DESEMBER 2012 ERAMET NORWAY AS RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) NYTT DEPONI FOR FARLIG AVFALL PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE.

Transkript

1 DESEMBER 2012 ERAMET NORWAY AS RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) NYTT DEPONI FOR FARLIG AVFALL PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE.

2

3 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no DESEMBER 2012 ERAMET NORWAY AS RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) NYTT DEPONI FOR FARLIG AVFALL PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE. Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør OPPDRAGSNR. O136025/A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 0 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Arve Misund KONTROLLERT Øyvind Weholt GODKJENT Arve Misund

4

5 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 5 INNHOLD 1 Innledning 8 2 Metode Kriterier for sannsynlighet Akseptkriterier for konsekvens 11 3 Gjennomføring og organisering 12 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser 13 5 Vurdering av sårbare objekter 14 6 Analyse Natur- og miljørisiko Virksomhetsrisiko Forsynings- og beredskapsrisiko 20 7 Sammendrag 21 8 Referanser 24

6

7 Sammendrag I forbindelse med Konsekvensutredning og reguleringsplanarbeid for nytt deponi på Fosselandsheia i Kvinesdal kommune er det utarbeidet en ROS-analyse iht. bestemmelse i 4-3 i Plan- og Bygningsloven. Det er identifisert 10 relevante hendelser. Analysen viser at det er identifisert to hendelser som utgjør en høy risiko: Spredning av blyforurensing fra skytebane ifm. gravearbeider i det nye deponiområdet Gravearbeider i myr. Forsuring av vassdraget Analysen viser at det er identifisert én hendelse som utgjør en middels risiko: 6.2.3: Skader på registrerte kulturminner Alle hendelser kan forebygges ved god sikring, forebyggende tiltak og tilfredsstillende planlegging. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen avdekker.

8 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 8 1 Innledning I forbindelse med områderegulering for nytt industrideponi på Fosselandsheia, Kvinesdal kommune er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS analysen er utarbeidet av COWI som en del av konsekvensutredning og reguleringsplanarbeid iht. bestemmelser i Plan- og bygningsloven. Asplan Viak er ansvarlig for reguleringsplanarbeidet. Da eksisterende industrideponi for Eramet Norway Kvinesdal blir fullt i 2013 trenger de å etablere et nytt deponi for slam fra silikomangan produksjonen ved Eramet Norway Kvinesdal. Deponiet søkes etablert i tilstøtende område som i dag er regulert til LNFformål. Planområdet heter Deponi Fosselandsheia. Området ligger på Fosselandsheia i Kvinesdal kommune, nord for E39, ca. 1 km fra avkjørselen ved Store hestesprangvannet på grensen mellom Kvinesdal og Flekkefjord kommune. Veien opp og videre forbi deponiet er en del av den gamle Sørlandske hovedvei, som i dag er et vernet veianlegg. Figur 1. Geografisk plassering av planområdet, markert med svart firkant.

9 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 9 Deponiet er tenkt plassert i en liten dal / skålform i terrenget, omgitt av høyder på ca 50 meter opp i forhold til myrområdet som ligger i bunnen. Mot nordvest strekker høyden seg opp ca 100 meter over deponibunnen. Både i og omkring området som er tenkt til deponi er det bra med vegetasjon, i form av tett blandingsskog med både høye trær og lavere busker. Avstand til dages deponi blir ca. 50 m. Hele planområdet utbyggingsarealet uten adkomstveg er på totalt ca. 260 Daa. Geografisk beliggenhet er vist i figur 1, og nærmere lokalisering er vist i figur 2. Figur 2. Lokalisering og utbredelse av planområdet. Nytt deponiområde er innsirklet med vei i venstre del av kartet.

10 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 10 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2010/1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publi kasjon. For valg av tema er blant annet veilederen GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet utarbeidet av Statens kartverk og DSB /2/ lagt til grunn. Hensikten med ROS-analysen har vært å vise risiko- og sårbarhetsforhold som kan berøres innenfor og utenfor planområdet som følge av tiltaket, og om eksisterende risikoer kan ha betydning for gjennomføringen av tiltaket. Risiko er i denne forbindelse forårsaket av uønskede hendelser eller "farer". Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene (farene) er og hvor store konsekvensene av disse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. ROS-analyse skal også gjenspeile forhold som innebærer en potensiell risiko, men hvor det er behov for ytterligere utredning og avklaring før endelig risiko kan fastslås. Hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens som premiss for tiltaket, uten at vurdering av sannsynlighet er relevant. Analysen inkluderer anleggsperioden og driftsperioden. Analysen omfatter ikke risiko knyttet til spesielle tekniske løsninger for gjennomføringen av prosjektet i anleggsperioden, som trafikkomlegging etc. Dette er forhold som eventuelt må være gjenstand for egne risikoanalyser. Vurderingskriterier som er brukt for sannsynlighet og konsekvens er vist i tabell 1 og tabell Kriterier for sannsynlighet Tabell 1. Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4

11 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE Akseptkriterier for konsekvens Tabell 2. Kriterier for konsekvensgrad Betegnelse A. Mennesker B. Miljø C. Materielle verdier/økonomiske tap Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Ingen personskade Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. En eller flere døde. Ingen skade Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Ingen skade Driftsstans / reparasjoner < 1 uke. Mindre lokal skade på og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Betydelig skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. Vekt Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 3. Risikomatrise Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Høy risiko Middels risiko Lav risiko Figur 3. Risikomatrise

12 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 12 3 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på mottatt informasjon fra annet personell som er engasjert i prosjektet i COWI AS og planbeskrivelse fra Asplan Viak. Kildemateriale som har vært grunnlag for analysen har vært: Informasjon fra interne saksbehandlere i COWI AS Utarbeidet søknad nytt deponi. NGI ved Patrich Holmstrøm Rapport ang naturmangfold. Ecofact ved Rune Søyland Planbeskrivelse. Uferdig utkast. Asplan Viak Uttalelser til varsling av oppstart. Kart og tegninger som viser det aktuelle planområdet Ytterligere informasjon om planområdet er innhentet fra ulike databaser, spesielt

13 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 13 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan representere en potensiell risiko knyttet til tiltaket. Dette er situasjoner eller hendelser som vi i denne analysen har knyttet til naturrisiko, virksomhetsrisiko og risiko knyttet til infrastruktur. Risiko knyttet til infrastruktur Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/utrykning. Det er i denne ROS-analysen forutsatt at alle forhold som berører infrastruktur blir ivaretatt i forbindelse med planleggingen for øvrig. Tabell 3 viser farer og tema som anses som relevante i analysen. Tabell 3. Farer og hendelser som anses som relevante Farer knyttet til naturrisiko: Knyttet til hendelser som naturen selv kan forårsake som skred, flom etc. Flom/oversvømmelse Avrenning fra deponiområdet stopper opp slik av vannstanden stiger i deponiet Skred Jordskjelv Sperring av driftsvei Setninger i deponiet med akutt utslipp av sigevann Farer knyttet til virksomhetsrisiko: Knyttet til hendelser som vil kunne innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse disse Setninger Akutt utslipp av sigevann Grunnforurensning Kulturminner Naturmiljø/biologisk mangfold Sprengningsarbeider Støy Området brukt til leirduebane økt avrenning av bly til resipient i tiltaksfasen Vernet veistrekning. Sårbare objekter: kulvert og veiskjæring Ikke forstyrre fugler i hekkeperiode. Rødlistarter Hindre avrenning av skadelige stoffer til resipient Økt støybelastning i anleggsperioden

14 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 14 5 Vurdering av sårbare objekter Med sårbarhet er det betegnet generelt et objekts eller et systems evne til å opprettholde sin funksjon når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer det er å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Sårbare objekter kan f.eks. være knyttet til natur og kulturminner, men også til ulike typer infrastruktur. I tillegg kan mennesker og bygninger anses som sårbare. Spesiell sårbarhet er hendelser som kan berøre barn. Følgende objekter er vurdert som potensielt sårbare: Steinsatt veikulvert ved fredet vei Sagevassdraget

15 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 15 6 Analyse 6.1 Natur- og miljørisiko Flom/oversvømmelse inkl. ekstremvær Generelt kan flom og oversvømmelse skyldes ekstremnedbør som forårsaker høy vannføring i bekker og vassdrag. I området for det nye deponiet er det flere mindre delnedbørsfelt med avrenning til myrområdet med samlet avrenning under den fredede veien. Gjennomsnittlig årsavrenning i dette området er ca. 6 l/s. Det er allerede satt i gang arbeid med etablering av overvannsledning fra veien og forbi eksisterende deponi med på slipp i Sagevassdraget mellom Ronevatn og Fosselandsvatn. For å kunne håndtere en eventuell 200 årsflom er det satt inn et 1400 mm rør i inntaket for bekken oppstrøms den fredede veien. Dette er da på plass før tiltak med bygging av selve deponiet er satt i gang. Denne ledningen vil da ha tilstrekkelig kapasitet til å føre overvann fra deponiområdet nedbørsfelt gjennom veien slik at denne ikke blir ødelagt. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Flom A B C Oversvømmelse i deponiområdet som skyldes ekstremnedbør Lite sannsynlig Ufarlig Ufarlig En viss fare (2) Lav (2) Ras/erosjon Det er ikke er registrert kvikkleire i planområdet, og det foreligger heller ikke registeringer av ras i NGUs database i Arealis ( Ved store nedbørshendelser vil det ofte være fare for at enkelte områder utsettes for erosjon og at det kan oppstå ras. Erosjon avhenger av flere faktorer som jordtype, helning, ulik jordbruksdrift osv. I kartdatabasen til Skog og landskap er det ikke markert erosjonsutsatte områder i det nye deponiområdet. I området ved det eksisterende deponiet er det imidlertid markert et mindre område med middels risiko (se figur 4). Dette området er nå sikret med en større steinfylling mot dalen slik at denne risikoen er betydelig redusert.

16 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 16 Figur 4. Kart som viser hvor det er middels erosjonsrisiko i området ved det eksisterende deponiet ( Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Erosjon A B C Ras mot driftsvei som omkranser deponiet Lite sannsynlig Ufarlig Ufarlig Ufarlig Lav Jordskjelv Det er liten sannsynlighet for at det skal skje uønskede hendelser ved deponiet som kan føre til brudd i bunntetting eller sigevannsledning. Deponiets ligger i et område som kan karakteriseres med lav seismisk aktivitet. I følge Norges seismiske sonekart, er grunnens maks akselerasjon i området ca. 0,04g (= 0,4 m/s 2 ) for jordskjelv med returperiode 475 år (dvs. jordskjelv med et gjennomsnitt sannsynlighet på 10 % i 50 år). For jordskjelv med returperiode på 1000 år, er maks akselerasjon lik 0,06g. Med disse verdier er det stor sannsynlighet for at deponiet tåler jordskjelvets påkjenninger uten merkbare skader. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Jordskjelv A B C Setninger i deponiet Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare (2) En viss fare (2) Lav (2)

17 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE Radon Det skal ikke bygge hus som mennesker oppholder seg i over lengre tid og dette er derfor ikke et aktuelt tema i denne analysen. 6.2 Virksomhetsrisiko Setninger i deponiet Det vil over noe tid kunne bli noen cm med egensetninger i deponiet, hvorav størsteparten av setningene vil komme i driftstiden når deponiet fylles opp. Fremtidige setninger antas ikke å ha noen betydning for deponiets egenskaper. Det anses at sannsynligheten er liten for akutte utslipp. Undergrunnen er av god geotekniske kvalitet (berg eller morene) og ev. instabilitet begrenser seg til egenstabilitet i selve deponimassene. Dersom det likevel skulle skje et akutt utslipp på grunn av brudd i membran og/eller sigevannsledning vil sigevannet strømme langs samme vassdrag som avrenning fra eksisterende deponi. Erfaring fra drift av dagens deponi med utslipp av sigevann tilsier at dette i så fall ikke ville representere en betydelig miljøeller helserisiko. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Setninger A B C Akutt utslipp av sigevann Sannsynlig (3) Ufarlig Ufarlig Ufarlig Lav (3) Grunnforurensning Problemstilling som angår grunnforurensning er knyttet til anleggsperioden. Det aktuelle anleggsområdet er i dag en leirduebane hvor det er påvist mye blyforurensning i jord og myrmasser. Undersøkelse av bekken viser høye verdier av bly i vannet. Erfaringer tilsier at utgraving av forurensede masser fører til økt utvasking/avrenning av bly. Bly er ofte partikulært bundet og det vil derfor være et fornuftig tiltak å lage en fangdam som filtrerer ut blyforurensningen før det transporteres videre ned i Sagevassdraget. Basert på kartlegging vil det bli utarbeidet en tiltaksplan for utgraving av de forurensede massene iht. kap. 2 i forurensingsforskriften. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Grunnforurensning A B C Spredning av forurensning fra leirduebane Meget (4) Ufarlig Kritisk (3) Ufarlig Kritisk (12) Aktuelle avbøtende tiltak er å kalke avrenningsvannet fra tiltaksområdet i sedimentasjonsdammen før det renner ut i Sagevassdraget.

18 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 18 Videre vil blyforurensningen i vassdraget bli lavere en tid etter at den forurensede myrjorden er fjernet. På lengre sikt vil derfor fjerning av blyforurensede masser være et tiltak som bidrar positivt Skade på kulturminner Anleggsperioden Det er registrert et kulturminne innenfor planområdet i følge Kulturminnesøk.no. Det aktuelle kulturminnet er Sørlandske hovedvei som går mellom eksisterende deponi og området planlagt for det nye deponiet. For å ivareta verneinteressene legges det opp til god dialog mellom utbygger og Statens vegvesen som ivaretar videre saksbehandling mot Riksantikvaren. Det vil bl.a. være behov for å søke om ny avkjørsel fra fredet vei til det nye deponiområdet. Faren for at det oppstår skade på kulturminner under tiltaket anses som liten. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet vil fylkeskonservator sammen med tiltakshaver foreta en befaring i området for å vurdere behov for eventuelle registreringer. I reguleringsbestemmelsene er det gitt som forutsetning at arbeidet øyeblikkelig stanses hvis det skulle påtreffes kulturminner under anleggsarbeidet. Regulerings område Figur 5. Oversikt over registrerte kulturminner ved planområdet (kulturminnesøk.no) Som særlig sårbare objekter er det pekt på en steinsatt veikulvert som i dag fører overflatevannet fra det planlagte tiltaksområdet under veien. I forbindelse med bygging av nytt deponi vil rørtraseen legges nord for denne kulverten. Videre er veiskjæringen på begge sider nord for kulverten ønsket bevart. Plassering av kulverten bør markeres tydelig slik at en unngår anleggsarbeid for tett på objektet. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kulturminner A B C Skader på registrerte kulturminner Lite sannsynlig - Farlig (4) - Middels (4)

19 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 19 Skader på ukjente kulturminner Lite sannsynlig - En viss fare (2) - Lav (2) Naturmiljø/biologisk mangfold Inngrep i eksisterende naturtype Ecofact har gjennomført en undersøkelse av biologisk mangfold, for å avklare eventuelle arealer med viktige naturverdier i planområdet. En stor del av det aktuelle tiltaksområdet består i dag av en «fattigmyr» på rundt 5 daa. I dag er området derfor ikke spesielt egnet som yngle- eller beiteområde for de fleste aktuelle arter. Under feltarbeidet ble det ikke funnet rødlistede arter i området, og området ble heller ikke vurdert som særlig egnet for rødlistede arter. Det ble ikke registrert svartelistede arter i området, men plantet gran har spredt seg en del. Samlet sett vurderer Ecofact at planområdet har liten verdi for naturmiljø men at tiltaket fører til middels til stort negativt virkningsomfang. Til sammen betyr dette at tiltaket skal få liten negativ konsekvens for naturmiljøet. Rapporten ender med noen anbefalinger for å beskytte naturmiljøet: 1 Det er anbefalt at oppstart av omfattende rydde- og anleggsarbeider i området ikke bør igangsettes i hekketiden for fuglearter (ca. 1. april 15. juli). 2 Det må sikres løsninger som hindrer avrenning til tilgrensende arealer av skadelige stoffer fra sprengning og deponering av røykslam. 3 Ved reetablering av vegetasjon bør det tas utgangspunkt i naturlig forekommende arter i området. 4 Ved tildekning med jordmasser bør det velges f.eks. stedegne masser uten svartelistede arter i høy risikogruppen. 5 Påse at myrarealer utenfor selve planområdet ikke berøres, og myrer i nærområdet ikke får endre dreneringsforhold, tilslammes eller tilstøves. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Naturmiljø/Biologisk A B C mangfold Anleggsfase: Forstyrre fugler i hekketid og skade viktige biotoper Mindre sannsynlig (2) - En viss fare (2) - Middels (4) Sprengningsarbeider Risiko knyttet til sprengningsarbeider er knyttet til avrenning av skadelige stoffer til resipient. Det tenkes her spesielt på nitrogenforbindelser. Vannet fra sprengningsområdet vil bli ført til sedimentasjonsbasseng for utfelling og filtrering av partikler. For å få algeoppblomstring må det være til stede nitrogen, fosfor og karbon. I naturlig vann fra det nye deponiområdet er det lavt innhold av fosfor så det forventes ingen eutrofieringseffekter.

20 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 20 Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Sprengningsarbeider A B C Avrenning av nitrogen til følsom resipient Mindre sannsynlig (2) - En viss fare (2) - Middels (4) Gravearbeider i myr Problemstilling som gravearbeider i myr er knyttet til eventuell forsuring av vassdraget. I myra er det lite tilgang på oksygen som fører til reduserende forhold og utfelling av sulfidmineraler. Når myrmaser dreneres og graves bort vil massene bli eksponert for oksygen. Sulfidmineralene vil da kunne bli oksidert og dette kan føre til utvasking av sulfider med lav ph til vassdraget. Aktuelle avbøtende tiltak er å kalke avrenningsvannet fra tiltaksområdet i sedimentasjonsdammen før det renner ut i Sagevassdraget. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Gravearbeider i mye A B C Forsuring av vassdraget Meget (4) Ufarlig Kritisk (3) Ufarlig Kritisk (12) Støy I konsekvensvurderingen er det konkludert med at det ikke er behov for å gjennomføre støyreduserende tiltak. Fra veien er det 250 m til nærmeste hus og fra deponiet er det ca. 800 m. Det er beregnet at nærmeste hus vil ha ekvivalent støynivå på 33 dba som er langt under normverdien og dette er derfor ikke et aktuelt tema i denne analysen. 6.3 Forsynings- og beredskapsrisiko Her inngår ulike samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele etc. som i dag ikke er tilgjengelig for en utbygging. Det er forutsatt at alle forhold som berører forsyningsproblematikk blir ivaretatt ifb. planleggingen for øvrig.

21 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 21 7 Sammendrag Tabell 4 gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert i analysen. Tabell 4. Risikoanalyse, detaljer Hendelse/situasjoner Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Risiko Naturrisiko Flom/oversvømmelse Oversvømmelse i deponiområdet som skyldes ekstremnedbør Ras/Erosjon Ras mot driftsvei som omkranser deponiet Lite En viss fare Lav (2) Lite Ufarlig Lav Jordskjelv Setninger i deponiet Lite En viss fare Lav (2) Virksomhetsrisiko Setninger i deponiet Akutt utslipp av sigevann Sannsynlig Ufarlig Lav (3) Grunnforurensning Spredning av forurensning fra leirduebane Meget kritisk Høy (12) Kulturminner Skader på registrerte kulturminner Lite Alvorlige skader Middels(4) Kulturminner Skade på ukjente kulturminner Lite En viss fare Lav (2) Naturmiljø/biologisk mangfold Anleggsfase: Forstyrre fugler i hekketiden og skade viktige biotoper Sprengningsarbeider Avrenning av nitrogen til følsom resipient Mindre En viss fare Middels(4) Mindre En viss fare Middels(4) Gravearbeider i myr Forsuring av vassdraget Meget kritisk Høy (12)

22

23 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 23 Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i tabell 4. Utelukkende det som er ansett som relevante hendelser er inkludert. Det er identifisert 10 relevante hendelser. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Setninger Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Naturmiljø Sprengningsarbeider Grunnforurensning Gravearbeider Lite sannsynlig 6.1.2Ras/erosjon Oversvømmelse Jordskjelv Ukjente kulturminner Registrerte kulturminner Høy risiko Middels risiko Lav risiko Analysen viser at det er identifisert to hendelser som utgjør en høy risiko: Grunnforurensning: Utlekking fra blyforurenset grunn i forbindelse med fjerning av forurenset jord Gravearbeider i myr. Forsuring av vassdraget Analysen viser at det er identifisert én hendelse som utgjør en middels risiko: 6.2.3: Skader på registrerte kulturminner Alle hendelser kan forebygges ved god sikring, forebyggende tiltak og tilfredsstillende planlegging.

24 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. NYTT DEPONI PÅ FOSSELANDSHEIA, KVINESDAL KOMMUNE 24 8 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 10, 2010 /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kart /3/ COWI 2012: Eramet Norway AS. Konsekvensutredning for nytt industrideponi på Fosselandsheia, Kvinesdal kommune. Datert 11. nov.2012, O.nr /A