Oslo Havn KF Havnedirektøren

Transkript

1 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 50/10 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Ole Thomas Berge/Tommy Svendsen Dato: Saksnummer: 2006/316 Sak: Utkast til nye forskrifter til havne- og farvannsloven. Høringsuttalelse Saken gjelder: Kystverket har utarbeidet forslag til 3 nye forskrifter. Forslagene er hjemlet i havne- og farvannsloven, og Oslo kommune er høringsinstans. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har i den forbindelse bedt om våre kommentarer. Det er utarbeidet forskrifter om følgende: Saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann Kommunens beregning og innkreving av anløpsavgift Publisering av opplysninger som kan være av betydning for den som bruker eller oppholder seg i havn I tillegg til merknader til forskriftene ønsker Kystverket (heretter KYV) kommentarer til hvorvidt de 3 forskriftene bør samles i en og samme forskrift. Førstnevnte forskrift fastsetter at en som søker om tillatelse etter havne- og farvannslovens kapittel 4, skal betale gebyr til dekning av kommunens og KYVs kostnader ved behandling av søknaden. Forskriften gir hjemmel til kommunen til å utarbeide egen forskrift om dette, og innebærer for eksempel at vi i fremtiden kan kreve at en person som ønsker å legge ut privat brygge utenfor sin tom, må betale våre kostnader ved å behandle søknaden. Den nye havne- og farvannsloven har innført et nytt system for avgifter og vederlag. Kostnadene kommunene har til havnedrift og til å sikre fremkommelighet og sikkerhet i kommunens sjøområde, skal nå dekkes gjennom vederlag (alminnelig prising) og anløpsavgift. Tanken bak det nye systemet er at kostnadene primært skal søkes dekket ved at havnen tar seg betalt for tjenestene de tilbyr. Dersom vederlagene ikke dekker alle kostnadene, kan kommunen bestemme at fartøy som anløper havn skal betale anløpsavgift. Forskriften definerer bl.a. hvilke kostnader som kan tas i betraktning ved fastsettelse av avgiften. Når det gjelder publiseringsforskriften, pålegger den enhver som tilbyr havne- og transporttjenester å utarbeide og publisere en samlet oversikt over gjeldende bestemmelser,

2 Oslo Havn KF Side: 2 priser og andre opplysninger som kan være av betydning for den som bruker eller oppholder seg i havne. Under havnedirektørens vurdering vil det bli gitt nærmere kommentarer til de ulike forskriftene. Saken behandles i havnestyret iflg.: Saken gjelder havnestyrets uttalelse til nye forskrifter til havne- og farvannsloven. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Pkt. 1 Bør de 3 forskriftene samordnes i 1 forskrift? KYV har bedt om kommentarer til hvorvidt de tre forskriftene bør samordnes i én forskrift. Vi har ingen sterke synspunkter på dette spørsmålet, men ser at det kan være fornuftig å begrense antallet forskrifter. De tre forskriftene er beslektet når det gjelder tema og to er svært korte, noe som taler for at de bør samordnes i én forskrift. Pkt. 2 Forskrift om saksbehandlingsgebyr Det foreslås at kommunene selv gis hjemmel til å uforme en lokal gebyrforskrift, innenfor rammene av selvkost. Kommunaldepartementets retningslinjer for beregningen av selvkost for kommunale betalingstjenester skal legges til grunn for fastsettelsen av kommunens saksbehandlingsgebyrer. For havner som bare sporadisk har behov for å beregne og fakturere slike gebyrer, slik situasjonen er for Oslo Havn KF, virker denne framgangsmåten unødvendig komplisert og byråkratisk. Kommunaldepartementets retningslinjer (H-2140), som havnene i følge høringsnotatet er pålagt å bruke, er svært omfattende og detaljerte. Hjemmelen til å utgi egen lokal forskrift og beregne egne satser bør beholdes, men det bør åpnes for at havnene alternativt kan bruke samme standard gebyrsats som fastsatt i den sentrale forskriftens 3 tiltaksklasse 1. KYV vil bruke denne gebyrsatsen for behandling av søknader om de fleste typer av tiltak som er nevnt i lovens ledd, altså typer av tiltak som kommunen kan kreve saksbehandlingsgebyr for. Det er vanskelig å se at kommunen skal ha vesentlig avvikende kostnader fra KYVs i behandlingen av samme typer søknader. Oslo Havn KF har i forbindelse med ikrafttredelse av ny havne- og farvannslov foreslått at en rekke fullmater delegeres fra bystyret til oss. Det utarbeides for tiden egen byrådssak om dette, og vi har foreslått overfor Byrådsavdeling for miljø og samferdsel at Oslo Havn KF også bør gis fullmakt til å utarbeide og fastsette saksbehandlingsgebyrforskriften. Pkt. 3 Forskrift om anløpsavgift Av formuleringene i høringsnotatet kan det virke som om havnene ikke er berettiget til å ta anløpsavgift før kostnadene som nevnt i 25 er forsøkt inndekket gjennom andre vederlag, f. eks. ved leieinntekter. Bare i den grad dette ikke er mulig har havnene rett til å beregne seg anløpsavgift. Av KYVs egen veiledning til havneloven (s. 85) går det imidlertid frem at 25

3 Oslo Havn KF Side: 3 ikke uten videre skal tolkes på denne måten, noe som også støttes av advokat Østgårds kommuntarutgave til havne- og farvannsloven (s. 104). Det er videre grunn til å kommentere at forslaget går svært langt i å detaljregulere hvordan kommunene skal utforme anløpsavgiften. I Ot.prp. nr. 75 (s. 61) redegjøres for hva som skal reguleres gjennom henholdsvis kommunal og sentral forskrift for anløpsavgift: De nærmere krav til hvilke fartøy som skal betale anløpsavgift, etter hvilke satser, hvilke fartøy som skal fritas og hvordan avgiften skal kreves inn, må fastsettes i kommunal forskrift. For å sikre en viss standardisering av hvordan disse spørsmålene reguleres i kommunene, kan det være nødvendig at departementet ved forskrift fastsetter begrensninger og utgangspunkter for kommunenes myndighet, jf 25 annet ledd. I KYVs egen veiledning til havneloven (s. 83) finnes tilsvarende formulering: Kommunene må selv fastsette og innkreve anløpsavgiften. De nærmere krav til hvilke fartøy som skal betale anløpsavgift, etter hvilke satser, hvilke fartøy som skal fritas og hvordan avgiften skal kreves inn, må fastsettes i kommunal forskrift. For å sikre en viss standardisering av hvordan disse spørsmålene reguleres i kommunene, har Fiskeri- og kystdepartementet hjemmel i 25, 2. ledd til å fastsette forskrift med nærmere regler om administrasjon av avgiften, hvilke kostnader som kan dekkes inn gjennom anløpsavgiften, samt andre krav til og begrensninger for innholdet i en avgiftsforskrift. Av dette følger at bestemmelser om avgiftsplikt, fritak og beregningsgrunnlag skal fastsettes i kommunal forskrift. I det foreliggende forslaget har KYV imidlertid inntatt slike bestemmelser i den sentrale forskriften ( 2 og 4). Ved å legge slike føringer for kommunens utforming av anløpsavgiften, griper KYV unødig inn i havnenes arbeid med å utforme sine egne prisopplegg og gjør det vanskelig å videreføre etablerte ordninger der dette er ønskelig. Nedenfor følger kommentarer til enkelte av paragrafene i forlaget til ny forskrift: Vedr. 2 (avgiftsplikt): I forslaget til ny forskrift og i høringsnotatet fremgår at anløpsavgiften utløses av et anløp til havn, og det presiseres at ett anløp til havn er en inn- og utseiling. Fartøy som oppholder seg i havnen blir ikke pliktig til å betale ny anløpsavgift før det forlater havnen og anløper på nytt. Videre er det innført en ny unntaksregel om at fartøyer med største lengde under 15 meter er unntatt plikt til å betale anløpsavgift. Disse bestemmelsene vil medføre at den betalingsording som Oslo Havn KF i en årrekke har hatt når det gjelder fartøyer som hovedsakelig seiler innen kommunens sjøområde og tilstøtende farvann, ikke vil kunne videreføres med hjemmel i den nye forskriften. Pr. i dag er ordningen hjemlet i forskrift 1077, 8 (anløpsavgift), punkt c. hvor følgende fremgår: Fartøyer som hovedsakelig oppholder seg i havnen uten å forlate avgiftsområdet, betaler avgift for sin bruk av farleden og havnen. Avgiften kan regnes på månedseller årsbasis, og det bør skjelnes mellom fartøyer i stadig fart og henliggende fartøy. Dette dreier seg om farkoster av ulik type og størrelse, enkelte med mindre lengde enn 15 meter, som driver kommersiell virksomhet i kommunens sjøområde. Disse

4 Oslo Havn KF Side: 4 fartøyene frakter til sammen et stort antall passasjerer og benytter både hovedleder, bileder og kommunens øvrige sjøareal. Mange må betegnes som storbrukere av kommunens sjøområde, og de generer kostnader av en type som nettopp er ment å kunne dekkes inn gjennom anløpsavgiften, spesielt kostnader til oppsyn, trafikkovervåkning og håndhevelse av ordensforskrifter. Dette er kostnader som det normalt er liten betalingsvilje for, og som det kan være vanskelig å innkreve gjennom vederlagsordninger. Når anløpsavgiftsforskriften ikke lenger hjemler slike betalingsordninger, kan det føre til at den ordinære skipstrafikken må subsidiere annen kommersiell virksomhet i kommunens sjøområde, noe vi anser som uheldig. Det foreslås derfor at unntaksbestemmelsen for fartøyer under 15 meter tas ut, og at det innføres en klausul tilsvarende forskrift 1077, 8 c., som gir havnene fortsatt mulighet til kreve anløpsavgift av fartøyer som hovedsakelig brukes i kommersiell virksomhet innen kommunens sjøområde. Vedr. 4 (beregningsgrunnlag for anløpsavgift): Regler om fratrekk av segregerte ballasttaker (SBT) fra avgiftsgrunnlaget for tankskip ble på 90-tallet tatt inn i norsk lovverk (blant annet forskrift 1077), som følge av EUforordning 2978/94. Bestemmelsen hadde som hensikt å påskynde utfasingen av tankskip med enkeltskrog i EU/EØS-området, noe som nå i praksis er gjennomført. Forordningen er derfor senere opphevet, med virkning fra , gjennom ny forordning 417/2002 (20). Regelen om fratrekk av SBT utgjør ikke lenger et relevant miljøtiltak, men er snarere en generell reduksjon i avgiftsgrunnlaget for tankskip. Vi mener av denne grunn at SBT-fratrekket bør erstattes med en mer relevant miljødifferensiering, basert på ESI-indeksen. Dette er en internasjonal miljøindeks for skip som snart vil bli operativ. Indeksen vil være enkel å benytte og med utgangspunkt i denne kan det beregnes en verdi for de fleste skip. Dersom vi blir pålagt å gi SBTfratrekk, vil det av tekniske og praktiske grunner være vanskelig å i tillegg innføre ESI-indeksen. Det foreslås derfor at bestemmelsen om SBT-fratrekk utgår fra forskriften. Vedr. 6 (innføring og endring): Det er positivt at det i forskriften går frem at innføring og endring av avgiften bør skje ved et årsskifte. Dette tilsier at også behandlingen av resten av prisopplegget normalt bør følge mønsteret med årlige revisjoner og endringer med virkning fra årsskiftet, slik som nå. Kravet om revisorgodkjenning før avgiften kan fastsettes eller endres, anser vi derimot som svært byråkratisk. Vi er av den oppfatning at etterkalkulasjon og avstemming av selvkostregnskapet for anløpsavgiften, pålagt i den nye forskriftens 7, gir en tilstrekkelig kontroll med avgiftens kalkyle og størrelse. Denne etterkontrollen bør utføres av revisor i forbindelse med godkjenning av foretakets årsregnskap. Vi foreslår av denne grunn at kravet om forhåndsgodkjenning av revisor tas ut, og at det i stedet i forskriftens 7 presiseres at anløpsavgiftens selvkostregnskap skal underlegges særskilt kontroll av revisor i forbindelse med godkjenning av årsregnskapet.

5 Oslo Havn KF Side: 5 Pkt. 4 Forskrift om publisering av opplysninger m.v.: Forskriften vil pålegge oss å publisere en samlet oversikt over gjeldende bestemmelser, pris og andre opplysninger, herunder fartsbegrensinger i sjø, orden i og bruk av farvann og havn og anløpsavgift. Dette tilsier at HAV må gjennomgå og oppdatere publikasjonen Forskrifter og vedtekter for Oslo havnedistrikt (2008), som nå finnes på våre internett-sider. Vi har ingen kommentarer til forskriften og foreslår derfor ingen endringer. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret slutter seg til havnedirektørens bemerkninger og ber om at kommentarene blir oversendt til Byrådsavdeling for miljø og samferdsel som Oslo Havn KFs høringsuttalelse til de 3 nye forskriftene. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Johan Hoddevik administrasjonsdirektør Vedlegg: 1 Brev av fra Oslo kommune, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel