Fet kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for reguleringsplan for nytt renseanlegg

Transkript

1 COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4, Kråkerøy 1601 Fredrikstad Sentralbord: Fet kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for reguleringsplan for nytt renseanlegg Dokument nr. 1 Revisjonsnr. 1-0 O.nr /A Utgivelsesdato Utarbeidet Øyvind Weholt Kontrollert Cecilie Høgden Mæle

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 3 2 METODE 4 3 GJENNOMFØRING OG ORGANISERING 5 4 KARTLEGGING AV AKTUELLE SITUASJONER ELLER UØNSKEDE HENDELSER 5 5 KARTLEGGING SÅRBARE OBJEKTER 6 6 VURDERINGSKRITERIER Akseptkriterier sannsynlighet Akseptkriterier konsekvens 7 7 ANALYSE Natur- og miljørisiko Virksomhetsrisiko Forsynings- og beredskapsrisiko 13 8 ANALYSE 14 9 RESULTATER REFERANSER 17

3 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for nytt renseanlegg. Fet kommune 3 / 17 Sammendrag ROS-analysen viser at det er identifisert 2 hendelse/situasjoner som kan representerer en høy risiko (rødt felt): o Radon (7.1.3). o Setninger (7.2.3) De to første hendelsene er forhold som kan avbøtes ved bygningmessige tiltak, slik at risiko vi kunne bringes til akseptabelt nivå. Utslipp av kjemikalier under påfylling kan avbøtes ved gode prosedyrer. Det er identifisert 1 hendelse med middels risiko (utslipp av kjemikalier ved påfylling). Utslipp av kjemikalier under påfylling kan avbøtes ved god prosedyrer. Siden en skadelig flomsituasjon først inntreffer ved en 100-års-flom vil ROS-analysen ikke vise en høy risiko. I dette tilfelle vil krav i lovverket være bestemmende for hva som må gjøres av tiltak. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser. Dette gjelder f.eks også for grunnforurensning, støy og luftforurensning. 1 INNLEDNING I forbindelse med forslag til reguleringsplan for nytt interkommunalt renseanlegg i Fet kommune er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Anlegget er planlagt bygd på Øya i Fetsund. Planområdet ligger ca. 2 km sørøst for Fetsund sentrum, like sør for Nerdrum togstasjon. Øya ligger ved Glomma på østsiden og med Svellet på vestsiden. Området utgjør et platå med elveavsetninger. Planområdet grenser til Ekornes fabrikker mot vest, dyrket mark mot sør og øst, og Nordre Øyeren naturreservat mot nord. Totalt dekker planområdet ca. 20 daa. Geografisk beliggenhet er vist med svart sirkel på fig.1.

4 Fig.1. Lokalisering av planområdet. 2 METODE Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2010/1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. For valg av tema er bl.a veilederen GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet utarbeidet av Statens kartverk og DSB /2/ lagt til grunn. Hensikten med ROS-analysen har vært å avdekke om tiltaket som omfattes av reguleringsplanen kan forårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser som skyldes eksisterende omgivelser. Risiko kan således knyttes til arealets egnethet for den aktuelle utbygging, dvs. at det kan innebære en fare for det aktuelle objekt som skal bygges, eller om utbyggingen vil representerer en risiko for eksisterende omgivelsene. Basert på vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er og hvor store konsekvensene av disse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. Tiltakene kan således både være forebyggende og skadebegrensende. Hendelser som planen forutsetter skal skje, altså tilsiktede hendelser, er ikke inkludert i ROSanalysen.

5 3 GJENNOMFØRING OG ORGANISERING ROS-analysen er basert på mottatt informasjon. Det har ikke vært avholdt møter. Følgende dokumenter som har vært tilgjengelig: Reguleringsplan for nytt renseanlegg. Planbeskrivelse (utkast) Planbestemmelser til reguleringsplan (utkast) Nytt renseanlegg Øya, Fetsund. Datarapport. NGI. 23.september Geoteknisk undersøkelse Oppsummering av merknader i forbindelse med varsling av planarbeid Kortfattet orientering om renseanleggets utforming og funksjon Rapport naturmangfold. Fet renseanlegg. COWI AS Nordre Øyeren. Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren Spredningsberegninger for luktutslipp fra ventilasjonsutblås. Norconsult KARTLEGGING AV AKTUELLE SITUASJONER ELLER UØNSKEDE HENDELSER I de følgende er det kun omtalt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere i risikoanalysen. Ved utvelgelse av aktuelle tema er det tatt utgangspunkt i sjekkliste for ROSanalyser /2/. Hendelser eller situasjoner kan inndeles i risikokategorier som omfatter naturrisiko, virksomhetsrisiko og forsynings- og beredskapsrisiko. Naturrisiko er knyttet til hendelser om naturen selv kan forårsake som skred, flom etc., og som vil innebære en risiko for beboere og materielle verdier, som bygninger, etter utbyggingen. Virksomhetsrisiko er hendelser som oppstår som resultata av utbyggingen. Følgende hendelser/situasjoner er ansett å kunne være aktuell og er inkludere i vurderingene: Naturrisiko Ras/skred/ustabil grunn Flom/oversvømmelse Radon Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Elektromagnetisk stråling Setninger Trafikkfare Trafikkstøy Luftforurensning/lukt Skade på kulturminner Skade på landskap og naturmiljø Lekkasjer Brann/eksplosjon

6 Forsynings- og beredskapsrisiko Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/utrykning. Det er i denne ROS-analysen forutsatt at alle forhold som berører forsynings- og beredskapsforhold blir ivaretatt ifb. planleggingen forøvrig. 5 KARTLEGGING SÅRBARE OBJEKTER Med sårbarhet betegnes generelt et objekts eller et systems evne til å opprettholde sin funksjon når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer det er å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Følgende objekter er inkludert i sårbarhetsvurderingen: Landskap. Planforslaget vil medføre omdisponering av 7 daa dyrket mark. Anses derfor ikke som sårbart. Naturmiljøet: Planforslaget medfører fjerning av eksisterende bjørkeskog, noe som medfører at det ikke lengre er tilgang til skogsområdet som tidligere har vært brukt som uteareal av en barnehage og sti til friområdet Hovindstrand. Planen tilrettelegger imidlertid for opparbeiding av ny turvei. Anser således dette ikke som sårbart. Planforslaget vil medføre omdisponering av et skogsområde. Skogen er delvis hogd og anses ikke å ha verdi for biologisk mangfold. Anses ikke som sårbar. Planområdet grenser mot Norges største innlandsdelta Nordre Øyern. Området har internasjonal vernestatus (IUCN IV og RAMSAR). Potensielt sårbart. Ev. kulturminner innenfor planområdet. Potensielt sårbart hvis kulturminner blir berørt. Beboere/naboer i området. Generelt sårbare. Renseanlegget vil kunne bli berørt av hendelser knyttet til naturrisiko, altså anlegget sårbart objekt i seg selv.

7 6 VURDERINGSKRITERIER 6.1 Akseptkriterier sannsynlighet Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år Mer enn en gang i løpet av ett år 6.2 Akseptkriterier konsekvens Betegnelse Personer Miljø Materielle verdier/økonomiske tap Ufarlig Ingen personskade Ingen skade Ingen skade på materiell Driftsstans / reparasjoner < 1 uke. En viss fare Kritisk Farlig Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Mindre lokal skade på materiell og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. 7 ANALYSE 7.1 Natur- og miljørisiko Ras/skred/erosjon Planområdet er en flat halvøy mellom innsjøen Svelle og Glomma, og er en av de stører deltaområdene. Området utgjør et platå med elveavsetninger på ca. kote Området er uten skrenter, skråninger etc. som kan utløse ras. Det er heller ikke kjent at det har vært episoder med ras i nærområdet. Det er ikke påvist kvikkleire i området ( Området er karakterisert som et område "lite erosjon", se fig. 2.

8 Ras/skred og erosjon anses derfor som usannsynlig, og derfor ikke vurdert ytterligere i analysen. Planområdet Fig. 2. Illustrasjon av erosjonsfare ( Flom Planområdet ligger på ca. kote og er flomutsatt. Iflg. flomsonekart for Fetsund, se fig. 3, ( en 100-års flom kunne påvirke området ved at det er fare for vann i kjellere. Planområdet ligger mellom profil 1 og 2, og tabell 1 viser at vannstanden er beregnet til kote + 104,5 ved en 100-års flom. Ved en 200-årsflom, vil så godt som hele planområdet bli oversvømt. Vannstand er da beregnet til ca. kote + 105, altså ca. 1 m over dagens terrengnivå. I ROS-analysen har vi gjort en vurdering basert på de forutsetninger som ligger i den konkrete utbyggingen. Konsekvensen av en flom forutsettes ikke å innebære skade eller tap av menneskeliv, men at dette vil omfatte bygninger og maskiner. Indirekte skader kan tenkes skje fordi urenset avløpsvann vil belaste naturreservatet. Det kan forusettes at anlegget i en flomsituasjon vil være ute av drift i en periode, men at renseprosessen vil kunne gjenopprettes relativt raskt etter at flommen er over. Dette forutsetter at det foreligger en beredskapsplan, og at strømtilførsel kan gjenopprettes, og at det finnes reserver for vitalt utstyr, som f.eks pumper. Alt avløpsvann vil tilføres renseanlegget via pumpestasjoner. Ved en flom kan det antas at pumper vi stoppe. Urenset avløp vil da gå i overløp til Glomma, og ikke til naturreservatet. Et slikt utslipp

9 over en relativt kort periode til Glomma, da det også er spesielt høy vannføring, anses ikke å medføre betydelige konsekvenser for miljøet. Det er videre forutsatt at bygningsmessige tiltak sikrer at forurenset avløpsvann ikke slippes ut i verneområdet, men til Glomma, bla. ved at det bygges et basseng over bakken med bunn på kote Planområdet Planområdet 100 års flom 200 års flom Fig. 3. Flomsonekart 100 og 200-års flom. Tabell 1. Vannstand i Glomma i tverrprofiler Krav til sikkerhet i forhold til flom er gitt i Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift /3/). Når det gjelder renseanlegg er disse plassert i sikkerhetsklasse F3. Dette omfatter "byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsen". En slik bestemmelse definerer også at en flom utgjør en stor konsekvens og at anlegget skal ha en sikkerhet i forhold til en 1000-års flom. Det foreligger ikke flomsonekart for 1000-års flom, men NVE har utført simuleringer av vannstanden for aktuelt område. Simuleringen er utført for strekningen fra Bingsfossen til kommunegrense mot Fet, og vannstanden ved regulert plassering av renseanlegg er beregnet til kote 108,3. Det er noen usikkerheter

10 knyttet til grensebetingelsen for modellen som er brukt. Det er derfor valgt den høyeste vannstand fra modellen. Det er videre forutsatt at bygningsmessige tiltak sikrer at forurenset avløpsvann ikke slippes ut i verneområdet, men til Glomma, bla. ved at bassenget som bygges vil ligge med topp bassengkant over estimert nivå for 1000-årsflom Radon Aktsomhetskart utarbeidet av NGU ( viser at planområdet er karakterisert i høy aktsomhetsklasse. Se fig. 4. Basert på foreliggende undersøkelser kan det anses at det er sannsynlig radongass overskrider tiltaksgrensen på 100 Bq/m 3. Begrepet tiltaksgrense defineres som den grenseverdi hvor Strålevernet anbefaler at tiltak alltid iverksettes ( Basert på denne forutsetningen har vi ansett risiko knyttet til radon som høy. Planområdet Fig. 4. Fra aktsomhetskart for radon Kilde: Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Klifs grunnforurensingsdatabase har ikke registrert grunnforurensning på planområdet. Området består hovedsakelig av skog og dyrkbar mark, men har også et areal som omfatter en nedlagt jernbanelinje. Basert på dette arealbruk, anses risiko knyttet til grunnforurensning å være av liten betydning. Eventuell nærmere dokumentasjon må i så fall gjøres iht. kap. 2 i

11 forurensningsforskriften. Dette kan være aktuelt hvis det skal graves i masser i områder hvor det har vært jernbaneskinner, selv om det ikke utgjør en risiko knyttet direkte til tiltaket Elektromagnetisk stråling NVE og Statens strålevern har utgitt informasjonsskriv om bebyggelse nær høyspentanlegg. I utredningen er det referert til krav til utredning om nyetablering av magnetfeltnivåer over 0,4 µt. En høyspenttrasé strekker seg mellom planområdet og naturreservatet i nordvest. Denne anses ikke å være relevant for risikoanalysen Setninger NGI har gjennomført grunnundersøkelser av tiltaksområdet. I sin konklusjon sier de: "NGI vurderer situasjonen slik at den mest sikre løsningen for å unngå setninger og raskest kunne gjennomfør byggearbeidene er å anbefale fundamentering på peler". Videre at "oppfylling anbefales ikke utført som lettfylling på grunn av flomfaren, derfor bør det brukes sprengstein for å hinder utvasking og redusere risikoen for setninger". Basert på en slik uttalelse må sannsynligheten for skadelige setninger anses som reell Støy Støy vil kunne være forårsaket av direkte støy fra renseanlegget, som viftestøy, og fra trafikkstøy. Nærmeste bolig ligger ca.150 m nordøst for det planlagte anlegget. Med den avstanden anses ikke støy fra anlegget å være relevant i risikoanalysen. Renseanlegget vil ha 6-8 ansatt som kan generere trafikk. I tillegg vil det være semitrailere som skal levere septik, kjemikalier eller avhente slam. I tillegg til dagens tungtrafikk vil ikke renseanlegget føre til vesentlig trafikkøkning Luftforurensning/lukt Luftforurensning som innebærer støv og eksos kan oppstå fra biltrafikk og transport av tyngre kjøretøy. Som nevnt i pkt vil trafikkøkningen være liten i forhold til dagens trafikk. Tiltaket anses således ikke å ha betydning for luftforurensing fra trafikk. Anlegget vil generere lukt fra prosessene. Det er viktig at lukten ikke vil medføre sjenanse for boliger, institusjoner eller andre virksomheter, spesielt skoler, barnehager etc.. Iht. utførte beregninger /4/kan det ikke sees bort fra at et lavt luktnivå tidvis og kortvarig vil kunne registreres i de nærmeste omgivelsene. Beregningene viser imidlertid at det er mulig å drive renseanlegget innenfor de krav som stilles til lukt. Varighet og styrke vil være avhengig av kvaliteten på rensetiltakene. Det ligger en barnehage ca. 700 m fra planområdet. Det er forutsatt at denne ikke vil kunne være berørt av luktsjenanse, og at dette vil være begrenset til de nærmeste boligene som vil ligge ca. 150 m nordøst for anlegget. Det finnes ingen skoler i nærheten av planområdet. Selv om lukten ikke vil innebær en helsefare, vil den kunne oppleves av beboere som sjenerende og derved også redusert livskvalitet.

12 7.2.6 Kulturminner Det er ikke registrert fornminner eller andre kulturminner på området hvor renseanlegget er planlagt. En eventuell nærmere dokumentasjon må gjøres ved befaring. Det er imidlertid ikke krav om registrering av kulturminner i planprosessen. En del av det planlagte traséen for utløpsledningen vil imidlertid ligge innenfor det fredete området rundt Fetsund lenser i nordøst. Tatt i betraktning de restriksjoner som gelder for inngrep i dette området anses planen ikke å medføre en risiko knyttet til skader på fredete kulturminner Trafikkulykker Som angitt i pkt vil trafikkøkningen være liten i forhold til dagens trafikkbelastning. Dette tilsier at endring av risiko fra dagens situasjon vil være liten. Ulykkesfrekvens på den aktuelle sterkningen er ikke kjent Lekkasjer og utslipp som skyldes uforutsette hendelser Utslipp kan tenkes å være: a) Urenset avløpsvann b) Utslipp fra flytende kjemikalier (herunder lekkasje under lagring på tur, spill/søl under overføring fra tankbil til lagertank og tankbiluhell ved innkjøring på området) a) Utslipp av urenset avløpsvann anses som utelukket under normal drift, og anses å være et tema knyttet til flom. I en slik situasjon er det antatt at avløpet vil føres til Glomma og ikke til verneområdet. Dette vil i så fall medføre liten eller ingen konsekvens. b) Ved lagring av flytende kjemikalier på tanker vil det kunne tenkes en viss risiko for uhell som kan medføre utslipp og lekkasjer. Det er vurdert følgende hendelser: b1) Lekkasje under lagring på tanker Lagring av slike kjemikalier vil skje i lukkede tanker som plasseres i sikkerhetsgruber med volum som tilsvarer tankens volum. Lekkasje av kjemikalier som kan skade naturmiljøet vil således ikke kunne skje med mindre det er skader på sikkerhetsgruben, noe som jo ikke skal skje. b2) Spill/søl under overføring fra tankbil til lagertank Det kan tenkes at det skjer et uhell under overføring fra tankbil. Dette kan f.eks skyldes utetthet i kobling eller slange som sprekker. Det er forutsatt at det gjelder klare rutiner for hvordan overføringen skal skje, dvs. at det alltid skal være personell tilstede, slik at lekkasjen kan raskt stoppes. Da det vil være begrenset hva som blir sluppet ut, er konsekvensen av et slikt uhell ansett som liten. b3) Tankbiluhell ved innkjøring på området (kollisjon) Det anses som lite sannsynlig at det skal skje en kollisjon ved innkjøring på området, og at denne vil medføre lekkasje av kjemikalier. En "normal" kollisjon vil ikke medføre skader som medfører utslipp av kjemikalier fra tankbilden. Et utslipp må derfor være forårsaket av en alvorlig hendelse som tankbilvelt. Vi anser en slik hendelse som så lite realistisk at den ikke er inkludert i analysen.

13 7.2.9 Brann og eksplosjon Virksomheten vil ikke ha funksjoner som vil medføre spesiell brann-og eksplosjonsfare. Reguleringsplanen vil derfor ikke å medføre en endret risiko knyttet til brann og eksplosjon. 7.3 Forsynings- og beredskapsrisiko Her inngår ulike samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/utrykning Energi, vann og avløp Det er forutsatt at alle forhold som berører forsyningsproblematikk blir ivaretatt ifb. planleggingen for øvrig. Dette gjelder også tilstrekkelig brannvannskapasitet Overvannsutslipp Utbygging vil i utgangspunktet innebære at areal tette flate blir større, noe om da vil resultere i mer overvann. Forurenset overvann vil kunne ha en uheldig påvirkning på omgivelsene ved at det trenger ned i grunnen. Hvis overvannet samles opp vil det kunne medføre en viss risiko for miljøet hvis det slippes ut i verneområdet. Overvann kan være forurenset og vil kunne utgjøre en viss miljørisiko hvis det slippes ut i verneområdet. Utslipp i Glomma anses ikke å innebære en relevant risiko Beredskap Dette gjelder spesielt for fremkommelighet ved brann. Det er ikke forhold som tilsier at risiko knyttet til utrykning vil endres fra dagens situasjon.

14 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for nytt renseanlegg. Fet kommune 14 / 17 8 Analyse Tabell 1 gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert over og hvilken kommune som blir berørt. Tabell 1. Risikoanalyse, detaljer Hendelse/situasjoner Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kommentarer Naturrisiko Ras/skred/erosjon Ikke relevant Flom A. 100-års flom A. Oversvømmelse kjellere, parkeringsplasser B. 200-års flom B. Stor oversvømmelse, skade på bygninger og mulig forurensning til omgivelsene A. En viss fare A. Lite sannsynlig Håndteres ift. Byggteknisk forskrift 7-2. B. Kritisk B. Lite sannsynlig Radon Radon i grunnen trenger inn i bygninger Personskade/død Farlig Mindre sannsynlig Bygningsmessig tiltak Virksomhetsrisiko Grunnforurensning Ukjent forurensning i grunnen Helseskade Ufarlig Lite sannsynlig Håndteres iht. Kap. 2 i forurensningsforskriften Elektromagnetisk stråling Ikke relevant Ikke høyspent på området Setninger Dårlige grunnforhold Skade på bygninger Farlig Sannsynlig Peling til fjell Støy A. Støy fra anlegget B. Biltrafikk A. Ubehag B. Ubehag A. Ufarlig B. Ufarlig A. Lite sannsynlig B. Mindre sannsynlig Luftforurensning A. Biltrafikk B. Lukt fra diffuse utslipp A. Luftveissykdommer B. Ubehag A. Ufarlig B. Ufarlig A. Lite sannsynlig B. Sannsynlig Minst mulig diffuse utslipp, rensing av avkast, plassering avkast lengst fra boliger Kulturminner Kulturminner innenfor planområdet Uopprettelige skader Ingen skade Lite sannsynlig Ingen registrerte kulturminner i planområdet Trafikkulykker Biltrafikk Død/skade Farlig Lite sannsynlig Liten økning i biltrafikken Lekkasjer og utslipp A. Utslipp avløpsvann ved flom Bi) Utslipp kjemikalier fra lagertank A. Forurensning verneområde Bi). Ikke relevant Ufarlig A. Lite sannsynlig Bi). Ikke relevant

15 Bii) Utslipp ved påfylling av lagertank Bii)Minde utslipp på bakken Biii) Ikke relevant Bii) Meget sannsynlig Bii) Gode prosedyrer, overvåking under påfylling Biii) Utslipp ved tankbilulykke inne på Biii) Ikke relevant området Brann og eksplosjon Lagring brann-/eksplosjonsfarlige stoffer Ikke relevant Utbyggingen endrer ikke risikobildet Forsynings- og beredskapsrisiko Energi-, vann og avløp, tele For dårlig kapasitet Ikke relevant Tilstrekkelig kapasitet/dimensjonering Ivaretas i planleggingen Overvannsutslipp Utslipp til verneområdet Skade på vannmiljø En viss fare Lite sannsynlig Lave konsentrasjoner av forurensninger, sørge for at kjemikalier ikke går i overvannssystemet ved uhell. Overføring til Glomma Beredskap ved brann og sykdom Dårlig fremkommelighet Ikke relevant Fremkommelighet ikke problem

16 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Reguleringsplan for nytt renseanlegg. Fet kommune 16 / 17 9 Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i Tabell 1. Utelukkende det som er ansett som relevante hendelser er inkludert. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko som innebærer at tiltak bør iverksettes for å redusere denne ned til gult eller grønt felt. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Som det fremkommer av matrisen under er det identifisert 12 hendelser/situasjoner i denne analysen. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Meget sannsynlig b2). Utslipp av kjemikalier under påfylling Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlig 7.2.5B. Lukt Setninger Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Grunnforurensning, A. Støy fra anlegget 7.2.5A. Luftforurensning, biltrafikk B Støy biltrafikk Radon 7.1.2A. 100-års flom A. Utslipp avløpsvann ved flom Overvannsutslipp 7.1.2B års flom Lav risiko Middels risiko Høy risiko ROS-analysen viser at det er identifisert 2 hendelse/situasjoner som kan representerer en høy risiko (rødt felt): Radon (7.1.3) Setninger (7.2.3) De to første hendelsene er forhold som kan avbøtes ved bygningmessige tiltak, slik at risiko vi kunne bringes til akseptabelt nivå. Det er identifisert 1 hendelse med middels risiko (utslipp av kjemikalier ved påfylling). Utslipp av kjemikalier under påfylling kan avbøtes ved god prosedyrer. Siden en skadelig flomsituasjon først inntreffer ved en 100-års-flom vil ROS-analysen ikke vise en høy risiko. I dette tilfelle vil krav i lovverket være bestemmende for hva som må gjøres av tiltak.

17 Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag til endring av reguleringsplan for Østensjøveien 17, Oslo kommune Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser. Dette gjelder for eksempel også for grunnforurensning, støy og luftforurensning. 10 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 10, 2010 /2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kart verk/dsb /3/ Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). /4/ Spredningsberegninger for luktutslipp fra ventilasjonsutblås. Norconsult