Berøringsteknologi i den flerspråklige barnehagen. Betydning for 8dlig li9erasitet?

Transkript

1 Berøringsteknologi i den flerspråklige barnehagen. Betydning for 8dlig li9erasitet? Margareth Sandvik Dosent i norskdidak8kk Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Data Barnehage F våren 2012 og våren 2014 Ca 90% flerspråklige barn Typisk drabantbyområde i Oslo Har interak8v tavle og ledelse som er oppta9 av digitale verktøy Tavlen og 8lkny9et pc i eget rom i barnehagens kjeller Tavlen brukt i språklige ak8viteter

3 Problems8llinger 2012: Hvilken rolle kan berøringsteknologi ha som s8llas for språklæring og li9erasitetspraksiser i en flerspråklig barnegruppe? Hvilke egenskaper bør vi legge vekt på når vi velger apper i et språkdidak8sk perspek8v? Data og metode: Video av smågrupper (6 t, 6 barn (5år), én bhg, bruk av egenprodusert innhold på tavle, bruk av to ulike apper (Se og si: vokabulatrening og Puppet Pals: utvikling/styrking av fortelleferdigheter/eventyr) 2014: Hvordan kan berøringsteknologi fremme flerspråklige barns språklige utby9e i li9erasitetspraksiser som bildeboklesing og sangak8viteter? Data og metode: Video av smågrupper (8 barn (5år), én bhg, bruk av Book Creator

4 Teore8sk fundament Sosiokulturelle perspek8ver på læring Mobil læring Li9erasitetsteori Semio8kk Sjangerteori Flerspråklighet og andrespråkslæring

5 Lek i et sosiokulturelt perspek8v I leken tør barn mer, de blir tryggere og sikrere. I leken tør barnet å gå ut over nivået de er på og operere i den nærmeste utviklingssonen. Leken fungerer som stø9ende s8llas à digitale verktøy og programvare fungerer som stø9e

6 Barns bruk av digitale og interak8ve medier Carsten Jessen (DPU): For barn er lekeverdien det sentrale, dvs. produktenes sosiale potensial det at de fremmer sosialt samvær. Lek og sosialt samvær med andre barn er sentrale faktorer i barns hverdagsliv, mens planlagt læring (ferdigheter, kvalifikasjoner og kompetanser) er av mindre betydning. Det er nødvendig for barn å lære seg en rekke ferdigheter og kompetanser for å delta i lek med andre barn, fra sosiale og kommunika8ve ferdigheter 8l konkrete ferdigheter i 8lknytning 8l bestemte leker, leketøy, medier og spill.

7 Mobil teknologi og mobil læring Traxler (2009) definerer mobil læring som læring som stø9es gjennom bruk av håndholdte digitale verktøy. Ne9bre9 og telefon Stasjonær pc og interak8v tavle Integrering av teknologier: Ne9bre9 koplet på tavle, slik at alle ser berøringen og navigeringen på bre9et

8 Ne9bre9/iPad Den veier lite (ipad 3 veier 652 g) Den kan brukes umiddelbart e9er at den er slå9 på og er uten påloggingsprosedyre Én knapp ak8verer skjermen Innebygde høy9alere, én knapp justerer volumet Utgang for hodetelefoner Innebygd mikrofon Innebygd kamera for foto og video Navigeringen skjer ved berøring, og det er intui8vt å forstå hvordan navigeringen foregår Ba9eriene varer i mange 8mer og problemet med elektrisk 8lførsel av strøm unngås

9 Li9erasitetshendelser i barnehagen Li9erasitet: tradisjonelt å lese og skrive Nyere forståelse: Kan ikke skille skriflige tekster fra bilder, lyder, tall. Menneskelig kommunikasjon er mul.modal, vi skaper mening med flere tegnsystem Endringer i samfunnsutviklingen og i barnehagen: Å lese boksider/ papirsider 8l å lese på skjermen I våre daglige ak8viteter (fri8d, jobb, hjemme): involvert i situasjoner som krever noe av vår li9erasitet disse situasjonene kalles literacy events (Østerud et al. 2012). Definisjon av literacy events: all sorts of occasions in everyday life where the wri9en word has a role (Barton 2007). I li9erasitetshendelsene kan skrifens rolle variere - både bilder, film, reklame, hypertekster og kunstverk kan være fundamentet i li9erasitetshendelsen.

10 Semio8kk mange typer språk Sammensa9e tekster (mul8modlae tekster) Flere tegnsystem skaper mening sammen (bilder, symboler, lyd, grafisk plassering, verbalspråklig tegn) (Kress og van Leeuwen 2001) Mul8modale tekster er ikke ny9 i barnehagen (Granly og Maagerø 2012)

11 Fire ulike episoder fra prosjektet illustrerer noen nøkkelak8viteter kny9et 8l li9erasitet og språklæring: Veiledningssekvenser som fører 8l overgang fra tak8le 8l verbale handlinger (B og V veileder ) Jevnalderlæring og mul8tasking Bli enige om hvordan organisere ne9bre9et Interaksjon mellom forskjellige teknologier Pluss: De to appene blir sammenliknet innenfor disse sekvensene.

12 Jerome Bruner: Mennesket lærer på ulike måter Vi har tre kunnskapsrepresentasjoner, tre måter å lagre eller representere kunnskap: den enak8ve (å gjøre, å handle) den ikoniske (å avbilde) den symbolske (å bruke verbalspråket)

13 Den enak.ve kunnskapsrepresentasjonen Hvordan man tak8lt gjør noe, handler og bearbeider erfaringer Kunnskapen er representert som handlinger som foregår i en rekkefølge. Konkrete handlinger, som for eksempel at barnet fly9er et ikon på tavla/bre9et, for eksempel fly9er på Gullhår slik at hun finner huset 8l de tre bjørnene og henholdsvis smaker på grøten, prøver stolene, sengene og 8l slu9 sovner, er enkelt å fores8lle seg og forstå. Det betyr at det som skjer i et narra8vt handlingsforløp, er mindre kogni8vt krevende å begripe enn det som er på en bestemt måte, for eksempel forhold i naturen eller i samfunnet.

14 Enak8ve/tak8le handlinger: Gullhår og de tre bjørnene fra Notebook

15 Enak8ve/tak8le handlinger: Jul i Blåpell

16 Den ikoniske kunnskapsrepresentasjonen Å danne seg bilder og visuelle fores8llinger om noe. Kunnskap om omverdenen lagres og organiseres i form av bilder, og når eventyr, fortellinger og andre forløp bildelegges, blir de enklere å forstå. Eks.: Barna har tegnet eventyret om de tre bukkene Bruse

17 Den symbolske kunnskapsrepresentasjonen Å foreta en eller annen språklig koding av erfaringer og kunnskaper Det verbale språket bærer meningen Mer krevende og komplekst for mange barn, særlig barn med annet morsmål enn norsk

18 Regler på tavle: Lek med språket, enak8ve/ tak8le og verbale handlinger 5 små apeka@er hoppet i en seng En falt ned og slo seg hodet Mamma ringte legen, og legen sa: "Aper i senga? Det er ikke bra"! 4 små apeka@er hoppet i en seng En falt ned og slo seg hodet Mamma ringte legen, og legen sa: "Aper i senga? Det er ikke bra"! 3 små apeka@er hoppet i en seng, osv... 2små apeka@er hoppet i en seng, osv... 1 liten apeka@ hoppet i en seng Den falt ned og slo seg hodet Mamma ringte legen, og legen sa: "Aper i senga? Det er ikke bra"!ingen apeka@er hopper i senga For nå hopper de isteden i sofa`n, ja...

19

20 Rim og regler Rim og regler - av flere grunner språks8mulerende Barn har glede av det rytmiske og av å kjenne igjen mønsteret fra gang 8l gang (Valvatne og Sandvik 2007). Le9 å følge med på, den voksne passer på at bildene forteller det samme som verbalspråket Bildene fungerer som s8llas og stø9e for forståelsen, og de bidrar 8l å kontekstualisere innholdet - en måte å skape her- og- nå- språk. S8mulerer barnas fonologiske bevissthet. Barn med annet morsmål enn norsk kan ha glede av slike ak8viteter selv om de ikke all8d forstår det som sies. Rytme, melodi og lek med språket har egenverdi for barna, og slik førskolelæreren i denne barnehagen kombinerer digitale ak8viteter med språklige, legger hun opp 8l lekpreget språkarbeid.

21 Jevnalderlæring og mul8tasking Enighet om hvordan organisere ne9bre9et

22 Eksklusjon i digital lek Margrethe Jernes og Knut Steinar Engelsen (2012): hvordan en gu9 med annet morsmål enn norsk ekskluderes fra den digitale leken i en barnehage Digital lek = ses som fri lek, derfor involverer ikke de voksne seg i denne formen for lek, kan føre 8l at barn som ikke kan hevde seg språklig, faller utenfor For de andre barna (med norsk som morsmål), pågår det en kon8nuerlig kamp og konkurranse om å styre den digitale leken. Nå de voksne ikke griper inn, får ikke de majoritetsspråklige mulighet 8l å utvikle empa8 med det barnet som på grunn av språket, marginaliseres. Konklusjon: de voksne bør involvere seg i den digitale leken, og de bør være deltakende, auten8ske og nærværende voksne.

23 Sjangertrening: Å lage egne eventyr (Puppet Pals)

24 Den voksne i interaksjon med Embla og Puppet Pals Embla: feen, ekornet, prinsessa, heksa, prinsen (peker på aktørene) V: ekornet har du ikke prøvd Embla: men ekornet er så stort da V: ja. men du kan gjøre det veldig lite (viser med tommel og pekefinger at en kan krympe og blåse opp aktørene) Embla: feen da? kanskje feen og ekornet? heksa.. jeg har lyst på den. jeg vil ha flere.. alle! V: alle sammen? Embla: jaaaaaa V: trykk på next da Embla: (velger skogen som bakgrunn) V: ut i skogen ja. skummel skog Embla: (tar feen og lar den hoppe foran ekornet) de to hører sammen. hei vi to hører sammen [rollestemme] V: tenk hvis du hadde mø9 et så stort ekorn Embla: (lar feen danse foran ekornet, gjør feen liten gjenta9e ganger, gjør så ekornet veldig lite) V: nei men få se! så bi9e liten! 8ny.8ny. bi9e Embla: (prøver å gjøre ekornet større, men får det ikke 8l) V: har du krympa den så mye at den ikke blir skal jeg hjelpe deg? (prøver å blåse den opp, men får det ikke 8l) jeg får det ikke 8l jeg Embla: (får blåst opp ekornet) jaaa jeg klarte det (gjør det lite igjen) du kan ikke se meg. du kan ikke se (fører ekornet og feen rundt i ring, by9er så aktører) V: er det na9? Embla: (se9er inn prinsessa og kråka) prinsessa og kråka V: er de to en tur i skogen da? Embla: smask smask smask (lar prinsessa kysse kråka) Embla: (fly9er inn heksa) heksa V: er dem kjærester og? Embla: dragen V: er alle glade i hverandre? det er bra!

25 Interaksjon mellom forskjellige teknologier

26 Ny undersøkelse viser

27 Barn i alderen 0 8l 6 år i Norge beveger seg i et mangfoldig digitalt univers. Mange barn i barnehagealder manøvrerer seg på ulike måter frem i ulike verdener med medier og digitale enheter. I denne første undersøkelsen i si9 slag spurte vi foreldre 8l 1277 barn i alderen 0 8l 6 år om 8lgang og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og medieinnhold på fri8den hos sine barn, og om foreldrenes rolle i barnas digitale univers. I analysen ser vi på hvordan bildet av barnas digitale hverdag kan bidra 8l å styrke den digitale kompetansen hos barnehageansa9e og i barnehagelærerutdanning, som i neste skri9 kan bidra 8l å styrke frem8dens barnehage8lbud (Guðmundsdózr og Hardersen 2012).

28 Prosjekt (2012) : Berøringsteknologi og literasitet Hvilken rolle kan berøringsteknologi (interak8v tavle, ne9bre9) spille for literasitet og språkutvikling i flerkulturelle barnehager? Spørsmål: Hvordan kan berøringsteknologi fremme literasiet og språkutvikling og skape et godt språkmiljø i barnehagen?

29 App er Data og metode: Video av smågrupper (6 t, 6 barn (5år), én bhg, bruk av egenprodusert innhold på tavle, bruk av to ulike apper (Se og si: vokabulatrening og Puppet Pals: utvikling/ styrking av fortelleferdigheter/eventyr)

30 Digitale bøker Mange digitale bøker har muligheter som ikke papirbøkene har. Lydstø9e for å lese Forstørre tekstebn Få ordforklaringer Skrive notater Gjøre opptak av egen lesing av teksten Gode bilder og animasjoner Kan ha oppgaver, spill og belønning Kan skreddersy lesingen 8l det enkelte barnet à individuell 8lre9elegging, sikre mo8vasjon

31 Interak8v tavle/smart Board Hennessy (2011) har undersøkt bruk av interak8ve tavler, og hun lister opp noen vik8ge egenskaper I skolen explored interac8on possibili8es of IWB used in teaching and she lists their affordances, among others the direct manipula8on of objects and mul8modal nature of interac8on. These affordances offer strong support for cumula8ve, collabora8ve and recursive learning (p. 483).

32 Moderne barneli9eratur: Arkimedes og brødskiva (Hans Sande og Gry Moursund, Gyldendal Tiden 2000) Om naturlover (Ka9en lander all8d på beina, og brødskiva lander all8d med pålegget/smørsida ned) og eksperimentering (Hva skjer hvis de to naturlovene kombineres?) Persongalleri: Ka9en Arkimedes, pappa og da9eren hans Eureka Eksperimenterende bildespråk

33 Beskrivelse Barnehagelærer leser boka (rundt et bord) Barna får tegne med olje- og pastellkri9 Forsker klipper ut, laminerer, avfotograferer boka og legger på musikk Installasjon med brødskiver i taket og boka vist fra projektor Barna får løpe/danse i installasjonen Barnehagelærer leser boka på tjukkas Barna får lage bok i Book Creator, bruker laminerte egne tegninger, fotograferer fra boka, tegner, skriver, leser inn lydfiler Boka vises på Smart Board Eksperiment: Hva flyter og synker? Synker ei brødskive med kaviar? Barna fortse9er med Book Creator

34 Tegninger fra boka

35 Installasjon å være i teksten

36 Bilde av seg selv, forfa9eren, inn i Book Creator

37 Boka fortelles fra Smart Board

38 Å tegne på Smart Board

39 Eksperiment: Hva flyter, hva synker?

40 Å ta bilde med ne9bre9et

41 Å ta bilde med ne9bre9et

42 Samarbeid om bok

43 Å skrive navnet si9 i Book Creator

44 Å skrive navnet si9 i Book Creator

45 Mange bøker om Arkimedes i Elementer fra bildeboka Book Creator Visuelle/ikoniske representasjoner Verbalspråk: Innleste filer og skrif, ikke all8d direkte kny9a 8l bildeboka Elementer fra den kommersielle barnekulturen Konklusjon: En rekke li9erasitetshendelser, forståelse og opplevelser av innholdet, sjangeren, egenproduksjon (egne bøker/ sammensa9e tekster, lydfiler, illustrasjoner)

46 Li9eratur Granly, A. og Maagerø, E. (2012). Mul8modal texts in kindergarten rooms. Educa.on Inquiry, Vol. 3, No. 3, s Kress, G., & van Leeuwen, T. (2001) Mul.modal Discourse: The Modes and Media of Contempo- rary Communica.on. London: Arnold. Sandvik, M., Smørdal, O. og Østerud, S. (2012): Exploring ipads in Prac88oners' Repertoires for Language Learning and Literacy Prac8ces in Kindergarten. Nordic Journal of Digital Literacy, nr. 3, 2012, Oslo: Universitetsforlaget Sandvik, M. (2009): Digitale læringsressurser nye tekster, arbeidsmåter og muligheter. I: Østerud, S. (red.): Enter. Veien mot en IKT- didak.kk. Gyldendal Akademisk