Oslo Havn KF Havnedirektøren

Transkript

1 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-24/09 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Judit Østrem Dato: Saksnummer: 2006/106 SAK: STATUSRAPPORT FOR OSLO HAVN KF PR 1. TERTIAL Saken gjelder: 1 Generelt Oslo Havn KF er et kommunalt foretak under Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo kommune. Foretaket har eget styre i henhold til lov og egen forskrift. Virksomheten i Oslo havn reguleres av havne- og farvannsloven, forskrift om bruk av og orden i Oslo havnedistrikt, vedtekter for Oslo Havn KF og forskrift om sammensetning av og myndighet for havnestyret i Oslo Havn KF. Foretakets formål er å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift for å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i havnedistriktet, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte. 2 Økonomisk rapportering 2.1 Virksomhetens økonomiske situasjon pr Den internasjonale økonomiske resesjon har gitt utslag i trafikken over Oslo havn. Basert på mars-tall er samlet godsomsetning hittil i år sammenlignet med 2008 gått ned med 16 %, herav stykkgods med 23,2 %. Lo/lo godsvolum er gått ned 14,4 % og fergegods med hele 27,4 % (herav utgjør Jylland-ferge som ble innstilt 6. mai 2008 ca %). Antall containere har gått ned med 14,4 %. Øvrige inntekter som leieinntekter og andre vederlag er mer robuste overfor variasjoner i godsmengdene. Men også her må forventes inntektsfall etter som resesjonen vedvarer. Denne situasjonen gir utslag i reduserte inntekter og forventning om en videre reduksjon utover i. Foreløpig er inntekter som ikke er direkte relatert til havnetrafikken på et nivå som gjør at inntektene pr ligger innenfor periodisert budsjett. I tillegg er finansutgiftene lavere enn budsjettert, både fordi låneopptak er utsatt og at rentenivået i dag er generelt lavt.

2 Oslo Havn KF Side: 2 Pr. 1. tertial ligger netto driftsresultat innenfor periodisert budsjett. Tertialrapport 1. tertial - OKS 057 Oslo Havn KF Dok 3 Budsjett Regnskap Justert budsjett Årsprognose Budsjett - prognose Sum driftsinntekter , , , , ,00 500,00 Sum driftsutgifter , , , , , ,00 Brutto driftsresultat -971,00 548, , , , ,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner , ,00-408, , , ,00 Motpost avskrivninger , ,00 0, , ,00 0,00 Netto driftsresultat , , , , ,00 0,00 Overført til investeringsbudsjettet ,00 0,00 0, , ,00 0,00 Sum avsetninger ,00 0,00 0, , ,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk 0, , ,00 0,00 0,00 0, Budsjett vs. regnskap for netto driftsresultat. I styresak 21/, behandlet , vedtok havnestyret å redusere driftsbudsjettets utgiftsog inntektsramme samlet med kr 5,0 mill. som en følge av anslått inntektsbortfall i kjølvannet av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget. Reduksjonen er fordelt med kr 3,0 mill. på havneavgiftene og kr 2,0 mill. på kraninntektene. På utgiftssiden ble finansutgiftene som følge av ikke opptatte lån i 2008 redusert med kr 6,0 mill. Reserverte tilleggsbevilgninger (reserveavsetning) ble samtidig styrket for at foretaket skal stå bedre rustet til å møte ytterligere utfordringer om den økonomiske situasjon skulle kreve det. Medgått til lønn og sosiale utgifter ligger etter l. tertial kr 0,310 mill. over budsjett. Når det gjelder kjøp av varer og tjenester pr l. tertial er disse samlet kr 0,422 mill. høyere enn periodisert budsjett. Overføringsutgiftene er kr 3,104 mill. lavere enn budsjett og utgjøres i all hovedsak av post Reserverte tilleggsbevilgninger som er en ren budsjettpost. Salgsinntektene er samlet pr. l. tertial kr 8,683 mill. høyere enn anslått og har sin begrunnelse i nedjustering av budsjetterte inntekter som nevnt tidligere, økt inntekt fra lagring av containere og at leieinntektene for arealer, skur og bygninger samlet også ligger noe høyere enn forutsatt. Refusjoner og overføringen er samlet kr 1,063 mill. høyere enn periodisert budsjett og skyldes bl.a. høy inngang av sykelønnsrefusjon i l. tertial. Resultat eksterne finanstransaksjoner ligger totalt kr 4,046 mill bedre enn forutsatt. Dette skyldes i hovedsak lavere kostnader som følge av ikke opptatte lån i lånefondet. Totalt netto driftsresultat ligger kr 17,278 mill over periodisert budsjett. Dette kan i hovedsak forklares med høye leieinntekter og lave finanskostnader. 2.3 Investeringsprosjekter I henhold til Rundskriv 7/ skal spørremal OKS046 benyttes til rapportering av investeringer. HAV kan ikke benytte denne malen ettersom den bare er ment til bruk for investeringer finansiert over bykassen. I nedenstående tabell gjengis status pr 1. tertial for HAVs investeringsprosjekter.

3 Oslo Havn KF Side: 3 Det ble lagt frem sak for havnestyret som omfattet justeringer budsjett og ytterligere til disposisjon for investeringsprosjekter som i 2008 hadde inngått løpende forpliktelser i form av kontrakter. Oslo Havn KF Investeringsprosjekter 1. tertial Budsjett Dok.3 Budsjettjustert pr Til ytterligere disp. Disponibelt Regnskap Prognose Avvik (6-4) Vesthavna Sydhavna (inkl. kraner) Ren Oslofjord Farled og div. mindre prosjek Planlegging/omstrukturering IKT og annet utstyr Prisstigning/prosjektreserve Sum Det ble i sak 21/ som havnestyret behandlet også gjennomført tilleggsbevilgninger og rebevilgning av tidligere års ubenyttede bevilgninger som ble ansett påkrevet å gjennomføre i investeringsbudsjettet for. Alle disponeringer som ble vedtatt i nevnte sak ligger innenfor styrets fullmakter. Til tross for betydelige interne rokkeringer av midler mellom investeringsprosjekter ble investeringsbudsjettet netto bare styrket med kr 0,410 mill. Totalt kr 42,738 mill. er videre avsatt til ytterligere disposisjon gjennom bruk av bundne investeringsfond. Herav gjelder kr 39,800 mill prosjekt Ren Oslofjord. Samlet for 20080og innebærer dette en betydelig inndragning av midler, i tråd med vedtak i havnestyret. Nedenfor er prosjekter med budsjett på kr 2,000 mill eller mer i omtalt. Vesthavna Prosjektnr Revierhavna Gjelder utredning av atkomst til, trafikkforhold og arealbruk for Revierhavna etter at anleggsarbeidene for E18 senketunnelen er opphørt, samt mudringsarbeider i tilknytning til forlengelse av Revierkaia. Det er i perioden medgått kr 1,018 mill av et budsjett på kr 3,000 mill som forventes å medgå i. Sydhavna (inkl. kraner) Prosjektnr Sjursøya containerterminal Gjelder supplerende og avsluttende arbeider på Sjursøya containerterminal trinn 1 (delprosjektene utfylling, areal/infrastruktur, bygninger samt pelekai), tilbygg til Ormsundveien 9 samt utfylling på Sjursøya vest (buffersonen). Fremdriften er som planlagt. Det er i perioden medgått kr 8,558 mill av et budsjett på kr 60,900 mill. Hele

4 Oslo Havn KF Side: 4 budsjettet på kr. 60,900 mill. + fond på kr. 2,893 mill antas å medgå i. Prosjekt nr Ormsund Gjelder etablering og oppfølging av støymåler i Bekkelagsskråningen samt utredning av støyskjermingstiltak på bebyggelsen. Fremdriften er noe forsinket pga i gangkjøringsproblemer med støymåleren samt betydelig arbeid i å tilrettelegge støydataene. Arbeidet vil fortsette gjennom hele året. Det er i perioden medgått kr 0,760 mill av et budsjett på kr 4,500 mill. Hele budsjettet forventes å medgå i. Ren Oslofjord Prosjektnr Ren Oslofjord Omfatter tildekking av deler av Pipervika, Lohavn og av deponiet ved Malmøykalven med tilhørende overvåking. Sluttrapport for mudringen er oversendt SFT. Tildekkingen planlegges ferdigstilt i slutten av juni med oversendelse av sluttrapport høsten. Etter tildekkingen igangsettes overvåking av deponiet. Det er i perioden medgått i alt kr 5,290 mill. av et budsjett på kr 42,845 mill (hvorav fond på kr 39,845 mill). Hele budsjettet forventes å medgå i. Planlegging/omstrukturering Prosjektnr Omstruktureringsplan Gjelder oppfølging av reguleringsplan Sydhavna og milepelsrapport for regulerings- /bebyggelsesplan for Nye Kongshavn. Dette arbeidet fortsetter så lenge det er behov for det i tillegg til andre prosjekter som kommer. Det er i perioden medgått kr 0,321 mill av et budsjett på kr 4,650 mill. Hele budsjettet forventes å medgå i. IKT og annet utstyr Prosjektnr IKT-utstyr Største enkeltpost er forprosjekt for nytt havnedatasystem. Resten er brukt til fornyelse av maskinutstyr og avslutning av prosjekter fra Det er i perioden medgått kr 0,468 mill av et budsjett på kr 3,000 mill. Hele budsjettet forventes å medgå i. 3 Rapportering på punkter fra forventningsbrev 3.1 Ny Havne- og farvannslov Det er opplyst fra Fiskeri- og Kystdepartementet at ny havne- og farvannslov er forutsatt å tre i kraft Det er imidlertid både fra Kystverket og havnene fremmet sterke henstillinger om at i hvert fall deler av loven ikke bør gjøres gjeldende så raskt idet arbeidet med forskriftene og de lokale tilpasninger i den enkelte havn vanskelig kan gjennomføres til dette tidspunktet. Ved forrige lovrevisjon i 1985 tok det ca. 8 år før alle forskrifter forelå

5 Oslo Havn KF Side: 5 godkjent og hele loven ble gjort gjeldende. Den nye loven omfatter 65 paragrafer og på mer enn 50 punkter er det åpnet for at departementet kan fastsette forskrifter. Arbeidet med forskriftene blir av største viktighet og avgjørende for hvordan loven skal praktiseres og hvilke konsekvenser dette får for HAV. Noen av forskriftene er så sentrale at det er vanskelig å se at loven kan tre i kraft uten at disse er på plass. Kystverket leder arbeidet med å utarbeide forskrifter, mens Fiskeri- og Kystdepartementet prioriterer, gir retningslinjer og kvalitetssikrer forskriftsarbeidet. En representant fra HAV deltar i dette arbeidet i departementet. Organisering av virksomheten Den nye loven har omfattende bestemmelser om krav til hvordan en havn skal drives og oppgavene den skal ha, men gir i utgangspunktet stor frihet for at kommunen kan organisere havnen som kommunen ønsker. Det kan tenkes en organisering som vil ha omfattende endringskonsekvenser i forhold til i dag. Departementet kan for havner av særlig betydning (se nedenfor) - Oslo havn vil være blant dem - i forskrift fastsette krav til organisering. Havnekassen Tidligere Havnekasse omdøpes i ny lov til Havnekapital, og bestemmelsene fra dagens lov om at havnekapitalen skal holdes regnskapsmessig adskilt fra kommunens øvrige midler videreføres. På ikrafttredelsestidspunktet skal havnekapitalen omfatte det som hører til havnekassen. Fremtidige overskudd og andre inntekter fra havnekapitalen skal inngå i havnekapitalen. Som tidligere kan havnekapitalen bare brukes til havnevirksomhet (tidligere havneformål ). Havnekassens inntekter er i dag regulert i forskrifter om havneavgifter. Disse faller bort. I sjøområdet vil som i dag inntektene i hovedsak være kostnadsorientert. Her er det nødvendig med avklaringer i forskrift. Fra kaikant og inn over land faller alle reguleringer av inntekter - nivå, prisenhet, spesifikasjon av kundekategorier - bort. HAV s framtidige prislister (regulativ) må gjennomgås. Også prosedyrer for behandling av dette må fastsettes. Oppsett av regulativ kan bli fastsatt i forskrift. Kontoplan Ny havnelov vil kunne medføre utfordringer i forhold til den vedtatte økonomimodellen i Oslo kommune når det gjelder bruk av dimensjoner i kontoplanen i Agresso. HAV vil ha behov for en mer omfattende økonomistyring utover det som er vanlig i kommunale etater og virksomheter - jfr. tilsvarende særlige behov i dagens lov og tilpasninger i kontoplan i HAV. For eksempel må vi på utgiftssiden skille ut kostnader i farvannet som skal dekkes av anløpsavgift. For å kunne foreta effektive og forretningsmessige analyser av kostnader og inntekter for å planlegge driften, må man se på oppbyggingen av kontoplanen og tilpasse denne til dette behovet. Andre problemstillinger i HAV Av andre viktige problemstillinger i HAV som følger av loven, som må avklares, kan nevnes: - Det må fastsettes hvordan det nye skillet i havnefarvannet i kommunen mellom farleder, hvor staten skal ha ansvar til kaikant, og kommunens sjøområde utenfor farledene, skal håndteres. - Herunder kommer en særskilt prosess om trafikksentralen i HAV s framtidige stilling. I flg. forskrift strekker VTS s ansvar seg i dag til Fjellstrand. I flg. loven skal staten ha ansvar for dette. - Inntektsforutsetningene knyttet til ovenstående og i sjøområdet generelt må avklares.

6 Oslo Havn KF Side: 6 - Loven trekker opp et nytt skille mellom havner som er særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport og andre havner. Den første gruppen av havner vil staten på flere områder følge opp, gjennom planer og på andre områder. Dette antas å komme til å omfatte et meget lite antall havner av nasjonal og regional betydning. Disse havnene vil bli omfattet av flere statlige forskrifter. Bl. a. må forventes forskrift om sammensetning av styre, det kan tenkes forskrift for samarbeid med andre med andre havner. Overfor de øvrige trafikkhavnene - det store flertall av norske havner -, vil statens særskilte engasjement bli meget beskjedent. - I Oslo havn har vi et antall lokale forskrifter som må gjennomgås. 3.2 Helhetlig risikostyring og internkontroll HAV har implementert intern kontroll i kritiske prosesser. I forbindelse med anskaffelsesprosessen er det både innført en egen kvalitetskontroll og en uavhengig stikkprøvekontroll som skal sikre at intern kontrollen på anskaffelsesområde fungerer som forutsatt i vedtatte rutiner. HAV har også igangsatt et rutinedokumentasjonsprosjekt som blant annet skal se på rutiner og kontroller for alle transaksjonsprosessene knyttet til regnskapsrapporteringen. Dette arbeidet vil ha fokus på å etterleve lover og regler og sikre god intern kontroll. Arbeidet med å oppdatere tiltaksplan mot korrupsjon og misligheter er igangsatt og forventes sluttført i juni. HAV er kjent med byrådssak 1057/08 og avventer videre føringer fra det etablerte prosjektet. Ifølge status gitt på FØS 31. mars ville et ferdig utkast leveres FIU i begynnelsen av april. Det ble videre opplyst at kompetanseutviklende tiltak er under utarbeidelse i FIU og et opplæringstilbud vil være klart fra høsten. HAV er innstilt på å være aktiv i det videre arbeidet med å implementere prinsipper for god virksomhetsstyring, risikostyring og intern kontroll når videre retningslinjer for dette arbeidet foreligger. 3.3 MOS-sektoren som aktør i byutviklingen På konferanse mellom PBE og MOS-sektoren den 26. og deltok følgende fra HAV: Havnedirektør, teknisk direktør og eiendomssjef. I tillegg til ordinære jevnlige samordningsmøter mellom PBE og HAV, pågår det en lang rekke byutviklingsprosjekter med deltagelse fra HAV og/eller PBE og andre involverte MOSetater; bl.a.: Fjordtrikken, Cruiseutredning, reguleringsplan(er) for Filipstad/Hjortnes, reguleringsplan for Sydhavna, Midgardsormen, kartlegging av Oslos havnebasseng, Kvadraturen, arkitekturpolitikk, belysningsplan for indre by samt jevnlige orienteringsmøter med Byantikvaren

7 Oslo Havn KF Side: 7 4 Rapportering av måltall for tjenesteproduksjon Produksjons-/produktivitetsindikatorer I II III IV V VI Godsomsetning (1.000 tonn) Stykkgods (1.000 tonn) Våt bulk (1.000 tonn) Tørr bulk (1.000 tonn) Containere lo/lo Resultat 1. kv Resultat 1. kv Status 1. kv. Plantall Prognose Avvik progn. - plantall Godsmengde (1.000 tonn) Lo/lo containere (1000 TEU) Gods bil- og passasjerferger 1) Passasjerer i utenriksfart (1000 personer Utleide utearealer i % av utleibare arealer 2) 98,2 % 98,5 % 98,4 % 98,3 % 98,3 % 0,0 Utnyttelse av bygninger i % 99,0 % 98,2 % 98,3 % 98,3 % 98,3 % 0,0 1) Gjelder utenriks fart, inkl. turistskip. 2) Prosentpoeng Prognose for for godsomsetningen totalt forventes å bli 1050 lavere enn plantallene for. Årsaken til denne forventede nedgangen året sett under ett er den internasjonale økonomiske situasjonen. Det forventes også en samlet nedgang i gods og passasjerer i utenriksfart med henholdsvis 200 og 500. I tillegg til den økonomiske situasjonen i verden har denne nedgangen også bakgrunn i omlegging av en av fergene til Danmark. 5 Status sykefravær STATUSRAPPORT / SYKEFRAVÆR pr Pr Pr Menn 5.9 % 7.1 % Kvinner 10.5 % 6.6 % Samlet 6.8 % 7.0 % Tabellen viser en liten økning i det totale sykefraværet for perioden sammenlignet med samme periode i fjor. Det er en betydelig nedgang i sykefraværet for våre kvinnelige ansatte mens det er mindre økning i fraværet for mannlige ansatte. Sykefraværet blir nøye fulgt opp av personalseksjonen og av den enkelte leder - og det utarbeides oppfølgingsplaner for fravær over 5-8 uker. Foretaket har fokus på sykefravær som kan ha relasjon til arbeidsmiljøproblematikk i tillegg til at arbeidsmiljøutvalget har vedtatt at det skal gjennomføres medarbeiderundersøkelse i løpet av.05.05

8 Oslo Havn KF Side: 8 Havnedirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Johan Hoddevik administrasjonsdirektør Vedlegg: 1 Statistikk