Evaluering av eksamen Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av eksamen Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger"

Transkript

1 Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Renate Hauge Sund, Eksamenskoordinator Rapport: (13) 2016

2 Innhold Evaluering av eksamen 2016 Evaluering av eksamen Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger... 1 Oppsumering og vurdering... 3 Den tekniske gjennomføringen... 3 Spørreskjemaet... 3 Svarprosent... 3 Sensorenes evaluering av innhold, relevans og faglig nivå... 3 Informasjon Innledning Spørreundersøkelsen Svarprosent Spørreskjemaene Sensorenes evaluring

3 Oppsumering og vurdering Evaluering av eksamen 2016 Våren 2016 ble det gjennomført ca. 240 utøvende eksamener med til sammen 28 eksterne sensorer og 65 interne sensorer. Det ble i tillegg avholdt skriftlig- og muntlig eksamen i ca. 30 emner med over 18 eksterne sensorer og 21 interne sensorer. Den tekniske gjennomføringen Eksamensavviklingen ble våren 2016 gjennomført som planlagt med noen unntak. Uforutsette hendelser (sykdom) ga i noen få tilfeller forsinket sensur. Utfordringer som eksamenskontoret tidligere har erfart er fortsatt til stede i årets eksamensavvikling. I hovedsak gjelder dette studenter som ikke avholder innleveringsfrister. Hovedinstrumentrapporter på bachelornivå, eksamensprogram, tekniske behov og refleksjonsnotat på både bachelor- og masternivå blir dessverre levert mange uker etter fristen den 15. april. Eksamenskontoret blir forsinket i sitt arbeid og eksamenskommisjonene mottar sent nødvendig informasjon fra studentene. Eksamenskontoret har oversendt en god del informasjon elektronisk til kommisjonene for hurtig informasjonsflyt. Tilbakemeldingen fra de eksterne sensorene viser at så mange som 89% ønsker informasjon tilsendt elektronisk. De interne sensorer ønsker begge deler. I desember sender eksamenskontoret ut en tentativ eksamensplan til involverte hovedinstrumentlærere og ber de komme med tilbakemelding for justering av tidsplanen innenfor hvert instrument. Vi er i dialog med mange lærere og akkompagnatører i løpet av desember og januar før endelig plan publiseres i Time Edit. Det er en utfordring å få tilbakemelding fra alle involverte. Dette arbeidet må i større grad kvalitetssikres for neste års planleggingsperiode slik at alle er tilfredse med pauser og tidsbruk under avvikling av eksamen. Noen sensorer etterlyser mer informasjon om vurderingskriterier i de ulike emnene og prosjektet med vurderingsordninger vil kanskje tydeliggjøre disse i emnebeskrivelsene. Digital eksamen vil være ett av fokusområdene for eksamenskontoret det kommende skoleåret. Planlegging og gjennomføring av en digital eksamen i EXMUS10 vil etter planen foregå høsten Våren 2017 vil det avvikles flere digitale eksamener i de teoretiske emnene ved NMH. Spørreskjemaet Spørreundersøkelsen besto både av spørsmål med avkryssingsmulighet og spørsmål med åpne svarmuligheter. Det ble utarbeidet to spørreskjemaer, et for interne og et for eksterne sensorer. Ved neste års evaluering vil det være en fordel om et og samme spørreskjema sendes til både interne og eksterne sensorer, men med en mulighet for å krysse av om man er ekstern eller intern sensor. Videre kan noen av spørsmålene kun bli stilt eksterne eller interne sensorer dersom det er ønskelig. Det vil videre forenkle analysearbeidet i ettertid om emnekategoriene med nivå var tydeligere presisert i skjemaet og at graderingsspørsmålene så ble tilknyttet disse. Svarprosent Svarprosenten for både interne og eksterne sensorer har gått opp fra i fjor og ligger på 76 % for eksterne og 72 % for interne sensorer. Sensorenes evaluering av innhold, relevans og faglig nivå 3

4 Alle sensorer, både interne og eksterne, fikk spørsmål om vurderingsformen er relevant i forhold til emnets læringsmål, om vurderingsformen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse og om formen på eksamen er relevant for arbeidslivet studentene skal utdannes til. Resultatene er stort sett positive på disse tre spørsmålene. Sensorenes evaluering av om formen på eksamen er relevant for arbeidslivet har gått noe ned fra fjorårets undersøkelse. Det er først og fremst sensorer innenfor komposisjon (bachelor), musikk og helse (videreutdanning) og musikkteoretiske emner (bachelor og master) som scorer eksamens relevans i forhold til arbeidslivet noe lavt. Når det gjelder en noe lavere score på musikkteoretiske emner kan dette ha sammenheng med at mange av studentene går utøvende studier og musikkteori-eksamenene er derfor knyttet til støtteemner. I den sammenheng kan sensorene ha sett på disse eksamene som mindre relevant enn utøvende eksamener med tanke på arbeidsrelevans for utøvende virksomhet. En respondent påpeker at det er vanskelig å svare på om eksamen er relevant for arbeidslivet når studentene i dag skal utdannes til så skiftende og varierte arbeidsoppgaver. Innenfor eksamen hovedinstrument på bachelornivå er det flest som er missfornøyd med arbeidsrelevans innenfor hovedinstrument blås. De eksterne sensorene vurderer NMH-studentenes faglige nivå som tilfredsstillende i forhold til studenter ved andre institusjoner og i forhold til arbeidslivet de møter. Fritekstkommentarer angående eksamens form, vurderingsform og organisering er tatt i betraktning og videreformidlet til eksamenskoordinator, ansvarlig for vurderingsprosjektet og aktuelle fagansvarlige. De fleste kommentarene hadde spesifikke forslag til forbedring/endring av enkelte eksamener og emnevurderinger. Et par kommenterer at de skulle ønske studentene fikk skriftlig tilbakemelding på sin eksamen for å kunne lettere videreutvikle og forbedre seg. Noen bemerker at den utøvende eksamen kan være begrensende med tanke på å si noe om kompetansebredden og læringsprosessen til studentene. Noen ønsket mer tid mellom de ulike eksamenskandidatene (dette gjelder spesielt hovedinstrument blås og stryk). Både interne og eksterne sensorer er fornøyd med eksamenskommisjonens sammensetning og arbeid med sensurering. Noen ønsker at det skal være eksterne sensorer eller flere sensorer tilstede for å sikre nøytral bedømmelse (hovedinstrument stryk). Informasjon Flertallet av både eksterne og interne sensorer opplever hovedinstrumentrapport, refleksjonsnotat og prosjektbeskrivelse som nyttig eller svært nyttig informasjon for dem som sensorer. Ingen eksterne sensorer mente at rapportene var unyttige mens 22% av interne sensorer fant hovedinstrumentrapporten lite nyttig. 11 eksterne og 6 interne sensorer oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon i forkant av eksamen. Andelen eksterne sensorer som savner informasjon har gått opp fra i fjor da den lå på 23 % mot årets 31 %. I 2014 lå andelen på 37%. De som oppgir at de manglet informasjon tilhørte hovedsakelig hovedinstrument stryk og musikkpedagogiske emner. Sensorene oppgir at den manglende informasjonen var informasjon om studentene, vurderingskriterier, verklister, beskrivelse av sensors rolle og emneplaner. Noen ønsket at informasjonen skulle komme tidligere. 10 % av interne sensorer savner informasjon. De interne sensorene (6) som oppgir mangler nevner refleksjonsnotat, hovedinstrumentrapport, informasjon om kandidater med spesielle 'tilfeller', repertoar, studieplaner, beskrivelse av karakterskala og oppdatert eksamensplan. 89 % av de eksterne sensorene som svarte undersøkelsen ønsker å motta informasjon elektronisk. Kun 4 respondenter ønsket papirform og disse sensurerte musikkterapi, musikkpedagogikk og hovedinstrument stryk. Blant interne sensorer er det 68 % som ønsker seg informasjon elektronisk og 32 % som ønsker seg informasjon i papirform. De som ønsker seg informasjon på papirform blant interne sensorer tilhører ulike fagmiljøer. Til tross for at 4

5 flertallet oppgir at de ønsker seg informasjon elektronisk kommer det frem i fritekstkommentarene at mange ønsker seg begge deler. Noen påpeker at det er fint å få informasjon i forkant elektronisk og papirform når de skal sensurere. 5

6 1. Innledning Evaluering av eksamen 2016 Evaluering av eksamensavviklingen inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, ved Norges musikkhøgskole som beskrevet i punkt 4.2. NMH skal årlig evaluere vurderingsformens relevans, inn hold, form og praktisk gjennomføring. Dette krever at sensorene evaluerer vurderingsformens relevans, innhold og form samt praktisk gjennomføring og eksamen i forhold til emnets læringsmål. Både eksterne og interne sensorer har fått tilsendt en spørreundersøkelse per e-post der de bes om å vurdere gjennomføringen, relevansen av formen og innholdet, og eventuelt foreslå endringer. Eksterne sensorer ble i tillegg bedt om å evaluere studentenes faglige nivå. Våren 2016 ble det gjennomført ca. 240 utøvende eksamener med til sammen 28 eksterne sensorer og 65 interne sensorer. Det ble i tillegg avholdt skriftlig- og muntlig eksamen i ca. 30 emner fra over 18 eksterne sensorer og 21 interne sensorer. Det ble brukt eksterne sensorer i følgende emner: Eksterne sensorer Bachelor Master Videreutdanning EXMUS10 MPMAST70 FAGDI65 KOMP20 MTMAST70 PED50/51 DIPA20 MPTEO70 ADMLED50 UTHOINST MTMUSTER70 PED21 FAGDI25 TEKMAST70 ATMAST70 KPMAST70 DIMAST70 UTMASTER Tabell 1-1 Emner med eksterne sensorer Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen besto både av spørsmål med avkryssingsmulighet og spørsmål med åpne svarmuligheter. Kommentarer som går på det praktiske og organisatoriske rundt eksamensavviklingen oversendes eksamenskontoret, mens kommentarer som går på det faglige oversendes de aktuelle fagseksjonslederne dersom det er mulig å identifisere hvilket emne kommentaren dreier seg om. I år sendes i tillegg rapporten samt alle fritekstkommentarer til ansvarlig for vurderingsordning prosjektet ved NMH Svarprosent Svarprosenten har steget fra i fjor for både de eksterne og interne sensorene. Eksterne sensorer Vår 11 Vår 12 Vår 13 Vår 14 Vår 15 Vår 16 Inviterte Respondenter Svarprosent 52 % 18 % 85 % 68 % 67 % 76 % Tabell Historisk svarprosent eksterne sensorer Interne sensorer Vår 11 Vår 12 Vår 13 Vår 14 Vår 15 Vår 16 Inviterte Respondenter Svarprosent 26 % 15 % 69 % 57 % 60 % 72% Tabell Historisk svarprosent interne sensorer 6

7 2.2. Spørreskjemaene Evaluering av eksamen 2016 Det ble utarbeidet to spørreskjemaer, et for interne og et for eksterne sensorer. Skjemaet for eksterne sensorer var mulig å fylle ut på engelsk. Skjemaene ble sendt ut elektronisk via programmet SurveyXact den og , med to påfølgende påminnelser. Spørsmålene er gjengitt i fet skrift. Fritekstkommentarer kan være redigert og/ eller anonymisert av personlige hensyn. Der kommentaren er gjengitt ordrett står den i kursiv, der den er redigert står den som normal. Alle fritekstkommentarene er for øvrig presentert i sin helhet for studie- og FoU-sjefen samt eksamenskoordinator. 7

8 3. Sensorenes evaluring Sensorer bachelornivå: 1. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Komposisjon Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk -I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til læringsmål? (Frekvens, bachelornivå) Figur 3-1 : EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 : DIPA10, DIPA20 :PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 : ADMLED50, LITURGISK SPILL -I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til læringsmål? (Gjennomsnitt, bachelornivå) Gjennomsnitt Interne sensorer Gjennomsnitt Eksterne sensorer Gjennomsnitt Totalt Komposisjon 3,0 3,0 4,4 4,7 4,4 4,4 Figur 3-2 : EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 : DIPA10, DIPA20 :PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Generelt er sensorene på bachelornivå fornøyd med eksamenes relevans i forhold til læringsmål. På en skala fra 1-5 er det få sensorer på ulike emnekategorier som oppgir et tall på 3 eller lavere. En sensor på komposisjon og en sensor på musikkpedagogikk oppgir 3. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondent er utelatt. 8

9 -I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Frekvens, bachelornivå) Komposisjon Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk Figur 3-3 : EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 : DIPA10, DIPA20 :PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 : ADMLED50, LITURGISK SPILL - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Gjennomsnitt, bachelornivå) Interne sensorer Eksterne sensorer Totalt 4,1 Komposisjon 3,5 3,0 4,6 Figur 3-4 : EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 : DIPA10, DIPA20 :PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Sensorene på bachelornivå er forøyd med om eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse. På en skala fra 1-5 er det svært få som oppgir et tall på 3 eller lavere. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. 9

10 Komposisjon Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk -I hvilken grad er formen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Frevens: bachelornivå) Figur 3-5 : EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 : DIPA10, DIPA20 :PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 : ADMLED50, LITURGISK SPILL - I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Gjennomsnitt, bachelornivå) Interne Eksterne Totalt Komposisjon 2 2,5 2,7 3,0 3,2 3, ,9 3,9 3,9 4,6 4,7 5 Figur 3-6 : EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 : DIPA10, DIPA20 :PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Mange sensorer på bachelornivå er fornøyd med eksamenes relevans i forhold til arbeidslivet. Sensorer på komposisjon og musikkteoretiske emner er mindre fornøyd enn resten. Dette gjelder spesielt eksterne sensorer, men her er det viktig å påpeke at det kun var en ekstern sensor på komposisjon og to eksterne sensorer på musikkteoretiske emner som besvarte undersøkelsen. På musikkteoretiske emner ble det i 2016 brukt eksterne sensorer i emnene EXMUS10, PED21 og FAGDI25. Når det gjelder musikkteoretiske emner kan grunnen til en lavere score ha sammenheng med at mange av studentene går utøvende studier og musikkteori-eksamenene vil derfor være knyttet til støtteemner. I den sammenheng kan sensorene se på disse eksamene som mindre relevante enn utøvende eksamener når det gjelder arbeidsrelevans for utøvende virksomhet. Innenfor eksamen hovedinstrument er det flest som er missfornøyd innenfor hovedinstrument blås. I noen fritekstkommentarer kommer det frem at enkelte sensorer finner det vanskelig å definere arbeidslivet da studiene gjerne skal 10

11 utdanne studenter til ulikt type arbeid. Eksamen vil da kunne være relevant for noen og mindre relevant for andre. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. Sensorer masternivå: 1. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Komposisjon Musikkteknologi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk - I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til emnets læringsmål? (Frekvens, masternivå) Figur 3-7 : MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 : DIMAST70 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 : MTMAST70, MTGRL70 : Live Electronics, PPU - I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til emnets læringsmål? (Gjennomsnitt, masternivå) Interne Eksterne Totalt 4,7 4,2 4,2 4,4 Figur 3-8 : MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 : DIMAST70 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 : MTMAST70, MTGRL70 Sensorene på masternivå er forøyd med om eksamen er relevant i forhold til emnets læringsmål. På en skala fra 1-5 er det svært få som oppgir et tall på 3 eller lavere og samtlige emnekategoerier får høy gjennomsnits score. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. 11

12 Komposisjon Musikkteknologi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Frekvens, masternivå) Figur 3-9 : MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 : DIMAST70 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 : MTMAST70, MTGRL70 : Live Electronics, PPU - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Gjennomsnitt, masternivå) Interne Eksterne Totalt 3,5 4,2 4,6 4,4 4,4 4,4 Figur 3-10 : MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 : DIMAST70 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 : MTMAST70, MTGRL70 Sensorene på masternivå er fornøyd med om eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse. På en skala fra 1-5 er det ingen som oppgir et tall lavere enn 3 og svært få oppgir 3. Samtlige emnekategoerier får høy gjennomsnits score totalt. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. 12

13 - I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Frekvens, masternivå) Komposisjon Musikkteknologi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk Figur 3-11 : MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 : DIMAST70 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 : MTMAST70, MTGRL70 : Live Electronics, PPU - I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Gjennomsnitt, masternivå) Interne Eksterne Totalt 3,3 3,3 3,5 3,5 4,2 4,2 3,9 4,1 3,9 4,2 Figur 3-12 : MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 : DIMAST70 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 : MTMAST70, MTGRL70 Sensorene på masternivå er stort sett fornøyd med om eksamen er relevant i forhold til arbeidslivet studiet skal utdanne til. En høyere andel blant sensorer på musikkteoretiske emner og komposisjon scorer eksamen til 3 (middels) på dette spørsmålet enn blant sensorer til andre eksamener. De fleste emnekategoerier får høy gjennomsnits score totalt. På gjennomsnittsrapporten ser man at interne sensorer på musikkpedagogigkk og eksterne sensorer på musikkterapi scorer eksamen noe lavere når det gjelder arbeidsrelevans, men her må man ta hensyn til at disse gjennomsnittstallene er regnet ut fra svært få respondenter. I disse emnene er det kun en sensor som har svart 3. I gjennomsnittsrapporten er emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. 13

14 Sensorer videreutdanning: Evaluering av eksamen På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad - I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til emnets læringsmål? (Frekvens, videreutdanning) Figur 3-13 : ADMLED50, KOMP50 : MHHEL50 : PED50/51 FAGDI65 : Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, - I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til emnets læringsmål? (Gjennomsnitt, videreutdanning) Interne Eksterne Totalt 4,8 4,6 4,7 4,2 Figur 3-14 : ADMLED50, KOMP50 : PED50/51 FAGDI65 : Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, Sensorene på videreutdanning er stort sett fornøyd med om eksamen er relevant i forhold til emnets læringsmål. På en skala fra 1-5 er det få som oppgir et tall på 3 eller lavere. Sensorene på musikkterapeutiske emner er mindre fornøyd med emnets relevans når det gjelder læringsmål (MHHEL50), men her er det kun to respondenter som har svart. Emnekategoerier med mer enn tre respondenter får alle høy gjennomsnits score totalt. 14

15 - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Frekvens, videreutdanning) Figur 3-15 : ADMLED50, KOMP50 : MHHEL50 : PED50/51 FAGDI65 : Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Gjennomsnitt, videreutdanning) Interne Eksterne Totalt 3,0 4,4 4,1 Figur 3-16 : ADMLED50, KOMP50 : PED50/51 FAGDI65 : Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, Sensorene på videreutdanning er stort sett fornøyd med om eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse. På en skala fra 1-5 er det få som oppgir et tall på 3 eller lavere. Sensorene på musikkterapeutiske emner (MHHEL5) er mindre fornøyd, men her er det kun to respondenter som har svart. Emnekategoerier med mer enn tre respondenter får alle høy gjennomsnitsscore totalt. 15

16 - I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Frekvens, videreutdanning) Figur 3-17 : ADMLED50, KOMP50 : MHHEL50 : PED50/51 FAGDI65 : Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, - I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Gjennomsnitt, videreutdanning) Interne Eksterne Totalt 3,7 3,7 3,7 4,1 3,0 3,7 3,7 3,9 Figur 3-18 : ADMLED50, KOMP50 : MHHEL50 : PED50/51 FAGDI65 : Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, Sensorene på videreutdanning er stort sett fornøyd med om eksamen er relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til. Sensorene på musikkterapeutiske emner MHHEL50 er mindre fornøyd, men her er det kun to respondenter som har svart. Det er flere sensorer som er mindre fornøyd med dette enn de tidligere spørsmål som angår læringsmål og om studentene får vist kompetanse. Gjennomsnittet totalt er likevel tilfredstillende da alle emnekategorier med over 3 respondenter får en score på 3,7 eller høyere. 16

17 Eksterne sensorer bachelornivå: Evaluering av eksamen På en skala fra 1-5, der 1 er svært lavt nivå og 5 er svært høyt nivå Komposisjon Hovedinstrument jazz - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå i forhold til arbeidslivet de møter? (Frekvens, bachelornivå, eksterne sensorer) Figur 3-19 : EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 : DIPA10, DIPA20 :PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 : ADMLED50 Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå i forhold til arbeidslivet de møter? (Gjennomsnitt, bachelornivå, eksterne sensorer) 3,6 3,8 Figur 3-20 Eksterne sensorer på bachelornivå vurderer studentenes faglige nivå som tilfredstillende i forhold til arbeidslivet de møter. Blant sensorer på hovedinstrument klassisk er det sensorer på hovedinstrument stryk som er minst fornøyd med studentenes faglige nivå med tanke på arbeidslivet. Spørsmålet kan for øvrig tolkes noe ulikt fra sensor til sensor, der noen anser 3 som et tilfredstillende/likt nivå med tanke på arbeidslivet mens andre anser 3 som en lav score. Det er derfor noe uklart hvordan sensorene har tolket spørsmålet og skalaen. Flest sensorer scorer imidlertid 4 noe som tilsvarer et relativt høyt nivå i forhold til arbeidslivet studentene blir møtt med. 17

18 - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener? (Frekvens, bachelornivå, eksterne sensorer) Komposisjon Hovedinstrument jazz Figur 3-21 : EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 : DIPA10, DIPA20 :PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 : ADMLED50 - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener? (Gjennomsnitt, bachelornivå, eksterne sensorer) 3,7 3,9 Figur 3-22 Eksterne sensorer på bachelornivå vurderer studentenes faglige nivå som enten likt eller høyere sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener. Blant sensorer på hovedinstrument klassisk er det sensorer på hovedinstrument stryk og blås som er minst fornøyd med studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter fra andre institusjoner. Spørsmålet kan for øvrig tolkes noe ulikt fra sensor til sensor, der noen anser 3 som et likt nivå med studenter på andre institusjoner mens andre anser 3 som en lav score. Det er derfor noe uklart hvordan sensorene har tolket spørsmålet og skalaen. Fles t sensorer scorer imidlertid 4 eller 5 noe som tilsvarer et høyt nivå sammenliknet med studenter fra andre deres egne institusjoner/liknende eksamener. 18

19 Eksterne sensorer masternivå: 2. På en skala fra 1-5, der 1 er svært lavt nivå og 5 er svært høyt nivå Komposisjon Musikkteknologi Hovedinstrument jazz - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå i forhold til arbeidslivet de møter? (Frekvens, masternivå, eksterne sensorer) Figur 3-23 Komposisjon: KPMAST70 : DIMAST70 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 : MTMAST70, MTGRL70 : Live Electronics, PPU - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå i forhold til arbeidslivet de møter? (Gjennomsnitt, masternivå, eksterne sensorer) Figur 3-24 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Eksterne sensorer på masternivå vurderer studentenes faglige nivå som tilfredstillende og høyt i forhold til arbeidslivet de møter. 19

20 Komposisjon Musikkteknologi Hovedinstrument jazz - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre lignende eksamener? (Frekvens, masternivå, eksterne sensorer) Figur 3-25 Komposisjon: KPMAST70 : DIMAST70 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 : MTMAST70, MTGRL70 : Live Electronics, PPU - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener? (Gjennomsnitt, masternivå, eksterne sensorer) 4,1 4,1 Figur 3-26 : MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Eksterne sensorer på masternivå vurderer studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener som høyt. Kun to sensorer oppgir et lavere nivå sammenliknet med andre institusjoner. 20

21 Alle sensorer: 3. Dersom du har kommentarer angående vurderingsformens relevans, innhold eller form kan du skrive dem her: Om formen på eksamen: Interne Sensorer: Så lenge hovedinstrumenteksamener foregår internt på NMH, i hovesak for et internt publikum, vil relevansen være begrenset. ( blås) Jag anser att det vore betydligt bättre om även studenternas process under utanningen togs med i bedömningen. Nu är det endast ett spelprov som är avgörande. Dessutom är undervisningen hela tiden fokuserad på examensprovet vilket gör att repertoaren anpassas efter examenstillfället och inte för den enskilde studentens progression under en längre tid. Efter att ha jämfört det svenska betygssystemet ( ) med det graderade betygssystemet som används vid NMH menar jag att de svenska studenterna som jag har kommit i kontakt med inte är lika stressade och har så många fysiska problem av sitt spelande som jag har sett i mitt ämne vid NMH. När jag har undervisat i Sverige har jag mer kunna fokusera på den enskilda studentens utveckling under ett längre perspektiv istället för att i första hand ha ett avancerat examensprogram som mål som i värsta fall faktiskt kan begränsa utvecklingen i ett långt perspektiv. ( orgel) Dagens form er den beste vi har. Det er forsåvidt umulig å reflektere en profesjonell skikkethet og mangfoldighet gjennom kun én enkelt eksamenskonsert, dette gjelder spesielt på masternivå.for å forbedre dette måtte man sannsynligvis måtte gå gjennom eksamensformen på nytt og dele den opp på ulike kompetansefelt. (Hovedinstrument klassisk slagverk) Eftersom studenterna kan forma innehållet i eksamen ganska fritt, kan de här visa sin kreativitet i tillägg till att på eksamen visa sin nivå, både som musikkformiddler och instrumentalist. Ett yrkesliv där det ikke spiller noen rolle hvor flink du er kan jo ikke gagna noe eller noen. ( blås) Praktisk muntlig eksamen på Musikk & Helse hel- og deltid bør revideres. Eksterne sensorer: Det er avgjørende å kunne vurdere studentens prøveteknikk ved en dirigenteksamen. Generalprøven er en del av eksamen, men det bør kanskje vurderes om sensor skal observere flere prøver for alle. Generalprøven er en spesiell prøve som ikke nødvendigvis viser studenten i riktig situasjon. Det er mulig at eksamensrepertoar kan være mer i samsvar med emne, men siden kandidatene er tatt opp og uteksamineres på likt grunnlag blir det vanskelig. Men det kan være en tanke at det skal være mer fokus på relatert emne ift studieretning/emnevalg. ( sang) De instrumentaldidaktiske tekstene er relevante, men mangler ofte forankring i litteratur. Hadde det vært en idé å la dem være erfaringsbaserte, og ikke legge vekt på litteratur i det hele tatt? Pr nå blir de hverken fugl eller fisk. () Admled50 har et innhold som er relevant for arbeid innen ulike former for musikkforvaltning. Det er passe krevende og innholdsmessig tilpasset den administrative "virkeligheten" de fleste kandidatene må forholde seg til på ulike nivåer av kulturforvaltningen. Dette blir den eneste gangen i livet hvor de må svare på spørsmål uten å bruke hjelpemidler. () Om vurdering av eksamen: Interne sensorer: Vi har arbeidet med evalueringsformene i seksjonsrådet og ser på mulig forbedring (selv om det allerede fungerer ganske bra) () 21

22 Vi bør ha ekstern sensor på 1. avdeling, det ble inflasjon på karakter i år ( stryk) Ved mange skoler jeg har vært sensor gjennomfører de eksamen med 3 sensorer, tror det kan være en relevant problemstilling å diskutere for å sikre en best mulig og nøytral bedømmelse. ( stryk) Ønsker et større og bredere grunnlag for vurderingen, særlig gjelder dette masternivå. (/ komposisjon) Ekstern sensor og jeg som intern sensor skrev en detaljert begrunnelse for karakter, da vi regnet med at kandidaten ville be om dette. Vi tenker at dette er viktig for at kandidaten kan lære noe fra tilbakemeldingene som gis i begrunnelsen () Eksterne sensorer: Vid examenssituationen värderades inte den skriftliga delen, reflektionen. Att bedöma studentens förmåga till reflektion kring tex konsertprogram, roll i det omgivande samhället mm, var därför inte möjligt vid det aktuella tillfället. () Jeg synes dessuten at det er litt merkelig at det ikke er noen annen vurderingsform på mastereksamen enn en muntlig tilbakemelding til kandidaten. Dette er deres anliggende, men personlig ville jeg funnet det utilfredsstillende som evalueringsform etter å ha gjennomført et slikt utdanningsløp som et masterstudium faktisk representerer. ( stryk) Det finns naturligtvis fler aspekter på att vara pianist i samhället och de prov jag närvarat vid bedömer ju en del, i och för sig stor del, av dessa aspekter. Jag har ju T.ex. inte hört så mycket kammarmusik, a vistaspel m.m. ( klaver) Det er utfordrende å vurdere de ulike tekstene, da de er skrevet på helt forskjellig sted i utdanningen. Fagtekstene er generelt mye bedre gjennomarbeidet og burde nok sånn sett fått større vekting. () Om karaktersystemet: Interne sensorer: Diskusjonen om gradert vurdering i folkemusikkstudiet er høyst levende, og det er ikke noe absolutt svar på hva som er best, men tendensen er at flertallet av studentene, og også lærerne er FOR gradert vurdering. (Hovedinstrument folkemusikk) Karakterer bruks aldrig i ansettelse av f.ex orkestermusikere. Bare prøvespill teller ( stryk) Vil ha bort graderte karakterer, det skjer fra neste år av. (Hovedinstrument jazz) Eksterne sensorer: Er svært skeptisk til prøveprosjektet på Masternivå, der en evaluering/karaktergiving evt. kunne ha foregått med publikum tilstede. Syns det hadde vært svært uheldig i de tilfeller der karakteren "Ikke bestått" måtte brukes. I tillegg er dette en prosedyre jeg som ekstern sensor burde ha blitt informert om i god tid på forhånd. (Hovedinstrument klassisk stryk) Jeg fikk inntrykk at bruken av hele karaktérskalaen, slik den er beskrevet ikke er godt nok implementert hos dere. At karakteren C er en karakter som skal gis dersom alle læringsmål for studiet er innfridd på en tilfredsstillende måte oppleves ikke som en innarbeidet størrelse. B gis dersom det samme er tilfelle og kandidaten i tillegg viser stor grad av selvstendighet og A er en karakter som gis i ekstraordinære tilfeller. ( stryk) Det borde vara graderade karaktärer (A-F) även vid Master examen. (Hovedinstrument klassisk blås) 22

23 Om organisering av eksamen: Interne sensorer: Masterstudentenes sensor og jury fikk ikke info om masteroppgaven og det skriftlige materialet til studenten. Dette er jo helt merkelig når det legges så mye tid og ressurser i masterarbeidet. ( stryk) Eksterne sensorer: To a visiting member of the jury everything was excellently organized and the exam situation on a high professional level. () Ang læringsmål: Har ikke NMHs læringsmål for orgel HI tilgjengelig. (Hovedinstrument klassisk orgel) 4. I hvilken grad opplever du at hovedinstrumentrapporten er nyttig informasjon for deg som sensor? Interne sensorer: Figur 3-27 nytteverdi av hovedinstrumentrapport, interne sensorer Eksterne sensorer: Figur 3-28 nytteverdi av hovedinstrumentrapport, eksterne sensorer De fleste sensorer anser hovedinstrumentrapporten som nyttig informasjon. 9 interne sensorer oppgir at den ikke var nyttig mot ingen av de eksterne sensorene. I fritekstkommentarene kommer det frem at rapporten er spesielt nyttig for eksterne sensorer som ikke kjenner studentene så godt og for å vise studentenes bredde. Noen påpeker at rapporten er nyttig for at studentene selv skal få et overblikk. Det er også noen som mener rapporten burde fornyes i format og heller bestå av en mappe/portfolio med hva studenten har gjort f.eks. refleksjoner, lydopptak etc. 23

24 5. I hvilken grad opplever du at studentens refleksjonsnotat og prosjektbeskrivelse er nyttig informasjon for deg som sensor? Interne sensorer: Figur 3-29 nytteverdi av refleksjonsnotat og prosjektbeskrivelse, interne sensorer Eksterne sensorer: Figur 3-30 nytteverdi av refleksjonsnotat, prosjektbeskrivelse, eksterne sensorer De aller fleste sensorer anser refleksjonsnotat som nyttig informasjon. Kun 3 interne sensorer oppgir at den ikke var nyttig. I fritekstkommentarene kommer det frem at rapporten er med å vise bredde over tid, arbeidskapasitet og refleksjonsevne og dermed gir et bedre grunnlag for å vurdere studenten. Den gir «et mer komplett bilde av kandidaten». 6. Har du fått tilstrekkelig informasjon før sensureringen startet? (f.eks. angående studentene, studieplanen eller sensors rolle) Interne sensorer: Figur 3-31 informasjon, interne sensorer Eksterne sensorer: Figur 3-32 tilstrekkelig informasjon, eksterne sensorer 24

25 Vennligst oppgi hvilken type informasjon som manglet: Interne sensorer: Refleksjonsnotat, hovedinstrumentrapport. Også informasjon om kandidater med spesielle 'tilfeller'. ( stryk) Sensor ble skaffet uken før eksamen, og hadde ikke mottatt informasjon om studentens repertoar. ( blås) Det at det er ulike studieplaner fra år til år kan være utfordrende å holde rede på. ( blås) Vi pleier å lese beskrivelsen av karakterskalaen høyt før vi begynner vår diskusjon om karaktersetting. Den fikk vi ikke i år. Vi klarte ikke å finne den på nettet heller. ( slagverk) oppdatert eksamensplan for muntlig eksamen () Eksterne sensorer: Informasjon om studenten og studiet ( stryk) Ønsker å få det tilsendt i god tid før eksamen ( stryk) Jeg manglet informasjon om et par av bachelorstudentene og i tillegg var så vidt jeg husker en av kandidatene oppsatt i min plan med annen grads eksamen enn det det faktisk var. Informasjon om dette forholdet måtte etterspørres i eksamenssituasjonen på eksamensdagen. ( stryk) Savner en klarere beskrivelse av sensors rolle og ansvar (forventning). For ordens skyld, er det greit å bli minnet om karaktersystemet, eller bruken av bestått/ikke bestått. ( blås) Ønsker skriftlig eller link direkte (nb) til vurderingskriterier. I år var det bare jeg som hadde funnet fram til disse, interne (erfarne) sensorer vet jo hva de skal se etter, men bedre om det er enda tydeligere hva vi vurderer etter. () Grunnet feil i mailadresse, fikk jeg ikke beskjed fra transportfirma/post om at besvarelsene var ankommet. Jeg har vært borti liknende problematikk tidligere og ønsket besvarelsene i pdf for å være på den sikre siden. Dette skjedde ikke, og sensurering ble kraftig utsatt. () Fikk emneplanen men ikke oversikt over den litteraturen som var forventet kjent for studentene () Kriterier og oppdaterte lister () Ej fullständig information. För sen information, examensprogram saknades, även karaktärsskala mm. Efter påtalande tog det tid och samma dag fick jag fullständig information. ( blås) Det manglet noen verkslister og opptak. (Komposisjon) 25

26 7. Hvordan foretrekker du å motta informasjon om eksamen? Interne sensorer: Figur 3-33 mottak av informasjon, interne sensorer Eksterne sensorer: Figur 3-34 Mottak av informasjon, eksterne sensorer De aller fleste sensorer ønsker å motta informasjon om eksamen elektronisk, dette er spesielt gjeldende for eksterne sensorer. I fritekstkommentarene kommer det likevel frem et mer nyansert bilde hvor mange oppgir at de kunne ønske seg begge deler. Gjerne informasjon elektronisk i forkant for så å få papirformat på dagen eller lydopptak etc. elektronisk, men partitur i papirformat. Noen sensorer opplever det som tryggere å få informasjon i papirformat og påpeker at det lettere ville kunne forekomme utilsiktete problemer man ikke ha r kontroll over ved bruk av elektronisk informasjon. En sensor synes at viktige eksamenspapirer bør komme i papirformat heller enn en mail blant tusen andre mailer. 8. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad er du fornøyd med... Interne sensorer: Figur 3-35 tilfredshet med eksamenskommisjonen, interne sensorer, frekvens Figur 3-36 tilfredshet med eksamenskommisjonen, interne sensorer, gjennomsnitt 26

27 Eksterne sensorer: Evaluering av eksamen 2016 Figur 3-37 tilfredshet med eksamenskommisjonen, eksterne sensorer, frekvens Figur 3-38 tilfredshet med eksamenskommisjonen, eksterne sensorer, gjennomsnitt Dersom du har synspunkter du ikke føler at har kommet frem i spørreskjemaet kan du skrive dem her. Interne sensorer: masterkommisjonen opplevde det som merkelig og litt pinlig at en utenom juryen ved ett tilfelle blandet seg inn og tok regien med mye irrelevant snakk og belærende oppførsel. ( stryk) Skal hovedinstrumentlærer være en del av kommisjonen? Opplevde at så ikke var tilfelle selv om vedkommende var til stede på eksamen. Litt lite tid mellom eksamener når disse lå på forskjellige steder. ( stryk) Praktisk gjennomføring på bachelor: Ingen var ansvarlig for lyssetting- skapte en del stress før start Ingen var ansvarlig for å finne notestativer og stoler der en kandidat hadde en kammermusikkavdeling. Bør avklares og informeres om hvem som skal påse at dette er i orden. ( klaver) Eksamensordningene har godt av å bli tett fulgt opp gjennom kontinuerlig evaluering. Viktig. (/komposisjon) Jag hoppas att det nuvarande betygssystemet vid NMH bör diskuteras. När jag försiktigt har ställt frågan med några kollegor har jag dock förstått att detta är mycket känsligt och svårt att ändra på. Det vore dock intressant att vid någon personaldag uppmärksamma frågan och få kunskap om pedagogisk forskning i ämnet. Som jag nämnde tidigare i detta frågeformulär tycker jag mig se olika tendenser bland de studenter som jag har undervisat i Oslo och Göteborg. Dessa iakttagelser är förstås inte vetenskapliga utan endast en känsla som vore intressanta att diskutera. ( orgel) Vår jury vil gjerne ha god tid mellom studentenes eksamener. De er i en presset situasjon, og bør ha tid til å ta noen toner alene på podiet før publikum kommer. Denne gangen måtte en student vente på at studenten før henne skulle bli ferdig med sin eksamen, og så gå inn til en fylt sal, etter angitt tidspunkt. ( blås) Det må settes av nok tid i mellom kandidatene. Virker ikke som adm. berammer faktisk konserttid. Antall min spilletid er effektiv spilletid og ikke varighet på eksamen. Det må påregnes tid i mellom hvert stykke, presentasjon og evt instrumentbytte. ( blås) Mener det også vil være relevant med eksterne sensorer. Dette ble ikke kommunisert til fagmiljøet at var mulig i år før planen var lagt. Trenger klarere retningslinjer. () Spørsmål om relevans for arbeidsliv er utfordrende. Våre studenter har mange ulike arbeidsoppgaver og karriereveier. () 27

28 Eksterne sensorer: Jag önskar att även vi i Stockholm ska komma igång med att ha sensorer från er. ( klaver) Et fint og ryddig sensoroppdrag ved NMH. ( sang) Bra å vurdere flere oppg samtidig. Det blir bedre vurdering når man også kan sammenlikne flere/få kompetanse fra flere opp fra samme kull/studium. () Det var veldig hyggelig å sensurere hos dere. () Jeg leverer sensorrapport. () Eksamene tok mange timer og det var ikke mulig å få noe å spise eller drikke undervegs. ( blås) Noen av bachelorstudentene avslutter med en konsert, men ikke alle, og heller ikke masterstudenten gjør dette. Presentasjonsformen burde være lik for alle. Hvis man ikke kan arrangere konserter, burde det kanskje være en muntlig presentasjon. (Komposisjon) Jeg fikk ingen kontrakt av NMH i forkant av sensureringen. Etter jeg etterlyste denne, fikk jeg en kontrakt tilsendt på epost, etter at alt arbeidet med sensur var ferdig, men der stod ingenting om hvor mange timer sensureringen var beregnet til, kun lønnstrinn. Dette synes jeg var meget beklagelig. Sensorer blir også betalt svært dårlig ved NMH. For tilsvarende sensuroppdrag ved andre institusjoner brukes mitt lønnstrinn, som er 72. Men på NMH brukes ltr 52! Jeg må derfor vurdere om jeg vil takke ja en annen gang til å være sensor her og vil fraråde mine kolleger å være sensor ved NMH. () 28

29 29

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 18.11.2016 Studieutvalget Møtetidspunkt: 18.11.2016 kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 73/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 74/16

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15

Detaljer

EVALUERING AV EKSAMEN Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger

EVALUERING AV EKSAMEN Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger EVALUERING AV EKSAMEN 2015 Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Renate Hauge Sund, eksamenskoordinator Rapport: 14/2015

Detaljer

EVALUERING AV EKSAMEN 2014

EVALUERING AV EKSAMEN 2014 EVALUERING AV EKSAMEN 2014 Rapport med bakgrunn i eksamenskommisjonenes tilbakemeldinger og eksamenskoordinators vurderinger Innhold 1. Innledning... 3 2. Spørreundersøkelsen... 3 2.1. Svarprosent... 3

Detaljer

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2015 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Anne Cathrine Wesnes, Opptakskoordinator Rapport: 8/2015 Innhold Evaluering av opptaksprøvene 2015 Sammendrag og vurdering... 3 1. Innledning...

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: 13.10.2014 14/00804-5 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 77/14 17.10.2014 Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget

Detaljer

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering 2013-14 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2013-2014 1. Innledning... 3 2. Svarprosent 2009-2014...

Detaljer

TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Spørreskjemaet... 3 1.2 Andel takket nei... 3 2.0 Resultatene av undersøkelsen...5 2.1 Svarprosent...

Detaljer

RAPPORT FOR EVALUERING AV OPPTAKSPRØVER. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole

RAPPORT FOR EVALUERING AV OPPTAKSPRØVER. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole RAPPORT FOR EVALUERING AV OPPTAKSPRØVER System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Deltagere... 3 1.2 Spørreskjemaene... 4 2 Resultater...

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2015-16 Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 12 (2016) Innhold Studentmedvirkning 2015-16 STUDENTMEDVIRKNING... 1 Studieåret 2015-16... 1 Oppsummering og vurdering...

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Sensorveiledning for Praktisk-pedagogisk utdanning og profesjonsfaglige emner i Lektorprogrammet høsten 2017 Generelt

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Emne PROPSY309 - emnerapport 2014 Høst

Emne PROPSY309 - emnerapport 2014 Høst Emne PROPSY309 - emnerapport 2014 Høst Emneansvarlig: Hege Høivik Bye, Institutt for samfunnspsykologi Bakgrunn Emnet ble undervist første gang våren 2014 og består av fire hoveddeler 1) Teori og praktiske

Detaljer

TAKKET NEI 2014. Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

TAKKET NEI 2014. Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet TAKKET NEI 2014 Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet Innhold Takket nei 2014 1. Innledning... 3 2. Bakgrunnsmateriale... 3 3. Undersøkelsen... 4 Svarprosent... 4

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79)

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79) MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 20.10.2014 Studieutvalget Møtedato 17.10.2014 Tidspunkt 13:00-15:35 Møtested NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Svein Bjørkøy for Tom Ottar

Detaljer

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS

Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Automatiske begrunnelser og sensorveiledning ved ILS Historikk ILS har arbeidet systematisk med utviklingen av automatiske begrunnelser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 27.06.13 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Høst

Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Høst Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Høst Emneansvarlig: Hege Høivik Bye, Institutt for samfunnspsykologi Bakgrunn Emnet ble undervist første gang våren 2014 og består av fire hoveddeler: 1) Teori og praktiske

Detaljer

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 22. september 2003, rev 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering...

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING Studieåret

STUDENTMEDVIRKNING Studieåret STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2016-2017 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator Guro Høimyr, rådgiver Rapport 4 (2017) Innhold Oppsummering og vurdering...

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2013. Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2013. Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2013 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering av innrapporteringen 2009-2013... 3 2.1 Gjennomført/ikke gjennomført

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag

Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Felles seminar og råds- og fakultetsøte UHR, NRT og NFmR Tromsø 12-13 november 2015 Rapport fra karakterpanel for Master i realfag Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt UiO Panelets medlemmer: Carl Henrik

Detaljer

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016 Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016 Versjon 21. januar 2016 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Skolekorpsledelse VUSKOLED Ingen formell kvalifikasjon

Detaljer

EVALUERING AV STUDIESTART Inkluderer studentevaluering av oppstartuka. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

EVALUERING AV STUDIESTART Inkluderer studentevaluering av oppstartuka. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV STUDIESTART 2015 Inkluderer studentevaluering av oppstartuka Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 11/2015 Innhold Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 4 2. Studentevaluering

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR Fastsatt av studienemnda ved Høgskolen i Gjøvik i møte 04.11.08 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-3, 3-5, 3-6, 3-8, 3-9, 3-10 og 5-3,

Detaljer

Midtveisevaluering SPED4400

Midtveisevaluering SPED4400 Midtveisevaluering SPED4400 Høst 2018/vår 2019 Evalueringen er foretatt med Nettskjema, 21ble invitert, 10 har svart. Evalueringen ble gjennomført januar 2019. Fritekstkommentarer er noen steder sammenfattet,

Detaljer

2.1 Avtale Det er gjort avtale om at jeg skal ha løpene tilsyn med emnetilbudet på samfunnsgeografi.

2.1 Avtale Det er gjort avtale om at jeg skal ha løpene tilsyn med emnetilbudet på samfunnsgeografi. 1 Arnt Fløysand Professor, Institutt for geografi, Universitetet i Bergen Fosswinckelsgt 6 N-5007 Bergen arnt.floysand@geog.uib.no Tilsynssensorrapport samfunnsgeografi 1 Bakgrunnsinformasjon 1.1 Rapporten

Detaljer

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett.

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett. NOTAT Til: PMR Dato: 5.11.2015 Forslag til nye evalueringsformer for JUS2211 Kort om bakgrunn og formål I innstillingen fra arbeidsgruppen for alternative evalueringsformer ble det foreslått nye evalueringsformer

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 03.09.2018 Studieutvalget Møtetidspunkt: 03.09.2018 kl. 14:00 Møtested: 03005 Saksliste Vedtakssaker 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Detaljer

Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for LATAM2506 og LATAM4506 Våren 2015 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Emnet LATAM2506 gir en innføring i økonomisk utvikling i Latin-Amerika med fokus på 1900-tallet. Emnet

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Oppsummering sensur og sensorrapporter vår 2018

Oppsummering sensur og sensorrapporter vår 2018 Oppsummering sensur og sensorrapporter vår 2018 1) Sensorrapport i Fysikk Sensur: Sensuren gikk greit, ok arbeidsmengde. Samsensur: Sensuren gikk greit, vi var stort sett enige om prestasjonene til kandidatene.

Detaljer

Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Vår

Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Vår Emne PROPSY309 - emnerapport 2015 Vår Emneansvarlig: Hege Høivik Bye, Institutt for samfunnspsykologi Bakgrunn Emnet ble undervist første gang våren 2014 og består av fire hoveddeler: 1) Teori og praktiske

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk Dag Elgesem, professor, dr. philos. Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Boks 7802 5020 Bergen Dato: 28.09.08 De juridiske fakultet Universitetet i Oslo Postboks 6706 -

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk

Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk Ved utøvende musikk har vi følgende elementer som til sammen utgjør vår kvalitetskontroll med undervisning og studieplanarbeid. Kvalitetssikringsarbeidet

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 1. Sammenfattende evaluering av gjennomføringen av emnet i perioden 2. 1.1. Beskrivelse av og kommentarer til eventuelle avvik fra emneplan Emnet JUROFF1500 (strafferett

Detaljer

EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/15. Samlerapport. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/15. Samlerapport. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/15 Samlerapport Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 12/2015 Innhold Evaluering av orkesterprosjekt 2014-2015, samlerapport EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/15...

Detaljer

Referat fra møte i Undervisningsrådet Tirsdag 31. august 2004

Referat fra møte i Undervisningsrådet Tirsdag 31. august 2004 Referat fra møte i Undervisningsrådet Tirsdag 31. august 2004 Til stede: Erling Guldbrandsen, Arvid O. Vollsnes, Hallgjerd Aksnes, Øyvin Dybsand, Otto Chr. Pay og Turid Kristensen Orienteringssaker/saker

Detaljer

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2001 Produksjon og materialer. Sist redigert 03/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2001 Produksjon og materialer. Sist redigert 03/03/19. Gjelder fra eksamen 2019. Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DTE2001 Produksjon og materialer Sist redigert 03/03/19. Gjelder fra eksamen 2019.

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 37% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 18 av 22 studenter som har svart. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart anonymt. Oppfølging

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2018

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2018 EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2018 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, rådgiver utdanningskvalitet Anne Mette Barnkob Wilhjelm Knudsen, opptakskoordinator Innhold

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2003 Dokumentasjon og kvalitet. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2003 Dokumentasjon og kvalitet. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2003 Dokumentasjon og kvalitet Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo

Tilsynssensors Årsrapport. Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Tilsynssensors Årsrapport Bachelorprogrammet i Kultur og Kommunikasjon (Kulkom) Universitetet i Oslo Av Førsteamanuensis Eldar Bråten Institutt for sosialantropologi Universitetet i Bergen 20. april 2010

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål:

Gjennom arbeidet med SGO 4011 skal studentene oppnå følgende mål: Periodisk emneevaluering av SGO 4011 - Tenkning og metodologi i samfunnsgeografi (høsten 2013) 1. Om emnet SGO 4011 er en obligatorisk del av mastergraden i samfunnsgeografi. Emnet omhandler faghistorie

Detaljer

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av klagesaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 18. desember 2015, revidert 7. juli 2017 og 19. november 2018 Retningslinjene bygger på lov 1. april 2005

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Sak 55/17 Forsinkelser i sensur

Sak 55/17 Forsinkelser i sensur UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2017/8399 Sak 55/17 Forsinkelser i sensur Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak Notat Til: Universitetets Utdanningsutvalg Fra:

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 29% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

PERIODISK EMNEEVALUERING

PERIODISK EMNEEVALUERING PERIODISK EMNEEVALUERING Tittel: KUN2016/KUN4016: Tid og visualitet i den tidlig moderne perioden Ekskursjonsemne til Roma HØST 2017 Fagansvarlig: Per Sigurd Tveitevåg Styve Gjennomføringsfakta Det var

Detaljer

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid

Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Universitetet i Oslo Orientering til medlemmer i kommisjoner for mastergradsoppgaver ved Masterprogrammet i organisasjon, ledelse og arbeid Eksamenskommisjonen koordineres av intern sensor om ikke annet

Detaljer

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk/retningslinjer-for-oppnevning-og-bruk-avsensorer Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer Fastsatt av studieutvalget 13. juni 2013 med hjemmel i forskrift

Detaljer

SØKERTALL 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

SØKERTALL 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SØKERTALL 2014 2 Innhold Søkertall 2014 1. Innledning... 4 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier... 4 3. Søkertall fordelt på enkeltstudier... 6 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier...

Detaljer

Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016

Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016 Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016 3. september 2016 Det var totalt 130 studenter som svarte på undersøkelsen, derav 81 menn og 46 kvinner. Over 80% av studentene har bakgrunn fra R2. Organisering

Detaljer

Emneevaluering MAT1060

Emneevaluering MAT1060 Emneevaluering MAT1060 30 august 2019 Det var 6 studenter som svarte pa nettskjemaet. 50% av respondentene var menn. De fleste studentene gikk bachelor i kjemi og biokjemi. De fleste studentene oppgir

Detaljer

Hvordan har læringsutbyttet av forelesningene vært? 1 til 5, der 1 er svært lavt læringsutbytte og 5 er svært høyt læringsutbytte.

Hvordan har læringsutbyttet av forelesningene vært? 1 til 5, der 1 er svært lavt læringsutbytte og 5 er svært høyt læringsutbytte. SAMLET RAPPORT (KJEM + FARM) Følger du undervisning i KJEM131 eller FARM131? Forelesningene: Hvor stor andel av de ordinære forelesningene har du fulgt? Klarhet i fremstillingen. 1 til 5, der 1 er meget

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN IUD Produktdesign

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN IUD Produktdesign Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN IUD2002 - Produktdesign Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 68% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012 Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008

NOTAT EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER FRA VÅREN 2008 NOTAT Til: Instituttene ved Mat.nat.-fakultetet Fra: Fakultetsadministrasjonen Dato: Godkjent i studieutvalget 12.12.07, sak MNF-SU 36-07 Sak: DL 200702208-15/371.0 EKSAMENSAVVIKLING VED MNF - NYE RUTINER

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR

1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR 1. Om å skrive mastergradsoppgave ved IØR 1.1. Valg av tema Denne katalogen inneholder forslag til temaer for mastergradsoppgaven, innenfor de ulike fagområder og prosjekter som lærere/forskere har ansvaret

Detaljer

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring Årsplan for 2014 1570 Seksjon for musikkteori, og musikkteknologi Til høring 1 1 Utdanning Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov (KDs

Detaljer

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE NORGES MUSIKKHØGSKOLE h h h h h h STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i kirkemusikk GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 30. mars 2007, revidert 18. juni 2010 Innledning... 3 1.1 Forkunnskaper... 3 1.2 Mål for

Detaljer

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi

Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring KJEM202 er et kurs som har studenter fra en rekke institutter ved MNF. Det er totalt 24 dobbelttimer

Detaljer

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016) Periodisk emneevaluering av SGO 3090 - Bacheloroppgave (våren 0) Kristian Stokke 3. september 0 SGO 3090 er en obligatorisk del av bachelorgraden i samfunnsgeografi. Emnet gir studentene anledning til

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN

EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN EMNERAPPORT INSTITUTT FOR BIOMEDISIN ANNUAL EVALUATION REPORT DEPARTMENT OF BIOMEDICINE Emnekode: COURSE CODE: Emnenavn: COURSE NAME: Emneansvarlig: COURSE COORDINATOR: Rapporteringsdato: DATE OF REPORT:

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 31.05.2012 Deres ref.: Vår ref.: Godtgjørelse/fradrag for sensur av essays, (mid) term-paper, draft, assignment og oral debate/presantation for

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Spørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk

Spørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk NAVN, tittel Tor Erga, UiS Spørreundersøkelse begrunnelse og klage og statistikk 8. april 2019 Spørreundersøkelse begrunnelse studenter Spørreundersøkelse klage på sensur studenter Spørreundersøkelse digitalisering

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane

Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane 02.03.2018 Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Masteroppgaven er den avsluttende delen av masterstudiet og en fordypning innenfor den

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45% Fakultetsrapport Antall besvarelser: 541 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Maritime Law Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% Maritime Law OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en

Detaljer