Faktaark. Innhold: Kongsberg kommune

Transkript

1 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 4 Befolkningsframskriving side 5 Behovsprofil kommunene i regionen side 8 Tjenestebehov side 12 Folkehelseprofilen side 13 Økonomi for kommunene i regionen side 15 Interkommunalt samarbeid side 18 Finansanalyse side 19 Generelt om Buskerud side 24

2 2 Kommunestyret Medlemmer: Arbeiderpartiet Vidar Lande (Ordfører) Laila Iren Johansen Marit Gislesen Arne Fridtjof Olsen Marte Gustavsen Ødegården Anne-Jenny Archer Ulf Madsen Lars Christian Nilsen Jorunn Olafsen Jorge Pino Vera Henden Anne Sofie Gislesen Irene Thorberg Sosialistisk Venstreparti Gernot Walter Ernst Senterpartiet Anne Berger Kari Anne Sand Bente Tveita Kristelig Folkeparti Just Salvesen Anders Lid Venstre Øystein Senum Ellen Korvald Bjørn FloKnudsen Gry C Ljøterud Andersen Arne Henning Rasmussen Thor Halfdan Sundquist Høyre Gro Sel Tveito Arvid Ek Lyngås (varaordfører) Jens Stellef Hundseid Ingrid-Alice G Lea Kjersti Vanessa Weeden Fremskrittspartiet Odd Mortensen Kjell Gustav Jarness Henrik Høyer Uavhengige Karin Furuborg Jan W. Hansvoll

3 3 Formannskapet: Medlemmer: Vidar Lande(Ordfører) Marit Gislesen Arne F. Olsen Laila Iren Johansen Arvid Ek Lyngås (Varaordfører) Karin Furuborg Odd Mortensen Kjell-Gustav Jarness Øystein Sennum Ellen Korvald Anne Berger AP AP AP AP H Uavhengig FrP FrP V V SP Overordnet organisasjonskart

4 4 Fra kommunens årsberetning 2013: «Året 2013 ble avsluttet med en drift i balanse, men de økonomiske utfordringene er betydelige. Vi har ennå ikke lykkes med å tilpasse inntekter og utgifter på en måte som sikrer et robust og forutsigbart driftsnivå. Det er ikke avsatt egne midler til investeringer av særlig betydning, og kommunen har ikke opparbeidet reserver til å håndtere uforutsette svingninger i driften.» Oppsummering: Andelen unge i Kongsberg ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens andelen år ligger noe over landsgjennomsnittet. Folkehelseprofilen viser bl.a. at utdanningsnivået i befolkningen er bedre enn landsgjennomsnittet. Kommunens skatteinntekt ligger på 113 % av landsgjennomsnittet. Korrigerte frie inntekter (ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 103 % av landsgjennomsnittet.

5 5 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. kan forvente en befolkningsøkning både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 82 %. kan forvente en økning i alle aldersgruppene. Størst økning i de yngre aldersgruppene er i gruppen år med 18 %.

6 6 Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser. Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Kongsberg %-vis endring 0 år ,0 % 1-5 år ,3 % 6-12 år ,7 % år ,2 % år ,7 % år ,4 % år ,7 % år ,3 % år ,8 % 90 år ,4 %

7 7

8 8 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

9 9

10 10

11 11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.

12 12

13 13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være på nivå med landet som helhet. Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.

14 14 Folkehelse og levekår:

15 15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Buskerud Landet Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Nore og Uvdal Landet u/oslo Netto driftsutgifter til Kongsberg Flesberg Rollag Buskerud barnehage per innbygger 1-5 år i kroner grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år kommunehelsetjenesten pr innbygger pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger sosialtjenesten pr. innbygger år barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år administrasjon og styring i kr. pr. innb Ressursbruken i ligger over landsgjennomsnittet for barnehage- og grunnskolesektoren og noe over landsgjennomsnittet for barnevernstjenesten. Kommunen ligger noe under landsgjennomsnittet på de øvrige områdene. Andelen unge i Kongsberg ligger noe under landsgjennomsnittet.

16 16 Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. har lavere enhetskostnader per barn i kommunal barnehage, per elev i grunnskolen og pr. mottaker av hjemmetjenesten enn landsgjennomsnittet. Kommunens enhetskostnader pr. kommunal plass i institusjon ligger over landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat: Nore og Uvdal Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Landet u/oslo Brutto driftsutgifter til Kongsberg Flesberg Rollag Buskerud per barn i kommunal barnehage grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) institusjon, pr. kommunal plass pr. km kommunal vei og gate Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene.

17 17 Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. Kommunens netto lånegjeld ved utgangen av 2013 utgjør 1,061 mrd. kr. dvs. kr pr. innbygger. I 2013 ble låneavdragene utsatt og redusert med 16.9 mil.kr. Redusert låneavdrag er en av forklaringene på økningen på netto lånegjeld. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det

18 18 enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. Kommunens disposisjonsfond utgjør 4,7 mill. kroner med utgangen av Interkommunale samarbeid Interkommunale selskaper som Kongsberg er med i Buskerud kommunerevisjon Interkommunalt arkiv Kongsberg (IKA) Skatteoppkrever for Kongsberg og Numedal PPT-OT

19 19 Finansanalyse

20 20

21 21

22 22

23 23 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0604-Kongsberg 0604 Kongsberg Kongsberg Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet Inntekter Utgifter Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) Sum finansieringsbehov Bruk av lån Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) Overføringer fra driftsregnskapet Andre finansieringsposter (fond mv) Sum finansiering Udekket / Udisponert Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital (C) Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne Investeringsfond Bundne Investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav kassakredittlån Herav premieavvik Sum gjeld og egenkapital Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) Ubrukte lånemidler Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger Egenkapitalens fondsdel

24 24 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under innbyggere 11 52, , innbyggere 2 9, , innbyggere 2 9, ,6 Over innbyggere 6 28, ,5

25 25