Prisstrategi for perioden

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prisstrategi for perioden 2010-2012"

Transkript

1 Prisstrategi for perioden Dok.id.:

2 1 Innledning Statnett utformer en prisstrategi for sentralnettet for tre år av gangen. Neste treårsperiode omfatter årene Prisstrategien legger føringer for fastsettelse av den årlige sentralnettstariffen. I prosessen med å utforme ny treårig prisstrategi har ulike modellalternativer vært drøftet med Energibedriftenes Landsforening (EBL), Norsk Industri (NI), Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN). Vedlagt følger protokollene fra drøftingene. Det har også vært avholdt møter med HSH og Forbrukerrådet. I dette notatet fremlegges forslag til prisstrategi for den kommende treårsperioden ( ). Forslaget ble behandlet i Brukerrådet 4. februar 2009 Vi vil initiere en prosess med EBL, NI og FSN hvor alternative måter å finansiere fremtidige kabelinvesteringer vil bli vurdert. Dette arbeidet vil trolig pågå hele Beskrivelse av dagens tariffmodell Sentralnettstariffen blir utformet i henhold til energiloven og tilhørende forskrifter, og har følgende mål Tilrettelegging for et effektivt kraftmarked Bidra til samfunnsøkonomisk effektiv bruk og utvikling av sentralnettet Kostnadsdekning innenfor inntektsrammen For å oppnå dette er tariffen sammensatt av et variabelt ledd (energiledd) og et fast ledd. I tillegg får Statnett flaskehalsinntekter og inntekter fra anleggsbidrag ved kundespesifikke nyinvesteringer. 2.1 Variabelt ledd energileddet Energileddet gjenspeiler de marginale tap aktørene påfører nettet ved innmating eller uttak. Energileddet er lik produktet av en marginaltapssats og systemprisen på kraft. Satsene er symmetriske om null for innmating og uttak i samme sentralnettpunkt. Energileddet har i dag et tak på +/-10 %. Marginaltapssatsen beregnes ukentlig. Det variable leddet fungerer som en rabatt eller et påslag i forhold til systempris, og skal gi kortsiktige signaler til kundene om effektiv utnyttelse av nettet. På kort sikt gis det signal om hvilke kraftverk det vil være mest lønnsomt å kjøre på gitte tidspunkt. Markedsaktørenes beslutninger om investeringer (lokalisering av produksjon og forbruk) kan også påvirkes som en følge av forventninger om fremtidig nivå på energileddet. 2.2 Faste ledd Generelt Inntektene fra det variable leddet og flaskehalsinntekter vil ikke være tilstrekkelig til å gi Statnett kostnadsdekning innenfor inntektsrammen. Det er derfor behov for å ha faste tariffledd for produksjon og forbruk. De faste leddene skal utformes i henhold til de samme kriteriene som øvrige tariffer. Det er et mål at de faste leddene skal gi kostnadsdekning uten å påvirke markedsaktørenes beslutninger om løpende innmating og uttak samt investeringer i ny produksjon eller forbruk, og skal ikke være direkte knyttet til kostnadene ved den enkelte kundens bruk av nettet. De brukes imidlertid til å gi enkelte svært generelle signaler om kostnadene ved økt uttak og innmating samt lokalisering av forbruk. Statnett deler kundene i sentralnettet i tre grupper: produksjon, kraftintensiv industri (KII) 1 og øvrig forbruk. KII omfatter i noen tilfeller i dag også petroleumsrelatert forbruk. Ulike kundegruppers bruk av sentralnettet på kort og lang sikt påvirkes av forskjellige faktorer, og det er derfor nødvendig å utforme de faste leddene på forskjellige måter for å ivareta de overordnede kravene til tariffutformingen. Generelt bør de faste leddene i minst mulig grad belastes de kundegruppene som påvirkes mest av tariffene, noe som gjerne omtales som prinsippet om Ramsey-prising. Dette er spesielt viktig med hensyn til de langsiktige beslutningene om investeringer i ny produksjon og valg av lokalisering av kraftintensiv industri. Samtidig kan det være ønskelig at tariffene ivaretar viktige fordelingshensyn. 1 KII er sluttbrukere med mer enn 15 MW uttak i topplast og en brukstid på mer enn 7000 timer. Side 2 av 8

3 Produksjon Nivået på faste ledd for produksjon har vært uforandret siden 2007 og ligget på 0,56 øre/kwh gjennomsnittlig produksjon. Forbruk K-faktormodellen brukes i dag til å beregne avregningsgrunnlaget for faste ledd til forbrukere. K- faktormodellen er blitt godt mottatt av både kunder og myndigheter. Modellen er konsistent med de overordnede målene med nettariffene og forskriftskravene, og det har vært minimalt med klagesaker til NVE etter at den ble innført. Viktige trekk med modellen er følgende: Forbruk som er samlokalisert med produksjon får en redusert pris på grunn av mindre behov for kapasitet i sentralnettet. KII i sentralnettspunktet får en redusert pris på sitt forbruk. Det er et klart skille mellom avregning av forbruk og produksjon som er en forenkling fra tidligere. Modellen ivaretar effektavregning av forbruk. Dette betyr at forbruk får et signal om at kapasitet i sentralnettet er et knapt gode. 3 Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker Statnetts samlede inntektsramme (IR Nett og IR Tap) øker fra 4,1 mrd. kroner i 2009 til i gjennomsnitt ca 4,8 mrd. kroner i kommende prisstrategiperiode. Økningen i inntektsrammen skyldes gjennomførte investeringer i nettet. Sammenlignet med 2009 vil det i 2012 være behov for å fordele ca 0,7 mrd. kroner mer mellom kundene gjennom sentralnettets faste tariffledd. Med utgangspunkt i Statnetts langtidsprognose vil sentralnettskostnadene dekkes inn på følgende måte: Figur 1: Inntektsfordelingen i sentralnettet i perioden (prognose) Side 3 av 8

4 4 Forslag til prisstrategi for perioden Energileddet Energileddet gjenspeiler kostnadene ved de marginale tap som aktørene påfører sentralnettet, enten ved innmating eller uttak. Historisk ble det administrative taket satt til +/- 10 % på grunn av usikkerhet i beregningsmodellen og fordi marginaltapssatsene ble fastsatt for åtte uker av gangen. Etter overgang til ukentlige beregninger er usikkerheten ved prognosene redusert. I tillegg er modellen forbedret. Vi foreslår derfor å øke taket til +/-15%. Konsekvensen av dette fremgår av figur 2 nedenfor. Analysen viser at noe produksjon i Troms/Finnmark får høyere marginaltapssatser. Deler av dette området er et overskuddsområde og kraften må transporteres langt for å nå forbruk. Marginaltapssatsen gir her et lokaliseringssignal. Tilsvarende får forbruk i dette området en rabatt gjennom negative marginaltapssatser. Figur 2: Endringer som følge av å øke taket fra +/- 10% til +/- 15 % Marginaltapet representerer en korreksjon i kraftprisen og gir et signal om at verdien av kraft er ulik i ulike deler av nettet. Prinsipielt anses bruk av områdepris i energileddsberegningen som den mest korrekte avregningsmåten. For kommende prisstrategiperiode vil vi likevel videreføre systempris som referansepris ved avregning av energileddet. Aktørene har hatt mange ulike innspill til bruk av områdepris. I tillegg skaper flere nettmessige forhold for tiden usikkerhet omkring prisområdeinndeling. 4.2 Faste ledd Produksjon Innmatingstariffen for produksjon ble redusert fra 0,75 til 0,5 øre/kwh i perioden 2003 til Begrunnelsen var et ønske om å harmonisere tariffene for å sikre mer like konkurransevilkår i Norden, samt bidra til riktigere insentiver til ny produksjon. I tillegg var det underskudd av kraft i et normalår. Siden 2007 har nivået på innmatingstariffen vært 0,56 øre/kwh. Økningen fra 2006 til 2007 ble gjort med begrunnelsen at alle kundegrupper skulle bidra til å finansiere økte investeringer i sentralnettet. EU har de siste årene lagt stor vekt på å utforme politikk for å effektivisere det europeiske energimarkedet gjennom økt konkurranse. EUs andre elmarkedspakke ble vedtatt i juni Forordningen omhandler blant annet noen prinsipper for utforming av overføringstariffer. Det slås fast at tariffen for produksjon skal være lavere enn for forbruk. Kommisjonen er i forordningen også gitt fullmakter til å foreslå mer detaljerte retningslinjer for utforming av tariffer, flaskehalshåndtering og transittoppgjør. Slike retningslinjer må godkjennes av medlemslandene gjennom en komitologiprosess. I foreliggende utkast til retningslinjer datert Side 4 av 8

5 18. juli 2005 sier artikkel 1.3: The value of the annual national average G within the Nordel system will be at a maximum 0.7 /MWh. (0,56 øre/kwh, 1 = 8NOK). EU la i desember 2008 frem et konsultasjonsdokument som bl.a. omhandler harmonisering av innmatingstariffen. Dokumentet er åpent og gir begrenset med føringer. Statnett vil komme med innspill til konsultasjonsprosessen gjennom ETSO slik at vedtatt prisstrategi skal kunne implementeres. Det er til sist norske energimyndigheter som gir de offisielle innspill til EU på dette området. I arbeidet med å utforme ny prisstrategi har vi gjort en samlet vurdering av harmoniseringsargumentet og prinsippet om å utforme fastleddet på en slik måte at de samfunnsøkonomiske vridningseffektene blir minst mulig. Behovet for harmonisering Tariffkostnadene som produsentene står overfor, kan påvirke både daglige produksjonsbeslutninger (kort sikt) og investeringsbeslutninger (lang sikt). Ved ulikt tariffnivå mellom land vil en produsents tilpasning både på kort og lang sikt, som skyldes forskjeller i tariffer, kunne medføre et samfunnsøkonomisk tap. I tillegg til tariffnivået vil en produsents tilpasning avhenge av forhold som skatter, avgifter og subsidier. Dette har ofte betydelig større konsekvenser enn forskjeller i tariffnivået. Konsekvensene av ulike tariffer vil være forskjellig på kort og lang sikt. På kort sikt oppstår det et samfunnsøkonomisk tap dersom tariffnivået påvirker de løpende driftsbeslutningene, og på den måten føre til at produksjon ikke foregår til lavest mulig kostnad. For den norske produksjonsparken, som i all hovedsak består av vannkraft, vil forskjeller i tariffnivå i begrenset grad påvirke produksjonsbeslutningen. Dette skyldes at produsentenes tilpasning på kort sikt er bestemt av vanntilgangen og dermed den til enhver tid beregnede vannverdi, det vil si verdien av å flytte produksjonen til andre perioder innenfor de begrensninger som settes av tilsig, magasinkapasitet og konsesjonskrav (minstevannføring og lignende). Vannkraft blir i tillegg sjelden utkonkurrert i spotmarkedet, da kullkraften ofte er prissettende i markedet. For eksisterende vannkraft vil en økning av innmatingstariffen ikke påvirke produsentenes driftsmessige agering og vil dermed heller ikke gi et samfunnsøkonomisk effektivitetstap i Norge. Hovedgrunnen til dette er at forventet markedspris ligger betydelig over gjennomsnittlig marginalkostnad for norske produksjonsanlegg, og det faste leddet i innmatingstariffen vil normalt ikke påvirke vannverdien. I tillegg til vannkraft har vi også noe gasskraft i Norge. Heller ikke her vurderer Statnett det samfunnsøkonomiske tapet til å bli særlig stort, dels fordi det er små volum og dels fordi gasskraften sjelden er i direkte konkurranse med verk som har identiske kostnader. Ulike nivåer på de faste leddene mellom land med et felles kraftmarked vil gi ulik lønnsomhet av investeringer i ny produksjonskapasitet. Dersom man ikke harmoniserer, vil man på lang sikt kunne få et samfunnsøkonomisk tap ved at investeringene ikke kommer på rett sted. Man kan for eksempel få situasjonen der det er billigst å investere i Norge, men at forskjeller i tariffnivået medfører at man får investeringene i Sverige i stedet. Harmoniseringsargumentet er etter vår vurdering primært relatert til de konkurransemessige forhold som norske produsenter står overfor ved å etablere ny produksjon. Det er ikke mulig innenfor dagens regelverk å differensiere tariffen for ny og eksisterende produksjon. Ved å sammenligne nivået på innmatingstariffen i Norden og Europa fremkommer det forskjeller både med hensyn til tariffprinsipper og nivå. Statnett er inneforstått med at det å etablere et særnorsk høyt innmatingsnivå kan skape uheldige konkurransemessige forhold for norske produsenter. Produsenter på kontinentet betaler i dag i hovedsak ingen nettariffer. Gjennomsnittlig er innmatingstariffen mot sentralnettet i Norden/Nederland ca 0,2-0,3 øre/kwh. Tariffering av produksjon er lik på alle nettnivå i Norge. Vi foreslår å øke innmatingstariffen til 0,8 øre/kwh fra 2010, og vi mener at forskjellen mellom Norge og Norden vil være på et akseptabelt nivå. Nye guidelines på dette området i EU vil gi rammene for vår tariffering. Vi må ta forbehold om at det gis rom for et slikt tariffnivå i EUs framtidige retningslinjer. Side 5 av 8

6 Forbruk I dag er forbruk inndelt i to kundegrupper, kraftintensiv industri (KII) og øvrig forbruk. KII er den forbruksgruppen som påvirkes mest av tariffnivået, det vil si at høye faste ledd i siste instans kan føre til nedleggelse av aktivitet uten at dette har sitt opphav i nettkostnader KII faktisk er objektivt ansvarlig for. KII er derfor et dårlig skatteobjekt for tarifformål. Dessuten har KII i større grad enn øvrig forbruk både kortsiktig og langsiktig fleksibilitet. Dette har betydelig verdi for kraftsystemet, og det er viktig at tariffsystemet belønner fleksibiliteten, både de faste leddene og andre deler av systemet. Aktører med fleksibelt forbruk er samtidig de som reagerer raskest og sterkest på tariffendringer. En aktør som med fleksibelt forbruk på kort sikt (høy kortsiktig prisfølsomhet) vil tilpasse sitt forbruk til kraftprisen i timen. Høyere pris i én time vil således gi lavere forbruk i den spesielle timen. Deler av industrien er fleksibel på kort sikt fordi de kan kutte eller redusere sitt forbruk i driftstimen uten at det går ut over produksjonsprosessen. KIIs kortsiktige fleksibilitet premieres i dag gjennom ulike markedsordninger som Statnett tilbyr, for eksempel gjennom Regulerkraftopsjonsmarked (RKOM), Belastningsfrakobling (BFK) og tariff for utkoblbart forbruk. KII er viktig for Statnett for å sikre tilgang til de nevnte produktene også i fremtiden for å kunne få en god utnyttelse av nettet. En aktør som med fleksibelt forbruk på mellomlang sikt vil tilpasse seg de generelle prisendringer som varer i størrelsesorden en sesong, for eksempel som følge av lite tilsig. Det vil variere avhengig av hvor fleksibelt forbruket i KII er på mellomlang sikt. Denne fleksibiliteten kan være svært viktig i en anstrengt kraftsituasjon. En aktør med fleksiblitet på lang sikt vil tilpasse seg det langsiktige nivået på kraftprisen ved å stenge ned eller investere i ny kapasitet. KII vil være mer fleksibel enn andre forbrukere på lang sikt fordi kraftprisen utgjør en stor andel av deres samlede kostnader, og fordi de har muligheten for å lokalisere seg i andre land. Dersom KII forsvinner, kan dette også medføre at kraft bli innestengt i avgrensede geografiske områder. KIIs betydning for kraftsystemet vil øke i tiden fremover fordi Norge i fremtiden forventes å komme i en overskuddssituasjon. Gjennom k-faktormodellen tas det hensyn til dette ved å redusere avregningsgrunnlaget til KII med en faktor. Forbruket til KII er kjennetegnet ved høyt forbruk og lang brukstid, og nedleggelser/flytting av KII vil kunne medføre økte kostnader for sentralnettet. Petroleumsrelatert virksomhet De uttakskundene som i dag inngår i gjeldende KII-definisjon er ikke en homogen gruppe. Petroleumsrelatert forbruk skiller seg i denne sammenhengen ut fra de øvrige kundene i denne gruppen. Beslutninger knyttet til valg av lokalisering og drift påvirkes ikke av kraftkostnader. Petroleumsrelatert virksomhet kan dermed ikke sies å ha en fleksibilitet verken på kort eller lang sikt og bør derfor ikke få redusert sitt avregningsgrunnlag. Med petroleumsrelatert virksomhet menes her anlegg som utvinner olje og gass og prosesserer olje/gass (anlegg med offshorebeskatning). 4.3 Anleggsbidrag For å få til en samfunnsøkonomisk god nettutvikling er anleggsbidrag et viktig virkemiddel, ettersom det gir et signal til kundene om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved økt kapasitet i nettet. Det er behov for et verktøy som kan bidra til å avdekke betalingsviljen til store aktører i masket nett. Det kan imidlertid være vanskelig for Statnett å estimere denne betalingsviljen presist på grunn av manglende informasjon. Økt bruk av anleggsbidrag vil gi Statnett mer kunnskap om betalingsviljen for investeringer, og vil i større grad enn i dag gjøre det mulig for Statnett å skille de samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringsprosjektene fra de ulønnsomme. Styret har tidligere gitt sin tilslutning til forslag om prinsipp og metode knyttet til mulig bruk av anleggsbidrag ved investeringer i masket nett, jfr. styresak 73/08. Statnett har samarbeidet med sentrale aktører i bransjen om å finne frem til egnete kriterier for når en netteier bør gis mulighet til å kunne kreve anleggsbidrag. Det har i arbeidet vært viktig å sikre at virkemiddelet utformes slik at det blir anvendbart på alle nettnivå. Statnett har i prosessen holdt nær kontakt med NVE. NVE har signalisert at de vil sende ut forslag til ny forskriftstekst på området innen utgangen av februar Det planlegges at ny forskrift skal tre i kraft fra og med Side 6 av 8

7 4.4 Nettbegrunnet innfasingstariff Nettbegrunnet innfasingstariff som virkemiddel vil bli videreført. Nivået i 2009 er på 0,1 øre/kwh 4.5 Utkoblbart forbruk Tarifferingsmodellen vil måtte endres med utgangspunkt i en eventuell ny forskriftstekst. Det forventes at revidert forskrift trer i kraft 1. juli Kompensasjon for reaktiv effekt Reaktiv effekt har en kostnad og tarifferingen skal gi insentiver til installasjon av kondensatorbatteri. Dagens modell anbefales videreført. 5 Økonomiske konsekvenser av de foreslåtte endringene Figur 4: Kundegruppenes andel av tariffens faste ledd i perioden (mill. kroner) Figur 5: Enhetskostnader per kundegruppe Side 7 av 8

8 6 Synspunkt fra brukergruppene Det er i all hovedsak enighet om modellene for tariffering. FSN, NI, HSH og Forbrukerrådet er positiv til Statnetts forslag om å øke nivået på innmatingstariffen. EBL mener at en økning i nivået på innmatingstariffen og den foreslåtte økningen i taket for beregning av marginaltapssatsen bryter med prinsippet om å legge til rette for harmoniserte tariffer for produsenter i Norden og Europa. Ytterligere informasjon går fram av vedlagte protokoller. 7 Oppsummering I notatet er det gitt en presentasjon av tariffens utforming, beregninger for kostnadsutviklingen i sentralnettet frem til 2020 samt forslag til hvilke prinsipper som bør legges til grunn ved tariffering av de ulike brukergruppene i kommende prisstrategiperioden. Sammenlignet med 2009 vil det i 2012 være behov for å fordele i overkant av 0,7 mrd. kroner mer over sentralnettets faste ledd. Følgende strategi anbefales: K-faktormodellen videreføres, men petroleumsrelatert virksomhet inngår ikke i KII Innmatingstariff økes til 0,8 øre/kwh Resterende kostnadsøkning tas av forbruk Eventuell mer-/mindreinntekt reduserer/belaster forbrukstariffen Nettbegrunnet innfasingstariff videreføres Taket på marginaltapet økes til +/-15% Tariffering av reaktiv effekt og utkoblbart forbruk videreføres Side 8 av 8

Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Sammendrag Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5

Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Sammendrag Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5 PRISSTRATEGI FOR PERIODEN 2010-2012 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Sammendrag... 3 3 Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5 4 Beskrivelse av forslag til ny prisstrategi

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Sentralnettstariffen 2011

Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen skal bidra til effektiv bruk og utvikling av nettet, samt kostnadsdekning Statnett er i omsetningskonsesjonen fra NVE tildelt rollen som operatør av sentralnettet

Detaljer

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Sentralnettstariffen 2010 Tariffhefte 2010 Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember 2010. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065 4068 Stavanger 1 7. 03. 2010 Vår dato: Vår ref.: NVE 200905842-3 ep/hgd Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans

Detaljer

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal, Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske

Detaljer

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2012 Tariffheftet 2012 Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2012. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Tariffstrategi 2014-2018

Tariffstrategi 2014-2018 Tariffstrategi 2014-2018 Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes,

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN 15. september 2017 VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN Åsmund Jenssen og Christoffer Noreng, BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Statnett gjennomfører en evaluering av tariffmodellen

Detaljer

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen, Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger Nydalen, 15.9.2017 Velkommen til seminar Agenda Hvem Tidsrom Innledning og velkommen Bente Monica Haaland,

Detaljer

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2009 Tariffhefte 2009 Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember 2009. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

Notat Dato 2. oktober 2017

Notat Dato 2. oktober 2017 Notat Dato 2. oktober 2017 Til Distriktsenergi Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Et innspill til drøfting av Statnetts tariffer for transmisjonsnettet Bakgrunn Tariffene for uttak og innmating i transmisjonsnettet

Detaljer

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og 1K51 Bedrift Dislliklenes enelgiforening NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: NVE 201004535-2 ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar 2011 Kommentarer sentralnett til NVEs forslag om felles tariffering

Detaljer

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember Sentralnettstariffen 2011 Tariffheftet 2011 Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember 2011. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005. Innledning Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 N O T A T Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2 Ansvarlig/Adm. enhet Kommersiell utvikling

Detaljer

Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet

Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet Deres referanse Vår referanse Dato ew 20.10.17 Statnett SF PB 4904 Nydalen, 0423 Oslo Energi Norges vurdering av eksterne utredninger knyttet til ny tariffmodell for sentralnettet Innledning og overordnet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den

Detaljer

Tariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato

Tariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato Tariff 2018 Drøftingsgrunnlag Sted, dato Agenda drøftingsmøter Tidsplan Tariffsatser 2018 Avregningsgrunnlag Gjennomgang av særlige tariffelement i budsjett 2018 Tariff forbruk Saldo mer/mindreinntekt

Detaljer

Tariff Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato

Tariff Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato Tariff 2017 Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato Agenda drøftinger tariff 2017 Status tariffmodellen Gjeldende tariffmodell Tariffgrunnlag 2017 Vurderinger mht innmatingstariffen 2017

Detaljer

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh) Innledning Sentralnettariffen for 2008 ble vedtatt av Statnetts styre 31. oktober 2007. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Jeg har blitt utfordret på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser har investeringene

Detaljer

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006 Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006 Dato: Referanse 1.1.2006 Kjetil Storset NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11 nr.

Detaljer

Forslag til tariffmodell fra 2019

Forslag til tariffmodell fra 2019 Rapport Forslag til tariffmodell fra 2019 UTFORMING AV TARIFFER I TRANSMISJONSNETTET STATNETT SF Januar 2018 FORORD Denne rapporten drøfter dagens modell for fastsettelse av tariffer i transmisjonsnettet

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Ny prisstrategi for sentralnettet. 5. mars 2010

Ny prisstrategi for sentralnettet. 5. mars 2010 Ny prisstrategi for sentralnettet 5. mars 2010 Problemstillingen Bakgrunn: Økende kostnader i sentralnettet prisstrategien spiller en nøkkelrolle for å oppfylle energilovens formål om en samfunnsmessig

Detaljer

Tariffering av produksjon

Tariffering av produksjon Tariffering av produksjon 22.01.2009 Svein Sandbakken 1 Innhold Forskriftskrav Marginaltap, hva og hvorfor? Beregning og bruk av marginaltap i tariff 2 Forskriftskrav Tariffering av produksjon Fastledd

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Kraftnettet hva er kapitalen? Totalkapitalen for nettet: 57,35 mrd. kr 27 % 54 % Distribusjon Regional Statnett 19 % 2 Kraftnettet hva er årskostnadene? NVE tildeler

Detaljer

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak Nordkraft AS 8275 STORFJORD I TYSFJORD Vår dato: 02.05.2001 Vår ref.: NVE 200100363-2 emt/chs Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato:: Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 94 85 Nordkrafts regionalnettstariff

Detaljer

Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver?

Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Administrerende direktør John Masvik Agenda Finnmark Kraft og prosjekter Arctic Wind et eksempel Vest Finnmark vindklynge Påstander/Spørsmål/Løsningsforslag

Detaljer

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering Statnett SF 0302 OSLO Vår dato: 27.11.2000 Vår ref.: NVE 200003592-22 mt/chs Arkiv: 653 Saksbehandler: Deres dato:: Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 94 85 Klage på sentralnettstariffen for 2001 -

Detaljer

FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK

FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK Nydalen, 15. september 217 FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK Berit Tennbakk PROBLEMSTILLING Klargjøre prinsipper for optimal fordeling av residuale nettkostnader mellom produsenter

Detaljer

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet

Rapport 2010-016. Ny prisstrategi for sentralnettet Rapport 2010-016 Ny prisstrategi for sentralnettet Econ-rapport nr. 2010-016, Prosjekt nr. 5Z090144.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-xxx-x ÅJE/CSE, BTE, 25. juni 2010 Offentlig Ny prisstrategi for sentralnettet

Detaljer

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg 19. mai. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Problemstilling Svensk/norsk

Detaljer

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike

Detaljer

Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"

Høringssvar til NVEs Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett Qa-wo ys-35--,q7 Statnett Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0302 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Gro Ballestad / + 47 23 90 32 33 Deres ref./deres dato: NVE 201004535-2 ep/chs/02.11.2010

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating

Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating Prisstrategi 2014-2018 Bakgrunnsnotat: Fastleddet for innmating September 2012 INNHOLD 1 INNLEDNING...3 2 PRINSIPIELT OM UTFORMINGEN AV FASTLEDDET...4 2.1 Samfunnsøkonomisk effektivitet... 4 2.2 Kriterier

Detaljer

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter. Innledning Sentralnettariffen for 2007 ble vedtatt av Statnetts styre 23. oktober 2006. NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (FOR 1999-03-11

Detaljer

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Kraftsystemet i endring Produksjonssiden Mer uregulerbart Forbrukssiden

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak vassdrags- og energidirektorat N VaNorges E Nordisk Energikontroll AS kjell@noen.no Vår dato:1 6. 08. 2011 Vår ref.: NVE 201102679-4 ep/vem Arkiv: 650 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres

Detaljer

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017 Statnett v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017 Innspill til Statnetts arbeid med ny sentralnettariff Distriktsenergi har sett på rapportene som er blitt utarbeidet i tilknytning til at Statnett

Detaljer

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige 31.5.2011 Kjetil Ingeberg 1 1 UTGANGSPUNKTET Rapport utarbeidet høsten 2009 Harmoniseringsbehov mellom Norge og Sverige Fokus på sentralnettet og

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016 Valutakursjustering av innmatingstariffen Oslo, 12. september 2016 Endring i tariff 2017 Valutakursjustering av innmatingstariffen Endring i tillatt inntekt Endring i forbrukstariffen Statnett anser det

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010

Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017. Styremøtet 17. 18. juni 2010 Styrenotat: Prisstrategi 2013-2017 Styremøtet 17. 18. juni 2010 Vårt oppdrag 2030 - Neste generasjon sentralnett krever neste generasjon prisstrategi 2010 2015 2030 Krever taktskifte for å nå våre mål

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:

Detaljer

Marginaltap i sentralnettet. Kjell Mæland, Statnett

Marginaltap i sentralnettet. Kjell Mæland, Statnett Marginaltap i sentralnettet Kjell Mæland, Statnett EBL temadag Marginaltap oppdatering, 18.mars 29 1 Systempris (kr/mwh) Energiledd (MNOK) MNOK Energileddet i kroner og øre Energiledd Tapskostnad 1 9 8

Detaljer

Anleggsbidrag i dag og videre framover

Anleggsbidrag i dag og videre framover Anleggsbidrag i dag og videre framover EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver,ebl Temadag småkraft og nett 22.01.09 Innhold Dagens regelverk Forslag

Detaljer

Veileder marginaltap - hovedpunkter

Veileder marginaltap - hovedpunkter Veileder marginaltap - hovedpunkter Temadag EBL 13.03.2008 Svein Sandbakken 1 Innhold Bakgrunn Formål Beregningsmetodikk og prinsipp Avregning Informasjon til kundene Beregning i praksis Beregningseksempel

Detaljer

KL- SAK / S T Y R E S A K

KL- SAK / S T Y R E S A K KL- SAK / S T Y R E S A K Styresak XX/10 Tittel/heading: Prisstrategi for sentralnettet 2013-2017 Sakstype: Beslutningssak Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 5 Forsyningssikkerhet: 3 Miljø: 5 Ansvarlig/Adm.

Detaljer

Regionalnettsordningen

Regionalnettsordningen Regionalnettsordningen Hva har skjedd? Januar 2010: NVE - Anbefaling til OED (gjennomgang av samlet regulering) Mars 2010: NVE Statnett oppdrag om tariffvirkninger og målebehov September 2010: Statnett

Detaljer

Aktuelle tariffutfordringer 2009

Aktuelle tariffutfordringer 2009 Rapport Aktuelle tariffutfordringer 2009 Oppdragsgiver: KS Bedrift og Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN) Kontaktperson: Svein Eriksen og Knut Lockert Dato: 1/10-09 Antall sider: 36 Prosjektansvarlig:

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettariffen 2016 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2016 Sentralnettariffen 2016 gjelder fra 1. januar 2016 til og med 31. desember 2016. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

Tariffer for transmisjonsnettet 2018

Tariffer for transmisjonsnettet 2018 Tariffer for transmisjonsnettet 2018 Modellbeskrivelse og satser Foto: Statnett Tariff 2018 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling,

Detaljer

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen Overføringsnettet 6 Innledning Monopolkontrollen 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende økonomiske funksjonene i kraftforsyningen. Overføringsnettet

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold EBL aktiviteter 2004-2006 EBL og anleggsbidrag Anleggsbidrag og mindre

Detaljer

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 17. - 18. september 2009 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET NVE- RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Sentralnettstariff Klage fra Agder Energi Kraftforvaltning - vedtak

Sentralnettstariff Klage fra Agder Energi Kraftforvaltning - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 05.07.2017 Vår ref.: 201606971-5 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Glomnes Rudi Sentralnettstariff

Detaljer

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettstariffen 2017 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2017 Endringer i energiloven ble vedtatt med virkning fra 1. juli 2016. Loven definerer blant annet endring i nettnivåinndeling, fra tre nettnivå

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd E-CO Vannkraft Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd Bomskudd eller blink Kraftutvekslingsdebatten 1992 1994 Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Det

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser Sentralnettariffen 2015 Modellbeskrivelse og satser Tariff 2015 Sentralnettariffen 2015 gjelder fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2015. Grunnprinsipper for fastsettelse av tariff Tariffer skal

Detaljer

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon?

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Leon Eliassen Notkevich Statkraft Development AS INNHOLD PRESENTASJON Prinsipp og Incentiv

Detaljer

TARIFFHEFTE 2007 EIDSIVA REGIONALNETT. Tariffområde: Eidsiva R-nett inkl. tidligere Fellesnett Oppland

TARIFFHEFTE 2007 EIDSIVA REGIONALNETT. Tariffområde: Eidsiva R-nett inkl. tidligere Fellesnett Oppland TARIFFHEFTE 2007 EIDSIVA REGIONALNETT Tariffområde: Eidsiva R-nett inkl. tidligere Fellesnett Oppland 1 Regionalnettariff 2007 Eidsiva Nett AS Tariffene for kunder på R-nettnivå er beregnet i henhold til

Detaljer

NVEs vurdering i klage på BKK Netts avregningsmetode av effektleddet i regionalnettet - vedtak

NVEs vurdering i klage på BKK Netts avregningsmetode av effektleddet i regionalnettet - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Nettariff AS Strømstangvn. 42 1367 SNARØYA 1 11 QA. 2007 Vår dato: Vår ref.: emp/vem Arkiv: 634 Deres dato: 27.12.2006 Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato OED 2000/2039 EV MM

Deres ref Vår ref Dato OED 2000/2039 EV MM Prosessindustriens Landsforening Essendrops gt. 3 Postboks 5487 Majorstua Deres ref Vår ref Dato 21.12.2000. OED 2000/2039 EV MM Klager på NVEs vedtak av 05.09.2000 om dispensasjon fra gjeldende forskrift

Detaljer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

Status for NVEs arbeid med nettariffer. Velaug Amalie Mook Energimarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

Status for NVEs arbeid med nettariffer. Velaug Amalie Mook Energimarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Status for NVEs arbeid med nettariffer Velaug Amalie Mook Energimarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester To høringer om tariffer Tariff for uttakskunder Plusskunde Vurderer ny utforming av

Detaljer

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning 2 2014 + 20 12 + 20 12 20 12 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endringer i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering,

Detaljer

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken Tariffering Kurs: Budsjettering og tariffering 1. 2. oktober 2008 Svein Sandbakken 1 NETTREGULERING - TARIFFERING EFFEKTIVITET RAPPORTERING EGNE DRIFTS- KOSTNADER KOSTNADS- NORM INVESTERING NVE- INNTEKTS-

Detaljer

Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering av regional- og sentralnett

Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering av regional- og sentralnett Deres referanse Vår referanse Dato NVE 2010045352ep/chs T Svartsund 31.01.2011 Norges vassdrags og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering

Detaljer

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT Hamar 1. desember 2009 Postadresse Eidsiva: Hovedkontor Hamar: Eidsiva Nett AS Besøksadresse Vangsvn. 73. Postboks 4100 2307 Hamar Kontaktperson/fagansvarlig R-nettariffer

Detaljer

Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked for grønne sertifikater

Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked for grønne sertifikater Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsk-svensk marked Hovedutfordringer for å realisere et balansert felles sertifikatmarked Utarbeidet for Energi Norge Januar 2010 Xrgia AS (2010) Rådmann Halmrasts

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Hafslund 2? Nett. Høringsuttalelse NVEs forslag om felles tariffering av regional- og sentralnett. 1 av 1. Norges vassdrags- og energidirektorat

Hafslund 2? Nett. Høringsuttalelse NVEs forslag om felles tariffering av regional- og sentralnett. 1 av 1. Norges vassdrags- og energidirektorat / 0 Hafslund 2? Nett Vår dato Vår saksbehandler 2011-02-01 Jon Eivind Johannessen tlf: 22 43 58 00 e-post: jon.eivind.johannessen@hafslund.no Deres dato Vår referanse H19308 jjo Deres referanse NVE 201004535-2

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Vurdering av behovet for ytterligere lokaliseringssignaler i tariffen

Vurdering av behovet for ytterligere lokaliseringssignaler i tariffen Offentlig ISBN nr. 978-82-8368-008-9 Vurdering av behovet for ytterligere lokaliseringssignaler i tariffen På oppdrag fra Statnett September 2017 THEMA Rapport 2017-09 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer:

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet 6 Overføringsnett - Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet 6.1 Innledning Produksjon, overføring og omsetning er de tre grunnleggende funksjonene i kraftforsyningen.

Detaljer

K-faktor modellen, effektivitets- og fordelingsvirkninger og skisse til fremtidig modell

K-faktor modellen, effektivitets- og fordelingsvirkninger og skisse til fremtidig modell K-faktor modellen, effektivitets- og fordelingsvirkninger og skisse til fremtidig modell Ny sentralnettstariff i Norge? Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg 19. mai. 2010 www.xrgia.no

Detaljer

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett A/L Flesberg Elektrisitetsverk Postboks 4 3623 Lampeland Deres ref Vår ref Dato OED 98/3336 EV MM 18.02.2002 Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett Norges vassdrags-

Detaljer

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak Svorka Energi AS Postboks 43 6656 SURNADAL Vår dato: 08.03.2005 Vår ref.: emk/lav Arkiv: 912-653.4 /Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: Lisbeth Anita Vingås Deres ref.: 22 95 91 57 Svar på klage på

Detaljer

Anleggsbidrag i masket nett

Anleggsbidrag i masket nett Anleggsbidrag i masket nett Tariffer i distribusjonsnettet Energibedriftenes landsforening 14. mai 2008 Linn Renée Naper Anleggsbidrag Produsentens dekning av kostnader = produsentens betaling til nettselskap

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT

TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT Hamar 30.november 2010 Postadresse Eidsiva: Hovedkontor Hamar: Eidsiva Nett AS Besøksadresse Vangsvn. 73. Postboks 4100 2307 Hamar Kontaktperson/fagansvarlig R-nettariffer

Detaljer