektene 0,93 % 0,02 % -0,17 % 4,94 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekn. av tidl. års regnsk.mess.merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnsk.mess. mindreforbr.(-) / merforbr. (+) Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 11

12 Kommentar tabell E Driftsinntekter Brutto driftsinntekter økte fra 2013 til 2014 med kr 7,2 millioner kroner (2,0 %). Skatt økte med kr 3,9 mill. (3,0 %). Rammetilskuddet økte med kr 8,4 mill. i forhold til 2013 (7,4 %). Andre salgs- og leieinntekter gikk ned med kr 3,2 mill., i hovedsak grunnet færre tilknytninger til vann og avløp enn i Overføringsinntektene ble redusert med kr 4,9 mill. som skyldes endring i regnskapsføringen av momskompensasjon fra investeringer (kr 6,6 mill.). Driftsinntektene ble kr 1,1 mill. lavere enn revidert budsjett. Salgsinntektene endte opp kr 1,6 mill. under budsjett, noe som bl.a. skyldes lavere inntekter innenfor avløp (kr 0,7 mill.), renovasjon (kr 0,8 mill.) og byggesak (kr 0,5 mill.). Overføringer med krav til motytelse ble kr 1,9 mill. høyere enn budsjettert, hvorav kr 1,0 mill. skyldes høyere refusjon for ressurskrevende tjenester. Det er også mottatt kr 0,5 mill. mer i refusjon fra andre kommuner enn budsjettert. Skatt og ramme endte i sum kr 2,4 mill. under revidert budsjett. Driftsutgifter Brutto driftsutgifter økte fra 2013 til 2014 med kr 21,4 mill. (6,5 %), dvs. en større økning enn økningen i driftsinntektene. Lønn inkl. sosiale utgifter økte med kr 14,6 mill. (6,7 %) i forhold til Tjenester som erstatter egen produksjon økte med kr 2,6 mill. Årsakene til dette er økte utgifter til IKT (mer er samlet i IKT-avtalen), kr 1,2 mill., vertskommunesamarbeid på skatt, kr 0,7 mill., kjøp fra andre kommuner innenfor Oppvekst og læring, kr 0,3 mill. og kjøp fra IKS (brannvesenet), kr 0,5 mill. Økningen i overføringsutgifter fra 2013 til 2014, kr 2,0 mill. skyldes i stor grad økningen innenfor NAV (kr 1,6 mill.). Som et resultat av kommunens investeringstakt de siste årene, økte også avskrivningene med kr 1,1 mill. i forhold til Fordelte utgifter ses i sammenheng med interne overføringer. Det er budsjettert kr 0,2 mill. til interne overføringer (fordelte inntekter), som gjelder fordelinger innenfor VAR-området. Disse fordelingene er regnskapsført på riktig utgifts- og inntektskonto, og fremkommer dermed i regnskapstallene i tabellen men ikke i budsjetttallene. Sammenlignet med revidert budsjett i 2014 ble brutto driftsutgifter kr 4,9 mill. lavere enn budsjettert. I sum ble det brukt kr 2,8 mill. mindre til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert. Det skyldes i hovedsak diverse vakante stillinger og lavere pensjonsutgifter enn budsjettert. Kostnader til tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon ble kr 1,8 mill. lavere enn budsjettert, og skyldes mindre kjøp av IKS innenfor VAR-området. Avvikene er nærmere kommentert under hvert tjenesteområde Finansieringstransaksjoner Netto finanstransaksjoner økte med kr 1,0 mill. (4,2 %) fra Dette skyldes i hovedsak økte avdragsutgifter på kr 1,5 mill. (7,9 %). I forhold til revidert budsjett ble netto finansieringstransaksjoner kr 0,5 mill. høyere, noe som skyldes høyere renteinntekter (kr -0,4 mill.) og høyere renteutgifter (kr 1,0 mill.). Netto driftsresultat Netto driftsresultat før avsetninger til fond var positivt på kr , dvs. at driftsinntektene var større enn driftsutgiftene. Etter bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og avsetninger og årets avsetninger til fond, legges regnskapet for 2014 frem med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr Netto driftsresultat i % av driftsinntektene utgjorde i ,93 %. Dette tallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som frigjøres til investeringer og avsetninger, og er en indikator på kommunens økonomiske handlefrihet. For å kunne opprettholde et stabilt investeringsnivå, uten reell økning av lånegjelden er det nødvendig at netto driftsresultat holder seg på et relativt høyt nivå. Det anbefales at resultatgraden fra 2014 bør være minst 1,5 2,0 %. Til sammenligning var tallet i ,94 %. Hvis man ser bort fra momskompensasjon fra investeringer i 2013, ville resultatgraden vært på 3,13 %. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 12

13 Tabell F. Investeringsregnskapet 2014 og 2013 Regnskap 2014 Revidert budsjett 2014 Vedtatt budsjett 2014 Regnskap 2013 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm.tj.prod Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin. utg. Fordelte utgifter Sum utgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket investering Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 13

14 Kommentar tabell F Sum inntekter I forhold til revidert budsjett for 2014 er det inntektsført kr 1,8 mill. mindre. Dette gjelder kr 1,2 mill. i salg av tomter som ikke ble realisert i Kommunen mottok kr 1,0 mill. mindre i momskompensasjon fra investering pga. lavere investeringsnivå enn budsjettert. Samtidig er det inntektsført kr 0,4 mill. i trafikksikkerhetsmidler som ikke var budsjettert i momskompensasjonen fra investeringer ført direkte i investeringsregnskapet. Det er ikke foretatt overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Sum utgifter I forhold til revidert budsjett er det brukt kr 9,4 mill. mindre enn budsjettert. Det er noen prosjekter vedtatt i 2014 som enda ikke er fullført. Disse vil bli kostnads estimert og lagt inn i budsjettet for 2015 i forbindelse med en av tertialrapportene. Det er ført kr 1,0 mill. i lønn og sosiale utgifter som ikke er budsjettert. Det gjelder regnskapsføring av deler av stillingen til utbyggingssjef og en av vaktmesterne som begge jobber med konkrete investeringsprosjekter. Ved budsjettering tas dette høyde for i prosjektrammen. Overføringsutgiftene er kr 1,0 mill. lavere enn budsjettert. Dette er utgifter til merverdiavgift, og pga. lavere investeringsnivå enn budsjettert er også utgiften til merverdiavgift lavere. Sum finansieringstransaksjoner Kommunen har utbetalt startlån på kr 2,1 mill. i Dette er finansiert med ubrukte lånemidler for startlån fra Husbanken. Det er i 2014 innbetalt egenkapitalinnskudd til KLP (kr 0,5 mill.) som er finansiert ved bruk av ubundet investeringsfond. Sum finansiering Det var i revidert budsjett planlagt bruk av lån på kr 28,9 mill., inkl. startlån. Nytt låneopptak i 2014 utgjorde kr 18,5 mill. Det ble ikke tatt opp nytt startlån til videreformidling i Husbanken i 2014, da det fremdeles gjenstår ubrukte lånemidler fra tidligere år til dette formålet. Momskompensasjon fra investeringer ble i 2013 ført i driftsregnskapet og overført i sin helhet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Fra og med 2014 blir Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 14

15 Tabell G. Nøkkeltall fra regnskapet. Beløp i 1000 kr og prosent. Beløp i 1000 kr og prosent Driftsregnskapet Brutto driftsresultat i % av driftsinntekt. 3,2 % 7,3 % 4,6 % 2,0 % Netto renter/avdrag i % av driftsinntekt. 6,9 % 6,8 % 7,1 % 6,8 % Netto driftsresultat i % av driftsinntekt. 0,9 % 4,9 % 2,0 % -0,7 % Regnskapsresultat i % av driftsinntekter 0,9 % 0,8 % 0,0 % -1,3 % Investeringsregnskapet Brutto invest.utg. i % av driftsinntektene 7,5 % 12,4 % 11,1 % 26,9 % Balanseregnskapet Lånegjeld Brutto lånegjeld pr Netto lånegjeld pr. innbygger ( i kr.) Netto lånegjeld pr. innbygger Rogaland Netto lånegjeld pr. innbygger landet (ekskl. Oslo) Arbeidskapitalen Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld =Arbeidskapital Kommentar tabell G Fra tabellen ovenfor framgår det at brutto driftsresultatet utgjorde 3,2 % av driftsinntektene i Dette er en nedgang sammenlignet med resultatet fra 2013 (7,3 %). Kommunen er avhengig av å ha et tilstrekkelig brutto driftsresultat for å kunne betjene kommunens lånegjeld. Et godt resultat kan gi kommunen handlingsrom til å foreta nye investeringer de kommende årene. Videre viser tabellen at brutto lånegjeld gikk ned med kr 5,7 millioner i 2014 (- 1,4 %). Brutto lånegjeld var pr kr 415,6 millioner. Netto lånegjeld pr. innbygger har gått ned fra kr i 2013 til kr i 2014 (-0,8 %) Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Rennesøy Kostra-gruppe 02 Rogaland Landet uten Oslo Figuren viser utviklingen i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Rennesøy ligger høyt sammenlignet med gjennomsnittene i Kostragruppe 2, Rogaland og landet. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 15

16 Den samme utviklingen kommer også frem i figuren som viser netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter. Rennesøy bruker en relativ høy andel av driftsinntektene på renter og avdrag Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Rennesøy Kostra-gruppe 02 Rogaland Landet uten Oslo Bruk av lån (netto) i % av brutto investeringsutgifter Rennesøy Kostra-gruppe 02 Rogaland Landet uten Oslo Rennesøy kommune har en høy gjeldsgrad. Investeringene blir i hovedsak lånefinansiert. Annen finansiering er primært momskompensasjon fra investeringer. Kommunen har relativt lite handlingsrom når det gjelder finansiering av investeringen ved bruk av disposisjonsfond Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Rennesøy Kostra-gruppe 02 Rogaland Landet uten Oslo Med en så stor lånegjeld er kommunen veldig sårbar for rentesvingninger. Sårbarheten er redusert gjennom fastrenteavtaler på en relativ stor andel av låneportefølje. Dette er gjort for å skape forutsigbarhet både på kort sikt og på noe lenger sikt. En renteøkning på 1 % i forhold til budsjettrenter, vil isolert sett medføre en økning i renteutgiftene i størrelsesorden kr 1,2 mill. i Dette betyr at kommunen må redusere sitt tjenestetilbud for å være i stand til å håndtere gjelden. Rådmannen må i denne sammenheng påpeke inntektspotensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt i hele kommunen, ikke bare på verk og bruk. Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 16

17 Brutto driftsinntekter Diagrammet nedenfor viser driftsomsetningen fordelt på inntektsarter. Totale driftsinntekter i 2014 var 391,9 millioner kroner. Den største inntektsposten er overføringsinntekter, som utgjorde 68 % av inntektene, en økning fra 67 % i Refusjonsinntektene gikk ned fra 13 % i 2013 til 11 % i Finansinntekter; 8% Fordelte inntekter; 0% Salgsinntekter; 12% Refusjons-inntekter; 11% Overføringsinntekter; 68% Brutto driftsutgifter Diagrammet nedenfor viser driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter. Totale driftsutgifter i 2014 var 388,5 millioner kroner. Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten, og utgjør 60 % av driftsutgiftene, en økning fra 58 % i Finansutgiftene har gått ned fra 17 % i 2013 til 15 % i Finansutgifter; 15% Fordelte utgifter; 0% Overførings-utgifter; 6% Tjen. som erst. egenprod.; 9% Varer/tjen. til egenprod.; 11% Lønn og sosiale utgifter; 60% Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 17

18 Netto driftsramme fordelt på tjenesteområdene (kr ) Kultur og samfunn 14 % Prosjekt/utbygg 0 % Fellestjenester 11 % Helse og velferd 29 % Oppvekst og læring 46 % Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 18

19 Ressursbruk Rennesøy kommune - drift Arter Regnskap Revidert bud. Avvik regn bud. Lønn Inngår i tjenesteprod Erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter NETTO UTGIFT Finans. Dermed vil ikke investeringstabellene under hvert enkelt tjenesteområde være finansiert. Ressursbruk Rennesøy kommune - investering Arter Regnskap Revidert bud. Avvik regn bud. Lønn Inngår i tjenesteprod Erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansutgifter Sum investeringer Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Sum finansiering NETTO INVESTERING Tallene ovenfor summerer ressursbruken for hele kommunen. Avvikene er kommentert under hvert enkelt tjenesteområde. Fra og med regnskapsåret 2013 blir investeringene finansiert på ansvarsområdet Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 19

20 Øvrige nøkkeltall Politisk styring Den politiske styringsstrukturen i kommunen er den tradisjonelle hovedutvalgsmodellen med kommunestyre, formannskap og hovedutvalg. Kommunestyret er det øverste kommunale organ og har ansvaret for kommunens samlede virksomhet slik det fremgår av kommuneloven. Rennesøy kommunes ordfører er Dagny Sunnanå Hausken fra Senterpartiet. Kommunestyret er politisk sammensatt slik: Parti Antall representanter Senterpartiet 4 Krf 3 AP 3 SV 1 Høyre 7 Frp 3 I Rennesøy kommune er det følgende utvalg, med tilhørende møtefrekvens og antall saker til behandling i 2014: Styre, utvalg Møtefrekvens Antall politiske saker Kommunestyre 8 83 Formannskapet 8 70 Partssammensatt utvalg 6 13 Planutvalget 8 50 Hovedutvalg for miljø og 9 98 utvikling Hovedutvalg for kultur, 7 62 oppvekst og omsorg Arbeidsmiljøutvalget 3 15 Attføringsutvalget 0 0 Fellesråd for eldre og 7 48 funksjonshemmede Valgstyre 1 3 Klagenemnda 2 4 Klientutvalget 0 0 Overtakstnemnda 0 0 Forhandlingsutvalget 1 4 Byggekomite 4 Ressursbruken politisk styring og kontroll er inkludert i Fellestjenester, og kommentert under det kapitelet. Medarbeidere Antall fast ansatte i , antall og prosent Antall % Antall % Antall % Ansatte , , ,8 kvinner Ansatte menn 55 12, , ,2 Sum , , ,0 Det er en økning på 3 stillinger. 2 av disse ble besatt av menn. Det er en oppgang på andelen tilsatte menn i kommunen fra 12,8 % til 13,2 %. Det er fattet 214 delegerte vedtak i Dette gjelder søknader om stipend, hel eller delvis permisjon (oftest omsorg for barn), faste tilsettinger, vikariater, midlertidige stillinger pga. mangel på kvalifisert personell sommervikarer og avtaler knyttet til barnevern og miljøtjenesten. 4 medarbeidere har tatt ut hel AFP i 2014 mot 6 i En medarbeider har tatt ut delvis AFP, dette er samme resultat som for Medarbeiderundersøkelsen Indikator Organisering av arbeidet 4,4 4,4 4,6 Innhold i jobben 4,9 4,9 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,5 4,5 4,4 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,0 5,1 5,2 Mobbing, diskriminering og varsling 5,0 5,0 5,2 Nærmeste leder 4,6 4,5 4,8 Overordnet ledelse 3,9 3,7 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,4 4,3 4,6 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 4,1 4,0 Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,7 5,0 Helhetsvurdering 4,5 4,4 4,8 Snitt totalt 4,5 4,5 4,7 Medarbeiderne er Rennesøy kommunes viktigste ressurs for å gi gode tjenester til innbyggerne. Rennesøy kommune bruker «Bedre Kommune» sine verktøy for å måle brukertilfredshet herunder medarbeider- Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 20

21 tilfredshet. Gjennom dette verktøyet kan kommunen sammenligne seg med snittet blant andre kommuner i landet samt egne resultater fra de 3 siste årene. Skaleringen i undersøkelsen er en skåre på 1-6 der 1 er svakest og 6 er beste resultat. Samlet resultat for hele Rennesøy kommune var 4,7 mot landsgjennomsnittet som er 4,6. Medarbeiderundersøkelsen er av ressursmessige årsaker ikke gjennomført i Et viktig mål med medarbeiderundersøkelsen er å identifisere områder vi kan bli bedre på, men også identifisere områder der vi er gode, og reflektere over hvorfor og beholde grunnlaget for dette. Alle enheter lager egne tiltak basert på resultatene i egen enhet. Dette skjer i et samarbeid mellom ledelse og de ansatte. Likestilling Ref. kommunelovens 48 nr. 5 skal det i årsberetningen redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Rennesøy kommune har som mål å praktisere likestilling på alle kommunens tjenesteområder og sikre at politikere og administrasjonen i kommunen følger likestillingsloven og dens intensjoner. Både i forhold til daglig drift og rekruttering av ansatte tilstrebes mest mulig lik behandling av begge kjønn. En likere fordeling mellom kjønnene vil fortsatt være et viktig moment i rekrutteringsarbeidet fremover. Som et generelt tiltak har Rennesøy utformet standard for stillingsannonser der det klart fremgår at kommunen har et ønske om større mangfold. Alle interesserte oppfordres til å søke uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet. Som det framgår av tabellen i avsnittet «personal» er kvinneandelen av kommunalt tilsatte høy. I 2013 har andelen menn likevel steget noe (fra 12,1 % til 12,8 %). Det har vært et særskilt fokus på å rekruttere menn til de tradisjonelle kvinneyrkene innen barnehage og omsorg. Rådmannens ledergruppe består av 4 kvinner og 2 menn. Det er avholdt opplæring av kommunens ledere for å fremme ansattes rettigheter når det gjelder endringer i arbeidsmiljøloven, tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven. Verdier og etikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver legger til grunn og står for i sitt forhold til de ansatte. Rennesøy kommune har ingen vedtatt og uttalt arbeidsgiverstrategi, men har en vedtatt visjon for Rennesøy: Det gode liv - på dei grøne øyane. I 2014 er arbeidet med nøkkelverdier startet opp. Nøkkelverdiene skal underbygge visjonen og være et godt kompass i hverdagens etiske valg og dilemma. I det daglige utøves arbeidsgiverpolitikken av kommunens ledere. Rennesøy kommune legger derfor vekt på å utvikle et helhetlig, utfordrende og solid lederskap. Rådmannen har fokus på at lederforum (fora for kommunens enhetsledere) på sine samlinger skal ha element av både informasjon om og refleksjon rundt lederrollen. Refleksjon rundt lederrollen har blant annet som mål å styrke relasjonen mellom leder, medarbeider og tillitsvalgt. Rennesøy kommune skal være en åpen og transparent organisasjon. Rådmannen har også i 2014 hatt jevnlig kontaktmøter med HTV i de ulike fagorganisasjonene, og mange saker har blitt behandlet i kontaktmøtene i I tillegg har det vært avholdt medbestemmelsesmøter på de ulike tjenesteområdene der HTV eller PTV (plasstillitsvalgt) møter. I møter med fagorganisasjonene orienteres det om og drøftes ansettelser/rekruttering, saker som vedrører organisasjonsutvikling, økonomi og HMS. Rennesøy kommune har egne etiske retningslinjer for medarbeidere. Tjenesteområde Helse og velferd jobber systematisk med etikk. Målet er å øke den Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 21

22 etiske bevisstheten blant ansatte og gi rom for refleksjon og en bevisst integrering av etikk i arbeidsdagen. Dette vil komme både ansatte og brukere av kommunens tjenester til gode. Det er tilgjengelig «etikk-kort» til bruk for regelmessig diskusjon og refleksjon rundt temaet i personalmøter. Kommunestyret har gjennom vedtak i sak 79/13 regulert at ILO-konvensjon 94 om lønnsog arbeidsvilkår skal legges til grunn ved offentlig anbud. Nye bygg i Rennesøy kommune tilfredsstiller tilgjengelighetslovens krav til universell utforming. HMS Samtlige verneområder leverer årlig, etter utgangen av 4. kvartal, en årsrapport innenfor HMS-området. Rapporten fylles ut av leder og verneombud og legger grunnlag for rapport som legges frem for Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i 1. halvår påfølgende år. Ukentlige har rådmannens lederteam HMS fast på agendaen. Her plikter alle ledere å varsle om saker som angår HMS, herunder etikk. I tillegg driver hver enkelt enhet kontinuerlig HMS arbeid i egne enheter. Rennesøy kommune har siden oktober 2009 vært en IA bedrift. Bedriftshelsetjenesten deltar på alle møter i arbeidsmiljøutvalget og det utarbeides egen årsplan for samarbeidet. Det ble i 2014 gjennomført et arbeid knyttet til målrettet helsekontroll i drift- og vedlikeholdsavdelingen. Sykefraværet Rennesøy kommune hadde i 2014 et sykefravær på 6,1 % mot 7,2 % i Dette er en relativ stor og gledelig nedgang. Enhetene jobber målrettet med sykefravær og dette gir gode resultater. Det er fortsatt stort fokus på kvalitet i oppfølging av sykemeldte. Generelt gjøres det mye godt arbeid her. Sykefraværet Område Fraværs- Fraværs- Fraværsprosent 2012 prosent 2013 prosent 2014 Fellestjenester 6,3 8,4 6,9 Oppvekstkontor/ 5,2 2,8 3,0 kulturskolen/skolene Barnehagene 6,7 10,6 8,9 Helse og velferd 8,7 4,2 3,1 øvrige avd. Pleie og 6,3 7,5 6,9 omsorgstjenestene Miljøtjeneste 15,8 9,9 6,4 Kultur og samfunn 6,2 12,3 3,0 eksl. renhold Renhold 12,2 13,2 12,4 Prosjekt/utbygging 0,0 0,0 0,0 Totalt 7,0 7,2 6,1 Et strategisk blikk på kompetanse Rennesøy- og Finnøy kommuner deltar i prosjektet «Saman om ein betre kommune». Prosjektet har varighet fra , hvorpå tema er kompetanse. Som en del av ovenfor nevnte prosjekt inngår studiet i personalledelse. Studiet er gjort obligatorisk for kommunens ledere og har til hensikt å øke lederkompetanse. Studiet er innrettet mot ledere i kommunal forvaltning med mål om å utvikle analytisk og praktisk kunnskap innenfor personalfeltet, både på et strategisk og operativt nivå. Studiet utgjør 10 studiepoeng og er bygget opp av Høgskolen i Stord/ Haugesund. Rennesøy kommunes ledere avlegger eksamen våren Videre har Rennesøy kommune gjennomført kompetansekartlegging blant ansatte. Arbeidet ble sluttført høsten 2014, og innebar at man som ansatt har registrert sin kompetanse i kommunens personalsystem. Det er ikke gjennomført kompetanseanalyse, men kompetansekartleggingen vil være et godt grunnlag for ledere, ansatte og HR/ lønn. Andre nøkkeltall Kommunen har akkumulerte premieavvik på pensjon på ca. kr 11,1 mill., som må utgiftsføres de kommende 11 årene. Det er et stort etterslep på vedlikehold. Hvis en tar utgangspunkt i beregninger gjort av KS Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 22

23 (Kommunenes sentralforbund) og skalerer de ned til Rennesøy, er etterslepet beregnet til over kr 50 mill. for bygningsmassen. Kommunen har i 2014 startet prosessen for å følge opp de statlige styringssignalene om kommunereformen. Styringssignalene er kommet i kommuneproposisjonen for 2015 og i brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidet vil fortsette i Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 23

24 Befolkningsutvikling Rennesøy kommune har vært blant de kommunene både i Rogaland og i landet som har høy befolkningsvekst over lang tid. I 2014 stoppet denne veksten opp, og befolkningsveksten i 2014 for Rennesøy endte på 0,8 %. Dette er en betydelig nedgang fra 2013 (2,9 %). Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i ,5 %, og i landet var gjennomsnittet 1,1 %. Utviklingen i folketallet Rennesøy kommune 2000 til 2014 og årlig befolkningsvekst i % ,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Pr. 1. januar 2015 hadde kommunen 4794 innbyggere, en økning på 39 personer i løpet av året. For mer detaljert informasjon, se SSB sine hjemmesider; Utvikling folketall Folketall pr Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Netto flytting Samlet tilvekst Folketall pr Endring i % 8,1 % 4,4 % 5,3 % 2,9 % 0,8 % Utvikling aldersfordelt folketall år år år år år Folketall pr Befolkning Rennesøy Vekst Rennesøy Prosentvis endring i folketallet 2000 til 2014 for Rennesøy, Rogaland og landet 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Rennesøy kommune har etter åpningen av Rennfast i 1992 kun to ganger hatt en lavere prosentvis vekst enn Rogaland. Det var i 2002, da veksten i Rennesøy var 0,4 %, mot et snitt på 1,0 % i Rogaland, og nå i 2014 med en vekst på 0,8 % mot 1,1 % i Rogaland. Siden Rennfast-tunnelene ble åpnet i 1992 har kommunen hatt en befolkningsvekst på 85 %. 0,0 % Vekst Rennesøy Vekst Rogaland Vekst landet Årsmelding 2014 Rennesøy kommune Side 24