FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK"

Transkript

1 Nydalen, 15. september 217 FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK Berit Tennbakk

2 PROBLEMSTILLING Klargjøre prinsipper for optimal fordeling av residuale nettkostnader mellom produsenter og forbrukere i Norge når man tar hensyn til markedssituasjonen og rammebetingelsene hos handelspartnerne Foreslå metode for å fastsette optimal fordeling Vurdere hindringer i regelverket 2

3 AGENDA Prinsipiell analyse Forslag til empirisk metode Betydning for etterspørselen etter nett Hindringer i regelverket? 3

4 EFFEKTIVITETSKRITERIER BASERT PÅ SAMFUNNSØKONOMISK TEORI Hovedprinsipp: Minimere samlet samfunnsøkonomisk effektivitetstap Residuale ledd skal bidra til Optimal bruk av nettet på kort sikt Optimale investeringer i nett, produksjon og forbruk på lang sikt Grunnleggende forutsetninger Nettkostnadene skal i sin helhet dekkes av brukerne Variable og bruksavhengige kostnader fanges opp av øvrige tariffledd Innkreving av residuale nettkostnader kan sammenlignes med en fiskal skatt I praksis neppe mulig å utforme perfekte residualledd Innkreving av residualledd vil påvirke tilpasningen på lang sikt, og gir dermed effektivitetstap Forbrukere: Valg mellom elektrisitet og andre energikilder/oppvarmingsløsninger og energieffektiviseringstiltak Produsenter: Valg mellom ulike investeringsprosjekter, investeringer i Norge eller andre land 4

5 LUKKET SYSTEM: EFFEKTIVITETSTAP UAVHENGIG AV INNKREVING BYRDEFORDELING OG EFFEKTIVITETSTAP I EN LUKKET ØKONOMI Effektivitetstapet avhenger av helningen på både etterspørselsog tilbudskurven Samme markedsvirkning med innmatings- og uttakstariff Byrdefordelingen avgjøres ikke av hvem som betaler tariffen Tariff: P F -P P, opprinnelig pris P 1 Forbrukerne betaler P F -P 1 mer Produsentene tjener P 1 -P P mindre Byrdefordelingen avhenger av relative elastisiteter Effektivitetstap Tariffinntekt 5

6 INTET EFFEKTIVITETSTAP HVIS TILBUD ELLER ETTERSPØRSEL ER UELASTISKE Uelastisk etterspørsel: Konsumentene bærer hele tariffbyrden uavhengig av tariffgr.lag. Uelastisk tilbud: Produsentene bærer hele tariffbyrden uavhengig av tariffgr.lag p E p T T E Q Byrdefordeling: Jo mer elastisk en gruppe er, jo mindre del av byrden vil den bære Q 6

7 Vi har et åpent system, og tilbud og etterspørsel er ikke helt uelastiske på lang sikt Ser på en situasjon med eksportoverskudd i Norge på lang sikt 7

8 PERFEKT ELASTISK EKSPORTETTERSPØRSEL: EFFEKTIVITETSTAP AVHENGER AV TARIFFGR. LAG OG RELATIVE ELASTISITETER INNMATINGSTARIFF UTTAKSTARIFF Tariffinntekt Effektivitetstap Tariffinntekt Effektivitetstap E N +eksport E N +eksport T N T N P N,P U P N,P U E NO E NO Produksjonen endres, men ikke forbruket eksporten reduseres E NO Forbruket endres, men ikke produksjonen eksporten øker Q f Q p 1 Q p Produksjon Q f 1 Q f Q p Produksjon 8

9 PERFEKT ELASTISK EKSPORTETTERSPØRSEL: DET FINNES EN TEORETISK OPTIMAL FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER REDUSERT EFFEKTIVITETSTAP GJENNOM OMFORDELING Utgangspunkt: Like satser Her: Redusert sats for innmating og økt sats for uttak reduserer effektivitetstapet Avhenger av relative elastisiteter Optimalitetskriterium for minimering av effektivitetstap: Like marginale effektivitetstap med innmatings- og uttakstariff Observasjon: Med perfekt elastisk eksportetterspørsel, er det optimalt at residuale kostnader fordeles mellom forbruk og produksjon P N,P U E N +eksport E NO T N Tariffinntekt Effektivitetstap Redusert eff.tap Økt eff.tap Q f Q p 1 Q p Produksjon 9

10 DELVIS ELASTISK EKSPORTETTERSPØRSEL: PRISEFFEKT OG BYRDEFORDELING ENDRES, MEN IKKE HOVEDPRINSIPPET INNMATINGSTARIFF UTTAKSTARIFF P E N +eksport Tariffinntekt Effektivitetstap Netto «inntekt» fra utlandet P E N +eksport Tariffinntekt Effektivitetstap T N T N P 1 N, P 1 U P N, P U P N,P U P 1 N, P U E NO E NO Q 1Q 1 f p Q f Q p Q Q f 1 Q f Q 1 Q p p Q 1

11 DET FINNES EN TEORETISK OPTIMAL FORDELING AV FASTE LEDD Fordelingen avgjøres av relative elastisiteter Mindre på innmating Mer elastisk tilbudskurve innenlands Mer elastisk eksportetterspørsel Mindre eksportoverskudd Mindre på uttak Mer elastisk innenlandsk forbruk Mindre elastisk eksportetterspørsel Større eksportoverskudd Effektivitetstap knyttet til innmatingstariff Produsenter Forbrukere Effektivitetstap knyttet til uttakstariff 11

12 RESULTATER FRA PRINSIPIELL ANALYSE Effektivitetstap Både innmatings- og uttakstariff gir effektivitetstap Minst samlet effektivitetstap hvis både forbruk og produksjon betaler residuale ledd Optimal fordeling ut fra endringer i produsent- og konsumentoverskudd, tariffsats (grunnlag) og flaskehalsinntekter Optimalitetskriterium: Samme marginale effektivitetstap for innmatings- og uttakstariff Optimal fordeling avgjøres av relative elastisiteter og størrelsen på eksportoverskuddet Byrdefordeling Fullstendig elastisk eksportetterspørsel: Hele byrden tas på tariffgrunnlaget innenlands Delvis elastisk eksportetterspørsel Innmating: Byrden deles med norske og utenlandske forbrukere (høyere markedspris) Uttak: Byrden deles med norske og utenlandske produsenter (lavere markedspris) 12

13 ANDRE EFFEKTIVITETSHENSYN SOM KAN HA BETYDNING FOR FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER Differensiering som reduserer effektivitetstap Produsenter: Skattlegging a la grunnrente Forbrukere: Prisdiskriminering (à la Ramsey-prising) trekker inn konsumentoverskudd Geografisk differensiering av faste ledd for å gi lokaliseringssignaler For svake lokaliseringssignaler i dagens variable ledd Kan differensiere eget lokaliseringsledd pr punkt/område ihht. marginalkostnaden ved å utvide nettkapasiteten (jf. energileddet) Kan være +/- null, men vil trolig gi netto dekningsbidrag til residuale kostnader Rammebetingelser i andre land Manglende harmonisering med tariffering i andre land Utenlandske subsidier til investeringer i Norge 13

14 MANGLENDE HARMONISERING: INNMATINGSTARIFF I UTLANDET FOR HØY INNMATINGSTARIFF UTE FOR LAV INNMATINGSTARIFF UTE P E N +eksport Tariffinntekt Effektivitetstap P E N +eksport Tariffinntekt Effektivitetstap T N T N P N1, P 1 U P N, P U P N, P U P N1, P 1 U E NO E NO Q f 1 Q f Q p Q p 1 Q Q f Q 1 f Q 1 Q p p Q 14

15 PRINSIPPENE FOR G-TARIFF BØR HARMONISERES, IKKE NIVÅENE HOVEDELEMENTER I TARIFFER FOR INNMATING Det er ikke opplagt hva full harmonisering innebærer Ulikt residualt inntektsbehov i ulike land Ulike relative elastisiteter Øvrige rammebetingelser er ikke harmoniserte Optimal fordeling for et land («tariffområde») er et empirisk spørsmål 15

16 SUBSIDIER FRA UTLANDET FOR LAV G-TARIFF UTE OG STØTTE TIL RES I NORGE EUs fornybardirektiv legger opp til at støtteordninger skal åpnes for investeringer i andre land 1 prosent 22-25, 15 prosent P P N, P U E N +eksport Tariffinntekt Effektivitetstap T N T 2 N P N2, P 2 U Støtte til produksjon i Norge Lavere priser og økt forbruk Økt tariffgrunnlag for både innmatings og uttak E NO Q f Q f 2 Q p Q p 2 Q 16

17 OPTIMAL FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER ER ET EMPIRISK SPØRSMÅL Anbefaler: Bruke fundamental markedsmodell med endogene investeringer Simulerer fremtidens markedsdynamikk Kan gjøre scenarioanalyser for å teste robusthet Krever god tilgang til data Trenger forutsetninger for Langsiktige tilbudskurver Investeringskostnader, faste driftskostnader, brenselskostnader, støtteordninger, nettariffer, reguleringer, osv.) Langsiktige etterspørselselastisiteter for relevante forbrukergrupper Svært sprikende estimater og varierende granularitet. Anbefaler egen studie og sensitivitetsanalyser, supplert med bottom-up analyser Handelskapasiteter og markedsdynamikk 17

18 ILLUSTRATIVE MODELLBEREGNINGER ØKT INNMATINGSTARIFF Hvordan endres tilpasningen i markedet på lang sikt hvis innmatingstariffen i Norge øker? Fundamental modell som fanger opp endogene investeringer og handelssamspillet Forutsetninger (23) Langsiktig tilbudskurve for produksjon i Norge (vind og vann) Kostnader for investeringer i ulike teknologier ute Best guess for vind- og sol i de fleste land, spesielt Sverige (kapasitetsmål i Elcert) I første omgang uelastisk etterspørsel 18

19 ØKT INNMATINGSTARIFF I NORGE 23: PÅVIRKNING PÅ INVESTERINGER OG PRODUKSJON NB! Illustrative beregninger DRIVERE MARKEDSVIRKNINGER INNMATING +2 EURO/MWH Elastisitet i norsk tilbud 3 MW redusert investering Vel 1 TWh redusert produksjon Elastisitet i eksportetterspørsel Ubetydelig endring i investeringer Ledig kapasitet: Økt produksjon i gass og kull i mange land NB! Elcert bestemmer investeringer i Sverige eksogent 19

20 ØKT INNMATINGSTARIFF I NORGE 23: PÅVIRKNING PÅ PRISER OG OVERVELTNINGEFFEKTER NB! Illustrative beregninger INNMATING +2 EURO/MWH ENDRINGER I MARKEDSPRISER Norge: Prisøkning.35 euro/mwh Produsentene bærer over 85 prosent av byrden Elastisk etterspørsel: Enda mindre overveltning større byrde på produsentene Elastisitet på -.2 reduseres etterspørselen med.25 TWh ved prisøkning på.35 euro/mwh Uttakstariff +2 euro/mwh Engrospris ned med.2 euro/mwh Forbruket ned med 1.4 TWh 2

21 ØKT INNMATINGSTARIFF I NORGE 24: PÅVIRKNING PÅ INVESTERINGER OG PRODUKSJON INNMATING +2 EURO/MWH NB! Illustrative beregninger Større tilbudselastisiteter Norsk produksjon Litt større utslag enn i 23 strammere kraftbalanse Marginalt større prisøkning Produksjon ute Økt produksjon i gass i Tyskland Økte investeringer og produksjon i vind i Sverige 21

22 NB! Illustrative beregninger ØKT INNMATINGSTARIFF I NORGE 23: KVOTEMARKEDET OG HANDELSKAPASITETEN PÅVIRKER RESULTATENE Når vi tar hensyn til prisendring i ETS, påvirkes priser og produksjon i flere land Økte investeringer i sol i Spania, gass i Tyskland, Frankrike og Belgia Økt overføringskapasitet til Tyskland gir større utslag der Lite utslag med økt kapasitet til UK (tilnærmet full eksport uansett) PRISENDRINGER PR LAND MED ØKT INNMATINGSTARIFF 22

23 RESIDUALE LEDD OG ETTERSPØRSEL ETTER NETT I NORGE SAMMENHENGER Fordelingen av residuale kostnader påvirker forbruk og produksjon på lang sikt Utvikling i forbruk og produksjon påvirker behovet for nett Residualt inntektsbehov påvirkes av fordelingen av faste ledd Økte nettkostnader gir økt residualt inntektsbehov og øker effektivitetstapet Hvordan nettkostnadene påvirkes er et empirisk spørsmål Avhenger bl.a. hvor marginale prosjekter (produksjon og forbruk) er lokalisert ANBEFALING Beregninger for å fastsette fordeling av residuale ledd Beregning av effektivitetstap for gitt residualt inntektsbehov Analyser av betydningen for samlet residualt inntektsbehov hvis utslagene på produksjon og forbruk anses for betydelige 23

24 MULIGE HINDRINGER I REGELVERKET Norsk regelverk Tariffer skal gi signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utbygging av nettet Kan differensieres ut fra objektive kriterier basert på relevante nettforhold Samfunnsøkonomisk effektivitet bør være objektivt kriterium (effektivitetstap) Praksis: Ikke adgang til differensiering ihht. Ramsey-prising og grunnrentetankegang Lokaliseringsledd er differensiering ut fra relevante nettforhold Europeisk regelverk Transparens, ikke-diskriminering, basert på faktiske kostnader (med effektiv drift) Legger vekt på forsyningssikkerhet og lokaliseringssignaler Gulv og tak for innmatingstariff: Skal være mellom og 1.2 /MWh Diskusjon om ytterligere harmonisering den generelle oppfatningen er at full harmonisering ikke er hensiktsmessig Påpekes at mange forhold er forskjellige, men også at det er mest relevant for markeder som er tett knyttet sammen Økt harmonisering av andre rammebetingelser kan endre situasjonen ACER vil fortsatt ha oppsyn med gulv- og tak for innmatingstariffer Begynner et arbeid for å utvikle felles prinsipper for tariffering (også i tråd med Vinterpakken) 24

25 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Innkreving av residuale kostnader gir effektivitetstap knyttet til langsiktig tilpasning av produksjon og forbruk Effektivitetstap og byrdefordeling er ikke uavhengig av fordelingen av residuale ledd pga. handel med andre land Samlet effektivitetstap for Norge minimeres ved å fordele residuale kostnader mellom produsenter og forbrukere begge grupper bør betale Fordelingen bør fastsettes ut fra modellanalyser av langsiktig markedsdynamikk Elementer som har betydning for effektivitetstap og fordeling Relative elastisiteter minst elastisk grunnlag betaler mest Rammebetingelsene i andre land Kraftbalansen relativt mindre tariffgrunnlag for uttakstariff med høy eksport: Høyere tariff gir større (maginalt) effektivitetstap Mulighet til samfunnsøkonomisk effektiv differensiering (Ramsey-prising) Hvor stort det residuale i inntektsbehovet er: Påvirkes av fordelingen av residuale kostnader Dagens regelverk setter en øvre grense for innmatingstariffen og kan begrense muligheten for differensiering Til syvende og sist er riktig fordeling et empirisk spørsmål Langsiktighet og stabile rammebetingelser tilsier at prinsippene bør være klare, og at satsene ikke bør endres for mye og ofte 25

26

På oppdrag fra Statnett juni, 2017

På oppdrag fra Statnett juni, 2017 Offentlig ISBN nr. 978-82-8368-016-4 På oppdrag fra Statnett juni, 2017 THEMA Rapport 2017-19 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer: STN-17-05 Rapportnavn: Fordeling av residuale nettkostnader mellom

Detaljer

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen, Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger Nydalen, 15.9.2017 Velkommen til seminar Agenda Hvem Tidsrom Innledning og velkommen Bente Monica Haaland,

Detaljer

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN 15. september 2017 VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN Åsmund Jenssen og Christoffer Noreng, BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Statnett gjennomfører en evaluering av tariffmodellen

Detaljer

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg 19. mai. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Problemstilling Svensk/norsk

Detaljer

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016 Valutakursjustering av innmatingstariffen Oslo, 12. september 2016 Endring i tariff 2017 Valutakursjustering av innmatingstariffen Endring i tillatt inntekt Endring i forbrukstariffen Statnett anser det

Detaljer

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige 31.5.2011 Kjetil Ingeberg 1 1 UTGANGSPUNKTET Rapport utarbeidet høsten 2009 Harmoniseringsbehov mellom Norge og Sverige Fokus på sentralnettet og

Detaljer

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Kraftsystemet i endring Produksjonssiden Mer uregulerbart Forbrukssiden

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065 4068 Stavanger 1 7. 03. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 200905842-3 ep/hgd Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Tariff Drøftingsmøter med kundeorganisasjonene Oslo, aug. 2018

Tariff Drøftingsmøter med kundeorganisasjonene Oslo, aug. 2018 Tariff 2019 Drøftingsmøter med kundeorganisasjonene Oslo, aug. 2018 Bakgrunn Fremtidig tariffmodell konsekvens for tariff 2019 Prosjektet "Tariffmodell fra 2019" ble startet opp i 2016 Utredninger (eksterne

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Kostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler. Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018

Kostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler. Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018 Kostnadseffektiv nettutvikling er avhengig av gode prissignaler Thor Erik Grammeltvedt Nasjonalt kraftsystemmøte 24. oktober 2018 Energimeldingen peker på behovet for velfungerende marked "Regjeringen

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet

Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet Deres referanse Vår referanse Dato ew 20.10.17 Statnett SF PB 4904 Nydalen, 0423 Oslo Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet Innledning og overordnet

Detaljer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Jeg har blitt utfordret på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser har investeringene

Detaljer

Notat Dato 2. oktober 2017

Notat Dato 2. oktober 2017 Notat Dato 2. oktober 2017 Til Distriktsenergi Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Et innspill til drøfting av Statnetts tariffer for transmisjonsnettet Bakgrunn Tariffene for uttak og innmating i transmisjonsnettet

Detaljer

Ny prisstrategi for sentralnettet. 5. mars 2010

Ny prisstrategi for sentralnettet. 5. mars 2010 Ny prisstrategi for sentralnettet 5. mars 2010 Problemstillingen Bakgrunn: Økende kostnader i sentralnettet prisstrategien spiller en nøkkelrolle for å oppfylle energilovens formål om en samfunnsmessig

Detaljer

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon til NAEE 20. april 2017 Vivi Mathiesen, Seksjonssjef engrosmarked

Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon til NAEE 20. april 2017 Vivi Mathiesen, Seksjonssjef engrosmarked Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon til NAEE 20. april 2017 Vivi Mathiesen, Seksjonssjef engrosmarked Agenda NVEs mandat Hva er tapsfunksjonalitet Case Norned NVEs arbeid 2 NVEs organisasjon

Detaljer

SOLENERGI I LANDBRUKET

SOLENERGI I LANDBRUKET SOLENERGI I LANDBRUKET 22.01.19 Andreas Bjelland Eriksen Seksjon for regulering av nettjenester, NVE Agenda - Utviklingstrekk - Hva er en plusskunde? - Regelverk - Hvorfor spesialregulering? - Hva skjer

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer

Tariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato

Tariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato Tariff 2018 Drøftingsgrunnlag Sted, dato Agenda drøftingsmøter Tidsplan Tariffsatser 2018 Avregningsgrunnlag Gjennomgang av særlige tariffelement i budsjett 2018 Tariff forbruk Saldo mer/mindreinntekt

Detaljer

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske

Detaljer

Anleggsbidrag i dag og videre framover

Anleggsbidrag i dag og videre framover Anleggsbidrag i dag og videre framover EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver,ebl Temadag småkraft og nett 22.01.09 Innhold Dagens regelverk Forslag

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Forslag til tariffmodell fra 2019

Forslag til tariffmodell fra 2019 Rapport Forslag til tariffmodell fra 2019 UTFORMING AV TARIFFER I TRANSMISJONSNETTET STATNETT SF Januar 2018 FORORD Denne rapporten drøfter dagens modell for fastsettelse av tariffer i transmisjonsnettet

Detaljer

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon?

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Leon Eliassen Notkevich Statkraft Development AS INNHOLD PRESENTASJON Prinsipp og Incentiv

Detaljer

Aktuelle tariffutfordringer 2009

Aktuelle tariffutfordringer 2009 Rapport Aktuelle tariffutfordringer 2009 Oppdragsgiver: KS Bedrift og Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN) Kontaktperson: Svein Eriksen og Knut Lockert Dato: 1/10-09 Antall sider: 36 Prosjektansvarlig:

Detaljer

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Prisstrategi for perioden 2010-2012

Prisstrategi for perioden 2010-2012 Prisstrategi for perioden 2010-2012 Dok.id.: 1288945 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene 2010-2012. Prisstrategien

Detaljer

Vurdering av behovet for ytterligere lokaliseringssignaler i tariffen

Vurdering av behovet for ytterligere lokaliseringssignaler i tariffen Offentlig ISBN nr. 978-82-8368-008-9 Vurdering av behovet for ytterligere lokaliseringssignaler i tariffen På oppdrag fra Statnett September 2017 THEMA Rapport 2017-09 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer:

Detaljer

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen.

a) Forklar hvorfor monopolistens marginalinntekt er lavere enn prisen. SENSOR-VEILEDNING Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklar kort følgende begreper: a) Samfunnsøkonomisk overskudd b) Markedets etterspørselskurve c) Eksterne virkninger a) Samfunnsøkonomisk overskudd for et kvantum

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte

Detaljer

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet Rapport 2010-016 Ny prisstrategi for sentralnettet Econ-rapport nr. 2010-016, Prosjekt nr. 5Z090144.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-xxx-x ÅJE/CSE, BTE, 25. juni 2010 Offentlig Ny prisstrategi for sentralnettet

Detaljer

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater Eirik Bøhnsdalen Flere grunner til at vi investerer i nett Forsyningssikkerhet Reinvesteringer av gammelt nett Legge til rette for ny produksjon eller

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no Uke 37 Oppgave A Marked (a) For å finne likevektsprisen, setter vi x E = x T : ep + d = ap b ep ap = b d p(a + e) = b + d p = b+d a+e

Detaljer

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked Side side 30 1 Frokostseminar: STATKRAFT Et JUNI europeisk 2007 grønt sertifikatmarked EUROPEISKE RAMMEBETINGELSER FOR FORNYBAR ENERGI - gir forslag til fornybardirektiv muligheter for kraftbransjen? EUROPADIREKTØR

Detaljer

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og 1K51 Bedrift Dislliklenes enelgiforening NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: NVE 201004535-2 ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar 2011 Kommentarer sentralnett til NVEs forslag om felles tariffering

Detaljer

Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver?

Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Administrerende direktør John Masvik Agenda Finnmark Kraft og prosjekter Arctic Wind et eksempel Vest Finnmark vindklynge Påstander/Spørsmål/Løsningsforslag

Detaljer

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem Energiforskningskonferansen, 21/5-2019 Torjus Folsland Bolkesjø, NMBU Utfordrende områder i dekarboniseringen

Detaljer

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd E-CO Vannkraft Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd Bomskudd eller blink Kraftutvekslingsdebatten 1992 1994 Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Det

Detaljer

Oppsummering av høringer om forslag til ny tariffmodell fra 2019

Oppsummering av høringer om forslag til ny tariffmodell fra 2019 Oppsummering av høringer om forslag til ny tariffmodell fra 2019 Statnett har gjennomgått alle høringsinnspillene som har kommet inn i forbindelse med forslaget om utforming av ny tarifmodell for transmisjonsnettet.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

TIPPING POINTS HVA VIL SKJE I KRAFTMARKEDET I EN FREMTID MED LAVE FORNYBARKOSTNATER? 19 Oktober 2018 Geir Brønmo, Michel Martin

TIPPING POINTS HVA VIL SKJE I KRAFTMARKEDET I EN FREMTID MED LAVE FORNYBARKOSTNATER? 19 Oktober 2018 Geir Brønmo, Michel Martin TIPPING POINTS HVA VIL SKJE I KRAFTMARKEDET I EN FREMTID MED LAVE FORNYBARKOSTNATER? 19 Oktober 2018 Geir Brønmo, Michel Martin PÖYRY MANAGEMENT CONSULTING + MIDDLE EAST 2 BAU TANKEGANGEN ER UTFORDRET

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak Nordkraft AS 8275 STORFJORD I TYSFJORD Vår dato: 02.05.2001 Vår ref.: NVE 200100363-2 emt/chs Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato:: Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 94 85 Nordkrafts regionalnettstariff

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2012 Tariffheftet 2012 Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2012. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating September 2012 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 PRINSIPIELT OM UTFORMINGEN AV FASTLEDDET...4 2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet... 4 2.2 Kriterier

Detaljer

Tariffstrategi 2014-2018

Tariffstrategi 2014-2018 Tariffstrategi 2014-2018 Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes,

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi CON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 18.04.2018 1 Forelesning 12 Oversikt De siste ukene har vi jobbet med stordriftsfordeler Interne og eksterne Denne uken skal vi jobbe med handelspolitikk

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING

ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING Swedish Enegy Days, 4..1 ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING Marius Holm Rennesund, Seniorkonsulent, AGENDA Kraftpristrender og drivere Prisutviklingen

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den

Detaljer

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 17.03.09 Innhold EBL aktiviteter 2004-2009 EBL om anleggsbidrag

Detaljer

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon

Detaljer

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve

Detaljer

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked. Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017 Statnett v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017 Innspill til Statnetts arbeid med ny sentralnettariff Distriktsenergi har sett på rapportene som er blitt utarbeidet i tilknytning til at Statnett

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere

Detaljer

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak Svorka Energi AS Postboks 43 6656 SURNADAL Vår dato: 08.03.2005 Vår ref.: emk/lav Arkiv: 912-653.4 /Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: Lisbeth Anita Vingås Deres ref.: 22 95 91 57 Svar på klage på

Detaljer

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019 Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge Anders Kringstad, 27. mai 2019 Innhold Hovedretning, marked og system Europa, Norden og Nord-Norge Flaskehalser nord-sør og spørsmålet om økt nettkapasitet

Detaljer

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010 Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017 Styremøtet 17. 18. juni 2010 Vårt oppdrag 2030 - Neste generasjon sentralnett krever neste generasjon prisstrategi 2010 2015 2030 Krever taktskifte for å nå våre mål

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes

Detaljer

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet

Detaljer

Høring Ny tariffmodell, eksterne vurderinger

Høring Ny tariffmodell, eksterne vurderinger Statnett SF PB 4904 Nydalen 0423 Oslo Deres ref: Vår ref: olo Dato: 13.10.2017 Høring Ny tariffmodell, eksterne vurderinger Oppsummering Norsk Industris hovedstandpunkt: Statnetts arbeid med å utforme

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon

Detaljer

NVEs vurdering i klage på BKK Netts avregningsmetode av effektleddet i regionalnettet - vedtak

NVEs vurdering i klage på BKK Netts avregningsmetode av effektleddet i regionalnettet - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Nettariff AS Strømstangvn. 42 1367 SNARØYA 1 11 QA. 2007 Vår dato: Vår ref.: emp/vem Arkiv: 634 Deres dato: 27.12.2006 Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Diverse tarifferingstema

Diverse tarifferingstema Diverse tarifferingstema Svein Sandbakken 31. Mai 2011 Innhold Tariffering av Småkraft Plusskunder Veilys Tariffering og AMS 2 Småkraft Produksjon Fastledd produksjon sentralnettstariff retningsgivende

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2

Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2 EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Hovedbudskap EU har de siste årene etablert en kraftfull europeisk energi-

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering Statnett SF 0302 OSLO Vår dato: 27.11.2000 Vår ref.: NVE 200003592-22 mt/chs Arkiv: 653 Saksbehandler: Deres dato:: Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 94 85 Klage på sentralnettstariffen for 2001 -

Detaljer

Internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 16.05.2018 1 Forelesning 9 Oversikt Forrige uke så vi på hva som menes med bytteforhold og hvordan økonomisk vekst påvirker landets velferd Denne

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Tysnes Kraftlag SA 5680 TYSNES 29. 06. 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106788-10 ep/bfl Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Bjørnar Fladen Vedtak

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive

Detaljer

HVILKE KRAFTPRODUKTER OG HANDELSLØSNINGER MAKSIMERER NORSK VERDISKAPING? Håkon Egeland Statkraft Energi 20. April 2017

HVILKE KRAFTPRODUKTER OG HANDELSLØSNINGER MAKSIMERER NORSK VERDISKAPING? Håkon Egeland Statkraft Energi 20. April 2017 HVILKE KRAFTPRODUKTER OG HANDELSLØSNINGER MAKSIMERER NORSK VERDISKAPING? Håkon Egeland Statkraft Energi 20. April 2017 Motivasjon for tittel DN 5.1.2017: «Uforståelig at ikke Norge jobber hardere for å

Detaljer

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Kapittel 7 Markedstilpasning

Kapittel 7 Markedstilpasning Kapittel 7 Markedstilpasning Oppgaver side 200 203 Løsningsforslag oppgave 7.15 a) Fordi dette er en prisvariabel tilpasning, kan fullkommen konkurranse og oligopol utelukkes. En står da igjen med monopol,

Detaljer

NVEs vurdering i klage på Tafjord Kraftnett AS sin tarifferingspraksis vedtak

NVEs vurdering i klage på Tafjord Kraftnett AS sin tarifferingspraksis vedtak Na Norges vassdrags- og energidirektorat E Tafjord Kraftnett AS Postboks 1 6025 ÅLESUND Vår dato: OZ 04. 2010 Vår ref: ep/laek Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Lars Ekem Deres ref.: 2009/0012-2766-601-JET-HN

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Sentralnettstariffen 2011

Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen skal bidra til effektiv bruk og utvikling av nettet, samt kostnadsdekning Statnett er i omsetningskonsesjonen fra NVE tildelt rollen som operatør av sentralnettet

Detaljer