Faktaark Nes kommune

Transkript

1 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 3 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 4 Fra kommunens hjemmeside side 5 Oppsummering side 5 Befolkningsframskriving side 6 Behovsprofil kommunene i regionen side 9 Tjenestebehov side 12 Folkehelseprofilen side 13 Økonomi for kommunene i regionen side 15 Interkommunalt samarbeid side 18 Finansanalyse side 19 Generelt om Buskerud side 25

2 2 Politisk virksomhet:

3 3 Kommunestyret Nes Tor Oscar Magnussen (H) - Ordfører Kjell Ålien (AP) - Varaordfører Kristian Noreng (H) Arvid Tandberg (H) Knut Halvor Jorde (Nes bygdeliste) Ingolf Juven (H) Ståle Eggestøl (H) Endre Storhaug (H) Geir Egil Sanden (AP) Margit Halvorsen (AP) Knut Jakob Larsen (AP) Per Rune Andersen (AP) Gerd Eli Berge (SP) Hildegunn F. Mikkelsplass (SP) Gerd Kristin Jorde (SP) Reidun Jordheim Garnås (SP) Marius Garnås (Nes bygdeliste) Geir Olav Brøto (Nes bygdeliste) Alf Majormoen (Nes bygdeliste) Lars Olav Renslo, (FRP) Reidun Brusletten (KRF) Formannskapet: Tor Oscar Magnussen (H) ordfører Endre Storhaug (H) Kjell Ålien (AP) varaordfører Hildegunn Mikkelsplass (SP) Geir Olav Brøto (Nes bygdeliste)

4 4

5 5 Fra kommunens hjemmeside: har en utstrekning på 809,6 km2. Av dette er 14 km2 jordbruksareal i drift og ca. 300 km2 produktiv skog. 70 % av arealet i kommunen er fjellområder. Utmark, snaufjell og vassdrag utgjør nesten 500 km2. Nesbyen stasjon ligger 168 moh. Per hadde kommunen innbyggere. Det utgjør mellom fire og fem personer per km2. Mer enn 65 % av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Nesbyen. er kjent for gode sommertemperaturer og innehar Norges offisielle varmerekord på 35,6 C målt i Oppsummering: Hovedutfordringen for alle kommunene er den sterke veksten i antall eldre og behovet for dimensjonering av tjenestetilbudet frem i tid. har en eldre befolkning. Andelen innbyggere over 67 år ligger over landsgjennomsnittet, mens andelen 0 15 år ligger under landsgjennomsnittet. Ressursbruken i Nes ligger over landsgjennomsnittet for grunnskolesektoren, men under landsgjennomsnittet for barnehagesektoren. Enhetskostnadene ligger lavere for barnehagesektoren, mens enhetskostnadene for grunnskolesektoren, hjemmetjenester og institusjonstjenester ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Nes er kr 7.213, mens landsgjennomsnittet ligger på kr 4.109, dvs. kr mer pr. innbygger. Kommunens korrigerte totale frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 102 % av landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsinntekter utgjør kr pr. innbygger, dvs. kr mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsutgifter utgjør kr pr. innbygger, dvs. kr mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. hadde i 2013 et negativt netto driftsresultat på 2,4 % av driftsinntektene.

6 6 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. kan forvente en befolkningsnedgang både på middels og lav nasjonal vekst, men kan forvente en befolkningsøkning ved høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 60 %. kan forvente en nedgang i alle de øvrige aldersgruppene bortsett fra i gruppen 0-5 år som viser en økning på 6 %. Størst nedgang i aldersgruppen år med 16 %. Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser.

7 7 Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Nes %-vis endring 0 år ,0 % 1-5 år ,8 % 6-12 år ,2 % år ,2 % år ,5 % år ,7 % år ,3 % år ,6 % år ,1 % 90 år eller eldre ,1 %

8 8

9 9 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

10 10

11 11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. Alle kommunene i Hallingdal med unntak av Hemsedal har fødselsunderskudd. Nes, Hemsedal og Hol har en positiv flyttebalanse.

12 12

13 13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Utbredelsen av sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.

14 14 Folkehelse og levekår:

15 15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Prioritering 2013 Gj.snitt Buskerud Gj.snitt landet uten Oslo Netto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol barnehage per innbygger 1-5 år i kroner grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år kommunehelsetjenesten pr innbygger pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger sosialtjenesten pr. innbygger år barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år administrasjon og styring i kr. pr. innb Ressursbruken i på de ulike tjenesteområdene ligger over gjennomsnittet for Buskerud og landet, bortsett fra utgifter til barnehage per innbygger 1 5 år og sosialtjenesten som ligger under gjennomsnittstallene. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene.

16 16 Enhetskostnader 2013 Gj.snitt Gj.snitt landet Brutto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud uten Oslo per barn i kommunal barnehage grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per ele pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) institusjon, pr. kommunal plass pr. km kommunal vei og gate har lavere enhetskostnader per barn i kommunal barnehage og pr km kommunal vei og gate enn gjennomsnittstallene. Enhetskostnadene på de øvrige områdene ligger betydelig over gjennomsnittstallene. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. 3 av kommunene i Hallingdal hadde et negativt netto driftsresultat i 2014, Hol 7,8 %, Nes 2,4 % og Gol 1,0 %. Hemsedal og Ål hadde alle positive resultater over 3 %. Flå hadde et positivt resultat på 2,8 %.

17 17 Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover.

18 18 For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. Interkommunalt samarbeid Fra kommunens hjemmeside: «Hallingdal er én arbeidsmarkedsregion, og mange pendler ut av sin kommune til sitt arbeid. En positiv utvikling for Hallingdal, er også en positiv utvikling for alle kommunene, og omvendt. Kommunene i Hallingdal har tradisjon for samarbeid innenfor de fleste kommunale virksomhetsområder. Regionrådet for Hallingdal og Hallingtinget er sentrale aktører når det gjelder etablering og oppfølging av samarbeidstiltak i regionen. Det er i dag svært mange etablerte samarbeid mellom to eller flere kommuner i Hallingdal, som gir styrke i faglige samarbeid, ressursutnytting, samt bedre tjenester til publikum.»

19 19 Finansanalyse

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0616-Nes (Busk.) 0616 Nes (Busk.) Nes (Busk.) Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet Inntekter Utgifter Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) Sum finansieringsbehov Bruk av lån Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) Overføringer fra driftsregnskapet Andre finansieringsposter (fond mv) Sum finansiering Udekket / Udisponert Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital (C) Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne Investeringsfond Bundne Investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav kassakredittlån Herav premieavvik Sum gjeld og egenkapital Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) Ubrukte lånemidler Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger Egenkapitalens fondsdel

25 25 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under innbyggere 11 52, , innbyggere 2 9, , innbyggere 2 9, ,6 Over innbyggere 6 28, ,5

26 26