N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2"

Transkript

1 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling 1. Innledning Notatet er ment som et beslutningsgrunnlag i arbeidet med neste generasjons prisstrategi. Det vurderes om Statnett skal over til områdepris i beregningen av energileddet 1 eller beholde dagens ordning med systempris. Energileddet går inn under bruksavhengig tariffledd og er en del av Statnetts prisstrategi. 1.2 Bakgrunn I 2010 har Statnett opprettet flere prisområder for å håndtere regional energimangel og langvarige flaskehalser, og fra 15.mars er det 5 prisområder i Norge. Med flere prisområder kan en oppleve områdepriser som oftere er høyere eller lavere enn systemprisen og differansen mellom områdeprisene og systemprisen vil øke i timene med høyt forbruk. Når områdeprisene oftere avviker mye fra systemprisen, så er det et behov for å se på bruken av systempris i beregningen av energileddet sammenlignet med områdeprisene. Bakgrunnen for at systemprisen ble valgt da energileddstariffen ble innført var hovedsakelig av praktiske årsaker ettersom avregningssystemet kun håndterte systemprisen på det tidspunktet, samt at systemprisen ble beregnet kun ut fra det norske markedet. Ved utarbeidelsen av prisstrategien for ble spørsmålet om å gå over til områdepris tatt opp, men på grunn av manglende analyse av økonomiske konsekvenser valgte en å beholde dagens ordning med systempris. 2. Systempris eller områdepris i beregning av energileddet? Energileddet er beskrevet og regulert gjennom Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Ut i fra gjeldene lover, forskrifter og rettigheter står Statnett fritt til å velge om det skal benyttes område- eller systempris i beregningen av energileddet. 2.1 Systempris I utgangspunktet kan bruk av systempris i beregningen av energileddet gi kundene større forutsigbarhet og mer stabile rammebetingelser enn ved bruk av områdepris. Det kommer av at systemprisen er mindre volatil enn områdeprisene ettersom den er beregnet ut fra de totale anmeldingene som ikke tar hensyn til flaskehalser i systemet. Kraftintensiv industri har ofte langsiktige 1 Energiledd [Kr] = Kraftvolum [kwh] * Pris [kr/kwh] * Marginaltapssats [%] KLsak xx/10 Side 1 av 6

2 kontrakter på kraftlevering og ved å benytte systempris, så vil en kunne forsterke forutsigbarheten. Dette fordi energileddet sannsynligvis vil variere noe mindre enn ved bruk av områdepris. Kraftprodusentene er mindre avhengige av de samme stabile rammevilkår ettersom de i utgangspunktet bør ta hensyn til energileddet i anmeldingen sin. De har også en større andel av produksjonen sin i spotmarkedet noe som gjør at de følger variasjonene bedre enn industrien som har mer stabile priser på grunn av langsiktige kontrakter. Hvis en ser på marginaltapet som et mål for å dekke det fysiske overføringstapet i sentralnettet, så kan systempris være den foretrukne prisen fordi det vil være vanskelig å si nøyaktig hvor i systemet overføringstapet skjer og at store deler av tapet også skjer i den svenske delen av systemet som ikke tarifferes på samme måte. Et annet poeng er at kraften transporteres mellom områdene slik at produksjonen til en produsent kan forbrukes i andre områder og da vil systemprisen gi et bedre bilde på hva de gjennomsnittlige fysiske tapskostnadene i nettet er. Det negative ved å benytte systemprisen er at marginaltapssatsene beregnes ut fra lastflyten i det norsk-svenske kraftsystemet, mens systemprisen er basert på anmeldingene fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Når en benytter systempris i beregningen av energileddet, så vil aktørene i markedet legge den til grunn når de ser på effekten av energileddet i disponeringen sin mot nettet. Ved større differanse mellom systemprisen og områdeprisen, så vil dette gi store utslag i form av mindre korrekte prissignaler. Dette kan slå spesielt hardt ut for vannkraftprodusentene som anmelder med hensyn til den lokale verdien av kraften, men som ved siden av får et energiledd som verdsetter kraften til en helt annen pris ved bruk av systempris. De må nemlig korrigere for en systempris som på de aktuelle tidspunktene er ukjent. 2.2 Områdepris Teoretisk sett er det nodeprisingsprinsippet som vil gi de beste prissignalene for de marginale tapskostnadene gjennom energileddet da dette er det teoretiske idealet for håndtering av tap og flaskehalser. Nodeprising går ut på at produsenten byr inn sine tilbudskurver og priser i hver node (utvekslingspunkt) via markedsklareringen. En slik anmelding vil ta hensyn til de marginale tapene i systemet 2. I dagens markedssystem er det ikke mulig med anmelding basert på nodeprising og dermed reflekterer heller ikke markedssystemet de marginale tapene. Energileddet kan da oppfattes som en korreksjonsfaktor til kraftprisen for å få en riktig lokal verdi i kraften i de ulike delene av systemet. Områdeprisen pluss energileddet vil da realisere den samme nettoprisen som nodeprisen. Dette betyr at områdepris vil gi bedre prissignaler til kundene for de marginale tapskostnadene gjennom energileddet enn det systemprisen gjør, da kraften verdsettes til den lokale verdien. Vannkraftprodusentene tar utgangspunkt i vannverdiene i magasinene sine og korrigerer for energileddet for å få riktig pris til anmeldingen. Om produsenten da er marginal tilbyder innenfor sitt prisområde og områdepris benyttes i energileddet er han sikret å motta en pris for kraften sin som er lik vannverdien korrigert for energileddet. Om prisen blir høyere mottar han mer enn vannverdien og om den er lavere produserer han ikke. Ved bruk av systempris må en produsent gjøre en antagelse på hva systemprisen er på forhånd. Om antagelsen er for lav vil han motta mindre enn vannverdien sin om han er marginal tilbyder og er i et lavprisområde med positive marginaltapssatser. For industrien betyr ikke dette like mye da de som nevnt ofte er på langsiktige kontrakter og er avhengig av en stabil tilgang på kraft for å opprettholde virksomheten sin. De er derfor ikke like fleksible til å endre utvekslingen mot nettet på kort sikt som det vannkraftprodusentene er og ser dermed i praksis ikke de samme styrkede prissignalene som områdeprisen gir. I perioder oppstår det flaskehalser i systemet og da må alt overføringstap innen området som opplever flaskehalsen dekkes av økt produksjon der. Det betyr at overføringstapet prises til områdeprisen, noe som gjør at Statnett får kostnaden eller inntekten som dette fører til. Denne kostnaden vil variere ut i fra hvor stor differansen er mellom system- og områdeprisen. 2 Dette er beskrevet nærmere i ECON-rapport 2005 Overføringstap og optimale prissignaler KLsak xx/10 Side 2 av 6

3 3. Konsekvenser av å gå fra system- til områdepris for Statnetts kunder Å gå fra system- til områdepris i beregningen av energileddet vil få konsekvenser for Statnetts kunder i form av endrede energiledd og nye prissignaler for innmating/uttak av kraft fra nettet. Hvor store endringene blir, kommer an på om områdeprisen er høyere eller lavere enn systemprisen, differansen mellom system- og områdeprisen og marginaltapssatsen. Kundene kan oppleve både økonomisk incentiv, men også disincentiv til å optimalisere utvekslingen mot nettet ved en omlegging til områdepris. For eksempel vil en kunde som befinner seg i et overskuddsområde med positive marginaltapssatser oppleve et økt økonomisk incentiv om områdeprisen er høyere enn systemprisen og et disincentiv om områdeprisen er lavere. Dette vil snu seg om marginaltapssatsen blir negativ eller om en befinner seg over i et underskuddsområde. Tabell 1 viser andelen av timer hvor de respektive områdeprisene var høyere enn systemprisen i perioden Ut i fra de kan en se at det er stor variasjon i om områdeprisene er høyere eller lavere enn systemprisen fra år til år, noe som igjen gjør at en omlegging fra systempris til områdepris kan gi ekstra incentiv i visse deler av året mens det har motsatt virkning i andre perioder. År NO1 (Sør-Norge) NO2 (Midt-Norge) NO3 (Nord- Norge) ,6 % 53,1 % 50,9 % ,5 % 84,8 % 77,5 % ,2 % 48,4 % 48,9 % Tabell 1: Andel av timer hvor områdepris > systempris Den store variasjonen i om områdeprisen er lavere eller høyere enn systemprisen og differansen mellom de to gjør at det er vanskelig å si noe spesifikt om hvordan energileddet vil endre seg i fremtiden ved bruk av områdepris basert på perioden Ved å se på det samme for 2010 (tabell 2) vil en se antydning til at ved flere prisområder, så vil områdeprisene oftere være enten høyere eller lavere enn systemprisen. Flere prisområder vil sannsynligvis også føre til at differansen mellom system- og områdeprisene øker, og da spesielt i tunglastperioder. Disse to faktorene gjør at endringen i energileddet kan bli større for kundene i fremtiden, basert på dagens markedssituasjon, enn det de ville ha vært i om områdepris da hadde vært benyttet. År NO1 (Østlandet) NO2 (Sørvestlandet) NO3 (Midt- Norge) NO4 (Nord- Norge) ,8 % 8,7 % 96,0 % 94,5 % Tabell 2: Andel av timer hvor områdepris > systempris (jan og feb) Det er gjort en analyse på endringen i energileddet som utvalgte produksjonsenheter og kraftintensiv industri (KII) ville ha opplevd i og de to første månedene av 2010 om områdepris hadde vært benyttet sammenlignet med systempris. Denne analysen viser blant annet at endringene fra år til år er mye større enn det endringen mellom system- og områdepris er innenfor et år. De store endringene mellom årene skjer på grunn av endring i pris 3, endring i utveksling mot nettet og marginaltapssatsene. Produksjons- og industriaktørene som det er gjort beregninger for, ble valgt ut i fra hvor i landet de befinner seg. Det har vært ønskelig å se på begge kundegruppene i de områdene som har større ulikheter med hverandre når det kommer til marginaltapssatser, områdepris og om det er under- eller overskuddsområder. Å se på de økonomiske utslagene for alle kundene i sentralnettet er vurdert som for tidkrevende å gjøre noe med nå, men basert på resultatene fra de utvalgte kundene er datagrunnlaget vurdert som tilstrekkelig. 3 Se vedlegg 1 for gjennomsnittlige dagspriser for systemprisen KLsak xx/10 Side 3 av 6

4 4. Marginaltapssatser 4.1 Betydning for energileddet Marginaltapssatsene varierer tidvis stort gjennom året basert på hvor i landet man ser og hvordan driftssituasjonen er. Om kunden skal betale eller får betalt over energileddet bestemmes av fortegnet på marginaltapssatsen og om det er uttak eller innmating i nettet. I Nord-Norge er satsene stort sett alltid positive 4 noe som gjør at energileddet her er forholdsvis stabilt med tanke på at produsenter betaler og forbrukere får betalt over energileddet gjennom hele året. I Midt-Norge og Nordvestlandet varierer satsene mye mellom å være positive og negative ut i fra tid på året og om det er dag eller natt/helg. Det fører til at kundene her opplever at de tidvis får betalt over energileddet og tidvis må betale. Noe av det samme gjelder Sør-Vestlandet og Sørlandet hvor marginaltapssatsene er veldig avhengig av om det er import eller eksport over utenlandskablene. Resten av Vestlandet opplever som oftest positive satser, mens det på Østlandet ofte er negative satser. 4.2 Håndtering av flaskehalser Det har tidligere vært stilt spørsmål om Statnetts beregninger av marginaltapssatser tar hensyn til eventuelle flaskehalser i systemet. Hver uke lages det en lastflytprognose som er den optimale lastflyten i systemet ut i fra de forutsetninger som legges til grunn. Denne prognosen tar hensyn til forventede flaskehalser i nettet. Ut fra den gitte lastflyten og impedansen i systemet beregnes marginaltapssatsene. Det er viktig å være klar over at marginaltapet beregnes ut fra en gitt lastflyt. Det er altså ikke snakk om noen tilleggslastflyt eller marginallastflyt. Så lenge en tar hensyn til flaskehalser i lastflyten blir de også tatt hensyn til i marginaltapsberegningen. Det endelige marginaltapet i et knutepunkt beregnes som det aritmetiske middel av vektet marginaltap mot lastknutepunkt og produksjonsknutepunkt. 5. Diskusjon I Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer er det beskrevet at energileddet skal avspeile de marginale tapskostnadene i nettet, mens Statnetts prisstrategi for sier at energileddet skal gi kortsiktige signaler til kundene om effektiv utnyttelse av nettet. Marginale tapskostnader og det reelle fysiske overføringstapet er to forskjellige ting, noe som tilsier at argumentene som omhandler det fysiske overføringstapet ikke bør benyttes i en avgjørelse om bruk av system- eller områdepris i beregningen av energileddet. Det sees dermed bort fra at det er vanskelig å si hvor de fysiske tapene skjer, at det er tap i svenske delen av systemet og at tapene må dekkes av produksjon innenfor områder som er rammet av flaskehalser. Når det kommer til argumentet for stabile rammebetingelser og forutsigbarhet, så viste analysen som ble gjort at i perioden er endringene fra år til år mye større enn endringene ved å gå fra system- til områdepris innenfor enkeltårene. Hvordan dette vil utvikle seg i fremtiden er vanskelig å si, men ut fra tallene for 2007 og fram til i dag så er det tydelig at produsentene i Nord-Norge må betale mer og at industrien der får mer betalt over energileddet ved bruk av områdepris. For de andre områdene i Norge varierer det så mye at det er vanskelig å si noe om hvilken vei det vil utvikle seg i fremtiden, men det er tydelig at variasjonene fra år til år er mye større enn endringene fra system- til områdepris innen enkeltårene. For de to første månedene i 2010 opplevde en til dels store prisforskjeller mellom områdeprisene og systemprisen. I analysen som er gjort kom det fram at en endring fra system- til områdepris er minimal for noen av kundene, mens andre ville opplevd større endringer i den perioden. Et eksempel på marginaltapssatsenes store påvirkning på energileddet er at to industriaktører i Midt-Norge ville opplevd motsatte virkninger til tross for at de er i samme kundegruppe og i samme prisområde. Også i 2008 ville bruk av områdepris gitt motsatte virkninger for de to industriaktørene. Det viser hvor mye marginaltapssatsene har å si for energileddet, og da spesielt i områder hvor satsene varierer mellom positive og negative. Det viser også at høye områdepriser ikke nødvendigvis betyr at energileddet alltid vil endre seg i stor grad. Den store variasjonen i energileddene fra år til år kommer av endringer i utveksling mot nettet, marginaltapssatsene og prisen. Korrelasjonen mellom disse er minimal, noe som gjør at selv om to av faktorene er like to år på rad kan energileddet variere stort. Dette kombinert med at områdeprisene 4 Marginaltapssatsene er alltid referert for innmating i nettet. KLsak xx/10 Side 4 av 6

5 varierer mye i antall timer de er over eller under systemprisen i løpet av et år og mellom årene forsterker bildet av at bruk av systempris ikke er utslagsgivende for å gi forutsigbarhet. Til det er nemlig de resterende faktorene mer volatile enn prisen(område og system). Energileddet skal gi kortsiktige signaler til kundene om de marginale tapskostnadene i nettet og de beste signalene gis ved bruk av områdepris. Dette gjelder for alle kundegruppene uansett om de har langsiktige avtaler eller handler i spotmarkedet. At industrien i praksis ikke ser den samme forsterkningen i prissignalene som andre aktører, fordi de kan være mindre fleksibel til å reagere på disse signalene, er likevel ikke grunn nok til svekke prissignalene til hele markedet. Energileddet skal avspeile de marginale tapskostnadene i nettet og derfor er områdepris den foretrukne prisen å benytte da den er det nærmeste en kommer idealet om nodeprising. Det fører til at den gir de beste prissignalene til kundene når det kommer til de marginale tapskostnadene og utnyttelsen av nettet ut fra hva som er mulig i dag. Ut i fra dette ser en at områdepris vil styrke de kortsiktige prissignalene, og da spesielt til produsentene som er fleksible til å endre utvekslingen sin mot nettet på kort sikt. Bruk av områdepris vil heller ikke i nevneverdig grad svekke forutsigbarheten til industrien på sikt om en ser på de historiske tallene. Årsaken til det er at de andre faktorene er mye mer volatile enn det områdeprisen er sammenlignet med volatiliteten til områdeprisen kontra systemprisen, samtidig som at de er lite korrelerte med hverandre. For industrien vil ikke en overgang fra system- til områdepris være den mest avgjørende faktoren for forutsigbarhet og stabile rammevilkår. Tabell 3 oppsummerer argumentene for og i mot system- og områdepris og vektingen av dem. Prissignalene er vektlagt tyngst ettersom energileddet skal gi prissignaler på kort sikt for utnyttelsen av nettet. Styrke (Pro) Svakhet (Con) Rangering Forutsigbarhet og stabile rammebetingelser 2 Systempris Fysiske overføringstap i hele systemet 1 Systemprisen gjelder for hele Norden 1 Gale prissignaler 3 Nærmere idealet om nodeprising 2 Områdepris Mer korrekte prissignaler 3 Mindre forutsigbarhet 2 Ved flaskehalser må fysiske tapet kjøpes i eget område 1 Tabell 3: Rangering av argumenter pro/con system- og områdepris (3 er sterkest) 6. Oppsummering Det er både fordeler og ulemper når det kommer til å benytte system- eller områdepris i beregningen av energileddet. Ettersom energileddet skal gi prissignaler for utnyttelsen av nettet, så er det viktigste at disse signalene er så korrekte som mulig. De beste prissignalene får en ved å bruke områdepris. Spesielt for vannkraftprodusentene kan gale prissignaler føre til store konsekvenser i form av at de sitter igjen med en nettopris som er lavere enn sin egen vannverdi etter at prisen er korrigert for energileddet. Områdepris bør derfor brukes i beregningen av energileddet. Det er også vist at systempris ikke nødvendigvis vil gi en større forutsigbarhet i energileddet fra år til år, da de andre faktorene er for ustabile over tid. KLsak xx/10 Side 5 av 6

6 Vedlegg 1 Figur I: Gjennomsnittlige dagspriser for systempris (kr/mwh) 700,00 600,00 500,00 400,00 300,00 200, ,00 0,00 KLsak xx/10 Side 6 av 6

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

Marginaltap i sentralnettet. Kjell Mæland, Statnett

Marginaltap i sentralnettet. Kjell Mæland, Statnett Marginaltap i sentralnettet Kjell Mæland, Statnett EBL temadag Marginaltap oppdatering, 18.mars 29 1 Systempris (kr/mwh) Energiledd (MNOK) MNOK Energileddet i kroner og øre Energiledd Tapskostnad 1 9 8

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Energiledd målsetting og videre utvikling

Energiledd målsetting og videre utvikling Energiledd målsetting og videre utvikling Christina Sepúlveda Seksjon for prising av nettjenester, NVE Oslo 31. mai 2007 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005. Innledning Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2012 Tariffheftet 2012 Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2012. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Tariffering av produksjon

Tariffering av produksjon Tariffering av produksjon 22.01.2009 Svein Sandbakken 1 Innhold Forskriftskrav Marginaltap, hva og hvorfor? Beregning og bruk av marginaltap i tariff 2 Forskriftskrav Tariffering av produksjon Fastledd

Detaljer

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd E-CO Vannkraft Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd Bomskudd eller blink Kraftutvekslingsdebatten 1992 1994 Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Det

Detaljer

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh) Innledning Sentralnettariffen for 2008 ble vedtatt av Statnetts styre 31. oktober 2007. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Sentralnettstariffen 2010 Tariffhefte 2010 Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Veileder marginaltap - hovedpunkter

Veileder marginaltap - hovedpunkter Veileder marginaltap - hovedpunkter Temadag EBL 13.03.2008 Svein Sandbakken 1 Innhold Bakgrunn Formål Beregningsmetodikk og prinsipp Avregning Informasjon til kundene Beregning i praksis Beregningseksempel

Detaljer

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN 15. september 2017 VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN Åsmund Jenssen og Christoffer Noreng, BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Statnett gjennomfører en evaluering av tariffmodellen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den

Detaljer

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006 Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006 Dato: Referanse 1.1.2006 Kjetil Storset NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11 nr.

Detaljer

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter. Innledning Sentralnettariffen for 2007 ble vedtatt av Statnetts styre 23. oktober 2006. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

Diverse tarifferingstema

Diverse tarifferingstema Diverse tarifferingstema Svein Sandbakken 31. Mai 2011 Innhold Tariffering av Småkraft Plusskunder Veilys Tariffering og AMS 2 Småkraft Produksjon Fastledd produksjon sentralnettstariff retningsgivende

Detaljer

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg 19. mai. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Problemstilling Svensk/norsk

Detaljer

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2009 Tariffhefte 2009 Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember 2009. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag Midt-Telemark Energi AS Grønvoldveien 1 3830 ULEFOSS Vår dato: 31.05.201602.06.2016 Vår ref.: 201601156-5 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjell Rune Verlo Oversending av revisjonsrapport

Detaljer

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:

Detaljer

Tariffstrategi 2014-2018

Tariffstrategi 2014-2018 Tariffstrategi 2014-2018 Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes,

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2011 Tariffheftet 2011 Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember 2011. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Sentralnettstariffen 2011

Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen skal bidra til effektiv bruk og utvikling av nettet, samt kostnadsdekning Statnett er i omsetningskonsesjonen fra NVE tildelt rollen som operatør av sentralnettet

Detaljer

Marginaltap i sentralnettet - erfaringer etter ett år med ukentlige beregninger. Sarah Helene Sjong, Statnett

Marginaltap i sentralnettet - erfaringer etter ett år med ukentlige beregninger. Sarah Helene Sjong, Statnett Marginaltap i sentralnettet - erfaringer etter ett år med ukentlige beregninger Sarah Helene Sjong, Statnett EBL temadag Marginaltap oppdatering, 13. mars 28 1 Et bedre energiledd. Innhold Bakgrunn Hvorfor?

Detaljer

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske

Detaljer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Jeg har blitt utfordret på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser har investeringene

Detaljer

Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver?

Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Administrerende direktør John Masvik Agenda Finnmark Kraft og prosjekter Arctic Wind et eksempel Vest Finnmark vindklynge Påstander/Spørsmål/Løsningsforslag

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Prisstrategi for perioden 2010-2012

Prisstrategi for perioden 2010-2012 Prisstrategi for perioden 2010-2012 Dok.id.: 1288945 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene 2010-2012. Prisstrategien

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010 Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017 Styremøtet 17. 18. juni 2010 Vårt oppdrag 2030 - Neste generasjon sentralnett krever neste generasjon prisstrategi 2010 2015 2030 Krever taktskifte for å nå våre mål

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Kraftnettet hva er kapitalen? Totalkapitalen for nettet: 57,35 mrd. kr 27 % 54 % Distribusjon Regional Statnett 19 % 2 Kraftnettet hva er årskostnadene? NVE tildeler

Detaljer

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon?

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Leon Eliassen Notkevich Statkraft Development AS INNHOLD PRESENTASJON Prinsipp og Incentiv

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norden

Kraftsituasjonen i Norden Kraftsituasjonen i Norden Torsdag 25. februar 2010 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Mitt mål: Alle i Norge skal ha sikker tilgang på energi, med lik pris på strøm og nettleie Kraftsituasjonen

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2019 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettariffen 2016 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2016 Sentralnettariffen 2016 gjelder fra 1. januar 2016 til og med 31. desember 2016. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal

Detaljer

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen, Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger Nydalen, 15.9.2017 Velkommen til seminar Agenda Hvem Tidsrom Innledning og velkommen Bente Monica Haaland,

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

Tariffer for transmisjonsnettet 2018

Tariffer for transmisjonsnettet 2018 Tariffer for transmisjonsnettet 2018 Modellbeskrivelse og satser Foto: Statnett Tariff 2018 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling,

Detaljer

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT Hamar 1. desember 2009 Postadresse Eidsiva: Hovedkontor Hamar: Eidsiva Nett AS Besøksadresse Vangsvn. 73. Postboks 4100 2307 Hamar Kontaktperson/fagansvarlig R-nettariffer

Detaljer

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettariffen 2015 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2015 Sentralnettariffen 2015 gjelder fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2015. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal

Detaljer

KL- SAK / S T Y R E S A K

KL- SAK / S T Y R E S A K KL- SAK / S T Y R E S A K Styresak XX/10 Tittel/heading: Prisstrategi for sentralnettet 2013-2017 Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 5 Forsyningssikkerhet: 3 Miljø: 5 Ansvarlig/Adm.

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065 4068 Stavanger 1 7. 03. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 200905842-3 ep/hgd Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans

Detaljer

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Work shop marginaltap - Disposisjon Metodikk hos Troms Kraft Fakta om nettområde Troms Punktvis marginaltap

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT Tariffområde: Eidsiva R-nett (inkl. tidligere Fellesnett Oppland f.o.m. 2007) Postadresse Eidsiva: Hovedkontor Hamar: Eidsiva Nett AS Besøksadresse Vangsvn. 73. Postboks

Detaljer

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Fastpris med returrett Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Produkt portefølje Strøm til innkjøpspris Fastpris med returrett Kombi avtale Ansattavtaler Rådgivende forvaltning

Detaljer

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige 31.5.2011 Kjetil Ingeberg 1 1 UTGANGSPUNKTET Rapport utarbeidet høsten 2009 Harmoniseringsbehov mellom Norge og Sverige Fokus på sentralnettet og

Detaljer

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB)

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) EnergiRikekonferansen 4. august 2015 Hva vil vi med nettprisingen? Optimal ressursallokering (tariffene må være kostnadsriktige og reflektere kostnadsansvarlighet)

Detaljer

Tariffer for transmisjonsnettet 2019

Tariffer for transmisjonsnettet 2019 Tariffer for transmisjonsnettet 2019 Modellbeskrivelse og satser Foto: Statnett Tariff 2019 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling,

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.04.2014 Vår ref.: 201305187-10 Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Anne Glomnes Rudi Deres ref.: 22959125 aru@nve.no Trønder Energi

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Vilkårene for ny kraftproduksjon Høring OED tirsdag 13. november 2007 Vilkårene for ny kraftproduksjon Utredning av ECON Pöyry AS Einar Westre, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Generelt Rapporten fra ECON Pöyry

Detaljer

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettstariffen 2017 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2017 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling, fra tre nettnivå

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning 2 2014 + 20 12 + 20 12 20 12 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering,

Detaljer

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016 Valutakursjustering av innmatingstariffen Oslo, 12. september 2016 Endring i tariff 2017 Valutakursjustering av innmatingstariffen Endring i tillatt inntekt Endring i forbrukstariffen Statnett anser det

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Sammendrag Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5

Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Sammendrag Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5 PRISSTRATEGI FOR PERIODEN 2010-2012 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Sammendrag... 3 3 Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5 4 Beskrivelse av forslag til ny prisstrategi

Detaljer

Forslag til tariffmodell fra 2019

Forslag til tariffmodell fra 2019 Rapport Forslag til tariffmodell fra 2019 UTFORMING AV TARIFFER I TRANSMISJONSNETTET STATNETT SF Januar 2018 FORORD Denne rapporten drøfter dagens modell for fastsettelse av tariffer i transmisjonsnettet

Detaljer

Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked for grønne sertifikater

Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked for grønne sertifikater Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked Hovedutfordringer for å realisere et balansert felles sertifikatmarked Utarbeidet for Energi Norge Januar 2010 Xrgia AS (2010) Rådmann Halmrasts

Detaljer

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak Svorka Energi AS Postboks 43 6656 SURNADAL Vår dato: 08.03.2005 Vår ref.: emk/lav Arkiv: 912-653.4 /Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: Lisbeth Anita Vingås Deres ref.: 22 95 91 57 Svar på klage på

Detaljer

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet Rapport 2010-016 Ny prisstrategi for sentralnettet Econ-rapport nr. 2010-016, Prosjekt nr. 5Z090144.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-xxx-x ÅJE/CSE, BTE, 25. juni 2010 Offentlig Ny prisstrategi for sentralnettet

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Istad Nett AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Istad Nett AS tariffering og beregning av anleggsbidrag Istad Nett AS Plutovegen 5 6419 MOLDE Vår dato: 02.05.2016 Vår ref.: 201600522-8 Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Araberg Fladen Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak

Detaljer

FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK

FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK Nydalen, 15. september 217 FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK Berit Tennbakk PROBLEMSTILLING Klargjøre prinsipper for optimal fordeling av residuale nettkostnader mellom produsenter

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 17. - 18. september 2009 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET NVE- RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING

Detaljer

Ny KILE-ordning fra 2009

Ny KILE-ordning fra 2009 Ny KILE-ordning fra 2009 FASIT dagene 2008 Gardermoen 5. og 6. februar Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Spenning [V] 250 200 150 100 50 0 Varighet 230

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 1. 2. oktober 2008 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING NVE- INNTEKTS-

Detaljer

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga NVE ønsker svar på følgende: Mange mikro- og minikraftverk har fått tillatelse til bygging, men realiseres ikke hvorfor? Vågen minikraftverk, Sogn og Fjordane av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett Utdrag av rapporten TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010 Foto: Statnett Rapporten er kun for internt bruk, og skal ikke videresendes uten tillatelse fra TNS Gallup Om Energibarometeret TNS Gallups

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating September 2012 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 PRINSIPIELT OM UTFORMINGEN AV FASTLEDDET...4 2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet... 4 2.2 Kriterier

Detaljer