Inkluderende Arbeidsliv i ungdomsbedrift

Transkript

1 IA Inkluderende Arbeidsliv i ungdomsbedrift v e i l e d n i n g

2

3 Innhold 1. Forord. Inkluderende arbeidsliv i ungdomsbedrift... s Forord. Om bruk av heftet... s Hva er IA... s. 6 Inkluderende arbeidsliv... s. 7 Lovgivningen... s. 8 Ny sykmeldingspraksis... s. 9 Hva er en IA-bedrift... s.10 Personalfunksjonen, HR og IA... s IA i ungdomsbedrift... s.11 IA i ungdomsbedrift Hva innebærer det?... s.12 Hvordan bli IA-ungdomsbedrift?... s.13 IA-avtalen... s Hvordan jobbe med IA... s.15 Nærværsfaktorer & fraværsfaktorer... s.16 Fravær og dialog... s.17 Fraværsrutine... s.18 Gode hjelpere... s.19 IA-mentor... s.19 HEFA: Helsefremmende arbeidsplasser... s IA-plan for UB-året... s Samspill... s.24 Når vi starter UB... s.25 Bli kjent - Ressursoversikt... s.25 Formelle roller... s.26 Daglig leder og venn... s.27 Uformelle roller... s.27 Spilleregler... s Trivsel... s.30 Kjennetegn på en god gruppe... s.31 Trivsel i ungdomsbedrift... s.33 Kommunikasjon... s.35 Lytting... s.36 Tilbakemelding... s.37 Ta opp ting tidlig!... s.38 Medarbeidersamtale... s.39 Trivselsundersøkelse... s Konliktløsning... s.42 Konfliktløsning med megler... s.43 Perspektivhjulet... s Mål- og handlingsplan for IA... s.45 Mål- og handlingsplan... s.46 Oppfølging mål- og handlingsplan... s.46 Skjema for mål- og handlingplan... s Nærværsregistrering og månedsrapport... s Rutiner for inkludering ved fravær... s.50 Rutiner ved fravær... s.51 Utestengningsøvelse... s.51 Egenmeldingsskjema... s.52 Individuell oppfølgingsplan... s.53 Individuell oppfølgingsplan skjema... s Ditt personlige ansvar... s.56 Du er unik - øvelse... s.58 3 Utgitt av Ungt Entreprenørskap 2007 Redaktør og forfatter: Anne Grethe Brandtzæg Layout, design og forside: Merete Rekdahl Illustrasjon: Karoline Arnesen og Anne Grethe Brandtzæg Redaksjonsgruppe: NAV arbeidslivssenter Akershus og Ungt Entreprenørskap Skjemaer finnes på

4 Forord Inkluderende arbeidsliv i ungdomsbedrift Det finnes ingen fasit på hvordan IA-arbeid skal drives. Vi har sett at det er svært ulike virkemidler som tas i bruk for å oppnå resultater. Ungt Entreprenørskap har jobbet aktivt for å innføre inkluderende arbeidsliv (IA) i ungdomsbedriftene. Søkelyset har vært rettet mot trivsel, motivasjon og arbeidsglede som viktige faktorer for å redusere fravær og øke samhold og ytelsesevne. Det skjer utrolig mye spennende og kreativt i ungdomsbedriftene. Jeg er opptatt av å støtte opp om initiativ og tiltakslyst som skaper gode holdninger og inkludering. Det er viktig at flere får vite om og kan ta del i det positive som foregår. IA i ungdomsbedrifter fungerer på samme måte som i det ordinære næringslivet. Målet er at alle som vil og kan arbeide, skal gis mulighet til dette. I arbeidslivet skal dette oppnås ved å redusere sykefraværet, ansette/beholde personer med redusert funksjonsevne og få flest mulig til å stå i arbeid lengst mulig. Alt for mange er blitt trygdemottakere i tidlig alder eller på grunn av nedsatt funksjonsevne. Et arbeidsmiljø preget av samarbeid, åpenhet og tillit der målet om inkludering står i fokus, bidrar til å redusere utgiftene og presset på helsevesenet. I skolehverdagen betyr en inkluderende tankegang at flere elever fullfører skolegangen og ikke faller fra, og dermed slipper å ta deler av skolegangen på nytt. Det å lære om, og gjennomføre intensjonen om et inkluderende arbeidsliv allerede i den videregående skolen, via ungdomsbedriftene, har gitt gevinster i form av mindre fravær og sterkere samhold. Praktisk kunnskap om et inkluderende arbeidsliv bidrar til et tryggere og mer velfungerende arbeidsliv for alle der utvikling, motivasjon og arbeidsglede står i sentrum. 4 Mitt håp er at dette heftet bidrar til inspirasjon og læring og at det stimulerer til enda flere IA-ungdomsbedrifter. Ta heftet aktivt i bruk det kan gjøre skolen til en enda bedre arbeidsplass, både for elever og ansatte, og bidra til at elever lykkes i et fremtidig arbeidsliv. Sats på de unge de er viktige her og nå og for fremtiden! Lykke til! Inger Lise Fagerli Avdelingsdirektør NAV arbeidslivssenter Akershus

5 Forord Om bruk av veiledningen Dette er en veiledning i Inkluderende Arbeidsliv (IA) for ungdomsbedrifter på videregående skole. Den gir en innføring i hva IA er, og veiledning til hvordan elever kan skape et inkluderende arbeidsliv med trivsel, inkludering og nærvær. Veiledningen kan brukes av både lærere og elever. Lærere kan bruke den som en lærebok fra a ti å, eller som et oppslagsverk i forbindelse med de tema eller oppgaver man velger å bruke. Elever kan bruke den som en arbeidsbok eller til oppslag på aktuelle tema. Kapitlet om IA-plan for UB-året gir oversikt over aktiviteter i IA-ungdomsbedrifter. Aktivitetene er beskrevet i sine respektive kapitler med en kort teoretisk innføring med påfølgende oppgave og/eller refleksjonsøvelse. Oppgaver og refleksjonsøvelser er markert med grønne bokser. Oppgaver fører hovedsaklig frem til konkrete tiltak som fremmer trivsel, inkludering og nærvær. Refleksjonsøvelsene er ment for å reflektere rundt viktige spørsmål som kan påvirke IA og arbeidsmiljø. Kildene til denne veiledningen er NAVs IA-erfaring i næringslivet og med ungdomsbedrifter, Ungt Entreprenørskaps erfaring med IA i ungdomsbedrifter, NAV-brosjyrer, skribentens kompetanse innen coaching, leder- og organisasjonspsykologi. IA i ungdomsbedrifter startet første gang i 2004 i Østfold. I ble det gjennomført et større IA-prosjekt i Akershus hvor 150 ungdomsbedrifter tegnet IA-avtale med NAV. Dette ble finansiert av FARVE - forsøksmidler arbeid og velferd. I prosjektet ble det gjort følgeforskning. Noen av de viktigste resultatene er gjengitt i denne veiledningen i form av elevuttalelser. Når dette gjøres henvises det til elevundersøkelsen. Elevutsagn er ikke navngitt for å ivareta personvernet. Noen lærere ble intervjuet vedr IA-arbeid i deres elevers ungdomsbedrifter. De sa blant annet: Elevene blir mer oppmerksomme på å tenke samhold, ikke bare på produktet og å tjene penger. Gruppene fungerer bedre. Elevene blir mer bevisst på å gjøre sosiale ting sammen for å skape godt samhold Elevene blir mer oppmerksomme på at fravær har konsekvenser for andre Elevene har fått et verktøy til selv å passe på fravær Prosesstankegangen i mål- og handlingsplan er viktig fordi elevene lærer å kartlegge problemer, håndtere utfordringer og finne løsninger. IA bidrar til å bedre framdriften på UB-arbeidet for øvrig. 5 Et godt IA-arbeid er som ringer i vann. Det skaper ringvirkninger. Lykke til! Anne Grethe Brandtzæg Prosjektleder IA Ungt Entreprenørskap Akershus

6 Hva er IA? 6

7 Inkluderende Arbeidsliv Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) er en samarbeidsavtale mellom partene i arbeidslivet (arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene) og regjeringen. Avtalen ble i sin tid inngått som en konsekvens av utviklingen der stadig flere går ut av arbeidslivet og over på langvarige trygdeordninger. Dette skaper problemer både for enkeltindividet, virksomhetene og samfunnet. Sykefravær, uføretrygd og tidlig pensjon bidrar også til å svekke tilgangen på arbeidskraft til alle deler av arbeidslivet. Partene er enige om at IA-avtalen er et godt arbeidsverktøy som skal bidra til: at vi får et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet reduksjon i sykefravær og uføretrygd at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes aktivt i arbeidet IA-avtalen ble inngått 3. oktober 2001 for perioden og er videreført for fireårsperioden Da avtalen ble fornyet understreket partene spesielt sammenhengen mellom målene i IA-avtalen og et godt, systematisk HMS-arbeid i virksomhetene. 7 IA-avtalen forutsetter at arbeidsgiver og de ansatte har et forpliktende samarbeid for et bedre arbeidsmiljø for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. For å bli en IA-bedrift må ledelsen og en representant for de ansatte i fellesskap undertegne en samarbeidsavtale med NAV arbeidslivssenter. IA-bedrifter får en egen IA-rådgiver som bistår så vel ledelse som ansatte gjennom hele IA-prosessen videre. Det er et krav om at IA-bedrifter utarbeider egne mål- og handlingsplaner

8 Lovgivningen Arbeidsgivers og arbeidstakers felles forpliktelse til å samarbeide om løsninger på arbeidsplassen, er nedfelt i Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven. Nå skal leder og medarbeider alltid lete etter løsninger som gjør at den ansatte raskest mulig kan være helt eller delvis i jobb til tross for helseproblemer. Passivt sykefravær skal i størst mulig grad unngås. Legene er forpliktet til å bidra. Hensikten med lovendringen er å redusere sykefraværet og bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake til arbeidslivet. Arbeidsgivers ansvar finner vi i Arbeidsmiljøloven 4 Hvis en arbeidstaker har fått varig eller midlertidig redusert arbeidsevne, skal arbeidsgiver så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne få eller beholde høvelig arbeid. Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid. Den skal påbegynnes senest ved 6 ukers sykefravær. 8 Arbeidstakers ansvar er hjemlet i Folketrygdloven 8.8 og Arbeidsmiljøloven 2-3 Arbeidstaker plikter å gi opplysninger til arbeidsgiver om egen funksjonsevne, samt bidra aktivt til at tiltak for å tilrettelegge arbeidet blir utredet og iverksatt. Arbeidstaker som er borte fra arbeidet pga sykdom eller lignende, skal medvirke til utarbeidelse og gjennomføring av oppfølgingsplaner.

9 Ny sykmeldingspraksis Som en konsekvens av IA-avtalen er det innført nye og strengere krav til sykemelding. Lovendringene ble iverksatt fra 1. juli 2004 og 1. mars 2007, og innebærer krav om tettere oppfølging av sykmeldte medarbeidere. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal i fellesskap komme tidligst mulig i gang med å finne løsninger som kan hindre unødig langtidsfravær. Ofte er det mulig å være helt eller delvis i arbeid hvis arbeidet er tilrettelagt. Tilrettelegging kan f eks være andre arbeidstidsordninger og tekniske hjelpemidler. Arbeidsgivers ansvar Arbeide systematisk for å forebygge sykdom og skade, samt tilrettelegge arbeidet for den sykmeldte, eventuelt finne nye oppgaver Følge opp ansatte i løpet av og i etterkant av en sykdomsperiode I samarbeid med arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeidet. Denne skal være utarbeidet innen 6 uker Innkalle arbeidstaker til dialogmøte om oppfølgingsplanen senest innen 3 måneder etter at arbeidstaker har vært helt sykmeldt fra arbeidet. Lege/sykmelder kan delta hvis arbeidstaker ønsker det. Dialogmøtet avholdes på arbeidsplassen, eventuelt på legekontoret. Skriftlig melding fra møtet skal sendes NAV Melde fra om eventuelle behov for virkemidler og tjenester fra NAV Delta på dialogmøtet NAV innkaller til hvis sykefraværet varer i 6 måneder 9 Arbeidstaker ansvar Tidligst mulig samarbeide med arbeidsgiver om å finne løsninger som hindrer full sykmelding Delta i utarbeidelse av oppfølgingsplan Være innstilt på å gjøre andre arbeidsoppgaver hvis det ikke er mulig å gjøre de vanlige oppgavene Delta på bedriftsinterne tiltak som kan bidra til hel eller delvis tilbakeføring til arbeidet Delta på dialogmøter

10 Hva er en IA-bedrift? En IA-bedrift er en bedrift som har inngått en samarbeidsavtale (også kalt IA-avtale) med et NAV arbeidslivssenter. Bedriften forplikter seg dermed til å arbeide for å oppnå målene i intensjonsavtalen, og skape et arbeidsliv som gir plass til alle som kan og vil arbeide. Det er leders ansvar å: o Fokusere på arbeidsmiljø og sette IA på dagsordenen o Søke løsninger for aktive tiltak og tilrettelegging hvis ansatte blir syk eller får problemer med å mestre arbeidsoppgaver Det er arbeidstakers ansvar å: o Bidra til et inkluderende arbeidsmiljø o Delta i samtale med arbeidsgiver om løsninger for tilrettelegging av arbeidet og muligheter for aktive tiltak ved sykdom Det er derfor en forutsetning at leder og medarbeider så tidlig som mulig snakker sammen og i fellesskap finner gode løsninger. 10 Virkemidler for å få sykemeldte tilbake i arbeid For å støtte IA-arbeidet har IA-bedrifter tilgang på særskilte virkemidler fra NAV som andre bedrifter ikke har. Her finner vi de viktigste: Fast kontaktperson i NAV Utvidet bruk av egenmelding; å melde sitt eget fravær uten legeerklæring Aktiv sykmelding uten godkjenning fra NAV Bedriftshelsetjenester kan få honorar for å hjelpe sykmeldte eller personer med redusert arbeidsevne tilbake i arbeid Kan søke om tilretteleggingstilskudd som kan brukes til utprøving, tilrettelegging, opplæring og arbeidstrening slik at arbeidstakere kan være i arbeid NAV gir hjelp og veiledning til oppstart av IA, og kan bistå i utarbeidelse av oppfølgingsrutiner ved sykefravær NAV tilbyr opplæring / kompetansetiltak som hjelp i IA-arbeidet Personalfunksjonen, HR og IA Mange virksomheter bruker benevnelsen HR i stedet for personl. En personalsjef kan benevnes HR-sjef, en personalavdeling for HR-avdeling. HR står for Human Resource, direkte oversatt menneskelige ressurser. Man snakker også om HRM, human resource management, som direkte oversatt er styring av menneskelige ressurser eller som faglig sett kalles strategisk personalarbeid. Det å inngå en IA-avtale er et fagområde som ofte en HR- eller en personalsjef får ansvaret for å forvalte, selv om det formelle ansvaret alltid ligger hos administrerende direktør eller daglig leder.

11 IA i ungdomsbedrift 11

12 IA i ungdomsbedrift Hva innebærer det? Ungdomsbedrifter kan på samme måte som øvrige bedrifter inngå samarbeidsavtale med NAV arbeidslivssenter - en IA-avtale og bli sertifisert som IA-ungdomsbedrift. IA har som mål å ta bedre vare på hver enkelt arbeidstakers ressurser og muligheter, samt arbeide for et godt arbeidsmiljø i bedriften. Aller viktigst er det samarbeidet som etableres mellom dere i ungdomsbedriften, og at alle deltar aktivt i IA-arbeidet. 12 Som medarbeider har du ansvar for å: Bidra til å skape et godt arbeidsmiljø Si fra om ting som kan endres til det bedre Hvis du har fravær, lete etter løsninger for fortsatt å være bidragsyter. F eks snakke med daglig leder om hva du er i stand til å gjøre, slik at du kan gjøre noe arbeid, og å finne ut når og hvor dette arbeidet skal gjøres. Opplyse om fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen. Det handler både om arbeidsoppgaver og forholdet til andre i bedriften. Hvis fraværet ditt har noe med arbeidssituasjonen å gjøre, skal du bidra til at dere kan finne løsninger som forbedrer situasjonen for deg slik at du får mindre fravær. Som bedrift/leder har du ansvar for å: Sette IA på dagsordenen Sørge for at det blir laget konkrete mål for IA-arbeidet Sørge for at dere lager handlingsplan for å oppnå målene deres Ta initiativ til en åpen og god dialog i bedriften og være et godt forbilde Utarbeide gode rutiner for sykefraværsoppfølging i samarbeid med de andre i bedriften Forsøke å tilrettelegge arbeidet når noen blir syke eller får problemer med å mestre eller gjennomføre sine arbeidsoppgaver Utarbeide individuell oppfølgingsplan i samarbeid med medarbeider når det er behov for spesielle tiltak for å redusere fravær.

13 Hvordan bli IA-ungdomsbedrift? For å bli en IA-ungdomsbedrift inngår dere IA-avtale med NAV. Ungdoms- bedriften forplikter seg da til å følge de retningslinjene som står i IA-avtalen. I de fylkene hvor Ungt Entreprenørskap samarbeider med NAV, er det mulig å inngå IA-avtale. Sjekk med Ungt Entreprenørskap hvordan dette foregår i ditt fylke. Dere kan få tilbud om IA-seminar på skolen med informasjon om hva det vil si å være IAbedrift. Her kan man inngå IA-avtale, og få konkrete tips om hvordan jobbe med IA. Mye informasjon om det konkrete IA-arbeidet finner du i denne veiledningen. IA-avtalen signeres av to fra ungdomsbedriften og en fra NAV arbeidslivssenter. Det er daglig leder og HR-sjef (personalsjef) som signerer på vegne av ungdomsbedriften. Om dere ikke har HR-sjef / personalsjef, så kan en annen i bedriften signere i tillegg til daglig leder. Husk at IA-avtalen gjelder for alle i bedriften selv om to har signert. IA-avtalen Hva forplikter ungdomsbedriften seg til? 13 Ungdomsbedriften forplikter seg til å: Utarbeide mål- og handlingsplan for IA og følge opp denne planen Etablere gode rutiner for registrering og oppfølging av nærvær/fravær Å være en IA-bedrift er et kvalitetsstempel som viser at dere tar trivsel, inkludering og nærvær/fravær på alvor. Fornøyde medarbeidere kommer også bedriften til gode i form av bedre resultater og bedre arbeidsmiljø. I tillegg får dere tilgang til NAVs fagkompetanse og tjenester: Bistand i utarbeiding av oppfølgingsrutiner ved nærvær/fravær Skolebesøk og elevkurs Hjelp og veiledning til oppstart av IA og til IA-arbeidet forøvrig Informasjonsmateriell

14 Samarbeidsavtale om et mer Inkluderende Arbeidsliv For Ungt Entreprenørskap mellom. (ungdomsbedrift) og..(nav) Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ( ) og Erklæringen om videreføring av Intensjonsavtalen ( ). Intensjonsavtalen har som mål blant annet å: Redusere sykefraværet Gi deltakere med redusert funksjonsevne mulighet til å delta i ungdomsbedriften 1. HENSIKTEN MED SAMARBEIDSAVTALEN Inngåelse av denne samarbeidsavtalen innebærer både ansvar og rettigheter for begge parter; for ungdomsbedriften og for myndighetene. Avtalen forutsetter at arbeidsgiver og de ansatte er enige om et forpliktende samarbeid for et bedre arbeidsmiljø og for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. NAV vil ha et ansvar for å støtte opp under dette samarbeidet. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I praktiseringen av avtalen skal det særlig tas hensyn til utfordringene mindre virksomheter står overfor. 2. MÅL FOR VIRKSOMHETENS IA-ARBEID IA-ungdomsbedrifter skal utarbeide egne mål på grunnlag av de to delmålene i Intensjonsavtalen. Målene utarbeides av leder og ansatte i fellesskap, innen 6 uker etter avtaleinngåelse. 3. ARBEIDSGIVERS ANSVAR a) Sørge for systematisk samarbeid og dialog med de ansatte om IA-arbeidet for derigjennom også å bidra til et godt arbeidsmiljø. b) Utarbeide rutiner for å følge opp sykmeldte. Rutinene skal være ferdig innen 6 uker etter avtaleinngåelse, og skal utarbeides i samarbeid med og gjøres kjent for de ansatte. c) Ta initiativ til samtale og utarbeide oppfølgingsplan sammen med den enkelte sykemeldte eller den som har mye fravær, så tidlig som mulig og senest etter 1 ukes fravær. Samtalen er grunnlag for tilrettelegging og tiltak slik at den enkelte arbeidstaker kan være i eller komme tilbake i arbeid. d) Legge til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne ARBEIDSTAKERS ANSVAR a) Bidra positivt til dialog med nærmeste leder om egen funksjonsevne og nødvendige tiltak for å være i eller komme tilbake til arbeid. b) Ved fravær, straks melde fra til nærmeste leder om forventet fraværslengde. c) Levere egenmelding. d) Opplyse om fraværet har sammenheng med arbeidssituasjonen. e) Opplyse om egen funksjonsevne og mulighet for å være i hel- eller deltidsarbeid. f) Delta i utarbeidelsen av egen oppfølgingsplan, og bidra aktivt i tilrettelegging av arbeidet og avklaring av funksjonsevnen. 5. NAVS ANSVAR a) Gi arbeidsgiver og arbeidstaker og tilbud om informasjon og veiledning vedrørende rutiner for oppfølging, fraværsregistrering og statistikk. b) Gi råd og veiledning i vanskelige enkeltsaker. c) Bistå virksomheten med utviklingstiltak som støtter opp om samarbeidsavtalen. d) Koordinere virksomheten med utviklingstiltak som støtter opp om samarbeidsavtalen. e) Koordinere bistand fra NAV, og ved behov overfor andre offentlige instanser. f) Gjøre seg kjent med de målene som er fastsatt i ungdomsbedriften i henhold til samarbeidsavtalen. 6. KONTAKTPERSONER Ungdomsbedriftens kontaktperson er.. tlf.. NAV kontaktperson er..tlf.. 7. AVTALENS VARIGHET Denne avtalen gjelder fra. med samme varighet som Intensjonsavtalen, med mindre en av partene sier den opp med en måneds varsel. For ungdomsbedriften. Daglig leder For NAV.. Rågdiver Vi støtter inngåelse av denne samarbeidsavtalen. Ansattes representant i ungdomsbedriften Avtalen kan lastes ned fra

15 Hvordan jobbe med IA Månedens IA-ungdomsbedrift i Akershus Begrunnelse: Begrunnelse Har lavt fravær eller klarer å redusere fraværet i egen ungdomsbedrift Arbeider aktivt for å inkludere alle ansatte i ungdomsbedriften Har godt eierskap til IA-budskapet Fremstår som et godt eksempel for andre ungdomsbedrifter Ungt Entreprenørskap Akershus NAV Arbeidslivssenter Akershus

16 Nærværsfaktorer & fraværsfaktorer Å jobbe med IA i ungdomsbedrifter handler om å arbeide systematisk med: Trivsel, arbeidsmiljø og inkludering Nærvær / Fravær Å arbeide systematisk med noe betyr å lage en plan, gjennomføre tiltak og følge opp at mål blir nådd og tiltak blir gjennomført. Nærværs- og fraværsfaktorer er sentrale begreper og virkemidler i IA-arbeidet, og henger nøye sammen med trivsel, arbeidsmiljø og inkludering. Å være nærværende kan bety å være fysisk tilstede. Nærvær kan også ha en mer intens og fordypet betydning i form av å være oppmerksom, åpen og interessert. Nærvær henger sammen med et godt sosialt miljø og gode faglige prestasjoner. Jo bedre de sosiale relasjonene er, jo bedre er forholdene for læring og nærvær. Derfor har ditt nærvær ikke bare betydning for deg selv, men også for klassen eller ungdomsbedriften din. 16 Nærværsfaktorer kan ses på som en positiv kraft som kan føre til større nærvær. Derfor kan det være en god ide å finne ut hva som er nærværsfaktorene for de som jobber i din ungdomsbedrift. OPPGAVE Nærværsfaktorer Hva gjør at du kommer til ungdomsbedriften? Lag liste! Hvordan kan dere gjøre mer eller skape mer av dette? Trivselsfaktorer Hva gjør at du trives i ungdomsbedriften? Hva gjør deg glad? Lag liste! Hvordan kan dere gjøre mer eller skape mer av dette? Fraværsfaktorer Hva kan gjøre at du ikke kommer til ungdomsbedriften? Lag liste! Hvordan kan dette reduseres eller falle bort?

17 Fravær & dialog En spørreundersøkelse blant elever i ungdomsbedrifter viser fraværsårsaker, og hvor stor andel som har vært borte på grunn av disse årsakene: Gyldig fravær Mobbing Skulk Personlige Problemer problemer hjemme 80% 10% 30% 45% 14% Fravær er av og til nødvendig. Blir du syk kan det hende at du trenger å være hjemme. I andre tilfeller er det ikke nødvendig å være hjemme, men kanskje en fordel å gå på skolen selv om du ikke er helt i form. Et inkluderende arbeidsliv skal ha plass til deg også når du ikke er helt i form. Det å komme deg på skolen kan gjøre at du faktisk føler deg bedre. Det kan gi en dårligere følelse å bli hjemme, og ikke få med deg det som skjer på skolen og i ungdomsbedriften. Sykefraværsoppfølging dreier seg ikke om å gjøre syke folk friske, men bidra til at folk velger å være på jobb med det som er friskt istedenfor å være hjemme med det som er sykt. Sitat Magnar Kleiven, tidligere medisinsk fagsjef i NHO. IA oppfordrer til at du går på jobb selv om du ikke er helt i form, og at du snakker med lederen din om hva du kan bidra med. Man kan f eks si at jeg er ikke i så god form i dag, og så kan dere bli enig om hvilke arbeidsoppgaver du skal gjøre. 17 Som leder blir det viktig å skape en åpen og ærlig dialog slik at medarbeidere kommer til ungdomsbedriften selv om de ikke er hundre prosent i form. Skap en åpen dialog ved å være inviterende og vise at du ønsker å hjelpe. Hvis man klarer å skape en åpen dialog på arbeidsplassen, og man kan være ærlig på hva man kan bidra med, kan det være lettere å komme på jobb. Det vil også bli mindre spekulasjoner omkring årsakene til at man er borte og ikke får gjort jobben sin. Vi oppfatter ofte ting forskjellig. Når vi snakker sammen er det derfor viktig å sjekke ut at vi har forstått riktig i stedet for å anta noe. F eks Forstår jeg deg riktig når du sier at? eller Er det slik at? TIPS!

18 FRAVÆRSRUTINE Hvis du er syk eller borte Fravær har konsekvenser for deg selv og for de andre i ungdomsbedriften. Hvis du ikke dukker opp, er plassen din tom. Andre kan være avhengig av at du gjør dine arbeidsoppgaver for at de skal kunne gjøre sine. Derfor er det viktig å vite hva som skjer. Når er du tilbake igjen, kan du gjøre noen arbeidsoppgaver hjemme osv. REFLEKSJON Konsekvenser av fravær Hvilke konsekvenser har fravær for de andre i ungdomsbedriften? Hvilke konsekvenser har fravær for deg selv? Gjennom IA-avtalen forplikter ungdomsbedriften seg til å lage en god rutine for håndtering av fravær. En rutine er å ringe daglig leder eller HR- eller personalsjef så tidlig som mulig på morgenen den dagen man er syk. Gi beskjed om lengden på fraværet, om det er mulig å utføre arbeidsoppgaver hjemmefra og når du forventer å være tilbake igjen. 18 I arbeidslivet er det ikke anledning til å sende sms, man må ringe og snakke med sin leder. Hvordan skal dette være hos dere? OPPGAVE Hvilken rutine skal dere ha ved fravær? Hva skal skje hvis en er syk eller borte? Hvilken beskjed skal gis til de andre? Hvordan skal beskjed gis? Når skal beskjed gis? Hvilke oppgaver kan man gjøre hjemme? Hva som kan gjøres for å redusere fravær i deres ungdomsbedrift avhenger av dere. Noen elever brukte disse tiltakene (hentet fra spørreundersøkelse): Stjerne i boka-system: Tilstedeværelse gir stjerne i boka. Den som har minst stjerner og mest fravær i løpet av en tidsperiode, gjør noe for de andre Trening gjør at man orker mer Gi beskjed når du ikke kommer og foreslå noen småoppgaver du kan gjøre hjemme Ringe til den som ikke kommer Ha frister for oppgaver Fraværsregistrering.

19 Gode hjelpere Det kan være godt å vite hvem som kan hjelpe dere om dere ikke klarer å løse problemer eller takle utfordringer som oppstår i bedriften. Hvem kan hjelpe hvis dere får vanskeligheter i ungdomsbedriften deres? Lag en liste over gode hjelpere de som dere kan spørre eller be om råd enten det gjelder trivsel, nærvær eller andre ting. IA-mentor Det kan være en god hjelp at ungdomsbedriften har sin egen IA-mentor. En IA-mentor jobber i næringslivet og har erfaring med IA, arbeidsmiljø og/eller personalarbeid i bedrifter. En IA-mentor kan gi dere råd, hjelp og veiledning. Ordningen kan være forskjellig fra fylke til fylke. For å finne en IA-mentor kan lærer kontakte Ungt Entreprenørskap i fylket for å finne ut hvordan det er organisert. Dere kan også kontakte noen dere kjenner som dere tror kan være IA-mentor for dere. På kan dere søke etter mentor. 19 Inngå avtale med IA-mentoren om hvordan dere skal samarbeide Skal dere ha møter med mentor? Hvor skal disse møtene finne sted? Hvor ofte skal møtene være? Det kan være en ide å begynne med å avtale et møte før jul og et møte etter jul. Skal dere kommunisere pr telefon eller e-post i tillegg? OPPGAVE For å få et godt utbytte av møtene med mentor i forhold til ungdomsbedriftens behov, er det hensiktsmessig at dere forbereder dere. Som forberedelse kan dere i ungdomsbedriften svare på følgende spørsmål : Hva ønsker dere å ha klarhet i når møtet er ferdig? Hva vil dere spørre om? Hva vil dere vite mer om? Hva vil dere ha tilbakemelding på? OPPGAVE Ta med mål- og handlingsplan for IA, samt månedsrapporter for nærvær til møtet. Alle som er på møtet bør få sin kopi.

20 HEFA Helsefremmende arbeidsplasser Et annet perspektiv i forbindelse med utvikling av et godt arbeidsliv, er noe som kalles Helsefremmende Arbeidsplasser, forkortet til HEFA. Helsefremmende arbeidsplasser definerer IA-arbeid på ulike nivå 1. Reparere etter at man har blitt syk 2. Forebygge slik at man ikke blir syk 3. Fremme helse slik at man blir friskere av å gå på jobb Hvis dere kan arbeide med trinn 3 er dere ikke bare i forkant ved å forebygge, men dere er i en vekstprosess hvor dere tenker på og spør dere selv om hvordan kan jeg og vi bli friskere, sunnere eller enda mer velfungerende av å gå på jobb. Helsefremmende arbeidsplasser er et perspektiv som handler om å bli friskere av å gå på jobb om de rette forutsetninger er tilstede. 20 Hvordan bli friskere av å gå på jobb? Arbeidet er meningsfylt for meg Jeg utvikler meg gjennom jobben Jeg har mulighet for å påvirke min egen arbeidssituasjon Arbeidet er variert Jeg bidrar til sluttproduktet God kommunikasjon REFLEKSJON Hva betyr det å bli friskere i utvidet forstand? Hvordan kan det ha noe med livskvalitet å gjøre? Hva skal til for at du blir friskere av å gå på jobb? Hva handler mening om? Er mening individuelt eller felles? Her er noen elevers kommentarer til hva de opplevde at IA gjorde for dem (hentet fra spørreundersøkelse). Kanskje får dere noen tips her: Vi ble mer oppmerksomme på at fravær har konsekvenser for andre, at det kan forebygges og settes i verk tiltak Vi ble mer oppmerksomme på å gi beskjed ved fravær Vi begynte å føre fraværsstatistikk Mer fokus på samarbeid, lagspill, Ikke jobbe så mye alene med oppgaver Vi ønsket å bli best på redusert fravær! Mer oppmerksom på at alle må ha meningsfulle arbeidsoppgaver.

21 Mer fleksibel i forhold til å tilpasse arbeidsoppgaver til de som sliter/er mye borte Flinkere til å kommuniserer åpent Tar opp problemer direkte, sier ifra, ikke snakke bak ryggen på hverandre Spørre hverandre Rørte ved den personlige samvittigheten Vi må ta oss sammen Fokus på at godt arbeidsmiljø skaper gode resultater Vi skal ikke bare selge et produkt, men også inkludere personlige mål Vi lagde felles spilleregler Vi lagde liste over hvordan løse konflikter; lytte til hverandre, la alle prate ferdig, gi tilbakemeldinger Vi lagde liste over oppgaver og hvem som skulle gjøre hva Vi erfarte at det blir bedre atmosfære, bedre miljø i gruppa. 21

22 IA-plan for UB-året 22

23 IA-plan for UB-året Nedenfor følger en oversikt over aktiviteter som støtter IA og arbeidet med trivsel, inkludering og nærvær gjennom UB-året. Aktivitet Ressursoversikt/bli kjent Når? I starten Spilleregler I starten Mål- og handlingsplan Kontinuerlig Avtale med IA-mentor Innen november IA som fast sak på møtene Oppfølging handlingsplan Nærværsregistrering Kontinuerlig Hver gang vi har UB Nærvær - månedsrapport Månedlig Egenmeldingsskjema Ved fravær 23 Individuell oppfølgingsplan Ved fravær/mistrivsel Medarbeidersamtaler Underveis Trivselsundersøkelse / trivselssamtaler Underveis Konkurranser i IA / HR Sjekk med Ungt Entreprenørskap i ditt fylke Konkurranser i IA / HR Sjekk med Ungt Entreprenørskap i ditt fylke hvilke konkurranser dere kan være med på. Det kan være Månedens IA-ungdomsbedrift, IA-prisen eller HR-prisen på fylkesmessen, HR-prisen på NM. Linker Du kan sette deg opp som mottaker av nyhetsbrev fra Idebanken. Dette er et nettsted som beskriver IA-arbeid i IA-bedrifter.

24 Samspill 24

25 Når vi starter UB Når vi er i grupper sammen med andre mennesker påvirker vi hverandre både bevisst og ubevisst. Den ubevisste påvirkningen er mye større enn vi tror, og derfor er det en fordel å snakke om våre forventninger til hverandre og det å være en del av ungdomsbedriften vi er i. Det handler om å bli mer bevisst på hva de forskjellige rollene eller stillingene skal innebære, hvilke spilleregler vi vil ha, hvilke forventninger vi har til samarbeidet og det vi vil oppnå. Bli kjent - ressursoversikt Når dere kommer sammen i og etablerer en ungdomsbedrift vil noen kjenne hverandre fra før. Noen kjenner hverandre godt og noen veldig godt, mens andre ikke kjenner hverandre i det hele tatt. Det er viktig at alle får mulighet til å bli kjent! Å bli kjent med hverandre er det første som skjer i ethvert gruppearbeid. Du orienterer deg i en ny sammenheng. Det er viktig å være oppmerksom på at den enkeltes innstilling til arbeidet og medlemmene i gruppen begynner her. Den enkeltes innstilling vil i stor grad være avhengig av om vedkommende opplever å bli akseptert eller ikke av de andre. 25 En planlagt bli kjent-prosess gir mulighet for å klargjøre gruppens ressurser for alle, samtidig som alle kommer frem og opplever seg selv som en aktiv part. Hvis vi hopper over det å bli kjent, så vil man ubevisst stadig vende tilbake til behovet for å orientere seg om hvem de andre er. Det går utover samarbeid, fremdrift og fokus. At alle får mulighet til å bli kjent med hverandre er en lederoppgave. Hvis daglig leder hopper over dette punktet, så har den som først oppdager det eller føler behov for å gjøre det, ansvar for å ta det opp. Når det kommer nye medlemmer inn i en etablert gruppe må disse bli tatt vare på og bli informert om de andres ressurser og omvendt. Hvis ikke dette blir gjort, vil de nye få vanskeligheter med å bli fullverdige medlemmer av gruppen. Alt for ofte må nye klare seg på egen hånd. Da bruker de mye tid før de klarer å identifisere seg og etablere et skikkelig samarbeid med de andre. En måte å bli kjent på og samtidig bli klar over hvilke ressurser de ansatte i ungdomsbedriften har, er å lage en ressursoversikt.

26 OPPGAVE Ressursoversikt: Hvilke ressurser har vi i gruppen? Velg en som skal stille spørsmål og velg hvem som skal svare. Det går på rundgang og det blir alles tur. Still alle spørsmål i skjemaet (neste side) og notér stikkord. Alle de andre lytter til alle spørsmål er gjennomgått. Navn Hvilken Hvilke interes Hvilke språk Hva er du Hva har du arbeids- ser, / fritids- snakker du? god til? lyst til å bli erfaring har aktiviteter/ Ferdigheter bedre til? du? hobbyer har du? 26 Formelle roller Formelle roller er de stillingene vi har, f eks daglig leder, HR- eller personalsjef, markedsjef, økonomisjef osv. Uformelle roller er det vi blir i gruppen og som ikke er uttalt. REFLEKSJON Selv om deltakerne i ungdomsbedriften har fått en formell rolle i kraft av en stilling, er det viktig å klarlegge hvilke forventninger vi har til de forskjellige rollene. Det er ikke sikkert at vi tenker likt. Ulike tanker og forventninger kan på et eller annet tidspunkt skape misforståelser eller konflikt. Hva kan skje? OPPGAVE Gå gjennom alles stilling i forhold til disse spørsmålene og avklar forventningene dere har til personen som har denne stillingen. Eksempel med stillingen HR-sjef / personalansvarlig Hvilke forventninger har du til HR-sjefen? Hvilke forventinger har HR-sjefen selv? I hvilken grad stemmer forventningene? Hva skal gjelde? Hva skal være HR-sjefens ansvar og mål?

27 Noen eksempler på HR-sjefens ansvar: Rekruttering og oppsigelse Nærværs-/Fraværsregistrering Følge opp IA-avtalen Sørge for at det lages mål- og handlingsplan Rutiner for arbeidsmiljø Trivselsundersøkelser Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven Bistå daglig leder i personalsaker Holde oversikt over gode hjelpere og bidra til å koble dem inn i disse ved behov Daglig leder og venn Det å være daglig leder og venn kan være utfordrende. Tør du å si fra til din beste venn når han eller hun ikke gjør arbeidsoppgavene sine? Tør du å si klart i fra hvis du mener at dere er på feil kurs og du ser en annen måte? Hvis det er vanskelig, så er du ikke alene. Det er en utfordring. På fagspråket sier vi at du har en rollekonflikt det å ha flere roller på samme tid som er i konflikt med hverandre både venn og leder. Det kan være lett å bøye unna i stedet for å si det som det er. Å snakke om dette på forhånd kan være et viktig hjelpemiddel til å klare seg bedre hvis situasjonen oppstår. Lag spilleregler og snakk om forventninger dere har til hverandre. 27 Uformelle roller Det kan være viktig å ikke fryse fast i en bestemt uformell rolle. F eks er du ofte stille og ikke sier så mye, så øv på å si din mening eller si noe hver gang gruppen er samlet. Er du en som alltid snakker, så kan det være en ide å lytte mer og å bidra til at de andre kommer på banen. Er du en som ofte blir klovnen, en som lager morsomheter og får de andre til å le? Øv deg på å ikke alltid være klovn, slik at du kan få et annet bilde av deg selv og de andre kan få et annet bilde av deg og de ressursene du faktisk har. Er du en som ofte blir syndebukk? Da har du to muligheter for å komme ut av rollen. Den første muligheten er å konfrontere det ved å si i fra klart og tydelig. Den andre muligheten er å bytte gruppe og være veldig bevisst på å ta en annen rolle enn den du hadde. Det som er viktig er å ikke havne i en negativ rolle og bli sittende fast i den. Utvid rollespekteret ditt ved å lære deg å mestre andre roller eller andre måter å tenke, være og gjøre ting på.

28 Spilleregler Vi kan ha forskjellige forventninger til det å være med i en ungdomsbedrift. Hvis forventningene stemmer, vil det være lettere å samarbeide. Hvis forventningene ikke er avklart vil det skape usikkerhet mellom gruppemedlemmene og påvirke samarbeidet. Ved å klarlegge forventningene som man har til hverandre, inngås det en psykologisk kontrakt om samarbeidet som vi kan kalle spilleregler. OPPGAVE Hvilke spilleregler har vi behov for i ungdomsbedriften vår for å få et godt utbytte samtidig som at alle føler seg både sett, hørt og utfordret? Hvordan ønsker vi å ha det i gruppen vår? Hvordan vil vi være i forhold til hverandre? Hvordan vil vi kommunisere? Hvordan vil vi forholde oss hvis det blir konflikt? Hva skal vi gjøre hvis daglig leder ikke får respekt? Hva skal vi gjøre hvis motivasjonen blir lav? Hva skal vi gjøre hvis noen ikke gjør oppgavene sine? 28 Lag en fin plakat med gruppens spilleregler. Sett en kopi i permen. Denne kan brukes ved rapporteringer eller ved konkurranser. OPPGAVE Denne oppgaven kan være en hjelp til å finne spilleregler: I skjemaet på neste side er det noen utsagn om ulike sider ved det å være i en gruppe. 1. Individuelt: Ta stilling til alle utsagn alene (sett et kryss for hvert utsagn) 2. Gruppen diskuterer ett og ett utsagn. Oppgaven er å komme frem til et felles standpunkt 3. Individuelt: Hver enkelt sammenholder sitt svar med gruppesvaret. Hvis du forandret mening, hvorfor gjorde du det? F eks: a. Fordi jeg tok feil b. Jeg følte meg presset - gruppepress c. Jeg forandret mening d. Jeg tolket annerledes 4. Gruppen arbeider sammen: Snakk med de andre om hvorfor dere eventuelt forandret mening.

29 Utsagn Helt enig Mer enig enn uenig Nøytral Mer uenig enn enig Helt uenig 1. Ungdomsbedriften må ha en leder som styrer diskusjonen fast og disiplinert 2. Tvilsspørsmål og uenigheter bør avgjøres ved avstemming og flertallsavgjørelser 3. Vi kan ikke akseptere medlemmer som ikke gjør sine oppgaver 4. Ingen må få dominere diskusjonen. Det er viktig at alle får si hva de mener og at ingen er tause 5. Vi bør diskutere oss frem til enighet slik at vi unngår kompromisser og flertallsavgjørelser 6. Det må være opp til hver enkelt hvor mye arbeid de vil legge i ungdomsbedriften 7. Hvis noen vet mye om det som diskuteres, må de ha rett til å ta ledelsen og føre ordet Gruppen klarer seg uten leder 9. De som ikke er med i UB-timene kan ikke regnes som medlemmer av UBen og kan ikke få navnet sitt på arbeidet 10. Den som oppdager problemer, har ansvar for å ta dem opp 11. Det er helt ok å snakke om sosiale ting eller spille data når vi har UB 12. Det er viktig å holde fokus på det som til enhver tid gir fremdrift i ungdomsbedriften 13. Det er viktig å jobbe for å vinne konkurranser Kilde: David A. Kolb, Irwin M. Rubin og James M. McIntyre, Organisasjons- og ledelsespsykologi (1986), Universitetsforlaget.

30 Trivsel 30

31 Kjennetegn på en god gruppe En ungdomsbedrift er en gruppe elever som sammen arbeider mot et bestemt mål. Men hva er det som kan være med på å avgjøre om en gruppe er god eller ikke? En måte å se dette på er ut fra 4 kjennetegn på en god gruppe. Disse kan være en hjelp for dere til å finne ut hva dere trenger å jobbe med: 1. Felles mål 2. Takhøyde og trygghet 3. Støtter kreativitet 4. Fokus på sak Felles mål Å ha et eller flere felles mål er viktig for mennesker som skal jobbe sammen slik at de trekker i samme retning. For å oppnå denne drivkraften er det viktig at: Alle er enige om målet Alle tror at målet er oppnåelig Målet er klart og tydelig for alle. Det vil si at alle forstår hva målet betyr Hvis dere opplever at motivasjonen i ungdomsbedriften går ned, kan det være en ide å minne dere selv om hva som er deres felles mål. Spørr dere selv hva dette målet vil gi dere. Det som er viktig er å på nytt forplikte seg til felles mål og finne tilbake til engasjementet. 31 Sett at dere oppnår dette målet, hva vil det gi dere? REFLEKSJON Takhøyde og trygghet Åpen kommunikasjon i form av romslighet og forståelse er viktig. Det å oppleve at du kan si sin mening og blir lyttet til, bidrar til at du føler seg nyttig for bedriften. Det bidrar i sin tur igjen til arbeidslyst og arbeidsglede. Om dere har problemer med dette, kan dere gå gjennom spillereglene deres og sjekke om de støtter takhøyde og trygghet. Dere kan jobbe litt med spørsmålene: Hva kjennetegner en god lytter? Hvordan kan dere lytte bedre til hverandre? Hva skal til for at alle uttrykker seg og ikke bare noen? OPPGAVE

32 Støtter kreativitet Grupper som støtter kreativitet og nytenkning er viktig for at de skal være gode å være i. Det innebærer at ideer og tanker som er nye, kreative eller annerledes blir verdsatt og mottatt med nysgjerrighet i stedet for en kritisk holdning som kun ser den negative siden. Å støtte kreativitet har positive effekter: Dere verdsetter andre Nye og andre ideer og tanker kan gjøre at de andre i gruppen blir mer kreative og dere får et positivt løft Nye tanker eller ideer må ikke nødvendigvis gjennomføres. Det viktige er at de blir hørt og ikke kastet på båten før det er snakket om Hvis din ide ikke blir gjennomført, betyr ikke det at det er noe galt med deg. Det viktigste er først og fremst at du fremfører dine innspill. REFLEKSJON For å støtte kreativitet og nytenkning i gruppen kan dere snakke om: Hva betyr det å være støttende? (gruppediskusjon) Hvordan kan du være støtte kreativitet? (hver enkelt svarer for seg) Hvordan kan dere i ungdomsbedriften støtte kreativitet? (gruppediskusjon) 32 Fokus på sak Det å ha fokus på sak betyr at dere jobber med det dere skal jobbe med. Det betyr å ikke spille dataspill, chatte eller snakke om andre ting når dere skal jobbe med ungdomsbedrift. Å ha fokus på sak betyr at alle retter inn sin energi på det som dere samarbeider om. En hjelp til å ha fokus på sak kan være at: Før møtet bestemmer dere hva dere skal arbeide med, eller agenda (saksliste). F eks spør dere selv: Hva vil dere ha oppnådd når møtet er ferdig? L ag saksliste ut fra det. REFLEKSJON Hva betyr det å ha fokus på sak i ungdomsbedriften deres? Hvordan kan dere ha fokus på sak? Hva vil dere gjøre om dere mister fokuset?

33 Trivsel i ungdomsbedrift Når vi arbeider med IA, er det viktig å være oppmerksom på hva som kan bidra til å skape trivsel og et godt arbeidsmiljø. En måte å finne ut det på er å spørre hverandre. En elevundersøkelse som ble gjennomført i ungdomsbedrifter i 2006/2007 viser at trivsel kan handle om fire hovedområder: 1. Åpenhet i kommunikasjon 2. Bekreftelse på egen person 3. Fellesskapsfølelse 4. Resultatoppnåelse Det å ha en åpen og god kommunikasjon samt å ha en fellesskapsfølelse er viktig. Likeså er det viktig at du som ethvert individ føler at du er til nytte og får bekreftelse på deg selv. Sist, men ikke minst er det viktig å være fokusert på mål og resultatoppnåelse. Nedenfor følger elevenes egne stikkord for hva de mener trivsel handler om. Her kan dere finne tips til deres eget arbeid i ungdomsbedriften. Åpenhet i kommunikasjonen - si ting vi mener - høyt under taket - høflighet - respektere hverandre, respektere den som er leder - være ærlig mot hverandre - ha en positiv innstilling og være bevisst på at du påvirker andre med humøret ditt - tørre å si din mening - lytte til hva andre sier - ha en innstilling om å forsøke å møtes på midten - være åpen - ikke være redd, ikke grue seg for å ta ordet - kunne si ifra på en ordentlig måte - ha en god tone - gi komplimenter 33 Bekreftelse på egen person - bli godtatt som den du er - være trygg - føle at du mestrer - føle at du er til nytte - føle at du er en bidragsyter - vise at noen er savnet - positiv tilbakemelding

34 Fellesskapsfølelse - gjøre sosiale ting sammen - oppmuntre hverandre - komme godt overens med hverandre - like hverandre - ha det sosialt sammen - at folk er blide - le sammen - prate sammen - ha lyst til å komme til skolen - godt humør - god stemning - at alle er like gira - samarbeid Resultatorientering - ha et felles mål - godt teamarbeid - få til ting - jobbe mot noe 34 Her er noen tips til hva som kan øke trivselen (fra spørreundersøkelse): Gjøre ting sammen og bygge team. Sosiale sammenkomster, pizzakvelder mm Ta opp problemer, få ting på bordet, finne løsninger i fellesskap Inkludere alle Humor Å bli premiert for at vi får til ting Gi og få gode tilbakemeldinger Klare forretningsmessige mål Utmerkelser - Månedens mest hardtarbeidende La folk få gjøre det de liker best spørre! Si opp ansatte som ikke gjør jobben sin Positiv respons oppmuntre hverandre, ta vare på hverandre, se hverandre Skape tillit og respekt være ærlige mot hverandre, stole på de du jobber sammen med Bruke frister blir mer forpliktende Ha gode tidsmarginer unngår stress Åpen kommunikasjon - snakke sammen, ta opp problemer før det blir konflikter, legge problemene sine på bordet, lufte ut når det er konflikter, komme til enighet i fellesskap, bli enige om felles regler. Hverdagsregler, f eks gi et kompliment til en i bedriften hver dag. Være obs på de som ikke er inkludert. Dersom folk er borte, oppdatere dem slik at de klarer å henge med.

35 Kommunikasjon Kommunikasjon er en fantastisk egenskap ved alt levende. Mennesker snakker med hverandre, dyr har deres språk og signaler, og cellene i oss gir og mottar informasjon som gjør at hver celle gjør det den skal på det rette tidspunkt. Det å være levende er å kunne kommunisere. Gjennom kommunikasjon skapes nærvær og sammenheng i livet. I en god ungdomsbedrift er alle medarbeiderne hele tiden klar over hva som foregår i bedriften. Slik kan hver medarbeider gjøre det som er riktig i de aktuelle situasjoner. Kommunikasjonen er ryggraden i bedriften. I en god organisasjon kommuniserer alle med hverandre. I en dårlig organisasjon skjer det ofte at medarbeidere ikke vet hva andre gjør eller hva som skjer. God kommunikasjon er en forutsetning for godt fellesskap. Kommunikasjon skaper nærhet. Vi ønsker ofte nærhet med de vi liker, og de vil vi derfor kommunisere godt med. Når dere begynner å kommunisere og bli kjent med de dere ikke liker så godt, vil dere som regel oppdage at det er lettere å like dem. Kommunikasjon er en måte å lære å like andre mennesker på. Det sier også elever i en spørreundersøkelse: Når vi begynte å snakke sammen så oppdaget vi at vi ikke var så forskjellige likevel, og at vi faktisk likte hverandre og kunne samarbeide. Slikt blir det inkludering og mindre mobbing av, ifølge elevundersøkelsen. 35 Kommunikasjon forutsetter at dere er villig til å se ting fra andre menneskers ståsted. Det betyr ikke at man må være enig. Det å se ting ut fra forskjellige vinkler krever romslighet og at du virkelig lytter til den andre. Det kan utvikles gradvis. Kommunikasjon foregår på flere nivå. I hodet fortolker vi det andre sier. Med intuisjonen fornemmer vi. Med hjertet merker vi hva som er riktig og galt. Kommunikasjon handler derfor ikke bare om ord. Verbal kommunikasjon (ord) utgjør ca 20% av det som blir kommunisert, og at non-verbal kommunikasjon (f eks kroppsspråk og stemmeleie) står for ca 80%. Å lytte utover ordene som blir sagt gir derfor mulighet for å fange en større helhet og mening. Det gjør også at det enkelte menneske i større grad kan føle seg sett. Vi kan aldri ikke-kommunisere når vi er en del av en gruppe eller en ungdomsbedrift. Vi kommuniserer alltid. Selv om vi ikke sier noe, så kommuniserer vi noe. Selv om vi ikke er tilstede, så kommuniserer vi noe eller noen oppfatter og tenker noe om oss. Ansvarlig kommunikasjon er å vite dette, og å være veldig tydelig, slik at det er minst mulig rom for tolkning. Kommunikasjon er nesten en form for livskunst du lærer så lenge du lever. Det er gøy når du begynner å merke at du oppnår noe ved måten du kommuniserer på.

36 Lytting Denne øvelsen har til hensikt å hjelpe dere til å identifisere dårlige og gode lyttevaner, oppleve og erkjenne hvordan gode og dårlige lyttevaner påvirker selvtillit og kommunikasjon, samt innse betydningen av gode lyttevaner. Ikke-lyttende adferd Elevene går sammen to og to. Velg helst en partner man ikke kjenner så godt eller er mye sammen med. Den ene skal snakke i ett minutt om noe hun/han brenner for, den andre skal være så dårlig lytter som mulig. Bytt roller og gjenta forrige punkt. Spørsmål til alle: Hva ble sagt og gjort som kjennetegner ikke-lyttede adferd? Skriv opp på tavle/flipover. Spørsmål til alle: Hvordan føltes det å bli utsatt for en dårlig lytter? La elevene demonstrere med eksempler. 36 Lyttende adferd Elevene går sammen to og to. Velg helst en partner man ikke kjenner så godt eller er mye sammen med. Den ene skal snakke i ett minutt om noe hun/han brenner for, den andre skal være så god lytter som mulig. Bytt roller og gjenta forrige punkt. Spørsmål til alle: Hva ble sagt og gjort som kjennetegner en god lytter? Skriv opp på tavle/flipover. Spørsmål til alle: Hvordan føltes det å bli utsatt for en god lytter? La elevene demonstrere med eksempler. Ekstraoppgave: La elevene hver for seg finne ut hva de selv kan gjøre for å bli en bedre lytter. Kilde: Lions Quest. Det er mitt valg. Lærerveiledning (1990)

37 Tilbakemelding Ros og konkret tilbakemelding En måte å gi tilbakemelding til noen som har gjort noe bra er ved å si det. Det som er viktig med slik tilbakemelding er at du er konkret på hva det er som er bra, og du kan gjerne si noe om hvordan det påvirket deg. F eks er det ikke nok å si: Så bra du gjorde det i dag, fantastisk! For hva var det som var bra og fantastisk? En mer konkret måte å gjøre det på er å si: Så flott presentasjon du gjorde i dag! Det jeg synes var spesielt flott var at du så klart og tydelig fortalte hva som er vår forretningside på en overbevisende måte. Jeg ble så motivert når du sa det på den måten. Hvis noen sier til deg at du har gjort noe bra, så kan du også spørre dem: Hva var det som var bra, synes du? Så får du vite mer om hva de mener. Tips! Verdsettende tilbakemelding Her er 3 nivåer av verdsettende tilbakemelding som dere kan øve på og benytte i deres ungdomsbedrift: Når en har gjort noe bra, så gjør punkt 1, 2 og 3 etter hverandre: 1. Det var bra! Flott! 2. Hvordan fikk du det til? Hva var det du gjorde? 3. Hva forteller dette om deg, dine kvaliteter, dine ferdigheter? OPPGAVE 37 Når du spør om Hvordan fikk du det til? hjelper du den andre til å bevisstgjøre hva han/hun har gjort som er bra, og ta det til seg. Når du spør om Hva forteller dette om deg? så hjelper du den andre til å bevisstgjøre tankene og følelsen(e) denne handlingen skapte, noe som igjen øker selvfølelsen/selvbildet, og at det er godt å være meg. Dette gjør også at den indre motivasjonen øker, dvs at du har lyst ut fra deg selv og ikke ut fra hva andre mener. Ofte stopper en tilbakemelding etter punkt 1. Det er mye å hente på å stille spørsmål 2 og 3. Når du stiller disse spørsmålene, så husk å lytte til svarene. Det finnes ikke noe riktig eller galt svar. Du er ute etter hva personen du spør kan hente frem i seg selv. (Kilde: TurningPoint Academy og Gro Johnsrud Langslet.) Tilbakemelding når noe ikke fungerer godt nok Ofte blir ting som ikke fungerer ikke sagt. Hvis en medarbeider ikke får tilbakemelding, hjelper vi hverken han/hun eller bedriften til å bli bedre. Det å gi tilbakemelding på noe som ikke er bra nok, er likevel ikke lett. Et måte å gjøre det på er å gi ros først. Da er det lettere å akseptere en mindre behagelig melding. Husk å være konkret på personens handlinger, ikke personen i seg selv. Ellers er det lett å gå i forsvarsposisjon, og ikke ta til seg muligheten for å lære.