UNGDOMSbedrift. Inkluderende arbeidsliv. Et program fra Ungt Entreprenørskap

Transkript

1 UNGDOMSbedrift Inkluderende arbeidsliv Et program fra Ungt Entreprenørskap

2 Hva er IA? Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) er en samarbeidsavtale mellom partene i arbeidslivet (arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene) og regjeringen. Avtalen ble første gang inngått i 2001 og er nå i sin tredje avtaleperiode. Avtalen ble inngått som en konsekvens av utviklingen der stadig flere går ut av arbeidslivet og over på langvarige trygdeordninger. Dette skaper problemer for enkeltindividet, virksomhetene og samfunnet. Sykefravær, uføretrygd og tidlig pensjon bidrar også til å svekke tilgangen på arbeidskraft i deler av arbeidslivet. Partene er enige om at IA-avtalen er et godt virkemiddel som skal bidra til: at vi får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet reduksjon i sykefravær og uføretrygd at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes aktivt i arbeidet IA-avtalen forutsetter at arbeidsgiver og de ansatte har et forpliktende samarbeid for et bedre arbeidsmiljø for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. inkluderende arbeidsliv Et program fra Ungt Entreprenørskap 2 Innhold Hva er IA 2 Hva er IA-bedrift? 3 IA i ungdomsbedrift Hva innebærer det? 4 Samspill 8 Trivsel 9 Mål og handlingsplan for IA 14

3 Samarbeid skole næringsliv Hva er en IA-bedrift? En IA-bedrift er en bedrift som har tegnet en samarbeidsavtale (IA-avtale) med NAV. Bedriften forplikter seg dermed til å arbeide for å oppnå målene i intensjonsavtalen og å skape et bedre arbeidsliv som gir plass til alle som kan og vil arbeide. Det er leders ansvar å: fokusere på arbeidsmiljø og sette IA på dagsorden søke løsninger for aktive tiltak og tilrettelegging dersom ansatte blir syke eller får problemer med å mestre arbeidsoppgaver Det er arbeidstakers ansvar å: bidra til et inkluderende arbeidsmiljø delta i samtale med arbeidsgiver om løsninger for tilrettelegging av arbeidet og muligheter for aktive tiltak ved sykdom Det er derfor en forutsetning at leder og medarbeider så tidlig som mulig snakker sammen og i fellesskap finner gode løsninger. Virkemidler for å få sykmeldte tilbake i arbeid For å støtte IA-arbeidet har IA-bedrifter tilgang på spesielle virkemidler fra NAV som andre bedrifter ikke har. Fast kontaktperson i NAV Utvidet bruk av egenmelding Bedriftshelsetjeneste kan få honorar for å tilbakeføre sykmeldte eller personer med redusert arbeidsevne i arbeid Kan søke om tilretteleggingstilskudd som kan brukes til utprøving, tilrettelegging, opplæring og arbeidstrening NAV gir hjelp og veiledning til oppstart av IA og kan bistå i utarbeidelse av oppfølgingsrutiner ved sykefravær NAV tilbyr opplæring og kompetansetiltak som hjelp i IA-arbeidet 3

4 IA i ungdomsbedrift Hva innebærer det? Ungdomsbedriftene kan på samme måte som øvrige bedrifter inngå samarbeidsavtale med NAV. IA har som mål å ta bedre vare på hver enkelt arbeidstakers ressurser og muligheter. Som medarbeider har du ansvar for å: Bidra til å skape et godt arbeidsmiljø Si fra om ting som kan endres til det bedre Hvis du har fravær, lete etter løsninger for å fortsatt kunne være bidragsyter i bedriften. F eks å snakke med lederen om hva du er i stand til å gjøre, slik at du kan gjøre noe arbeid, og å finne ut når og hvor dette arbeidet skal gjøres. Opplyse om fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen. Arbeidssituasjon handler både om arbeidsoppgaver og forholdet til andre i bedriften. Hvis fraværet ditt har noe med arbeidssituasjonen å gjøre, skal du bidra til at dere kan finne løsninger som gjør at arbeidssituasjonen kan bli bedre for deg slik at du får mindre fravær. Som leder har du ansvar for: Ha konkrete mål for IA-arbeidet Lage handlingsplan: Arbeide systematisk med å forbedre arbeidsmiljøet Ta initiativ til en åpen og god dialog i bedriften og være et godt forbilde Utarbeide gode rutiner for sykefraværsoppfølging i samarbeid med de ansatte Forsøke å tilrettelegge arbeidet når noen blir syke eller får problemer med å mestre eller gjennomføre sine arbeidsoppgaver Utarbeide individuell oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker for å redusere fravær inkluderende arbeidsliv Et program fra Ungt Entreprenørskap 4 Hvordan jobbe med IA Å jobbe med IA i ungdomsbedrifter handler om å arbeide systematisk med: Trivsel, arbeidsmiljø og inkludering Nærvær/ Fravær Å arbeide systematisk betyr å lage en plan, gjennomføre tiltak og følge opp at mål blir nådd og tiltak blir gjennomført.

5 Samarbeid skole næringsliv Nærværsfaktorer og fraværsfaktorer Nærværs- og fraværsfaktorer er sentrale begrep og virkemiddel i IA-arbeidet. Ungdomsbedriften bør derfor stille seg følgende spørsmål: Hva gjør at du trives i ungdomsbedriften? Hvordan kan dere gjøre mer eller skape mer av dette? Hva gjør at du kommer til ungdomsbedriften? Hvordan kan dere gjøre mer eller skape mer av dette? Hva gjør at du ikke kommer til ungdomsbedriften? Hvordan kan dette reduseres eller falle bort? Svarene blir en del av IA-planen dere skal utarbeide og følge gjennom UB-året. Nærværs- og fraværsrutiner Nærværs - og fraværsfaktorer er sentrale begreper og virkemidler i IA-arbeidet. Dette henger nøye sammen med trivsel, arbeidsmiljø og inkludering. Nærværsfaktorer kan ses på som en positiv kraft i bedriften. Nærvær henger sammen med et godt sosialt miljø og gode faglige prestasjoner. Den enkelte ungdomsbedrift registrerer fravær når de arbeider med UB. Det er hensiktsmessig at en person har ansvaret. Dette kan være HR- sjef/personalsjef. Av og til er fravær nødvendig. Blir du syk kan det hende at du trenger å være hjemme. I andre tilfeller er det ikke nødvendig å være hjemme, men kanskje en fordel å gå på skolen. IA oppfordrer deg til å gå på jobb selv om du ikke er helt i form. Snakk med lederen din om hva du kan bidra med. Fravær har konsekvenser for deg selv, men og for de andre i ungdomsbedriften. De kan være avhengige av at du gjør dine arbeidsoppgaver, for at de skal kunne gjøre sine. Derfor er det viktig å vite hva som skjer. Når er du tilbake, hva kan du bidra med hjemmefra osv. Hvilke rutiner skal dere ha ved fravær? Hvilke beskjed skal gis til de andre? Hvordan skal beskjed gis og til hvem? Når skal beskjed gis? Hvilke oppgaver kan man gjøre hjemme? 5

6 Nærværsregistrering: Eksempel på registrering: Dato Dato Dato Dato Dato Dato Dato Antall tilstede Antall borte Nærværsprosent 80 % 100 % 60 % 100 % Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven gir både ledere og arbeidstakere plikter ved fravær. Den som er syk i ungdomsbedriften må melde fra om fravær. Leder skal ta kontakt om hvor lenge fraværet kan bli og leder har også ansvar for videre tilrettelegging. Til dette brukes egenmeldingsskjema (se UB løypa steg om Inkluderende arbeidsliv og HR). Egenmeldingsskjema: Del 1 fylles ut første fraværsdag av den som tok imot melding om fravær. Del 2 fylles ut av den som har hatt fravær. Individuell oppfølgingsplan: En individuell oppfølgingsplan utarbeides både ved hyppig korttidsfravær og langvarig fravær. Oppfølgingsplan lages i en samtale mellom arbeidstaker og leder. Samtalen skal ha fokus på tilrettelegging og hva medarbeideren kan bidra med. Den skal synliggjøre nye løsninger. Oppfølgingsplan har tre hovedspørsmål: 1. Hvordan er arbeidet? 2. Hvilke forhold kan og bør endres? 3. Hva er vi enige om? inkluderende arbeidsliv Et program fra Ungt Entreprenørskap 6 Forberedelse til samtalen: Sett tidsramme Tenk gjennom hovedspørsmålene Vær åpen og innstilt på nye løsninger Gjennomføring av samtalen: Klargjør hensikten Bruk åpne spørsmål Se nye muligheter Fokus på det som kan bedre situasjonen

7 Samarbeid skole næringsliv IA-plan for UB-året Nedenfor er en oversikt over aktiviteter som støtter IA og arbeidet med trivsel, inkludering og nærvær gjennom UB-året. Aktivitet Ressursoversikt/ bli kjent Spilleregler Mål- og handlingsplan Avtale med IA-mentor IA som fast sak på møtene Oppfølging handlingsplan Nærværsregistrering Nærvær månedsrapport Egenmeldingsskjema Individuell oppfølgingsplan Medarbeidersamtaler Trivselsundersøkelse/ trivselssamtaler Konkurranser i IA/ HR Når? I starten I starten Kontinuerlig Innen november Kontinuerlig Hver gang vi har UB Månedlig Ved fravær Ved fravær/ mistrivsel Underveis Underveis Sjekk med Ungt Entreprenørskap i ditt fylke Konkurranser i IA / HR Sjekk med Ungt Entreprenørskap i ditt fylke hvilke konkurranser dere kan være med på. Det kan være månedens IA-ungdomsbedrift, IA-prisen eller HR-prisen på fylkesmessen. Linker På kan du sette deg opp som mottaker av nyhetsbrev. Dette er et nettsted som beskriver IA-arbeid i IA-bedrifter. 7

8 Samspill Når vi jobber i grupper med andre mennesker påvirker vi hverandre. Derfor er det en fordel å snakke om våre forventninger til hverandre. Det gjelder å bli mer bevisst på hva de forskjellige rollene eller stillingene skal innebære, hvilke spilleregler vi vil ha, hvilke forventninger vi har til samarbeidet og det vi vil oppnå. Formelle roller En deltaker i en ungdomsbedrift har fått en formell rolle i kraft av sin stilling for eksempel daglig leder, HR-sjef (Human Resource) eller personalsjef. Det er viktig å klarlegge hvilke forventninger vi har til de forskjellige rollene. Noen eksempler på HR-sjefens eller personalsjefens ansvar er: Bistå daglig leder i personalsaker Sørge for at det lages mål og handlingsplan Nærværs- og fraværsregistrering Følge opp IA-avtalen Daglig leder og venn Det å være daglig leder og venn kan være utfordrende. Tør du si fra til din beste venn når han eller hun ikke gjør arbeidsoppgavene sine? På fagspråket sier vi at du har en rollekonflikt det å ha flere roller på samme tid - både venn og leder. Å snakke om dette på forhånd kan være et viktig hjelpemiddel til å klare seg hvis situasjonen oppstår. Lag spilleregler og snakk om forventningene dere har til hverandre. Uformelle roller Uformelle roller er det vi blir i gruppen, og som ikke er uttalt. Det er viktig å ikke fryse fast i en bestemt uformell rolle. Eksempler er: Er du en som ofte er stille, så øv på å si noe hver gang gruppen er samlet. Er du klovnen i din gruppe, den som alltid får de andre til å le? Øv deg på å ikke alltid være klovn, og la de andre få se de ressursene du har. Det som er viktig, er å ikke havne i en negativ rolle og bli sittende fast. Prøv å mestre andre roller eller andre måter å tenke på, være på og gjøre ting på. inkluderende arbeidsliv Et program fra Ungt Entreprenørskap 8 Spilleregler Vi kan ha forskjellige forventninger om det å være med i en ungdomsbedrift. Ved å klarlegge forventningene, vil det være lettere å samarbeide, og det danner grunnlaget for spillereglene til gruppen. Hvilke spilleregler kan det være behov for å ha i en ungdomsbedrift slik at alle blir sett, hørt og utfordret? For å komme fram til disse, kan man stille følgende spørsmål: Hvordan ønsker vi å ha det i gruppen vår? Hvordan vil vi være i forhold til hverandre? Hvordan vil vi kommunisere? Hvordan vil vi forholde oss hvis det blir konflikt? Hva skal vi gjøre dersom daglig leder ikke får respekt? Hva skal vi gjøre dersom motivasjonen blir lav? Hva skal vi gjøre hvis noen ikke gjør oppgavene sine?

9 Samarbeid skole næringsliv Trivsel Hva kjennetegner en god gruppe? En ungdomsbedrift er en gruppe elever som arbeider sammen mot et bestemt mål. Et godt samarbeid er et av de viktigste suksesskriteriene for å lykkes i ungdomsbedriftsarbeidet. En måte er å se på dette er ut fra fire kjennetegn: 1. Felles mål 2. Takhøyde og trygghet 3. Støtte kreativitet 4. Fokus på sak Felles mål Det er viktig at dere setter opp et eller flere felles mål med ungdomsbedriften tidlig i ungdomsbedriftsåret. For å få alle til å jobbe mot oppsatte mål, er det viktig at: Alle er enige om målene Alle tror at målene er oppnåelige Målene er klare og tydelige for alle. Det vil si at alle forstår hva målene betyr. Hvis dere opplever at motivasjonen i ungdomsbedriften går ned, kan det være en ide å minne dere selv om hva som er dere felles mål. Takhøyde og trygghet Åpen kommunikasjon og romslighet er viktig. Det å oppleve at alle kan si sin mening og bli hørt, bidrar til at alle føler seg nyttig for bedriften. Det bidrar i sin tur igjen til arbeidslyst og arbeidsglede. 9

10 Støtte kreativitet For at grupper skal være gode å være i, er det viktig å støtte kreativitet og nytenking. Det innebærer at nye, kreative og annerledes ideer blir verdsatt og mottatt med nysgjerrighet, i stedet for at de blir kritisert og «slaktet» umiddelbart. Det å støtte kreativitet har flere positive effekter: Dere verdsetter andre. Nye og andre ideer og tanker kan gjøre at de andre i gruppen blir mer kreative. Nye tanker og ideer må ikke nødvendigvis gjennomføres, men det er viktig at de blir hørt og snakket om. Hvis din ide ikke blir gjennomført, betyr det ikke at det er noe galt med deg. Fokus på sak Det å ha fokus på sak, betyr at dere jobber med det dere skal jobbe med. For å hjelpe dere å ha fokus, kan det være bra å lage en saksliste for møtet. Trivsel i ungdomsbedriften I IA arbeidet er det viktig å være oppmerksom på hva som kan bidra til å skape trivsel og et godt arbeidsmiljø i ungdomsbedriften. Hverdagslover og trivselstiltak er sentrale i IA arbeidet. Nedenfor finner dere eksempel på hverdagslover og trivselstiltak. inkluderende arbeidsliv Et program fra Ungt Entreprenørskap 10 Hverdagslover Vær høflig Tenk positivt Ta vare på dine kollegaer Lytt til hva andre sier Ha en god tone Verdsett andres synspunkter Gi komplimenter Respekter hverandre

11 Samarbeid skole næringsliv Trivselstiltak Arrangere sosiale sammenkomster, pizzakvelder mm Trene sammen Utmerkelser «Månedens medarbeider» Feire oppnådde mål Trivselsundersøkelse Dere kan også lage en trivselsundersøkelse blant alle ansatte i bedriften ved å lage et spørreskjema med forskjellig spørsmål om arbeidsglede, trivsel, inkludering, mestring og nærvær/ fravær. Husk at de som svarer på slike undersøkelser skal være anonyme. Å gjennomføre en trivselsundersøkelse, er en typisk oppgave som HR-sjef eller personalsjef har ansvaret for. Han/hun kan lage et spørreskjema, få inn svar, lage sammenfatting og presentere for de andre i bedriften. Der resultatene ikke er gode, må dere lage en handlingsplan for å forbedre forholdene. Kommunikasjon Kommunikasjon kommer av ordet Communicare som betyr å gjøre noe felles. I en god organisasjon kommuniserer alle med hverandre. I en dårlig organisasjon skjer det ofte at medarbeidere ikke vet hva andre gjør eller hva som skjer. God kommunikasjon er en forutsetning for et godt fellesskap. I en god ungdomsbedrift er alle medarbeiderne hele tiden klar over hva som foregår i bedriften og hva som er målet med arbeidet. Kommunikasjon er ryggraden i bedriften. Ta opp ting tidlig! Når det oppstår uenigheter er det viktig å ta opp dette raskt. Jo raskere man tar det opp, jo lettere kan det løses. Vi mennesker er ikke enige om alt. Uenighet, eller det å ha forskjellige perspektiver eller holdninger til ting, kan være positivt. Det kan være muligheter for å skape enda mer velfungerende løsninger til bedriftens beste. Figuren under illustrerer at det er viktig å ta opp ting tidlig. Når tiden går uten at ting blir tatt opp, kan det resultere i personkonflikt som kan være vanskeligere å løse enn uenighet om sak. (se fig) KONFLIKT UENIGHET UENIGHET OM SAK PERSONKONFLIKT TID 11

12 Medarbeidersamtale En medarbeidersamtale er en planlagt, systematisk og personlig samtale mellom leder og medarbeider. Samtalen handler om medarbeiderens arbeidssituasjon, og klargjør forventninger mellom leder og medarbeider. Samtalen bygger på gjensidighet og likeverd med mulighet for begge parter til å komme med ønsker og behov. En god medarbeidersamtale bidrar til bedre motivasjon, bedre prestasjoner og bedre samspill mellom leder og medarbeider Den kan også styrke arbeidsmiljøet og kulturen i bedriften. For å få til en god medarbeidersamtale må både leder og medarbeider tørre å være åpne og ærlige i vissheten om at det som regel finnes muligheter og løsninger. Som leder har du taushetsplikt. Selv om medarbeidersamtalen i hovedsak dreier seg om jobben, er tillit viktig. Medarbeideren skal vite at det som blir tatt opp i samtalen blir behandlet som fortrolig informasjon. Begge parter må være enige om det som eventuelt skal bringes videre. De som skal ha medarbeidersamtale forbereder seg ved å tenke gjennom spørsmålene på forhånd slik at utbyttet av samtalen blir best mulig. Lederen skriver en kort oppsummering med henhold til mål, tiltak og oppgaver for kommende periode. Begge skriver under oppsummeringen, for å vise at de er enige i det som står der. Mål, tiltak og oppgaver blir fulgt opp på neste medarbeidersamtale. Hvis man først tilbyr medarbeidersamtale, så må det være et tilbud til alle. Det kan med fordel gjennomføres flere medarbeidersamtaler i løpet av UB-året. En medarbeidersamtale bør omhandle følgende: inkluderende arbeidsliv Et program fra Ungt Entreprenørskap 12 A. Arbeidsområder, planer og oppgaver 1. Hvor fornøyd er du med dine arbeidsoppgaver? 2. Hvor fornøyd er du med stillingen og det ansvaret du har? 3. Er det klart hva som er ditt ansvarsområde og dine oppgaver? 4. Hva inspirerer deg og gir deg energi? 5. Hvilke arbeidsoppgaver bør det legges vekt på framover? 6. Hvilke arbeidsmål bør vi sette for neste periode? 7. Hva ønsker du å bli bedre på eller gjøre mer av?

13 Samarbeid skole næringsliv B. Arbeidsmiljø og samarbeid 1. Hvordan trives du sammen med de andre i bedriften? 2. Hvilke forhold på jobben virker positivt eller negativt på hvordan du trives? 3. Hva kan vi gjøre for å få det bedre i bedriften? 4. Hvordan kan vi forbedre arbeidsrutinene i bedriften? 5. Hva synes du om oppgavefordelingen? Bør den endres, i så fall hvordan? C. Ledelse 1. Hvordan fungerer jeg som leder i forhold til deg og din arbeidssituasjon? 2. Får du nok tid til å diskutere din arbeidssituasjon og dine oppgaver? 3. Hva synes du om min evne til å lede bedriften? 4. Hva kan jeg gjøre annerledes? D. Inkluderende arbeidsliv 1. Hva synes du om sykefraværsrutinene? 2. Hvor fornøyd er du med tiltakene vi har satt i verk for å forbedre arbeidsmiljøet? 3. Hva kan vi gjøre på en bedre måte? Forslag til medarbeidersamtale finner dere i UB løypa steg om Inkluderende arbeidsliv og HR. All personlig informasjon er underlagt taushetsplikt og strenge regler mht oppbevaring (Personvernloven). Ungdomsbedrifter bør ha egen IA-perm. Konfliktløsning Konflikt med megler Vi mennesker er forskjellige og kan ikke være enige i alt. Kanskje er det viktig at vi har konflikter innimellom, så fremt vi lærer av dem. Det er imidlertid ikke fruktbart om en konflikt får lov til å skape splid og uenighet over tid. Konflikter kan for noen oppleves som en form for krise. Konflikter kan også ses på som muligheter. Muligheter til å se ting på andre måter og finne bedre løsninger. Som regel er det viktig at en konflikt løses på en slik måte at alle parter som er med i en opplever seg som vinnere. Det er viktig å forberede seg godt for å skape gode forutsetninger for konfliktløsning. Velg en megler som ikke er part i konflikten og som er nøytral. 13

14 Mål- og handlingsplan for IA Mål- og handlingsplan Det er viktig å komme tidlig i gang med IA arbeidet i ungdomsbedriften. En mål- og handlingsplan for arbeidsglede, trivsel, inkludering og nærvær/fravær utarbeider dere så snart ungdomsbedriften er etablert og stillinger er besatt, eller etter at dere har inngått avtale med NAV. Det er viktig at alle i ungdomsbedriften er med på å lage en mål- og handlingsplan. Det er naturlig at daglig leder og personalsjef leder dette arbeidet. Start med en kartlegging av dagens situasjon. De områdene dere bør kartlegge er: fravær/nærvær trivsel kommunikasjon samarbeid mestring inkluderende arbeidsliv Et program fra Ungt Entreprenørskap 14 Her er noen spørsmål det er naturlig å stille i en kartlegging av dagens situasjon: Er det mye fravær? Hva skyldes fraværet? Er alle involvert? Hvordan utveksler vi informasjon? Er det takhøyde i bedriften? Blir det gitt tilbakemelding på det som blir gjort? Blir vi tatt på alvor når vi kommer med forslag og synspunkter? Har vi klare spilleregler på hvordan vi skal fungere sammen? Hvordan samarbeider vi i bedriften? Skiller vi sak og person når ting blir tatt opp? Har alle oppgaver de behersker og synes er givende? Når områdene er kartlagt er det viktig at alle ansatte i bedriften deltar i arbeidet med å utarbeide en mål- og handlingsplan. I denne skal dere definere ønsket situasjon, og ser på ulike tiltak for å nå ønsket situasjon. Det er viktig at tiltakene som blir definert er så konkrete som mulig. Dere finner mal for mål- og handlingsplan i UB-løypa

15 Samarbeid skole næringsliv Dere mottar IA-diplom når dere har sendt inn handlingsplanen til NAV. Vi er med på laget!... Ungdomsbedriftens navn Vi er en inkluderende ungdomsbedrift... For ungdomsbedriften (leder)... For ansatte (tillitsvalgt i ungdomsbedriften)... For NAV Arbeidslivssenter Vi henstiller til bedriftene å tenke SMART i forhold til å definere tiltak. Tiltakene må være: Spesifikke Målbare Attraktive Realistiske Tidfestet Dette vil skape grunnlag for et godt arbeidsmiljø og gode resultater både forretningsmessig og sosialt. Oppfølging av mål- og handlingsplan En mål- og handlingsplan er et levende dokument. Når dere har laget mål- og handlingsplan må dere bestemme hvordan dere vil følge den opp og forsikre dere om at ting blir gjort. En god plan får først reell verdi når de tiltakene dere har bestemt dere for faktisk blir utført. Derfor er det viktig å følge opp hvordan det går med de målene og tiltakene dere har satt opp. Gå gjennom hvert enkelt målområde i handlingsplanen: I hvilken grad har vi nådd målene? Er tiltakene gjort? Hvis nei, hva skal til for at tiltakene blir gjort? Hvis vi ikke har nådd målene, hva kan vi gjøre? Hva har vi lært? Lykke til med IA-arbeidet! 15

16 FRAMTID SAMSPILL SKAPERGLEDE UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. UE er etablert nasjonalt og i alle fylker og er en del av et verdensomspennende nettverk gjennom medlemskap i JA-YE Europe og JA Worldwide. Ungt Entreprenørskaps formål er i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører å: utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv gi barn og unge forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet fremme barn og unges samarbeidsevne og ansvarsbevissthet gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og utdanningssystemet stimulere til samarbeid over landegrensene inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng Ungt Entreprenørskaps nasjonale samarbeidspartnere er: Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Kunnskapsdepartementet (KD) Landbruks- og matdepartementet (LMD) Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) Brønnøysundregistrene Hovedorganisasjonen Virke Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Utdanningsforbundet Kommunesektorens organisasjon (KS) Finans Norge (FNO) Nordea Ferd ManpowerGroup Enova A/S Norske Shell NorgesGruppen Ungt Entreprenørskap Norge Postboks 5250 Majorstua 0303 Oslo ue@ue.no