ROS-analyse. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Stange kommune. Reguleringsplan for: Fv. 228 Strandlykkja - Mjøsli

Transkript

1 ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse Stange kommune Reguleringsplan for: Fv. 228 Strandlykkja - Mjøsli Januar 2013

2 Utgitt av: Utarbeidet av: Fagansvarlig: Dok.nr.: Fellesprosjektet E6 Dovrebanen COWI Øyvind Weholt UEH-26-A

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Metode Kriterier for sannsynlig Akseptkriterier konsekvens 5 3 Gjennomføring og organisering 6 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser 6 5 Vurdering av sårbare objekter 7 6 Analyse Natur- og miljørisiko Ras/skred/steinsprang Flom/oversvømmelse inkl. ekstremvær Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Forurensning til vann Drikkevannsforsyning Skade på kulturminner Luftforurensning Støy Høyspent Naturmiljø/biologisk mangfold Trafikkulykker Viltpåkjørsel Skade på infrastruktur 17 7 Sammendrag 18 8 Referanser 21 2

4 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for fv 228 Strandlykkja-Mjøsli i Stange kommune er det utarbeidet en ROS-analyse iht. bestemmelse i 4-3 i Plan- og Bygningsloven. Det er identifisert 15 relevante hendelser. Analysen viser at det er identifisert én hendelse som utgjør en høy risiko: Ras/skred Syv hendelser er vurdert å utgjøre en middels risiko: ' 6.1.2: Flom/oversvømmelse 6.2.1: Større lekkasjer av olje/diesel etc. i anleggsfasen 6.2.3: Forurensning av drikkevann 6.2.5: Luftforurensning fra støving i anleggsperioden 6.2.8: Spredning av uønskede arter 6.2.9: Trafikkulykker i anleggsperioden, påkjørsel bil-bil 6.2.9: Trafikkulykker, påkjørsel anleggsmaskin-myke trafikanter Alle hendelser kan forebygges ved god sikring, forebyggende tiltak og tilfredsstillende planlegging. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser. 1 Innledning I forbindelse med forslag til reguleringsplan for fv 228 Strandlykkja-Mjøsli i Stange kommune er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) iht. bestemmelse i 4-3 i Plan- og Bygningsloven. Planområdet omfatter en 2,5 km strekning av fv 228 fra Strandlykkja/E6 til Mjøsli. Hovedgrepene i reguleringsplanen er breddeutvidelse, fast dekke og grøfter med utgangspunkt i eksisterende veg. I utgangspunktet skal kun areal som er nødvendig for utbedring av fv 228 reguleres, men i tillegg vil reguleringsplanen omfatte en omregulering av fv 228 nord for Strandlykkja kapell og Mostu skole, samt regulering av manglende link på gangvegen mellom fv 228 og fv 229. Planområdet omfatter i hovedsak arealer satt av til LNF i kommuneplanen, men også noen arealer avsatt til bolig og offentlig bebyggelse. Tiltaket innebærer ingen endring av dagens trase og har som målsetning å bedre trafikksikkerheten, fremkommeligheten og bæreevnen på riksveien. Med en slik forutsetning vil ROS-analysen spesielt være knyttet til anleggsfasen da etterbruken vil innebære at risiko blir redusert sammenlignet med dagens situasjon. Fig. 1 viser planområdets utstrekning. 2

5 Fig. 1. Avgrensning og utstrekning av planområdet 3

6 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2011/1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. For valg av tema er bl.a veilederen GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet utarbeidet av Statens kartverk og DSB /2/ lagt til grunn. Hensikten med ROS-analysen har vært å vise risiko- og sårbarhetsforhold som kan berøres innenfor og utenfor planområdet som følge av tiltaket, og om eksisterende risikoer kan ha betydning for gjennomføringen av tiltaket. Risiko er i denne forbindelse forårsaket av uønskede hendelser eller "farer". Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene (farene) er og hvor store konsekvensene av disse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. ROS-analyse skal også gjenspeile forhold som innebærer en potensiell risiko, men hvor det er behov for ytterligere utredning og avklaring før endelig risiko kan fastslås. Hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens som premiss for tiltaket, uten at vurdering av sannsynlighet er relevant. Analysen inkluderer anleggsperioden og driftsperioden. Analysen omfatter ikke risiko knyttet til spesielle tekniske løsninger for gjennomføringen av prosjektet i anleggsperioden, som trafikkomlegging etc. Dette er forhold som eventuelt må være gjenstand for egne risikoanalyser. Vurderingskriterier som er brukt for sannsynlighet og konsekvens er vist i tabell 1 og tabell Kriterier for sannsynlig Tabell 1. Vurderingskriterier for sannsynlighet Tabell 1. Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 sannsynlig Mindre Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i 2 sannsynlig løpet av 50 år Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i 3 løpet av 10 år Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4 4

7 2.2 Akseptkriterier konsekvens Tabell 2. Kriterier for konsekvensgrad Betegnelse A. Mennesker B. Miljø C. Materielle verdier/økonomiske tap Ufarlig Ingen Ingen skade Ingen skade personskade Driftsstans / reparasjoner En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. En eller flere døde. Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade < 1 uke. Mindre lokal skade på og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Betydelig skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. Vekt Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise under. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Lav risiko Middels risiko Høy risiko 5

8 3 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på mottatt informasjon fra annet personell som er engasjert i prosjektet i COWI AS. Kildemateriale som har vært grunnlag for analysen har vært: Informasjon fra interne saksbehandlere i COWI AS Fv 228 Strandlykkja-Mjøsli- Plan for ytre miljø. Foreløpig. COWI AS. Oktober Fv 228 Strandlykkja-Støyvurderinger. COWI AS, Planbeskrivelse. Uferdig utkast. COWI AS Uttalelser til varsling av oppstart. Kart og tegninger som viser det aktuelle planområdet Telefonsamtale med: Leif Skar Stange kommune Kjell Erik Kristiansen, Fylkesmannen i Hedmark Grete Hedemann Aalstad, NVE. Even Sveen, Stange Almenning 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan representere en potensiell risiko knyttet til tiltaket. Dette er situasjoner eller hendelser som kan vi i denne analysen har knyttet til naturrisiko, virksomhetsrisiko og risiko knyttet til infrastruktur. Tabell 3 viser farer og tema som anses som relevante i omtale i analysen. Tabell 3. Farer og hendelser som anses som relevante å vurdere. Farer knyttet til naturrisiko: Knyttet til hendelser om naturen selv kan forårsake som skred, flom etc. Ras/skred/steinsprang Har i det siste forekommet ras ifm. sterk nedbør. Underdimensjonerte rør og stikkrenner. Flom/oversvømmelse Bekk krysser vegen, ekstremvær, knyttet til rasfare. Farer knyttet til virksomhetsrisiko: knyttet til hendelser som vil kunne innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse disse Grunnforurensning Ikke kjent at det er områder med grunnforurensning som blir berørt. Kan skje spill/søl i anleggsfasen. Utslipp til vann Kan skje til bekker i anleggsfasen. Drikkevannsforsyning Finnes drikkevannsbrønn(er) i nærområdet. Kan skades. Kulturminner Ikke registrert kjent kulturminner. Luftforurensning Vil bli støvflukt i anleggsfasen. Støy Støy vil kunne forverres lokalt i anleggsperioden. Naturmiljø/biologisk mangfold Er registrert rik edelløvskog langs deler av vegtraseen. Er en viss fare for spredning av uønskede arter. Trafikkuhell Bedret trafikksituasjon i etterbruksfasen. Knyttet til virksomhet i anleggsfasen. Viltpåkjørsel Er rikt med vilt rundt Mjøsli. Høyspent Infrastruktur Skade på eksisterende rør/ledninger. 6

9 5 Vurdering av sårbare objekter Med sårbarhet er betegnet generelt et objekts eller et systems evne til å opprettholde sin funksjon når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer det er å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Følgende objekter er vurdert som potensielt sårbare: Rik edelløvskog på begge sider av vegen ved Strandlykkja Grunnvannsbrønner nær traseen Lokale bekkesystemer Barn (skole) og beboere som blir berørt under anleggsarbeidet 6 Analyse 6.1 Natur- og miljørisiko Ras/skred/steinsprang Det er ikke er registrert kvikkleire i planområdet, og det foreligger heller ikke registeringer av ras i NGUs database i Arealis ( Strekningen har fjellskråninger som kan innebære en viss rasfare i form av jordskred og steinsprang. Dette gjelder spesielt i tilknytning til sterk nedbør hvor stikkrenner og dreneringssystemet for overvann ikke har tilstrekkelig kapasitet. Det er rapportert to ras i Det mest alvorlige skjedde ved ca. profil 700 hvor store masser raste ut på en privat eiendom. Årsaken skal ha vært utilstrekkelig kapasitet på overvannsystemet. Dette er avbøtt ved at det er lagt ytterligere en kulvert som krysser vegbanen. Rasområdet er vist på fig. 2. Ras 2011 Fig. 2. Rashendelse i I forbindelse med sprengningsarbeider i et nytt hyttefelt ble det også utløst et ras i Mjøslifeltet. I forbindelse med dette raset ble det observert blåleire i området. 7

10 Økt nedbørintensitet og hyppighet vil kunne øke faren for ras. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap om det også er andre steder med spesiell fare for at lignede hendelser kan skje. På bakgrunn av topografien og fremtidige fare for økt nedbørintensitet, er dette forhold som bør vurderes spesielt i den videre planleggingen av prosjektet. Det er da forutsatt at hendelsen er av generell aktualitet, og endring av risiko i forhold til dagens situasjon ikke skyldes inngrep knyttet til tiltaket i anleggsfasen. Det bør imidlertid også vurderes nærmere om inngrep i anleggsfasen kan utløse ras som ellers ikke vil oppstå. Dette vil ha innvirkning både på trafikanter og anleggsarbeidere. Risikobildet er her illustrert slik at det tas hensyn til personskader. A B C Ras/skred Sannsynlig (3) Kritisk Mindre Farlig Middels (12) utløses av sterk nedbør (3) skader (2) (4) Flom/oversvømmelse inkl. ekstremvær Generelt kan flom og oversvømmelse skyldes ekstremnedbør som forårsaker høy vannføring i bekker og vassdrag. Det er flere mindre bekker som berører planområdet og som krysser eksisterende riksvei (se bilde 1). Det kan tenkes at disse kan medføre at vannføringen vil kunne oversvømme vegen ved ekstremnedbør. Det er ellers opplyst av Stange Almenning at det har blitt et økende problem med kapasiteten på overvannssystemet i området, og at det er tydelig forsterket nedbørintensitet de siste årene. Tilstrekkelig kapasitet på overvannsystemet inklusiv stikkrenner og kulverter som kryssere vegbanen er derfor vesentlig. Det må i den sammenheng også tas hensyn til faren for at fremtidig endring i nedbørsmønsteret, og både vurdere faren for at bekker i større grad kan erodere jord og stein som rives med og blokkerer rør, og at mottakssystemet er dimensjonert for fremtidige nedbørsendringer. Bilde 1. Eksempel på bekk i planområdet 8

11 En oversvømmelse må sees i sammenheng med faren for ras/skred, og skader er i større grad ansett å være knyttet til rasproblemer enn selve oversvømmelsen. A B C Oversvømmelse som skyldes ekstremnedbør Sannsynlig (3) En viss fare (2) En viss fare (2) En viss fare (2) Middels (6) 6.2 Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Det er forutsatt at ev. problemstillinger med grunnforurensning er begrenset til driftsperioden. Det er vurdert to scenarier: Historisk grunnforurensning påtreffes under tiltaket Forurensning som oppstår under og skyldes tiltaket Historisk forurensning i grunnen Problemstilling som angår grunnforurensning er knyttet til anleggsperioden. Tiltaksområdet er ikke kartlagt for ev. grunnforurensning, men det er ikke kjent at det er steder hvor det kan forventes inngrep i eksisterende forurensninger. Det foreligger heller ingen registreringer i Klif database for grunnforurensning. Hvis grunn til å tro at det kan forekomme forurensninger i grunnen, vil en kartlegging måte gjennomføres iht. kap. 2 i forurensingsforskriften. Forurensning fra tiltaket Under anleggsarbeidet vil det kunne være episoder med spill og søl i forbindelse med uhell med anleggsmaskiner, lagring av drivstoff etc. Dette gjelder både i riggområdet og i selve tiltaksområdet (vegtraseen). Mindre utslipp som åpenbart ikke innebærer konsekvenser for miljøet anses ikke som relevante for analysen. Vurderingen legger derfor til grunn større uhell hvor vesentlige oljeprodukter påvirker grunnen. En slik grunnforurensning vil, hvis den ikke blir ryddet opp, kunne medføre uakseptabel spredning. Grunnforurensning A B C Historisk forurensning Lite Ufarlig Mindre - Lav (1) skade Større lekkasjer/spill i Sannsynlig (3) Ufarlig En viss Middels (6) anleggsperioden (1) fare (2) Risiko knyttet til grunnforurensning er ikke relevant i driftsperioden Forurensning til vann Anleggsperioden Utslipp som kan knyttes til veiprosjektet kan forårsakes av spill, søl eller uhell i anleggsperioden. Dette henger også sammen med vurderingene gjort i pkt , men det er her forutsatt utslipp 9

12 direkte i vannresipient, dvs. bekker i området. Dette er bekker som ikke er ansett å ha spesiell høy miljøverdi, men som allikevel bør ivaretas i anleggsperioden. Mye finstoff vil være svært synlig, og selv et mindre utslipp av olje vil kunne observeres i bekkene. Dette antas således primært å være et estetisk problem. Det er forutsatt at ev. lagring av drivstoff eller oljer, ikke vil skje slike at spill kan påvirke bekker direkte. Det kan ikke ses bort fra uhell under selve anleggsarbeidet, og at dette vil kunne forurense bekk i nærheten. Vannforurensning A B C Spill og søl av drivstoff etc. til bekker Mindre sannsynlig (2) - En viss fare (2) - Lav (4) Drikkevannsforsyning Anleggsperioden Brønner kan generelt være spesielt utsatt i forbindelse med sprengningsarbeid og fjerning av løsmasser i nærheten. Sprenginger vil også kunne skade brønnen eller endre på grunnvannets slik at drikkevannet vil ha redusert kvalitet i fremtiden. Konsekvenser er avhengig av hvilke betydning drikkevannsbrønnen har, og hvilke alternative muligheter for vannforsyning som finnes. For å redusere faren for at private drikkevannskilder blir ødelagt, er det gjennom spørreundersøkelser innhentet oversikt fra beboerne i området. Brønner som er registrert i undersøkelsen er vist på fig. 3. I oversikten fra NGU ( er det registrert grunnvannsbrønner i nærområdet til planområdet. Registrerte grunnvannsbrønner er vist på fig. 4. De to oversiktene viser dårlig samsvar, og spørreundersøkelsen viser at det er adskillige flere brønner nær planområdet enn det som er registrert i databasen. Det foreligger ikke detaljert informasjon om hvordan brønnene brukes, og således hvilken bruksverdi de har. Det er i dag ikke mulighet for tilknytning til kommunal vannforsyning i området, og det er derfor forutsatt at beboerne er avhengig av intakte brønner. Risiko vil være redusert betydelig hvis den innsamlede informasjonen blir tatt hensyn til i den videre planleggingen. 10

13 Fig. 3. Registrerte brønner fra kartlegging blant beboere. 11

14 Fig. 4. Registrerte grunnvannsbrønner ( Vannforurensning A B C Skade på drikkevannsbrønner Sannsynlig (3) - - Kritisk (3) Middels (9) Skade på kulturminner Anleggsperioden Det er ingen registrert kulturminner innenfor planområdet. Som vist i fig. 5 er det registrert noen SEFRAK-bygg i nærheten av trassen, men disse ligger ikke innenfor planområdet. Det er heller ikke kjent at det er spesielle restriksjoner i kommuneplanen e.l. Det anses som lite sannsynlig at det vil bli påtruffet ukjente kulturminner under gravearbeidet. I reguleringsbestemmelsene er det gitt som forutsetning at arbeidet øyeblikkelig stanses hvis det skulle påtreffes kulturminner under anleggsarbeidet. 12

15 Fig. 5. Registrerte SEFRAK-bygninger ( Kulturminner A B C Skader på ukjente kulturminner Lite sannsynlig (1) - En viss fare (2) - Lav (2) Luftforurensning Anleggsperioden I anleggsperioden må det påregnes at det blir generert noe mer støv i lufta enn normalt. Støv vil skyldes anleggstrafikk og aktiviteter som inngår i vegbyggingen. Generelt er denne forurensningen ikke ansett å utgjøre et helseproblem, men en kan ikke sees bort fra at enkeltindivider kan bli plaget. Selv om risiko kan vurderes som lav, bør det allikevel forberedes avbøtende tiltak som kan innebære vanning i tørre perioder, hastighetsbegrensning på anleggsmaskiner, tidsregulering av spesielt støvende aktiviteter etc. Luftforurensning A B C Anleggstrafikk og støvende aktiviteter Meget sannsynlig (4) Ufarlig (1) - - Lav (4) 13

16 Driftsperioden Siden trafikkmengden ikke vil endres vesentlig i forhold til at tiltaket ikke igangsettes, anses konsekvenser av luftforurensning fra biltrafikk ikke å ville endres som et resultat av utbyggingen. Luftforurensning A B C Biltrafikk Lite sannsynlig (1) Ingen skade (1) - - Lav (1) Støy Anleggsperioden Støy i anleggs- og driftsperiode styres av retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012). Det må forutsettes en del støy utover det som er karakteristisk for anleggsperioden. Denne anses imidlertid ikke å medføre uforutsette ulemper, slik at risiko anses å være ivaretatt når retningslinjene blir oppfylt. Det forutsettes at det tas spesielt hensyn til mer sårbare steder, som i nærhet av skolen. Støy A B C Anleggsstøy Minde sannsynlig (2) En viss fare (2) - - Middels (4) Driftsperioden COWI AS har gjennomført en beregning som viser støysoner etter utbygging. Det er forutsatt at tiltak som ivaretar eventuelle overskridelser av T-1442/2012 blir utført. Støyberegningen omfatter beregning av trafikkstøy og tiltak for å skjerme bebyggelsen langs veien. Beregningene er vist på støysonekart. Konklusjonen er at tre av boligene overskrider anbefalte grenseverdier i T-1442/2012, hvorav to har maksimalnivå ved fasade som tilsvarer rød støysone. Risiko knyttet til støy, dvs. sannsynligheten for at forholdene blir verre enn det som er fremkommet i beregningen, anses som lav. Støy A B C Biltrafikk Lite sannsynlig (1) En viss fare (2) - - Lav (2) Høyspent NVE og statens strålevern har utgitt informasjonsskriv om bebyggelse nær høyspentanlegg. I denne er det referert til krav til utredning om nyetablering av magnetfeltnivåer over 0,4 µt. Videre er det sagt at: 14

17 "når kommuner skal vedta reguleringsplaner som omfatter boliger, skoler eller barnehager nær høyspentanlegg, bør det vurderes hvilke feltnivåer som kan oppstå og om ombygging nær feltkilder bør unngås" Det er to høyspentanlegg med luftspenn som krysser traseen for fv Det vil i forbindelse med utbedringen av fylkesvegen være behov flytting av høyspentmaster eventuelt kabling. Dette er endringer som antas ikke å berøre beboere eller andre slik at det vil medføre en endret risiko fra dagens situasjon. Eksisterende og eventuelt omlagte luftledninger vil bli markert på reguleringsplankartet med hensynssone fare. Nødvendig areal for flytting av høyspentmaster vil bli ivaretatt gjennom regulerings av areal til annen veggrunn, tekniske anlegg dersom arealene ligger i nær tilknytning til vegen. Flyttingen av høyspentanlegg anses ikke som relevant for ROS-analysen da dette ikke vil innebære fare for beboere i området eller miljøverdier Naturmiljø/biologisk mangfold Det er vurdert to scenarier som har sammenheng med biologisk mangfold: Inngrep i eksisterende naturtype Spredning av uønskede arter til øvrige områder. Inngrep i eksisterende naturtype Det er registrert en naturtype med rik edelløvskog som er rangert som regionalt og nasjonalt viktig på begge sider av traseen nær Strandlykkja. Områder er karakterisert med "alm-lindeskog". Se figur 6. Status for området innebærer hogstbegrensninger. Tiltaket vil medføre felling av enkelte trær. Det bør legges vekt på at det ikke felles flere trær enn nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Risiko er således knyttet til ufullstendig hensyntagen og misforståelse fra entreprenør. En misforståelse vil imidlertid uansett ikke kunne medføre betydelige inngrep i området. Fig. 6. Områder av betydning for biologisk mangfold. 15

18 Spredning av uønskede arter Det finnes arter som anses som uønskede i norsk natur, slik at spredning av disse bør unngås eller begrenses. Det er registrert slike arter i et område sør for Strandlykkja kirke. Se rødt punkt på fig. 7. I forbindelse med anleggsarbeid som vil medføre flytting av masser i det aktuelle området er det viktig å unngå spredning av artene, enten ved at jordmasser flyttes eller ved at spredning skjer fra maskiner som har vært i kontakt med massene. Fig. 7. Sted hvor det er registrert uønskede arter. Naturmiljø/Biologis A B C k mangfold Unødvendig inngrep i edelløvskog ved Strandlykkja Lite sannsynlig (1) - En viss fare (2) - Lav (2) Spredning av uønskede artet Sannsynlig (3) - En viss fare (2) - Middels (6) Trafikkulykker Risiko knyttet til trafikkulykker hvor mennesker kan komme til skade anses å være utelukkende aktuelt i anleggsfasen, og skyldes anleggsarbeidet og nytt kjøremønster. Siden prosjektet er en forbedring av vegstandarden, kan det forutsetts at risiko knyttet til trafikkulykker i driftsfasen vil bli redusert i forhold til dagens situasjon. Anleggsperioden Arbeidene vil påvirke trafikken noe som innebærer et endret kjøremønster. Det kan ikke sees bort fra at dette vil kunne øke faren for trafikkulykker, i første rekke påkjørsler. Dette betinger god planlegging av provisoriske løsninger som reduserer faren for slike ulykker. Store deler av anleggsarbeidene må forutsetts utført fra vegen på grunn av bratt sideterreng. 16

19 Det vil også være trafikk med anleggsmaskiner som vil være uvant, og som vil utgjøre en spesiell fare hvor det er tett bebyggelse og hvor barn ferdes, f.eks i forbindelse med skolevei. Trafikkulykker A B C Kollisjon/påkjørsel bilbil/anleggskjøretøy Sannsynlig (3) En viss fare - - Middels (6) Påkjørsel anleggskjøretøymyke trafikanter (2) Minde sannsynlig (2) Farlig (4) - - Middels (8) Viltpåkjørsel Det er opplyst fra Stange kommune at det er rikelig med vilt (hjort, elg, rådyr) i området, spesielt ved Mjøsli. Kollisjon med vilt som krysser vegen kan innebære en risiko. Det er imidlertid ikke kjent at det har vært ulykker av denne type på den aktuelle vegstrekningen, og sannsynligheten anses som liten. Siden prosjektet ikke vil innebære en betydelig trafikkøkning på vegen, vil utbedringen ikke endre risiko fra dagens situasjon Skade på infrastruktur Det er antatt at det finnes ulike typer rør/kablet etc. innenfor tiltaksområdet. Før igangsetting vil alle ledninger, kummer eller andre installasjoner som kan være utsatt for skade blir registrert. Skader under anleggsarbeidene kan få uønskede konsekvenser og bør så lang som mulig unngås. Restitusjonstid anses imidlertid som liten, slik at konsekvensen anses som begrenset. Det er forutsatt at krav til forutgående kartlegging og påvisninger er gjort, noe som reduserer sannsynligheten for skader betydelig. Skade på A B C infrastruktur Brudd Mindre sannsynlig (2) Ufarlig (1) - En viss fare (2) Lav (4). 17

20 7 Sammendrag Tabell 4 gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert i analysen. Tabell 4. Risikoanalyse, detaljer Hendelse/situasjoner Periode/fase Naturrisiko Ras/skred/steinsprang Anlegg Skred som utløses av nedbør i anleggsfasen Sannsynlig Farlig Høy (12) Flom/oversvømmelse, Anlegg Oversvømmelse som skyldes ekstremnedbør Sannsynlig En viss fare Middels (6) Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Anlegg Eksisterende Lite Ufarlig Lav (1) Grunnforurensning Anlegg Større lekkasjer, spill Sannsynlig En viss fare Middels (6) Vannforurensning Anlegg Større spill, søl i bekker Mindre En viss fare Lav (4) Drikkevannsforsyning Anlegg Skade på drikkevannsbrønn Mindre Kritisk Middels (9) Kulturminner Anlegg Skade på ukjente kulturminner Lite En viss fare Lav (2) Luftforurensning Anlegg Støvende aktivitet fra anleggstrafikk Meget sannsynlig Ufarlig Middels (4) Luftforurensning Drift Utslipp biltrafikk Lite sannsynlig Ufarlig Lav (1) Støy Anlegg Anleggsstøy Mindre sannsynlig En viss fare Lav (4) Støy Drift Biltrafikk Lite En viss fare Lav (2) Høyspent Drift Flytting nær boliger/skole Ikke relevant Naturmiljø/biologisk Anlegg Inngrep i eksiterende naturtype Lite sannsynlig En vis fare Lav (2) mangfold Spredning uønskede arter Anlegg Masser flyttes ukritisk/spredning fra Sannsynlig En viss fare Middels (6) anleggsmaskiner Trafikkulykker Anlegg Påkjørsel, nytt kjøremønster, bil-bil Sannsynlig En viss fare Middels (6) Trafikkulykker Anlegg Påkjørsel anleggskjøretøy-myke trafikanter Mindre Farlig Middels (8) 18

21 Viltpåkjørsel Drift Kollisjon mellom bil og vilt Ikke relevant, endrer ikke risiko fra dagens situasjon Infrastruktur Anlegg Brudd på kabler, ledninger Mindre sannsynlig En viss fare Lav (4) 19

22 Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i Tabell 3. Utelukkende det som er ansett som relevante hendelser er inkludert. Det er identifisert 18 relevante hendelser. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Luftforurensning, anleggsfasen Infrastruktur Luftforurensning, driftsperioden Flom/oversvømmelse Grunnforurensning, søl, spill Spredning uønskede arter Trafikkulykker. påkjørsel bil-bil Trafikkulykker, anleggsmaskiner Vannforurensning Støy, anlegg Infrastruktur Grunnforurensning, eksisterende Kulturminner Støy, drift Naturmiljø. Inngrep i eksisterende naturtype Drikkevann Ras/skred/steinsprang Lav risiko Middels risiko Høy risiko Analysen viser at det er identifisert én hendelse som utgjør en høy risiko: Ras/skred Syv hendelser er vurdert å utgjøre en middels risiko: 6.1.2: Flom/oversvømmelse 6.2.1: Større lekkasjer av olje/diesel etc. i anleggsfasen 6.2.3: Forurensning av drikkevann 6.2.5: Luftforurensning fra støving i anleggsperioden 20

23 6.2.8: Spredning av uønskede arter 6.2.9: Trafikkulykker i anleggsperioden, påkjørsel bil-bil 6.2.9: Trafikkulykker, påkjørsel anleggsmaskin-myke trafikanter Alle hendelser kan forebygges ved god sikring, forebyggende tiltak og tilfredsstillende planlegging. 8 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 11, 2011 /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kartverk/dsb 21