Regionalnettsordningen

Transkript

1 Regionalnettsordningen

2 Hva har skjedd? Januar 2010: NVE - Anbefaling til OED (gjennomgang av samlet regulering) Mars 2010: NVE Statnett oppdrag om tariffvirkninger og målebehov September 2010: Statnett Rapport tariffvirkninger mv November 2010: NVE varsel om vedtak Oktober 2011: Statsbudsjettet 2012 Desember 2011: OED - Endringsforslag energilovforskriften Mars 2012: OED Vedtak energilovforskriften Mars 2012: NVE Vedtak regionalnettsordningen April 2012: Klager er ikke gitt oppsettende virkning April 2012: Statnett Detaljert plan April 2012: OED Svar på skriftlig spørsmål fra Stortinget Juni 2012: Oversendelse av klager til OED Norges vassdrags- og energidirektorat

3 Har skjer videre? OEDs klagebehandling av vedtak om regionalnettsordningen NVE sender ut forslag til endringer i kontrollforskriften Vedtak endringer kontrollforskriften vinter 2013 Implementert fra 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat

4 Bakgrunn Fordeling av fremtidige kostnader i regionalnettet Potensialet for utbygging av ny kraft er ikke jevnt fordelt Med dagens tariffering blir endringer i nettkostnader belastet forbruk lokalt 4 Norges vassdrags- og energidirektorat

5 Mill. kroner øre/ kwh Forventet investering i regionalnettet ( ) Anslag investeringer Kostnad pr kwh Gj.snittskostnad pr kwh 12,0 10,0 8,0 6, , ,0 - - KSU-områder Norges vassdrags- og energidirektorat

6 øre/kwh Utvikling i kostnader til overliggende nett for distribusjonsnett Dagens kostnad overliggende nett Uten utjevning Med Utjevning Norges vassdrags- og energidirektorat

7 Samordnet tariffering av regionalnettet Kostnadene i sentralnettet fordeles på hele landet Kostnadene i regionalnettet fordeles på hele landet Norges vassdrags- og energidirektorat

8 Sentralnett og regionalnett Sentralnettsordningen videreføres som i dag Regionalnettsordningen er kunde i sentralnettsordningen Kunder i regionalnettsordningen sluttkunder produksjon underliggende distribusjonsnett Norges vassdrags- og energidirektorat

9 Hva inngår i regionalnettsordningen? Anlegg mellom sentralnett og ned til 22 kv Inklusiv nedtransformering og transformatorbrytere Norges vassdrags- og energidirektorat

10 Avgrensning mot andre oppgaver En regionalnettsordning berører ikke: Eierskap Rettigheter og plikter knyttet til eierskap Systemansvaret Ansvar for kraftsystemutredning Ansvar for beredskap 10 Norges vassdrags- og energidirektorat

11 Statnetts ansvar Statnett skal ha ansvar for regionalnettsordningen Ansvaret omfatter Tariffutforming Avregningsgrunnlag Fakturering og innkreving Nettap Mer-/mindreinntekt Norges vassdrags- og energidirektorat

12 Tariffutforming og -grunnlag Statnett skal fastsette tariffer for innenfor gjeldende forskrift Tarifferingsgrunnlaget Summen av tillatt inntekt for alle anlegg som omfattes av regionalnettsordningen Den enkelte konsesjonær skal selv oppgi til Statnett tillatt inntekt for egne anlegg som skal inngå i ordningen Kostnader overliggende nett Norges vassdrags- og energidirektorat

13 Fakturering Statnett skal belaste regionalnettsordningen kostnader til overliggende nett som kunde i sentralnettsordningen Statnett skal fakturere all innmating og uttak i regionalnettet Norges vassdrags- og energidirektorat

14 Mer-/mindreinntekt Den enkelte konsesjonær får utbetalt fra Statnett et beløp tilsvarende oppgitt tillatt inntekt for egne anlegg Statnett skal håndtere mer-/mindreinntekt som oppstår i regionalnettsordningen Norges vassdrags- og energidirektorat

15 Nettap Statnett skal ha ansvar for alt nettap i anlegg som inngår i regionalnettsordningen Tapsoverskudd/-underskudd skal ikke fordeles ut på anleggseierne Norges vassdrags- og energidirektorat

16 Anleggsbidrag Lik praksis for alle anlegg som inngår i regionalnettsordningen Den enkelte konsesjonær fastsetter og krever inn anleggsbidrag Norges vassdrags- og energidirektorat

17 Avtaler Forholdet mellom alle berørte konsesjonærer, kunder og Statnett reguleres i ulike avtaler Innleieavtale mellom Statnett og anleggseier Tilknytningsavtale mellom anleggseier og tilknyttet kunde Nettleieavtale mellom Statnett og alle kunder i regionalnettsordningen Norges vassdrags- og energidirektorat

18 Etablering av målere Anleggseier er ansvarlig for at nødvendige målere er installert i berørte utvekslingspunkt mellom regionalnett underliggende distribusjonsnett sluttkunde produsent Investering i målere anses det som en ordinær investering som dekkes på lik linje med øvrige investeringer Norges vassdrags- og energidirektorat

19 Prinsipper for tariffutforming i forskriften Forutsigbare og stabile over tid Fordele fremtidige investeringskostnader NVE vil sende ut forslag til endring i kontrollforskriften Norges vassdrags- og energidirektorat

20 Tidligere varslede endringer i kontrollforskriften Mer detaljerte prinsipper for utforming av faste ledd i tariffene i regionalnett og sentralnett Inndeling i kundegrupper Innskjerping i krav til energiledd Norges vassdrags- og energidirektorat

21 Produksjonsnærhet Produksjonsnært forbruk skal betale mindre Forholdet mellom tilgjengelig vintereffekt og forbruk Gjenspeiler forholdene innenfor en region Norges vassdrags- og energidirektorat

22 KII Høyt effektuttak og lang brukstid Redusert tariff som tar hensyn til nettmessige forhold Tidligere vurdert å være innenfor gjeldene forskrift Norges vassdrags- og energidirektorat

23 Regionalnettsordningen Bedre fordeling av kostnadene i nettet Enhetlig tarifferingspraksis Kostnadseffektiv løsning Alle berørte nettselskap er pliktig til å innrette seg vedtaket Norges vassdrags- og energidirektorat

24 Regionalnettsordningen Praktisk implementering Gardermoen 20. november 2012 Gro Ballestad Statnett

25 Innhold Praktisk implementering Hva må på plass for å kunne fakturere nettleie Hva inngår i ordningen Nettanlegg, inntektsramme, netteiere, kunder Statnetts delprosjekter Tegne nettet (Definere kunder/grensesnitt) Installere målere (der det ikke er fysisk måler) IKT-løsninger Utforme tariffmodell Etablere avtaler

26 Grensen mellom nettnivåene Sentralnett: Antall km ledning: Inntektsramme: Nettap: Netteiere: Kunder: km 3,5 mrd kroner 2,2 TWh 20 stk 80 stk Regionalnett: Antall km ledning: Inntektsramme: Nettap: Netteiere: Kunder: km 3,5 mrd kroner** 1,9 TWh 60 stk 220 stk* * Iflg status p.t. modellering av regionalnettsordningen ** blir større Distribusjonsnett: Antall km ledning: Inntektsramme: Nettap: Netteiere: km 12 mrd kroner 4,7 TWh 140 stk

27 Hvilke anlegg inngår i ordningen Definisjoner - grensetilfeller Nettanlegg som har inntektsramme Produksjonsrelatert nettanlegg Det er produsenten som har definert at det er produksjonsrelatert Andel relatert forbruk inngår Industriradialer Netteier definerer det har inntektsramme

28 "Tegne nettet" Definere grensen mellom R-nett og D-nett 2200 målepunkt (260 mangler måler) 60 netteiere eier anlegg klassifisert som R-nett i e-rapp 220 kunder * 50 Produsenter 100 Nettselskap 40 KII 30 øvrige sluttkunder * Estimat på grl. av data fra delprosjekt "tegne nettet"

29 "Norgeskartet" består av 92 kartblad Definere alle punkt "ned til 22 kv"

30 Måleplassering Plassering av målere

31 Produksjonsrelatert nett - målerplassering

32 Bynett Mangler måling mellom eget R- og D-nett Midlertidig løsning Statnett definerer fiktive målepunkt Netteier lage beregning for kraftflyt pr punkt Rapportere timeverdier pr punkt (senest fra 1. juli 2013) Dokumentere beregningsmetodikk (godkjennes av revisor)

33 Dataflyt Tap og timesserier Nettavregning Avregnet tap Statnett Balanseavregning Faste Ledd grunnlag (NettWeb) Timesserier (MSCONS) Regionalnettseier Faste ledd grunnlagsdata Kunder i Regionalnett

34 Nettavregning vs balanseavregning Nettavregning og balanseavregning er to separate funksjoner og all datainnsamling håndteres adskilt. Rapporteringsplikt fremgår av: Avregningsforskriften Nettleieavtale mellom aktør tilknyttet nettet og operatør (Statnett) Det vil være de samme dataserier som benyttes i begge funksjoner men dataene MÅ rapporteres inn separat. Det vil være regionalnettsordningen (Statnett) som rapporterer til balanseavregningen.

35 Energiledd og marginaltap Statnett vil avregne energiledd i både S-nett og R-nett Energileddet vil bli avregnet til områdepris Energiledd [kr] = Områdepris [kr/mwh] * Utveksling [MWh] * arginaltapssats [%] Statnett vil beregne marginaltapssatser i både S-nett og R-nett Felles modell for S-nett og R-nett Ukentlige satser fordelt på dag og natt/helg Hvert utvekslingspunkt får beregnet egen sats (differensiert på spenning/avgang) Publiseres hver fredag etter kl.12 på Mulig å få tilsendt på MSCONS Tak på marginaltapssatser i S-nett på +/- 15% videreføres Tak i regionalnettet er under vurdering Testing av modell for marginaltap vil foregå gjennom hele 2013!

36 Statnett får ansvar for anmelding og kjøp av tap Jobber med å definere opp grenselinjen mellom prisområdene 0 Summer av Tap R-nett Summer av Tap S-nett

37 Andre praktiske forhold E-rapp 2012 må justeres mht klassifisering av R- og D-nett Tillatt inntekt regionalnett 2014 må estimeres og rapporteres til Statnett innen mai Avregningsgrunnlag tariff må henføres regionalnettspunkt (via NettWeb) Produksjon (MWh, Pp, Pt) KII Fleksibelt forbruk

38 Avtaler Nettleieavtale inngås mellom Statnett som operatør av ordningen og nettkunden Tilknytningsavtale inngås mellom netteier og nettkunden Avtale om felles tariffering av inntektsrammer i regionalnettet (innleieavtale) inngås mellom Statnett som operatør av ordningen og den enkelte netteier Arbeidsgruppe, bestående av representanter fra mange nettselskaper, EnergiNorge, DEFO, Norsk Industri og Statnett. Avtalene vil sendes ut på høring rundt påske 2013.

39 Prisstrategi sentralnettet Regionalnettsordningen

40 Prosess prisstrategi Juni 2012 Utkast til Prisstrategi publisert Fellesmøte med organisasjoner hos NHO "Høringsfrist" 15. september: Justert og mer konkret forslag sendt ut til organisasjonene 4. oktober Okt-Des 2012: Drøftinger med kundeorganisasjonene Presenteres i regionale kundemøter Februar 2013: Forelegges Brukerråd og Styret Juni 2013: Drøfting tariff 2014 (satsene)

41 Utvikling av kostnader i Sentralnettet Kostnadsnivået vil nesten dobles fra 2014 mot 2018 Fratrekk for flaskehalsinntekter Hoveddriverne er investeringsetterslep, fornybarhetssatsing, elektrifisering av offshorenæringen og utlandskabler

42 Premisser Dagens tariffmodell har en god samfunnsøkonomisk begrunnelse = utgangspunktet (Produksjon=26%, KII=9%, Alm.forbruk=63%) Med vesentlig høyere kostnader vil modellen utfordres fordi forbruk alene må bære alle økte kostnader (Produksjon=15%, KII=12%, Alm.forbruk=73%) Aksept for investeringer forutsetter en rimelig/jevnere bydefordeling av fremtidige kostnader Alle bør være med å betale økningen Må samtidig være godt samfunnsøkonomisk begrunnet og innenfor gjeldende lover og regler Modellen bør også kunne brukes i regionalnettordningen

43 Foreslår følgende hovedtrekk Økt innmatingstariff Produksjon må også være med på økning i kostnadene Samlokaliseringsrabatt på forbruk beholdes, men nivået begrenses pga generell kostnadsøkning Samlokalisering gir begrenset reduksjon i nettinvesteringer Ikke lenger industri-rabatt til alminnelig forsyning KII gis ytterligere rabatt og gjennomgående tariff Gjennomgående tariff gir ikke incentiver til spesifikk tilknytningsnivå Rabatten begrunnes som før i fleksibilitet Bruk av områdepris for marginaltapstariff Tak beholdes på 15% i sentralnettet Tak i regionalnettet avventes til modellering er ferdig

44 Økt innmatingstariff Statnett ønsker å øke innmatingstariff til 1,8 øre/kwh Samfunnsøkonomisk effektivitet Kortsiktig effektivitet: Betyr lite for produksjonsbeslutning i vind og vann Langsiktig effektivitet: Sverige er desidert viktigst: overføringskapasitet og felles sertifikatmarked Svenske innmatingstariffer målt i øre/kwh varierer mye (nettnivå, lokalisering, produksjonsteknologi mm) Viktigst å harmonisere med 'marginale prosjekter': moderat godt vindkraftprosjekt 1,8 øre/kwh vil ikke redusere samfunnsøkonomisk effektivitet Legale rammer: Maksimal gjennomsnittlig innmatingstariff = 1 øre/kwh + tre kostnader: anleggsbidrag, tap og systemtjenester Vil jobbe for å heve taket fastsatt av EU Ny tariff: 1,2 øre/kwh. 1 øre/kwh (taket) + 0,2 øre/kwh for systemdriftskostnader

45 Innmatingstariff i 2012 for svenske vindkraftparker (SWECO rapport) Kilde: SWECO Tallene er i SEK øre/kwh

46 Tariffmodell regionalnett Tariffmodell fra 2014 Sentralnettsordningen Inntekter Sentralnett 2014 Regionalnettsordningen Inntekter Regionalnett Produsenter 44 KII bedrifter 50 nettselskap samles i ett kundeforhold Kostnad overliggende nett 50 sluttkunder (ikke KII) IR R-nett (70 nettselskap) Distribusjonsnett 120 nettselskap. Separate kundeforhold

47 k-faktor K = F tot Ftot+aPt+cKII Ftot: Pt: KII: Sum forbruk i topplast i KSU-området Sum tilgjengelig vintereffekt i KSU-området Sum Uttak > 15 MW i mer enn 7000 timer p.a. (Dette leddet gjelder bare KII) K-faktor begrenses slik at maks rabatt = 50% a settes til 0,3 c settes til 1,5

48 KSU-områder KII Øvrig forbruk KSU 12 Sunnh og Nord-Rogaland 0,348 0,495 KSU 14 Sogn og Fjordane 0,366 0,534 KSU 18 Helgeland 0,417 0,693 KSU 19 Midtre Nordland 0,438 0,545 KSU 09 Agder 0,511 0,644 KSU 15 Møre og Romsdal 0,519 0,804 KSU 17 Nord-Trøndelag 0,562 0,749 KSU 07 Vestfold og Telemark 0,606 0,741 KSU 13 BKK og Indre Hardanger 0,640 0,682 KSU 21 Troms 0,679 0,784 KSU 06 Buskerud 0,680 0,694 KSU 20 N Nordland og S-Troms 0,702 0,702 KSU 16 Sør -Trøndelag 0,718 0,767 KSU 04 Hedmark og Oppland 0,765 0,765 KSU 22 Finnmark 0,787 0,787 KSU 11 Sør-Rogaland 0,856 0,856 KSU 01 Oslo-Akershus-Østfold 0,910 0,967

49 Regionalnettsordningen pr nettselskap øre/kwh (2012 kostnadsbase) Ekstremt høye og lave tariffer utjamnes på et snitt på ca 5 øre/kwh

50 Regionalnettsordningen kostnad pr KII bedrift øre/kwh Kun sentralnett * MERK: KII tilknyttet regionalnett (dagens regionalnettskostnader er ikke inkludert) Gruppen foreslås unntatt framtidige regionalnettskostnader som sosialiseres på alminnelig forbruk

51 Ny tariffmodell omfordeling mellom regioner

52 Takk for oppmerksomheten Nå blir det lunsj og "minglebaser" for spørsmål fra hver enkelt

53 "Minglebaser" Modellering nett/målerkrav Henriette Thulin IKT Meldingsutveksling Rune Larsen Nettap Birger Bjørland Tariffmodell: Steinar Akselsen Energiledd: Øyvind S Kristoffersen Kundehåndtering: Arne Utne, Marianne Sjølund, Kristian Nes Marthinsen Generelt regionalnett: Gro Ballestad Generelt regionalnett: Håvard Mjelde