Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Transkript

1 Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal,

2 Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene

3 Organisering av sentralnettet eier om lag 85 prosent av sentralnettet 24 selskap eier resten Total inntektsramme for sentralnettet i 2007 (inkl. innleie) utgjør 3855 millioner kroner har 70 sentralnettskunder Kundene deles i tre kundegrupper Produksjon Kraftintensiv industri Øvrig forbruk Sentralnettets utstrekning er gjenstand for drøfting med brukerorganisasjonene i hvert enkelt tilfelle Nye linjer Nye anlegg, for eksempel SVC-anlegg Eksisterende anlegg som ønskes inntatt i sentralnettet fordrer saksgang mot NVE

4 Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene

5 Rammeverk for priser Energiloven med tilhørende forskriftsverk Monopolregulering (inntektsrammen) Bestemmelser for utforming av tariffen EU-regulering Stortingsmeldinger NVEs forvaltningspraksis på området

6 Energiloven med tilhørende forskriftsverk Viktige punkt: Nettselskapet plikter å tilby alle som etterspør nettjenester ikke-diskriminerende punkttariffer på objektive vilkår Tariffen skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet Tariffen kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold

7 EUs føringer Kommisjonen vedtok i 2003 Elmarkedspakke 2 Direktiv og forordning Direktivet implementert i Norge og stiller bl.a. krav om: Åpning av markedet for alle kunder Regulator Krav til organisering av TSO Tariffer ikke særskilt omtalt, kun krav om tredjepartsadgang Forordningen implementert ordrett i norsk lov Tariffer er omtalt i egen artikkel Gir føringer for tarifferingsprinsipper (f.eks. at de ikke skal være avstandsbestemte) Slår fast at produksjon skal betale lavere tariff enn forbruk

8 EUs utkast til retningslinjer for tariffer Tariffretningslinjene skal hjemles i forordningen kan ta tid før endelig vedtak Egne retningslinjer for transitt vedtas samtidig med retningslinjene for tariff Nivå på innmatingstariffen (fast ledd) bestemmes i retningslinjene Det tillates regional tilpasning Innmatingstariffen i Norden skal være maksimalt 0,7 /MWh (0,56øre/kWh) Alle har lavere nivå bortsett fra UK (maks 2,5 /MWh) De fleste europeiske land har satt innmatingstariff lik 0

9 Praksis i Europa Store forskjeller i tariffprinsipper og -nivå i Europa Bare Finland, Sverige og Nederland har lavere total tariff enn Norge /MWh Land: Andel betalt av prod.: Andel betalt av forbruk: Norge 34 % 66 % Sverige 25 % 75 % Danmark 2 % 98 % Finland 7 % 93 % Austria Czech Republic France Germany Great Britain Greece Hungary Ireland Italy Lithuania Netherlands Norway Poland Portugal Romania Slovak Rep Slovenia Spain Sweden Belgium Infrastructure Losses System Services Non related TSO Denmark East Denmark West Estonia Finland Kilde: ETSO Tariffs Task Force, Overview of transmission tariffs in Europe: Synthesis 2005

10 Europa og Norge Ja, Europa påvirker Norge Påvirking blant annet gjennom: Lover og regler og derigjennom organisering av sektoren Ny elmarkedspakke vil komme Krav til tariffutforming og -nivå Transittoppgjør (ITC) har sterkt fokus på å følge opp og påvirke utviklingen i Europa For eksempel lederrolle i arbeidet med ny modell for transitt

11 Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene

12 Utfordringer i Norden fra et norsk ståsted Ønskelig med harmonisering av energiledd Kun Norge og Sverige som har energiledd Enighet med Sverige om prinsipper for marginaltap Felles metodikk og hyppighet for beregning og prissetting burde vært harmonisert Ville gitt en korrekt prising mellom de viktigste vannkraftområdene Likevel viktig at Norge gir best mulig prissignaler Norge gjennom energileddet har de siste årene konsentrert det nordiske arbeidet på andre områder enn tariff Flaskehalshåndtering Balanseavregning

13 Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene

14 Energileddet 2007 Innføring av ukentlig oppdaterte marginaltapsatser fra Tidligere ( ) ble satsene oppdatert 6 ganger årlig Varslingstid redusert fra 2 uker til 3 dager Prognoser og marginaltapsberegninger integrert i én modell (SAMLAST) Ny nordisk Samlastmodell Økt fokus på prognoser og kontinuerlig evaluering/forbedring Ukentlig oppdatering av magasinfylling, forbruksprognoser, revisjoner etc. Mulighet for å hensynta kortsiktige og mer uventede endringer i sentrale markedsdrivere Bedret webløsning Valg av format, filtrering (kunde, nett etc.), historikk med mer Kontinuerlig videreutvikling av verktøy og rutiner Evaluering av den nye ordningen i løpet av 2007

15 Bakgrunn for endringen (1) For lang tid mellom prognosetidspunkt og gjeldende uke Beregningsperiode Samlast PSS/E Varslingstid Gjeldende marginaltapssatser Tidligere Uker / 10 Magasinstatus Satser på Internett Marginaltapsatser på basis av magasinstatus og prognoser uker tilbake i tid Varslingstid Beregningsperiode Gjeldende satser I dag Uker / 10 Magasinstatus Satser på Internett

16 Bakgrunn for endringen (2) For lang tid mellom prognosetidspunkt og gjeldende uke For store avvik mellom prognostisert flyt og reell flyt Total eksport fra Norge (gjennomsnitt per uke) - Reelle data vs Samlastprognoser 2006 Peak (reelle data) D (samlastprognoser)

17 Bakgrunn for endringen (3) For lang tid mellom prognosetidspunkt og gjeldende uke For store avvik mellom prognostisert flyt og reell flyt Gjennomsnittsbetraktninger over 8-10 uker Total eksport fra Norge (gjennomsnitt per uke) - Reelle data vs Samlastprognoser 2006 Peak (reelle data) D (samlastprognoser)

18 Resultater så langt Klar forbedring fra 8-ukers prognoser Riktigere signaler, riktigere kostnadsfordeling Stadig bedre prognoser Mer forståelse og kunnskap om sammenhenger marginaltap flyt marked Fortsatt forbedringsområder kontinuerlig evaluering og videreutvikling NORGE - SVERIGE NORGE total EXPORT Reell flyt DAG Reell flyt DAG Samlastprognoser DAG Samlastprognoser DAG

19 Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene

20 Prisstrategi legger føringer for tariffen framover Prisstrategien omhandler fordeling gjennom fastleddet Produksjon skal betale 0,56 øre/kwh Forbruk tarifferes etter k-faktormodellen Alle kundegrupper bidrar til å dekke økte kostnader Ordningen med nettbegrunnet innfasingstariff videreføres Ukentlig beregning av marginaltapssatser for beregning av energileddet

21 Kostnadsutviklingen for kundegruppene Prognose ,2 2,0 1,8 1,6 1,4 Energiledd Faste ledd øre/kwh 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Produksjon Industri Øvrig forbruk Produksjon Industri Øvrig forbruk Produksjon Industri Øvrig forbruk

22 Prognose for kostnadsutvikling i sentralnettet Kostnader sentralnett Faste 2006-kr mill kr Kostnader sentralnett * År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 *) fratrukket flaskehalsinntekter og netto handelsinntekter NorNed. Inkl. reservekraft

23 Tariff uttak (faste 2006-kr) Tariff uttak (Faste 2006-kr) kr/kw År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012

24 Tilbakemeldinger fra kundene på prisstrategien Støtter s bruk av k-faktormodellen Men for øvrig vil alle betale mindre Produsenter ønsker mer harmonisering av fastleddet Industrien foretrekker forutsigbarhet Øvrige forbruk ønsker mer rettferdig spleiselag Positive til ordning med nettbegrunnet innfasingstariff Sentralnettet er et spleiselag

25 Utfordringer framover Store investeringer (19 mrd kr neste 10 år) Økte systemdriftskostnader Høyere volum og priser på system- og balansetjenester Transittkostnader Ekstraordinære SAKS kostnader Nye rammebetingelser for eksempel elektrifisering av petroleumsvirksomhet onshore/offshore kan gi betydelige økte investeringskostnader