Tariffstrategi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tariffstrategi 2014-2018"

Transkript

1 Tariffstrategi Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes, men kostnadsøkningen reiser flere utfordringer knyttet til utforming av tariffen og finansiering av sentralnettet. I tillegg skaper økt fornybar produksjon og økt kraftutveksling behov for større mengder av produkter til systemdriften. Dette er bakgrunnen for at Statnetts styre har vedtatt en endret tariffstrategi for perioden Den nye strategien vil sikre at alle kundegrupper bidrar til å dekke økte kostnader i årene framover og til å skape nødvendig aksept for våre investeringer. Tariffstrategien for perioden søker å dreie mot mer tilpassede tariffer basert på individuelle kost/nyttefaktorer sett i forhold til systemdriften og særlig for større forbrukerne. Viktige premisser for strategien er stabilitet, fleksibilitet og lokalisering. 1 Innledning Planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonelt. Regjeringen har i Nettmeldingen 2012 satt mål for modernisering og videreutvikling av strømnettet. Sentralnettet skal gi sikker tilgang på strøm i alle deler av landet. Norge skal nå målene om fornybar kraft og sentralnettet skal legge til rette for næringsutvikling på land og offshore. Videre skal nettet ha tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner og bidra til et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold og lokalsamfunn. Basert på disse målene er Statnett i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Nettet forsterkes over hele landet, og de samfunnsøkonomiske gevinstene er store. Alle kundegruppene har nytte av et sterkere nett. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes, men kostnadsøkningen reiser flere utfordringer knyttet til utforming av tariffen. I tillegg skaper økt fornybar produksjon og økt kraftutveksling behov for større mengder av produkter til systemdriften fra våre kunder. På bakgrunn av dette besluttet styret i mai 2013 å fortsette drøftingene av strategien med kundegruppene og vedta ny strategi på styremøtet i august. Følgende føringer ble i styremøtet lagt for den nye strategien: Alle kundegrupper bør bidra økonomisk. Produksjonstariffen bør øke. Tariffen til petroleumsindustrien bør være på samme nivå som for alminnelig forbruk. Videre ble administrasjonen av styret i mai bedt om å gjennomgå kriteriene for nettmessig begrunnede tariffer, med sikte på å differensiere tariffen til stort forbruk med høy brukstid ytterligere innenfor dagens forskrifter. Det har vært lagt ned betydelig arbeid i tariffsaken både for å utvikle det faglige ståstedet og prosessuelt. Handlingsrommet i Kontrollforskriften er begrenset og økte tariffer skaper stort engasjement blant våre kunder. Vi vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at vi har funnet det formålstjenlig å endre begrepet kraftintensiv industri (KII), som tidligere er benyttet, til "store forbrukere med høy brukstid" (SFHB). 2 Prosess Denne tariffstrategien har vært drøftet med Energi Norge, Norsk Industri og Defo flere ganger. Det har vært åpne høringsprosesser på hovedinnholdet, hvor administrasjonen har mottatt flere innspill fra aktørene. Med bakgrunn i styrets vedtak på styremøtet i mai fortsatte Statnett drøftingene med de tre kundeorganisasjonene. Side: 1 av 6

2 3 Økte investeringer dobler tariffgrunnlaget fram til 2018 De viktigste driverne for økte tariffer er forsyningssikkerhet, fornybarsatsing og elektrifisering av offshorenæringen. Figur 1: Tariffgrunnlaget er tillatt inntekt i sentralnettet (handelsinntekter er trukket fra) mrd. NOK (reelt 2013 NOK) 4 Hovedtrekk i ny strategi for tariffen Energiloven med tilhørende forskrifter gir føringer for at tariffene skal: legge til rette for et effektivt kraftmarked bidra til samfunnsøkonomisk effektiv bruk og utvikling av sentralnettet gi kostnadsdekning innenfor inntektsrammen Tariffene kan i følge Kontrollforskriften kun differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. I tillegg bør tariffmodellen være forutsigbar og robust i forhold til statsstøtteregelverket. Handlingsrommet er derfor begrenset. De årlige tariffene skal ikke variere for mye fra år til år. Samtidig skal tariffene fastsettes slik at saldo for mer-/ mindreinntekt ikke overstiger de nivåer som er satt at NVE. Under avsnittene 5, 6 og 7 redegjøres for de konkrete tariffjusteringene som er knyttet til den styrevedtatte strategien for perioden Faste ledd for produksjon av kraft I tidligere tariffstrategi har produksjon betalt en fast sats på 0,8 øre/kwh som i 2013 vil dekke om lag 30 % av tariffgrunnlaget. Satsen har stått stille siden Statnett har nå økt produksjonstariffen til 1,0 øre/kwh. I EUs forordning 774/2010 er det satt et tak for produksjonstariffen i Norden lik 1 øre/kwh. I tillegg har Statnett nå vedtatt 0,2 øre/kwh i betaling for systemtjenester. I dag belastes tariffgrunnlaget i hovedsak forbrukerne, og det er naturlig at produsentene tar en større andel. Statnett vil også arbeide sammen med andre land for å øke fleksibiliteten i EU-regelverket, slik at produksjonstariffen kan økes til 1,8 øre/kwh fra Vår vurdering er at tarifføkningen for produsentene er rimelig sett i forhold til at produsentene trenger omfattende nettinvesteringer som følge av fornybarsatsingen, og at de har betydelig nytte av nye mellomlandsforbindelser med tilhørende nettutbygging og spenningsoppgradering. 5.1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser av økt produksjonstariff Vi har foretatt en faglig vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å øke produksjonstariffen. Konklusjonen er at forholdet mellom norsk og svensk produksjonstariff er spesielt viktig, både fordi vi har sterke forbindelser til Sverige og fordi vi har et felles norsk/svensk elsertifikatmarked. Det er likevel viktig å merke seg at det er den samlede effekten av forskjeller i investeringskostnader, driftskostnader, skatter, avgifter og tariffer som er viktig for om norske aktører er konkurransedyktig i forhold til svenske aktører. Eksisterende vann- og

3 vindkraftproduksjon kan tåle en vesentlig høyere produksjonstariff uten at det får samfunnsøkonomiske uheldige konsekvenser av betydning. For å unngå at ny produksjonskapasitet lokaliserer seg der nett-tariffene er lavest, istedenfor der kraften er billigst å produsere, er det viktig at produksjonstariffen ikke avviker for mye fra tariffen i Sverige. Det er imidlertid et stort spenn i hvor mye produsentene betaler i Sverige: Det er ulike produksjonstariffer i det svenske sentralnettet avhengig av hvor kraften mates inn. Produksjonsavgiften i Sverige har i sentralnettet, og ofte også i regionalnettet, en effektstørrelse (kr/mw), mens den i Norge beregnes ut fra energiproduksjon (øre/kwh). Det innebærer at vindkraft kommer relativt dårligere ut i Sverige enn i Norge. Produksjon som er tilknyttet regionalnettet, hvor en stor del av den nye produksjonen kommer, betaler i Sverige tariffer både for sentral- og regionalnett. I Norge betaler derimot all produksjon den samme tariffen uansett hvilket nettnivå de tilknytter seg. De ulike regionalnettene i Sverige har ulike tarifferingsprinsipper, og det er utstrakt bruk av individuelt tilpassede tariffer. Siden småskala vannkraft generelt er forholdsvis billig, vil det være tariffen for vindkraft som det er viktigst å harmonisere. Sentralnettstariffen for en vindkraftpark i Sverige kan typisk ligge i intervallet fra 0,7 til 1,8 SEK øre/kwh. Tariffen er høyest nord i landet, hvor også den største delen av den nye vindkraften vil komme. En stor andel av de nye vindkraftparkene vil koble seg til regionalnettet. Selv med forholdsvis god driftstid og størrelse på parken, kan regionalnettstariffen komme opp mot 3 SEK øre/kwh. I tillegg kan det komme et påslag for sentralnettstariff. Dette tilsier at den norske produksjonstariffen ikke bør være for lav. Ut fra et harmoniseringsperspektiv mener vi derfor at norsk produksjonstariff kan heves med minst 1 øre/kwh uten at det går ut over den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Produsentene har i den senere tiden tatt opp at vår marginaltapsberegning avviker fra den svenske fordi vi har et ulikt nivå på taket i beregningen. Vi mener at vi bør vurdere å harmonisere dette og vil ta det opp med NVE. 5.2 Kostnader for systemtjenester i produksjonstariffen Vi har gode argumenter for at bruk av systemdriftstjenester reduserer behovet for nett spesielt på kort og mellomlang sikt. I dag betales i hovedsak systemdriftskostnadene av forbrukerne gjennom sentralnettstariffen. I EUs forordning 774/2010 er det satt et tak for produksjonstariffen i Norden lik 1 øre/kwh. Det er imidlertid mulighet for å ta et tillegg for systemtjenester. Vi forventer at kostnadene til systemdriften vil øke fremover, blant annet på grunn av ny produksjon med lavere reguleringsevne og økt overføringskapasitet til utlandet. En betaling gjennom fastleddet for innmating på 0,2 øre/kwh for systemtjenester vil utgjøre om lag 250 millioner kroner per år. For å skape forutsigbarhet vil Statnett holde nivået på 0,2 øre/kwh fast gjennom perioden, uavhengig av hva de faktiske systemdriftskostnadene blir. 6 Faste ledd forbruk 6.1 Innføring av tak på samlokaliseringsgevinsten En forbruker som er tilknyttet samme sentralnettpunkt som en produsent, får i dag en lavere regning fra sentralnettet enn annet forbruk. Begrunnelsen har vært at forbrukere som er samlokalisert med produksjon, har mindre behov for sentralnettet enn andre forbrukere. Det er imidlertid noen innvendinger mot dette argumentet: Dimensjoneringen i sentralnettet tar hensyn til at både produksjon og forbruk kan få utfall. Vi har de senere årene observert at produksjonsvolumet på sommeren er blitt svært lavt. Dette er en indikasjon på at alle bruker sentralnettet i løpet av året, og at forbruk og produksjon i samme punkt i større grad foregår uavhengig av hverandre. Produksjon som overstiger forbruket i et punkt er nødvendigvis avhengig av sentralnettet for videreføring. Det vil være urimelig om forbruk i slike punkt får rabatt utover det volumet de faktisk "avlaster" nettet med. Samlet sett vil derfor en videreføring av dagens ordning gi for stor gevinst for samlokalisering. Vi har derfor innført et tak på samlokaliseringsgevinsten på 50 %.

4 6.2 Differensiering av tariffen for store forbrukere med høy brukstid Grunnlag for differensiering De faste leddene for forbruk er ulike for store forbrukere og alminnelig forbruk. I følge Kontrollforskriften og EUs Eldirektiv må en differensiering ha en nettmessig begrunnelse (besparelse for nettet). Den nettmessige begrunnelsen baserer seg på at store forbrukere med høy brukstid har en stabiliserende effekt på kraftsystemet, samtidig som de kan bidra med fleksibilitet når systemet trenger det. Stabilitet Store forbrukere har høyt uttak og lang brukstid. Dette har en stabiliserende effekt på kraftsystemet. Stabilitet innenfor driftsdøgnet. Uttaket av aktiv og reaktiv effekt til de fleste store forbrukere, varierer lite over timen og døgnet. Dette gjør at de ikke skaper spenningsvariasjoner og ubalanser i systemet. Videre er en konstant lastprofil over døgnet positivt da det reduserer behov for endring av produksjon for å holde balansen. Her skiller store forbrukere med høy brukstid seg fra alminnelig forbruk som varierer over døgnet. Stabilitet på tvers av sesonger: Spesielt i sommersituasjoner med lite alminnelig forbruk, har stort forbruk en nytte for nettet. I slike lettlastsituasjoner er det ofte utfordrende å drifte kraftsystemet på grunn av lite produksjon. Stort forbruk er med på å sikre et minstenivå av produksjon. Dette minstenivået er nødvendig for å stabilisere systemet mht. spenning, kortslutningsytelse og nødvendige reserver. Fleksibilitet Store forbrukeres evne til å variere lasten; enten etter signal fra Statnett eller prissignaler fra markedet, har en stor nytteverdi både i forhold til balansering av systemet og til håndtering av flaskehalser. Kortsiktig fleksibilitet. Flere store forbrukere byr inn kortsiktig fleksibilitet i spotmarkedet i form av priselastiske bud. Videre har store forbrukeres deltagelse i Statnetts fleksibilitetsmarkeder og ulike ordninger (RKOM, regulerkraft, energiopsjoner, systemvern m.m.) en nettmessig verdi. De variable kostnadene for ulike tjenester blir i hovedsak godtgjort i de respektive markeder/systemtjenester. Tariffens differensiering gir et bidrag til faste kostnader og er med på å sikre at bedriftene kan delta i disse markedene som er så viktig i kraftsystemet. Sesongbasert fleksibilitet. Store forbrukere med høy brukstid har mulighet til å redusere forbruket i tørrår og kan bidra til prisutjevning mellom våte og tørre år. Lokalisering Det norske kraftsystemet kjennetegnes i stor grad av at store kraftutbygginger og kraftforedlende industri er bygd samtidig og tett ved hverandre. Nedlegging av kraftintensiv industri kan medføre at vi får områder med lokalt energioverskudd og dermed behov for nettinvesteringer. Tariff for store forbrukere med høy brukstid I dag gis store forbrukere med høy brukstid en gjennomsnittlig reduksjon i tariffens faste ledd på ca. 40 % i forhold til alminnelig forbruk. Nytten av å ha et stabilt høyt forbruk vil øke med flere kabler og mer uregulerbar kraft. Statnett ser et betydelig behov for mer fleksibilitet i kraftsystemet i årene fremover. Kraftsystemet har derfor behov for økt deltakelse i markedene for fleksibilitet. Med økt deltakelse i markedene for fleksibilitet, øker nytten av stort forbruk med høy brukstid for nettet. Dette gir grunnlag for å differensiere denne tariffen ytterligere framover. I tillegg må behovet og verdien av stabilitet og lokalisering gjennomgås. Hvor stor en slik differensiering kan bli i forhold til tariffen for øvrig forbruk må analyseres nærmere. Bedriftene må kvalifiseres og delta i fleksibilitetsmarkedene i større grad enn i dag. Av hensyn til forskriftens krav om nettmessig begrunnelse kreves det imidlertid videre analyser for å kunne avgjøre en eventuell økt differensiering og fastsette et nivå på differensieringen. Analysen vil omfatte alt stort forbruk som har høy brukstid. Analysen vil derfor også omfatte petroleumssektoren. En ytterligere differensiering av denne tariffen må være forenlig med EUs statsstøtteregler.

5 Petroleumsrelatert forbruk er en viktig driver for å bygge neste generasjon sentralnett både på Vestlandet, Midt- Norge og i Nord-Norge. Under den tidligere tariffmodellen har petroleumssektoren samme tariff som andre store forbrukere. I 2020 vil sektoren stå for 9 % av forbruket og betale 5 % kostnadene som vist på figur 2. Petroleum deltar i heller ikke i noen av våre markeder for fleksibilitet. Kraftprisen har liten innvirkning på deres kjøremønster. Lokalisering av petroleum er ofte ugunstig i forhold til nettet. Nettmeldingen fastslår dessuten at det ikke er mulig med anleggsbidrag i masket nett. Norsk olje og gass har nå bedt om separat drøftingsrett. Dette synes vi er positivt og underbygger at de ønsker å komme i mer direkte dialog med Statnett. Figur 2: Utvikling i forbruk og tariffinntekter fra petroleumssektoren Våre foreløpige vurderinger tilsier at verdien av stabilitet og fleksibilitet for nettet vil være økende etter hvert som kraftutvekslingen med utlandet øker og vi får mer uregulerbar produksjon. Verdien av fleksibelt og stabilt forbruk vil kunne avhenge av hvor forbruket er lokalisert i nettet. Statnett ønsker større deltagelse i fleksibilitetsmarkedene. Som grunnlag for eventuelt å kunne differensiere tariffen ytterligere for stort forbruk med høy brukstid vil vi etablere et prosjekt med oppstart høsten Prosjektet planlegges ferdigstilt sommeren Kundeorganisasjonene inviteres til å delta. Spesielt viktig vil her være deltagelse fra Norsk Industri og Norsk olje og gass. Sentrale elementer i dette prosjektet vil være: Kartlegge og analysere behov og nytte for nettet av fleksibilitet, stabilitet og lokalisering av forbruk Kartlegge og analysere hvordan deltagelse i fleksibilitetsmarkeder påvirker nettet og systemdriften Analysere og foreslå hvordan nytte og kostnadsbesparelser for nettet i form av fleksibilitet, stabilitet og lokalisering kan gi ytterligere grunnlag for differensiert tariff 7 Systempris for energileddet Vi har tidligere anbefalt å bruke områdepris i beregning av energiledd framfor systempris som i dag benyttes. På grunn av at nettet er i en sterk utbyggingsfase vil det kunne oppstå midlertidige flaskehalser mellom områder. Dermed vil prisområdene kunne variere. Selv om områdepris vil gi riktigere samfunnsøkonomiske prissignaler vil vi fortsatt benytte systempris. Dette vil gi bedre forutsigbarhet for aktørene i en fase med mye endringer i nettet. Det administrative taket på +/- 15 % på marginaltapet i sentralnettet beholdes, men vi vil vurdere en harmonisering med svenske tariffer (ref. punkt 5.1). 8 Økonomiske konsekvenser av strategien I dag betaler alminnelig forbruk ca. 64 %, produsentene ca. 27 % og store forbrukere ca. 9 % av tariffgrunnlaget. Med en økning av produksjonstariffen til 1,8 øre/kwh og forutsatt uendret differensiering av tariffen til store forbrukere, vil kundegruppenes relative andel av tariffgrunnlaget være omtrent det samme gjennom strategiperioden. Med en ny tariffordning for SFHB som verdsetter stabilitet, fleksibilitet og plassering ytterligere, vil den relative andelen for SFHB reduseres som vist i figur 3 nedenfor.

6 Figur 3: Utvikling i kostnadsfordeling mellom kundegrupper i sentralnettet Figur 4: Kostnadene for de ulike kundegrupper i øre/ kwh før ytterligere differensiering Som nevnt forutsetter en økt differensiering av tariffen til stort forbruk med høy brukstid at bedriftene i enda større grad deltar i våre fleksibilitetsmarkeder. Inntektsgrunnlaget for tariffen øker først betydelig i I figuren over har vi lagt inn dagens modell for tariffering av store forbrukere over hele strategiperioden. En vurdering og eventuell beslutning om økt differensiering av tariffen for stort forbruk med høy brukstid planlegges tatt før sommeren Oppsummering tariffstrategi Innmatingstariffen for kraftproduksjon økes til 1,2 øre/kwh fra Statnett vil arbeide videre for å løfte taket på innmatingstariffen som er satt av EU for den nordiske regionen opp til 1,8 øre/kwh, og øke produksjonstariffen til dette nivået tidligst i Tariffen til store forbrukere med høy brukstid forventes å kunne differensieres ytterligere. Med økt deltakelse i markedene for fleksibilitet, øker nytten av stort forbruk for nettet. I tillegg vil behovet for stabilitet og verdien av lokalisering gjennomgås. Resultatene vil danne grunnlag for ytterligere differensiering fra Det opprettholdes en samlokaliseringsrabatt for alt forbruk nær produksjon, men denne begrenses til maksimalt 50 % i forhold til alminnelig forbruk. Denne rabatten må vurderes nærmere i forbindelse med ovennevnte gjennomgang. Ytterligere differensiering vil bidra til at store forbrukere med lite fleksibilitet og ugunstig lokalisering vil få økte tariffer.

Prisstrategi for perioden 2010-2012

Prisstrategi for perioden 2010-2012 Prisstrategi for perioden 2010-2012 Dok.id.: 1288945 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene 2010-2012. Prisstrategien

Detaljer

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen, Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger Nydalen, 15.9.2017 Velkommen til seminar Agenda Hvem Tidsrom Innledning og velkommen Bente Monica Haaland,

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Sentralnettstariffen 2011

Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen skal bidra til effektiv bruk og utvikling av nettet, samt kostnadsdekning Statnett er i omsetningskonsesjonen fra NVE tildelt rollen som operatør av sentralnettet

Detaljer

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016 Valutakursjustering av innmatingstariffen Oslo, 12. september 2016 Endring i tariff 2017 Valutakursjustering av innmatingstariffen Endring i tillatt inntekt Endring i forbrukstariffen Statnett anser det

Detaljer

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske

Detaljer

Notat Dato 2. oktober 2017

Notat Dato 2. oktober 2017 Notat Dato 2. oktober 2017 Til Distriktsenergi Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Et innspill til drøfting av Statnetts tariffer for transmisjonsnettet Bakgrunn Tariffene for uttak og innmating i transmisjonsnettet

Detaljer

Tariff Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato

Tariff Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato Tariff 2017 Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato Agenda drøftinger tariff 2017 Status tariffmodellen Gjeldende tariffmodell Tariffgrunnlag 2017 Vurderinger mht innmatingstariffen 2017

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB)

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) EnergiRikekonferansen 4. august 2015 Hva vil vi med nettprisingen? Optimal ressursallokering (tariffene må være kostnadsriktige og reflektere kostnadsansvarlighet)

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN 15. september 2017 VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN Åsmund Jenssen og Christoffer Noreng, BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Statnett gjennomfører en evaluering av tariffmodellen

Detaljer

Innst. 191 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:24 S ( )

Innst. 191 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:24 S ( ) Innst. 191 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:24 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

Tariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato

Tariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato Tariff 2018 Drøftingsgrunnlag Sted, dato Agenda drøftingsmøter Tidsplan Tariffsatser 2018 Avregningsgrunnlag Gjennomgang av særlige tariffelement i budsjett 2018 Tariff forbruk Saldo mer/mindreinntekt

Detaljer

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon

Detaljer

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013 Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer September 2013 Uavklart: Endringer i nett-tariffen Statnett: Investeringsomfang på 50-70 mrd neste 10 år - Mange nye prosjekter tilsier knapphet på ressurser

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065 4068 Stavanger 1 7. 03. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 200905842-3 ep/hgd Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans

Detaljer

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017 Statnett v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017 Innspill til Statnetts arbeid med ny sentralnettariff Distriktsenergi har sett på rapportene som er blitt utarbeidet i tilknytning til at Statnett

Detaljer

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og 1K51 Bedrift Dislliklenes enelgiforening NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: NVE 201004535-2 ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar 2011 Kommentarer sentralnett til NVEs forslag om felles tariffering

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Sammendrag Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5

Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Sammendrag Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5 PRISSTRATEGI FOR PERIODEN 2010-2012 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Sammendrag... 3 3 Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5 4 Beskrivelse av forslag til ny prisstrategi

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring

Detaljer

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2012 Tariffheftet 2012 Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2012. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger aep Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger Norwea 30 mars 2011 Erik Skjelbred direktør Strategi og samfunnskontakt Hovedpillarer for Statnetts utvikling av fremtidens sentralnett Høy

Detaljer

Regionalnettsordningen

Regionalnettsordningen Regionalnettsordningen Hva har skjedd? Januar 2010: NVE - Anbefaling til OED (gjennomgang av samlet regulering) Mars 2010: NVE Statnett oppdrag om tariffvirkninger og målebehov September 2010: Statnett

Detaljer

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Sentralnettstariffen 2010 Tariffhefte 2010 Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Kraftnettet hva er kapitalen? Totalkapitalen for nettet: 57,35 mrd. kr 27 % 54 % Distribusjon Regional Statnett 19 % 2 Kraftnettet hva er årskostnadene? NVE tildeler

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref: Vår ref: oby Dato: 1.10.2014 Høring Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Rapport fra ekspertgruppe om organisering

Detaljer

Perspektiver på nettutvikling -behovet for nett, marked og fleksibilitet

Perspektiver på nettutvikling -behovet for nett, marked og fleksibilitet Perspektiver på nettutvikling -behovet for nett, marked og fleksibilitet 3. sept 2013 Norsk Energiforening Auke Lont Konsernsjef VI TRENGER ET STERKERE NETT / MWh 160 Fremtiden er usikker, men elektrisk

Detaljer

Ny prisstrategi for sentralnettet. 5. mars 2010

Ny prisstrategi for sentralnettet. 5. mars 2010 Ny prisstrategi for sentralnettet 5. mars 2010 Problemstillingen Bakgrunn: Økende kostnader i sentralnettet prisstrategien spiller en nøkkelrolle for å oppfylle energilovens formål om en samfunnsmessig

Detaljer

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettariffen 2016 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2016 Sentralnettariffen 2016 gjelder fra 1. januar 2016 til og med 31. desember 2016. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal

Detaljer

KL- SAK / S T Y R E S A K

KL- SAK / S T Y R E S A K KL- SAK / S T Y R E S A K Styresak XX/10 Tittel/heading: Prisstrategi for sentralnettet 2013-2017 Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 5 Forsyningssikkerhet: 3 Miljø: 5 Ansvarlig/Adm.

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg 19. mai. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Problemstilling Svensk/norsk

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige 31.5.2011 Kjetil Ingeberg 1 1 UTGANGSPUNKTET Rapport utarbeidet høsten 2009 Harmoniseringsbehov mellom Norge og Sverige Fokus på sentralnettet og

Detaljer

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating September 2012 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 PRINSIPIELT OM UTFORMINGEN AV FASTLEDDET...4 2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet... 4 2.2 Kriterier

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Tariffer for transmisjonsnettet 2018

Tariffer for transmisjonsnettet 2018 Tariffer for transmisjonsnettet 2018 Modellbeskrivelse og satser Foto: Statnett Tariff 2018 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling,

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet

Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet Deres referanse Vår referanse Dato ew 20.10.17 Statnett SF PB 4904 Nydalen, 0423 Oslo Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet Innledning og overordnet

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Jeg har blitt utfordret på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser har investeringene

Detaljer

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Energimeldingen - innspill fra Statnett Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.

Detaljer

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2009 Tariffhefte 2009 Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember 2009. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010 Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017 Styremøtet 17. 18. juni 2010 Vårt oppdrag 2030 - Neste generasjon sentralnett krever neste generasjon prisstrategi 2010 2015 2030 Krever taktskifte for å nå våre mål

Detaljer

Stiftingar Utjamning av nettariffar Elkem Bremanger. Jenny Følling Stortingsbenken 22.02.2013

Stiftingar Utjamning av nettariffar Elkem Bremanger. Jenny Følling Stortingsbenken 22.02.2013 Stiftingar Utjamning av nettariffar Elkem Bremanger Jenny Følling Stortingsbenken 22.02.2013 Stiftingar Høyanger kommune - bustadstifting Kommunane har mange stiftingar Sjølveigande rettssubjekt ingen

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før 2020 Rune Flatby Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i petroleumssektoren

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2011 Tariffheftet 2011 Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember 2011. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettstariffen 2017 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2017 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling, fra tre nettnivå

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn

Detaljer

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen.

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen. Nettmeldingen Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging 19. september 2012 Helga Stenseth Nettmeldingen fastlegger politiske føringer for nettinvesteringer 1. Klargjøring av behovet for økte investeringer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd E-CO Vannkraft Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd Bomskudd eller blink Kraftutvekslingsdebatten 1992 1994 Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Det

Detaljer

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet Rapport 2010-016 Ny prisstrategi for sentralnettet Econ-rapport nr. 2010-016, Prosjekt nr. 5Z090144.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-xxx-x ÅJE/CSE, BTE, 25. juni 2010 Offentlig Ny prisstrategi for sentralnettet

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"

Høringssvar til NVEs Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett Qa-wo ys-35--,q7 Statnett Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0302 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Gro Ballestad / + 47 23 90 32 33 Deres ref./deres dato: NVE 201004535-2 ep/chs/02.11.2010

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK

FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK Nydalen, 15. september 217 FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK Berit Tennbakk PROBLEMSTILLING Klargjøre prinsipper for optimal fordeling av residuale nettkostnader mellom produsenter

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 17.03.09 Innhold EBL aktiviteter 2004-2009 EBL om anleggsbidrag

Detaljer

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettariffen 2015 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2015 Sentralnettariffen 2015 gjelder fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2015. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal

Detaljer

Anleggsbidrag i dag og videre framover

Anleggsbidrag i dag og videre framover Anleggsbidrag i dag og videre framover EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver,ebl Temadag småkraft og nett 22.01.09 Innhold Dagens regelverk Forslag

Detaljer

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Økonomiske og administrative utfordringer EBLs temadager 21.-22. januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500 km luftledninger og kabler

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak vassdrags- og energidirektorat N VaNorges E Nordisk Energikontroll AS kjell@noen.no Vår dato:1 6. 08. 2011 Vår ref.: NVE 201102679-4 ep/vem Arkiv: 650 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres

Detaljer

MØTEINNKALLING Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-02 27. mai 2014 / kl 09:00 13:00 / Nydalen Allé 33

MØTEINNKALLING Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-02 27. mai 2014 / kl 09:00 13:00 / Nydalen Allé 33 MØTEINNKALLING Sak: Innkalling til møte i Statnetts Markeds- og driftsforum 2014-02 Møtedato/tid/sted: 27. mai 2014 / kl 09:00 13:00 / Nydalen Allé 33 Saksbehandler/adm. enhet: Jakob Norem Dyrhaug / S

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fremtiden er usikker, men elektrisk / MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Tariffering av produksjon

Tariffering av produksjon Tariffering av produksjon 22.01.2009 Svein Sandbakken 1 Innhold Forskriftskrav Marginaltap, hva og hvorfor? Beregning og bruk av marginaltap i tariff 2 Forskriftskrav Tariffering av produksjon Fastledd

Detaljer

Nettmessig nytte av stort og stabilt forbruk

Nettmessig nytte av stort og stabilt forbruk Nettmessig nytte av stort og stabilt forbruk Presentasjon i Statnetts seminar om ny tariffmodell for transmisjonsnettet, Nydalen, 15/9-2017 Svein Sandbakken og Jørgen Bjørndalen Antall virksomheter Dagens

Detaljer

Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver?

Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Administrerende direktør John Masvik Agenda Finnmark Kraft og prosjekter Arctic Wind et eksempel Vest Finnmark vindklynge Påstander/Spørsmål/Løsningsforslag

Detaljer

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Kraftsystemet i endring Produksjonssiden Mer uregulerbart Forbrukssiden

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsverktøy for Statnett. Nettverksmøte for samfunnsøkonomisk analyse 9. desember 2010 Auke Lont, Statnett

Samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsverktøy for Statnett. Nettverksmøte for samfunnsøkonomisk analyse 9. desember 2010 Auke Lont, Statnett Samfunnsøkonomisk analyse som beslutningsverktøy for Statnett Nettverksmøte for samfunnsøkonomisk analyse 9. desember 2010 Auke Lont, Statnett Agenda Dagens kraftsituasjon Nye utfordringer krever nytt

Detaljer