Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked for grønne sertifikater

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked for grønne sertifikater"

Transkript

1 Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked Hovedutfordringer for å realisere et balansert felles sertifikatmarked Utarbeidet for Energi Norge Januar 2010

2 Xrgia AS (2010) Rådmann Halmrasts vei 16, 1337 Sandvika Postboks 329, 1301 Sandvika Forfattere: Kjetil Ingeberg Ole Lislebø / 2

3 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMFORMULERING METODISK TILNÆRMING NASJONALE REGELVERK NETTILKNYTNING Norge Sverige TARIFFERING Norge Sverige PRISOMRÅDER PRINSIPIELL ANALYSE REGULATORISKE FORHOLD PÅVIRKER KOSTNADSSIDEN AV PROSJEKTER Anleggsbidrag Nettariffering REGULATORISKE FORHOLD PÅVIRKER INNTEKTSSIDEN AV PROSJEKTER Prisområder KVANTITATIV ANALYSE SPESIFIKASJON AV STANDARD VINDKRAFTCASE ULIKHETER I LØNNSOMHET MELLOM REGIONER EFFEKTER AV ULIKHETER I ANLEGGSBIDRAGSPRAKSIS EFFEKTER AV ULIK TARIFFERINGSPRAKSIS I SENTRALNETTET Tapsavregninger i sentralnettet Innmatingstariffer og avregningspriser i Sentralnettet Totaleffekten av ulike tarifferingspraksis i sentralnettet EFFEKTER AV ULIK TARIFFERINGSPRAKSIS I REGIONALNETTET REFERANSER

4 1 Sammendrag og konklusjoner Et felles norsk-svensk sertifikatmarked, som er planlagt med virkning fra , innebærer at aktører på begge sider av grensen vil stå overfor samme støttenivå pr kwh. Forskjeller i nasjonale regelverk for beregning av tariffer og anleggsbidrag, vil virke vridende på investeringer og undergrave selve hovedtanken med et felles sertifikatmarked å realisere de fundamentalt beste prosjektene først. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra EnergiNorge, og legges frem samtidig med at NVE legger frem sine vurderinger for OED. Formålet er å peke på og rangere de viktigste områdene for harmonisering i regelverket for nett på begge sider av grensen. Xrgia har gjennomført to analyser. Først, en prinsipiell analyse med et samfunnsøkonomisk perspektiv for å definere hvilke skjevheter som skyldes henholdsvis fundamentale forhold og regulatorisk betingede skjevheter. Med en målsetting om at sertifikatene skal bidra til best mulig samfunnsmessig tilpasning, bør fundamentale forskjeller beholdes for å gi incentiver til effektiv tilpasning i kraftmarkedet. Regulatoriske skjevheter derimot, vil virke vridende på investeringer mellom Norge og Sverige, og bør harmoniseres. I den andre analysen ser vi på sensitivitet i lønnsomheten for et vindkraftprsojekt under de to eksisterende nettregimene i hhv Norge og Sverige. Den kvantitative analysen gir dermed grunnlag for å etablere en tiltaksliste for harmonisering. De viktigste områdene for harmonisering, i prioritert rekkefølge, ser ut til å være: 1. Tapsavregninger a. Korreksjonsfaktor i Sverige (Reduserer tapskostnadene til svenske aktører med 20 %) b. Administrative grenser for avregning (+/- 10 % i Sverige, +/-15 % i Norge) c. Avregningspris (Systempris i Norge, årlig fastpris i Sverige) 2. Anleggsbidrag a. Regler for masket nett b. Praksis for utøvelse 3. Praksis for tariffering i regionalnett Tabell 1 kategoriser de viktigste avvikene i de nasjonale regelverkene. I tillegg gir denne kvantifiserte anslag på effekter på henholdsvis netto nåverdi og årlig kontantstrøm. Til slutt vises nåverdieffekten i prosent av NNV (for det norske prosjektet), dette for å gi en bedre pekepinn på den relative størrelsen. 4

5 Tabell 1 Avvikende praksiser knyttet til nettkostnader for en norsk og svensk produsent etter kategori. Anslag på effekter på Netto nåverdi (NNV), årlig kontantstrøm og sammenlikning mot NNV av det norske prosjektet. Anslag ved 5 % marginaltap i alle områder Kategori Norge vs. Sør-Sverige - Effekt på NNV - (årlig kontantstrømeffekt) - [% av norsk NNV] Norge vs. Nord-Sverige - Effekt på NNV - (årlig kontantstrømeffekt) - [% av norsk NNV] Tapsavregninger (Korreksjonsfaktor og variabelt ledd) Regulatorisk M 1,75 ( 150`) [95%] Avregningspris Regulatorisk M 0,4 ( 30`) [20%] Innmatingsavgift Anleggsbidrag masket nett Regulatorisk og Fundamental Regulatorisk M 2,0 ( 170`) [110%] Ikke kvantifisert, men viktig M 1,75 ( 150`) [95%] M 0,4 ( -10`) [20%] M - 0,8 ( -40`) [-40%] Ikke kvantifisert, men viktig Prisområder Fundamental Ja, på kort sikt Ja, på kort sikt Tabell 2 gir et oversiktsbilde av de nasjonale regelverkene i regional og sentralnettet. 5

6 Regionalnettet Sentralnett Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked Tabell 2 Oversiktstabell over nasjonale regelverk. Norge Sverige Tilknytningsplikt Ja Ja Anleggsbidrag i radielt nett Anleggsbidrag i masket nett Tariff, fastledd [kr/år] Tariff, variabelt ledd [kr] Ja, kunden betaler for den andelen kunden benytter. Nei. Forslag fra Statnett om å kunne kreve det. 0,8 øre/kwh x antatt midlere årsproduksjon [kwh/år] Systempris [kr/kwh] x marginaltapssats [%] x energi innlevert [kwh] Adm. tak: +/- 15 % Tilknytningsplikt Ja Ja Anleggsbidrag i radielt nett Anleggsbidrag i masket nett Tariff, fastledd [kr/år] Tariff, variabelt ledd [kr] Ja, kunden betaler for den andelen kunden benytter. Kun ekstraordinære tilfeller. Forslag om endring (NVE), dersom en eller flere tilknytninger entydig utløser investeringen kan disse kreves for anleggsbidrag. 0,8 øre/kwh x antatt midlere årsproduksjon [kwh/år] Produsenter med installert effekt > 1 MW har antatt midlere årsproduksjon satt til 30 % av installert effekt og brukstid på 500 timer i året. Systempris [kr/kwh] x marginaltapssats [%] x energi innlevert [kwh] Nettselskapet beregner marginaltap for hvert innmatningspunkt. Ja, kunden betaler for den andelen kunden benytter. Ja, kunden betaler for den andelen kunden benytter. Varierer lineært med breddegrad fra 6 kr/kw i sør til 31 kr/kw i nord. Kraftpris [kr/kwh] x marginaltapssats [%]x energi innlevert [kwh] x 0,8 Adm. tak: +/ 10 % Ja, kunden betaler for den andelen kunden benytter. Ja, avhengig av Avstand Geografisk beliggenhet Avtalt effekt Kunden betaler for den andelen kunden benytter. Settes av nettselskapet. Skal være rimelig. Etterprøves av Energimarknadsinspektionen. Settes av nettselskapet. Skal være rimelig. Etterprøves av Energimarknadsinspektionen. 6

7 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Norske og svenske myndigheter er enige om at det skal etableres et felles norsk-svensk sertifikatmarked for fornybar el fra Det er startet en svensk/norsk utredning om grønne sertifikater. Dette har aktualisert en diskusjon om behovet for å harmonisere norske/svenske regler for beregning av tariffer og anleggsbidrag. NVE vil levere sine anbefalinger til OED på forhold knyttet til anleggsbidrag. Beslutningen om å etablere et felles norsk-svensk sertifikatmarked innebærer at aktører på begge sider av grensen vil stå overfor samme støttenivå pr kwh. Samtidig står de i dag ovenfor ulike regulatorisk styrte kostnader knyttet til nettariffer og prisområder. Dette er antatt å gi vridende effekter med tanke på hvor ny fornybar energiproduksjon blir lokalisert. I forkant av dette tidspunktet ønsker Energi Norge å opparbeide seg tilstrekkelig kunnskap og analyser om temaene NVE utreder. Dette for å kunne forstå konsekvensen av de mulige tiltakene, og for å kunne være en pådriver for å påvirke myndighetene til å igangsette de rette utredninger. Energi Norge har bedt Xrgia å utarbeide et notat som ser nærmere på denne problemstillingen. 2.2 Problemformulering Hovedformålet i dette notatet er å identifisere områder hvor kravet til et velfungerende, felles sertifikatmarked fordrer en harmonisering av regelverk og praksis. Dette krever en grundig gjennomgang av regelverkene i Norge og Sverige når det gjelder praksis for tariffering og anleggsbidrag. Videre må det gjøres simuleringer på nettap per nettnivå for å anslå hvordan dette vil slå ut i faktiske prosjekter i ulike geografiske områder i Norge og Sverige. Det vil være to former for skjevheter i dette felles markedet: Fundamentale forhold, slik som bedre vindforhold i Nord-Norge enn i Sør-Norge, eller lavere marginaltap i et underskuddsområde kontra et overskuddsområde for elektrisitet. Dette er ikke noe som bør korrigeres for ved utforming av et støtteregime. Det er derimot svært viktig at slike skjevheter opprettholdes for å gi aktørene på markedet de rette prissignaler slik at de tilpasser seg på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte. Regulatorisk betingede skjevheter, eller valgte skjevheter er for eksempel ulikheter i praksis for anleggsbidrag, administrativt satte nettariffer med videre. Kanskje er dagens praksis berettiget og samfunnsøkonomisk rasjonell i et nasjonalt perspektiv ( lukket system ). Løfter man blikket og ser Norge og Sverige under ett, vil slike skjevheter gi feil prissignaler til aktørene på markedet. En slik praksis vil virke vridende på nye investeringer og vil ha uheldige effekter på den samfunnsøkonomiske effektiviteten. Denne analysen fokuserer på de regulatorisk betingede skjevhetene og hvilke effekter dette har for lokalisering av ny fornybar energi i Norge og Sverige. Analysene fokuserer på hvilke vridningsmessige 7

8 effekter manglende harmonisering av regelverk for nettariffering, anleggsbidrag og prisområder vil ha. Hva som er rett og galt av norsk og svensk praksis anses som et politisk spørsmål, og vil ikke bli adressert her. Formålet med denne analysen er derimot å kvantifisere effektene av disse ulike politiske valgene, noe som bør kunne gi politikerne et bedre kunnskapsgrunnlag for å gjøre beslutninger. Det vil være en rekke andre faktorer som også vil medvirke til forskjeller i prosjekters lønnsomhet over landegrensene, slik som skatteregime, konsesjonsprosesser, valutakurser, utformingen av inntektsrammereguleringen av nettselskaper osv. Selv om dette er faktorer som i seg selv kan ha stor betydning for en utbygger er dette utenfor dette prosjektets mandat. Faktorer som at norske vindparker historisk sett har hatt en lavere oppetid og høyere investeringskostnader enn svenske vindparker er ikke inkludert i beregningene siden vi er interessert i å analysere regulatorisk betingede forskjeller. Kapittel tre gir en kort oversikt over den metodiske tilnærmingen, mens kapittel fire tar for seg de nasjonale regelverkene. Kapittel fem er selve den prinsipielle analysen, og de kvantitative analysene presenteres i kapittel seks. 3 Metodisk tilnærming Metodisk sett legges det her opp til en tredelt angrepsmåte. Først gjøres en kartlegging av nasjonale regelverk for nettilknytning og tariffering. En prinsipiell analyse vil bli gjort med et samfunnsøkonomisk perspektiv, og legger grunnlaget for vurderingen om de enkelte forskjellene i regelverkene er fundamentalt begrunnet eller regulatoriske skjevheter. Selv om formålet ikke er å gjøre noen konklusjon om hva som er rett og galt av norsk og svensk regelverk, kan man ut fra denne analysen også gjøre vurderinger av hva som er den samfunnsøkonomiske beste tilpasningen. Denne analysen understøttes med kvantitative analyser for å vise den størrelsesmessige betydningen av ulike skjevheter. Med utgangspunkt i et typisk vindkraftprosjekt, vurderes forskjellene i lønnsomhet vindkraftprosjektet får når det gis ulike geografiske plasseringer. Fire områder vurderes, nord og sør i henholdsvis Sverige og Norge. Forskjellene i lønnsomhet som følge av ulik geografisk lokalisering kan deretter brytes ned og forklares med enten fundamentale skjevheter eller reguleringsberettigete skjevheter. Vurderingene med tanke på utvikling i områdepriser gjøres på et overordnet nivå, og det vil ikke bli gjort egne kraftmarkedsanalyser for å simulere dette. 4 Nasjonale regelverk Dette kapittelet gir en oversikt over det relevante regelverket i Norge og Sverige knyttet til nettariffering og bruk av anleggsbidrag. Det hadde selvsagt også vært interessant å gjøre en studie av hvordan regelverket faktisk praktiseres i Norge og Sverige, men dette ligger utenfor dette prosjektets mandat. 8

9 4.1 Nettilknytning Med nettilknytning menes regelverk for tilslutning av nye produsenter og bruk av anleggsbidrag. Det finnes ingen generelle data for anleggsbidrag siden dette er noe som blir vurdert i hvert enkelttilfelle. Vår tilnærming blir først å vurdere regelverkene prinsipielt og for så å vurdere kvantifiserte anslag senere i analysen Norge Regional- og fordelingsnettet Den som ønsker å bygge nytt produksjonsanlegg eller øke produksjonen i eksisterende anlegg er ansvarlig for å avklare kapasiteten i nettet med netteier før man søker konsesjon. Generelt krever energilovforskriften at netteier skal gi alle som ønsker det markedsadgang til ikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår. Plikten gjelder dersom det er driftmessig forsvarlig å mate inn ny produksjon i eksisterende nett. Dersom dette ikke er tilfellet, er ikke netteier pliktig å forsterke nettet. Nettselskapene kan dermed nekte ny tilknytning hvis det er godt dokumentert at dette vil gi en driftsmessig uforsvarlig situasjon (NVE, 2008) (NVE, 2009). Nettselskapene kan etter dagens regelverk fastsette et anleggsbidrag for å dekke kostnader ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder i radielt nett. Maksimal størrelse på anleggsbidraget er anleggskostnad for anlegget minus tilknytningsgebyr, der anleggskostnad inkluderer timeverk for personell, maskiner og utstyr. Dersom nettselskapet bygger ut mer kapasitet enn kunden har behov for, skal kunden kun betale for den kapasiteten som trengs. I masket nett er det kun åpning for å kreve anleggsbidrag i ekstraordinære tilfeller, og det er ikke åpning for å kreve anleggsbidrag fra nye produsenter som vil levere kraft inn på nettet(nve, 2008). Et forslag til endring av dette regelverket er til behandling. Her foreslår NVE at man kan kreve anleggsbidrag i masket nett dersom en eller flere tilknytninger entydig utløser investeringen. Nettselskapene skal gjøre en vurdering dersom flere produsenter ønsker å tilknytte seg samme anlegg på samme tid. Dersom disse samlet krever en investering i nettet kan det kreves anleggsbidrag fra alle. En produsent som er klar til å levere inn i nettet uten at det kreves investeringer skal ikke betale anleggsbidrag. Man vil heller ikke kunne kreve anleggsbidrag for investeringer som skyldes normal forbruksutvikling. Forslaget hadde høringsfrist 1. juli 2009(NVE, 2009), og saken ligger på vent til behandlingen av NVEs utredning til OED om blant annet anleggsbidrag er avsluttet. Sentralnettet Også Statnett får tilknytningsplikt for ny produksjon fra 1. januar Statnett kan kreve anleggsbidrag dersom den nye innmatingen i linja fører til behov for oppgradering eller bygging av ny linje. I dag har Statnett denne muligheten kun i radielt nett, ikke i masket nett. Statnett har kommet med et forslag om å få kreve anleggsbidrag også i masket nett. Forbindelsen mellom produksjonssted og eksisterende nett er utbyggers ansvar, og utbygger er i utgangspunket selv ansvarlig for vurdering av løsninger og beregning av kostnader. Uavhengig av valgt alternativ må utbygger dekke alle kostnader forbundet med planlegging, utbygging og drifting av tilknytningslinjen. Kostnader ved planlegging og prosjektering tilfaller tiltakshaver uavhengig av om prosjektet blir realisert eller ikke (NVE, 2009). 9

10 4.1.2 Sverige Regional- og fordelingsnettet Nettselskapene i Sverige kan kreve anleggsbidrag (investeringsbidrag) fra kunder som ønsker å kobles til, dersom tilkoblingen utløser en investering i nettet. Anleggsbidraget skal være rimelig, og Energimarknadsinspektionen kan etterprøve om dette er tilfelle. Størrelsen på anleggsbidraget kan være avhengig av avstanden på linja som må oppgraderes/bygges og på geografisk beliggenhet, samt abonnert effekt. Kunden skal betale for den kapasiteten den trenger selv (Energimarknadsinspektionen, 2009). Nettselskapene i Sverige har plikt til å knytte til seg produsenter på rimelige vilkår. Anleggsbidraget skal tilsvare de faktiske kostnadene knyttet til tilkoblingen, og det skal være kundespesifikt. Dette gjelder både i radielt og masket nett, man betaler for sin andel av nytten av investeringen. Sentralnettet I Sverige skal nye produsenter kontakte det lokale nettselskapet for å få angitt et egnet tilknytningspunkt. Dersom flere produsenter innenfor et geografisk område planlegger å koble seg på sentralnettet, skal man forsøke å samordne dette. Kostnadene som Svenska Kraftnät pådrar seg for å koble til en ny produsent i sentralnettet, veltes over på det nettselskapet som har konsesjon for linja mellom produsenten og sentralnettet. Ved forsterkninger eller utbygginger i masket nett kan Svenska Kraftnät forlange anleggsbidrag for den andelen av nytteverdien som tilfaller produsenten. Dersom flere kunder drar nytte av samme investeringen i sentralnettet, deles anleggsbidraget mellom disse eller andel av nytteverdi. I radielt nett er det som regel bare den nye produsenten som har nytte av investeringen, og denne må dermed betale anleggsbidrag tilsvarende hele investeringen(svenska Kraftnät, 2009). 4.2 Tariffering Hovedfilosofien og tarifferingsmodellene er til en viss grad like i Norge og Sverige. Det finnes derimot ulike praksiser og administrative begrensninger som vil gi utslag. Under i gir vi en grundig gjennomgang av de nasjonale regelverk Norge Sentralnettet Sentralnettstariffen består i dag av et energiledd og et fastledd. Energileddet skal i hovedsak reflektere verdien av tapet ved endret innmating og uttak av kraft, mens de residuale leddene skal sikre tilstrekkelige inntekter til netteier. Tariffmodellen i sentralnettet er å anse som en fordelingsnøkkel som fordeler kostnadene per kundegruppe. Målet med utformingen av fastleddet er å bidra til kostnadsdekning for Statnett på en måte som minimerer det samfunnsøkonomiske tapet ved innkreving av tariff. Det faste leddet skal være lokaliseringsnøytralt og er følgelig satt like for alle aktører uansett geografisk lokalisering. I 2010 vil fastleddet beregnes på følgende måte: Fastledd [kr/år] = 0,8 øre/kwh antatt midlere årsproduksjon [kwh/år] 10

11 der antatt midlere årsproduksjon for 2010 er gjennomsnittlig midlere årsproduksjon i perioden For nye produksjonsanlegg anvendes forventet årsproduksjon i henhold til konsesjonssøknad som avregningsgrunnlag for oppstartsåret og påfølgende kalenderår. Fra og med 3. kalenderår legges historiske data til grunn for avregningen. I områder hvor det nettmessig er gunstig med ny produksjon kan produsentene få redusert innmatingstariff. Områdeinndeling for 2010 vil bli offentliggjort i løpet av desember Tariffen i 2010 er 0,10 øre/kwh og vil gjelde i 15 år for avtaler som inngås i 2010.(Statnett, 2009). Energileddet for innmating i nettet beregnes etter følgende formel: Energiledd [kr] = systempris [kr/mwh] marginaltapssats [%] energi innlevert [MWh] Marginaltapssatsen beregnes ukentlig og har hatt et tak på +/- 10 % til og med Fra 2010 økes taket til +/- 15 %. Det beregnes forskjellige marginaltapssats for dag og natt/helg for sommer og vinter for hvert innmatningspunkt til sentralnettet. Energileddet er avhengig av forbruket, og skal gi kortsiktige signaler til kundene om effektiv bruk av nettet. I tillegg gir marginaltapssatsene lokaliseringssignaler som kan begrense behovet for investeringer i nettet. Marginaltapssatsene beregnes ukentlig, og differensieres minst for vinter dag, vinter natt/helg og sommer(statnett, 2009). Som vi ser av Tabell 3 under er det for de to nordligste selskapene en betydelig andel av dagsatsene som er administrativt satt, det vil si at de faktiske tapssatsene var større enn den administrative grensen (10 % i 2009). Ut fra dette er det rimelig å tro at vi vil se mange tilfeller hvor fremtidig marginaltapssatser vil være 15 % i Nord-Norge. Tabell 3 Marginaltapssatser (%) ved utvalgte trafostasjoner i Sentralnettet 2009 per (Statnett, 2009). Marginaltap innlevering 2009 Dagsatser Kvelds/nattsats Selskap Trafo Gjennomsnitt Median Ant. Adm. Satt % Adm. Satt Gjennomsnitt Ant. Adm. Satt Agder Energi Nett AS Arendal -3,13-2,9 0 0 % -0,31 0 Lyse Elnett AS Bærheim -3,58-3,4 0 0 % -0,57 0 NTE Nett AS Eidum 3,11 2,7 1 2 % -1,80 0 Troms Kraft Nett AS Balsfjord 8,40 9, % 2,06 0 Hammerfest Energi Nett AS Skaidi 8, % 4,04 0 Regional- og distribusjonsnettet Tarifferingen i regional- og distribusjonsnettet følger i hovedsak samme prinsipp som i sentralnettet, og er delt inn i et fastledd/effektledd og et energiledd. Fastleddet skal sørge for at nettselskapet får tilstrekkelig inntekt i henhold til NVEs regulering og er uavhengig av mengden energi som mates inn i nettet. Sentralnettets fastledd for innmatning er retningsgivende også for regional- og distribusjonsnettet, og beregnes slik: Fastledd [kr/år]= 0,8 øre/kwh antatt midlere årsproduksjon [kwh/år] Produsenter med installert effekt under 1 MW har antatt midlere årsproduksjon satt til 30 % av installert effekt og brukstid på 500 timer i året. Energileddet er avhengig av hvor mye energi produsenten mater inn i nettet. Det skal reflektere kostnadene ved endringen i tap i nettet når én ekstra kwh skal overføres (marginalt tap), og beregnes som: 11

12 Energiledd [kr] = kraftpris [kr/mwh] marginaltapssats [%] energi innlevert [MWh] Det er systemprisen på kraft som brukes her. Marginaltapet beregnes individuelt for hvert innmatningspunkt, og det er det enkelte nettselskapets oppgave å gjøre disse beregningene. Marginaltapet skal være forskjellig for vinter dag, vinter natt/helg og sommer. Tabell 4 viser beregninger av gjennomsnittlig tapssats for noen utvalgte nettselskaper. Tabell 4 Kalkulerte gjennomsnittlige tapssatser i regionalnett Everk Everknavn LE i R-nett Nettap i R-nett Snittap Hammerfest Energi Nett AS ,4 % 1,7 % 227 Troms Kraft Nett AS ,4 % 2,5 % 511 Lyse Elnett AS ,9 % 1,6 % 624 Agder Energi Nett AS ,0 % 0,0 % 699 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Nett AS ,6 % 1,1 % En produsent kan være lokalisert på et gunstig sted i nettet slik at økt innmating gir lavere tap i nettet, dvs negativt marginaltap. I slike tilfeller får produsenten betalt for å mate kraft inn i nettet. Dette skjer i områder med produksjonsunderskudd (NVE, 2009). En produsent betaler kun innmatningsavgift til sitt lokale nettselskap, uavhengig av hvem kraften selges til. Tallgrunnlaget som vi kan hente fra publiserte data er nettet, dvs det er ikke rapportert separat for uttak og innmating. Vi har fått tilgang på data fra ett av selskapene i listen over, og ser at marginaltap for innmating kan gå så høyt som 27 % i enkelte uker, mens årssnittet for innmating i samme punkt er ca 8 %. Dette betyr at betydningen av å harmonisere marginaltapsberegninger og avregning også i regionalnettet mest sannsynlig er meget høyt Sverige Sentralnett Grunnprinsippene for tariffering er de samme i Sverige som i Norge, tariffen er ment å gi prissignaler om optimal tilpasning for produsenter og konsumenter. Den største forskjellen ligger i utformingen av fastleddet. Fastleddet i svensk sentralnettstariff er knyttet opp til den effekten produsenten abonnerer på å levere. Avgiften pr MW varierer ut fra hvor produksjonen er lokalisert geografisk. Figur 1 viser at effektleddet i 2009 var 31 kr/kw i nord og faller lineært med breddegrad til 6 kr/kw i Sør- Sverige(Svenska Kraftnät, 2009). Bakgrunnen for denne differensieringen er kraftoverskudd i Nord- Sverige og kraftunderskudd i Sør-Sverige. Fastleddet er altså ment å gi lokaliseringsincentiver, mens det i Norge skal være incentivnøytralt. 12

13 Figur 1 Effektleddet i den svenske sentralnettstariffen stiger lineært med breddegradene (Svenska Kraftnät, 2009). Energileddet baseres på faktisk energi matet inn i nettet, og skal reflektere de marginale kostnadene ved overføring. Avgiften baseres på marginaltapssatser for hvert enkelt tilknytningspunkt: Energiledd [kr] = kraftpris [kr/mwh] marginaltapssats [%] energi innlevert [MWh] 0,8 Marginaltapssatsene er differensiert for fire ulike tidsperioder, dag og natt/helg for henholdsvis sommer (april oktober) og vinter (november mars). Hver tidsperiode har en fastsatt kraftpris som gjelder for alle tilknytningspunkter. Denne prisen bygger på den prisen Svenska Kraftnät betaler for å kjøpe kraft til erstatning for tapet, noe som foregår via bilaterale kontrakter. Marginaltapssatsene er administrativt bestemt med en øvre/nedre grense på +/- 10 %. Satsen for innmating beregnes på hvert enkelt sentralnettspunkt, og varierer typisk fra -10 % i sør til + 10 % i nord (Figur 2). Negativ marginaltapssats betyr at produsenten får betalt for å levere kraft inn i sentralnettet. Til slutt blir energileddet justert med en korreksjonsfaktor, som i 2010 er 0,8. Både marginaltapssatsen og kraftprisen som brukes er faste og justeres årlig av Svenska Kraftnät (Svenska Kraftnät, 2009). Figur 2 Energileddet skal reflektere de marginale overføringstapene(svenska Kraftnät, 2009). Regional- og fordelingsnettet 13

14 Svenske nettselskaper bestemmer selv hvordan de vil utforme nettariffene og hvor høye tariffene skal være. Tariffene kontrolleres i etterkant (ex post) av Energimarknadsinspektionen, som forsikrer seg om at tariffene er i følge energiloven. Energiloven krever at tariffene skal være rimelige. Det betyr at de skal dekke alle kostnader knyttet til nettvirksomheten og sikre rimelig kapitalavkastning. Dersom et nettselskap har spesielt god leveringssikkerhet eller nylig har gjort store investeringer, kan dette reflekteres i høyere nettariffer. Derimot kan kostnader som skyldes dårlig ledelse eller ineffektiv drift ikke tas inn i tariffene. Tariffene skal være objektive og ikke-diskriminerende. Man kan dele inn kundene i kategorier etter hvor mye elektrisitet de bruker, og da skal alle kundene i samme gruppe ha lik tariff. Det er ikke anledning til å differensiere tariffen etter geografisk beliggenhet på kundene (Näringsdepartementet, 2001) (Energimarknadsinspektionen, 2009) Svenske nettselskaper har tilknytningsplikt. 4.3 Prisområder Statnett venter en signifikant påvirkning på den daglige driften av det nordiske systemet som følge av innføring av prisområder i Sverige (Statnett, 2009). Ikke først og fremst på grunn av store prisforskjeller mellom de nye områdene, men ved en økt kontroll av kraftflyten i systemet. Prisene i Sør-Sverige er ventet å øke noe samtidig som prisene i Nord-Sverige er ventet å synke noe. Begge disse effektene vil til en viss grad smitte over til henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge, men kun i en slik grad at det vil ha marginale eller ingen påvirkning på planlagte nettutbyggingsprosjekter i Norge. Det er ingen grunn til å forvente varige og store prisforskjeller. Hvis en slik situasjon ser ut til å oppstå vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å forsterke nettet. De siste årene har diskusjonen om prisområder vært preget av frykten for høye priser i Midt-Norge. Dette er en situasjon vi nå bygger oss ut av. (Lont, 2009). Dette utsagnet fra Statnetts direktør underbygges av prishistorikken i Figur 3 under. Med unntak av en betydelig lavere pris i Sør-Norge i 2008 følger områdeprisene hverandre tett gjennom hele perioden. Prisen NO3 er ikke vist i figuren siden den er praktisk talt identisk med NO2. 14

15 Figur 3 Historiske områdepriser i Norge sammenliknet med Svensk pris (Nordpool, 2009). Cowi og Ea Energy Analyses har i 2007 simulert områdepriser for elektrisitet i Norden i I simuleringene er Sverige delt opp i tre prissoner, Nord, Midt og Sør, og resultatene er gjengitt i Tabell 5. I simuleringene er det antatt en økning Sveriges kraftproduksjon fra på 13 TWh, hvorav 1,5 TWh vindkraft. Dette er noe lavere, både for totalproduksjon og vindkraftproduksjon enn fremskrivningene til de svenske Energimyndighetene (Energimyndigheten, 2009). Tabell 5 Simulerte gjennomsnittlige områdepriser på elektrisitet i 2005 og 2015, /MWh. (Kilde: Hentet fra (Ea Energy Analyses og Cowi, 2007) Som vi ser gir simuleringene ingen prisdifferanse mellom Sør-Sverige og Midt-Sverige i noen av scenarioene. Mellom Nord-Sverige og Midt-Sverige avdekkes derimot prisdifferanser på 0,5 og 0,7 /MWh i henholdsvis normalår og våtår i Med en NOK/EUR-kurs på 8,5 tilsvarer dette mellom 1 Modellen som ble brukt var en Balmorel-modell, som er en teknisk/økonomisk likevektsmodell. For mer informasjon om Balmorel-modellen se: 15

16 0,4 og 0,6 øre/kwh, altså svært små forskjeller. Tatt i betraktning den begrensede økningen i produksjon relativt til energimyndighetenes fremskrivinger kan man argumentere for at disse prisdifferansene vil kunne bli noe større enn det som her er skissert. 5 Prinsipiell analyse Vi gir her en prinsipiell vurdering av hvordan skjevheter gir vridningseffekter i forhold til lokalisering av ny fornybar energi. Først belyses faktorer som påvirker kostnadssiden av prosjekter, deretter faktorer som påvirker inntektssiden. Formålet med denne prinsipielle analysen er å legge grunnlaget for den kvantitative analysen samt å gjøre det mulig å skille mellom fundamentale og valgte politiske årsaker til avvik mellom de nasjonale praksisene. 5.1 Regulatoriske forhold påvirker kostnadssiden av prosjekter Mange faktorer påvirker kostnadsbildet for en vindmøllepark, både når det gjelder produksjonskostnader og kostnader relatert til nettilknytning. Figur 4 viser prinsipielt hvordan kostnadene varierer mellom geografiske områder. Produksjonskostnaden varierer typisk med eksempelvis vindforhold og værforhold. Nettkostnaden påvirkes av kraftsituasjonen i området som gir ulike tapskostnader, og av regler for hvor mye produsenten må betale i anleggsbidrag. Denne variasjonen kan være både fundamentalt forankret, men påvirkes også av ulike politiske disponeringer. De fundamentale forskjellene bør fullt ut reflekteres i de reelle kostnadene produsenten står ovenfor og kan i seg selv endre rangeringen av prosjekter i forhold til produksjonskostnad. Hvis derimot det er ulike politiske disponeringer som fører til en endring i rangering av prosjektene er dette både urettferdig og det vil gi et samfunnsøkonomisk tap ved at et mindre lønnsomt prosjekt realiseres til fordel for det mest lønnsomme prosjektet i samfunnsøkonomiske termer. Figur 4 Både regulatoriske og fundamentale skjevheter påvirker i dag rangeringen av prosjekter i forhold til produksjonskostnad 16

17 5.1.1 Anleggsbidrag Ser man Norge som et lukket system vil ikke fordelingsnøkkelen mellom produsent og konsument være betydelig, selv om lønnsomheten i nye prosjekter påvirkes blir alle aktører behandlet likt. Introduserer vi handel med utlandet endres dette bildet. Ulikheter i anleggsbidragspraksis vil ikke påvirke de marginale produksjonskostnadene, men vil i høyeste grad påvirke lønnsomheten av prosjekter når man vurderer å investere. Med en ulik fordelingspraksis mellom landene, vil produsenter av ny fornybar energi stå ovenfor ulike investeringskostnader for å knytte seg til nettet. Følgelig, alt annet likt, vil all ny kraftproduksjon havne i det landet hvor produsenten må betale den minste andelen av anleggsbidraget. I tillegg til den direkte påvirkningen på lønnsomhet vil en økt investeringskostnad også bidra til å øke risikoen i prosjektet for utbyggeren. For å sikre mest mulig likebehandling av norske og svenske aktører er det svært viktig å tilstrebe en harmonisering av regelverk og praksis for anleggsbidrag så vel som tariffering Nettariffering Det er opp til nettselskapene selv å sette den korrekte tariffen for sitt geografiske område. Nettariffen skal gi signaler om verdien av ny produksjons- og overføringskapasitet og til lokalisering av nytt forbruk. Figur 5 viser hvordan en optimalt satt tariff gir incentiver til en samfunnsmessig effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Det virker rimelig å anta en fallende etterspørselskurve (etterspørselen etter overføring faller når prisen på overføring stiger) og en lineært stigende tilbuds/kostnadskurve (marginaltapet øker med kapasitetsutnyttelsen i overføringsnettet). Figur 5 Optimal nettariff uten kapasitetsbegrensninger (venstre) og med kapasitetsbegrensinger (høyre) i nettet. I en situasjon uten beskrankninger i overføringskapasiteten vil vi få en tilpasning der den marginale kostnaden ved overføring er lik den marginale betalingsvilligheten. Prisen på overføring vil bli p* og kvantum overført vil bli q*. Med en beskrankning på overføringskapasitet, vil vi få et overført kvantum K til prisen p*. P kap vil være prisen på flaskehalsen (høyre figur). I et overskuddsområde for strøm, vil denne medføre høyere kostnader for produsenten og gi incentiver til å redusere produksjonen. En konsument i samme området vil se en redusert pris som følge av det negative tapsleddet, og ha incentiver til å øke forbruket. I et underskuddsområde for strøm vil effektene være motsatte. 17

18 Norge og Sverige har avvikende praksiser for nettariffer, både i regional og sentralnettet. Det er fire hovedforskjeller mellom Norge og Sverige ved beregning av nettariffen i sentralnettet: A) Ulike priser brukt i beregningen av tapskostnad (systempris i Norge og fastpris i Sverige) B) Ulike administrative grenser for nettap i beregningene (+/- 10 % i Sverige og +/- 15 % i Norge) C) Korreksjonsfaktor i Sverige på 0,8 D) Ulik vekt på effekt vs energiledd og lokaliseringsinsentivene i effektleddet. Den svenske prisen som brukes for å beregne tapskostnaden skal reflektere Svenska Kraftnäts kostnad ved å kjøpe inn tapt energi, den er fast og bestemmes årlig i bilaterale kontrakter (Svenska Kraftnät, 2009). Denne vil naturlig nok avvike fra den til enhver tid gjeldende systemprisen og vil kunne gi betydelige utslag for produsenter i kortere perioder. Videre bidrar den til å svekke prissignalene til produsenten og fører oss lenger bort fra marginalprisingsprinsippet. På den andre siden gir den økt forutsigbarhet til produsentene. Vi har ingen grunn til å tro at Svenska Kraftnäts fastpris over tid skal systematisk avvike fra systemprisen. Selv om vi vil se avvik i perioder vil vi forvente at på lengre sikt vil den gjennomsnittlige systemprisen og Svenska Kraftnäts fastpris være lik. Figur 6 viser konsekvensene av punkt B) og C) i Norge og Sverige, gitt at kraftprisen som benyttes til å beregne tariffen er den samme i Norge og Sverige (ref. punkt A). Figur 6 Tarifferingspraksis i sentralnettet i Norge og Sverige. Administrative marginaltapsgrenser (MT) og korreksjonsfaktor i Sverige påvirker aktørenes tilpasning. Den teoretisk optimale tilpasningen vil være der den samfunnsmessige nytten av overføring er lik den samfunnsøkonomiske kostnaden (p*,q*- ref. fig. 5). I flere tilfeller avviker marginalkostnaden 18

19 den norske og svenske produsenten (MK PRODUSENT NORGE og MK PRODUSENT SVERIGE ) blir stilt ovenfor fra den samfunnsøkonomiske marginalkostnaden for overføring. Den første effekten virker åpenbar. I situasjoner med marginaltap større enn den administrative grensen (10 % i Sverige og 15 % i Norge) vil produsentene stå ovenfor en tapskostnad som avviker fra den samfunnsøkonomiske kostnaden. Som vi ser av figuren over legger den administrative begrensingen et tak på produsentens nettapskostnader. Produsentene vil altså få et for sterkt produksjonssignal og vi får mer elektrisitet ut på nettet enn hva som er optimalt (q SE > q N > q*). Da kostnaden ved å overføre denne mengden elektrisitet er større enn den faktiske marginale betalingsvilligheten oppstår et samfunnsøkonomisk tap, som for Sveriges tilfelle er lik det røde skraverte området. Siden disse administrative begrensningene er symmetriske rundt null, vil disse effektene reverseres i situasjoner hvor det faktiske negative marginaltapet er lavere enn de administrative grensene. En øvre grense for hva produsentene kan få i kompensasjon for reduserte nettapskostnader gjør at produsentene i disse situasjonene vil få et for svakt insentiv til å mate produksjon inn på nettet (q SE < q N < q*). Noen vil hevde at dette er ekstremsituasjoner som forekommer i enkelttilfeller og derfor ikke vil gi relevante utslag over tid. På den andre siden vet vi at for Hammerfest Energis trafo i Skaidi er 55 % av de ukentlige dagsatsene i 2009 (YTD Nov) administrativt satt, det samme gjelder 36 % av Troms energis satser ved Balsfjord trafo. Den andre effekten, korreksjonsfaktoren i Sverige, vil slå inn i hele intervallet. Gitt en lik pris for avregning av tapskostnad gir denne faktoren en rabatt til svenske produsenter på 20 % i forhold til norske. Figuren over viser at kostnadskurven til den svenske produsenten ligger under både den samfunnsøkonomiske marginalkostnaden og kostnaden til den norske produsenten. Effektene av dette kvantifiseres i kapittel 6. Den fjerde forskjellen gir muligens ikke store direkte konsekvenser for produsentene. Fastleddet i sentralnettstariffen i Norge har bidrag til kostnadsdekning for Statnett som hensikt, og målet er at den skal være insentivnøytral. Slik har produsentene kun ett virkemiddel å forholde seg til, det variable leddet. Samfunnsøkonomer fremholder at det skal være kun ett virkemiddel per problem eller mål. Bare slik vil vi kunne få en effektiv (i samfunnsøkonomiske termer, altså til lavest mulig total kostnad) måloppnåelse, og samtidig gjøre det mulig å måle virkemiddelets virkning og effektivitet i etterkant. Slik fungerer den norske nettariffen ett mål, ett virkemiddel. I Sverige er det også i hovedsak det variable leddet i sentralnettstariffen som skal gi lokaliserings- og produksjonsincentiver. Her er imidlertid også fastleddet avhengig av breddegrad, også for å gi incentiver til lokalisering. Vi skal ikke her komme med noen dom om hvilket av regimene som er det rette, men beskrive konsekvensene av forskjellene. Prinsipielt er det vanskelig å peke på de direkte konsekvensene av akkurat denne skjevheten, bortsett fra at det blir et noe mer komplisert regime for aktørene å forholde seg til. I kapittel 6 vil vi kvantifisere disse forholdene. 19

20 5.2 Regulatoriske forhold påvirker inntektssiden av prosjekter Prisområder Senest 1. juli 2011 skal Svenska Kraftnät introdusere minst to prisområder ( bidding areas ) i Sverige (Svenska Kraftnät, 2009). Prisområdene vil bli håndtert på samme måten som prisområder håndteres i Norge(Svenska Kraftnät, 2009). Mens noen svenske aktører er negative og frykter dette vil svekke Svenska Kraftnäts incentiver til å gjennomføre store planlagte investeringer, ønsker Statnett dette velkommen. Statnett understreker for øvrig også at dette ikke må være noen hvilepute i forhold til Svenska Kraftnäts store investeringsplaner. Statnetts direktør Auke Lont uttalte på Statnetts høstkonferanse at: Statnett ser det som svært verdifullt av Svenska Kraftnät nå går inn for å dele Sverige i fire prisområder. En slik inndeling avspeiler de fysiske realitetene og bidrar til mer effektiv kraftflyt i situasjoner hvor det oppstår overføringsbegrensninger i nettet. Inndelingen vil også sikre likebehandling av markedsaktører på tvers av landegrenser. Innføring av prisområder i Sverige vil trolig gjøre det enklere å bygge ut ny fornybar kraft både i Sverige og Norge (Lont, 2009). Fra et samfunnsøkonomisk ståsted er de nye prisområdene i Sverige viktige av flere årsaker. For det første oppnås bedre pris- og lokaliseringssignaler til konsumenter og produsenter. I tillegg avdekkes den sanne etterspørselen etter overføringskapasitet, noe som vil gjøre det lettere for Svenska Kraftnät å gjøre riktige samfunnsøkonomiske investeringer. For dette prosjektet er det kanskje viktigste at det fører til likebehandling av aktører på tvers av landegrensene. Figur 7 viser vridningseffektene som ville oppstått uten nye prisområder i Sverige (slik situasjonen faktisk er i dag). Den stiplede grønne linja reflekterer de sanne områdeprisene i Sverige, men disse avdekkes ikke så lenge det fra Svenska Kraftnäts resept for å takle overskudd/underskudd er motkjøp og eksportrestriksjoner heller enn prisområder. 20

21 Figur 7 Regulatoriske skjevheter, som forskjellig praksis på prisområder, gir endring i rangeringen av prosjekter ift inntektsnivå og lønnsomhet. Gjennomsnittsprisen i Norge (NO1+NO2) i dag er lik gjennomsnittsprisen i Sverige (SE). Likevel ville manglende innføring av prisområder i Sverige medført to vridningseffekter i perioder med overføringsbegrensninger i nettet: 1) Prisen i Sør-Sverige (SE) er lavere enn den faktiske marginale betalingsvilligheten (S1). Alt annet likt vil dette gjøre prosjekter i Sør-Norge (NO1) relativt mer attraktive i forhold til prosjekter i Sør-Sverige. Dette fordi prosjekter i Sør-Sverige i dag får realisert en pris (SE) som er lavere enn den fundamentalt sett burde ha vært (S1). 2) Prisen i Nord-Sverige (SE) er høyere enn den faktiske marginale betalingsvilligheten (S2). Alt annet likt vil dette gjøre prosjekter i Nord-Sverige (S2) relativt mer attraktive enn prosjekter i Nord-Norge (NO2). Dette fordi prosjekter i Sør-Sverige i dag får realisert en pris (SE) som er høyere enn den fundamentalt sett burde ha vært (S2). De aggregerte nasjonale effektene av dette ville avhenge av hvor hovedtyngden av aktuelle prosjekter ligger. Hvis hovedtyngden av norske prosjekter lå i Sør-Norge ville norske interesser favoriseres, og omvendt. Sett i lys av de historiske områdeprisene i Norge, forventningene til Statnett og simuleringene gjort for 2015 (Ea Energy Analyses og Cowi, 2007) er det liten grunn til å forvente langvarige signifikante prisforskjeller mellom områdene. Markedsmekanismene som arbeider når det oppstår ulike prisområder gir insentiver til å investere i ny overføringskapasitet hvis prisforskjellene blir store over tid. Noen vil hevde at de store mengdene ny fornybar energi vil kunne gi betydelig større prisforskjeller fremover. På den andre siden er det norsk/svenske systemet sterkt vannkraftdominert med en betydelig reguleringsevne. Videre vil prisdifferanser som oppstår på grunn av prisområder i Norge og Sverige, så snart Svenska Kraftnät introduserer sine prisområder, være begrunnet av den fundamentale likevekten i området. Selv om slike prisdifferanser vil slå ut i lønnsomheten til prosjekter, er det i hovedsak regulatorisk valgte skjevheter vi ønsker å analysere nærmere her. For 21

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Sentralnettstariffen 2010 Tariffhefte 2010 Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:

Detaljer

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating September 2012 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 PRINSIPIELT OM UTFORMINGEN AV FASTLEDDET...4 2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet... 4 2.2 Kriterier

Detaljer

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter. Innledning Sentralnettariffen for 2007 ble vedtatt av Statnetts styre 23. oktober 2006. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

Prisstrategi for perioden 2010-2012

Prisstrategi for perioden 2010-2012 Prisstrategi for perioden 2010-2012 Dok.id.: 1288945 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene 2010-2012. Prisstrategien

Detaljer

Tariffstrategi 2014-2018

Tariffstrategi 2014-2018 Tariffstrategi 2014-2018 Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS Norges vassdrags- og energidirektorat Haugaland Kraft AS Nett Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 0 3 JUL 2015 Vår ref.: NVE 201300831-10 etnitand Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje

Detaljer

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd E-CO Vannkraft Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd Bomskudd eller blink Kraftutvekslingsdebatten 1992 1994 Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Det

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS vassdrags- og energidirektorat aenorgesn V Eidsiva Nett AS Postboks 40 2307 HAMAR 1 Vår dato: 5. 12.2011 Vår ref.: ep/bfl Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22 95 92 41 Vedtak

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten.

Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten. Dato 15.aug. 2013 1. Anleggsbidrag NVEs forskrift NVEs forskrift (Kontrollforskriften), FOR 1999-03-11 nr. 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer,

Detaljer

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett A/L Flesberg Elektrisitetsverk Postboks 4 3623 Lampeland Deres ref Vår ref Dato OED 98/3336 EV MM 18.02.2002 Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett Norges vassdrags-

Detaljer

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske

Detaljer

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn Fredd Arnesen Tromsø / 23.1.2013 Work shop marginaltap - Disposisjon Metodikk hos Troms Kraft Fakta om nettområde Troms Punktvis marginaltap

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme

Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Hovedprinsipper for tariffering av fjernvarme Temamøte Norsk Fjernvarme: Fjernvarmen og markedet Fra Kluge advokatfirma: Marco Lilli og Frode Støle 27. oktober 2009 Utgangspunktet Energilovens 5-5 Vederlag

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.04.2014 Vår ref.: 201305187-10 Arkiv: 627 Saksbehandler: Deres dato: Anne Glomnes Rudi Deres ref.: 22959125 aru@nve.no Trønder Energi

Detaljer

Anleggsbidrag i masket nett

Anleggsbidrag i masket nett Anleggsbidrag i masket nett Tariffer i distribusjonsnettet Energibedriftenes landsforening 14. mai 2008 Linn Renée Naper Anleggsbidrag Produsentens dekning av kostnader = produsentens betaling til nettselskap

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BUNNFRADRAG. Stikkord for innhold:

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BUNNFRADRAG. Stikkord for innhold: RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BUNNFRADRAG Stikkord for innhold: Retningslinjer for behandling av anleggsbidrag og bunnfradrag er et dokument som skal være underlaget for likebehandling

Detaljer

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT Hamar 1. desember 2009 Postadresse Eidsiva: Hovedkontor Hamar: Eidsiva Nett AS Besøksadresse Vangsvn. 73. Postboks 4100 2307 Hamar Kontaktperson/fagansvarlig R-nettariffer

Detaljer

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning 2 2014 + 20 12 + 20 12 20 12 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering,

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Tysnes Kraftlag SA 5680 TYSNES 29. 06. 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106788-10 ep/bfl Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Fladen Vedtak

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene LOGO Prosjektrapport Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene til NTE Nett AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 16. februar 2010 Antall sider: 23 Prosjektansvarlig:

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet Rapport 2010-016 Ny prisstrategi for sentralnettet Econ-rapport nr. 2010-016, Prosjekt nr. 5Z090144.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-xxx-x ÅJE/CSE, BTE, 25. juni 2010 Offentlig Ny prisstrategi for sentralnettet

Detaljer

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten Trond Svartsund Framtidens kraftsystem? Tilknytning til nettet Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 3-4. (Tilknytningsplikt) Alle som innehar

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Notat Til NVE, Energi Norge Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Dette notatet er et svar på NVEs høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Slik NTE Nett

Detaljer

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. Ole-Petter Halvåg Direktør Forretningsutvikling og Rammer Først et lite (?) paradoks Energi-

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon

Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-77-0 Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon På oppdrag fra Energi Norge mai, 2015 THEMA Rapport 2015-19 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer:

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB)

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) EnergiRikekonferansen 4. august 2015 Hva vil vi med nettprisingen? Optimal ressursallokering (tariffene må være kostnadsriktige og reflektere kostnadsansvarlighet)

Detaljer

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS Rammer for den økonomiske reguleringen Internasjonalt regelverk Alminnelig forvaltningsrett

Detaljer

Klage på anleggsbidrag og tilknytningsavgift - enkeltvedtak

Klage på anleggsbidrag og tilknytningsavgift - enkeltvedtak Hafslund Nett AS 0247 OSLO Vår dato: 27.05.2005 Vår ref.: NVE 200500260-4 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 20.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på anleggsbidrag

Detaljer

Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser

Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser Til: Småkraftforeninga v/knut Olav Tveit Fra: Dato: 27. mars 2015 Referanse: THEMA-notat 2015-05/SKF-15-01 Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft samfunnsøkonomiske konsekvenser Innledning Norske

Detaljer

NVEs vurdering i klage på nettleie - vedtak

NVEs vurdering i klage på nettleie - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 15.01.2016 Vår ref.: 201504967-7 Arkiv: 623

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03

Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres ref.: 22 95 91 03 vassdrags- og energidirektorat lanorges Fredrikstad Energi Nett As Stabburveien 18 1617 FREDRIKSTAD 03. 12. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 201004089-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Sammendrag Denne artikkelen vil se på hvordan man ved hjelp av nettleietariffer kan bidra til netteffektivisering.

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010

Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Nettleien 2010 Oppdatert 09.02.2010 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Norsk-Svensk Sertifikatmarked

Norsk-Svensk Sertifikatmarked Norsk-Svensk Sertifikatmarked Hvordan vil dette bli bygget opp i Norge? Ann-Christin Austang Energisertifikater, Statnett Energi Norge 11.3.2010 Agenda Statnett sin rolle i forhold til sertifikater/konsesjonhaver

Detaljer

Analyser av elsertifikatmarkdet

Analyser av elsertifikatmarkdet Analyser av elsertifikatmarkdet Status, utfordringer og veien videre CenSES årskonferanse 5. desember 214 Arne Lind 23.1.215 23.1.215 Oversikt Introduksjon Hvordan virker elsertifikatmarkedet? Status per

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Gunnulf Melgaard på Uvdal Kraftforsynings tariffpraksis- vedtak

NVEs vurdering i klage fra Gunnulf Melgaard på Uvdal Kraftforsynings tariffpraksis- vedtak vassdrags- og energidirektorat N VaNorges E Uvdal Kraftforsyning SA 3632 UVDAL Vår dato: 02DES2013 Vår ref.: NVE 201304296-11 etn/aru Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Glomnes Rudi

Detaljer

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner Mai 2012 Olav Johan Botnen, Senior Analytiker, Markedskraft mandag, 14. mai 2012 www.markedskraft.com 2 Langsiktig kraftpris-utvikling i Norden 2013-2035

Detaljer

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT Tariffområde: Eidsiva R-nett (inkl. tidligere Fellesnett Oppland f.o.m. 2007) Postadresse Eidsiva: Hovedkontor Hamar: Eidsiva Nett AS Besøksadresse Vangsvn. 73. Postboks

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING

KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING Likelydende brev til: BKK Nett AS Boks 565 5002 Bergen Statoil Norge AS Postboks 1176 Sentrum 0107 Oslo Deres ref Vår ref Dato OED 98/3198 EV MM 12.07.01 KLAGESAK ANGÅENDE TARIFF FOR UTKOBLBAR OVERFØRING

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer