N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2"

Transkript

1 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling 1. Innledning Notatet er ment som et beslutningsgrunnlag i arbeidet med neste generasjons prisstrategi. Det vurderes om Statnett skal over til områdepris i beregningen av energileddet 1 eller beholde dagens ordning med systempris. Energileddet går inn under bruksavhengig tariffledd og er en del av Statnetts prisstrategi. 1.2 Bakgrunn I 2010 har Statnett opprettet flere prisområder for å håndtere regional energimangel og langvarige flaskehalser, og fra 15.mars er det 5 prisområder i Norge. Med flere prisområder kan en oppleve områdepriser som oftere er høyere eller lavere enn systemprisen og differansen mellom områdeprisene og systemprisen vil øke i timene med høyt forbruk. Når områdeprisene oftere avviker mye fra systemprisen, så er det et behov for å se på bruken av systempris i beregningen av energileddet sammenlignet med områdeprisene. Bakgrunnen for at systemprisen ble valgt da energileddstariffen ble innført var hovedsakelig av praktiske årsaker ettersom avregningssystemet kun håndterte systemprisen på det tidspunktet, samt at systemprisen ble beregnet kun ut fra det norske markedet. Ved utarbeidelsen av prisstrategien for ble spørsmålet om å gå over til områdepris tatt opp, men på grunn av manglende analyse av økonomiske konsekvenser valgte en å beholde dagens ordning med systempris. 2. Systempris eller områdepris i beregning av energileddet? Energileddet er beskrevet og regulert gjennom Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Ut i fra gjeldene lover, forskrifter og rettigheter står Statnett fritt til å velge om det skal benyttes område- eller systempris i beregningen av energileddet. 2.1 Systempris I utgangspunktet kan bruk av systempris i beregningen av energileddet gi kundene større forutsigbarhet og mer stabile rammebetingelser enn ved bruk av områdepris. Det kommer av at systemprisen er mindre volatil enn områdeprisene ettersom den er beregnet ut fra de totale anmeldingene som ikke tar hensyn til flaskehalser i systemet. Kraftintensiv industri har ofte langsiktige 1 Energiledd [Kr] = Kraftvolum [kwh] * Pris [kr/kwh] * Marginaltapssats [%] KLsak xx/10 Side 1 av 6

2 kontrakter på kraftlevering og ved å benytte systempris, så vil en kunne forsterke forutsigbarheten. Dette fordi energileddet sannsynligvis vil variere noe mindre enn ved bruk av områdepris. Kraftprodusentene er mindre avhengige av de samme stabile rammevilkår ettersom de i utgangspunktet bør ta hensyn til energileddet i anmeldingen sin. De har også en større andel av produksjonen sin i spotmarkedet noe som gjør at de følger variasjonene bedre enn industrien som har mer stabile priser på grunn av langsiktige kontrakter. Hvis en ser på marginaltapet som et mål for å dekke det fysiske overføringstapet i sentralnettet, så kan systempris være den foretrukne prisen fordi det vil være vanskelig å si nøyaktig hvor i systemet overføringstapet skjer og at store deler av tapet også skjer i den svenske delen av systemet som ikke tarifferes på samme måte. Et annet poeng er at kraften transporteres mellom områdene slik at produksjonen til en produsent kan forbrukes i andre områder og da vil systemprisen gi et bedre bilde på hva de gjennomsnittlige fysiske tapskostnadene i nettet er. Det negative ved å benytte systemprisen er at marginaltapssatsene beregnes ut fra lastflyten i det norsk-svenske kraftsystemet, mens systemprisen er basert på anmeldingene fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. Når en benytter systempris i beregningen av energileddet, så vil aktørene i markedet legge den til grunn når de ser på effekten av energileddet i disponeringen sin mot nettet. Ved større differanse mellom systemprisen og områdeprisen, så vil dette gi store utslag i form av mindre korrekte prissignaler. Dette kan slå spesielt hardt ut for vannkraftprodusentene som anmelder med hensyn til den lokale verdien av kraften, men som ved siden av får et energiledd som verdsetter kraften til en helt annen pris ved bruk av systempris. De må nemlig korrigere for en systempris som på de aktuelle tidspunktene er ukjent. 2.2 Områdepris Teoretisk sett er det nodeprisingsprinsippet som vil gi de beste prissignalene for de marginale tapskostnadene gjennom energileddet da dette er det teoretiske idealet for håndtering av tap og flaskehalser. Nodeprising går ut på at produsenten byr inn sine tilbudskurver og priser i hver node (utvekslingspunkt) via markedsklareringen. En slik anmelding vil ta hensyn til de marginale tapene i systemet 2. I dagens markedssystem er det ikke mulig med anmelding basert på nodeprising og dermed reflekterer heller ikke markedssystemet de marginale tapene. Energileddet kan da oppfattes som en korreksjonsfaktor til kraftprisen for å få en riktig lokal verdi i kraften i de ulike delene av systemet. Områdeprisen pluss energileddet vil da realisere den samme nettoprisen som nodeprisen. Dette betyr at områdepris vil gi bedre prissignaler til kundene for de marginale tapskostnadene gjennom energileddet enn det systemprisen gjør, da kraften verdsettes til den lokale verdien. Vannkraftprodusentene tar utgangspunkt i vannverdiene i magasinene sine og korrigerer for energileddet for å få riktig pris til anmeldingen. Om produsenten da er marginal tilbyder innenfor sitt prisområde og områdepris benyttes i energileddet er han sikret å motta en pris for kraften sin som er lik vannverdien korrigert for energileddet. Om prisen blir høyere mottar han mer enn vannverdien og om den er lavere produserer han ikke. Ved bruk av systempris må en produsent gjøre en antagelse på hva systemprisen er på forhånd. Om antagelsen er for lav vil han motta mindre enn vannverdien sin om han er marginal tilbyder og er i et lavprisområde med positive marginaltapssatser. For industrien betyr ikke dette like mye da de som nevnt ofte er på langsiktige kontrakter og er avhengig av en stabil tilgang på kraft for å opprettholde virksomheten sin. De er derfor ikke like fleksible til å endre utvekslingen mot nettet på kort sikt som det vannkraftprodusentene er og ser dermed i praksis ikke de samme styrkede prissignalene som områdeprisen gir. I perioder oppstår det flaskehalser i systemet og da må alt overføringstap innen området som opplever flaskehalsen dekkes av økt produksjon der. Det betyr at overføringstapet prises til områdeprisen, noe som gjør at Statnett får kostnaden eller inntekten som dette fører til. Denne kostnaden vil variere ut i fra hvor stor differansen er mellom system- og områdeprisen. 2 Dette er beskrevet nærmere i ECON-rapport 2005 Overføringstap og optimale prissignaler KLsak xx/10 Side 2 av 6

3 3. Konsekvenser av å gå fra system- til områdepris for Statnetts kunder Å gå fra system- til områdepris i beregningen av energileddet vil få konsekvenser for Statnetts kunder i form av endrede energiledd og nye prissignaler for innmating/uttak av kraft fra nettet. Hvor store endringene blir, kommer an på om områdeprisen er høyere eller lavere enn systemprisen, differansen mellom system- og områdeprisen og marginaltapssatsen. Kundene kan oppleve både økonomisk incentiv, men også disincentiv til å optimalisere utvekslingen mot nettet ved en omlegging til områdepris. For eksempel vil en kunde som befinner seg i et overskuddsområde med positive marginaltapssatser oppleve et økt økonomisk incentiv om områdeprisen er høyere enn systemprisen og et disincentiv om områdeprisen er lavere. Dette vil snu seg om marginaltapssatsen blir negativ eller om en befinner seg over i et underskuddsområde. Tabell 1 viser andelen av timer hvor de respektive områdeprisene var høyere enn systemprisen i perioden Ut i fra de kan en se at det er stor variasjon i om områdeprisene er høyere eller lavere enn systemprisen fra år til år, noe som igjen gjør at en omlegging fra systempris til områdepris kan gi ekstra incentiv i visse deler av året mens det har motsatt virkning i andre perioder. År NO1 (Sør-Norge) NO2 (Midt-Norge) NO3 (Nord- Norge) ,6 % 53,1 % 50,9 % ,5 % 84,8 % 77,5 % ,2 % 48,4 % 48,9 % Tabell 1: Andel av timer hvor områdepris > systempris Den store variasjonen i om områdeprisen er lavere eller høyere enn systemprisen og differansen mellom de to gjør at det er vanskelig å si noe spesifikt om hvordan energileddet vil endre seg i fremtiden ved bruk av områdepris basert på perioden Ved å se på det samme for 2010 (tabell 2) vil en se antydning til at ved flere prisområder, så vil områdeprisene oftere være enten høyere eller lavere enn systemprisen. Flere prisområder vil sannsynligvis også føre til at differansen mellom system- og områdeprisene øker, og da spesielt i tunglastperioder. Disse to faktorene gjør at endringen i energileddet kan bli større for kundene i fremtiden, basert på dagens markedssituasjon, enn det de ville ha vært i om områdepris da hadde vært benyttet. År NO1 (Østlandet) NO2 (Sørvestlandet) NO3 (Midt- Norge) NO4 (Nord- Norge) ,8 % 8,7 % 96,0 % 94,5 % Tabell 2: Andel av timer hvor områdepris > systempris (jan og feb) Det er gjort en analyse på endringen i energileddet som utvalgte produksjonsenheter og kraftintensiv industri (KII) ville ha opplevd i og de to første månedene av 2010 om områdepris hadde vært benyttet sammenlignet med systempris. Denne analysen viser blant annet at endringene fra år til år er mye større enn det endringen mellom system- og områdepris er innenfor et år. De store endringene mellom årene skjer på grunn av endring i pris 3, endring i utveksling mot nettet og marginaltapssatsene. Produksjons- og industriaktørene som det er gjort beregninger for, ble valgt ut i fra hvor i landet de befinner seg. Det har vært ønskelig å se på begge kundegruppene i de områdene som har større ulikheter med hverandre når det kommer til marginaltapssatser, områdepris og om det er under- eller overskuddsområder. Å se på de økonomiske utslagene for alle kundene i sentralnettet er vurdert som for tidkrevende å gjøre noe med nå, men basert på resultatene fra de utvalgte kundene er datagrunnlaget vurdert som tilstrekkelig. 3 Se vedlegg 1 for gjennomsnittlige dagspriser for systemprisen KLsak xx/10 Side 3 av 6

4 4. Marginaltapssatser 4.1 Betydning for energileddet Marginaltapssatsene varierer tidvis stort gjennom året basert på hvor i landet man ser og hvordan driftssituasjonen er. Om kunden skal betale eller får betalt over energileddet bestemmes av fortegnet på marginaltapssatsen og om det er uttak eller innmating i nettet. I Nord-Norge er satsene stort sett alltid positive 4 noe som gjør at energileddet her er forholdsvis stabilt med tanke på at produsenter betaler og forbrukere får betalt over energileddet gjennom hele året. I Midt-Norge og Nordvestlandet varierer satsene mye mellom å være positive og negative ut i fra tid på året og om det er dag eller natt/helg. Det fører til at kundene her opplever at de tidvis får betalt over energileddet og tidvis må betale. Noe av det samme gjelder Sør-Vestlandet og Sørlandet hvor marginaltapssatsene er veldig avhengig av om det er import eller eksport over utenlandskablene. Resten av Vestlandet opplever som oftest positive satser, mens det på Østlandet ofte er negative satser. 4.2 Håndtering av flaskehalser Det har tidligere vært stilt spørsmål om Statnetts beregninger av marginaltapssatser tar hensyn til eventuelle flaskehalser i systemet. Hver uke lages det en lastflytprognose som er den optimale lastflyten i systemet ut i fra de forutsetninger som legges til grunn. Denne prognosen tar hensyn til forventede flaskehalser i nettet. Ut fra den gitte lastflyten og impedansen i systemet beregnes marginaltapssatsene. Det er viktig å være klar over at marginaltapet beregnes ut fra en gitt lastflyt. Det er altså ikke snakk om noen tilleggslastflyt eller marginallastflyt. Så lenge en tar hensyn til flaskehalser i lastflyten blir de også tatt hensyn til i marginaltapsberegningen. Det endelige marginaltapet i et knutepunkt beregnes som det aritmetiske middel av vektet marginaltap mot lastknutepunkt og produksjonsknutepunkt. 5. Diskusjon I Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer er det beskrevet at energileddet skal avspeile de marginale tapskostnadene i nettet, mens Statnetts prisstrategi for sier at energileddet skal gi kortsiktige signaler til kundene om effektiv utnyttelse av nettet. Marginale tapskostnader og det reelle fysiske overføringstapet er to forskjellige ting, noe som tilsier at argumentene som omhandler det fysiske overføringstapet ikke bør benyttes i en avgjørelse om bruk av system- eller områdepris i beregningen av energileddet. Det sees dermed bort fra at det er vanskelig å si hvor de fysiske tapene skjer, at det er tap i svenske delen av systemet og at tapene må dekkes av produksjon innenfor områder som er rammet av flaskehalser. Når det kommer til argumentet for stabile rammebetingelser og forutsigbarhet, så viste analysen som ble gjort at i perioden er endringene fra år til år mye større enn endringene ved å gå fra system- til områdepris innenfor enkeltårene. Hvordan dette vil utvikle seg i fremtiden er vanskelig å si, men ut fra tallene for 2007 og fram til i dag så er det tydelig at produsentene i Nord-Norge må betale mer og at industrien der får mer betalt over energileddet ved bruk av områdepris. For de andre områdene i Norge varierer det så mye at det er vanskelig å si noe om hvilken vei det vil utvikle seg i fremtiden, men det er tydelig at variasjonene fra år til år er mye større enn endringene fra system- til områdepris innen enkeltårene. For de to første månedene i 2010 opplevde en til dels store prisforskjeller mellom områdeprisene og systemprisen. I analysen som er gjort kom det fram at en endring fra system- til områdepris er minimal for noen av kundene, mens andre ville opplevd større endringer i den perioden. Et eksempel på marginaltapssatsenes store påvirkning på energileddet er at to industriaktører i Midt-Norge ville opplevd motsatte virkninger til tross for at de er i samme kundegruppe og i samme prisområde. Også i 2008 ville bruk av områdepris gitt motsatte virkninger for de to industriaktørene. Det viser hvor mye marginaltapssatsene har å si for energileddet, og da spesielt i områder hvor satsene varierer mellom positive og negative. Det viser også at høye områdepriser ikke nødvendigvis betyr at energileddet alltid vil endre seg i stor grad. Den store variasjonen i energileddene fra år til år kommer av endringer i utveksling mot nettet, marginaltapssatsene og prisen. Korrelasjonen mellom disse er minimal, noe som gjør at selv om to av faktorene er like to år på rad kan energileddet variere stort. Dette kombinert med at områdeprisene 4 Marginaltapssatsene er alltid referert for innmating i nettet. KLsak xx/10 Side 4 av 6

5 varierer mye i antall timer de er over eller under systemprisen i løpet av et år og mellom årene forsterker bildet av at bruk av systempris ikke er utslagsgivende for å gi forutsigbarhet. Til det er nemlig de resterende faktorene mer volatile enn prisen(område og system). Energileddet skal gi kortsiktige signaler til kundene om de marginale tapskostnadene i nettet og de beste signalene gis ved bruk av områdepris. Dette gjelder for alle kundegruppene uansett om de har langsiktige avtaler eller handler i spotmarkedet. At industrien i praksis ikke ser den samme forsterkningen i prissignalene som andre aktører, fordi de kan være mindre fleksibel til å reagere på disse signalene, er likevel ikke grunn nok til svekke prissignalene til hele markedet. Energileddet skal avspeile de marginale tapskostnadene i nettet og derfor er områdepris den foretrukne prisen å benytte da den er det nærmeste en kommer idealet om nodeprising. Det fører til at den gir de beste prissignalene til kundene når det kommer til de marginale tapskostnadene og utnyttelsen av nettet ut fra hva som er mulig i dag. Ut i fra dette ser en at områdepris vil styrke de kortsiktige prissignalene, og da spesielt til produsentene som er fleksible til å endre utvekslingen sin mot nettet på kort sikt. Bruk av områdepris vil heller ikke i nevneverdig grad svekke forutsigbarheten til industrien på sikt om en ser på de historiske tallene. Årsaken til det er at de andre faktorene er mye mer volatile enn det områdeprisen er sammenlignet med volatiliteten til områdeprisen kontra systemprisen, samtidig som at de er lite korrelerte med hverandre. For industrien vil ikke en overgang fra system- til områdepris være den mest avgjørende faktoren for forutsigbarhet og stabile rammevilkår. Tabell 3 oppsummerer argumentene for og i mot system- og områdepris og vektingen av dem. Prissignalene er vektlagt tyngst ettersom energileddet skal gi prissignaler på kort sikt for utnyttelsen av nettet. Styrke (Pro) Svakhet (Con) Rangering Forutsigbarhet og stabile rammebetingelser 2 Systempris Fysiske overføringstap i hele systemet 1 Systemprisen gjelder for hele Norden 1 Gale prissignaler 3 Nærmere idealet om nodeprising 2 Områdepris Mer korrekte prissignaler 3 Mindre forutsigbarhet 2 Ved flaskehalser må fysiske tapet kjøpes i eget område 1 Tabell 3: Rangering av argumenter pro/con system- og områdepris (3 er sterkest) 6. Oppsummering Det er både fordeler og ulemper når det kommer til å benytte system- eller områdepris i beregningen av energileddet. Ettersom energileddet skal gi prissignaler for utnyttelsen av nettet, så er det viktigste at disse signalene er så korrekte som mulig. De beste prissignalene får en ved å bruke områdepris. Spesielt for vannkraftprodusentene kan gale prissignaler føre til store konsekvenser i form av at de sitter igjen med en nettopris som er lavere enn sin egen vannverdi etter at prisen er korrigert for energileddet. Områdepris bør derfor brukes i beregningen av energileddet. Det er også vist at systempris ikke nødvendigvis vil gi en større forutsigbarhet i energileddet fra år til år, da de andre faktorene er for ustabile over tid. KLsak xx/10 Side 5 av 6

6 Vedlegg 1 Figur I: Gjennomsnittlige dagspriser for systempris (kr/mwh) 700,00 600,00 500,00 400,00 300,00 200, ,00 0,00 KLsak xx/10 Side 6 av 6

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd E-CO Vannkraft Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd Bomskudd eller blink Kraftutvekslingsdebatten 1992 1994 Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Det

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Sentralnettstariffen 2010 Tariffhefte 2010 Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter. Innledning Sentralnettariffen for 2007 ble vedtatt av Statnetts styre 23. oktober 2006. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

Tariffstrategi 2014-2018

Tariffstrategi 2014-2018 Tariffstrategi 2014-2018 Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes,

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:

Detaljer

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske

Detaljer

Prisstrategi for perioden 2010-2012

Prisstrategi for perioden 2010-2012 Prisstrategi for perioden 2010-2012 Dok.id.: 1288945 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene 2010-2012. Prisstrategien

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010 Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017 Styremøtet 17. 18. juni 2010 Vårt oppdrag 2030 - Neste generasjon sentralnett krever neste generasjon prisstrategi 2010 2015 2030 Krever taktskifte for å nå våre mål

Detaljer

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT Hamar 1. desember 2009 Postadresse Eidsiva: Hovedkontor Hamar: Eidsiva Nett AS Besøksadresse Vangsvn. 73. Postboks 4100 2307 Hamar Kontaktperson/fagansvarlig R-nettariffer

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettariffen 2015 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2015 Sentralnettariffen 2015 gjelder fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2015. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal

Detaljer

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT Tariffområde: Eidsiva R-nett (inkl. tidligere Fellesnett Oppland f.o.m. 2007) Postadresse Eidsiva: Hovedkontor Hamar: Eidsiva Nett AS Besøksadresse Vangsvn. 73. Postboks

Detaljer

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Work shop marginaltap - Disposisjon Metodikk hos Troms Kraft Fakta om nettområde Troms Punktvis marginaltap

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning 2 2014 + 20 12 + 20 12 20 12 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering,

Detaljer

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating September 2012 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 PRINSIPIELT OM UTFORMINGEN AV FASTLEDDET...4 2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet... 4 2.2 Kriterier

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked for grønne sertifikater

Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked for grønne sertifikater Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked Hovedutfordringer for å realisere et balansert felles sertifikatmarked Utarbeidet for Energi Norge Januar 2010 Xrgia AS (2010) Rådmann Halmrasts

Detaljer

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB)

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) EnergiRikekonferansen 4. august 2015 Hva vil vi med nettprisingen? Optimal ressursallokering (tariffene må være kostnadsriktige og reflektere kostnadsansvarlighet)

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.04.2014 Vår ref.: 201305187-10 Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Anne Glomnes Rudi Deres ref.: 22959125 aru@nve.no Trønder Energi

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Tysnes Kraftlag SA 5680 TYSNES 29. 06. 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106788-10 ep/bfl Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Fladen Vedtak

Detaljer

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Notat Til NVE, Energi Norge Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Dette notatet er et svar på NVEs høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Slik NTE Nett

Detaljer

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet Rapport 2010-016 Ny prisstrategi for sentralnettet Econ-rapport nr. 2010-016, Prosjekt nr. 5Z090144.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-xxx-x ÅJE/CSE, BTE, 25. juni 2010 Offentlig Ny prisstrategi for sentralnettet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT Hamar 30.november 2010 Postadresse Eidsiva: Hovedkontor Hamar: Eidsiva Nett AS Besøksadresse Vangsvn. 73. Postboks 4100 2307 Hamar Kontaktperson/fagansvarlig R-nettariffer

Detaljer

Nodeprising fremtidens energimarked?

Nodeprising fremtidens energimarked? Nodeprising fremtidens energimarked? Klikk for å redigere undertittelstil i malen Andre nivå Tredje nivå Energidagene 2011 Finn Erik Ljåstad Pettersen Seksjon for analyse Motivasjon Overføringskapasitet

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga NVE ønsker svar på følgende: Mange mikro- og minikraftverk har fått tillatelse til bygging, men realiseres ikke hvorfor? Vågen minikraftverk, Sogn og Fjordane av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

Detaljer

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt

Gudbrandsdal Energi klager på tarifferingen i diverse utvekslingspunkt Opplandskraft DA Postboks 1098 Skurva 2605 Lillehammer Vår dato: 27.01.2003 Vår ref.: NVE 200107023-9 emk/ave Arkiv: 912-653.4/Opplandskraft Saksbehandler: Deres dato:: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Statnett Er bruk presentasjon av gass et alternativ til nye kraftlinjer? Gasskonferansen i Bergen - 30 april 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Bruk av gass påvirker behovet for nye kraftlinjer Ny kraftproduksjon

Detaljer

KL- S A K. Financial Transmission Rights (FTR)

KL- S A K. Financial Transmission Rights (FTR) KL- S A K Financial Transmission Rights (FTR) Sakstype: Orienteringssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning Forsyningssikkerhet Miljø 3 1 1 Ansvarlig/Adm. enhet Bente Hagem/K Møtedato: 11. januar 2010

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS vassdrags- og energidirektorat aenorgesn V Eidsiva Nett AS Postboks 40 2307 HAMAR 1 Vår dato: 5. 12.2011 Vår ref.: ep/bfl Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22 95 92 41 Vedtak

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS Måling og avregning av småkraft Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS 1 Agenda Litt og HelgelandsKraft og potensialet for småkraft i forsyningsområdet Hva skal måles og hvor bør

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene Svak volumøkning Samlet sett, endte 2013 svakt over fjoråret volummessig. Svingningene er litt ulike blant produsentene, ettersom hvor de kommer inn i byggefasen. Mens vindusprodusentene opplevde et tøft

Detaljer

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013 Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer September 2013 Uavklart: Endringer i nett-tariffen Statnett: Investeringsomfang på 50-70 mrd neste 10 år - Mange nye prosjekter tilsier knapphet på ressurser

Detaljer

K-faktor modellen, effektivitets- og fordelingsvirkninger og skisse til fremtidig modell

K-faktor modellen, effektivitets- og fordelingsvirkninger og skisse til fremtidig modell K-faktor modellen, effektivitets- og fordelingsvirkninger og skisse til fremtidig modell Ny sentralnettstariff i Norge? Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg 19. mai. 2010 www.xrgia.no

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden Adm. direktør Oluf Ulseth Strategier for at anpassa et elsystem i förändring utblick mot Norden Kraftsystemet er i forandring: Mindre

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Et deregulert elmarked med kapasitetsbegrensninger og store enheter

Et deregulert elmarked med kapasitetsbegrensninger og store enheter Et deregulert elmarked med kapasitetsbegrensninger og store enheter Kurt Jørnsten Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole RENERGI Fremtidens rene energisystem 1. november 2005 Disposisjon

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av plusskunder. Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet

Retningslinjer for håndtering av plusskunder. Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet Retningslinjer for håndtering av plusskunder Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet Versjon 1.0 1.juli 2012 Innhold Innledning... 3 Oppsummering... 4 Bakgrunn...

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS Norges vassdrags- og energidirektorat Haugaland Kraft AS Nett Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 0 3 JUL 2015 Vår ref.: NVE 201300831-10 etnitand Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje

Detaljer

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett A/L Flesberg Elektrisitetsverk Postboks 4 3623 Lampeland Deres ref Vår ref Dato OED 98/3336 EV MM 18.02.2002 Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett Norges vassdrags-

Detaljer

Svar på høring - rapport fra Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet

Svar på høring - rapport fra Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2010/1043 MAB VEMA 478.0 Dato: 23.02.2011 Svar på høring - rapport fra Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet Konkurransetilsynet

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene LOGO Prosjektrapport Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene til NTE Nett AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 16. februar 2010 Antall sider: 23 Prosjektansvarlig:

Detaljer

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Fastpris med returrett Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Produkt portefølje Strøm til innkjøpspris Fastpris med returrett Kombi avtale Ansattavtaler Rådgivende forvaltning

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer