Faktaark Sigdal kommune Innhold:

Transkript

1 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 Kommentarer fra kommunens hjemmeside side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 5 Befolkningsframskriving side 6 Behovsprofil kommunene i regionen side 8 Tjenestebehov side 12 Folkehelseprofilen side 13 Økonomi for kommunene i regionen side 15 Interkommunalt samarbeid side 19 Finansanalyse side 20 Generelt om Buskerud side 25

2 2 Kommunestyret Medlemmer: Kari Kolbræk Ask (Sp) Tone Eidal Frøvoll (Sp) Henrik Østbye Fremgård (Sp) Torstein Aasen (Sp) Sissel J. Hoffart Eidal (Sp) Anne Kristine Norman (Sp) Lars Foss (Sp) Gro Sund (Sp) Runar Eidal (Sp) Hellik Kolbjørnsrud (H) Bård Sverre Fossen (H) Frode Haugen (H) Åse Lene Eckhoff (H) Jan Midtskogen (Ap) Karin Synnøve Bråthen (Ap) Knut Erik Kjemperud (Ap) Runolv Stegane (V) Marit Svarverud (V) Svein Jakob Hollerud (V) Rune Kaino Nikolaisen (V) Frode Borge (Frp) Formannskapet: Medlemmer: Kari Kolbræk Ask (Sp/H) Tone Eidal Frøvoll (Sp/H) Torstein Aasen (Sp/H) Hellik Kolbjørnsrud (Sp/H) Bård Sverre Fossen (Sp/H) Runolv Stegane (V) Jan Midtskogen (Ap)

3 3 Fra kommunens hjemmeside «- 842 kvadratkilometer innbyggere pr Dalens totale lengde langs hovedveien - 7,5 mil. Midt i Buskerud fylke - mellom Numedal i vest og Hallingdal i øst - ligger. Bygda strekker seg fra Simostranda i Modum til Haglebu på vestsida av Norefjell, - et langstrakt dalføre med alt fra vide jordbruksbygder i sør til høgfjell i nord. Fra kommunesentret Prestfoss er det rundt 6 mil til alle de tre Buskerud - byene. Riksvei 287 fra Åmot i Modum er den eneste riksveiadkomsten vi har. Fra Eggedal sentrum langt nord i kommunen fortsetter Rv 287 i fylkesvei 211 til Bromma i Hallingdal. Fra Åmot til Prestfoss er det 27 km, derfra til Eggedal 33 km. Videre over fjellet (Haglebu) er det 38 km til Rv 7 ved Bromma. Avstand Åmot - Bromma er da ca 10 mil. Ellers er det fylkesveier fra både øst og vest. Vi kan nevne Fv 134 fra Numedal (Lampeland) til Sandsbråten ca 3 km nord for Prestfoss ( 29 km )og Fv 191 fra Krøderen til Sundbakken ca 4 km sør for Prestfoss (15 km). Næringsliv: Sigdal er tradisjonelt sett en typisk jord -og skogbrukskommune, og landbruket betyr fremdeles svært mye både direkte og indirekte. Vi har nesten 500 jordeiendommer som har i drift rundt dekar og nesten 600 skogeiendommer med rundt dekar produktiv skog. I tillegg kommer store utmarks -og fjellområder. Rundt 2/3 av jorda blir brukt til kornproduksjon, resten til gras og poteter. Fra skogen tas det hvert år ut rundt kubikkmeter tømmer. Den enorme veksten på Sigdalkjøkken - fabrikken for to-tre tiår siden gjorde at Sigdal også ble en industrikommune. Sjøl om virksomheten nå kun omfatter sammensetning og distribusjon til det norske markedet, så er kjøkkenfabrikken en hjørnestensbedrift med sine 115 årsverk. Vi har også industri -og sagbruksvirksomhet både i Eggedal, Nedre Eggedal, Prestfoss og på Nerstad. Kulturbasert reiseliv og hytteturisme er viktig for Sigdal. Sigdal og Eggedal Museum og Folkemusikksentret for Buskerud på Prestfoss og kunstnerhjemmene til Th. Kittelsen og Chr. Skredsvig er viktige brikker i Kunstnerdalen-opplegget. Med rundt 3200 hytter og med stadig stor etterspørsel etter hyttetomter betyr hytteturismen og byggevirksomhet rundt dette mye for næringslivet i Sigdal. Tilrettelegging for høyere standard med strøm, vei, vann og kloakk i noen områder øker etterspørselen. Som mange andre distriktskommuner har også Sigdals befolkning problemer med å finne arbeid i hjemkommunen. Med forholdsvis kort vei til et stort arbeidsmarked har likevel mange valgt Sigdal som bokommune. Rundt 40 prosent av arbeidsstyrken pendler ut av kommunen.»

4 4 Fra kommunens årsberetning 2013: «Resultatet i 2013 var kr ,-. Det er 6,6 prosent av driftsinntektene, 3,6 prosent høyere enn fylkesmannens normtall. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på 1,9 millioner kroner, avsetning til bundne driftsfond på 10,6 millioner kroner, kursgevinst på 1,7 millioner kroner og MVA-kompensasjon fra investeringer på 3,5 millioner kroner, så er korrigert netto driftsresultat 4,3 millioner kroner, som utgjør 1,6 prosent av driftsinntekter. I 2012 var korrigert netto driftsresultat 1,2 millioner kroner, året før var det negativt med minus 1,7 millioner. hadde i 2013 en skatteinngang på omlag 85,7 millioner kroner. Dette er 3,1 millioner kroner mer enn tilsvarende i 2012, og 2,2 millioner kroner mer enn i vedtatt budsjett. Høy skatteinngang virker inn på rammetilskuddet med en reduksjon som utgjorde 1,4 millioner kroner i forhold til budsjettert var det siste av fem år hvor man på vegne av Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommune, har regnskapsført den årlige utbetalingen til Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell på til sammen 30 millioner kroner. Dette er midler som er bundet til fondet og som må trekkes ut ved vurdering av kommunens resultat, og forutsetning for å finansiere drift. En annen faktor som styrker resultatbildet er føringen av premieavvik, uten at dette er udelt positivt for kommunen. I 2013 er nettoeffekten at denne føringen forbedrer resultatet med 2 millioner kroner, men dette er bare en utsettelse av kostnader som må føres «inn» i regnskapet fordelt over de neste 10-årene. Lønnsoppgjøret i 2013 var et svært moderat oppgjør. Dette var helt avgjørende for å gjenvinne litt av balansen etter den utviklingen som har funnet sted på lønns- og pensjonsutgifter senere år. Like fullt er det åpenbart at kommunen ikke har klart å hente inn igjen det gapet som oppsto mellom ramme og faktisk dimensjon på tjenestene etter lønns- og pensjonsvekst i I 2012 var merforbruket på planområder hele 10,5 millioner kroner som følge av at det ikke var satt av på langt nær nok til å justere for lønns- og pensjonsvekst det året. I 2013 er merforbruket 5,4 millioner. Merforbruket er fortsatt problematisk, men det er gjort signifikante reduksjoner i utgifter innenfor teknisk sektor, og dette arbeidet fortsetter. Merforbruket på teknisk sektor skriver seg nå i hovedsak fra manglende budsjettering av positive avsetninger til selvkostfond, noe man også arbeider for å rette opp. Utfordringen nå er for det første at pleietyngde og omfang innenfor eldreomsorgen vanskelig lar seg presse inn i den rammen som har ligget til grunn siden revidert budsjett høsten Det andre utfordringsområdet er barnevern. I 2013 ble barnevernstjenesten innlemmet i Midt- Buskeruds barneverntjeneste. Rådmann og kommunestyre vil følge situasjonen tett for å evaluere utvikling i tjenesten da utgiftene på dette området ligger betydelig utenfor normtall som måtte være relevante for Sigdal å legge til grunn. har håndtert en krevende situasjon som kom med omlegging av inntektssystemet i Det er imidlertid en rekke «marginer» som noe tilfeldig har slått positivt ut, uten at man kan legge dette til grunn over tid. Arbeidet med å skape et mer reelt og varig handlingsrom må holde frem.»

5 5 Oppsummering: Hovedutfordringen for alle kommunene er den sterke veksten i antall eldre og behovet for dimensjonering av tjenestetilbudet frem i tid. Behovsprofilen for Sigdal viser andelen unge er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andelen eldre ligger over landsgjennomsnittet. Ressursbruken i Sigdal ligger over landsgjennomsnittet for alle områder med unntak av barnehagesektoren. Sigdal har høyere enhetskostnader pr. elev i grunnskolen, men ligger under landsgjennomsnittet på de øvrige områdene. Kommunens skatteinntekt ligger på 97 % av landssnittet ved utgangen av Korrigerte frie inntekter (ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 98 % av landsgjennomsnittet.

6 6 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) kan forvente en befolkningsnedgang både på middels og lav nasjonal vekst. Kommunen kan kun forvente en befolkningsøkning på høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 50 %. kan forvente en nedgang i alle de yngre aldersgruppene. Størst nedgang i gruppen år med 23 %.

7 7 Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser. Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Sigdal %-vis endring 0 år ,8 % 1-5 år ,2 % 6-12 år ,1 % år ,2 % år ,2 % år ,2 % år ,1 % år ,2 % år ,8 % 90 år eller eldre ,7 %

8 8

9 9 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

10 10

11 11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.

12 12

13 13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.

14 14 Folkehelse og levekår:

15 15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Sigdal Krødsherad Modum Buskerud Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Sigdal Krødsherad Modum Buskerud Landet Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter Sigdal Krødsherad Modum Buskerud Landet u/oslo per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kr, pleie- og omsorgtjenesten sosialtjenesten pr. innbygger år per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten administrasjon og styring i kr. pr. innb Ressursbruken i ligger over landsgjennomsnittet for alle områder med unntak av barnehagesektoren. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer

16 16 som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Korrigerte brutto driftsutg. Sigdal Krødsherad Modum Buskerud Landet uten Oslo i kr per barn i kommunal barnehage grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) institusjon, pr. kommunal plass Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate har høyere enhetskostnader pr. elev i grunnskolen, men ligger betydelig under landsgjennomsnittet på de øvrige områdene. Kommunen har kun private barnehager. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. Nettoinntektsføringen av premieavviket i 2013 utgjorde 2 mill. kr. I 2012 utgjorde den 7 mill. kr.

17 17 «Driftsresultat i perioden 2009 til 2013 inneholder en andel «låst inntekt» i midler til Utviklingsfondet på 6 mill. kroner, hvorav kun en tredjedel er å regne for Sigdals inntekt, og hele beløpet er låst til fond.» Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover.

18 18 For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. «Utviklingsfond Tr-R er et felles fond for tre kommuner, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Fondet ble etablert i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell i 2009 og bygges opp i sin helhet av årlige bevilgninger fra staten med 6 mill. kroner i 5 år dvs totalt 30 mill. kroner i Forvaltningen av fondet er organisert som et interkommunalt samarbeid og administreres av etter vedtatte retningslinjer.»

19 19 Status interkommunalt samarbeid Midt-Buskerud

20 20 Finansanalyse

21 21

22 22

23 23

24 24 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0621-Sigdal 0621 Sigdal Sigdal Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet Inntekter Utgifter Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) Sum finansieringsbehov Bruk av lån Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) Overføringer fra driftsregnskapet Andre finansieringsposter (fond mv) Sum finansiering Udekket / Udisponert Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital (C) Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne Investeringsfond Bundne Investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav kassakredittlån Herav premieavvik Sum gjeld og egenkapital Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) Ubrukte lånemidler Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger Egenkapitalens fondsdel

25 25 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under innbyggere 11 52, , innbyggere 2 9, , innbyggere 2 9, ,6 Over innbyggere 6 28, ,5

26 26