Oslo Havn KF Havnedirektøren

Transkript

1 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 54/09 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Ole Thomas Berge Dato: Saksnummer: 2006/316 Sak: Utkast til forskrifter til ny havne- og farvannslov Saken gjelder: Den nye havne- og farvannsloven skal etter Fiskeri- og kystdepartementets planer tre i kraft I forbindelse med ikrafttredelsen må det utarbeides nye forskrifter og gjøres nødvendige endringer i eksisterende forskriftsverk. Departementet har utarbeidet forslag til nye forskrifter og Oslo kommune er høringsinstans. Byrådsavdeling for samferdsel, miljø og næring har i den forbindelse bedt om våre kommentarer til forslaget. Departementets høringsfrist er Vedlagt følger departementets høringsbrev og forskriftene som er gjenstand for særskilte kommentarer fra vår side. Den nye loven er inndelt i 2 hovedemner farvannsdelen og havnedelen. Når det gjelder farvannsdelen, er denne i stor grad utformet som en rammelov og forutsettes utfylt med mer detaljerte forskriftsbestemmelser. Havnedelen av loven inneholder mer detaljerte bestemmelser, som gjør at det i begrenset grad vil være behov for å utarbeide nye forskrifter for at loven skal kunne tre i kraft. Departementet har i denne omgang prioritert å utarbeide de forskrifter og forskriftsendringer som er nødvendig for at den nye loven skal kunne tre i kraft fra årsskiftet. Dette innebærer at mange av dagens forskrifter vil bli videreført uendret med hjemmel i lovens overgangsbestemmelse. For en del forskrifters vedkommende er det kun foretatt små endringer med formål å tilpasse disse til den nye loven. Det materielle innholdet i disse forskriftene videreføres i all hovedsak. For eksempel benyttes ikke lenger begrepet havnedistrikt i den nye loven. Loven operer isteden med uttrykket kommunens sjøområde, og den vesentligste endringen i flere forskrifter er at havnedistrikt er byttet ut med kommunens sjøområde. I en rekke kommunale forskrifter benyttes også uttrykket havnedistrikt. Virkeområdet i disse forskriftene må også endres som følge av den nye loven. Departementet vil i den forbindelse sende et brev til de kommuner det gjelder i løpet av høsten 2009 med forslag til

2 Oslo Havn KF Side: 2 fremgangsmåte for å foreta nødvendig endringer. Etter lovens ikrafttredelse legger departementet opp til å gjennomføre en fullstendig gjennomgang av forskriftsverket, med sikte på å utarbeide et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk. Ved en slik gjennomgang vil departementet også ta hensyn til erfaringene med regelverket etter lovens ikrafttredelse, herunder behovet for ytterligere forskriftsregulering. I og med at det på noe sikt skal foretas en fullstendig gjennomgang av alle forskriftene, har vi i denne omgang konsentrert vårt arbeid om de forskrifter hvor det er et nytt materielt innhold. Forskrifter hvor gjeldende rett i all hovedsak videreføres, blir derfor ikke kommentert i det følgende med et unntak. I Sjøtrafikkforskriften mener vi det bør foretas en endring som vil ha betydning for skipstrafikken til og fra Oslo. Under havnedirektørens vurdering vil vi under del I gjennomgå høringsbrevets forslag til organisatoriske og økonomiske forhold for havnen, mens vi i del II vil gjennomgå forslaget til regulering av de farvannsmessige forhold som har betydning for Oslo havn. Saken behandles i havnestyret iflg.: Saken gjelder høringsuttalelse til forskrifter til ny havne- og farvannslov Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Foreløpig ingen. Budsjettmessige forhold: Ingen. Havnedirektørens vurderinger: Det følger av 46 i den nye loven at departementet kan utpeke havner som er særlig viktige for å utvikle effektiv og sikker sjøtransport. Dette kan skje ved enkeltvedtak eller forskrift. I forbindelse med ikrafttredelse av loven vil departementet utpeke følgende havner gjennom enkeltvedtak: Oslo Havn KF Kristiansand Havn KF Stavangerregionen Havn IKS Bergen og Omland Havnevesen Tromsø Havn KF Utpekte havner skal utarbeide en plan som ivaretar krav til arealtilgang og effektivitet jf 46, 2. ledd. Planen skal følge kravene til rullering av kommuneplanen. Departementet vil løpende vurdere om det er nødvendig å utarbeide forskrifter som fastsetter krav til havnene, herunder krav om organisering og sammensetning av havnens styrende organer. Selv om det nå ikke kommer forskrifter på dette området, vil departementet i det samme enkeltvedtaket hvor de utpeker nevnte havner legge til grunn at disse havnene som utgangspunkt opprettholder eksisterende organisering. Dersom havnene ønsker å gjøre endringer i organiseringen, må det innhentes samtykke fra departementet.

3 Oslo Havn KF Side: 3 Vi mener at dette er en fornuftig og hensiktsmessig ordning. Foreløpig ser vi ingen grunn til å forskriftsregulere krav til de utpekte havnene fordi de er forskjellige og ulike hensyn kan gjøre seg gjeldende for de enkelte havnene. De utpekte havnen er dessuten få i antall og dette taler i mot å utarbeide forskrifter som skal gjelde for disse. Samtidig er det forståelig at departementet vil beholde den innflytelse som loven legger til grunn at de skal ha overfor de utpekte havnene ved at det må innhentes samtykke til å foreta organisasjonsendringer. Når det gjelder forskrifter om sammensetning av og myndighet for havnestyrer, ønsker departementet å oppheve disse i egen forskrift. Dette innebærer at forskrift om sammensetning av og myndighet for havnestyret i Oslo Havn KF bortfaller fra I henhold til forskriften er det Oslo bystyre som bestemmer hvor mange medlemmer det skal være i havnestyret samtidig som forskriften setter krav til at styret skal bestå av 1 representant fra Akershus, Hedemark og Oppland fylkeskommune, 1 representant fra Kystverket, 1 representant fra Forsvarsdepartementet og 1 representant fra havnens brukere. Når det gjelder ansatte representanter i styret, er det bestemmelser om dette i kommuneloven. Departementet ønsker å oppheve forskriften med den begrunnelse at statlige interesser som utgangspunkt bør kunne ivaretas på andre måter enn gjennom styrerepresentasjon. Det påpekes at departementet kan benytte myndighetsutøvelse gjennom havne- og farvannsloven, alminnelige planprosesser etter plan- og bygningsloven og ved uformell dialog med relevante organer i havner hvor staten har særlig interesse. Videre fremgår det at det vil bli vurdert om det likevel skal stilles krav om obligatorisk styrerepresentasjon i de utpekte havnene, enten gjennom enkeltvedtak eller i forskrift. Dersom departementet beslutter å ikke utforme ny forskrift eller et enkeltvedtak om styrerepresentasjon i Oslo havnestyre, vil det være opp til bystyret å bestemme sammensetningen av styret. Opphevelse av forskrift om sammensetning av og myndighet for havnestyret i Oslo kan derfor få til følge at styret ikke lenger vil bestå av representanter fra staten, fylkene og brukerne. Konklusjon: Havnedirektøren tar til orientering at departementet opphever forskriften som stiller krav om obligatorisk styresammensetning i Oslo havnestyre. Inntil det eventuelt foreligger forskrifter om de utpekte havnene, mener havnedirektøren at det er en praktikabel ordning at det skal innhentes samtykke fra departementet før det foretas organisasjonsendringer. B) Finansiering av farvannsforvaltningen og prising av havnetjenester Statlige gebyrer som innkreves med hjemmel i havne- og farvannsloven er i dag kystgebyret, sikkerhetsgebyret og årsgebyr for havnesikkerhet. I Nasjonal transportplan tas det sikte på å fjerne kystgebyret og årsgebyret for havnesikkerhet. Sikkerhetsgebyret skal fortsatt betales og dekker utgifter knyttet til trafikksentralene. I tillegg kommer gebyr for losing som er hjemlet i egen lov. Den nye loven forutsetter at de kommunale havneavgiftene avvikles med unntak av anløpsavgiften. Sistnevnte avgift kan pålegges fartøy og skal dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet i kommunens sjøområde og kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i området. For øvrige tjenester som ytes i havnen innføres det et system med fri prisfastsettelse. Den enkelte havn kan fastsette egne priser og øvrige forretningsvilkår.

4 Oslo Havn KF Side: 4 Da de enkelte kommunene vil ha behov for å tilpasse seg det nye regelverket, blant annet av hensyn til budsjettering og økonomiforvaltning, foreslår departementet en overgangsregel hvor havner som innkrever havneavgifter i dag, kan fortsette med dette i Dette innebærer at de kommuner som ønsker, kan videreføre dagens havneavgiftsystem i ett år til. Etter vår oppfatning er departementets forslag hensiktsmessig. Det vil være tidkrevende å utarbeide et nytt inntektssystem, og vi har behov for lenger tid enn frem til årsskiftet for å beslutte hvordan vårt fremtidige inntektssystem skal være. Dessuten er vårt budsjett for 2010 utarbeidet under forutsetning av at dagens avgiftssystem opprettholdes. I tillegg er det et vesentlig moment at det foreløpig ikke er truffet formelt vedtak om at den nye loven skal tre i kraft fra årsskiftet. Selv om departementet planlegger dette, vil det ikke bli tatt endelig stilling til spørsmålet før høsten 2010, altså på et tidspunkt hvor vi allerede har påbegynt prosessen med å utarbeide avgiftsforskrifter for Denne prosessen er tidkrevende og må påbegynnes tidlig slik at vi kan være sikre på å vi har nye avgiftsforskrifter fra årsskiftet. Avgiftsforskriftene vedtas kun for 1 år av gangen, dvs. at avgiften for 2009 utløper Når det gjelder anløpsavgift, er vi enig med departementet om at det foreløpig ikke bør være nødvendig å utforme egen forskrift om dette. Lovteksten gir veiledning om hvordan denne skal beregnes, og vi ser ikke behov for at dette skal spesifiseres ytterligere. Vi har imidlertid grunn til å tro at mange kommuner ønsker en egen forskrift om adgang til å innkreve anløpsavgift fordi denne avgiften er en svært viktig inntektskilde for mange havner. Konklusjon: Havnedirektøren mener at departementets forslag, som gir havnene mulighet til å videreføre dagens havneavgifter i 2010, er fornuftig og hensiktsmessig. III Farvannsmessige forhold Nedenfor vil vi gjennomgå og kommentere følgende forslag til forskrifter og enkeltvedtak: A) Forskrift om farleder, B) Forskrift om tiltak som krever tillatelse av departementet eller kommunen C) Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften). D) Høringsbrevets omtale av Oslo trafikksentral. A. Forskrift om farleder Formålet med forskriften er å angi det geografiske området for hoved- og bileder, og slik fastsette grenser for de områder hvor departementet har forvaltningsansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven 7, 2. ledd. Departementet har forvaltningsansvar og myndighet for hoved- og bileder, mens kommunen har denne rollen utenfor ledenes grenser. I vedlegg til forskriften er alle hoved- og bileder i hele landet inntegnet. Forskriftens 2 angir ledenes utstrekning i bredde, og en led vil normalt ha en bredde på 500 meter på hver side av ledstreken. Dersom avstanden fra ledstreken til nærmeste faste punkt er mindre enn 500 meter, men samtidig større enn 175 meter, skal ytterkant av farleden på vedkommende side normalt være 50 meter fra nærmeste faste punkt. Er bredden mindre enn 175 meter, utgjør nærmeste faste punkt ytterkant av leden på vedkommende side. Vi har ingen kommentarer til den geografiske plassering og utstrekning av ledene.

5 Oslo Havn KF Side: 5 Normalt vil en led opphøre ved inngangen til et havneområde, men i og med at Oslo havn vil bli en utpekt havn etter havne- og farvannlsloven 46, vil ledene i Oslo opphøre ved kaikant. Dette følger av forskriftens 2 pkt. d. Selv om ledene i Oslo går frem til kaikant, avgrenser departementet sitt forvaltningsansvar og sin myndighet innenfor havneområdet til kun å omfatte etablering og utbedring av vedkommende farled i den grad departementet finner dette nødvendig. For Oslo havns del kan dette for eksempel innebære at departementet påtar seg kostnader med å sprenge bort grunner innenfor havneområdet, og dette er nytt i forhold til tidligere. Departementet kan gjennom dette derfor komme til å påta seg oppgaver og kostnader som tidligere måtte bekostes av Oslo havn, noe som anses positivt. Den del av forvaltnings- og driftsansvaret som omfatter oppsyn, vedlikehold og isbryting av ledene i havneområdet, vil imidlertid fortsatt tilligge Oslo havn. På dette området blir situasjonen som tidligere, noe som er helt nødvendig av hensyn til trafikkavviklingen. Det ville blitt svært komplisert dersom det skulle vært delt myndighetsansvar mellom staten og kommunen i havneområdet ( i og utenfor leden), og vi mener at den avgrensning som blir foretatt i forskriften er fornuftig. Det forutsettes imidlertid at våre kostnader til forvaltning og drift av ledene kan dekkes gjennom anløpsavgiften. Dette fremgår ikke klart av lovens 25 om anløpsavgift, og det forventes at departementet presiserer dette. På et annet område er det også nødvendig å foreta en avklaring. Den nye forskriften gir oss ansvar for ledene innenfor havneområdet, mens vi i henhold til dagens system har et ansvar innenfor havnedistriktets grenser. Begrepet havneområde er definert i forskriften 1 pkt. c, og det geografiske området er ikke nødvendigvis sammenfallende med havnedistriktets grenser. For Oslo havns del taler mange forhold for at grensene bør være sammenfallende, og vi finner grunn til å påpeke at leden som er betegnet som Langøyaløpet på et område går gjennom Nesodden kommune. Det er derfor en problemstilling om vi kan anse at havneområdet også omfatter deler av Nesodden kommune med den konsekvens at Oslo kommune får et forvaltnings- og myndighetsansvar i dette området. På det aktuelle stedet i Nesodden kommune er det bl.a. plassert et sjømerke, og dersom vi ikke skal ha forvaltningsansvar på dette stedet, må Nesodden kommune vedlikeholde installasjonen. Vi mener det vil være mest hensiktsmessig at den del av leden som går gjennom Nesodden kommune fortsatt skal ligge inn under Oslo havns forvaltnings- og myndighetsområde, og dersom forskriften blir vedtatt uendret, bør vi ta forholdet opp med Nesodden kommune. Konklusjon: Havnedirektøren mener forskriften er fornuftig og har ikke forslag til forbedringer. For vårt vedkommende innebærer forskriften i det vesentlige videreføring av dagens system med det tillegg at departementet kan ta inititativ til og bekoste etablering og utbedring av farleder innenfor havneområdet. Det forutsettes at departementet presiserer at våre kostnader til drift og forvaltning av ledene kan dekkes gjennom anløpsavgiften. Den problemstilling som er nevnt i forhold til Nesodden kommune, bør kunne løses, og dersom det skulle bli problematisk, kan Kystverket i henhold til forskriften avgjøre situasjonen. B. Forskrift om tiltak som krever tillatelse fra departementet eller kommunen Dersom noen ønsker å etablere et tiltak på land eller i sjø som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde eller i hoved- eller biled, må det søkes om tillatelse. Forskriften angir om søknad skal sendes til enten departementet eller kommunen.

6 Oslo Havn KF Side: 6 Forskriftens 1 nevner hvilke tiltak som krever tillatelse fra departementet, mens 2 angir hvilke tiltak som krever tillatelse fra kommunen. Etter dagens system skal havnestyret gi tillatelse til etablering av alle tiltak innenfor havnedistriktet, mens det etter den nye forskriften kun kreves tillatelse fra enten statlig eller kommunal myndighet dersom tiltaket vil påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde eller i hovedled eller biled. Dette innebærer en forenkling i forhold til i dag da det etter gjeldende regelverk må søkes om tillatelse til etablering av et hvert anlegg i havnedistriktet uavhengig av om det kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten. I fremtiden vil det for eksempel i mange områder ikke være nødvendig å innhente tillatelse etter havne- og farvannsloven dersom grunneier ønsker å legge ut varige installasjoner utenfor privat eiendom. Det påpekes imidlertid at tiltakene som regel vil være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, og det bemerkes at det er viktig at vi på dette området får et godt og tett samarbeid med Plan- og bygningsetaten. Forskriften inneholder altså en forenkling, men vi finner samtidig grunn til å gjøre oppmerksom på at forskriften overlater til tiltakshaver å vurdere om det er nødvendig å sende en søknad. Dersom tiltakshaver mener at tiltaket ikke vil påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde eller i hoved- eller biled, vil ikke søknad bli sendt. I de tilfeller departementet eller kommunen har en annen oppfatning enn tiltakshaver, vil man da ikke bli oppmerksom på situasjonen før tiltakshaver har igangsatt arbeider, og det vil kunne bli krevende å forlange anlegget fjernet. I tillegg vil det også oppstå et økonomisk tap for tiltakshaver. Når tiltakshaver mener at tiltaket ikke påvirker sikkerheten eller fremkommeligheten, kunne forskriften hatt et krav om meldeplikt av tiltaket før arbeider igangsettes slik at vedkommende myndighet blir oppmerksom på forholdet og kan kreve at det sendes en formell søknad. Det kan også settes krav til vedkommende myndighet om å vurdere det meldepliktige tiltaket innen en gitt tidsfrist, og dersom det ikke mottas svar innen tidsfristen, må tiltakshaver kunne legge til grunn at vedkommende myndighet også mener at tiltaket ikke påvirker sikkerheten eller fremkommeligheten. Ut over det som fremgår av det ovennevnte, har vi ingen kommentarer til forskriften. Skille mellom de tiltak som krever tillatelse fra departementet og kommunen anses som fornuftige. Konklusjon: Havnedirektøren mener at det skille som forskriften trekker mellom tiltak som krever tillatelse fra staten og kommunen er fornuftig. Det påpekes imidlertid at det bør innføres en meldeplikt for tiltak som tiltakshaver mener ikke er søkepliktige etter forskriften slik at vedkommende myndighet får anledning til å vurdere forholdet før fysiske arbeider igangsettes. Videre er det viktig at det på dette området etableres et tett og godt samarbeid mellom Oslo Havn KF og Plan- og bygningsetaten slik at vi blir oppmerksom på alle søknader etaten mottar og som gjelder etablering av varige installasjoner i kommunens sjøområde. C. Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) Forskriften er revidert og tilpasset ny havne- og farvannslov. Utkastet inneholder kun endringer som er nødvendige for at forskriften skal kunne tre i kraft samtidig med loven. Videre er den lokale forskriften om innseiling til havneterminalene Sture og Mognstad, Hordaland og bestemmelser om nasjonal koordinator for navigasjonsvarsler inkorporert i den reviderte forskriften. Det er også foretatt noen presiseringer og justeringer av begrepsbruk,

7 Oslo Havn KF Side: 7 uten at dette medfører materielle endringer. Vi har ingen kommentarer til endringene som er foretatt. Det er imidlertid et ønske at 23 pkt. c nr. 1 også blir revidert. Bestemmelsen gjelder tillatt seilingsdybde ved Drøbak ved dagslys og i mørke eller når sikten er under 1 nautisk mil. I sistnevnte tilfelle er største tillatte dyptgående 10 meter, men etter at bestemmelsen ble gitt, er det foretatt sprengningsarbeid i Drøbaksundet slik at sundet nå er dypere enn tidligere. I et møte mellom Oslo Havn KF, losoldermannen i Horten og Kystverket distrikt Sørøst som fant sted etter at utbedringsarbeidene var utført, ble partene enige om at største tillatte dyptgående i mørke eller når sikten er under 1 nautisk mil kan økes til 11 meter. Dette medfører at skip med dyptgående mellom 10 og 11 meter ikke lenger behøver å vente på dagslys/bedre sikt, og dette vil ha betydning for en del av trafikken som skal til Oslo havn. Det partene har kommet til enighet om kan imidlertid ikke iverksettes før det er foretatt en endring i forskriften. Selv om formålet med departementets revisjon nå kun er å foreta de endringer som er nødvendig for at ny lov skal tre i kraft, mener vi at samfunnsøkonomiske hensyn tilsier at det samtidig bør foretas en revisjon av største tillatte dyptgående fra 10 til 11 meter. Konklusjon: Havnedirektøren har ingen kommentarer til de foreslåtte endringene, men mener at revisjonen av forskriften også bør omfatte 23 pkt. c nr. 1 slik at det blir tillatt å passere gjennom Drøbaksundet med et skip som er inntil 11 meter dyptgående når det er mørkt eller sikten er under 1 nautisk mil. D. Oslo trafikksentral Etter ny lov 17 kan departementet opprette trafikksentraler for overvåking og kontroll med skipstrafikken. Departementet har i løpet av høsten 2009 til hensikt å treffe et enkeltvedtak slik at Oslo trafikksentral formelt opprettes som trafikksentral med hjemmel i den nye loven. Vi vil i den forbindelse påpeke 2 aktuelle forhold. Det er for det første en problemstilling at skip som anløper Oslo havn, blir belastet med ekstrautgifter i forhold til skip som anløper andre havner i Oslofjorden. Dette fordi skip som skal til Oslo, betaler for bruk av Oslo trafikksentral, mens dette neppe hadde vært tilfelle dersom staten hadde drevet sentralen. Da ville funksjonen til Oslo trafikksentral vært finansiert gjennom sikkerhetsgebyret som påløper alle som anløper havn i Oslofjorden. Forholdet kan være konkurransehemmende for Oslo havn, og problemstillingen er nærmere beskrevet i vedlagte brev fra Oslo Havn KF til Kystverket av For det andre vil norske trafikksentralers myndighet gjennom forskrift kunne utvides til å gripe inn med pålegg mot fartøy, og sentralene vil da kunne få økt ansvar i forhold til i dag. Dersom trafikksentralene opptrer uaktsomt, kan en slik forskrift innebære økt risiko for erstatningskrav fra skadelidt. Dette er imidlertid ikke en aktuell problemstilling i dag, da det ikke foreligger utakst til forskrift som vil innebære utvidet myndighet for sentralen. Konklusjon: Forskriftene til ny havne- og farvannslov har gitt en anledning til å drøfte statlig bidrag for den delen av trafikksentralen som er en statlig oppgave ellers i landet. Et grunnleggende spørsmål er om vi skal fortsette med VTS-delen dersom vi ikke får dette refundert.

8 Oslo Havn KF Side: 8 Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret ber havnedirektøren sende saksfremstillingen til denne saken som havnestyrets høringsuttalelse til Byrådsavdeling for samferdsel, miljø og næring. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Johan Hoddevik administrasjonsdirektør Vedlegg: 1 Høringsnotat ny havne- og farvannslov fra Fiskeri- og kystdepartementet 2 Utkast til forskrift om farleder 3 Utkast til forskrift om tiltak som krever tillatelse fra departementet eller kommunen 4 Brev av fra Oslo Havn KF til Kystverket