Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering av regional- og sentralnett

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato NVE ep/chs T Svartsund Norges vassdrags og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett Energi Norge kan ikke støtte at Statnett skal overta tariffering, avregning og fakturering av regionalnettene. Forslaget svekker de regionale selskapenes rolle som ansvarlig for nettutviklingen i sitt område, et ansvar vi mener løses best med lokalt nærvær og ved hjelp av relasjoner bygget opp over lang tid. Vi mener det kan reises tvil ved om NVE har hjemmel til å gjøre en slik endring. Forslaget mangler også en samfunnsøkonomisk begrunnelse. Utfordringene som NVE beskriver knyttet til investeringer, kan løses på flere måter som vi anser bedre og mer kostnadseffektive enn det NVE foreslår. Kostnadsutjevning er et politisk spørsmål. Mellom regionalnettene kan dette oppnås på ulike måter. Energi Norge foreslår to metoder. Vi viser til NVEs varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett datert der NVE ber om kommentarer innen Det er et politisk mål å utjevne tariffen for alminnelig forbruk. NVEs forslag gir imidlertid liten eller ingen tariffutjevning på distribusjonsnettnivå. NVEs begrunnelse for å innføre felles tariffering av sentral og regionalnettet er; Kostnadene ved fremtidige nettinvesteringer i regionalnettet pga ny fornybar produksjon fordeles på flere kunder enn kun kundene regionalt Fjerne incentivene til å underinvestere ut fra hensynet til tariffvirkninger i regionen Unngå uheldige lokaliseringssignaler gitt av historiske investeringer i regionalnettet Sikre enhetlig tariffering og harmonisering av metode og beregninger av marginaltap Det er vanskelig å forstå at NVE ønsker å løse dette spørsmålet uten politisk forankring. Siden det er knyttet klare politiske mål til tariffutjevning, burde saken som NVE nå fremmer, vært gjennom en grundig politisk behandling i Stortinget før en så stor endring gjennomføres. Det som bekymrer Energi Norge, er at NVEs forslag vil svekke de regionale selskapene da disse i mange tilfeller mister den kommersielle kunderelasjonen. Det er ingen tjent med og aller minst distribusjonsverkene. Dette er svært uheldig for selskapenes rolle som ansvarlig for nettutviklingen i området, et ansvar vi mener løses best med lokalt nærvær og ved hjelp av relasjoner bygget opp over lang tid. Vi stiller også spørsmålet om NVE faktisk har hjemmel til å gjennomføre forslaget. NVE viser til energilovforskriften 44 bokstav g) annet ledd som hjemmel for å innføre fellesnettsordningen.

2 2 Bestemmelsen lyder: Norges vassdrags og energidirektorat kan fastsette krav til tariffmessig samordning og oppdeling av nett og nettjenester, og nærmere vilkår for hvilke anlegg som skal omfattes. Etter sin ordlyd gir bestemmelsen NVE en vid adgang til å fastsette krav til hvordan nettariffer skal samordnes. Bestemmelsen ble inntatt ved en endring av energilovforskriften i Forarbeidene til bestemmelsen er nokså kortfattet: Annet ledd gir NVE hjemmel til å stille krav om tariffmessig samordning og oppdeling av nett og nettjenester, og nærmere vilkår for hvilke anlegg som skal omfattes. I utgangspunktet er det netteier som fastsetter tariffer for sitt nett. Bestemmelsen er tatt inn for å kunne benyttes hvis det skulle oppstå situasjoner hvor tarifferingspraksisen, for eksempel på grunn av oppdelt eierskap eller manglende koordinering, kan oppfattes som særdeles urimelig for nettkundene. Uttalelsene i forarbeidene tilsier etter vår oppfatning at bestemmelsen i første rekke var ment for mer spesielle og særlig urimelige lokale utslag av tariffering, og ikke for å gjennomføre en felles tariffering av hele regional og sentralnettet. NVEs forslag vil føre til at rundt km regionalnett innlemmes i fellesnettordning med sentralnettet hvor Statnett gis forvaltningsansvaret. For alle praktiske formål er dette i realiteten en utvidet sentralnettsordning. All erfaring tilsier at dette på sikt vil legge bindinger på aktørene. Vi ber om en nærmere redegjørelse fra NVE om hjemmelsgrunnlaget for varselet om vedtak. De viktigste faglige argumenter mot NVEs forslag er etter Energi Norges syn følgende: Avregnings og faktureringsoppgaver sentraliseres. Dette skaper uklarhet om kundekontakt og administrative løsninger De regionale selskapene vil i stor grad bli fratatt det kommersielle kundeforholdet Forslaget svekker de regionale selskapenes rolle som ansvarlig for nettutviklingen i sitt område, et ansvar som løses best med lokalt nærvær og ved hjelp av relasjoner bygget opp over lang tid Vil svekke lokal og regional kompetanse og eierinnflytelse Vil jevne ut regionalnettstariffene, men gir liten eller ingen utjevning for sluttbruker i distribusjonsnettet Bryter med prinsippet om at tariffene skal reflektere kostnadene Incentivene til å ta anleggsbidrag ved tilknytning av ny produksjon vil bli vesentlig svekket siden lokale investeringer uansett ikke vil gi vesentlig virkning på egne tariffer Vil kunne virke kostnadsdrivende og utløse nye kontrollordninger Fremmer ikke effektiv utvikling av nettet Forslaget vil ikke endre nettselskapenes inntektsrammer og dermed insentiver til å investere Høy etableringskostnad som kan være betydelig høyere enn det NVE har estimert Forslaget mangler en samfunnsøkonomisk begrunnelse og kan ha uheldige effektivitetsmessige og fordelingsmessige og administrative virkninger Skaper store avvik i forhold til tarifferingspraksis i Sverige i forkant av innføring av felles sertifikatordning Noen kommentarer knyttet til tariffutjevning, investeringer og samfunnsøkonomisk effektivitet En eventuell omlegging til ny tariffordning vil kunne gi betydelige tariffendringer for enkeltkunder. Dette vil gi vridningseffekter, for eksempel ved at eksisterende virksomhet må legge ned, redusere omfanget eller flytter. Dette vil medføre unødvendige samfunnsøkonomiske kostnader, og vil gi et effektivitetstap.

3 3 NVEs forslag virker ikke logisk i forhold til tarifferingen i Sverige og etableringen av et felles norsk /svensk sertifikatmarked. En innføring av dette forslaget nå, kan gjøre forskjellene mellom Sverige og Norge større. Konsekvenser av NVEs forslag ift. tariffgrunnlag og felles elsertifikatsystem mellom Norge og Sverige må utredes. Ettersom utbygging av fornybar energi er et nasjonalt mål virker det ikke urimelig at kostnader knyttet til utbyggingen utover det som dekkes ved anleggsbidrag innkrevd fra utbyggeren, skal fordeles på alle brukerne av nettet, ikke bare de som er tilknyttet nettområdene hvor utbygging vil skje. Utbygging av kraftproduksjon er et nasjonalt fellesgode, både hva tilgang til tilstrekkelig energi, prisvirkninger og forsyningssikkerhet gjelder. Ny kraftutbygging vil påføre ekstrakostnader i to typer nett, radielt nett og masket nett. I dag kan ekstrakostnader som påføres radielt nett både i sentral og regionalnett hentes inn med bruk av anleggsbidrag. Dette er en ordning som fungerer godt i dag, og som har en god samfunnsøkonomisk begrunnelse. Disse kostnadene kan derfor ikke brukes som et argument for tariffutjevning. Det er snarere de ekstra kostnadene i masket nett som kan være gjenstand for en slik omfordeling. Bruk av anleggsbidrag i masket nett er en samfunnsøkonomisk langt mer effektiv metode for å fordele disse kostnadene. Ved at utbygger betaler anleggsbidrag vil man sikre at det er de samfunnsøkonomisk mest lønnsomme tiltakene, når man ser produksjon og nett under ett, som blir bygget ut først. På denne måten slipper forbrukere i områder med mye utbygging av produksjonskapasitet høyere tariffer. Det kan tenkes at NVE med den ordningen som er foreslått, vil øke nettselskapenes mulighet til å tariffere kostnader knyttet til nettinvesteringer, istedenfor å ta anleggsbidrag. Vi mener dette vil være en uheldig effekt, som vil motvirke tarifferingens hensikt om å gi riktige prissignaler for utbygging av nettet. Dette kan gi økte samlede kostnader for nettkundene. Når det gjelder fordeling av kostnader knyttet til nettanlegg med klare sentralnettsfunksjoner, er det ikke urimelig å fordele slike kostnader på et nasjonalt nivå, ikke regionalt slik det gjøres i dag. Et konkret eksempel på dette er Lofotringen og eksisterende 132 kvnett ved ØrskogFardal, som har sentralnettsfunksjon. Denne type særtilfeller kan håndteres enklere enn gjennom et forslag om full tariffutjevning. NVE peker også på uheldige lokaliseringssignaler i sin begrunnelse for forslaget. Utover eksempelet med ØrskogFardal og kostnader knyttet til ny produksjon, er det vanskelig å se at utjevning av prissignaler gir noen nettmessige fordeler. Dette vil gå på tvers av prinsippet om at de aktører som utløser et tiltak, også skal se prissignalet knyttet til tiltaket. I praksis foreslår NVE at også kostnadene ved tilknytning av nytt forbruk (som ikke finansieres ved anleggsbidrag) skal dekkes av fellesskapet, slik at prissignalet som ligger i den lokale tariffen blir vannet ut. Insentiver til underinvesteringer er i flere tilfeller en viktig utfordring. Her fremstår den økonomiske reguleringen av nettselskapene som et langt viktigere virkemiddel enn tariffordningen. Det er nettselskapet som rent faktisk står for investeringsbeslutningen. Tariffordningen påvirker ikke nettselskapets lønnsomhet, og i den grad vi kan tilskrive tariffordningen en negativ incentiveffekt, er det fordi nettselskapet legger større vekt på sitt omdømme enn på behovet for nye nettanlegg. Selv om nettselskapene åpenbart er opptatt av forholdet til sine kunder, er det vanskelig å se at de legger så mye vekt på omdømmet og kundenes tariffkostnad at de ville unnlate å gjennomføre en ellers lønnsom og nødvendig investering. Vår erfaring basert på gjennomføring av to omfattende intervjuundersøkelser om investeringsadferd blant nettselskapene i 2008 og 2009, tilsier at hensynet til tariffvirkningene er et underordnet beslutningskriterium i forbindelse med investeringer. Det er snarere svak lønnsomhet i investeringer generelt for netteierne som har vært anført fra bransjens side som den viktigste hindringen for å få gjennomført investeringer.

4 4 Energi Norges forslag til løsning Vi mener at de formålene som NVE skisserer i sitt varsel om vedtak, kan løses på en enklere måte enn det NVE foreslår. Vi mener at det bør brukes følgende virkemidler; Bruk anleggsbidrag Ny produksjon og andre nytilknytninger må betale de merkostnadene de påfører systemet. Dette gjør at andre kunder slipper å betale for disse nettinvesteringene. Tilstreb lik praksis nasjonalt og mot Sverige, dvs. anleggsbidrag i maskede nett må innføres i Norge Etablering av et felles norsksvensk sertifikatmarked gjør at nettkostnader (anleggsbidrag) ved tilknytning vil kunne dekkes via el sertifikat markedet Styrk de økonomiske insentivene for nettutvikling i regional og distribusjonsnettene. Lag en forbedret økonomisk regulering av nettselskapene som vil være det viktigste virkemidlet for å få gjennomført investeringer i regionalnettene Tilrettelegg for bedre regionale strukturer For eksempel kan regionale fellesnett løse noen utfordringer knyttet til tariffnivået som følge av nettinvesteringer. Vi vil påpeke at omfordeling/utjevning av nettkostnadene kan oppnås uten at Statnett må overta tariffering, avregning og fakturering av kunder i regionalnettet. Det er flere mulige tilnærmeringer til dette. Vi beskriver kort er par alternativer. Alternativ 2 er nærmere omtalt i en rapport som Xrgia har utarbeidet i 2010 Utjevning av tariffer (se vedlegg). Alternativ 1: Regionalnettselskaper med tariff vesentlig over gjennomsnitt sender en faktura for merkostnad til Statnett som innarbeider beløpet i sentralnettskostnadene (NVE fastsetter kriterier og fakturabeløp ). Nødvendige endringer i regelverket må gjennomføres. Alternativ 2: Dette er en modell som kan gi tilnærmet full utjevning av regionalnettskostnadene. Det beregnes et omfordelings / utjevningsbeløp Beregnes av NVE som et engangsbeløp (mnok) basert på historisk innrapporterte tall (for eksempel rullerende 3 år gjennomsnitt) Beløpet tildeles selskaper som en del av inntektsrammevarselet, men uten noen form for etterjustering Dette gir dermed ingen ny usikkerhet ift. mer/mindreinntektssaldo Selskap med lavere tariff enn gjennomsnittet får tillatelse til å hente inn et ekstra beløp fra kundene i området Modellen kan gjøres skalerbar (0 % til 100 %) og reverserbar Modellen er rask og rimelig å etablere Gjennomføring av oppgjør og avregning NVE må bestemme oppgjørssentral (bør være egen juridisk person) Oppgjøret inkluderes i ordinær tariffering på månedsbasis for de selskapene som skal øke sine tariffer (beløp som skal betales til oppgjørssentral). Et beløp overføres fra oppgjørssentral til mottagende selskaper på månedsbasis. Dette innarbeides i lokale tariffer slik at disse reduseres NVEs ønske om lik tarifferingspraksis kan løses på følgende måte: NVE kan forskriftsfeste en metode for beregning av marginaltap i regionalnettet Dette sikrer lik praksis i Norge

5 5 Innføring av el sertifikater krever harmonisering av margintapsberegningen med Sverige Ulikhetene er svært store mellom Norge og Sverige Dette er viktigst å oppnå på sentralnettsnivå men også regional og sentralnettspraksis bør harmoniseres. Harmonisering mellom Norge og Sverige bør prioriteres før harmonisering mellom sentral og regionalnett i Norge NVE kan forskriftsfeste en metode for å fastsette faste ledd i tariffen, for eksempel bruk av k faktormodellen Det kan også tenkes alternativer der andre enn de regionale selskapene forestår selve tarifferingen, men ikke avregning og fakturering. Dette kan skje gjennom et eget selskap. I forbindelse med at vi har utarbeidet høringssvaret har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant våre medlemmer. Av de som besvarte denne, var det bred enighet om at Statnett ikke bør overta oppgavene knyttet til tariffering, avregning og fakturering. Vi ber om et møte for å utdype vårt syn. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør Nett og Marked Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver Vedlegg: Rapport av Xrgia fra 2010 Utjevning av tariffer Kopi: Olje og energidepartementet, Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Dokumentarkiv