Faktaark. Innhold: Røyken kommune

Transkript

1 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 2 o Organisasjonskart side 3 Oppsummering side 4 Befolkningsframskriving side 5 Behovsprofil kommunene i Nedre Buskerud side 8 Tjenestebehov side 12 Folkehelseprofilen side 13 Økonomi for kommunene i Nedre Buskerud side 15 Interkommunalt samarbeid side 19 Finansanalyse side 21 Generelt om Buskerud side 26

2 2 Kommunestyret Medlemmer: Rune Kjølstad Håvard Vestgren Ida Malthe - Sørenssen Eva Høili Kariane Søilen Erling Nilsen Bjarte Engen Grostøl Mette Lund Stake Bjørge Eigil Bøhn Petter Von Malchus Thormod Rønning Kvam Trine Føyen Glenn Chr Rype Rebekka Borsch Lasse Narjord Thue Tom Erik Hauger Tone Heimdal Brataas Bernt Espen Kolsrud Børre Pettersen May Sæther Løken Solvår Kolloen Thora H Hamre Wahl May Kristin Fønnebø Desh B Prabhakar Torolf Paulshus Maria Jose Noveroy Guzman Anders Nordmo Venstre Venstre Fremskrittspartiet Fremskrittspartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Formannskapet: Medlemmer: Ordfører Rune Kjølstad Tom Erik Hauger Håvard Vestgren Ida Malthe - Sørenssen Rebekka Borsch Børre Pettersen May Sæther Løken Fremskrittspartiet Venstre Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet

3 3 Overordnet organisasjonskart

4 4 Oppsummering: er en vekstkommune og har en ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Folkehelseprofilen viser bl.a. at utdanningsnivået i befolkningen er bedre enn landsgjennomsnittet og andelen arbeidsledige og uføre er lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunens skatteinntekt ligger på103 % av landsgjennomsnittet. Korrigerte frie inntekter (ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 98 % av landsgjennomsnittet. Kommunens disposisjonsfond utgjør 31,1 millioner kroner (2,7 % av brutto driftsinntekter) ved utgangen av Som vekstkommune har Røyken foretatt betydelige investeringer over flere år. Kommunens totale lånegjeld utgjør 1,3 mrd. (inkl. REAS).

5 5 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. er en vekstkommune og kan forvente en befolkningsøkning både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 139 %. kan forvente en økning i alle aldersgruppene. Størst økning i de yngre aldersgruppene er i gruppen år med 31 %.

6 6 Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser. Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Røyken %-vis endring 0 år ,7 % 1-5 år ,3 % 6-12 år ,9 % år ,7 % år ,7 % år ,9 % år ,4 % år ,9 % år ,3 % 90 år eller eld ,0 %

7 7

8 8 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

9 9

10 10

11 11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.

12 12

13 13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.

14 14 Folkehelse og levekår:

15 15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Ressursbruken i ligger under landsgjennomsnittet for alle områder med unntak av grunnskolesektoren. har en høyere andel unge. Enhetskostnader Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Landet u/oslo Netto driftsutgifter Drammen Øvre Eiker per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kr, pleie- og omsorgtjenesten sosialtjenesten pr. innbygger år per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten administrasjon og styring i kr. pr. innb

16 16 har betydelig høyere enhetskostnader enn landsgjennomsnittet på alle områder. Netto driftsresultat: Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutg. Drammen Øvre Eiker i kr per barn i kommunal barnehage grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) institusjon, pr. kommunal plass Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. s netto driftsresultat i 2013 ble 51,7 mill. kroner. Pensjonskostnaden er sterkt medvirkende til det gode resultatet i 2013.

17 17 Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. har en lav gjeldsgrad sammenlignet med andre kommuner pga. at gjeld knyttet til eiendommene ligger i REAS og betales av kommunen gjennom husleie. Ved utgangen av 2013 hadde REAS en gjeld på 842,7 mill.kr. Dersom dette beløpet legges til kommunens gjeld, blir netto lånegjeld 1,3 mrd. eller 109 % av løpende inntekter. Netto lånegjeld er pr innbygger i Røyken, mens landsgjennomsnittet er pr innbygger.

18 18 For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. Kommunens disposisjonsfond utgjør 31 mill. kr ved utgangen av Regionalt samarbeid er med i tre regionale samarbeidskonstellasjoner. Osloregionen som er den største (56 kommuner) fokuserer på regionens plass og styrke i et internasjonalt perspektiv. Vestregionen (13 kommuner) fokuserer på strategisk samarbeid innen samferdsel, transport og næring og videre på konkret på felles kultursatsning de neste 3 årene. Region Vestviken (3 kommuner) består av Røyken, Hurum og Lier kommune, og har samarbeid innen saker som samferdsel, byutvikling, folkehelse og andre politikkfelt som dekker alle tre kommunene.

19 19 Interkommunale samarbeid Vertskommunesamarbeid Vertskommune-samarbeid er regulert i kommunelovens kap 5. Samarbeidsformen innebærer at vertskommunen drifter og fører regnskap for en tjeneste som er felles for en eller flere samarbeidende kommuner. er vertskommune for felles legevakt med Hurum kommune. Regnskapet for legevakten fremgår av note 25. Hurum dekker sin andel av de faktiske kostnadene det enkelte år. Kostnaden fordeles etter innbyggertallet. De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet, som kalles Tilsynet for små avløpsanlegg. Dette er et selvkostområde som skal finansieres gjennom gebyrer. Budsjett og gebyrer for Røyken faststettes årlig av kommunestyret. Kemner og innfordring av kommunale krav utføres i et samarbeid mellom Røyken, Drammen, Sande og Svelvik. Utgiftene fordeles i henhold til innbyggertallet i den enkelte kommune. IKT-drift utføres i et samarbeid mellom Drammen, Røyken, Sande, Svelvik og Nedre Eiker. I vedtektene er det fastsatt at hefter for 15,9 % av kostnadene i samarbeidet. Kommuneadvokaten i Drammensregionen er et interkommunalt samarbeid mellom Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande og Svelvik. Fordeling av kostnader skjer etter innbyggertallet. yter et tilskudd tilsvarende kr 6 pr innbygger til Betzy krisesenter. Beløpet er 2009-kroner og deflatorjusteres årlig. Drammen kommune er vertskommune for dette tilbudet. Det er til enhver tid mindre samarbeidsprosjekter og oppgaver mellom Røyken og omkringliggende kommuner. Denne oversikten er derfor ikke uttømmende, men nevner kun de største samarbeidsområdene. IKS-samarbeid Dette er en samarbeidsform hvor de samarbeidende kommunene danner et eget rettsubjekt (IKS) som drifter og fører regnskap for enheten. Årlige budsjetter skal vedtas av selskapets styre og representantskap. Eierkommunene hefter for selskapets forpliktelser med en avtalt andel. Dette reguleres i kommuneloven og tilhørende forskrift. Kommunens sykehjemsplasser driftes i et IKS-samarbeid med Asker kommune (Bråset bo- og omsorgssenter). Kommunen hefter for en del av kostnadene som tilsvarer kommunens andel av plassene ved institusjonen. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RFD) er et samarbeid mellom Drammen, Hurum, Røyken, Lier, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Modum. Renovasjon er et

20 20 selvkostområde. Kommunestyret vedtar gebyrsatser basert på budsjettforslag fra RFD for hvert enkelt år. Røykens eierandel i selskapet utgjør 10 %. Glitrevannverket er et interkommunalt selskap som forsyner kommunene, Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Frogn og en mindre del av Sande med vann. s eierandel er 14,72 %. eier en andel på 9 % i Drammen havn IKS. Det er ikke gjort innskudd i dette selskapet. Havneloven hindrer uttak av utbytte. Midlene i selskapet skal benyttes til havneformål. Aksjeselskaper Kommunen har samlet sin eiendomsmasse i et aksjeselskap, Røyken Eiendom AS (REAS). Kommunen betaler en årlig leie som skal dekke renter, avdrag og FDV-kostnader i byggene. Kommunen eier 100 % av aksjene i REAS. Kommunen er videre ansvarlig for å dekke eventuelle endringer i rentenivå og FDV-kostnader gjennom den årlige husleien. REAS er unntatt fra skatteplikt, fordi selskapet har et allmennyttig formål. eier 100 % av aksjene i eiendomsutviklingsselskapet Røyken eiendomsutvikling AS (REU). Selskapet eier arealer som tidligere var eid av kommunen eller REAS. Disse skal videreutvikles og eventuelt selges i regi av selskapet.

21 21 Finansanalyse

22 22

23 23

24 24

25 25 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0627-Røyken 0627 Røyken Røyken Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet Inntekter Utgifter Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) Sum finansieringsbehov Bruk av lån Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) Overføringer fra driftsregnskapet Andre finansieringsposter (fond mv) Sum finansiering Udekket / Udisponert Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital (C) Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne Investeringsfond Bundne Investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav kassakredittlån Herav premieavvik Sum gjeld og egenkapital Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) Ubrukte lånemidler Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger Egenkapitalens fondsdel

26 26 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under innbyggere 11 52, , innbyggere 2 9, , innbyggere 2 9, ,6 Over innbyggere 6 28, ,5

27 27