Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 73/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 74/16 Studiekalender for studieåret 2017/ /16 Kvalitetssystemet- Evaluering av eksamen /16 Kvalitetssystemet -Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser /16 Kvalitetssystemet -Internasjonal virksomhet /16 Vurderingsordningsprosjektet - Forslag til endringer i emnebeskrivelser - Komposisjon 77/16 Tilbakemeldinger notat om arbeidskrav 80/16 Søknad om vurdering av realkompetanse - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /16 Søknad om permisjon - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 Orienteringssaker Med vennlig hilsen Bjørg J. Bjøntegaard leder for studieutvalget Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

2 Saksliste Vedtakssaker 73/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 3 74/16 Studiekalender for studieåret 2017/ /16 Kvalitetssystemet- Evaluering av eksamen /16 Kvalitetssystemet - Rapport om kontinuerlig evaluering av læringsprosesser /16 Kvalitetssystemet - Rapport om internasjonalisering /16 Vurderingsordningsprosjektet - Forslag til endringer i emnebeskrivelser - Komposisjon 94 77/16 Tilbakemeldinger notat om arbeidskrav /16 Søknad om vurdering av realkompetanse /16 Søknad om permisjon 151 Orienteringssaker

3 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 73/16 Arkivref.: 14/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Protokoll fra møtet 10. oktober 2016 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

4 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtedato: Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen, Kjell Tore Innervik, Siri Storheim Fra adm: Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik (sak 63-65/16 og 69/16), seniorrådgiver Silje Marie Øiestad Skeie, rådgiver Guro Cornelia Høimyr (sak 67/16), rådgiver Lisa Katrine Svendsen (sak 64/16-65/16), rådgiver Åste Jensen Sjøvaag (sak 66/16) Varamedl. Steinar Ofsdal møtt: Forfall: Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen Saksliste Vedtakssaker 63/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/16 Kvalitetssystemet - studentmedvirkning 65/16 Kvalitetssystemet - Evaluering av studiestart /16 TUP-utvalget - oppnevning av nye medlemmer 67/16 Søknad om permisjon - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /16 Vurderingsordningsprosjektet - Forslag til endringer i emnebeskrivelser - kirkemusikk 69/16 Forslag til prioriterte tiltak /16 Forslag om opprettelse av ettårig dirigeringsstudium på masternivå (DIMA) 71/16 Forslag til nytt erfaringsbasert mastergradsstudium i kirkemusikk 72/16 Forslag til studieplan for KAUT-klassisk med orgel som hovedinstrument Orienteringssaker 1

5 63/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. 64/16 Kvalitetssystemet - studentmedvirkning Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Studentmedvirkning » og slutter seg til anbefalingene og de foreslåtte tiltakene i saksfremlegget. Nytt forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Studentmedvirkning » og slutter seg til anbefalingene og de foreslåtte tiltakene i saksfremlegget. SU ønsker å utvide tiltakslisten slik at de vedtatte tiltakene nå er: Rektoratet og studentutvalget må sammen sørge for at månedlige kontaktmøter blir avholdt mellom rektoratet og SUT. SUT blir valgt tidligere på året, slik at de kan jobbe med å rekruttere og synliggjøre muligheten for å bidra i utvalg og komiteer for alle studenter. Temaer som møtestruktur, studentenes rolle i utvalg, hva, hvordan og når si ting under møter diskuteres og informeres om under høstsamling for nye studentrepresentanter. Utvalgsleder/sekretær må forsøke å tilpasse møtetider til studentenes timeplan Det må utformes et samledokument om det å være studentrepresentant, med en oversikt over alle utvalg. Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Studentmedvirkning » og slutter seg til anbefalingene og de foreslåtte tiltakene i saksfremlegget. SU ønsker å utvide tiltakslisten slik at de vedtatte tiltakene nå er: Rektoratet og studentutvalget må sammen sørge for at månedlige kontaktmøter blir avholdt mellom rektoratet og SUT. SUT blir valgt tidligere på året, slik at de kan jobbe med å rekruttere og synliggjøre muligheten for å bidra i utvalg og komiteer for alle studenter. Temaer som møtestruktur, studentenes rolle i utvalg, hva, hvordan og når si ting under møter diskuteres og informeres om under høstsamling for nye studentrepresentanter. 2

6 Utvalgsleder/sekretær må forsøke å tilpasse møtetider til studentenes timeplan Det må utformes et samledokument om det å være studentrepresentant, med en oversikt over alle utvalg. 65/16 Kvalitetssystemet - Evaluering av studiestart 2016 Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Evaluering av studiestart 2016» og slutter seg til anbefalingene og de foreslåtte tiltakene i saksfremlegget. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Evaluering av studiestart 2016» og slutter seg til anbefalingene og de foreslåtte tiltakene i saksfremlegget. 66/16 TUP-utvalget - oppnevning av nye medlemmer Forslag til vedtak: Studieutvalget oppnevner Matz Pettersen og Svein Bjørkøy som medlemmer av TUP-utvalget fram til 31. juli Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget oppnevner Matz Pettersen og Svein Bjørkøy som medlemmer av TUP -utvalget fram til 31. juli

7 67/16 Søknad om permisjon Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /16 Vurderingsordningsprosjektet - Forslag til endringer i emnebeskrivelser - kirkemusikk Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene i kirkemusikkemnene med virkning fra studieåret 2017/2018. Nytt forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene i kirkemusikkemnene med virkning fra studieåret 2017/2018. Det gis fullmakt til å gjøre språklige endringer i emnebeskrivelsene. Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene i kirkemusikkemnene med virkning fra studieåret 2017/2018. Det gis fullmakt til å gjøre språklige endringer i emnebeskrivelsene. 69/16 Forslag til prioriterte tiltak 2017 Forslag til vedtak: Det utformes tilbakemelding til rektoratet på bakgrunn av diskusjonen i møtet. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Det utformes tilbakemelding til rektoratet på bakgrunn av diskusjonen i møtet. 70/16 Forslag om opprettelse av ettårig dirigeringsstudium på masternivå (DIMA) Forslag til vedtak: Studieutvalget støtter forslaget om opprettelse av et ettårig dirigeringsstudium på masternivå og ber om at forslaget videresendes til styret. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget støtter forslaget om opprettelse av et ettårig dirigeringsstudium på masternivå og ber om at forslaget videresendes til styret. 4

8 71/16 Forslag til nytt erfaringsbasert mastergradsstudium i kirkemusikk Forslag til vedtak: Studieutvalget støtter forslaget om å legge ned dagens mastergradsstudium i kirkemusikk og opprette et nytt erfaringsbasert mastergradsstudium i kirkemusikk og ber om at saken oversendes styret. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget støtter forslaget om å legge ned dagens mastergradsstudium i kirkemusikk og opprette et nytt erfaringsbasert mastergradsstudium i kirkemusikk og ber om at saken oversendes styret. 72/16 Forslag til studieplan for KAUT-klassisk med orgel som hovedinstrument Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar emnestruktur for KAUT-klassisk med orgel som hovedinstrument og emnebeskrivelse for de nye emnene UTHO19, ORGIMP11 og TASTINST20. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget vedtar emnestruktur for KAUT-klassisk med orgel som hovedinstrument og emnebeskrivelse for de nye emnene UTHO19, ORGIMP11 og TASTINST20. 5

9 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 74/16 Arkivref.: 16/ Studiekalender for studieåret 2017/2018 Forslaget til studiekalender for studieåret 2017/2018 tar utgangspunkt i universitets- og høyskolelovens 3-8 som sier at studieåret normalt er 10 måneder. Dette er definert som 40 uker i 14 forskrift om studiene ved NMH. Det skal være 24 undervisningsuker og 8 prosjektuker totalt, i tillegg kommer eksamen. Det skal være 12 undervisningsuker i hvert semester. Forslaget for høstsemesteret er likt som inneværende semester. Undervisningsstart for førsteårsstudenter er foreslått til uke 34 og ordinær undervisningsstart for alle studier blir i uke 35. Dette er en uke senere enn samtlige utdanningsinstitusjoner. I vårsemesteret er det lagt opp til fire prosjektuker før påske og en prosjektuke i uke 20. Da får studentene tre to-ukersperioder med undervisning før påske og en sammenhengende femukersperiode etter påske. Det har vært foreslått å legge en prosjektuke i uke 5 i stedet for i uke 20. Vi har likevel valgt å foreslå at den plasseres i uke 20, fordi vi ser at undervisningen blir veldig oppstykket hvis det legges enda en prosjektuke før påske. I forbindelse med påsken slutter undervisningen 23. mars og starter igjen 10. april. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar vedlagte forslag til studiekalender for studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Anne Cathrine Wesnes seniorrådgiver Vedlegg: Studiekalender for studieåret utkast Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Anne Cathrine Wesnes NO-0302 OSLO nmh.no E: anne.c.wesnes@nmh.no T:

10 Høstsemesteret 2017 Studiekalender for studieåret (utkast) UKE NR DATOER GENERELT MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Oppstartsuke for nye studenter Åpning av studieåret Ordinær undervisningsstart for alle studenter Studieuke/prosjektuke Kammermusikk Studieuke/prosjektuke Åpen uke Åpen uke Eksamen Studieuke/prosjektuke Eksamen Eksamen 18 STUDIE- ÅRETS UKER 1

11 Vårsemesteret 2018 UKE NR DATOER GENERELT MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG STUDIE- ÅRETS UKER Undervisningsstart Studieuke/prosjektuke Studieuke/prosjektuke Opptaksprøver for masterstudier Innføringskurs i folkemusikk Opptaksprøver for kandidatstudier Studieuke/prosjektuke Ingen ordinær undervisning Skjærtorsdag Langfredag Ingen ordinær undervisning påskedag ECMA ECMA ECMA mai Kr. himmelfart Studieuke/prosjektuke 17. mai Eksamen Pinse Eksamen Eksamen Eksamen Eksamen 40

12 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 73/16 Arkivref.: 16/ Kvalitetssystemet- Evaluering av eksamen 2016 Evaluering av eksamen inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole. Våren 2016 ble det gjennomført ca. 240 utøvende eksamener med til sammen 28 eksterne sensorer og 65 interne sensorer. I tillegg ble det avholdt skriftlig og muntlig eksamen i ca. 30 emner med over 18 eksterne sensorer og 21 interne sensorer. Det ble i etterkant sendt ut et elektronisk spørreskjema til alle som sensurerte eksamener. 76 % av de eksterne og 72% av de interne sensorene svarte på skjemaet. En tydeliggjøring av emnekategoriene i neste års spørreskjema vil forenkle analysearbeidet i ettertid og gjøre det lettere å definere hvilke eksamener som er blitt evaluert. Sensorenes evaluering av innhold, relevans og faglig nivå Sensorene fikk spørsmål om vurderingsformen i emnet de sensurerte er relevant i forhold til emnets læringsmål, gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse og om eksamen sformen er relevant for arbeidslivet studentene skal utdannes til. Resultatene er stort sett positive på disse tre spørsmålene. Sensorenes evaluering av om eksamensformen er relevant for arbeidslivet har gått noe ned fra fjorårets undersøkelse. Det er først og fremst sensorer innenfor komposisjon (bachelor), musikk og helse (videreutdanning) og musikkteoretiske emner (bachelor og master) som scorer eksamens relevans i forhold til arbeidsliv noe lavt. For musikkteoretiske emner kan dette ha sammenheng med at dette er støtteemner for utøvende studenter. I den sammenheng kan sensorene ha sett på disse eksamene som mindre relevant med tanke på arbeidsrelevans for utøvende virksomhet. En respondent påpeker at det er vanskelig å svare på om eksamen er relevant for arbeidslivet når studentene i dag skal utdannes til så skiftende og varierte arbeidsoppgaver. De eksterne sensorene vurderer NMH-studentenes faglige nivå som tilfredsstillende i forhold til studenter ved andre institusjoner og i forhold til arbeidslivet de møter. De fleste fritekstkommentarene hadde spesifikke forslag til forbedring/endring av enkelte eksamener og emnevurderinger. Et par kommenterer at de skulle ønske studentene fikk skriftlig tilbakemelding på sin eksamen for å kunne lettere videreutvikle og forbedre seg. Noen bemerker at den utøvende eksamen (f.eks. på hovedinstrument og dirigering) kan være noe begrensende når det gjelder å si noe om kompetansebredden og læringsprosessen til studentene. Noen ønsket mer tid mellom de ulike eksamenskandidatene (hovedinstrument blås og stryk). Både interne og eksterne sensorer er fornøyd med eksamenskommisjonens sammensetning og arbeid med sensurering. Fritekstkommentarer angående eksamensform, vurderingsform og organisering er tatt i betraktning og videreformidles til eksamenskoordinator, ansvarlig for vurderingsprosjektet og aktuelle fagansvarlige. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Lisa Katrine Svendsen NO-0302 OSLO nmh.no E: lisa.k.svendsen@nmh.no T:

13 Informasjon Flertallet av respondentene opplever hovedinstrumentrapport, refleksjonsnotat og prosjektbeskrivelse som nyttig eller svært nyttig informasjon for dem som sensorer. 11 eksterne og 6 interne sensorer oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon i forkant av eksamen. Andelen eksterne sensorer som savner informasjon har gått opp fra i fjor da den lå på 23 % mot årets 31 %. I 2014 lå andelen på 37%. Sensorer som opplevde mangel på informasjon tilhørte hovedsakelig hovedinstrument stryk og musikkpedagogikk. De oppgir at den manglende informasjonen dreide seg om informasjon om studentene, refleksjonsnotat, hovedinstrumentrapport, vurderingskriterier, verklister, beskrivelse av sensors rolle, repertoar eller emneplaner. Dette blir tatt videre til eksamenskontoret som jobber med forbedring til neste år. 89 % av de eksterne sensorene og 68 % av de interne sensorene ønsker å motta informasjon elektronisk. Til tross for at flertallet oppgir at de ønsker seg informasjon elektronisk kommer det frem i fritekstkommentarene at mange ønsker seg begge deler. Den tekniske gjennomføringen Eksamensavviklingen 2016 ble gjennomført som planlagt med noen unntak. Uforutsette hendelser (sykdom) ga i noen få tilfeller forsinket sensur. Utfordringer som eksamenskontoret tidligere har erfart er fortsatt til stede i årets eksamensavvikling. I hovedsak gjelder dette studenter som ikke overholder innleveringsfrister. Eksamenskontoret blir forsinket i sitt arbeid og eksamenskommisjonene mottar sent nødvendig informasjon fra studentene. Eksamenskontoret har oversendt en god del informasjon elektronisk til kommisjonene for hurtig informasjonsflyt. Eksamenskontoret var i dialog med lærere og akkompagnatører i løpet av desember og januar før endelig timeplan ble publisert i Time Edit. Det var en utfordring å få tilbakemelding fra alle involverte. Dette arbeidet må i større grad kvalitetssikres for neste års planleggingsperiode slik at alle er tilfredse med pauser og tidsbruk under avvikling av eksamen. Noen sensorer etterlyser mer informasjon om vurderingskriterier i de ulike emnene og prosjektet med vurderingsordninger vil forhåpentligvis gjøre dette tydeligere. Digital eksamen vil være ett av fokusområdene for eksamenskontoret det kommende studieåret. Gjennomføring av digital eksamen i EXMUS10 vil etter planen foregå høsten Våren 2017 vil det avvikles flere digitale eksamener i de teoretiske emnene ved NMH. Forslag til tiltak: Eksamenskontoret vil fokusere på tydeliggjøring av kommisjonslederrollen med informasjon til alle hovedinstrumentlærere. Før publisering av eksamensplanen i TimeEdit vil eksamenskontoret kvalitetssikre at alle instrumentgrupper har gitt tilbakemelding på tidsplanen for eksamensavviklingen. Alle lærere som er ansvarlig for avsluttende vurdering bør i større grad overholde protokollfrist til eksamenskontoret. Eksamenskontoret vil følge opp dette arbeidet før undervisningsslutt til vårsemesteret. For sent rapporterte studiepoeng kan få uheldige konsekvenser for studentene, blant annet deres studielån. Timelærere uten personlig posthylle vil få tilsendt vurderingsprotokoller elektronisk for å unngå unødige forsinkelser. Tilbakemeldinger fra sensorer blir oversendt ansvarlig for vurderingsprosjektet samt relevante fagseksjoner til bruk for evaluering og forbedring av NMHs eksamener og vurderingsordninger. Eksamener med lav score når det kommer til arbeidsrelevans (musikkteoretiske emner, komposisjon og musikk og helse) blir fulgt opp internt i de gjeldende seksjoner samt gjennom vurderingsprosjektet. 2

14 Spørreskjema som blir sendt ut i forbindelse med evaluering av eksamen revideres av kvalitetskoordinator og eksamenskontoret før bruk i Tydeliggjøring av emner/nivå i skjemaet vil forenkle analysearbeidet og kunne gi oss større utbytte av undersøkelsen. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Evaluering av eksamen 2016» og slutter seg til de foreslåtte tiltakene. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Lisa Katrine Svendsen Rådgiver Vedlegg: Vedlegg: 1. Vedlegg 1 - Evaluering av eksamen 2016.pdf 3

15 Evaluering av eksamen 2016 Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Renate Hauge Sund, Eksamenskoordinator Rapport: (13) 2016

16 Innhold Evaluering av eksamen 2016 Evaluering av eksamen Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger... 1 Oppsumering og vurdering... 3 Den tekniske gjennomføringen... 3 Spørreskjemaet... 3 Svarprosent... 3 Sensorenes evaluering av innhold, relevans og faglig nivå... 3 Informasjon Innledning Spørreundersøkelsen Svarprosent Spørreskjemaene Sensorenes evaluring

17 Oppsumering og vurdering Evaluering av eksamen 2016 Våren 2016 ble det gjennomført ca. 240 utøvende eksamener med til sammen 28 eksterne sensorer og 65 interne sensorer. Det ble i tillegg avholdt skriftlig- og muntlig eksamen i ca. 30 emner med over 18 eksterne sensorer og 21 interne sensorer. Den tekniske gjennomføringen Eksamensavviklingen ble våren 2016 gjennomført som planlagt med noen unntak. Uforutsette hendelser (sykdom) ga i noen få tilfeller forsinket sensur. Utfordringer som eksamenskontoret tidligere har erfart er fortsatt til stede i årets eksamensavvikling. I hovedsak gjelder dette studenter som ikke avholder innleveringsfrister. Hovedinstrumentrapporter på bachelornivå, eksamensprogram, tekniske behov og refleksjonsnotat på både bachelor- og masternivå blir dessverre levert mange uker etter fristen den 15. april. Eksamenskontoret blir forsinket i sitt arbeid og eksamenskommisjonene mottar sent nødvendig informasjon fra studentene. Eksamenskontoret har oversendt en god del informasjon elektronisk til kommisjonene for hurtig informasjonsflyt. Tilbakemeldingen fra de eksterne sensorene viser at så mange som 89% ønsker informasjon tilsendt elektronisk. De interne sensorer ønsker begge deler. I desember sender eksamenskontoret ut en tentativ eksamensplan til involverte hovedinstrumentlærere og ber de komme med tilbakemelding for justering av tidsplanen innenfor hvert instrument. Vi er i dialog med mange lærere og akkompagnatører i løpet av desember og januar før endelig plan publiseres i Time Edit. Det er en utfordring å få tilbakemelding fra alle involverte. Dette arbeidet må i større grad kvalitetssikres for neste års planleggingsperiode slik at alle er tilfredse med pauser og tidsbruk under avvikling av eksamen. Noen sensorer etterlyser mer informasjon om vurderingskriterier i de ulike emnene og prosjektet med vurderingsordninger vil kanskje tydeliggjøre disse i emnebeskrivelsene. Digital eksamen vil være ett av fokusområdene for eksamenskontoret det kommende skoleåret. Planlegging og gjennomføring av en digital eksamen i EXMUS10 vil etter planen foregå høsten Våren 2017 vil det avvikles flere digitale eksamener i de teoretiske emnene ved NMH. Spørreskjemaet Spørreundersøkelsen besto både av spørsmål med avkryssingsmulighet og spørsmål med åpne svarmuligheter. Det ble utarbeidet to spørreskjemaer, et for interne og et for eksterne sensorer. Ved neste års evaluering vil det være en fordel om et og samme spørreskjema sendes til både interne og eksterne sensorer, men med en mulighet for å krysse av om man er ekstern eller intern sensor. Videre kan noen av spørsmålene kun bli stilt eksterne eller interne sensorer dersom det er ønskelig. Det vil videre forenkle analysearbeidet i ettertid om emnekategoriene med nivå var tydeligere presisert i skjemaet og at graderingsspørsmålene så ble tilknyttet disse. Svarprosent Svarprosenten for både interne og eksterne sensorer har gått opp fra i fjor og ligger på 76 % for eksterne og 72 % for interne sensorer. Sensorenes evaluering av innhold, relevans og faglig nivå 3

18 Evaluering av eksamen 2016 Alle sensorer, både interne og eksterne, fikk spørsmål om vurderingsformen er relevant i forhold til emnets læringsmål, om vurderingsformen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse og om formen på eksamen er relevant for arbeidslivet studentene skal utdannes til. Resultatene er stort sett positive på disse tre spørsmålene. Sensorenes evaluering av om formen på eksamen er relevant for arbeidslivet har gått noe ned fra fjorårets undersøkelse. Det er først og fremst sensorer innenfor komposisjon (bachelor), musikk og helse (videreutdanning) og musikkteoretiske emner (bachelor og master) som scorer eksamens relevans i forhold til arbeidslivet noe lavt. Når det gjelder en noe lavere score på musikkteoretiske emner kan dette ha sammenheng med at mange av studentene går utøvende studier og musikkteori-eksamenene er derfor knyttet til støtteemner. I den sammenheng kan sensorene ha sett på disse eksamene som mindre relevant enn utøvende eksamener med tanke på arbeidsrelevans for utøvende virksomhet. En respondent påpeker at det er vanskelig å svare på om eksamen er relevant for arbeidslivet når studentene i dag skal utdannes til så skiftende og varierte arbeidsoppgaver. Innenfor eksamen hovedinstrument på bachelornivå er det flest som er missfornøyd med arbeidsrelevans innenfor hovedinstrument blås. De eksterne sensorene vurderer NMH-studentenes faglige nivå som tilfredsstillende i forhold til studenter ved andre institusjoner og i forhold til arbeidslivet de møter. Fritekstkommentarer angående eksamens form, vurderingsform og organisering er tatt i betraktning og videreformidlet til eksamenskoordinator, ansvarlig for vurderingsprosjektet og aktuelle fagansvarlige. De fleste kommentarene hadde spesifikke forslag til forbedring/endring av enkelte eksamener og emnevurderinger. Et par kommenterer at de skulle ønske studentene fikk skriftlig tilbakemelding på sin eksamen for å kunne lettere videreutvikle og forbedre seg. Noen bemerker at den utøvende eksamen kan være begrensende med tanke på å si noe om kompetansebredden og læringsprosessen til studentene. Noen ønsket mer tid mellom de ulike eksamenskandidatene (dette gjelder spesielt hovedinstrument blås og stryk). Både interne og eksterne sensorer er fornøyd med eksamenskommisjonens sammensetning og arbeid med sensurering. Noen ønsker at det skal være eksterne sensorer eller flere sensorer tilstede for å sikre nøytral bedømmelse (hovedinstrument stryk). Informasjon Flertallet av både eksterne og interne sensorer opplever hovedinstrumentrapport, refleksjonsnotat og prosjektbeskrivelse som nyttig eller svært nyttig informasjon for dem som sensorer. Ingen eksterne sensorer mente at rapportene var unyttige mens 22% av interne sensorer fant hovedinstrumentrapporten lite nyttig. 11 eksterne og 6 interne sensorer oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon i forkant av eksamen. Andelen eksterne sensorer som savner informasjon har gått opp fra i fjor da den lå på 23 % mot årets 31 %. I 2014 lå andelen på 37%. De som oppgir at de manglet informasjon tilhørte hovedsakelig hovedinstrument stryk og musikkpedagogiske emner. Sensorene oppgir at den manglende informasjonen var informasjon om studentene, vurderingskriterier, verklister, beskrivelse av sensors rolle og emneplaner. Noen ønsket at informasjonen skulle komme tidligere. 10 % av interne sensorer savner informasjon. De interne sensorene (6) som oppgir mangler nevner refleksjonsnotat, hovedinstrumentrapport, informasjon om kandidater med spesielle 'tilfeller', repertoar, studieplaner, beskrivelse av karakterskala og oppdatert eksamensplan. 89 % av de eksterne sensorene som svarte undersøkelsen ønsker å motta informasjon elektronisk. Kun 4 respondenter ønsket papirform og disse sensurerte musikkterapi, musikkpedagogikk og hovedinstrument stryk. Blant interne sensorer er det 68 % som ønsker seg informasjon elektronisk og 32 % som ønsker seg informasjon i papirform. De som ønsker seg informasjon på papirform blant interne sensorer tilhører ulike fagmiljøer. Til tross for at 4

19 Evaluering av eksamen 2016 flertallet oppgir at de ønsker seg informasjon elektronisk kommer det frem i fritekstkommentarene at mange ønsker seg begge deler. Noen påpeker at det er fint å få informasjon i forkant elektronisk og papirform når de skal sensurere. 5

20 1. Innledning Evaluering av eksamen 2016 Evaluering av eksamensavviklingen inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, ved Norges musikkhøgskole som beskrevet i punkt 4.2. NMH skal årlig evaluere vurderingsformens relevans, inn hold, form og praktisk gjennomføring. Dette krever at sensorene evaluerer vurderingsformens relevans, innhold og form samt praktisk gjennomføring og eksamen i forhold til emnets læringsmål. Både eksterne og interne sensorer har fått tilsendt en spørreundersøkelse per e-post der de bes om å vurdere gjennomføringen, relevansen av formen og innholdet, og eventuelt foreslå endringer. Eksterne sensorer ble i tillegg bedt om å evaluere studentenes faglige nivå. Våren 2016 ble det gjennomført ca. 240 utøvende eksamener med til sammen 28 eksterne sensorer og 65 interne sensorer. Det ble i tillegg avholdt skriftlig- og muntlig eksamen i ca. 30 emner fra over 18 eksterne sensorer og 21 interne sensorer. Det ble brukt eksterne sensorer i følgende emner: Eksterne sensorer Bachelor Master Videreutdanning EXMUS10 MPMAST70 FAGDI65 KOMP20 MTMAST70 PED50/51 DIPA20 MPTEO70 ADMLED50 UTHOINST MTMUSTER70 PED21 FAGDI25 TEKMAST70 ATMAST70 KPMAST70 DIMAST70 UTMASTER Tabell 1-1 Emner med eksterne sensorer Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen besto både av spørsmål med avkryssingsmulighet og spørsmål med åpne svarmuligheter. Kommentarer som går på det praktiske og organisatoriske rundt eksamensavviklingen oversendes eksamenskontoret, mens kommentarer som går på det faglige oversendes de aktuelle fagseksjonslederne dersom det er mulig å identifisere hvilket emne kommentaren dreier seg om. I år sendes i tillegg rapporten samt alle fritekstkommentarer til ansvarlig for vurderingsordning prosjektet ved NMH Svarprosent Svarprosenten har steget fra i fjor for både de eksterne og interne sensorene. Eksterne sensorer Vår 11 Vår 12 Vår 13 Vår 14 Vår 15 Vår 16 Inviterte Respondenter Svarprosent 52 % 18 % 85 % 68 % 67 % 76 % Tabell Historisk svarprosent eksterne sensorer Interne sensorer Vår 11 Vår 12 Vår 13 Vår 14 Vår 15 Vår 16 Inviterte Respondenter Svarprosent 26 % 15 % 69 % 57 % 60 % 72% Tabell Historisk svarprosent interne sensorer 6

21 2.2. Spørreskjemaene Evaluering av eksamen 2016 Det ble utarbeidet to spørreskjemaer, et for interne og et for eksterne sensorer. Skjemaet for eksterne sensorer var mulig å fylle ut på engelsk. Skjemaene ble sendt ut elektronisk via programmet SurveyXact den og , med to påfølgende påminnelser. Spørsmålene er gjengitt i fet skrift. Fritekstkommentarer kan være redigert og/ eller anonymisert av personlige hensyn. Der kommentaren er gjengitt ordrett står den i kursiv, der den er redigert står den som normal. Alle fritekstkommentarene er for øvrig presentert i sin helhet for studie- og FoU-sjefen samt eksamenskoordinator. 7

22 Evaluering av eksamen Sensorenes evaluring Sensorer bachelornivå: 1. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk Hovedinstrument klassisk Annet I alt -I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til læringsmål? (Frekvens, bachelornivå) Figur 3-1 Musikkteoretiske emner: EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 Dirigering: DIPA10, DIPA20 Musikkpedagogikk:PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Annet: ADMLED50, LITURGISK SPILL -I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til læringsmål? (Gjennomsnitt, bachelornivå) Gjennomsnitt Interne sensorer Gjennomsnitt Eksterne sensorer Gjennomsnitt Totalt Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Hovedinstrument klassisk I alt 3,0 3,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,4 4,5 4,7 4,4 4,5 4,5 4,3 4,5 4,5 4,3 4,4 5,0 Figur 3-2 Musikkteoretiske emner: EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 Dirigering: DIPA10, DIPA20 Musikkpedagogikk:PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Generelt er sensorene på bachelornivå fornøyd med eksamenes relevans i forhold til læringsmål. På en skala fra 1-5 er det få sensorer på ulike emnekategorier som oppgir et tall på 3 eller lavere. En sensor på komposisjon og en sensor på musikkpedagogikk oppgir 3. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondent er utelatt. 8

23 Evaluering av eksamen I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Frekvens, bachelornivå) Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk Hovedinstrument klassisk Annet I alt Figur 3-3 Musikkteoretiske emner: EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 Dirigering: DIPA10, DIPA20 Musikkpedagogikk:PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Annet: ADMLED50, LITURGISK SPILL - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Gjennomsnitt, bachelornivå) Interne sensorer Eksterne sensorer Totalt Musikkteoretiske emner 4,1 4,3 5,0 Komposisjon 4,0 4,5 4,3 Dirigering 3,5 4,0 4,3 Musikkpedagogikk 3,0 4,3 5,0 Hovedinstrument klassisk 4,3 4,6 4,5 I alt 4,5 4,3 4,5 Figur 3-4 Musikkteoretiske emner: EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 Dirigering: DIPA10, DIPA20 Musikkpedagogikk:PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Sensorene på bachelornivå er forøyd med om eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse. På en skala fra 1-5 er det svært få som oppgir et tall på 3 eller lavere. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. 9

24 Evaluering av eksamen 2016 Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk Hovedinstrument klassisk Annet I alt -I hvilken grad er formen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Frevens: bachelornivå) Figur 3-5 Musikkteoretiske emner: EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 Dirigering: DIPA10, DIPA20 Musikkpedagogikk:PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Annet: ADMLED50, LITURGISK SPILL - I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Gjennomsnitt, bachelornivå) Interne Eksterne Totalt Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Hovedinstrument klassisk I alt 2 2,5 2,7 3,0 3,2 3,4 4 4,0 4,0 4 4,0 3,9 3,9 3,9 4,6 4,7 5,0 5 Figur 3-6 Musikkteoretiske emner: EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 Dirigering: DIPA10, DIPA20 Musikkpedagogikk:PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Mange sensorer på bachelornivå er fornøyd med eksamenes relevans i forhold til arbeidslivet. Sensorer på komposisjon og musikkteoretiske emner er mindre fornøyd enn resten. Dette gjelder spesielt eksterne sensorer, men her er det viktig å påpeke at det kun var en ekstern sensor på komposisjon og to eksterne sensorer på musikkteoretiske emner som besvarte undersøkelsen. På musikkteoretiske emner ble det i 2016 brukt eksterne sensorer i emnene EXMUS10, PED21 og FAGDI25. Når det gjelder musikkteoretiske emner kan grunnen til en lavere score ha sammenheng med at mange av studentene går utøvende studier og musikkteori-eksamenene vil derfor være knyttet til støtteemner. I den sammenheng kan sensorene se på disse eksamene som mindre relevante enn utøvende eksamener når det gjelder arbeidsrelevans for utøvende virksomhet. Innenfor eksamen hovedinstrument er det flest som er missfornøyd innenfor hovedinstrument blås. I noen fritekstkommentarer kommer det frem at enkelte sensorer finner det vanskelig å definere arbeidslivet da studiene gjerne skal 10

25 Evaluering av eksamen 2016 utdanne studenter til ulikt type arbeid. Eksamen vil da kunne være relevant for noen og mindre relevant for andre. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. Sensorer masternivå: 1. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Musikkteknologi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk Hovedinstrument klassisk Annet I alt - I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til emnets læringsmål? (Frekvens, masternivå) Figur 3-7 Musikkteoretiske emner: MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 Dirigering: DIMAST70 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Musikkterapi: MTMAST70, MTGRL70 Annet: Live Electronics, PPU - I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til emnets læringsmål? (Gjennomsnitt, masternivå) Interne Eksterne Totalt Musikkteoretiske emner Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument klassisk I alt 4,0 4,0 5,0 5,0 5,0 4,0 4,5 4,3 4,5 4,5 4,5 4,7 4,2 4,5 4,5 4,2 4,4 Figur 3-8 Musikkteoretiske emner: MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 Dirigering: DIMAST70 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Musikkterapi: MTMAST70, MTGRL70 Sensorene på masternivå er forøyd med om eksamen er relevant i forhold til emnets læringsmål. På en skala fra 1-5 er det svært få som oppgir et tall på 3 eller lavere og samtlige emnekategoerier får høy gjennomsnits score. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. 11

26 Evaluering av eksamen 2016 Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Musikkteknologi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk Hovedinstrument klassisk Annet I alt - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Frekvens, masternivå) Figur 3-9 Musikkteoretiske emner: MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 Dirigering: DIMAST70 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Musikkterapi: MTMAST70, MTGRL70 Annet: Live Electronics, PPU - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Gjennomsnitt, masternivå) Interne Eksterne Totalt Musikkteoretiske emner Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument klassisk I alt 3,5 4,0 4,0 4,5 4,2 4,5 4,0 4,3 4,6 4,3 4,5 4,4 4,4 4,4 5,0 5,0 5,0 Figur 3-10 Musikkteoretiske emner: MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 Dirigering: DIMAST70 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Musikkterapi: MTMAST70, MTGRL70 Sensorene på masternivå er fornøyd med om eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse. På en skala fra 1-5 er det ingen som oppgir et tall lavere enn 3 og svært få oppgir 3. Samtlige emnekategoerier får høy gjennomsnits score totalt. I gjennomsnittsrapporten er alle emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. 12

27 Evaluering av eksamen I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Frekvens, masternivå) Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Musikkteknologi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument folkemusikk Hovedinstrument klassisk Annet I alt Figur 3-11 Musikkteoretiske emner: MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 Dirigering: DIMAST70 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Musikkterapi: MTMAST70, MTGRL70 Annet: Live Electronics, PPU - I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Gjennomsnitt, masternivå) Interne Eksterne Totalt Musikkteoretiske emner Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument klassisk I alt 3,3 3,3 3,5 3,5 4,2 4,2 3,9 4,1 4,0 3,9 4,2 4,0 4,5 4,5 5,0 5,0 5,0 Figur 3-12 Musikkteoretiske emner: MUSPER70 Komposisjon: KPMAST70 Dirigering: DIMAST70 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Musikkterapi: MTMAST70, MTGRL70 Sensorene på masternivå er stort sett fornøyd med om eksamen er relevant i forhold til arbeidslivet studiet skal utdanne til. En høyere andel blant sensorer på musikkteoretiske emner og komposisjon scorer eksamen til 3 (middels) på dette spørsmålet enn blant sensorer til andre eksamener. De fleste emnekategoerier får høy gjennomsnits score totalt. På gjennomsnittsrapporten ser man at interne sensorer på musikkpedagogigkk og eksterne sensorer på musikkterapi scorer eksamen noe lavere når det gjelder arbeidsrelevans, men her må man ta hensyn til at disse gjennomsnittstallene er regnet ut fra svært få respondenter. I disse emnene er det kun en sensor som har svart 3. I gjennomsnittsrapporten er emnekategorier med færre en tre respondenter utelatt. 13

28 Sensorer videreutdanning: Evaluering av eksamen På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Musikkteoretiske emner Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument klassisk - I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til emnets læringsmål? (Frekvens, videreutdanning) Annet I alt Figur 3-13 Musikkteoretiske emner: ADMLED50, KOMP50 Musikkterapi: MHHEL50 Musikkpedagogikk: PED50/51 FAGDI65 Annet: Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, - I hvilken grad er eksamen relevant i forhold til emnets læringsmål? (Gjennomsnitt, videreutdanning) Interne Eksterne Totalt Musikkteoretiske emner Musikkpedagogikk Hovedinstrument klassisk Annet I alt 4,3 4,3 4,3 4,0 4,3 4,3 4,8 4,6 4,0 4,7 4,2 4,5 4,3 5,0 Figur 3-14 Musikkteoretiske emner: ADMLED50, KOMP50 Musikkpedagogikk: PED50/51 FAGDI65 Annet: Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, Sensorene på videreutdanning er stort sett fornøyd med om eksamen er relevant i forhold til emnets læringsmål. På en skala fra 1-5 er det få som oppgir et tall på 3 eller lavere. Sensorene på musikkterapeutiske emner er mindre fornøyd med emnets relevans når det gjelder læringsmål (MHHEL50), men her er det kun to respondenter som har svart. Emnekategoerier med mer enn tre respondenter får alle høy gjennomsnits score totalt. 14

29 Evaluering av eksamen 2016 Musikkteoretiske emner Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument klassisk - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Frekvens, videreutdanning) Annet I alt Figur 3-15 Musikkteoretiske emner: ADMLED50, KOMP50 Musikkterapi: MHHEL50 Musikkpedagogikk: PED50/51 FAGDI65 Annet: Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, - I hvilken grad opplever du at eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse? (Gjennomsnitt, videreutdanning) Interne Eksterne Totalt Musikkteoretiske emner Musikkpedagogikk Hovedinstrument klassisk Annet I alt 3,0 4,3 4,3 4,0 4,3 4,3 4,5 4,4 4,5 4,0 4,0 4,3 4,1 5,0 Figur 3-16 Musikkteoretiske emner: ADMLED50, KOMP50 Musikkpedagogikk: PED50/51 FAGDI65 Annet: Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, Sensorene på videreutdanning er stort sett fornøyd med om eksamen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse. På en skala fra 1-5 er det få som oppgir et tall på 3 eller lavere. Sensorene på musikkterapeutiske emner (MHHEL5) er mindre fornøyd, men her er det kun to respondenter som har svart. Emnekategoerier med mer enn tre respondenter får alle høy gjennomsnitsscore totalt. 15

30 Evaluering av eksamen 2016 Musikkteoretiske emner Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument klassisk - I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Frekvens, videreutdanning) Annet I alt Figur 3-17 Musikkteoretiske emner: ADMLED50, KOMP50 Musikkterapi: MHHEL50 Musikkpedagogikk: PED50/51 FAGDI65 Annet: Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, - I hvilken grad er formen på eksamen relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til? (Gjennomsnitt, videreutdanning) Interne Eksterne Totalt Musikkteoretiske emner 3,7 3,7 Musikkpedagogikk 4,3 4,5 5,0 Hovedinstrument klassisk 3,7 4,1 4,5 Annet 3,0 3,7 4,0 I alt 3,7 3,9 4,3 Figur 3-18 Musikkteoretiske emner: ADMLED50, KOMP50 Musikkterapi: MHHEL50 Musikkpedagogikk: PED50/51 FAGDI65 Annet: Liturgisk spill /Hymnologi, Administrasjon, Sensorene på videreutdanning er stort sett fornøyd med om eksamen er relevant for arbeidslivet studiet skal utdanne til. Sensorene på musikkterapeutiske emner MHHEL50 er mindre fornøyd, men her er det kun to respondenter som har svart. Det er flere sensorer som er mindre fornøyd med dette enn de tidligere spørsmål som angår læringsmål og om studentene får vist kompetanse. Gjennomsnittet totalt er likevel tilfredstillende da alle emnekategorier med over 3 respondenter får en score på 3,7 eller høyere. 16

31 Eksterne sensorer bachelornivå: Evaluering av eksamen På en skala fra 1-5, der 1 er svært lavt nivå og 5 er svært høyt nivå Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument klassisk - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå i forhold til arbeidslivet de møter? (Frekvens, bachelornivå, eksterne sensorer) Annet I alt Figur 3-19 Musikkteoretiske emner: EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 Dirigering: DIPA10, DIPA20 Musikkpedagogikk:PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Annet: ADMLED50 Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå i forhold til arbeidslivet de møter? (Gjennomsnitt, bachelornivå, eksterne sensorer) Hovedinstrument klassisk I alt 3,6 3,8 Figur 3-20 Eksterne sensorer på bachelornivå vurderer studentenes faglige nivå som tilfredstillende i forhold til arbeidslivet de møter. Blant sensorer på hovedinstrument klassisk er det sensorer på hovedinstrument stryk som er minst fornøyd med studentenes faglige nivå med tanke på arbeidslivet. Spørsmålet kan for øvrig tolkes noe ulikt fra sensor til sensor, der noen anser 3 som et tilfredstillende/likt nivå med tanke på arbeidslivet mens andre anser 3 som en lav score. Det er derfor noe uklart hvordan sensorene har tolket spørsmålet og skalaen. Flest sensorer scorer imidlertid 4 noe som tilsvarer et relativt høyt nivå i forhold til arbeidslivet studentene blir møtt med. 17

32 Evaluering av eksamen Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener? (Frekvens, bachelornivå, eksterne sensorer) Musikkteoretiske emner Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument klassisk Annet I alt Figur 3-21 Musikkteoretiske emner: EXMUS10, EXMUS11, SATS10, SATS11, MPSATS10, MPSATS20. Komposisjon: KOMP20, KOMP10 Dirigering: DIPA10, DIPA20 Musikkpedagogikk:PED21,PED31,FAGDI25,FAGDI45 Annet: ADMLED50 - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener? (Gjennomsnitt, bachelornivå, eksterne sensorer) Hovedinstrument klassisk 3,7 I alt 3,9 Figur 3-22 Eksterne sensorer på bachelornivå vurderer studentenes faglige nivå som enten likt eller høyere sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener. Blant sensorer på hovedinstrument klassisk er det sensorer på hovedinstrument stryk og blås som er minst fornøyd med studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter fra andre institusjoner. Spørsmålet kan for øvrig tolkes noe ulikt fra sensor til sensor, der noen anser 3 som et likt nivå med studenter på andre institusjoner mens andre anser 3 som en lav score. Det er derfor noe uklart hvordan sensorene har tolket spørsmålet og skalaen. Fles t sensorer scorer imidlertid 4 eller 5 noe som tilsvarer et høyt nivå sammenliknet med studenter fra andre deres egne institusjoner/liknende eksamener. 18

33 Evaluering av eksamen 2016 Eksterne sensorer masternivå: 2. På en skala fra 1-5, der 1 er svært lavt nivå og 5 er svært høyt nivå Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Musikkteknologi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument klassisk - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå i forhold til arbeidslivet de møter? (Frekvens, masternivå, eksterne sensorer) Annet I alt Figur 3-23 Komposisjon: KPMAST70 Dirigering: DIMAST70 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Musikkterapi: MTMAST70, MTGRL70 Annet: Live Electronics, PPU - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå i forhold til arbeidslivet de møter? (Gjennomsnitt, masternivå, eksterne sensorer) Musikkpedagogikk Hovedinstrument klassisk I alt 4,0 4,0 4,5 Figur 3-24 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Eksterne sensorer på masternivå vurderer studentenes faglige nivå som tilfredstillende og høyt i forhold til arbeidslivet de møter. 19

34 Evaluering av eksamen 2016 Komposisjon Dirigering Musikkpedagogikk Musikkterapi Musikkteknologi Hovedinstrument jazz Hovedinstrument klassisk - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre lignende eksamener? (Frekvens, masternivå, eksterne sensorer) Annet I alt Figur 3-25 Komposisjon: KPMAST70 Dirigering: DIMAST70 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Musikkterapi: MTMAST70, MTGRL70 Annet: Live Electronics, PPU - Hvordan vurderer du studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener? (Gjennomsnitt, masternivå, eksterne sensorer) Musikkpedagogikk 4,5 Hovedinstrument klassisk I alt 4,1 4,1 Figur 3-26 Musikkpedagogikk: MUSPED70, MPMAST70, MPTEO70 Eksterne sensorer på masternivå vurderer studentenes faglige nivå sammenliknet med studenter på egen institusjon/andre liknende eksamener som høyt. Kun to sensorer oppgir et lavere nivå sammenliknet med andre institusjoner. 20

35 Evaluering av eksamen 2016 Alle sensorer: 3. Dersom du har kommentarer angående vurderingsformens relevans, innhold eller form kan du skrive dem her: Om formen på eksamen: Interne Sensorer: Så lenge hovedinstrumenteksamener foregår internt på NMH, i hovesak for et internt publikum, vil relevansen være begrenset. (Hovedinstrument klassisk blås) Jag anser att det vore betydligt bättre om även studenternas process under utanningen togs med i bedömningen. Nu är det endast ett spelprov som är avgörande. Dessutom är undervisningen hela tiden fokuserad på examensprovet vilket gör att repertoaren anpassas efter examenstillfället och inte för den enskilde studentens progression under en längre tid. Efter att ha jämfört det svenska betygssystemet ( ) med det graderade betygssystemet som används vid NMH menar jag att de svenska studenterna som jag har kommit i kontakt med inte är lika stressade och har så många fysiska problem av sitt spelande som jag har sett i mitt ämne vid NMH. När jag har undervisat i Sverige har jag mer kunna fokusera på den enskilda studentens utveckling under ett längre perspektiv istället för att i första hand ha ett avancerat examensprogram som mål som i värsta fall faktiskt kan begränsa utvecklingen i ett långt perspektiv. (Hovedinstrument klassisk orgel) Dagens form er den beste vi har. Det er forsåvidt umulig å reflektere en profesjonell skikkethet og mangfoldighet gjennom kun én enkelt eksamenskonsert, dette gjelder spesielt på masternivå.for å forbedre dette måtte man sannsynligvis måtte gå gjennom eksamensformen på nytt og dele den opp på ulike kompetansefelt. (Hovedinstrument klassisk slagverk) Eftersom studenterna kan forma innehållet i eksamen ganska fritt, kan de här visa sin kreativitet i tillägg till att på eksamen visa sin nivå, både som musikkformiddler och instrumentalist. Ett yrkesliv där det ikke spiller noen rolle hvor flink du er kan jo ikke gagna noe eller noen. (Hovedinstrument klassisk blås) Praktisk muntlig eksamen på Musikk & Helse hel- og deltid bør revideres. Eksterne sensorer: Det er avgjørende å kunne vurdere studentens prøveteknikk ved en dirigenteksamen. Generalprøven er en del av eksamen, men det bør kanskje vurderes om sensor skal observere flere prøver for alle. Generalprøven er en spesiell prøve som ikke nødvendigvis viser studenten i riktig situasjon. Det er mulig at eksamensrepertoar kan være mer i samsvar med emne, men siden kandidatene er tatt opp og uteksamineres på likt grunnlag blir det vanskelig. Men det kan være en tanke at det skal være mer fokus på relatert emne ift studieretning/emnevalg. (Hovedinstrument klassisk sang) De instrumentaldidaktiske tekstene er relevante, men mangler ofte forankring i litteratur. Hadde det vært en idé å la dem være erfaringsbaserte, og ikke legge vekt på litteratur i det hele tatt? Pr nå blir de hverken fugl eller fisk. (Musikkpedagogikk) Admled50 har et innhold som er relevant for arbeid innen ulike former for musikkforvaltning. Det er passe krevende og innholdsmessig tilpasset den administrative "virkeligheten" de fleste kandidatene må forholde seg til på ulike nivåer av kulturforvaltningen. Dette blir den eneste gangen i livet hvor de må svare på spørsmål uten å bruke hjelpemidler. (Musikkteoretiske emner) Om vurdering av eksamen: Interne sensorer: Vi har arbeidet med evalueringsformene i seksjonsrådet og ser på mulig forbedring (selv om det allerede fungerer ganske bra) (Dirigering) 21

36 Evaluering av eksamen 2016 Vi bør ha ekstern sensor på 1. avdeling, det ble inflasjon på karakter i år (Hovedinstrument klassisk stryk) Ved mange skoler jeg har vært sensor gjennomfører de eksamen med 3 sensorer, tror det kan være en relevant problemstilling å diskutere for å sikre en best mulig og nøytral bedømmelse. (Hovedinstrument klassisk stryk) Ønsker et større og bredere grunnlag for vurderingen, særlig gjelder dette masternivå. (Musikkteoretiske emner/ komposisjon) Ekstern sensor og jeg som intern sensor skrev en detaljert begrunnelse for karakter, da vi regnet med at kandidaten ville be om dette. Vi tenker at dette er viktig for at kandidaten kan lære noe fra tilbakemeldingene som gis i begrunnelsen (Musikkterapi) Eksterne sensorer: Vid examenssituationen värderades inte den skriftliga delen, reflektionen. Att bedöma studentens förmåga till reflektion kring tex konsertprogram, roll i det omgivande samhället mm, var därför inte möjligt vid det aktuella tillfället. (Dirigering) Jeg synes dessuten at det er litt merkelig at det ikke er noen annen vurderingsform på mastereksamen enn en muntlig tilbakemelding til kandidaten. Dette er deres anliggende, men personlig ville jeg funnet det utilfredsstillende som evalueringsform etter å ha gjennomført et slikt utdanningsløp som et masterstudium faktisk representerer. (Hovedinstrument klassisk stryk) Det finns naturligtvis fler aspekter på att vara pianist i samhället och de prov jag närvarat vid bedömer ju en del, i och för sig stor del, av dessa aspekter. Jag har ju T.ex. inte hört så mycket kammarmusik, a vistaspel m.m. (Hovedinstrument klassisk klaver) Det er utfordrende å vurdere de ulike tekstene, da de er skrevet på helt forskjellig sted i utdanningen. Fagtekstene er generelt mye bedre gjennomarbeidet og burde nok sånn sett fått større vekting. (Musikkpedagogikk) Om karaktersystemet: Interne sensorer: Diskusjonen om gradert vurdering i folkemusikkstudiet er høyst levende, og det er ikke noe absolutt svar på hva som er best, men tendensen er at flertallet av studentene, og også lærerne er FOR gradert vurdering. (Hovedinstrument folkemusikk) Karakterer bruks aldrig i ansettelse av f.ex orkestermusikere. Bare prøvespill teller (Hovedinstrument klassisk stryk) Vil ha bort graderte karakterer, det skjer fra neste år av. (Hovedinstrument jazz) Eksterne sensorer: Er svært skeptisk til prøveprosjektet på Masternivå, der en evaluering/karaktergiving evt. kunne ha foregått med publikum tilstede. Syns det hadde vært svært uheldig i de tilfeller der karakteren "Ikke bestått" måtte brukes. I tillegg er dette en prosedyre jeg som ekstern sensor burde ha blitt informert om i god tid på forhånd. (Hovedinstrument klassisk stryk) Jeg fikk inntrykk at bruken av hele karaktérskalaen, slik den er beskrevet ikke er godt nok implementert hos dere. At karakteren C er en karakter som skal gis dersom alle læringsmål for studiet er innfridd på en tilfredsstillende måte oppleves ikke som en innarbeidet størrelse. B gis dersom det samme er tilfelle og kandidaten i tillegg viser stor grad av selvstendighet og A er en karakter som gis i ekstraordinære tilfeller. (Hovedinstrument klassisk stryk) Det borde vara graderade karaktärer (A-F) även vid Master examen. (Hovedinstrument klassisk blås) 22

37 Evaluering av eksamen 2016 Om organisering av eksamen: Interne sensorer: Masterstudentenes sensor og jury fikk ikke info om masteroppgaven og det skriftlige materialet til studenten. Dette er jo helt merkelig når det legges så mye tid og ressurser i masterarbeidet. (Hovedinstrument klassisk stryk) Eksterne sensorer: To a visiting member of the jury everything was excellently organized and the exam situation on a high professional level. (Dirigering) Ang læringsmål: Har ikke NMHs læringsmål for orgel HI tilgjengelig. (Hovedinstrument klassisk orgel) 4. I hvilken grad opplever du at hovedinstrumentrapporten er nyttig informasjon for deg som sensor? Interne sensorer: Figur 3-27 nytteverdi av hovedinstrumentrapport, interne sensorer Eksterne sensorer: Figur 3-28 nytteverdi av hovedinstrumentrapport, eksterne sensorer De fleste sensorer anser hovedinstrumentrapporten som nyttig informasjon. 9 interne sensorer oppgir at den ikke var nyttig mot ingen av de eksterne sensorene. I fritekstkommentarene kommer det frem at rapporten er spesielt nyttig for eksterne sensorer som ikke kjenner studentene så godt og for å vise studentenes bredde. Noen påpeker at rapporten er nyttig for at studentene selv skal få et overblikk. Det er også noen som mener rapporten burde fornyes i format og heller bestå av en mappe/portfolio med hva studenten har gjort f.eks. refleksjoner, lydopptak etc. 23

38 Evaluering av eksamen I hvilken grad opplever du at studentens refleksjonsnotat og prosjektbeskrivelse er nyttig informasjon for deg som sensor? Interne sensorer: Figur 3-29 nytteverdi av refleksjonsnotat og prosjektbeskrivelse, interne sensorer Eksterne sensorer: Figur 3-30 nytteverdi av refleksjonsnotat, prosjektbeskrivelse, eksterne sensorer De aller fleste sensorer anser refleksjonsnotat som nyttig informasjon. Kun 3 interne sensorer oppgir at den ikke var nyttig. I fritekstkommentarene kommer det frem at rapporten er med å vise bredde over tid, arbeidskapasitet og refleksjonsevne og dermed gir et bedre grunnlag for å vurdere studenten. Den gir «et mer komplett bilde av kandidaten». 6. Har du fått tilstrekkelig informasjon før sensureringen startet? (f.eks. angående studentene, studieplanen eller sensors rolle) Interne sensorer: Figur 3-31 informasjon, interne sensorer Eksterne sensorer: Figur 3-32 tilstrekkelig informasjon, eksterne sensorer 24

39 Evaluering av eksamen 2016 Vennligst oppgi hvilken type informasjon som manglet: Interne sensorer: Refleksjonsnotat, hovedinstrumentrapport. Også informasjon om kandidater med spesielle 'tilfeller'. (Hovedinstrument klassisk stryk) Sensor ble skaffet uken før eksamen, og hadde ikke mottatt informasjon om studentens repertoar. (Hovedinstrument klassisk blås) Det at det er ulike studieplaner fra år til år kan være utfordrende å holde rede på. (Hovedinstrument klassisk blås) Vi pleier å lese beskrivelsen av karakterskalaen høyt før vi begynner vår diskusjon om karaktersetting. Den fikk vi ikke i år. Vi klarte ikke å finne den på nettet heller. (Hovedinstrument klassisk slagverk) oppdatert eksamensplan for muntlig eksamen (Musikkpedagogikk) Eksterne sensorer: Informasjon om studenten og studiet (Hovedinstrument klassisk stryk) Ønsker å få det tilsendt i god tid før eksamen (Hovedinstrument klassisk stryk) Jeg manglet informasjon om et par av bachelorstudentene og i tillegg var så vidt jeg husker en av kandidatene oppsatt i min plan med annen grads eksamen enn det det faktisk var. Informasjon om dette forholdet måtte etterspørres i eksamenssituasjonen på eksamensdagen. (Hovedinstrument klassisk stryk) Savner en klarere beskrivelse av sensors rolle og ansvar (forventning). For ordens skyld, er det greit å bli minnet om karaktersystemet, eller bruken av bestått/ikke bestått. (Hovedinstrument klassisk blås) Ønsker skriftlig eller link direkte (nb) til vurderingskriterier. I år var det bare jeg som hadde funnet fram til disse, interne (erfarne) sensorer vet jo hva de skal se etter, men bedre om det er enda tydeligere hva vi vurderer etter. (Musikkpedagogikk) Grunnet feil i mailadresse, fikk jeg ikke beskjed fra transportfirma/post om at besvarelsene var ankommet. Jeg har vært borti liknende problematikk tidligere og ønsket besvarelsene i pdf for å være på den sikre siden. Dette skjedde ikke, og sensurering ble kraftig utsatt. (Musikkpedagogikk) Fikk emneplanen men ikke oversikt over den litteraturen som var forventet kjent for studentene (Musikkpedagogikk) Kriterier og oppdaterte lister (Musikkpedagogikk) Ej fullständig information. För sen information, examensprogram saknades, även karaktärsskala mm. Efter påtalande tog det tid och samma dag fick jag fullständig information. (Hovedinstrument klassisk blås) Det manglet noen verkslister og opptak. (Komposisjon) 25

40 Evaluering av eksamen Hvordan foretrekker du å motta informasjon om eksamen? Interne sensorer: Figur 3-33 mottak av informasjon, interne sensorer Eksterne sensorer: Figur 3-34 Mottak av informasjon, eksterne sensorer De aller fleste sensorer ønsker å motta informasjon om eksamen elektronisk, dette er spesielt gjeldende for eksterne sensorer. I fritekstkommentarene kommer det likevel frem et mer nyansert bilde hvor mange oppgir at de kunne ønske seg begge deler. Gjerne informasjon elektronisk i forkant for så å få papirformat på dagen eller lydopptak etc. elektronisk, men partitur i papirformat. Noen sensorer opplever det som tryggere å få informasjon i papirformat og påpeker at det lettere ville kunne forekomme utilsiktete problemer man ikke ha r kontroll over ved bruk av elektronisk informasjon. En sensor synes at viktige eksamenspapirer bør komme i papirformat heller enn en mail blant tusen andre mailer. 8. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad er du fornøyd med... Interne sensorer: Figur 3-35 tilfredshet med eksamenskommisjonen, interne sensorer, frekvens Figur 3-36 tilfredshet med eksamenskommisjonen, interne sensorer, gjennomsnitt 26

41 Eksterne sensorer: Evaluering av eksamen 2016 Figur 3-37 tilfredshet med eksamenskommisjonen, eksterne sensorer, frekvens Figur 3-38 tilfredshet med eksamenskommisjonen, eksterne sensorer, gjennomsnitt Dersom du har synspunkter du ikke føler at har kommet frem i spørreskjemaet kan du skrive dem her. Interne sensorer: masterkommisjonen opplevde det som merkelig og litt pinlig at en utenom juryen ved ett tilfelle blandet seg inn og tok regien med mye irrelevant snakk og belærende oppførsel. (Hovedinstrument klassisk stryk) Skal hovedinstrumentlærer være en del av kommisjonen? Opplevde at så ikke var tilfelle selv om vedkommende var til stede på eksamen. Litt lite tid mellom eksamener når disse lå på forskjellige steder. (Hovedinstrument klassisk stryk) Praktisk gjennomføring på bachelor: Ingen var ansvarlig for lyssetting- skapte en del stress før start Ingen var ansvarlig for å finne notestativer og stoler der en kandidat hadde en kammermusikkavdeling. Bør avklares og informeres om hvem som skal påse at dette er i orden. (Hovedinstrument klassisk klaver) Eksamensordningene har godt av å bli tett fulgt opp gjennom kontinuerlig evaluering. Viktig. (Musikkteoretiske emner/komposisjon) Jag hoppas att det nuvarande betygssystemet vid NMH bör diskuteras. När jag försiktigt har ställt frågan med några kollegor har jag dock förstått att detta är mycket känsligt och svårt att ändra på. Det vore dock intressant att vid någon personaldag uppmärksamma frågan och få kunskap om pedagogisk forskning i ämnet. Som jag nämnde tidigare i detta frågeformulär tycker jag mig se olika tendenser bland de studenter som jag har undervisat i Oslo och Göteborg. Dessa iakttagelser är förstås inte vetenskapliga utan endast en känsla som vore intressanta att diskutera. (Hovedinstrument klassisk orgel) Vår jury vil gjerne ha god tid mellom studentenes eksamener. De er i en presset situasjon, og bør ha tid til å ta noen toner alene på podiet før publikum kommer. Denne gangen måtte en student vente på at studenten før henne skulle bli ferdig med sin eksamen, og så gå inn til en fylt sal, etter angitt tidspunkt. (Hovedinstrument klassisk blås) Det må settes av nok tid i mellom kandidatene. Virker ikke som adm. berammer faktisk konserttid. Antall min spilletid er effektiv spilletid og ikke varighet på eksamen. Det må påregnes tid i mellom hvert stykke, presentasjon og evt instrumentbytte. (Hovedinstrument klassisk blås) Mener det også vil være relevant med eksterne sensorer. Dette ble ikke kommunisert til fagmiljøet at var mulig i år før planen var lagt. Trenger klarere retningslinjer. (Musikkteoretiske emner) Spørsmål om relevans for arbeidsliv er utfordrende. Våre studenter har mange ulike arbeidsoppgaver og karriereveier. (Musikkteoretiske emner) 27

42 Evaluering av eksamen 2016 Eksterne sensorer: Jag önskar att även vi i Stockholm ska komma igång med att ha sensorer från er. (Hovedinstrument klassisk klaver) Et fint og ryddig sensoroppdrag ved NMH. (Hovedinstrument klassisk sang) Bra å vurdere flere oppg samtidig. Det blir bedre vurdering når man også kan sammenlikne flere/få kompetanse fra flere opp fra samme kull/studium. (Musikkpedagogikk) Det var veldig hyggelig å sensurere hos dere. (Musikkpedagogikk) Jeg leverer sensorrapport. (Musikkpedagogikk) Eksamene tok mange timer og det var ikke mulig å få noe å spise eller drikke undervegs. (Hovedinstrument klassisk blås) Noen av bachelorstudentene avslutter med en konsert, men ikke alle, og heller ikke masterstudenten gjør dette. Presentasjonsformen burde være lik for alle. Hvis man ikke kan arrangere konserter, burde det kanskje være en muntlig presentasjon. (Komposisjon) Jeg fikk ingen kontrakt av NMH i forkant av sensureringen. Etter jeg etterlyste denne, fikk jeg en kontrakt tilsendt på epost, etter at alt arbeidet med sensur var ferdig, men der stod ingenting om hvor mange timer sensureringen var beregnet til, kun lønnstrinn. Dette synes jeg var meget beklagelig. Sensorer blir også betalt svært dårlig ved NMH. For tilsvarende sensuroppdrag ved andre institusjoner brukes mitt lønnstrinn, som er 72. Men på NMH brukes ltr 52! Jeg må derfor vurdere om jeg vil takke ja en annen gang til å være sensor her og vil fraråde mine kolleger å være sensor ved NMH. (Musikkteoretiske emner) 28

43 Evaluering av eksamen

44 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 74/16 Arkivref.: 16/ Kvalitetssystemet -Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (punkt 2.6). Dette punktet i kvalitetssystemet er ble endret under forrige systemrevisjon og blir nå gjennomført for første gang. Det vil ta noe tid å få inn rutiner på arbeid med tiltak, rapportering og utforming av rapport. Punktet er ment som et tillegg til allerede eksisterende evalueringsprosesser med spørreskjemabasert evaluering av program, emner og undervisning. Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser skal sikre arbeid med utvikling av undervisningskompetanse i seksjonene samt en kontinuerlig dialog om undervisning mellom lærere og studenter. Arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser kvalitetssikres gjennom 5 tiltak. A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. D. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen. E. Fagseksjoner gjennomfører hvert år et selvvalgt, tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. 5 fagseksjonsledere rapporterte skriftlig om arbeidet mens 2 fagseksjonsledere rapporterte muntlig gjennom et møte med kvalitetskoordinator. Alle fagseksjonene har arbeidet med ulike tiltak og planlegger videre arbeid med videreutvikling av undervisningskompetanse. Noen fokuserer på nye tilnærminger til lærerrollen, andre på tverrfaglige samarbeidsgrupper, ulike prosjekter, kollegaveiledning og observasjon av hverandres undervisning. Det er ulike synspunkt og tilbakemeldinger fra fagseksjonene angående studentenes mulighet til å evaluere undervisning. Noen peker på en positiv tendens til at lærerne er mer åpne enn før for å la studentene evaluere undervisningen. Flere nevner videre at evaluering av undervisning er blitt tatt opp som tema i seksjonene. I studentevaluering av studieprogram for 2016 kom det likevel frem at ikke alle lærere på alle studieprogram gjennomfører evaluering av undervisningen. Spesielt i evalueringen av kandidatstudiet i utøving klassisk kom dette frem som et problem. Ansvarlige fagseksjonsledere har tatt dette opp med sine lærere. Tiltak som ble vedtatt i studieutvalget som resultat av studentevalueringen var: Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Lisa Katrine Svendsen NO-0302 OSLO nmh.no E: lisa.k.svendsen@nmh.no T:

45 Fagseksjonsledere tar opp viktigheten av tilrettelegging for studentevaluering av undervisning med lærerne under medarbeidersamtaler. Studieseksjonen jobber med å utvikle konkrete maler for anonymiserte former for studentevaluering av undervisning som kan tas i bruk av lærere. En felles mal vil kunne virke som et verktøy for lærerne med tanke på å gjennomføre skriftlig og/eller muntlig evaluering av undervisning fremover. Dette vil kunne gjøre det lettere for lærere å gjennomføre evaluering og sikre en god dialog mellom lærer og student om undervisningen. Håndboken «studentevaluering av undervisning» blir rutinemessig inkludert i nytilsattmappen for nyansatte lærere og i velkomstnettet til nye studenter. Noen fagseksjoner tar i bruk håndboken som et verktøy/utgangspunkt for temaet under medarbeidersamtaler. De fleste fagseksjonsledere rapporterer at de har hatt medarbeidersamtaler med ansatte som er ansatt i 50 % stilling eller mer. Noen har også hatt medarbeidersamtaler med lærere i mindre stillingsstørrelser. I mange av samtalene er evaluering av læringsprosesser et tema. Fra noen fagseksjonsledere meldes det om at enkelte lærere har forbedringspotensial og i disse tilfeller vil tiltak som kan bidra til å videreutvikle lærerens undervisningskompetanse diskuteres ved neste medarbeidersamtale. Noen fagseksjonsledere har ikke hatt tid til å gjennomføre medarbeidersamtaler med sine ansatte og påpeker at de vil gjennomføre dette i løpet av høsten I det videre arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser er det viktig at medarbeidersamtaler prioriteres og at alle fagseksjonsledere setter av tid til dette. Det er videre viktig at fagseksjonsledere tar opp temaet om evaluering av undervisning som et punkt i disse medarbeidersamtalene. Et forslag fra en fagseksjon er at det utarbeides en mal med noen punkter som bør diskuteres under medarbeidersamtaler og at evaluering av undervisning inngår som et slikt punkt. Samtlige fagseksjoner rapporterer at de har etablerte tiltak i seksjonen som er knyttet til utvikling av undervisningskompetanse. Disse tiltakene dreier seg om styrking av lærernes kompetanse gjennom ulike prosjekt og samarbeidsgrupper eller gjennom et spesifikt fokusområde i seksjonen (se punkt D/E i rapporten). Til tross for at alle seksjoner rapport erer om ulike tiltak tilknyttet undervisning er det ønskelig at alle seksjonene årlig gjennomfører et tiltak som er spesielt opprettet med tanken på å heve undervisningskompetansen. Det er for øvrig et ønske fra fagseksjonsledere at rapportering kan skje på et tidligere tidspunkt neste studieår slik at man ikke må rapportere på tampen av året da man ofte er svært opptatt. Forslag til tiltak: Frist for rapportering fra fagseksjonsledere om kontinuerlig evaluering av læringsprosesser blir før mai måned. Fagseksjonsledere sørger for å gjennomføre medarbeidersamtaler der evaluering av undervisning inngår som et tema. Alle seksjoner utarbeider et årlig, konkret tiltak rettet mot heving av undervisningskompetanse i seksjonen. Det utarbeides en mal som lærere kan velge å bruke for evaluering av undervisning. Det utarbeides en mal som fagseksjonsledere kan velge å bruke under medarbeidersamtaler. Her bør evaluering av undervisning inngå som et punkt. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Rapport om kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2015/2016» og slutter seg til de foreslåtte tiltakene. 2

46 Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Lisa Katrine Svendsen Rådgiver Vedlegg:Vedlegg: 1. Vedlegg 1 - Rapport om kontinuerlig evaluering av læringsprosesser 2016.pdf 3

47 KONTINUERLIG EVALUERING AV LÆRINGSPROSESSER Rapport med utgangspunkt i fagseksjonslederes innrapportering Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 14 (2016)

48 Innhold Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING Sammendrag og vurdering Innledning Rapport om arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning» C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass D/E. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen og gjennomfører et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere

49 Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser Sammendrag og vurdering Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (punkt 2.6). Dette punktet i kvalitetssystemet er revidert og ny av året og det vil ta noe tid å få inn rutiner på arbeid med tiltak, rapportering og utforming av rapport. Punktet er ment som et tillegg til allerede eksisterende evalueringsprosesser med spørreskjemabasert evaluering av program, emner og undervisning. Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser skal sikre arbeid med utvikling av undervisningskompetanse i seksjonene samt en kontinuerlig dialog om undervisning mellom lærere og studenter. Arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser kvalitetssikres gjennom 5 tiltak. A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. D. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen. E. Fagseksjoner gjennomfører hvert år et selvvalgt, tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. 5 fagseksjonsledere rapporterte skriftlig om arbeidet mens 2 fagseksjonsledere rapporterte muntlig gjennom et møte med kvalitetskoordinator. Alle fagseksjonene har arbeidet med ulike tiltak og planlegger videre arbeid med utvikling av undervisningskompetanse. Noen fokuserer på nye tilnærminger til lærerrollen, andre på tverrfaglige samarbeidsgrupper, ulike prosjekt, kollegaveiledning og observasjon av hverandres undervisning. Det er ønskelig at rapportering kan skje på et tidligere tidspunkt neste studieår slik at fagseksjonsledere ikke må rapportere på tampen av året da de ofte er svært opptatte. Det er ulike synspunkt og tilbakemeldinger fra fagseksjonene angående studentenes mulighet til å evaluere undervisning. Flere peker på en positiv tendens til at lærerne er mer åpne enn før for å la studentene evaluere undervisningen. Flere nevner videre at evaluering av undervisning er blitt tatt opp som tema i seksjonene. I studentevaluering av ulike studieprogram for 2016 kom det likevel frem at ikke alle lærere på alle studieprogram gjennomfører evaluering av undervisning. Spesielt i evalueringen av kandidatstudiet i utøving klassisk kom dette frem som et større problem. Ansvarlige fagseksjonsledere har tatt dette opp med sine lærere. Tiltak som ble vedtatt i studieutvalget som resultat av studentevalueringen var: Fagseksjonsledere tar opp viktigheten av tilrettelegging for studentevaluering av undervisning med lærerne under medarbeidersamtaler. Studieseksjonen jobber med å utvikle konkrete maler for anonymiserte former for studentevaluering av undervisning som kan tas i bruk av lærere. En felles mal vil kunne virke som et verktøy og inspirasjonskilde for lærerne med tanke på å gjennomføre skriftlig og/eller muntlig evaluering av undervisning fremover. Dette vil kunne gjøre det lettere for lærere å gjennomføre evaluering og sikre en god dialog mellom lærer og student om undervisningen. Håndboken «studentevaluering av undervisning» blir rutinemessig inkludert i nytilsattmappen for nyansatte lærere og i velkomstnettet til nye studenter. Noen fagseksjoner tar i bruk håndboken som et verktøy/utgangspunkt for temaet under medarbeidersamtaler. 3

50 Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser De fleste fagseksjonsledere rapporterer at de har hatt medarbeidersamtaler med ansatte som er ansatt i 50 % stilling eller mer. Noen har også hatt medarbeidersamtaler med lærere i mindre stillingsstørrelser. I mange av samtalene er evaluering av læringsprosesser et tema. Fra noen fagseksjonsledere meldes det om at enkelte lærere har forbedringspotensial og i disse tilfeller vil tiltak som kan bidra til å videreutvikle lærerens undervisningskompetanse diskuteres ved neste medarbeidersamtale. Noen fagseksjonsledere har ikke hatt tid til å gjennomføre medarbeidersamtaler med sine ansatte og påpeker at de vil gjennomføre dette i løpet av høsten I det videre arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser er det viktig at medarbeidersamtaler prioriteres og at alle fagseksjonsledere setter av tid til dette. Det er videre viktig at alle fagseksjonsledere tar opp temaet om evaluering av undervisning som et punkt i disse medarbeidersamtalene. Et forslag fra en fagseksjon er at det utarbeides en mal med noen punkter som bør bli diskutert under medarbeidersamtaler og at evaluering av undervisning inngår som et slikt punkt. Samtlige fagseksjoner rapporterer at de har etablerte tiltak i seksjonen som på ulike måter er knyttet til utvikling av undervisningskompetanse. Disse tiltakene dreier seg om styrking av lærernes kompetanse gjennom ulike prosjekt og samarbeidsgrupper eller gjennom et spesifikt fokusområde i seksjonen (se punkt D/E i rapporten). Til tross for at alle seksjoner rapporterer om ulike tiltak tilknyttet undervisning er det ønskelig at alle seksjoner har et bestemt og konkret tiltak spesielt opprettet med tanken på å heve undervisningskompetansen i seksjonen. 4

51 1. Innledning Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser Kontinuerlig evaluering av læringsprosessen inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (punkt 2.6). Dette arbeidet skal sikres gjennom 5 tiltak. A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. Denne evalueringen bør dekke både forhold ved lærerens rolle (for eksempel endring i metodikk) og studentens rolle (for eksempel endring i innsats) for å bedre studentens læringsutbytte. For å sikre en dialogbasert evaluering kan man ved emner som undervises i gruppe/klasse vurdere å benytte seg av en fokusgruppe som kan snakke på vegne av klassen. Skriftlige tilbakemeldinger i form av spørreskjema kan også benyttes, men da i kombinasjon med muntlig dialog. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». Håndboken skal inngå som en del av «nytilsattmappa» for nytilsatte lærere samt til enhver tid være tilgjengelig på NMHs nettsider C. Fagseksjonsledere skal gjennomføre utviklingssamtaler med sine ansatte, der samtaler rundt kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. Fagseksjonsleder skal i samarbeid med den enkelte lærer vurdere tiltak som kan bidra til å videreutvikle lærerens undervisningskompetanse. I tilfeller der leder oppdager svikt i gjennomføring av evaluering eller manglende vilje eller evne til nødvendig endring hos lærere, skal leder initiere tiltak. D. Fagseksjonsledere rapporterer årlig om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen, samt planer for videre arbeid. E. Alle fagseksjoner skal årlig gjennomføre et selvvalgt, tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. Tiltak kan også gjennomføres i samarbeid med andre seksjoner eller fagmiljø. En oppsummering av gjennomførte og planlagte tiltak skal inkluderes i fagseksjonsledernes rapportering. Prosessen med kontinuerlig evaluering kommer i tillegg til andre periodiske prosesser med spørreskjemabasert evaluering av program, emner og undervisning. I tillegg til den kontinuerlige evalueringen av læringsprosesser samt de periodiske studentevalueringene har NMH fra August 2016 opprettet et eget avvikssystem (punkt 7.4 i system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet) som er ment som et supplement til dette arbeidet. Avvikssystemet er nettbasert, og studentene kan melde inn små eller store saker som de ikke ønsker å ta opp muntlig med sin lærer eller med sin studiekontakt. Studentene skal, gjennom systemet, ha anledning til å gi fortløpende tilbakemeldinger på eventuelle avvik i saker som gjelder studiekvalitet og læringsmiljø. Aktivitet i avvikssystemet rapporteres til styret i kvalitetssystemets årsrapport. Videre følger en rapport om arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser for studieår 2015/2016 som beskrevet i de overnevnte 5 punkt. 5

52 Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser Rapport om arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser. A. Alle lærere skal jevnlig gi sine studenter anledning til å evaluere læringsprosessen i emnet. På dette rapporteringspunktet kommer det frem ulike tilbakemeldinger fra fagseksjonene. Flere peker på en positiv tendens til at lærerne er mer åpne enn før for å la studentene evaluere undervisningen. Flere seksjonsledere peker videre på at evaluering av undervisning er blitt tatt opp som tema i seksjonene. I studentevaluering av ulike studieprogram for 2016 kom det likevel frem at ikke alle lærere på alle studieprogram gjennomfører dialogbasert evaluering av undervisning. Spesielt i evalueringen av kandidatstudiet i utøving klassisk kom dette frem som et større problem. Ansvarlige fagseksjonsledere har tatt dette opp med sine lærere. Tiltak som ble vedtatt i studieutvalget som resultat av studentevalueringen var: Fagseksjonsledere tar opp viktigheten av tilrettelegging for studentevaluering av undervisning med lærerne under medarbeidersamtaler. Studieseksjonen jobber med å utvikle konkrete maler for anonymiserte former for studentevaluering av undervisning som kan tas i bruk av lærere. En evaluerings-mal vil kunne virke som et verktøy og inspirasjonskilde for lærerne med tanke på gjennomføre dialogbasert skriftlig og/eller muntlig evaluering av undervisningen videre. Under følger oppsummeringer fra fagseksjonene angående studentevaluering av undervisning. Fagseksjon for blåsere og slagverk ser med bekymring på resultatet fra studentevaluering av kandidatstudiet i utøving klassisk Kun 15 % av respondentene sa at de fleste lærerne ga dem mulighet til å evaluere undervisningen. Dette var et nedslående resultat som er blitt tatt opp med lærerne i seksjonen. Det er viktig at studentene forstår muntlige evalueringsprosesser som gjennomtenkt evaluering av undervisning. I den sammenheng er det viktig at det blir satt av tid til evalueringen og at studentene får vite om dette i god tid. I noen emner blir det gjennomført obligatoriske, grundige, skriftlige og muntlige evalueringer av både studentenes egen innsats, kunstneriske og faglige ståsted, og kursets relevans og innhold. Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk rapporterer om en betydelig endring i retning av at lærerne viser større åpenhet, og vilje og ferdighet i å dele erfaringer om studentevaluering av undervisningen med hverandre. Det rapporteres i medarbeidersamtalene at lærerne også kan merke en større åpenhet blant de fleste studenter. Ingen lærere i seksjonen uttrykker lunkenhet eller uvilje mot å gjennomføre studentevaluering av undervisning. Dette har endret seg de senere årene, og fagseksjonsleder tolker dette både som uttrykk for en tydeligere positiv holdning, men også som et utslag av tilsetting av nye og yngre lærere. Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon rapporterer at mange lærere er flinke til å gjennomføre kontinuerlig evaluering av egen undervisning, men at noen bør bli bedre. Fagseksjon for improvisert musikk, jazz & folkemusikk har hatt evaluering og tilbakemelding oppe som tema på møter i seksjonen. Enkeltlærere, som har lang erfaring med gjennomføring av evalueringer med studentene, har delt sine erfaringer og vist eksempler på hvilken type skjema og metodikk som er benyttet. Fagseksjon for strykere og harpe ønsker å få maler som kan brukes for å enkle prosessen med studentevaluering av undervisning. 6

53 Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi rapporterer at en del lærere er flinke til å la studentene evaluere undervisning mens andre lærere ikke er like flinke. M untlig evaluering av undervisning er mest vanlig, men det kan være vanskelig å få tid til dette, fordi det går utover tid til det faglige. De fleste lærere evaluerer undervisningen gjennom en kontinuerlig dialog med studenten, dette gir læreren rom til å justere undervisningen fortløpende. Utfordringen her er at man er avhengig av at lærer og student har en god relasjon. Ikke alle studenter vil være like komfortable med alle lærere til å utrykke seg fritt. Det er ønskelig å ha et enkelt, kort og standardisert skjema med konstruktive åpne spørsmål rettet mot faget som kan brukes som mal til evalueringen. Noen lærere velger å sende ut anonyme skriftlig evalueringsskjema som så legges i posthyllen til læreren. Her er utfordringen at mange studenter ikke leverer. Fagseksjonsleder fremmer en ide om at evaluering av undervisning kan bli aktivt brukt i samarbeidsgrupper som er ansvarlig for planlegging av undervisning. Det foreslås at lærerne tar med seg erfaringene de fikk fra evalueringen samt evt. evalueringsskjemaer fra studenter og diskuterer og deler erfaringer med kollegaer om undervisningen. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi rapporterer at noen lærere evaluerer undervisningen muntlig en til en eller i grupper mens andre deler ut et skriftlig ark. Dette er avhengig av hva hver enkelt lærer ser på som mest nyttig i sin situasjon. Lærerens relasjon til studentene vil også være en avgjørende faktor på hva som er mest konstruktivt. Det rapporteres forøvrig at det er en etablert forståelse blant de fleste ansatte om at evaluerin g av undervisning er viktig. Da man tidligere brukte standardiserte A4 skjema i hvert fag var det ofte mye klaging fra studentenes side på å gjennomføre. Dersom man benytter skjema er det ønskelig at både fagseksjonsleder og lærer får innsyn i studentenes tilbakemeldinger. For å sikre at evaluering av undervisning blir gjennomført av alle kunne det vært fordelaktig om det fantes en mal for medarbeidersamtaler hvor dette inngikk som et punkt. B. Nye lærere og studenter mottar håndboken «studentevaluering av undervisning». Håndboken «studentevaluering av undervisning» blir rutinemessig inkludert i nytilsattmappen for nyansatte lærere og i velkomstnettet til nye studenter. Dette er også blitt gjennomført ved årets studiestart og ved ansettelse av nye lærere. Noen fagseksjoner tar i bruk håndboken som et verktøy/utgangspunkt for temaet under medarbeidersamtaler. C. Fagseksjonsledere gjennomfører utviklingssamtaler med sine ansatte der kontinuerlig evaluering av læringsprosessen har en sentral plass. De fleste fagseksjonsledere rapporterer at de har hatt medarbeidersamtaler med ansatte som er ansatt i 50 % stilling eller mer. Noen har også hatt medarbeidersamtaler med lærere i mindre stillingsstørrelser. I samtalene er evaluering av læringsprosesser som regel et tema. Noen fagseksjonsledere har ikke hatt tid til å gjennomføre medarbeidersamtaler og påpeker at de vil gjennomføre dette i løpet av høsten De vil likevel ha en viss kjennskap til arbeidet de fleste lærerne gjør gjennom mer uformelle samtaler med lærerne og tilbakemeldinger fra studenter. Fra noen fagseksjonsledere meldes det om at enkelte lærere har forbedringspotensial og i disse tilfeller vil tiltak som kan bidra til å videreutvikle lærerens undervisningskompetanse diskuteres ved neste medarbeidersamtale. Det blir også nevnt at noen lærere ikke møter til medarbeidersamtalen og at de da må følges opp på en annen måte. I medarbeidersamtalene kommet det frem blant noen seksjoner at de opplever en positiv innstilling blant lærerne i seksjonen rundt evaluering av undervisning og nye tilnærminger til lærerrollen. Det påpekes at nye tilnærminger til lærerrollen vil kunne supplere etablerte rutiner og gi ny fart og engasjement i undervisningen. «Å følge med i tiden» blir sett på som 7

54 Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser viktig da NMH skal utdanne musikere til et musikkliv i endring hvor nyutdannede i mange tilfeller må skape sine egne jobber. Noen seksjoner rapporterer videre at lærerne er involvert i prosjekter som omhandler dette og at det er et viktig tiltak for at lærerne er «up to date» i sin undervisning. Andre seksjoner rapporterer at flere lærere er med i ulike grupper i regi av CEMPE eller som eget initiativ fra seksjonen der et fokus har vært å utveksle kompetanse om undervisning på tvers av ulike studieretninger på NMH og planlegge og samkjøre fremtidig undervisning. I det videre arbeidet med kontinuerlig evaluering av læringsprosesser er det viktig at medarbeidersamtaler prioriteres og at alle fagseksjonsledere setter av tid til dette. Da ikke alle fagseksjonsledere har fått diskutert evaluering av undervisning er det viktig at dette blir fremhevet som et viktig punkt ved neste medarbeidersamtale. D/E. Fagseksjonsledere rapporterer om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen og gjennomfører et selvvalgt tiltak med fokus på utvikling av undervisningskompetansen hos sine lærere. 5 fagseksjonsledere rapporterte skriftlig om arbeidet med videreutvikling av undervisningskompetanse i seksjonen. 2 fagseksjonsledere rapporterte muntlig gjennom et møte med kvalitetskoordinator. Alle fagseksjonene har arbeidet med ulike tiltak og planlegger ulikt arbeid med undervisningskompetanse videre. Noen fokuserer på nye tilnærminger til lærerrollen, andre på tverrfaglige samarbeidsgrupper, planleggingsgrupper i ulike lærerteam, ulike prosjekt, kollegaveiledning og observasjon av hverandres undervisning. Fagseksjon får blås og slagverk fokuserer på nye innfallsvinkler til «lærerrollen» som er i tråd med utviklingen av arbeidsmarkedet for utøvende musikere. Flere av lærerne er med i prosjekter som omhandler dette og de fleste viser en nysgjerrighet og nytenkende holdning til å holde seg oppdatert på hva «lærerrollen» skal innebære, Mange av seksjonens lærere er blitt involvert i forskjellige prosjekter som omhandler å være «up to date» i sin undervisning. Mål om å få flere i kollegiet å jobbe i team, særlig med tanke på deling av erfaringer fra ulike prosjekter mange er med på. Tiltak for å få hovedinstrumentlærere mer engasjert inn i veiledningen og utviklingen av masterarbeidet for studentene: I vår var 6 av seksjonens lærere sammen på Erasmusutveksling til HMTRostock. Denne reisen ga oss tid til å diskutere problemstillinger i forbindelse med omleggingen av masterstudiet og forslag til tiltak ble fremmet. Tiltak for bevisstgjøring av hovedinstrumentlæreres rolle på dette feltet vil intensiveres utover høsten og neste år. Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk har tatt initiativet til et tverrfaglig prosjekt hvor ambisjonen er at lærerne skal dele erfaringer med hverandre knyttet til studentevalueringen. Prosjektet består av deltagere fra seksjonen samt fra fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi. Planen er å sette sammen grupper bestående av 3 4 lærere, og ambisjonen er at vi skal dele erfaringer med hverandre knyttet til studentevaluering. I løpet av september vil det utarbeides noen retningslinjer for samtalene i gruppene. Gruppesamtalene skal etter planen gjennomføres i oktober og november. Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon har vedtatt å innføre mulighet til å observere kollegers undervisning. Videre har seksjonen jevnlig gjestelærere på besøk og gjennomfører klaverdager, gitarkonferanse og diverse akkordeontreff : 8

55 Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser Fagseksjonen har vedtatt å innføre mulighet for å observere kollegers undervisning som et tiltak for utvikling av undervisningskompetanse. Dette vil bli fulgt opp i seksjonen høst Her er det stort potensiale for faglig utbytte. Fagseksjonen har jevnlig gjestelærere på besøk til mesterklasser og foredrag. Fagseksjonen gjennomfører klaverdager, gitarkonferanse og diverse akkordeontreff. Fagseksjon for improvisert musikk, jazz & folkemusikk har en rekke ideer fra seksjonens seminar i vår: iverksetting av fagrådsmøter med kompetanseutvikling som tema og planlegging av et seminar. Dette vil forhåpentligvis finne sted våren I tillegg arbeides det kontinuerlig på ulike felt der kompetanseutvikling også er et mål eller til sine tider en side effekt. Lærerne i seksjonen har vært involvert på en rekke arenaer i løpet av året, og vil delta på flere i tiden framover: a. Deltagelse i den faglige RUM-plattformen for jazz/pop/rock som er etablert b. Deltagelse på Nortrad c. Deltagelse på AEC jazz/pop platform d. Deltagelse på symposiet On The Edge som finner sted på NMH og Nasjonal Jazzscene 30/11 til 3/12 e. Deltagelse på Liz Lerman seminar på NMH våren 2016 f. Deltagelse i Coaching prosjekt i CEMPE-regi på NMH Har ikke hatt noe eget felles tiltak for hele seksjonen, men: Seksjonen initierte et pilotprosjekt i CEMPEregi som tok for seg utforsking av gruppeundervisning i hovedemne med fokus på egen kunstnerisk profil og eget arbeid. Det ble gjennomført seks timer med de ulike årskull i løpet av året, fire lærere var involvert. De involverte lærerne har rapportert tilbake til de andre lærerne, og emnet er nå implementert som en delkomponent i emnet jazzforum. Fagseksjon for strykere og harpe fokuserer på utvikling av undervisningskompetanse gjennom deltagelse i ulike konferanser og workshops. Ønsker å invitere flere gjestelærere til strykerforum samt samarbeide nærmere med stipendiat Johannes Hatfield om kobling mellom idrett og musikk. Har ikke etablert et konkret tiltak rettet mot utvikling av undervisningsk ompetanse blant lærerne. Men har følgende planer om tiltak/ønsker fra seksjonen med tanke på å bedre studietilbudet for studenter: Mer tid med akkompagnement for studentene. Utvidet tilbud av Alexander teknikk. Invitere flere gjestelærere til strykerforum for å lede strykeforum spesielt når det er gode solister tilstede i Oslo. Stipendiat Johannes Hatfield har jobbet med kobling mellom idrett og musikk og seksjonen synes det er veldig interessant. Ønsket er at han kan ha noen timer med studentene. Lærere deltar i konferanser, workshops for å utvikle seg videre. Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi har begynt å jobbe med lærerteam innenfor fagfelt slik at alle lærere i seksjonen har et eller to team som de jobber i. Lærerteam skal planlegge undervisning og koordinere emner sammen, dette gir økt rom for samarbeid og samhandling mellom lærere. I samarbeid med seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk vil det etableres samarbeidsgrupper hvor ambisjonen er å planlegge undervisning sammen og dele erfaringer med hverandre knyttet til studentevaluering. Tanken er å ta 9

56 Kontinuerlig evaluering av læringsprosesser tilbakemeldinger fra studentevalueringer med i gruppene og bruke det aktivt i planlegging av undervisning. Håpet er å få til dette i desember, mars/april og på slutten av studieåret i juni. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi vil jobbe med kollegaveiledning der lærerne samles for å delta på hverandres undervisning. Vil igangsette tiltaket kollegaveiledning i vår Det skal være et frivillig tilbud som lærere kan melde seg på og at samarbeidet foregår på tvers av seksjoner. Tanken er at lærerne samles i grupper og i par og får se på hverandres undervisning. 10

57 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 75/16 Arkivref.: 16/ Kvalitetssystemet -Internasjonal virksomhet Evaluering av den internasjonale virksomheten er innlemmet i NMHs kvalitetssystem (pkt. 3.1.). Musikkhøgskolens internasjonale virksomhet består av flere elementer: studentmobilitet, lærermobilitet, internasjonal rekruttering av studenter og lærere, internasjonale prosjekter og deltakelse i internasjonalt samarbeid. Hvert 3. år skal det gjøres en helhetlig vurdering av Musikkhøgskolens internasjonale utdanningsaktivitet. Denne var planlagt høsten 2016, men grunnet utskiftninger i personalet på internasjonalt kontor er den blitt utsatt til Utenlandske studenter og søkere Studenter Høstsemesteret 2016 hadde NMH 150 studenter med et annet statsborgerskap enn norsk. 67 % av de utenlandske studentene kom fra et EU-land og det var i alt 46 nasjonaliteter representert ved NMH. Den største gruppen utenlandske studenter var fra Sverige med 36 studenter, etterfulgt av Tyskland og Spania med 10 studenter fra hvert land. Søkere NMH hadde 142 utenlandske søkere på kandidatstudiene i 2016, noe som tilsvarer 20%. Klart flest (65 søkere) av disse kommer fra Sverige. Første avdeling på kandidatstud iene undervises kun på norsk, og språk er hovedgrunnen til at NMH rekrutterer flere søkere fra Sverige til kandidatstudiene sammenlignet med andre land. Størst andel utenlandske søkere finner vi på kandidatstudiet i utøving- klassisk samt kandidatstudiet i utøving folkemusikk som begge har en andel av utenlandske søkere på 29 %. 77 % av de utenlandske søkerne til kandidatstudiene kommer fra et EU-land. Mastergradsstudiene hadde 160 utenlandske søkere, noe som tilsvarer 49 %. Flest søkere er fra Sverige (25), men USA og Russland følger tett etter med henholdsvis 16 og 11 søkere. Andel utenlandske søkere er klart høyest på mastergradsstudiet i dirigering med 70 % utenlandske søkere etterfulgt av fordypningsstudiet i utøving klassisk på masternivå (UTMA) med 65%. 52 % av de utenlandske søkerne til mastergradsstudier kom fra et EU-land. Studentmobilitet Antall studenter som søker om utveksling fra NMH var i mens antall søknader om innveksling var 90. Vi ser en nedgang de fem siste årene for søknader om utveksling, mens søkere til innveksling er høyt i 2016 og når måltallet på 90 studenter. Vi ser en 48% nedgang blant egne studenter som søker om å reise ut siden Grunnene til dette er uvisst, men en årsak kan være at studenter heller ønsker å ta hele grader i et annet land enn å reise på Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Lisa Katrine Svendsen NO-0302 OSLO nmh.no E: lisa.k.svendsen@nmh.no T:

58 utveksling. Noen kan se på det som risikabelt å søke seg bort fra instrumentallærer og musikkmiljøet/arbeidsmarkedet rundt Musikkhøgskolen. Det kan også være at lærerne ved NMH ikke er bevisste nok på å motivere studenter til å søke utveksling. Språk og søkeprosessen med å lage en auditionvideo kan nevnes som andre mulige hindre for at studenter vurderer utveksling. I 2016 er NMH del av en pilot for elektronisk søknadsprosess til all utveksling ved NMH. Håpet er at dette kan lette søknadsprosessen i forbindelse med utveksling dersom løsningen oppfattes som brukervennlig. Studentevaluering av utvekslingsopphold Alle utreisende og innreisende utvekslingsstudenter ble bedt om å evaluere utvekslingsoppholdet sitt. Hensikten med evalueringen som gjøres av de utreisende studentene er å samle informasjon om studentenes opplevelse av andre institusjoner med tanke p å rådgivning av neste års søkere. Hensikten med evalueringen som gjøres av de innreisende studentene er å finne ut mer om hvordan de innreisende studentene opplever utvekslingsperioden på NMH og få kunnskap om hva man kan gjøre for å bedre de innreisende utvekslingsstudentenes utvekslingsperiode. Utreisende studenters tilbakemeldinger De utreisende studentene er stort sett veldig fornøyd med både det faglige og sosiale ved utvekslingsoppholdet. Nye impulser, nytt miljø og kulturelle erfaringer, samt kunstnerisk/akademisk kvalitet, er de viktigste motivasjonene for å ta et utvekslingsår mens professor hos vertsinstitusjon og by/land er den viktigste årsaken til valg av utvekslingssted. I forkant av utvekslingen er det internasjonale kontoret på utvekslingsins titusjonen den viktigste informasjonskanalen etterfulgt av det internasjonale kontoret ved NMH. Når det gjelder mottakelse og den praktiske organiseringen av utvekslingsoppholdet er studentene mest fornøyd med tilgangen til internett og øvingsrom og minst fornøyd med den administrative støtten ved vertsinstitusjonene. På sistnevnte punkt har tilfredsheten sunket fra 4,1 i 2015 til 3 i år. 5 av 10 respondenter oppgir at de tok et språkkurs arrangert av vertsinstitusjonene og sammenlignet med 2015 er andelen som ikke har gjennomført noen form for språkkurs mer enn halvert. De fleste oppgir at språkkunnskapene har hatt god effekt med tanke på læringsutbytte og sosial integrering i samfunnet. Innreisende studenters tilbakemeldinger Alt i alt er innvekslingsstudentene svært fornøyd med sitt studieopphold på NMH og i Norge. De fleste respondenters forventinger ble møtt og for noen ble forventningene overgått. NMH får mye ros for å leve opp til forventninger om gode lærerkrefter, møte likesin nede musikkstudenter og mange muligheter til å spille konserter. Studentene føler seg i hovedsak godt integrert i det sosiale miljøet, selv om de føler seg mest inkludert med andre internasjonale studenter ved NMH. Nye impulser og endring i miljø var de viktigste motivasjonsfaktorene for å søke utveksling etterfulgt av kunstnerisk/akademisk kvalitet, mens professorer ved NMH og stedet (Oslo, Norge) var de mest avgjørende faktorene i valget om å utveksle til NMH. De viktigste informasjonskanalene for å planlegge oppholdet på NMH va r internasjonalt kontor ved NMH etterfulgt av venner og medstudenter. En god del får også informasjon gjennom NMHs websider eller av en av NMHs professorer. Når det kommer til mottagelsen og den praktiske organiseringen av oppholdet på NMH er de innreisend e studentene mest fornøyd med tilgangen på øverom og PCer samt mottagelsen på institusjonen. De er minst fornøyd med assistansen de får knyttet til å finne seg bolig. Det er en svak nedgang på alle faktorene fra 2015 men mest markant nedgang er det på tilgang til internett som har gått fra 4,3 i 2015 til 3,5 i Graden av tilfredshet med norskkurset har gått betraktelig opp på alle punkt i årets evaluering sammenlignet med evalueringen i

59 Lærermobilitet Lærermobilitet har vært et prioritert satsningsområde for NMH siden de offisielle mobilitetsprogrammene ble etablert. Lærermobilitet er grunnlaget for økt studentmobilitet, utvikling av intensivprosjekt og felles studiemoduler/planer. AECs statistikk over lærermobilitet innenfor ERASMUS-programmet viser at NMH er en av de mest aktive institusjonene innenfor feltet, både når det gjelder utreisende og innreisende lærere. I studieåret 2015/2016 har 49 av NMHs lærere reist ut på ett eller flere mobilitetsprogram og 27 + lærere fra andre institusjoner har hatt utvekslingsopphold ved NMH. Økt lærermobilitet fra NMH kan være en av mange årsaker til at NMH opplever en økning i antall ordinære utenlandske studenter som søker seg til NMH. Internasjonale prosjekter og nettverk Deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter, strategiske partnerskap og forskningsnettverk bidrar til NMHs utvikling og styrking som institusjon. Studenter fra NMH skal ut i et internasjonalt arbeidsmarked og NMH jobber bevisst med å bygge gode relasjoner til musikkutdanningsinstitusjoner i Europa og verden for øvrig, for å sikre at kvaliteten på utdanningen ved NMH tilfredsstiller internasjonale kvalitetsmål. NMH er også med på å sette standarden for god kvalitet i musikkutdanning ved å koordinere, lede og delta i nettverk, strategiske partnerskap og internasjonale prosjekter. En oversikt over internasjonale prosjekter, nettverk og FoU-prosjekter som NMH deltar i finnes i rapport om internasjonal virksomhet Forslag til tiltak: Internasjonal koordinator i samarbeid med kvalitetskoordinator gjennomfører i 2017 en større helhetlig vurdering og rapport om internasjonal virksomhet ved institusjonen. Internasjonalt kontor jobber med å synligjøre informasjon om utveksling på nettsider, studenttavle og i forbindelse med møte om utveksling. Informasjon bør også synliggjøres tydelig i forkant av fristen for å søke om utveksling 15. februar. Fagseksjonsledere legger en plan for at lærere i økt grad skal stimulere studenter til å søke utveksling. I 2016 er NMH blitt del av en pilot for en elektronisk søknadsprosess til all utveksling. Håpet er at dette kan lette søknadsprosessen dersom løsningen oppfattes som brukervennlig. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Rapport om internasjonal virksomhet 2015/2016» og slutter seg til de foreslåtte tiltakene. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Lisa Katrine Svendsen Rådgiver Vedlegg: Vedlegg 1 - Internasjonal virksomhet

60 INTERNASJONAL VIRKSOMHET Lisa Katrine Svendsen, kvalitetskoordinator Tone Jordhus, internasjonal koordinator Rapport: 15 (2016)

61 Innhold Internasjonal virksomhet INTERNASJONAL VIRKSOMHET Sammendrag og vurdering... 3 Utenlandske studenter og søkere... 3 Studenter... 3 Søkere... 3 Studentmobilitet... 3 Studentevaluering av utvekslingsopphold... 3 Utreisende studenters tilbakemeldinger... 4 Innreisende studenters tilbakemeldinger... 4 Lærermobilitet... 5 Internasjonale prosjekter og nettverk Innledning Utenlandske studenter og søkere Utenlandske ordinære studenter Utenlandske søkere Studentmobilitet Utvekslingsvirksomheten Studentevaluering av utvekslingsoppholdet Spørreskjemaet Resultatfremstillingen Evaluering fra utreisende studenter Evaluering fra innreisende studenter Lærer- og stabsmobilitet Antall mobiliteter Stabsmobilitet Finansiering Utreisende lærere Internasjonale prosjekter og nettverk Nettverk Strategiske partnerskap Internasjonale forskningsnettverk CEMPE og internasjonal virksomhet 2015/ Andre internasjonale prosjekt

62 Sammendrag og vurdering Utenlandske studenter og søkere Studenter Internasjonal virksomhet Høstsemesteret 2016 hadde NMH 150 studenter med et annet statsborgerskap enn norsk. Man bør regne med at flere av disse har bodd i Norge en stund og har norsk videregående skole. 67 % av de utenlandske studentene kom fra et EU-land og det var i alt 46 nasjonaliteter representert ved NMH. Den største gruppen utenlandske studenter var fra Sverige med 36 studenter, etterfulgt av Tyskland og Spania med 10 studenter fra hvert land. Søkere NMH hadde 142 utenlandske søkere på kandidatstudiene i 2016, noe som tilsvarer 20%. Klart flest (65 søkere) av disse kommer fra Sverige. Første avdeling på kandidatstudiene undervises kun på norsk, og språk er hovedgrunnen til at NMH rekrutterer så mange søkere fra Sverige til kandidatstudiene i forhold til fra andre land. Flest utenlandske søkere finner vi på kandidatstudiet i utøving- klassisk. Størst andel utenlandske søkere finner vi også på kandidatstudiet i utøving- klassisk samt kandidatstudiet i utøving folkemusikk som begge har en andel av utenlandske søkere på 29 %. 77 % av de utenlandske søkerne til kandidatstudiene kommer fra et EU-land. Mastergradsstudiene hadde 160 utenlandske søkere, noe som tilsvarer 49 %. Flest søkere er fra Sverige (25), men USA samt Russland følger tett etter med henholdsvis 16 og 11 søkere. Storbritannia og Nord-Irland har noe færre søkere ved årets opptak (9) enn i 2015 (16). I 2015 kom 10 søkere fra Aserbajdsjan, men i år var det ingen søkere herfra. Det var også en nedgang i antall søkere fra Finland som hadde 5 søkere i fjor mot ingen i år. Frankrike hadde derimot ingen søkere i fjor men 7 søkere under årets opptak. Andel utenlandske søkere er klart høyest på mastergradsstudiet i dirigering med 70 % utenlandske søkere etterfulgt av fordypningsstudiet i utøving klassisk på masternivå (UTMA) med 65%. 52 % av de utenlandske søkerne til mastergradsstudier kom fra et EU -land. Studentmobilitet Antall studenter som søker om utveksling ved NMH var i mens antall søknader om innveksling var 90. Vi ser en nedgang de fem siste årene for søknader om utveksling, mens søkere til innveksling er høyt i 2016 og når måltallet på 90 studenter. Vi ser en 48% nedgang blant egne studenter som søker om å reise ut siden Grunnene til dette er uvisst, men en årsak kan være at studenter heller ønsker å ta hele grader i et annet land enn å reise på utveksling. Noen kan se på det som risikabelt å søke seg bort fra instrumentallærer og musikkmiljøet/arbeidsmarkedet rund Musikkhøgskolen. Andre kan finne det vanskelig å kjenne til/finne instrumentallærere av høy nok kvalitet som alternativ til sin egen lærer ved NMH. Aktuelle institusjoner vil da være begrenset. Det kan også være at lærerne ved NMH ikke er bevisste nok på å motivere studenter til å søke utveksling. Språk og søkeprosessen med å lage en auditionvideo kan nevnes som andre mulige hindre for at studenter vurderer utveksling. I 2016 er NMH del av en pilot for elektronisk søknadsprosess til all utveksling ved NMH. Håpet er at dette kan lette søknadsprosessen i forbindelse med utveksling dersom løsningen oppfattes som brukervennlig. Studentevaluering av utvekslingsopphold Alle utreisende og innreisende utvekslingsstudenter ble bedt om å evaluere utvekslingsoppholdet sitt. Hensikten med evalueringen som gjøres av de utreisende studentene 3

63 Internasjonal virksomhet er å samle informasjon om studentenes opplevelse av andre institusjoner med tanke på rådgivning av neste års søkere. Hensikten med evalueringen som gjøres av de innreisende studentene er å finne ut mer om hvordan de innreisende studentene opplever utvekslingsperioden på NMH og få kunnskap om hva man kan gjøre for å bedre de innreisende utvekslingsstudentenes utvekslingsperiode. Utreisende studenters tilbakemeldinger De utreisende studentene er alt i alt godt fornøyd med sitt utvekslingsår og studentene er stort sett veldig fornøyd med både det faglige og sosiale ved oppholdet. Nye impulser med nytt miljø og kulturelle erfaringer, samt kunstnerisk/akademisk kvalitet, er de viktigste motivasjonene for å ta et utvekslingsår mens professor hos vertsinstitusjon og by/land er den viktigste årsaken til valg av utvekslingssted. I forkant av utvekslingen er det internasjonale kontoret på utvekslingsinstitusjonen den viktigste informasjonskanalen etterfulgt av det internasjonale kontoret ved NMH Når det gjelder mottakelse og den praktiske organiseringen av utvekslingsoppholdet er studentene mest fornøyd med tilgangen til internett og øvingsrom og minst fornøyd med den administrative støtten ved vertsinstitusjonen. Her har tilfredsheten sunket fra 4,1 i 2015 til 3 i år. 5 av 10 respondenter oppgir at de tok et språkkurs arrangert av vertsinstitusjonene og sammenlignet med 2015 er andelen som ikke har gjennomført noen form for språkkurs mer enn halvert. De fleste oppgir at språkkunnskapene har hatt god effekt med tanke på læringsutbytte og sosial integrering i samfunnet. Innreisende studenters tilbakemeldinger Alt i alt er innvekslingsstudentene svært fornøyd med sitt utvekslingsår på NMH og i Norge. De fleste respondenters forventinger ble møtt gjennom utvekslingsoppholdet på NMH og for noen ble forventningene overgått. NMH får mye ros for å leve opp til forventninger om gode lærerkrefter, møte likesinnede musikkstudenter, mange muligheter til å spille konserterer og et nytt og spennende år og studentene føler seg i hovedsak godt integrert i det sosiale miljøet, selv om de føler seg mest inkludert med andre internasjonale studenter ved NMH. Nye impulser og endring i miljø var de viktigste motivasjonsfaktorene for å søke utveksling etterfulgt av kunstnerisk/akademisk kvalitet, mens professorer ved NMH og stedet (Oslo, Norge) var de mest avgjørende faktorene i valget om å utveksle til NMH. De viktigste informasjonskanalene for å planlegge oppholdet på NMH var internasjonalt kontor ved NMH etterfulgt av venner og medstudenter. En god del får også informasjon gjennom NMHs websider eller av en av NMHs professorer. Viktigheten av alle disse faktorene har økt s iden Når det kommer til mottagelsen og den praktiske organiseringen av oppholdet på NMH er de innreisende studentene mest fornøyd med tilgangen på øverom og PCer samt mottagelsen på institusjonen. De er minst fornøyd med assistansen de får knyttet t il å finne seg bolig. Vi har en svak nedgang på alle faktorene fra 2015 men mest markant nedgang er det på tilgang til internett som har gått fra 4,3 i 2015 til 3,5 i Graden av tilfredshet med norskkurset har gått betraktelig opp på alle punkt i åre ts evaluering sammenlignet med evalueringen i 2015 der de fleste var mindre fornøyd og skåret alle kursets punkter til 3,3 eller lavere. Studentene oppgir at norskkunnskapene har hatt noe effekt i forhold til læringsutbytte, sosial integrering på NMH og sosial integrering i samfunnet. Mange scorer dette til 4 mens kun svært få oppgir at norskkunnskapene ikke har hatt noen effekt. 4

64 Internasjonal virksomhet Lærermobilitet Lærermobilitet har vært et prioritert satsningsområde for NMH siden de offisielle mobilitetsprogrammene ble etablert. Lærermobilitet er grunnlaget for økt studentmobilitet, utvikling av intensivprosjekt og felles studiemoduler/planer. AECs statistikk over lærermobilitet innenfor ERASMUS-programmet viser at NMH er en av de mest aktive institusjonene innenfor feltet, både når det gjelder utreisende og innreisende lærere. I studieåret 2015/2016 har 49 av NMHs lærere reist ut på ett eller flere mobilitetsprogram og 27 + lærere fra andre institusjoner har hatt utvekslingsopphold ved NMH. Erfaringen viser at flere studenter søker seg til lærere som har vært på utveksling ved deres hjemmeinstitusjon. Økt lærermobilitet fra NMH kan derfor være en av mange årsaker til at NMH opplever en økning i antall ordinære utenlandske studenter som søker seg til NMH. Internasjonale prosjekter og nettverk Deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter, strategiske partnerskap og forskningsnettverk bidrar til NMHs utvikling og styrking som institusjon. Studenter fra NMH skal ut i et internasjonalt arbeidsmarked og NMH jobber bevisst med å bygge gode relasjoner til musikkutdanningsinstitusjoner i Europa og verden for øvrig, for å sikre at kvaliteten på utdanningen ved NMH tilfredsstiller internasjonale kvalitetsmål. NMH er også med på å sette standarden for god kvalitet i musikkutdanning ved å koordinere, lede og delta i nettverk, strategiske partnerskap og internasjonale prosjekter. En oversikt over internasjonale prosjekter, nettverk og FoU-prosjekter som NMH deltar i finnes i kapittel 5.. 5

65 1. Innledning Internasjonal virksomhet Evaluering av den internasjonale virksomheten er innlemmet i Musikkhøgskolens kvalitetssystem punkt 3.1. Evaluering av internasjonal virksomhet krever en årlig oversikt over antall utenlandske søkere til både utvekslingsstudier og ordinære studieprogram, samt antall interne studenter som søker utvekslingsopphold. Det krever også en oversikt over antall ordinære utenlandske studenter på NMH, student- og lærermobilitet fordelt på studieprogram/fagområde, internasjonale samarbeidsavtaler og nettverk, samt andre internasjonale prosjekter. I tillegg inneholder rapporten en årlig evaluering av utvekslingsoppholdet fra både utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Hvert 3. år skal det gjøres en større helhetlig vurdering av Musikkhøgskolens internasjonale utdanningsaktivitet. Dette var planlagt høsten 2016, men grunnet utskiftninger i ansatte innenfor internasjonalisering vil den bli utsatt til høst Utenlandske studenter og søkere 2.1. Utenlandske ordinære studenter Tabellen under viser antall ordinære utenlandske studenter ved NMH i perioden Semester V H V H V H V H V H V H Bachelor Master Videreutdanning Totalt Gjennomsnitt studieår (H/V) 111,5 143,5 122,5 131, ,5 Tabell 2.1. Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), rapport internasjonalisering: utenlandske studenter. Innreisende utvekslingsstudenter er trukket fra i tallmaterialet. Tabellen under viser utenlandske studenter inkludert innreisende utvekslingsstudenter ved Norges musikkhøgskole fordelt på land de siste fem årene. Tallene er hentet fra høstsemesteret. Land Høst 2011 Høst 2012 Høst 2013 Høst 2014 Høst 2015 Høst 2016 Albania Aserbajdsjan Australia 1 Belgia Bosnia-Hercegovina Brasil 1 1 Bulgaria Canada Cuba Danmark Estland Finland Frankrike Georgia

66 Internasjonal virksomhet Guatemala 1 1 Hellas Hviterussland 1 Indonesia 1 1 Iran Island Israel 1 Italia Japan Kina Kroatia 1 1 Latvia 2 4 Litauen Malaysia 1 1 Mexico Nederland Nepal Peru Polen Portugal Romania Russland Serbia Serbia og Montenegro 1 1 Slovakia 1 1 Spania Storbritannia Sveits Sverige Sør-Afrika Sør-Korea Taiwan 1 1 Tsjekkia Tyrkia Tyskland Ukraina Ungarn USA Usbekistan Vietnam 2 1 Østerrike Sum Tabell 2.2. Tallene er hentet fra DBH. Rapport internasjonalisering: utenlandske studenter 7

67 Internasjonal virksomhet Oversikten i tabell 2.2. inneholder alle studenter med et annet statsborgerskap enn norsk. Man bør regne med at flere av disse har bodd i Norge en stund og har norsk videregående skole. Den største gruppen utenlandske studenter høst 2016 var fra Sverige med 36 studenter, etterfulgt av Tyskland og Spania med 10 studenter og Italia og Russland med 9 studenter. Det var i alt 46 nasjonaliteter utenom Norge representert blant studenter ved NMH høst % av de utenlandske studentene var fra et EU-land. Utenlandske studenter på NMH i perioden (Topp 10 nasjoner) Tyskland 52 Sverige 199 Storbritannia Spania Serbia Russland Polen Litauen Japan Italia Danmark Sum Høst 2016 Høst 2015 Høst 2014 Høst 2013 Høst 2012 Høst 2011 Tabell 2.3. Tallene er hentet fra DBH, rapport internasjonalisering: utenlandske studenter 8

68 2.2. Utenlandske søkere Internasjonal virksomhet Kapittelet gir en oversikt over utenlandske søkere til kandidat- og mastergradsstudier ved NMH. Kandidatstudiene Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall og andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene siste fem år Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 21 % 20 % 20 % 22 % 20 % Antall land utenom Norge Tabell 2.4. Andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene. Tall fra søkertallrapport Antall og andel utenlandske primærsøkere for de ulike kandidatstudiene i 2016: Studieprogram KAUT- IJ KAUT- KL KAUT- FM UTBA KADI KAKP KAKM KAFR KAMP Antall Andel 13 % 29 % 29 % 20 % 21 % 15 % 6 % 23 % 7 % Tabell 2.5. Tallene er hentet fra søkertallrapport Alfabetisk oversikt over hvilke land NMHs utenlandske primærsøkere på bachelornivå kom fra i 2016: Land Antall søkere Aserbajdsjan 1 Australia 1 Burundi 1 Canada 1 Cuba 1 Danmark 7 Frankrike 1 Ghana 1 Hellas 1 India 1 Iran 1 Island 4 Italia 4 Litauen 6 Makedonia 1 Malaysia 1 Mexico 1 Nederland 4 Nigeria 1 Polen 2 Romania 1 9

69 Internasjonal virksomhet Russland 3 Serbia 2 Slovakia 1 Spania 3 Storbritannia og Nord-Irland 4 Sveits 1 Sverige 65 Taiwan 1 Tsjekkia 1 Tyrkia 3 Tyskland 7 Ukraina 1 Ungarn 2 USA 2 Usbekistan 1 Vietnam 1 Østerrike 1 Tabell 2.5. Tallene er hentet fra FS , og viser antall primærsøkere på bachelornivå våren På kandidatstudiene har NMH klart flest utenlandske primærsøkere fra Sverige med 65 søkere. Deretter følger Tyskland og Danmark med 7 søkere fra hvert land. Første avdeling på kandidatstudiene undervises kun på norsk, og språk er hovedgrunnen til at vi rekrutterer så mange søkere fra Sverige til kandidatstudiene i forhold til andre land. Andelen utenlandske søkere er høyest på kandidatstudiet i utøving klassisk og kandidatstudiet i utøving folkemusikk med 29 % utenlandske søkere. 77 % av de utenlandske søkerne på bachelornivå kom fra et EUland. Mastergradsstudier Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall og andel utenlandske primærsøkere til mastergradsstudier ved NMH Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 48 % 56 % 57 % 59 % 49 % Antall land utenom Norge Tabell 2.6. Andel utenlandske primærsøkere til utøvende mastergradsstudier. Tall fra søkertallrapport Antall og andel utenlandske primærsøkere for de utøvende mastergradsstudiene i 2016: Studieprogram MADIUT MAUT MAKP UTMA MADI MAMP MAMT MAAT MAUM Antall Andel 61 % 51 % 39 % 65 % 70 % 9 % 7 % 14 % 40 % Tabell 2.7. Tall fra søkertallrapport Andel er regnet ut fra tall fra søkertallrapport

70 Internasjonal virksomhet Alfabetisk oversikt over hvilke land NMHs utenlandske primærsøkere på masternivå kom fra i 2016: Land Antall Albania 2 Australia 4 Bosnia-Hercegovina 1 Bulgaria 1 Canada 7 Cuba 1 Filippinene 1 Finland 5 Frankrike 7 Georgia 2 Hellas 1 Hong Kong 1 Iran 2 Israel 2 Italia 8 Kina 6 Kroatia 1 Kypros 1 Litauen 1 Mexico 1 Nederland 3 Nepal 1 Pakistan 1 Peru 1 Polen 3 Portugal 1 Russland 11 Serbia 5 Singapore 1 Slovenia 1 Spania 10 Sri Lanka 1 Storbritannia og Nord-Irland 9 Sveits 1 Sverige 25 Sør-Afrika 1 Sør-Korea 3 Taiwan 2 Tyskland 6 Ukraina 2 USA 16 Tabell 2.8. Tallene er hentet fra FS , og viser antall primærsøkere på masternivå våren Andel utenlandske søkere til mastergradsstudiene ved NMH er 49 %. Flest søkere er fra Sverige (25), men USA og Russland følger tett etter med henholdsvis 16 og 11 søkere. Storbritannia og Nord-Irland har noe færre søkere ved årets opptak (9) enn i fjor (16). I fjor kom 10 søkere fra Aserbajdsjan, men i år var det ingen søkere herfra. Det var også en n edgang i antall søkere fra Finland som hadde 5 søkere i fjor mot ingen i år. Frankrike hadde derimot ingen søkere i fjor men 7 søkere under årets opptak. 11

71 Internasjonal virksomhet Andel utenlandske søkere er klart høyest på mastergradsstudiet i dirigering med 70 % utenlandske søkere etterfulgt av fordypningsstudiet i utøving klassisk på masternivå (UTMA) med 65%. 52 % av de utenlandske søkerne til mastergradsstudier kom fra et EU-land. 12

72 3. Studentmobilitet Internasjonal virksomhet Studentene på bachelor- og masterstudier har anledning til å gjennomføre deler av studiet som utvekslingsstudenter gjennom formaliserte samarbeidsprogrammer som ERASMUS+ eller Nordplus-programmet. Tabellen under viser antall søkere til utveksling de siste 6 årene: Antall utvekslingssøknader til og fra NMH fordelt på studieår: Innreisende - søkere Utreisende - søkere Totalt Tabell 3.1 utvekslingssøknader tall fra rapport om internasjonalisering tall fra utvekslingskoordinator. Av tabellen går det frem at tallet på antall utreisende søkere har gått ned 48 % siden For innreisende søkere lå tallet på 90 i 2016, noe som er høyere enn de 4 siste årene. Hva grunnen til nedgangen for utreisende søkere kan være er usikkert, men en årsak kan være at studenter heller ønsker å ta hele grader i et annet land enn å reise på utveksling. Noen kan se på det som risikabelt å søke seg bort fra instrumentallærer og musikkmiljøet/arbeidsmarkedet rund t Musikkhøgskolen. Andre ser muligens på det som vanskelig å finne instrumentallærere av god nok kvalitet som alternativ til sin egen lærer på NMH. Antall aktuelle institusjoner vil i de tilfeller være begrenset. Det kan også være at lærerne ved NMH ikke er bevisste nok på å motivere studenter til å søke utveksling. Språk og søkeprosessen med å lage en auditionvideo kan nevnes som andre mulige årsaker som gjør at færre vurderer muligheten til utveksling. I 2016 er NMH del av en pilot for elektronisk søknadsprosess til all utveksling ved NMH. Håpet er at dette kan lette søknadsprosessen i forbindelse med utveksling dersom løsningen oppfattes som brukervennlig. Faglig ledelse, seksjonsledere inkludert, bør diskutere hvordan man kan oppmuntre studenter på alle nivå til å benytte mobilitetsprogrammene, samt hvilke tiltak som kan bidra til å øke «utreiselysten». De faglige ansatte bør gjøres oppmerksomme på at de har et særskilt ansvar for å motivere studenter til å reise ut. Tabellen under viser antall innreisende og utreisende studenter fordelt på kalenderår, bortsett fra 2016 hvor kun tall fra vårtermin er tilgjengelig (rapporteringstermin) på DBH. Tall for høst 2016 blir tilgjengelig i Vår 2016 Innreisende Utreisende Totalt Tabell 3.2. Tall fra DBH. Internasjonalisering, utvekslingsopphold. 13

73 Internasjonal virksomhet Innreisende/Utreisende studenter på utveksling fordelt på kalenderår Innreisende Utreisende Tabell 3.3. Tall fra DBH. Internasjonalisering, utvekslingsopphold. Tabellen under viser en oversikt over utreisende utvekslingsstudenter fordelt på studieprogram de siste fem kalenderårene: Kandidatstudiet i utøving klassisk Kandidatstudiet i utøving klassisk 2. avdeling Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk Kandidatstudiet i komposisjon Kandidatstudiet i dirigering Kandidatstudiet i kirkemusikk Mastergradsstudiet utøving Mastergradsstudiet i komposisjon Tabell 3.3. Tallene er hentet fra DBH. Studieprogram som ikke har hatt utreisende utvekslingsstudenter i perioden er ikke nevnt Utvekslingsvirksomheten EU-kommisjonen har et uttalt mål om at 20 % av alle gradsstudenter i 2020 skal gjennomføre utvekslingsopphold i løpet av graden. Dette stiller nye og høye krav til institusjonene om å organisere studiene slik at utveksling ikke er et hinder for en normal studieprogresjon. NMH har svært mange utenlandske søkere og studenter som tar en hel eller halv grad (2. avdeling kandidatstudiene) og det er derfor naturlig at NMH har et noe lavere måltall for utvekslingsopphold enn EUs mål for 2020 på 20 %. Norges musikkhøgskole er pålagt å legge til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ta deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet som NMH har inngått avtale med. For studenter ved NMH er det mest vanlig å utveksle til land innen EU og Norden. Høgskolen har ca. 90 bilaterale avtaler som omfatter studentmobilitet, inkludert alle de nordiske utdanningsinstitusjonene gjennom NORDPLUS-nettverkene. 14

74 Internasjonal virksomhet Mål Antall søkere til utveksling innreisende Antall søkere til utveksling utreisende Antall utvekslingsstudenter (ut-/innreisende) (14 ut /22 inn) 40 Tabell 3.4. Tall fra NMHs Årsrapport , s tall fra utvekslingskoordinator Som det kommer fram i oversikten over, er antallet søkere til utveksling fra institusjonen fallende, mens innreisende søkere til NMH i 2016 har nådd måltallet på 90 og steget med 24 søkere siden i fjor (2015). Musikkhøgskolen ligger under måltallet på 35 søkere for utreisende studenter. Antall inn og utreisende studenter (som ble tatt opp) ved NMH ligger på 36 i 2016, bare 4 undermåltallet på 40. Siden 2010 har NMH ligget litt under EUs mål om en andel på 20 % som gjennomfører kvalifikasjon med utveksling. I 2010, 2013 og 2016 ligger andelen på ca. 18 % som gjennomfører kvalifikasjon med utveksling på bachelornivå. På masternivå er andel kvalifikasjoner med utveksling betydelig lavere. Dette har nok klare sammenhenger med at NMH har et spesielt høyt antall ordinære internasjonale studenter på masternivå. Da studentene er internasjonale og ønsker å ta mastergraden sin i Norge er det lite sannsynlig at de i tillegg ønsker å søke om et år utveksling når de allerede har søkt seg til et nytt land. De t er altså mange studenter som tar heler eller deler av graden i utlandet uten at dette regnes som utveksling gjennom institusjonens utvekslingsavtaler som ERASMUS eller NORDPLUS. I en vurdering av volumet på utveksling ved NMH, er det derfor grunn til å ta i betraktning at vi har mange internasjonale søkere som søker seg inn til 2. avdeling for å ta 2 år ved NMH, og mange internasjonale søkere til master, som også ønsker å ta to år ved NMH. Likeledes er det mange av NMHs bachelorstudenter som velger å dra til utlandet for å ta sin master. Samlet sett er internasjonaliseringen blant NMHs studenter betydelig større enn det utvekslingstallene alene kan gi inntrykk av. Det er nok også typisk for utøvende musikkutdanning, kanskje til forskjell fra andre utdanninger, at studenter og lærere ønsker mer langvarige undervisningsforløp enn et halvt eller ett år. 1 Tall fra dokumentet utvekslingssøkere internasjonal koordinator 2 Tall fra dokumentet «Årsplan og budsjett 2016» på nmh.no 15

75 Internasjonal virksomhet Studentevaluering av utvekslingsoppholdet Alle utreisende og innreisende utvekslingsstudenter mottok et elektronisk spørreskjema der de ble bedt om å evaluere utvekslingsoppholdet sitt. Skjemaet ble send til studentenes private e-postadresse mot slutten av utvekslingsoppholdet. Det ble også sendt ut to automatiske purringer. Hensikten med evalueringen som gjøres av de utreisende studentene er å samle informasjon om studentenes opplevelse av andre institusjoner med tanke på rådgivning av neste års søkere. Hensikten med evalueringen som gjøres av de innreisende studentene er å finne ut mer om hvordan de innreisende studentene opplever utvekslingsperioden og få kunnskap om hva NMH kan gjøre for å bedre de innreisende utvekslingsstudentenes utvekslingsperiode. Tabellen under viser svarprosent for undersøkelsene som ble sendt ut i Sendt ut Svar Svarprosent Utreisende % Innreisende % Tabell 3.4. Svarprosent studentevaluering Spørreskjemaet Studentene får i spørreskjemaet spørsmål om følgende tema: Motivasjon og forberedelse Mottak, støtte og integrering Innkvartering, hjelp til innkvartering og bokostnader Faglig tilrettelegging Generelle erfaringer De innreisende studentene blir i tillegg spurt om å evaluere norskkurset, og hvordan deres språkferdigheter har påvirket utvekslingsoppholdet. Resultatfremstillingen Spørsmålene fra undersøkelsen er gjengitt i fet skrift. Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5- punktsskala. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpent for å skrive utdypende fritekstkommentarer. I rapporten er disse kommentarene oppsummert i avsnitt under spørsmålene. 16

76 Internasjonal virksomhet Evaluering fra utreisende studenter 1. How important were the following factors for you when you decided to go abroad as an exchange student? Utreisende studenter synes nye impulser, endring i miljø og kulturelle erfaringer var de viktigste motiverende faktorene til å søke utveksling. Kunstnerisk/akademisk kvalitet og spesiell kompetanse i utlandet var også viktig for de fleste. 2. How important were the following factors when choosing exchange institution? Utreisende studenter rapporterer at professorer ved utvekslingsinstitusjonen samt byen/landet for utvekslingsoppholdet var de mest avgjørende faktorer i valget av 17

77 Internasjonal virksomhet utvekslingsinstitusjon. Minst avgjørende var det internasjonale kontoret ved NMH. Det var også mindre avgjørende med venner, medstudenter og professor ved NMH. Sammenlignet med i 2015 er det en markant økning i viktigheten av lærere og medstudenter/venners påvirkning på valg av utvekslingsinstitusjon. 3. How important were the following as source of information before the exchange period? De viktigste informasjonskanaler i forkant av utvekslingsoppholdet var det internasjonale kontoret på utvekslingsinstitusjonen etterfulgt av det internasjonale kontoret ved NMH. Professorer (både på NMH og vertsinstitusjon), venner, medstudenter og internettsider ved vertsinstitusjon var mindre viktig. 18

78 Internasjonal virksomhet Please assess the reception and practical organizing of your stay abroad Når det kommer til mottagelsen og den praktiske organiseringen av utvekslingsoppholdet er studentene mest fornøyd med tilgangen til internett og øvingsrom og mins t fornøyd med den administrative støtten ved vertsinstitusjonen. Her har tilfredsheten sunket fra 4,1 i 2015 til 3 i år. 5. Please define your level of social integration with the following De utreisende studentene er stort sett veldig fornøyd med graden av sosial integrering under oppholdet. Studentene er spesielt godt fornøyd med den sosiale integreringen med andre internasjonale studenter. Dette punktet scorer hele 4,7 på en skala fra 1-5, mot 3,8 i

79 Internasjonal virksomhet What initiatives can be taken to improve integration? Tre studenter svarer på dette spørsmålet og alle oppgir at de skulle ønske at vertsinstitusjonen arrangerte flere sosiale sammenkomster hvor man også inkluderte lokale, ordinære studenter i aktivitetene. Dette fikk vi også tilbakemelding på i fjor. 7. Overall how would you evaluate: Respondentene oppgir å være godt fornøyd med undervisningen og biblioteket på vertsinstitusjonen. 8. Is there a significant difference between the tuition given at NMH and your host institution? 4 respondenter oppgir at det er store forskjeller på undervisningen gitt ved NMH og ved vertsinstitusjonen. To oppgir at undervisningen er strengere ved vertsinstitusjonene. En oppgir at det var mindre fokus på kammermusikk mens en annen påpeker at det var høyere grad av profesjonalitet blant lærerne, bedre lærere og mer ressurser som gjør det lettere å følge opp studenter samt mer seriøse studenter på lærerstedet i vertsnasjonen. 9. Did you attend a language course before you started your studies abroad? 5 av 10 respondenter oppgir at de tok et språkkurs arrangert av vertsinstitusjonene. 4 av 10 oppgir at de kunne språket fra før, mens en studerte språket privat på egenhånd. 20

80 Internasjonal virksomhet Sammenlignet med 2015 er andelem som ikke har gjennomført noen form for språkkurs mer enn halvert. 10. What effect have your language skills had for the outcome of your exchange period? Mange av studentene oppgir at språkkunnskapene har hatt god effekt med tanke på læringsutbytte og sosial integrering i samfunnet. Flesteparten scorer dette til 4 eller 5 mens 3 oppgir at språkkunnskapene har hatt mindre effekt (3 eller lavere). 11. Closing remarks Alt i alt er respondentene godt fornøyd med sitt utvekslingsår. 12. How would you describe your expectations before your exchange period, and were your expectations met? 13. If you have any remarks regarding your exchange experience that was not covered in this survey, please comment below. Spørsmål tolv og tretten fikk såpass få kommentarer at de summeres opp sammen. I fritekstkommentarene kommer det frem at de fleste respondenters forventinger ble møtt gjennom utvekslingsoppholdet på vertsinstitusjonen og de mange nevner at de har utviklet seg på en positiv måte. En respondent nevner at det var vanskeligere enn forventet å komme inn i det sosiale miljøet på vertsinstitusjonen. I de generelle tilbakemeldingene kom det kun to kommentarer. En person nevner utfordringer med å forstå forskjellen i læringsutbyttet ved kurs på NMH og vertsinstitusjonen og en annen anbefaler alle utvekslende studenter å ta minimum fire ukers språkkurs i forkant at utvekslingsoppholdet. 21

81 Internasjonal virksomhet Evaluering fra innreisende studenter 1. How important were the following factors for you when you decided to go abroad as an exchange student? Innreisende studenter synes nye impulser og endring i miljø var de viktigste motiverende faktorene til å søke utveksling etterfulgt av kunstnerisk/akademisk kvalitet. 2. How important were the following factors upon your decision to come to Norway and the Norwegian Academy of Music? Innreisende studenter rapporterer at professorer ved NMH og stedet (Oslo, Norge) var de mest avgjørende faktorer i valget om å utveksle til NMH. Minst avgjørende var det internasjonale kontoret og professorer på hjemmeinstitusjon. 22

82 Internasjonal virksomhet How important were the following as source of information to plan your stay? De viktigste informasjonskanaler for å planlegge oppholdet på NMH for innreisende studenter var det internasjonale kontoret på NMH etterfulgt av venner og medstudenter. En god del får også informasjon gjennom NMHs websider eller av en av NMHs professorer. Viktigheten av alle disse faktorene har økt siden Please assess the reception and practical organizing of your stay at NMH 23

83 Internasjonal virksomhet Når det kommer til mottagelsen og den praktiske organiseringen av oppholdet p å NMH er de innreisende studentene mest fornøyd med tilgangen på øverom og PCer samt mottagelsen på institusjonen. De er minst fornøyd med assistansen de får knyttet til å finne seg bolig. Vi har en svak nedgang på alle faktorene fra 2015 men mest markant nedgang er det på tilgang til internett som har gått fra 4,3 i 2015 til 3,5 i Please define your level of social integration with the following De innreisende studenter rapporterer at de stort sett føler seg sosialt integrert under utvekslingsoppholdet. De føler seg mest inkludert med andre internasjonale studenter på NMH. 6. What initiatives can be taken to improve integration? Her er det kun tre respondenter som svarer hvorav to nevner at de skulle ønske de hadde mulighet til å velge flere valgfag og ha muligheter til å delta i flere kurs. 7. Overall how would you evaluate: 24

84 Internasjonal virksomhet Alle innreisende studenter oppgir å være fornøyd eller svært fornøyd med undervisningen på NMH og biblioteket på NMH. 8. Did you attend the Norwegian language course offered at NMH? 9. How would you evaluate the following aspects of the language training you were offered at NMH? Studentene er stort sett veldig fornøyd med norskkurset de deltok på. De er svært fornøyd med undervisningen og minst fornøyd med læremidlene. Graden av tilfredshet med norskkurset har gått betraktelig opp på alle punkt i årets evaluering sammenlignet med evaluering en i 2015 der de fleste var mindre fornøyd og skåret alle kursets punkter til 3,3 eller lavere. 10. What effect have your Norwegian language skills had for the outcome of your exchange period? 25

85 Internasjonal virksomhet Studentnettene oppgir at norskkunnskapene har hatt noe effekt i forhold til læringsutbytte, sosial integrering på NMH og sosial integrering i samfunnet. Mange scorer dette til 4 mens kun svært få oppgir at norskkunnskapene ikke har hatt noen effekt. 11. Closing remarks Alt i alt er respondentene svært fornøyd med sitt utvekslingsår på NMH og i Norge. 12. How would you describe your expectations before your exchange period, and were your expectations met? I fritekstkommentarene kommer det frem at de fleste respondenter sine forventinger ble møtt gjennom utvekslingsoppholdet på NMH. Noen nevner at de hadde høye forventinger som til og med ble overgått. NMH får mye ros for å leve opp til forventninger om gode lærerkrefter, møte likesinnede musikkstudenter, mange muligheter til å spille konserterer og et nytt og spennende år. Et par respondenter nevner at de hadde forventet å ha mer og gjøre og flere muligheter for å ta valgemner og kurs (også norskkurs). Det kommer fram at norskkurs ikke ble tilbudt til studenter som kom midt i semesteret og det var også vanskelig å melde seg på andre kurs etter at de hadde startet. 13. If you have any remarks regarding your exchange experience that was not covered in this survey, please comment below. I fritekstkommentarene er det få kommentarer som gjentar seg. Et par ønsker seg norsk kurs som går over mer enn et semester og gjerne kortere og mer effektive økter. Dette vil kunne hjelpe dem å integreres bedre i det norske samfunnet og på NMH. En respondent ønsket informasjon om å søke oppholdstillatelse på et tidligere tidspunkt for å unngå problem med oppretting av bank-konto og tilgang til helsevesen. Denne respondenten nevner også problem knyttet til organisering av valgfag. En annen respondent ønsket å få en liste med alle kurs og poeng i starten av semesteret. Ellers er det et par som oppgir mangler på utstyr som video Software på alle PCer og flere notestativ i 5. etasje. 26