Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for gang- og sykkelveg Hetleskei, Kvinesdal kommune. PlanID JANUAR 2013 KVINESDAL KOMMUNE

Transkript

1 JANUAR 2013 KVINESDAL KOMMUNE ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) områderegulering for gang- og sykkelveg Hetleskei, Kvinesdal kommune. PlanID

2 NOVEMBER 2012 KVINESDAL KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) områderegulering for gang- og sykkelveg Hetleskei, Kvinesdal kommune. OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Anders Gaustad KONTROLLERT Øyvind Weholt GODKJENT Toni Skagestad Sinnes

3 INNHOLD 1 Innledning 2 2 Metode Kriterier for sannsynlighet Akseptkriterier for konsekvens 4 3 Gjennomføring og organisering 6 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser 7 5 Vurdering av sårbare objekter 8 6 Analyse Natur- og miljørisiko Virksomhetsrisiko 11 7 Sammendrag 17 8 Referanser 19 1

4 Sammendrag I forbindelse med områdereguleringsplan for gang- og sykkelvei i Kvinesdal kommune er det utarbeidet en ROS-analyse iht. bestemmelse i 4-3 i Plan- og Bygningsloven. Det er identifisert 14 relevante hendelser. Analysen viser at det er identifisert 6 hendelser som utgjør en middels risiko: 6.2.1: Grunnforurensning. Større lekkasjer av olje/diesel etc. i anleggsfasen 6.2.2: Forurensning av Elva Litlåna 6.2.4: Luftforurensning fra støving i anleggsperioden 6.2.7: Trafikkulykker i anleggsperioden, påkjørsel bil-bil 6.2.7: Trafikkulykker, påkjørsel anleggsmaskin-myke trafikanter 6.2.7: Trafikkulykker, påkjørsel bil-myke trafikanter Alle hendelser kan forebygges ved god sikring, forebyggende tiltak og tilfredsstillende planlegging. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen avdekker. 1 Innledning I forbindelse med områderegulering for ny gang- og sykkelveg i Hetleskei i Kvinesdal kommune er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Gang- og sykkelvegen skal sørge for en god og trafikksikker adkomst for myke trafikanter til og fra skolen, og Liknes sentrum fra boligområdene på Åmot og framtidige boligområder på Hetleskei, samt mellom boligområdene på Åmot og Øvre Egeland. Planområdet ligger sør for Åmot sentrum og øst for Liknes sentrum, i Kvinesdal kommune. Geografisk beliggenhet er vist i figur 1, og nærmere lokalisering er vist i figur 2. Planområdet går fra krysset til Liknes sentrum i sørvest langsmed eksisterende kjøreveg fv 461 før det svinger inn over et jorde og følger langsmed Litlåna. Jordet avgrenses med fv i sørøst og det ligger en skogkledd skråning mellom jordet og elva. Etter klubbhuset krysser planområdet Litlåna med en bro og svinger deretter nordøst mot badeplassen Krågehølen. Siste del av planområdet svinger opp og følger langsmed eksisterende kjøreveg fv 816. Planområdet er i gjeldende kommunedelplan for Liknes avsatt til veiformål, landbruk og LNF-område. Det er flere reguleringsplaner som gjelder foran kommunedelplanen. Reguleringsplan for Hetleskei sør og Kvinesdal miljøpark er 2 av de største og viktigste. Planområdet berører disse planene og formålene her er i hovedsak avsatt til i Hetleskei sør: byggeområde bolig, trafikkområder, friområde-turveg og i Kvinesdal miljøpark: campingplass og friområde. Store deler av planområdet går langsmed eksisterende veg hvor det er lite landskap igjen bortsett fra diverse mindre busker og vekster i veikanten. Det som er igjen av opprinnelig landskap innenfor planområdet ligger i forbindelse med det åpne jordet, ved kryssing av Litlåna og i forbindelse med badeplassen. Deler av dette området fremstår som et rekreasjonsområde med innslag av trær og grønne 2

5 vekster i nær tilknytning til elva. Siste og første del av planområdet har litt høydeforskjell mens det øvrige er tilnærmet flatt. Figur 1. Geografisk plassering av planområdet, markert med svart. 3

6 Figur 2. Lokalisering av planområdet 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2010/1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. For valg av tema er blant annet veilederen GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet utarbeidet av Statens kartverk og DSB /2/ lagt til grunn. Hensikten med ROS-analysen har vært å vise risiko- og sårbarhetsforhold som kan berøres innenfor og utenfor planområdet som følge av tiltaket, og om eksisterende risiki kan ha betydning for gjennomføringen av tiltaket. Risiko er i denne forbindelse forårsaket av uønskede hendelser eller "farer". Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene (farene) er og hvor store konsekvensene av disse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. ROS-analyse skal også gjenspeile forhold som innebærer en potensiell risiko, men hvor det er behov for ytterligere utredning og avklaring før endelig risiko kan fastslås. Hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens som premiss for tiltaket, uten at vurdering av sannsynlighet er relevant. Analysen inkluderer anleggsperioden og driftsperioden. Analysen omfatter ikke risiko knyttet til spesielle tekniske løsninger for gjennomføringen av prosjektet i anleggsperioden, som trafikkomlegging etc. Dette er forhold som eventuelt må være gjenstand for egne risikoanalyser. Vurderingskriterier som er brukt for sannsynlighet og konsekvens er vist i tabell 1 og tabell Kriterier for sannsynlighet Tabell 1. Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år Akseptkriterier for konsekvens Tabell 2. Kriterier for konsekvensgrad Betegnelse A. Mennesker B. Miljø C. Materielle Vekt verdier/økonomiske tap Ufarlig Ingen Ingen skade Ingen skade 1 4

7 En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt personskade Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. En eller flere døde. Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Driftsstans / reparasjoner < 1 uke. Mindre lokal skade på og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Betydelig skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 2. Risikomatrise Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Høy risiko Middels risiko Lav risiko Figur 3. Risikomatrise 5

8 3 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert på mottatt informasjon fra annet personell som er engasjert i prosjektet i COWI AS. Kildemateriale som har vært grunnlag for analysen har vært: Informasjon fra interne saksbehandlere i COWI AS Planbeskrivelse. Uferdig utkast. COWI AS Uttalelser til varsling av oppstart. Kart og tegninger som viser det aktuelle planområdet Ytterligere informasjon om planområdet er innhentet fra ulike databaser, spesielt og 6

9 4 Fareidentifikasjon/uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan representere en potensiell risiko knyttet til tiltaket. Dette er situasjoner eller hendelser som vi i denne analysen har knyttet til naturrisiko, virksomhetsrisiko og risiko knyttet til infrastruktur. Forsynings- og beredskapsrisiko Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/utrykning. Det er i denne ROS-analysen forutsatt at alle forhold som berører forsynings- og beredskapsforhold blir ivaretatt i forbindelse med planleggingen for øvrig. Tabell 3 viser farer og tema som anses som relevante i omtale i analysen. Tabell 3. Farer og hendelser som anses som relevante Farer knyttet til naturrisiko: Knyttet til hendelser som naturen selv kan forårsake som skred, flom etc. Ras/skred/steinsprang Flom/oversvømmelse Vestre del av området er merket av i aktsomhetskart for snøskred. Elva Litlåna går langs planområdet. Farer knyttet til virksomhetsrisiko: Knyttet til hendelser som vil kunne innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse disse Grunnforurensning Ikke kjent at det er områder med grunnforurensning som blir berørt. Kan skje spill/søl i anleggsfasen. Utslipp til vann Kulturminner Luftforurensning Støy Naturmiljø/biologisk mangfold Trafikkuhell Infrastruktur Kan skje til Litlåna i anleggsfasen. Er to registrerte kulturminner i planområdet. Vil bli støvflukt i anleggsfasen. Støy vil kunne forverres lokalt i anleggsperioden. Litlåna er en viktig naturtype. Er ikke dokumentert sjeldne eller fremmede, uønskede arter i planområdet. Bedret trafikksituasjon for gående og syklende i etterbruksfasen. Aktuelt i forhold til virksomhet i anleggsfasen. Skade på eksisterende kabler, rør i bakken 7

10 5 Vurdering av sårbare objekter Med sårbarhet er det betegnet generelt et objekts eller et systems evne til å opprettholde sin funksjon når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer det er å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Sårbare objekter kan f.eks. være knyttet til natur og kulturminner, men også til ulike typer infrastruktur. I tillegg kan mennesker og bygninger anses som sårbare. Spesiell sårbarhet er hendelser som kan berøre barn. Følgende objekter er vurdert som potensielt sårbare: Barn (skole) og beboere langs traseen. Elva Litlåna går like ved traseen. Kulturminner ved to lokaliteter i planområdet. 6 Analyse 6.1 Natur- og miljørisiko Ras/skred/steinsprang Det er ikke er registrert kvikkleire i planområdet, og det foreligger heller ikke registeringer av ras i NGUs database i Arealis ( I vestre kant av strekningen er det fjellskråninger hvor det kan være en viss fare for snøskred i følge NGUs aktsomhetskart for snøskred. Området er definert som et utløpsområde, det vil si terreng nedenfor utløsningsområde som kan nås av snøskred. Figur 4 viser aktsomhetskart for snøskred i planområdet. Det er i dag bebyggelse i området og det er ingen registrerte skredhendelser her tidligere. 8

11 Figur 4. Aktsomhetskart for snøskred i deler av planområdet. Risikobildet er her illustrert slik at det tas hensyn til personskader. A B C Snøskred Mindre sannsynlig (2) Ufarlig Lav (4) Ingen skader Mindre skader (2) Flom/oversvømmelse inkl. ekstremvær Generelt kan flom og oversvømmelse skyldes ekstremnedbør som forårsaker høy vannføring i bekker og vassdrag. Det er ikke registrert noen mindre bekker som berører planområdet, men siden planområdet grenser til elva Litlåna, er flomfare et relevant tema i analysen. Figur 5 viser flomsonekart fra NGU som illustrerer arealer som vil berøres ved en eventuell flom. Dette kartet viser kun nederste del av Litlåna, da det ikke er utført analyser lenger opp. Det mest utsatte punktet for flom vil antakelig være ved kryssingen av elva ved den nye gangbroa og badeplassen Krågehølen. Her er terrenget litt lavere enn i resten av traseen. Ellers ligger elva betydelig lavere enn terrenget i mesteparten av planområdet, slik at det ikke vil være særlig høy fare forbundet med flom. 9

12 Figur 5. Flomutsatte arealer langs nederste del av Litlåna. A B C Flom i Litlåna Mindre sannsynlig (2) Ufarlig Lav (4) Ingen skade Mindre lokal skade (2) 10

13 6.2 Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Det er vurdert to scenarier: Historisk grunnforurensning påtreffes under tiltaket Forurensning som oppstår under og skyldes tiltaket Historisk forurensning i grunnen Problemstilling som angår grunnforurensning er knyttet til anleggsperioden. Traseen er ikke kartlagt for eventuell grunnforurensning, men det er ikke kjent at det er områder hvor det kan forventes inngrep i eksisterende forurensninger. Det foreligger heller ingen registreringer i Klif database for grunnforurensning. Hvis det er grunn til å tro at det kan forekomme forurensninger i grunnen, vil en kartlegging måtte gjennomføres iht. kap. 2 i forurensingsforskriften. Forurensning fra tiltaket Under anleggsarbeidet vil det kunne være episoder med spill og søl i forbindelse med uhell med anleggsmaskiner, lagring av drivstoff etc. Mindre utslipp som åpenbart ikke innebærer konsekvenser for miljøet, anses ikke som relevante for analysen. Vurderingen legger derfor til grunn større uhell hvor vesentlige oljeprodukter påvirker grunnen. En slik grunnforurensning vil, hvis den ikke blir ryddet opp, kunne medføre uakseptabel spredning. Uønskede hendelser i anleggsperioden Grunnforurensning A B C Historisk forurensning Lite Ufarlig Mindre skade - Lav Større lekkasjer/spill i anleggsperioden Driftsperioden Sannsynlig (3) Ufarlig En viss fare (2) Risiko knyttet til grunnforurensning er ikke relevant i driftsperioden Forurensning til vann - Middels (6) Anleggsperioden Utslipp som kan knyttes til gang- og sykkelvegprosjektet kan forårsakes av spill, søl eller uhell i anleggsperioden. Dette henger også sammen med vurderingene gjort i pkt , men det er her forutsatt utslipp direkte i vannresipient, dvs. elva Litlåna. Mye finstoff vil være svært synlig, og selv et mindre utslipp av olje vil kunne observeres i elva. Dette antas således primært å være et estetisk problem. Det er forutsatt at eventuell lagring av drivstoff eller oljer ikke vil skje slik at spill kan påvirke elva Litlåna direkte. Det kan ikke ses bort fra uhell under selve anleggsarbeidet, og at dette vil kunne forurense elva. 11

14 Uønskede hendelser i anleggsperioden Vannforurensning A B C Større lekkasjer/spill i anleggsperioden til elva Litlåna Sannsynlig (3) Ufarlig En viss fare (2) - Middels (6) Driftsperioden Risiko knyttet til vannforurensning er ikke relevant i driftsperioden Skade på kulturminner Anleggsperioden Det er registrert to kulturminner og to SEFRAK-objekter innenfor planområdet i følge Kulturminnesøk.no og NGU (Arealis). Det er registrert et funnsted for kulturminner vest ved traseen. Det vil si funn av enkeltliggende gjenstander uten at de er observert i noen klar sammenheng med strukturer eller andre funn. Årsaken til funnforekomsten er derfor ofte uviss, gjenstanden kan være tilfeldig mistet på stedet eller stå i sammenheng med bosetning, gravanlegg eller annen virksomhet. Ved badeplassen Krågehølen er det registrert en kvernstein i en mølleruin. Det er ikke kjent at det er spesielle restriksjoner i kommuneplanen e.l. Arkeolog fra Vest-Agder Fylkeskommune har vært på befaring i området og konkludert med at det ikke vil være behov for å foreta ytterligere arkeologiske registreringer av planlagt tiltak. Det anses som lite sannsynlig at det vil bli påtruffet ukjente kulturminner under gravearbeidet. I reguleringsbestemmelsene er det gitt som forutsetning at arbeidet øyeblikkelig stanses hvis det skulle påtreffes kulturminner under anleggsarbeidet. 12

15 Figur 6. Registrerte SEFRAK-bygninger ( Kulturminner A B C Skader på ukjente kulturminner Lite sannsynlig - En viss fare (2) - Lav (2) 13

16 6.2.4 Luftforurensning Anleggsperioden I anleggsperioden må det påregnes at det blir generert noe mer støv i lufta enn normalt. Støv vil skyldes anleggstrafikk og aktiviteter som inngår i byggingen av gang- og sykkelvegen. Generelt er denne forurensningen ikke ansett å utgjøre et helseproblem, men det kan ikke sees bort fra at enkeltindivider kan bli plaget. Selv om risiko kan vurderes som lav, bør det allikevel forberedes avbøtende tiltak som kan innebære vanning i tørre perioder, hastighetsbegrensning på anleggsmaskiner, tidsregulering av spesielt støvende aktiviteter etc. Luftforurensning A B C Anleggstrafikk og støvende aktiviteter Meget sannsynlig (4) Ufarlig - - Middels (4) Driftsperioden Risiko knyttet til luftforurensning er ikke relevant i driftsperioden Støy Anleggsperioden Støy i anleggs- og driftsperiode styres av retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012). Det må forutsettes en del støy utover det som er karakteristisk for anleggsperioden. Denne anses imidlertid ikke å medføre uforutsette ulemper, slik at risiko anses å være ivaretatt når retningslinjene blir oppfylt. Støy A B C Anleggsstøy Lite sannsynlig En viss fare (2) - - Lav (2) Driftsperioden Risiko knyttet til støy er ikke relevant i driftsperioden Naturmiljø/biologisk mangfold Inngrep i eksisterende naturtype Direktoratet for naturforvaltning har kun registrert en naturtype i sin database i planområdet. Litlåna er en del av Kvinavassdraget og den er lakseførende fra hovedløpet til Kvina og ca 1 km oppover til Håfossen. Elva er i dag betydelig forsuret som følge av langtransporterte forurensninger, og nedbørsfeltets lave bufferkapasitet. Litlåna har status som viktig naturtype hos Direktoratet for Naturforvaltning. Det er også registrert en trekkveg for elg som går gjennom planområdet. Det er lite sannsynlig at trekkvegen blir vesentlig forandret av dette tiltaket, og risikoen vurderes derfor som lav. 14

17 Figur 7. Områder av betydning for biologisk mangfold. Naturmiljø/Biologisk A B C mangfold Unødvendig inngrep i Lite sannsynlig - Kritisk - Lav (3) elva Litlåna (3) Ødeleggelse av trekkvei for elg Lite sannsynlig - En viss skade (2) - Lav (2) Trafikkulykker Risiko knyttet til trafikkulykker er aktuelt i både i anleggsfasen og driftsfasen. I anleggsfasen på grunn av anleggsarbeidet og nytt kjøremønster, og i driftsperioden da en kort strekning av gang- og sykkelveien til klubbhuset på sørsiden av Litlåna vil brukes som kjørevei. Anleggsperioden Arbeidene vil påvirke trafikken noe som innebærer et endret kjøremønster. Det kan ikke sees bort fra at dette vil kunne øke faren for trafikkulykker, i første rekke påkjørsler. Dette betinger god planlegging av provisoriske løsninger som reduserer faren for slike ulykker. Deler av anleggsarbeidene må forutsettes utført fra de nærliggende bilvegene på grunn av bratt sideterreng. 15

18 Det vil også være trafikk med anleggsmaskiner som vil være uvant, og som vil utgjøre en spesiell fare hvor det er tett bebyggelse og hvor barn ferdes, som her i forbindelse med skolevei. Trafikkulykker A B C Kollisjon/påkjørsel Sannsynlig (3) En viss - - Middels (6) bil-bil/anleggskjøretøy fare (2) Påkjørsel anleggskjøretøy-myke trafikanter Mindre sannsynlig (2) Farlig (4) - - Middels (8) Driftsperioden Deler av traseen vil flettes sammen med innkjørsel til klubbhus på sørsiden av elva der ny gangbro går i land. Det legges og opp til at gang- og sykkelvegen krysser kjøreveier i området. Det kan ikke sees bort fra at dette vil kunne øke faren for trafikkulykker i forbindelse med kjøring til og fra klubbhuset, samt der hvor gangvei vil krysse kjørevei. Det vil i disse tilfellene i første rekke dreie seg om påkjørsler. Trafikkulykker A B C Påkjørsel bil-myke trafikanter Mindre sannsynlig (2) Farlig (4) - - Middels (8) Skade på infrastruktur Det er antatt at det finnes ulike typer rør/kabler etc. innenfor tiltaksområdet. Før igangsetting vil alle ledninger, kummer eller andre installasjoner som kan være utsatt for skade bli registrert. Skader under anleggsarbeidene kan få uønskede konsekvenser og bør så lang som mulig unngås. Restitusjonstid anses imidlertid som liten, slik at konsekvensen anses som begrenset. Det er forutsatt at krav til forutgående kartlegging og påvisninger er gjort, noe som reduserer sannsynligheten for skader betydelig. Skade på A B C infrastruktur Brudd Sannsynlig (3) Ufarlig - Ufarlig Lav (3) 16

19 7 Sammendrag Tabell 4 gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert i analysen. Tabell 4. Risikoanalyse, detaljer Hendelse/situasjoner Periode Naturrisiko Ras/skred/steinsprang Anlegg Snøskred Mindre Mindre skader Lav (4) Flom/oversvømmelse, Anlegg Flom i Litlåna Mindre Mindre lokal skade Lav (4) Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Anlegg Eksisterende Lite Ufarlig Lav Grunnforurensning Anlegg Større lekkasjer, spill Sannsynlig En viss fare Middels (6) Vannforurensning Anlegg Større spill, søl til elva Litlåna Sannsynlig En viss fare Middels (6) Kulturminner Anlegg Skade på ukjente kulturminner Lite En viss fare Lav (2) Luftforurensning Anlegg Støvende aktivitet fra anleggstrafikk Meget Ufarlig Middels (4) Støy Anlegg Anleggsstøy Lite En viss fare Lav (2) Naturmiljø/biologisk mangfold Drift Inngrep i eksiterende naturtype Lite Kritisk Lav (3) Naturmiljø/biologisk mangfold Drift Ødeleggelse av trekkveg for elg Lite En viss fare Lav (2) Trafikkulykker Anlegg Påkjørsel, nytt kjøremønster, bil-bil Sannsynlig En viss fare Middels (6) Trafikkulykker Anlegg Påkjørsel anleggskjøretøy-myke trafikanter Mindre Farlig Middels (8) Trafikkulykker Drift Påkjørsel bil-myke trafikanter Mindre Farlig Middels (8) Infrastruktur Anlegg Brudd på kabler, ledninger Sannsynlig Ufarlig Lav (3) 17

20 Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i tabell 4. Utelukkende det som er ansett som relevante hendelser er inkludert. Det er identifisert 14 relevante hendelser. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Luftforurensning Infrastruktur Grunnforurensning, eksisterende Grunnforurensning, søl, spill Vann-forurensning Trafikkulykker(bil-bil) Snøskred Flom Kulturminner Støy, anlegg Ødeleggelse trekkveg elg Inngrep naturområde Trafikkulykker(påkjørsel anleggskjøretøy-myke trafikanter) Trafikkulykker (påkjørsel bil-myke trafikanter) Høy risiko Middels risiko Lav risiko Analysen viser at det er identifisert seks hendelser som utgjør en middels risiko: 6.2.1: Grunnforurensning. Større lekkasjer av olje/diesel etc. i anleggsfasen 6.2.2: Forurensning av Elva Litlåna 6.2.4: Luftforurensning fra støving i anleggsperioden 6.2.7: Trafikkulykker i anleggsperioden, påkjørsel bil-bil 6.2.7: Trafikkulykker, påkjørsel anleggsmaskin-myke trafikanter 6.2.7: Trafikkulykker, påkjørsel bil-myke trafikanter Alle hendelser kan forebygges ved god sikring, forebyggende tiltak og tilfredsstillende planlegging. 18

21 8 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 10, 2010 /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kart 19