Faktaark. Innhold: Nedre Eiker kommune

Transkript

1 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 4 Befolkningsframskriving side 5 Behovsprofil kommunene i Nedre Buskerud side 8 Tjenestebehov side 11 Folkehelseprofilen side 12 Økonomi for kommunene i Nedre Buskerud side 14 Interkommunalt samarbeid side 17 Finansanalyse side 18 Generelt om Buskerud side 23

2 2 Kommunestyret Medlemmer: Arbeiderpartiet 1. Bent Inge Bye 2. Lajla Hvaal 3. May-Britt Andersen 4. Monica Myrvold Berg 5. Thor Sigurd Syvaldsen 6. Roar Nordheim Larsen 7. Tonje Enersen 8. Mohammad Aref Mujaddidi 9. Gard Hofsvang 10. Øyvind Hvidsten 11. Thea Kristine Bye 12. Grethe Østvold 13. Frode Simensen 14. May Gro Krogh 15. Saleh Zomlot Sosialistisk Venstreparti 1. Tor Orsteen Kristelig Folkeparti 1. Turid Solberg Thomassen Venstre 1. Jostein Kretz Høyre 1. Elly Therese Thoresen 2. Ole Trillhus 3. Stein Ramberg 4. Tor Tveter 5. Benedicte Vissing Holst Lensberg 6. Guro Karina Stykket 7. Eili Dorthea Bakketun 8. Jack Andre Humlebekk 9. Gunn Lisbeth Lundhaug 10. Syed Haider Gilani 11. Rune Fredheim 12. Arne Kristian Røren Fremskrittspartiet 1. Knut Gjerde 2. Lena Albrigtsen 3. Arve Fjeld 4. Knut Myrvold (Repr. AP f.o.m Uavhengig representant fra ) 5. Karin Enerberg Stuldalen

3 3 Formannskapet: Medlemmer: AP 1. Bent Inge Bye 2. Lajla Hvaal 3. Thor Sigurd Syvaldsen SV 4. Tor Orsteen KRF 5. Turid S. Thomassen V 6. Jostein Kretz H 7. Elly Th. Thoresen 8. Stein Ramberg 9. Tor Tveter 10. Eili Bakketun FRP 11. Knut Gjerde Overordnet organisasjonskart

4 4 Fra kommunens årsberetning 2013: «Det regnskapsmessige resultatet for viser et underskudd på 15,1 millioner kroner. Dette utgjør ca. 0,9 % av det totale budsjettet for kommunen. Målsettingen har gjennom årene hele tiden vært å presentere et regnskapsresultat som viser overskudd. Dette har vi ikke klart i år. I tillegg så viser tallene for driften at vi har et betydelig overforbruk innen området Helse og omsorg. Dette, sammen med tunge investeringer i Solberg skole og nytt sykehjem, understreker hvilke betydelige økonomiske utfordringer kommunen står overfor. må tilpasse sitt tjenestenivå til de økonomiske rammebetingelser som til enhver tid gjelder. Dette kan bli en omfattende og meget utfordrende prosess som krever samarbeid og nytenkning fra alle parter. Kommunen har fremdeles et høyt sykefravær selv om sykefraværet i 2013 var lavere enn tidligere år. Et høyt sykefravær koster kommunen dyrt. Bare ved å redusere sykefraværet ned til landssnittet vil gi en innsparing på et titalls millioner kroner.» Oppsummering: Nedre Eiker har et underskudd fra 2008 som ikke er inndekket. Departementet skal godkjenne forlenget inndekningstid. Departementet understreker at kommuner som får utvidet forlenget inndekningstid må være ekstra påpasselige med å følge den planen de får godkjent og ikke opparbeide seg nye merforbruk. Nedre Eiker har en høyere andel unge enn landsgjennomsnittet, mens andelen eldre ligger under landsgjennomsnittet. Nedre Eiker er en lavinntektskommune med en skatteinntekt på 86,4 % av landsgjennomsnittet ved utgangen av Folkehelseprofilen viser at kommunen har sosiale utfordringer, bl.a. ved at andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået og frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Kommunen har større helsemessige utfordringer enn landet totalt. Korrigerte totale frie inntekter (inkl.eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 93 % av landsgjennomsnittet. Kommunens frie midler består av ubundne investeringsfond, dvs. at kommunen ikke har disponible midler til rådighet på disposisjonsfond. Kommunens nedbetaling av gjeld tilsvarer minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Kommunen har ingen buffere til å takle svingninger og må foreta strukturelle grep for å komme i økonomisk balanse.

5 5 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. kan forvente en befolkningsøkning både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 114 %. kan forvente en økning i alle aldersgruppene. Størst økning i de yngre aldersgruppene er i gruppen år med 21 %.

6 6 Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser. Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Nedre Eiker %-vis endring 0 år ,1 % 1-5 år ,3 % 6-12 år ,7 % år ,1 % år ,3 % år ,3 % år ,0 % år ,1 % år ,3 % 90 år ,4 %

7 7

8 8 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

9 9

10 10 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.

11 11

12 12 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller.

13 13 Folkehelse og levekår:

14 14 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Landet Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Landet Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S ). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Ressursbruken i ligger under landsgjennomsnittet på alle områder som vises i tabellen over med unntak av barnevernstjenesten som ligger over landsgjennomsnittet. har en høyere andel unge og en lavere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Enhetskostnader Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Landet u/oslo Netto driftsutgifter Drammen Øvre Eiker per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år pr. innbygger i kr, kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kr, pleie- og omsorgtjenesten sosialtjenesten pr. innbygger år per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten administrasjon og styring i kr. pr. innb

15 15 har betydelig høyere enhetskostnader pr. kommunal plass i institusjon enn landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat: Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Buskerud Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Landet uten Oslo Korrigerte brutto driftsutg. Drammen Øvre Eiker i kr per barn i kommunal barnehage grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) institusjon, pr. kommunal plass Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. Resultatet for 2013 er en forverring av netto driftsresultat med 40,6 millioner kroner i forhold til Resultatet for 2012 ble forbedret med ca. 31 millioner kroner som følge av positivt premieavvik. Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan

16 16 lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. Kommunens lånegjeld er stadig økende. Langsiktig gjeld økte med 124,2 millioner til 1,2 mrd. kroner fra 2012 til 2013 Kommunens nedbetaling av gjeld tilsvarer minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse

17 17 kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. har ingen midler tilgjengelig på disposisjonsfond. Interkommunale samarbeid Vertskommunesamarbeid Felles lønningskontor Øvre og Nedre Eiker Skatteoppkreveren i Eiker Aktiv Eiker: Folkehelsesamarbeid Øvre og Nedre Eiker Vertskommunesamarbeid utslipp av avløpsvann fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse Avlastningsbolig for Øvre og Nedre Eiker Eiker Aktivitetssenter Øvre og Nedre Eiker Samarbeid etter kommunelovens 27 Kommuneadvokatsamarbeidet i Drammensregionen Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn Krisesenteret i Drammensregionen Interkommunale selskaper Drammensregionens Brannvesen IKS Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Glitrevannverket IKS Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS Interkommunalt Arkiv for Buskerud Vestfold og Telemark IKS Vestviken 110-sentral IKS Buskerud Kommunerevisjon IKS

18 18 Finansanalyse

19 19

20 20

21 21

22 22 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0625-Nedre Eiker 0625 Nedre Eiker Nedre Eiker Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet Inntekter Utgifter Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) Sum finansieringsbehov Bruk av lån Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) Overføringer fra driftsregnskapet Andre finansieringsposter (fond mv) Sum finansiering Udekket / Udisponert Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital (C) Disposisjonsfond Bundne Driftsfond Ubundne Investeringsfond Bundne Investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav kassakredittlån Herav premieavvik Sum gjeld og egenkapital Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) Ubrukte lånemidler Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger Egenkapitalens fondsdel

23 23 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under innbyggere 11 52, , innbyggere 2 9, , innbyggere 2 9, ,6 Over innbyggere 6 28, ,5

24 24