Faktaark. Innhold: Lier kommune

Transkript

1 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 5 Befolkningsframskriving side 6 Behovsprofil Nedre Buskerud side 9 Tjenestebehov side 12 Folkehelseprofilen side 13 Økonomi for kommunene i regionen side 15 Interkommunalt samarbeid side 19 Finansanalyse side 20 Generelt om Buskerud side 25

2 2 Kommunestyret Medlemmer: Helene Justad H Gunn Cecilie Ringdal H Søren Falch Zapffe H Ryno Andersen H Adnan Afzal H Per Hægstad H Sandra Bruflot H Hilde Kristine Fossum H Karl Bellen H Oda Strand H Per Werrum H Gina Elisabeth Ekeberg H Reidar Lauritsen H Olav Aasmundrud H Arne Jørstad H Bård Ove Skandsen H Mari Espedal H Per Otto Olsen H Juel Aasmund Fuglerud H Abid Abdul Majid H Tonje Kristin Evju A Petter Enrique Dreier A Kirsten Hørthe A Paul Cristian Justad A Knut Røssum A Håkon Haglund Norstrand A Mirsada Kemura A Mirza Maria Maldonado A Lars Erik Petersen A Tor Birger Jeppesen A Ruth-Eline A. Iversen A Aud-Harriet H. A. Kolberg A Anne Mari Westlie Eidal A Ove Andreas Solberg A Tov Hasler Tovsen A Geir Asle Granås A Knut Eilert Sørnes FRP Lars Haugen FRP Morgan E. Langfeldt FRP Per Guthorm Vemork FRP Mette Irene Hansen FRP Brynhild Heitmann KRF Anders G Opsahl KRF Espen Lahnstein SP Jan O. Stolp SP Runar Gravdal SV Ninnie Bjørnland SV Tor Kristen Haugen V Nina E. Johnsen V

3 3 Formannskapet: Medlemmer: Helene Justad H Søren Falch Zapffe H Per Hægstad H Ryno Andersen H Nina Johnsen V Espen Lahnstein SP Brynhild Heitmann KRF Lars Haugen FRP Tonje Evju A Tov Hasler Tovsen A Kirsten Hørthe A Petter E. Dreier A Runar Gravdal SV Overordnet organisasjonskart Politisk og administrativ organisering

4 4 Fra kommunens årsberetning 2013: «Vekst og nye utviklingsretninger Den forholdsvis sterke veksten fortsatte i året vi har lagt bak oss; vi passerte innbyggere og selv om antallet nye innbyggere varierer er det lite som tyder på at det stopper opp. At godt over halvparten våre nye innbyggere har tilknytning til arbeidsinnvandring fra de østlige delene av Europa og familiegjenforening underbygger antakelsen om at vi er i ferd med å bli et mer mangfoldig samfunn enn tidligere. Vår evne til å takle veksten settes på prøve, ikke minst i arealsammenheng. Miljøverndepartementets godkjenning av kommuneplanen i slutten av september er derfor sterkt retningsgivende for hvordan kommunen skal formes i tiden som kommer. Økende urbanisering kombineres med en tydelig grønn profil møter umiddelbart de interessene enkelte bedrifter har i arealkrevende virksomhet. På linje med kommunestyrets vedtak har departementet konstatert at Lierstranda er spesielt god egnet til bymessig utvikling og at området ikke er aktuelt for en fremtidig godsterminal i Drammensområdet. Det er lagt ned mye krefter i det forberedende arbeidet i samarbeidsprosjektet Buskerudbyen som skal gi regionale areal-, transport- og miljøløsninger på tvers av kommunegrenser. Fjordbyutviklingen skjer i nær dialog og et formelt plansamarbeid mellom Drammen og r. Årsresultat som forventet I 2013 hadde Lier en total inntekt på 1,5 mrd. kroner og endte med et nullresultat etter å ha foretatt finansielle disposisjoner som svarer til nærmere 9 mill. kroner. Skatteinngangen på 110,6 prosent er den femte høyeste i Buskerud, regnet av landsgjennomsnittet (100 prosent). Innenfor et samlet tjenesteområde endte det med et underskudd på 20 mill. kroner i regnskapsåret. Et resultat som forventet, tatt i betraktning at Lier lang på vei har de samme utfordringene som kommune-norge for øvrig. Uansett årsak er det bekymringsfullt at en betydelig del av budsjettoverskridelsene skjer i tilknytning til omsorgstjenestene og velferdsområdet. Som en følge av veksten, befolkningssammensetningen, nye og endrede oppgaver settes kommuneøkonomien under press. Kombinert med krav til kvalitet og større omfang forutsettes at virksomhetene gjennom hele året har vært nødt til å foreta tilpasninger som merkes godt blant medarbeiderne og etter hvert må gi seg utslag overfor brukere av tjenestene. Situasjonen har ført til små marginer som setter styringen av tjenester og økonomi på prøve. Lønnsutgiftene er naturlig nok i en såpass tjenestetung organisasjon den viktigste årsaken til overforbruk. Derfor har de virksomhetene som ikke klarer å holde rammene gjennom 2013 vært gjenstand for spesiell oppmerksomhet og oppfølging. Kommunestyret har forutsatt at Lier skal sikre buffere i en slik utstrekning at kommuneøkonomien fortsatt oppnår karakteren «sunn». I og for seg viser regnskapsåret at dette slår til, men evnen til å fremstå som robust over tid forutsetter at omstillingsarbeidet som har preget 2013 og foregående år må videreføres med stor styrke.

5 5 Gode resultater og økt aktivitet over det hele Innenfor så godt som alle tjenesteområder har aktiviteten økt i Flere innbyggere med større og mer sammensatte behov enn tidligere viser med all tydelighet at kommunens medarbeidere må bidra aktivt for å oppnå de gode resultatene. Selv om bildet er nyansert er det tilfredsstillende å konstatere at Lier ofte kommer godt ut i de mange målingene som blir kommunene til del gjennom året. Nasjonale prøver i grunnskolen og NHO s kommunekåringer er blant dem. Også der vi selv foretar sammenlikninger ser det ut til at Lier plasserer seg brukbart når det gjelder effektivitet og kostnadsnivå; likevel er tiltak som reduserer utgiftene og forbedringer i tjenestene å regne som grunnleggende forutsetninger i kommunehverdagen. Kommunens ambisjoner kommer også til uttrykk gjennom investeringene. I 2013 ble konseptet for og tomt til nytt sykehjem avklart. Selve bygget vil være et bygg for fremtiden der store miljøambisjoner og utstrakt bruk av velferdsteknologi er lagt til grunn. Nye Hegg skole og den nye Heiahallen er begge prosjekter som var under utvikling og oppstart i «Oppsummering: er en vekstkommune med en høyere andel unge enn landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter korrigert for folkemengde ligger under landsgjennomsnittet. Kommunen har en skatteinntekt på 110,6 % av landssnittet ved utgangen av Korrigerte totale frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 97 %. Kommunens netto lånegjeld utgjør 1,27 mrd. kroner (82 % av brutto driftsinntekter). Kommunens disposisjonsfond utgjør 45,4 millioner kroner (2,1 % av brutto driftsinntekter).

6 6 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. er en vekstkommune og kan forvente en befolkningsøkning både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 111 %. kan forvente en økning i alle aldersgruppene. Størst økning i de yngre aldersgruppene er i gruppen år med 32 %.

7 7 Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser. Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Lier %-vis endring 0 år ,3 % 1-5 år ,5 % 6-12 år ,0 % år ,9 % år ,0 % år ,7 % år ,0 % år ,8 % år ,9 % 90 år eller eldre ,4 %

8 8

9 9 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

10 10

11 11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.

12 12

13 13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.

14 14 Folkehelse og levekår:

15 15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Landet Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Ressursbruken i ligger under landsgjennomsnittet. har en høyere andel unge enn landsgjennomsnittet. Enhetskostnader Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Landet u/oslo Netto driftsutgifter Drammen Øvre Eiker per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kr, pleie- og omsorgtjenesten sosialtjenesten pr. innbygger år per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten administrasjon og styring i kr. pr. innb

16 16 har høyere enhetskostnader pr. barn i kommunal barnehage enn landsgjennomsnittet. har en høy andel private barnehager, 3 kommunale barnehager, 21 private barnehager, 4 private familiebarnehager og 1 åpen barnehage. Netto driftsresultat: Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutg. Drammen Øvre Eiker i kr per barn i kommunal barnehage grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) institusjon, pr. kommunal plass Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. Fra kommunens årsmelding: «fikk et netto driftsresultat i 2013 på 31 mill. kr. Dette tilsvarer en driftsmargin på 2 %. Regnskapet for 2013 viser et overforbruk på virksomhetene på 20 mill. kr. Omsorg hadde størst utfordringer med et overforbruk på 25 mill. kr. Dette inkluderer innsparingskravet på 12 mill. kr som ikke er fordelt. Det totale overforbruket på tjenesteområdene blir redusert ved at det er områder som til sammen har et underforbruk på 15 mill. kr.

17 17 Skatteinngangen ble høyere enn budsjettert, og utgjør merinntekter for kommunen. Rente og oppgjørskonto for pensjon budsjetteres overordnet utenfor tjenesteområdet og viser et positivt avvik. Regnskapet avsluttes med et nullresultat etter å ha redusert (strøket) planlagt finansiering av investeringer med 9 mill. kr. Selv om overforbruket på virksomhetene er stort er det nok buffere i økonomien til å unngå underskudd i Dette bekrefter behovet for å ha nok buffere/handlingsrom i økonomien, og at arbeidet som er gjort med å redusere utgiftene har vært nødvendig. Selv om det er positivt at bufferne dekker opp et relativt stort overforbruk vil ikke økonomien klare slike resultat over tid. Rapporteringene gjennom året viser at det er rimelig god kontroll på hvor utfordringene ligger. Omstillingsarbeidet i årene som kommer blir et viktig arbeid for å få balanse mellom utgifter og budsjett, og fortsatt ha handlingsrom for å kunne håndtere fremtidige avvik.» Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. s lånegjeld utgjør 1,27 mrd.

18 18 For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. s disposisjonsfond utgjør 45,4 millioner kroner.

19 19 Interkommunale samarbeid Fra kommunens årsregnskap for 2013: 3. Tjenester som løses i egne selskaper/foretak a. Oppgaver lagt til kommunale foretak Ingen b. Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeid Kontrollutvalgssekretariat IKT-samarbeid Lier-Hurum Spredte avløp c. Oppgaver lagt til interkommunale selskaper Brannvesen og feiing - Drammensregionens brannvesen IKS 110 sentral - Søndre Buskerud 110-sentral IKS (Under etablering) Vannproduksjon/forsyning - Glitrevannverket IKS Lærlingekoordinering (delvis) - Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS Renovasjon - Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS Revisjon - Buskerud Kommunerevisjon IKS Legevakt - Legevakta i Drammensregionen IKS Arkivfunksjoner (delvis) - Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS 4. Tjenester løst av andre (oversikten er ikke uttømmende) a. Kommunale aksjeselskaper (egne rettsubjekter) Strømforsyning - Lier Everk AS (heleid) Boliger - Lier Boligselskap AS (heleid) Tilrettelagte arbeidplasser - Lier ASVO AS (heleid) b. Andre selvstendige rettssubjekter c. Private barnehager En rekke private familie-, korttids- og heldagsbarnehager 2 barnehager eid av Helseforetak d. Andre private drivere Snøbrøyting (delvis) - Diverse leverandører

20 20 Finansanalyse

21 21

22 22

23 23

24 24 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0626-Lier 0626 Lier Lier Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet Inntekter Utgifter Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) Sum finansieringsbehov Bruk av lån Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) Overføringer fra driftsregnskapet Andre finansieringsposter (fond mv) Sum finansiering Udekket / Udisponert Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital (C) Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne Investeringsfond Bundne Investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav kassakredittlån Herav premieavvik Sum gjeld og egenkapital Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) Ubrukte lånemidler Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger Egenkapitalens fondsdel

25 25 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under innbyggere 11 52, , innbyggere 2 9, , innbyggere 2 9, ,6 Over innbyggere 6 28, ,5

26 26