Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Riksvei 110, Parsell Ørebekk- Simo, Fredrikstad kommune

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Riksvei 110, Parsell Ørebekk- Simo, Fredrikstad kommune COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4, Kråkerøy 1601 Fredrikstad Sentralbord: Statens vegvesen Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplan Riksvei 110, Parsell Ørebekk-Simo, Fredrikstad kommune Dokument nr. 1 Revisjonsnr. 1-0 O.nr /A Utgivelsesdato Utarbeidet Øyvind Weholt Kontrollert: Torgeir Solli

2 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Riksvei 110, Parsell Ørebekk- Simo, Fredrikstad kommune Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Metode Kriterier for sannsynlig Akseptkriterier konsekvens 4 3 Gjennomføring og organisering 5 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser 5 5 Vurdering av sårbare objekter 6 6 Analyse Natur- og miljørisiko Ras/skred Flom/oversvømmelse inkl. ekstremvær Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Utslipp til forurensning til vann (Seutelva) Spredning av forurensede sedimenter i Seutelva Setninger/grunnbrudd Erosjon Skade på kulturminner Skade på infrastruktur Støy Luftforurensning Naturmiljø/biologisk mangfold Trafikkulykker 14 7 Sammendrag 15 8 Referanser 16 9 Referanser 17

3 1 / 23 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for Riksvei 110, parsell Ørebekk-Simo er det utarbeidet en ROS-analyse iht. bestemmelse i 4-3 i Plan- og Bygningsloven. Det er identifisert 15 relevante hendelser. Analysen viser at det er identifisert 3 hendelser som utgjør en høy risiko: 6.1.1: Ras/skred fra området mellom Seutelva og Simokrysset 6.2.4: Setninger/grunnbrudd som kan skade veibanen : Trafikkulykker i anleggsfasen pga. endret kjøremønster. Fire hendelser er vurdert å utgjøre en middels risiko: 6.2.1: Større lekkasjer av olje/diesel i anleggsfasen 6.2.2: Mindre spill til Seutelva under inngrep langs elva 6.2.3: Spredning av forurensede sedimenter under inngrep i elva 6.2.9: Luftforurensning fra støving under anleggsperioden. Hendelsen kan forebygges ved god sikring og forebyggende tiltak. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser. 1 Innledning I forbindelse med forslag til reguleringsplan for Riksvei 110, Parsell Ørebekk-Simo, Fredrikstad kommune er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) iht. bestemmelse i 4-3 i Plan- og Bygningsloven. Planområdet strekker seg fra Ørebekk-området over Seutelva til Fjeldberg-området over en lengde på ca m. Minstebredde er ca. 40 m og maksimumsbredde ca. 140 m. Totalt utgjør planområdet ca. 90 daa. Planområdet er i hovedsak avgrenset av vegtiltakets utstrekning. I tillegg er det gjort enkelte tilpasninger til eksisterende eiendoms- og planforhold der det har vært hensiktsmessig. Fig 1 viser planområdets utstrekning.

4 Fig. 1. Avgrensning og utsterkning av planområdet 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2010/1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. For valg av tema er bl.a veilederen GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet utarbeidet av Statens kartverk og DSB /2/ lagt til grunn. Hensikten med ROS-analysen har vært å vise risiko- og sårbarhetsforhold som kan berøres innenfor og utenfor planområdet som følge av tiltaket, og om eksisterende risiki kan ha betydning for gjennomføringen av tiltaket. Risiko er i denne forbindelse forårsaket av uønskede hendelser eller "farer". Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene (farene) er og hvor store konsekvensene av disse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. ROS-analyse skal også gjenspeile forhold som innebærer en potensiell risiko, men hvor det er behov for ytterligere utredning og avklaring før endelig risiko kan fastslås.

5 Hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens som premiss for tiltaket, uten at vurdering av sannsynlighet er relevant. Analysen inkluderer anleggsperioden og driftsperioden. Analysen omfatter ikke risiko knyttet til spesielle tekniske løsninger for gjennomføringen av prosjektet i anleggsperioden, som trafikkomlegging etc. Dette er forhold som eventuelt må være gjenstand for egne risikoanalyser. Vurderingskriterier som er brukt for sannsynlighet og konsekvens er vist i tabell 1 og tabell Kriterier for sannsynlig Tabell 1. Vurderingskriterier for sannsynlighet Tabell 1. Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i 2 løpet av 50 år Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i 3 løpet av 10 år Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4

6 2.2 Akseptkriterier konsekvens Tabell 2. Kriterier for konsekvensgrad Betegnelse A. Mennesker B. Miljø C. Materielle verdier/økonomiske tap Ufarlig Ingen personskade Ingen skade Ingen skade Driftsstans / reparasjoner En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. En eller flere døde. Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade < 1 uke. Mindre lokal skade på og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Betydelig skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. Vekt Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 2. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Lav risiko Middels risiko Høy risiko Fig. 2. Risikomatrise

7 3 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på mottatt informasjon fra annet personell som er engasjert i prosjektet i COWI AS. Kildemateriale som har vært grunnlag for analysen har vært: Informasjon fra interne saksbehandlere i COWI AS Reguleringsbestemmelser for detaljreguleringsplan for Rv. 110, Parsell Ørebekk- Simo, Fredrikstad kommune. Utkast Uttalelser til varsling av oppstart. Støyberegninger. COWI AS Rv 110 Simo-Ørebekk, utredning av luftforurensning. COWI AS Rv 110 Parsell Simo-Ørebekk. Trafikkstrømsanalyse. COWI AS Rv 110, Ørebekk-Simo utvidelse fra to til firefelt. Landskapsrapport- oktober 2011 COWI AS Rv 110, Ørebekk-Simo utvidelse fra to til firefelt. Landskapsrapport- desember 2011 Forprosjekt Seut bru 2 felt under - desember COWI AS Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan form Riksvei 110, Parsell Ørebekk-Simo. Fredrikstad kommune Rv 110, Simo-Ørebekk. Stabilitetsforhold. Multiconsult 15.mars 2012 Kart og tegning som viser det aktuelle planområdet Utvidelse av Rv 110 Ørebekk-Simo, Fredrikstad kommune. Miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan. COWI AS Fareidentifikasjon/uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan representere en potensiell risiko knyttet til tiltaket. Dette er situasjoner eller hendelser som kan vi i denne analysen har knyttet til naturrisiko, virksomhetsrisiko og forsynings- og beredskapsrisiko. Forsynings- og anleggsrisiko er ikke ansett som relevant for det aktuelle prosjektet. Følgende hendelser/situasjoner er ansett å være aktuelt og inkludere i denne analysen: Naturrisiko Naturrisiko er knyttet til hendelser om naturen selv kan forårsake som skred, flom etc. Ras/skred Flom/oversvømmelse inkl. ekstremvær Virksomhetsrisiko Virksomhetsrisiko er knyttet til hendelser som vil kunne innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse disse. Dette vil kunne berøre nye beboere innenfor på planområdet, eller at de vil påvirke eksisterende forhold på og rundt planområdet. Følgende tema er inkludert i analysen: Grunnforurensning Utslipp til vann (forurensning av Seutelva) Spredning av forurensede sedimenter (fra Seutelva) Setninger/grunnbrudd Erosjon Skade på kulturminner

8 Skade på kabler og ledninger i grunnen Støy Luftforurensning Naturmiljø/biologisk mangfold Trafikkulykker Forsynings- og beredskapsrisiko Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/utrykning. 5 Vurdering av sårbare objekter Med sårbarhet er betegnet generelt et objekts eller et systems evne til å opprettholde sin funksjon når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer det er å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Det er ikke identifisert spesifikke sårbare objekter, som rødlistearter, kulturminner, drikkekvannskilder etc. som er berørt av planområdet. Sårbarhet anses primært å være knyttet til eksisterende beboere i influensområdet for prosjektet. Seutelva fra Seut bru vil kunne vurderes som sårbar, og den vannkvaliteten vil kunne bli påvirket i deler av anleggsperioden. F,eks vil et ev. oljeutslipp også kunne påvirke båter i småbåthavna på Fjeldberg. 6 Analyse 6.1 Natur- og miljørisiko Ras/skred Multiconsult har gjennomført en vurdering av stabilitetsforhold (Multiconsult 2012). Det er områder med kvikkleire i planområdet. basert på NVEs retningslinjer nr. 1/2008 er det konkludert med at området slik det fremstår i dag ikke trenger noen videre tiltak/sikring, dvs. trenger i utgangspunktet ikke grunnundersøkelser, stabilitetsanalyser eller tiltak. Vedlegg 1 viser områder med kvikkleire og sprøbruddsleire. Tidligere stabilitetsberegninger viser at området langs jernbanen har for lav sikkerhet mot utglidning i forhold til dagens krav til sikkerhetsfaktor. De aktuelle tiltakene krever at stabilitetsforholdene forbedres på partier. Et eventuelt skred er knyttet til tiltaket er ansett å kunne skje i forbindelse med jernbanefyllinga som representerer det største inngrepet i området. Deler av denne ligger på bløt leire/kvikkleire, og et eventuelt ras vil her kunne gå helt ned til Seutelva og demme opp denne. Faren for kvikkleireforekomser er at et lite initialskred kan forplante seg bakover. A B C Skred mellom Seutelva og Simokrysset Mindre sannsynlig (2) Farlig (4) - Kritisk (3) Høy (8)

9 6.1.2 Flom/oversvømmelse inkl. ekstremvær Generelt kan flom og oversvømmelse skyldes ekstremnedbør som forårsaker høy vannføring i bekker og vassdrag. NVE angir i sine retningslinjer sikkerhetsnivå knyttet til utbygging for ulike bygg og arealbruk /3/. For den planlagte utbyggingen er det i denne analysen valgt å legge til grunn sikkervære høyere sikkerhetsni- hetsnivå angitt til 1/200, sikkerhetsklasse F2, noe som innebærer at det bør vå enn 200-årsflom. Traséen krysser Seutelva ved Seut bro. I utgangspunktet vil flom skyldes at vannstanden i Seutelva vil variere avhengig av vannstanden i Glomma. NVE har utarbeidet flomsonekart for ulike gjentaksintervaller for Fredrikstad sentrum. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger, vannlinjeberegninger og beregninger av ekstremvannstan- der i sjøen (stormflo) ( %C3%A5rsflom.pdf. Fig. 2 viser flomsonekart for Fredrikstad sentrum med nedre del av Seutelva for en 200-års-flom. Fig. 2. Flomsonekart som viser områder som blir oversvømt ved en 200-års flom. Vannstand i Glomma som også angir den aktuelle delen av Seutelva i ulike profiler er vist i tabell 1. Det fremgår her at vannstanden ved Seut bro er beregnet til kote +1,8 m ved en 200-års flom. Med en sikkerhet på 0,3 m, er det i denne analysen tatt utgangspunkt i en kotehøydee på +2,1 m. For en 10- års-flom er vannstandsnivå beregnet til +1,1 m og for en 50 års-flom tilsvarende +1,3 m. I rapport /7/ er havnivåøkning i Fredrikstad beregnet til 12 cm (4-26 cm) i 2050 relativt 2000 (NN1954), altså en usikkerhet på -8 til + 14 cm.

10 Tabell 1. Vannstand og vannføring i Glomma ved ulke flomsituasjoner En gang- og sykkelsvei vil legges under veibanen og derfor på et lavere nivå. En eventuell flom som berører denne anses å medføre ubetydelige konsekvenser. Et risikoscenarie som kan knyttes til flom/vannstandsøkning anses derfor å kunne begrenses til driftsperioden. Flom vil også kunne tenkes skje ved isdannelse som medfører oppstuving av vannmasser som igjen vil påvirke vegtraséen. Dettee er tidligere ikke erfart som et problem, og de aktuelle inngrepene anses ikke å bli vesentlig endret fra dagens situasjon. En oppstuving som skyldes inngrep i elva vil derfor ikke få betydning for arealerr oppstrøms traseen. Dette er således ikke ansetts om en relevant hendel- demmer opp elvelø- se. Oppstuving vil kunne tenkes ifb. et ras som beskrevet i pkt , hvor masser pet. Sannsynligheten for dette er ansett som liten, men inkludert som en reell hendelse. Kjørebanen vil ligge på et nivå som innebærer at risiko knyttet til flom i Seutelva er ikke ansett som relevant. Hendelse Oversvømmelse i Seutelva som skyldes oppstuving fra ras Flom i Seutelva som skyldes ekstremvær og som berører gangog sykkelbane Sannsynlighet Lite sannsynlig (1) Mindre sannsynlig (2) Konsekvens A B C En - En viss visss fare fare (2) (2) Ufarlig - En (1) visss fare (2) Risiko Lav (2) Lav (4) 6.2 Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Anleggsperioden Problemstilling som angår grunnforurensning er knyttet til anleggsperioden. COWI AS har gjennom- ført en miljøkartlegging av hele traséområdet.

11 Det ble funnet forurensede masser i flere prøvepunktene, dvs. hvor konsentrasjonen av ulike forbindelser overskred grensen for normverdiene eller tilstandsklasse 1. Følgende hendelser er vurdert: A. Eksisterende forurensning i grunnen som kan mobiliseres og medføre ukontrollert spredning Seutelva. Risikovurderingen som er utført i forbindelse med miljøkartleggingen konkluderer med at det ikke er problemer med spredning av forurensning i massene. Dette skyldes at i området med høyest forurensning, som er tilstandsklasse 4 iht. Klif-veileder 2553/2009, ble påvist tette masser med lav permeabilitet. Risiko knyttet til spredning fra eksisterende forurensninger anses derfor ikke som relevant. B. Forurensning som kan forårsakes av spill/søl fra maskinelt utstyr Under anleggsarbeidet vil det kunne være episoder med spill og søl i forbindelse med uhell med anleggsmaskiner, lagring av drivstoff etc. Mindre utslipp som åpenbart ikke innebærer konsekvenser for miljøet, anses ikke som relevante for analysen. Vurderingen legger derfor til grunn større uhell hvor vesentlige oljeprodukter påvirker grunnen. En slik grunnforurensning vil, hvis den ikke blir ryddet opp, kunne medføre spredning til Seutelva, eventuelt kunne skape problemer ved fremtidig bruk hvis sanering ikke skjer. Uønskede hendelser i anleggsperioden Grunnforurensning A B C Større lekkasjer/spill Sannsynlig (3) Ufarlig (1) En viss fare (2) - Middels (6) Driftsperioden Risiko knyttet til grunnforurensning er ikke relevant i driftsperioden Utslipp til forurensning til vann (Seutelva) Resipient for vannutslipp er Seutelva. Seutelva er av Direktoratet for naturforvaltning definert som et viktig bekkedrag med svært viktige verdier av nasjonal/regional betydning. I tilgrensende område mot nord finnes et regulert naturvernområde. Dette området vil imidlertid ikke bli berørt av veganlegget. Anleggsperioden Utslipp som kan knyttes til veiprosjektet kan forårsakes av spill, søl eller uhell i anleggsperioden. Dette henger også sammen med vurderingene gjort i pkt , men det er her forutsatt utslipp direkte i elva. Selv et mindre utslipp av olje vil da kunne spores i elva, og medføre ulemper nedstrøms. Det verst tenkelige scenariet antas å være tilgrising av båter i båthavna på Fjeldberg. Det er forutsatt at ev. lagring av drivstoff eller oljer, ikke vil skje langs elvebredden, slik at et eventuelt uhell som for kan fanges opp, slik at sannsynligheten for et utslipp fra et større uhell er liten. Mindre utslipp ra maskiner under selve gravearbeidet i eller nær elva, anses som mer sannsynlig.

12 Uønskede hendelser i driftsperiode Utslipp til Seutelva A B C Større lekkasjer/spill fra lagring av drivstoff etc. Mindre sannsynlig (2) - En viss fare (2) En viss fare (2) Lav (4) Mindre spill, søl under graving Meget sannsynlig (4) - Ufarlig(1) Ufarlig (1) Lav (4) Driftsperioden Trafikkuhell Et relevant risikoscenarie er tankbilvelt som medfører lekkasje og utslipp til elva. Risiko knyttet til et slikt scenarie anses imidlertid ikke som relevant siden prosjektet ikke vil medføre en økt risiko sammenlignet med nåsituasjonen. Overvannsutslipp Utslipp av overvann fra veibanen til Seutelva vil kunne tilføre resipienten forurensninger fra biltrafikk. Det er forutsatt at avrenning fra veganlegget skal passere oljeutskillere ved utløp til Seutelva. Risiko knyttet til overvannsutslipp anses således ikke å ha liten relevans for risikoanalysen. Uønskede hendelser i driftsperiode A B C Utslipp av overvann som forurenser Seutelva Mindre sannsynlig (4) - Ufarlig (1) - Lav(4) Spredning av forurensede sedimenter i Seutelva Dette er en hendelse som er begrenset til anleggsperioden og den delen som omfatter inngrep i forbindelse med brokonstruksjonen og kryssing Seutelva. Det vil være uunngåelig at det vil være inngrep som kan medføre spredning av sedimenter fra Seutelva. Risiko knyttet til dette vil primært være forbundet med sedimentkvalitet og eventuelt innhold av forurensninger. Inngrepet kan derfor medfore medføre uønsket spredning nedstrøms. Det er tatt fire sedimentprøver ved Seut bro. Resultatet er vist i tabell under. Sedimenter som blir berørt av utbyggingen er kartlagt. Tabell 2. kart som viser prøvepunkter er vist på fig. 3. Tabellen viser også grenseverdi fro klasse II/III som er sagt til ubetydelige risiko i Klifs veileder TA 2802/2011 for sedimenter i fjord- og kystfarvann. I dette tilfelle må resipienten defineres som ferskvannsresipient, slik at det vil være Klifs veileder 97:04 som er mer relevant for vurderingen. Denne mangler imidlertid grenseverdier for krom (Cr) og de organiske parameterne inklusiv TBT. Det sees at massenes kvalitet viste store variasjoner avhengig av om på hvilken side av elva de ble tatt. På østsiden var sedimentene betydelig forurenset av TBT (brukt som bunnstoff).

13 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for Riksvei 110, Parsell Ørebekk-Simo, Ørebekk Simo, Fredrikstad kommune Ved inngrepet vil det skje en viss mobilisering av sedimentene, slik at partikler vil spres s et stykke mot Fjelberg og visere ut i Vesterelva. Det vi derfor kunne forekomme en viss spredning av TBT. Tiltaket i sedimentene er begrenset, og masser som blir berørt er også begrenset. Konsekvensen av en slik spredning er derfor ansett å ha begrenset begrens betydning for miljøet. Prøve As nr. 6,5 P1 8,1 P2 7,1 P3 9,5 P4 Klasse 52 II/III Nd = ikke påvist Pb Cu Cr Hg Ni Zn TBT ,084 0,11 1,1 3, ,026 0,039 0,291 1,19 0, <1 < PAH 16 1,8 0,69 2,7 5,9 2 PCB-7 0,0030 Nd. 0,16 0,59 0,017 Fig. 3. Prøvetakingspunkter av sedimenter i Seutelva. Hendelse Sedimentspredning Spredning av forurenset sedimenter i Seutelva Sannsynlighet A Meget sannsynlig (4) - Konsekvens B C Ufarlig (1) Risiko Lav (1)

14 6.2.4 Setninger/grunnbrudd Anleggsperioden Multiconsult AS har utført geotekniske undersøkelser av traséen. Deler av traseen har problematiske grunnforhold. Det er bl.a påvist kvikkleire. Dette er forhold som impliserer risiko knyttet til grunnbrudd. Problemene er betydelig vurdert ifb. planleggingen, og risiko forutsettes ivaretatt i anleggstekniske løsninger. Situasjonen henger også sammen med pkt Setninger/grunnbrudd A B C Ødeleggelse av veibane Sannsynlig (3) - - Kritisk (3) Middels (9) Erosjon Det kan ikke ses at tiltaket vil medføre endringer som kan øke erosjonen i Seutelva. Dette tema anses derfor ikke som relevant for analysen Skade på kulturminner Anleggsperioden Det er ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ikke gjort arkeologske funn i marine området i tilknytning til Seut Bru. Det anses som lite sannsynlig at det vil bli påtruffet ukjente kulturminner under gravearbeidet. I reguleringsbestemmelsene er det gitt som forutsetning at arbeidet øyeblikkelig stanses hvis det skulle påtreffes kulturminner under anleggsarbeidet. Kulturminner A B C Skader på ukjente kulturminner Lite sannsynlig (1) - En viss fare (2) - Lav (2) Skade på infrastruktur Anleggsperioden Det finnes både høyspentkabler og lavspentkabler som berøres av traseen. Både Fortum og Fredrikstad Energinett As har anlegg i området. Uhell under anleggsarbeidene kan få uønskede konsekvenser og bør så lang som mulig unngås. Restitusjonstid anses imidlertid som liten, slik at konsekvensen anses som begrenset. Det er forutsatt at krav til forutgående kartlegging og påvisninger er gjort, noe som reduserer sannsynligheten fro skader betydelig. Skade på infrastruktur A B C Brudd Sannsynlig (3) Ufarlig (1) - Ufarlig (1) Lav (3)

15 6.2.8 Støy Anleggsperioden Støy i anleggs- og driftsperiode styres av retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442). Det må forutsettes en del støy utover det som er karakteristisk for anleggsperioden. Denne anses imidlertid ikke å medføre ufortsette ulemper, slik at risiko anses å være ivaretatt forutsatt at retningslinjene blir oppfylt. Støy A B C Anleggsstøy Lite sannsynlig (1) En viss fare (2) - - Lav (2) Driftsperioden Støy i driftsperioden er forårsaket av trafikkstøy som kan berøre tilgrensende boligområder og næringsbygg. COWI AS har gjennomført en beregning som viser støysoner etter utbygging. Det er forutsatt at tiltak som ivaretar eventuelle overskridelser av T-1442 blir utført. Det er utarbeidet en egen rapport om støyberegninger (COWI AS). Denne omfatter beregning av trafikkstøy og tiltak for å skjerme bebyggelse ved Ørebekk og Sekt Brygge. Støyberegningene er vist på støysonekart. Disse viser at store deler av tilgrensende områder vil ligge i rød og gul sone med mindre det gjøres tiltak. I reguleringsbestemmelsene er det krav til at det skal etableres støyskjermingstiltak før anlegget tas i bruk. Risiko knyttet til støy, dvs. sannsynligheten for at forholdene blir verre enn det som er fremkommet i beregningen, anses liten Det er forutsatt at nødvendig tiltak gjøres for å oppfylle kravene i T Uforutsette hendelser knyttet til støy anses derfor som lite sannsynlig, og vil i tilfelle være av kortere varighet. Støy A B C Biltrafikk Lite sannsynlig (1) En viss fare (2) - - Lav (2) Luftforurensning Anleggsperioden I anleggsperioden må det påregnes at det blir generert noe mer støv i lufta enn normalt. Støv vil skyldes anleggstrafikk og aktiviteter som inngår i vegbyggingen. Generelt er denne forurensningen ikke ansett å utgjøre et helseproblem, men en kan ikke sees bort fra at enkeltindivider kan bli plaget. Selv om risiko kan vurderes som lav, bør det allikevel forberedes avbøtende tiltak som kan innebære vanning i tørre perioder, hastighetsbegrensning på anleggsmaskiner, tidsregulering av spesielt støvende aktiviteter etc.

16 Luftforurensning A B C Anleggstrafikk og støvende aktiviteter Meget sannsynlig (4) Ufarlig(1) - - Lav (4) Driftsperioden COWI AS har utarbeidet en spesiell analyse av luftforurensning fra trafikk etter at vegen er i drift. Det er vurdert luftkvalitet i Modellering viser at tiltaket vil medføre luftforurensning i form av svevestøv over nasjonalt mål i en avstand på opp til 10 meter fra veikant. Til sammen 5 boliger vil være eksponert for konsentrasjoner over luftkvalitetskriteriet som er angitt av Klif og Folkehelsa. Det kan påregnes noe høyere konsentrasjon av nitrogenoksider, da modellen ikke tar høyde for utviklingen i andel dieselbiler. Konsekvensene av tiltaket må ut fra dette anses som små. Sannsynligheten for at problemene med luftkvalitet skal bli større en det som fremkommer i analysen, er ansett som liten Luftforurensning A B C Biltrafikk Lite sannsynlig (1) En viss fare (2) - - Lav (2) Naturmiljø/biologisk mangfold Planområdet har ikke verdier som medfører problematiske inngrep i naturmiljøet. Temaet anses således som uaktuelt i analysen Trafikkulykker Anleggsperioden I anleggsperioden må trafikken i området legges om. dette krever et nytt kjøremønster som vil kunne øke faren for trafikkulykker, i første rekke påkjørsler. Dette betinger god planlegging av provisoriske løsninger som reduserer faren for slike ulykker. Det er utarbeidet en egen faseplan som inkluderer trafikkhåndtering i anleggsfasen. Trafikkulykker A B C Påkjørsel Meget sannsynlig (4) En viss fare (2) - - Middels (8) Drifteperioden Risiko knyttet til trafikkulykker er ansett å bli redusert i forhold til dagens situasjon. COWI AS har utarbeidet en egen trafikkstrømsanalyse. Temaet anses derfor ikke som relevant i ROS-analysen.

17 15 / 23 7 Sammendrag Tabell 3 gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert i analysen. Tabell 3. Risikoanalyse, detaljer Hendelse/situasjoner Periode Naturrisiko Ras/skred Anlegg Skred mellom Seutelva og Simokrysset Mindre Farlig Høy (8) Flom/oversvømmelse, Anlegg Oversvømmelse som skyldes oppstuving fra ras Mindre En viss fare Lav (2) Flom,/oversvømmelse Drift Flom, ekstremvær Mindre En viss fare Lav (2) Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Anlegg Større lekkasjer/spill Sannsynlig En viss fare Middels (6) Utslipp til Seutelva Anlegg Større lekkasjer, lagring drivstoff Mindre En viss fare Lav (4) Utslipp til Seutelva Anlegg Mindre spill under graving Meget Ufarlig Middels (4) Utslipp til Seutelva Drift Overvannsutslipp Mindre Ufarlig Lav (2) Spredning av forurenset Anlegg Oppvirvling under graving Meget Ufarlig Middels (4) Setninger/grunnbrudd Anlegg Ødeleggelse av veibane Sannsynlig Kritisk Middels (9) Erosjon Ikke relevant Kulturminner Anlegg Skade på ukjente kulturminner Lite En viss fare Lav (2) Infrastruktur Anlegg Brudd på kabler, ledninger Sannsynlig Ufarlig Lav (3) Støy Anlegg Anleggsstøy Lite En viss fare Lav (2) Støy Drift Biltrafikk Lite En viss fare Lav (2) Luftforurensning Anlegg Anleggstrafikk etc. Meget Ufarlig Middels (4) Luftforurensning Drift Biltrafikk Lite En viss fare Lav (2) Naturmiljø/biologisk Ikke relevant Trafikkulykker Anlegg Påkjørsel pga. endret kjøremønster Meget En viss fare Høy(8)

18 16 / 23 Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i Tabell 3. Utelukkende det som er ansett som relevante hendelser er inkludert. Det er identifisert 15 relevante hendelser. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Meget sannsynlig 6.2.2, 6.2.3, Sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Mindre sannsynlig , Lite sannsynlig Lav risiko Middels risiko Høy risiko 6.1.2, 6.2.6, 6.2.8, Analysen viser at det er identifisert 2 hendelser som utgjør en høy risiko: 6.1.1: Ras/skred fra området mellom Seutelva og Simo krysset : Trafikkulykker i anleggsfasen pga. endret kjøremønster. Fem hendelser er vurdert å utgjøre en middels risiko: 6.2.1: Større lekkasjer av olje/diesel i anleggsfasen 6.2.2: Mindre spill til Seutelva under inngrep langs elva 6.2.3: Spredning av forurensede sedimenter under inngrep i elva 6.2.4: Setninger/grunnbrudd som kan skade veibanen 6.2.9: Luftforurensning fra støvig under anleggsperioden. Hendelsen kan forebygges ved god sikring og forebyggende tiltak. 8 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 10, 2010 /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kart verk/dsb.

19 17 / 23 9 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 10, 2010 /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kart verk/dsb.

20 18 / 23 VEDLEGG 1. Kart som viser kvikkleire

21

22

23