INNHOLD. Landbruksteljinga Ein del førebels resultat for Vestfold

Transkript

1 Nr. 32/80 6. august 1980 INNHOLD Landbruksteljinga Ein del førebels resultat for Vestfold Produksjonen i oljeutvinning, annen bergverksdrift, industri og kraftforsyning i juni 1980 Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i juni 1980 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i juni 1980 Handelsflåten i 2. kvartal 1980 Veitrafikkulykker med personskade i juni 1980 Veterinærenes sjukebehandlinger 1979 Fiskeoppal 1979 Forbruk på 58 kroner pr. dag blant soldater Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 6, 1980 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i juli og hittil i august 1980 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved gjengivelser av oppgaver fra dette heftet. Nærmere opplysninger og mer detaljerte oppgaver kan for flere av emnene fåes ved henvendelse til Byrået.

2 (SU nr. 32, 1980) LANDBRUKSTELJINGA EIN DEL FØREBELS RESULTAT FOR VESTFOLD Statistisk Sentralbyrå har nå klar ein del førebels resultat frå Landbruksteljinga 1979 for Vestfold. Samstundes med publiseringa i Statistisk ukehefte blir det gitt fleire resultat frå teljinga i serien Nye distriktstall. Tidlegare er det publisert tilsvarande tabellar for Østfold, Akershus og Oslo. For dei andre fylka i landet vil det bli tilsvarande publisering utover sommaren og hausten. Dei endelege tabellpublikasjonane frå Landbruksteljinga 1979 kjem i 1981 og 1982.

3 SU 1.2 Tabell 1. Eigedomar med minst 5 dekar jordbruksareal, etter storleiken på jordbruksarealet. Kommune Ialt Jordbruksareal. Dekar og over VESTFOLD Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Stavern Svelvik Sande Hof Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjørne Tjølling Brunlanes Hedrum Lardal ç ? 6,, Tabell 2. Eigedomar med minst 25 dekar produktivt skogareal, etter storleiken på skogarealet. Kommune I alt Skogareal. Dekar og over VESTFOLD 1967 " 1979 Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Stavern Svelvik Sande Hof Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Tjølling Brunlanes Hedrum Lardal ,

4 SU 1.3 Tabell 3. Driftseiningar, etter storleiken pa jordbruksareal i drift, kommune og leigd jordbruksareal I alt, 19,9 49,9 99,9 Jordbruksareal i drift. Dekar 0, ,9 299,9 499,9 og over VESTFOLD 1969 " r (17, SR Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Stavern Svelvik SO Sande Hof Vale Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjome Tjølling Brunlanes Hedrum Lardal Utan leigd areal ,1-19,9 dekar ,0-49, ,0-99,9 " ,0-199,9 WOO ,0 dekar og over

5 SU 1.4 Tabell 4. Fordelinga av totalarealet hos dei som er med i teljinga. Kommune. Dekar Areal i alt Jord- Produkbruks- tiv areal barskog Produktiv lauvskog Anna Areal fast- Myr til mark under hus, under grensa private grensa for vegar for produkmv. pa produk- tiv innmark tiv skog skog VESTFOLD Holmestrand Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Stavern Svelvik Sande Hof Vale Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjome Tjølling Brunlanes Hedrum Lardal 73796? Tabell 5. Bruken av jordbruksarealet i drift, etter bruksstorleik. Driftseiningar med minst 5 dekar i drift. Dekar Jordbruksareal drift. I alt -Korn, erter og oljevekstar til mogning Grønfór og Posilo- teter vekstar Grønsaker på friland Frøeng og eng til silo/ høy Anna åpen åker og hageareal Kulturbeite VESTFOLD 1969 " Jordbruksareal i drift 5,0-19,9 dekar 20,0-49,9 " 50,0-99,9 100,0-199,9 200,0-499,9 500,0 dekar og over

6 SU 1.5x Tabell 6. Brukarar som dyrkar ymse vekstar og gjennomsnittleg areal pr. dyrkar. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Vekstslag Tal dyrkarar Dekar pr. dyrkar Jordbruksareal i drift ,0 101,2 107,9 Korn, erter og oljevekstar til mogning ,3 73,1 95,2 Poteter ,2 6,8 5,2 Grønsaker på friland ,1 6,6 7,6 Eng til slått ,3 37,2 Kulturbeite 3.I ,8 19,9 20,1 Tabell 7. Husdyr pr. 20. juni 1979, etter bruksstorleik. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Hest Storfe Mjolkei alt kyr Sau Geit Svin Kyllingar på- Verpe- sette hems til verpehems VESTFOLD 1969 " Jordbruksareal i drift.. 5,0-19,9 dekar 20,0-49,9 " 50,0-99,9 " 100,0-199, ,0-499,9 " 500,0 dekar og over Tabell 8. Brukarar med ymse husdyrslag og gjennomsnittleg dyretal hos disse. Driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Dyreslag Tal brukarar Dyr pr. brukar ,6 Storfe i alt ,6 Mjølkekyr ,8 6,6 Sau ,3 26,4 Svin ,8 23,8 Verpehons ,3 139,6 21,2 12,0 36,2 58,2 439,1

7 SU 6.1 (SU nr. 32, 1980) PRODUKSJONEN I OLJEUTVINNING, ANNEN BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING I JUNI 1980 Statistisk Sentralbyrås produksjonsindeks for juni viser 16 prosent stigning fra samme måned året for. Indekstallene var 123 og 142 (1975=100). Industriproduksjonen alene gikk opp med 5 prosent, og olje- og gassutvinning (Ate med 58 prosent. Ved vurdering av tallene må en ta hensyn til at pinsen falt i mai i år og i juni i fjor. Volumet av industriproduksjonen de siste tre måneder var 4 prosent høyere enn i samme periode ett år tidligere. Produksjonsindeksen i alt steg med 13 prosent i samme tidsrom. Sesongkorrigerte tall for industriproduksjonen i april-juni viser 5,7 prosent okning fra foregående trmånedersperiode. Produksjonen i bergverksdrift, industri og kraftforsyning i alt gikk opp med 3,5 prosent i samme periode. Produksjonen i skjermede næringer gikk opp med 8,1 prosent, i hjemmekonkurrerende næringer med 6,6 prosent, mens den i utekonkurrerende næringer gikk ned med 1,4 prosent. Produksjonen av eksportvarer gikk opp med 3,3 prosent, konsumvarer med 3,0 prosent, investeringsvarer med 9,3 prosent og produksjonen av varer til vareinnsats inkl. lagerendringer med 5,4 prosent. I de sesongkorrigerte beregningene er olje- og gassutvinning og en del industrigrupper med store tilfeldige variasjoner holdt utenfor.

8 SU 6.2 Tabell 1. Produksjonsindeks. 1975=100. Sesongkorrigert l) 1980 Jan. Febr. Mars April Mai Juni Bergverksdrift, industri og kraftforsyning Bergverksdrift Industri Kraftforsyning Etter konkurransetype: Skjermet industri og bergverksdrift Utekonkurrerende industri og bergverksdrift Hjemmekonkurrerende industri Bruttoproduksjon etter anvendelse: Eksport Konsum Investering Vareinnsats i bygg og anlegg Vareinnsats ellers (inkl. lagerendringer) ) På grunn av store tilfeldige månedlige og årlige endringer tas følgende næringer ikke med ved beregning av den sesongkorrigerte indeksen: Utvinning av råolje og naturgass, produksjon av kjøtthermetikk, produksjon av fiskevarer, produksjon av fiskeoljer og fiskemjøl, raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter. Tabell 2. Produksjonsindeks. 1975=100. Hovedtall Jan.-juni Endring April-juni Endring Juni i pst. st i p Oljeutvinning, annen bergverksdrift, industri og kraftforsyning , , Bergverksdrift m v , , Industri , , Kraftforsyning , , Etter konkurransetype: Skjermet industri og bergverksdrift , , Utekonkurrerende industri og bergverksdrift , , Hjemmekonkurrerende industri , , Bruttoproduksjon etter anvendelse: Eksport , , Konsum , , Investering , , Vareinnsats i bygg og anlegg , , Vareinnsats ellers (inkl. lagerendringer) , ,

9 SU 6.3 Tabell 3. Produksjonsindeks (Bruttoprodukt)1975=100 Næring, næringsområde, næringshovedgruppe Jan.-juni April-juni Juni ,3,4 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING BERGVERKSDRIFT Bryting av kull Utvinning av råolje og naturgass Bryting og utvinning av malm Bergverksdrift ellers INDUSTRI Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer Prod. av næringsmidler Prod. av drikkevarer Prod. av tobakksvarer Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer Prod. av tekstilvarer Prod. av klær, unntatt skotøy Prod. av lær, lær- og skinnvarer Prod. av skotøy Produksjonen av trevarer Prod. av trevarer, unntatt møbler og innredninger Prod. av møbler og innredninger av tre Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet Treforedling Grafisk prod. og forlagsvirksomhet Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter Prod. av kjemiske råvarer Prod. av kjem.tekn. produkter Raffinering av jordolje og prod. av jordolje- og kullprodukter Prod. og rep. av gummiprodukter Prod. av plastvarer Produksjon av mineralske produkter Prod. av keramiske produkter, glass og glassvarer , Prod. av mineralske produkter ellers Produksjon av metaller Prod. av jern, stål og ferrolegeringer Prod. av ikke-jernholdige metaller Produksjon av verkstedprodukter Prod. av metallvarer Prod. av maskiner Prod. av elektr. apparater og materiell Prod. av transportmidler Prod. av tekn.vitensk. instr., foto- og optiske artikler Industriproduksjon ellers KRAFTFORSYNING

10 Su 6.4x < % r CO LSD C:1 V) c:c r-d r-d.4c r-d II CY) o - ---, <,.. f < --.., A < N...N I I --1:------,-.- Ca) V) itt r-d c:c LL r-d r--,...,.._ --..c CD <'::: C '.. >.../' \ -,.., V) c:c r-d \ I"..--- I ,... li r I c- -- \ _ ' LL V) -- 4 i i i i 1 i i LC) CY) CO N-. <0 r--

11 SU 7x (SU nr. 32, 1980) PRODUKSJON OG FORBRUK AV ELEKTRISK KRAFT I JUNI 1980 Elektrisitetsproduksjonen i juni 1980 var på mill. kwh, ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er en nedgang på 7,4 prosent fra juni Kraftutvekslingen med Danmark, Sverige og Sovjet viste for juni 1980 et eksportoverskott på 55 mill. kwh mot et eksportoverskott på 476 mill. kwh i juni Bruttoforbruket innenlands i første halvår har okt med 1,5 prosent fra samme periode i fjor. Sammenholder en de to siste tolvmånedersperiodene, var det en økning på 4,4 prosent. I bruttoforbruket er medregnet tilfeldig kraft til elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigert. Forbruket i kraftintensiv industri viser en økning på 1,7 prosent i første halvår sammenliknet med i fjor. I siste tolvmånedersperiode gikk forbruket i kraftintensiv industri opp med 4,7 prosent fra samme periode ett år tidligere. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. Mill. kwh. Foreløpige tall. Produksjon: Tol vmånedersperi oder Januar-juni Juni Juli 1978 Juli 1979 Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i juni 1979 juni 1980 prosent prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , = Brutto forbruk innenlands , , Forbruk') i kraftintensiv industri 2 ) , , Prod. av kjemiske råvarer , , Prod. av jern, stål og ferrolegeringer , , Prod. av aluminium og andre metal ler , , ) Målt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler.

12 (SU nr. 32, 1980) EMISJONER AV IHENDEHAVEROBLIGASJONER I JUNI 1980 I juni 1980 ble det emittert ihendehaverobligasjoner for mill.kr i norske kroner og for 149 mill.kr i utenlandsk valuta, ifølge 'forelopige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk. Av de emitterte statsobligasjoner i norske kroner overtok forretningsbanker for nær 165 mill.kr (9 % og 10 % 1980), sparebanker for mær 137 mill.kr (9 % og 10 % 1980), forsikringsselskaper for 466 mill.kr (9 % og 10 % 1980) og andre for 0,7 mill.kr (9 % og 10 % 1980). Emisjoner i utenlandsk valuta gjaldt Bergen kommunes 6 % lån, tatt opp i Sveits. Emitterte ihendehaverobligasjoner. Mill.kr Låntakere Juni Jan.-'uni Juni Jan.-juni A. Emisjoner i alt B. Emisjoner i norske kroner Statsforvaltningen 109 1) Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Statsbanker Private kredittforetak Herav realkredittforeninger Statsforetak Private foretak C. Emisjoner i utenlandsk valuta 2) _ Statsforvaltningen _3 910 _ Kommuneforvaltningen inkl. kommuneforetak Forretningsbanker _ - _ 147 Statsbanker _ _ 637 Private kredittforetak Statsforetak Private foretak _ - _ - 1) Eksklusive spareobligasjonslån. 2) Beregnet etter månedenes gjennomsnittlige kurs.

13 SU 8.1 (SU nr. 32, 1980) HANDELSFLATEN I 2. KVARTAL 1980 (Forrige melding b1e offentliggjort i SU nr. 18, 1980) Etter Statistisk Sentralbyrås tonnasjestatistikk hadde handelsflåten i 2. kvartal 1980 en netto avgang på bruttotonn og var pr. 30. juni 1980 på i alt skip på til sammen bruttotonn. Av disse var 274 tankskip på til sammen bruttotonn. Som tankskip regnes vanlige tankskip og gasstankskip. Kombinasjonsskip som malm/tankskip og bulk/tankskip regnes som tørrlastskip. Oppgavene omfatter bare handelsskip på 100 bruttotonn og over. Bruttotilgangen til flåten i 2. kvartal utgjorde i alt bruttotonn. Fra norske verksteder ble det levert 1 tankskip på bruttotonn og 3 tørrlastskip på til sammen bruttotonn. Fra utlandet ble det innført 1 nybygd tørrlastskip på bruttotonn. Videre ble det innført fra utlandet 6 eldre skip på til sammen bruttotonn. Av disse var 1 tankskip-på bruttotonn og 5 tørrlastskip på til sammen bruttotonn. Avgangen fra handelsflåten i 2. kvartal var på i alt bruttotonn. Til utlandet ble det solgt 4 tankskip på til sammen bruttotonn og 14 tørrlastskip på til sammen bruttotonn. Videre ble 1 tørrlastskip på 200 bruttotonn slettet etter opphugging, 1 tørrlastskip på 200 bruttotonn er kondemnert og 1 tørrlastskip på 100 bruttotonn er slettet etter forlis.

14 SU 8.2 Tilgang og avgang i handelsflåten i 2. kvartal Handelsskip på 100 br.tonn og over I alt br.tonn br.tonn br.tonn Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Br. tonn Bretonn Br.tonn Br.tonn TILGANG I alt Nybygg i utlandet _ Eldre skip kjøpt fra utlandet Nybygg i Norge Annen tilgang _... - Av tilgang i alt var: Motor tankskip Damp-turbin 2 ) tankskip Motor tørrlastskip Damp-turbin 2 ) tørrlastskip AVGANG I alt Solgt til utlandet Forlist eller kondemnert Solgt til opphogging innenlands Annen avgang Av avgang i alt var: Motor tankskip Damp-turbin 2 ) tankskip Motor tørrlastskip Damp-turbin 2 ) tørrlastskip... Handelsflåten 31/ Netto tilgang i 1980: 1. kvartal kvartal Handelsflåten 30/ Av dette: Motor tankskip Damp-turbin 2) tankskip Motor tørrlastskip Damp-turbin 2) tørrlastskip ) Ikke medregnet fiske- og fangstbåter, hvalbåter, hvalkokerier og spesialskip som taubåter, bergingsbåter, isbrytere, kabelskip, kranfartøyer, havforskningsskip, skoleskip o.l. som ikke kan karakteriseres som handelsskip. 2) Omfatter også damp-stempel-maskin.

15 - - - SU 8.3x Tilgang og avgang i handelsflåten i 2. kvartal Handelsskip på 100 br.tonn og over (forts.) br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn og over Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Br.tonn Br.tonn Br.tonn Br.tonn TILGANG I alt Nybygg i utlandet Eldre skip kjøpt fra utlandet Nybygg i Norge _ - Annen tilgang Av tilgang i alt var: Motor tankskip Damp-turbin 2 ) tankskip Motor tørrlastskip Damp-turbin 2 ) tørrlastskip... AVGANG I alt Solgt til utlandet Forlist eller kondemnert _ Solgt til opphogging innenlands Annen avgang Av avgang i alt var: Motor tankskip - Damp-turbin 2 ) tankskip Motor tørrlastskip Damp-turbin 2 ) tørrlastskip Handelsflåten 31/ Netto tilgang i 1980: 1. kvartal kvartal Handelsflåten 30/ Av dette: Motor tankskip Damp-turbin 2 ) tankskip Motor tørrlastskip Damp-turbin 2 ) tørrlastskip ) Ikke medregnet fiske- og fangstbåter, hvalbåter, hvalkokerier og spesialskip som taubåter, bergingsbåter, isbrytere, kabelskip, kranfartøyer, havforskningsskip, skoleskip o.l. som ikke kan karakteriseres som handelsskip. 2) Omfatter også damp-stempel-maskin.

16 SU 3.1 (SU nr. 32, 1980) VEITRAFIKKULYKKER MED PERSONSKADE I JUNI 1980 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 26, 1980) Tallene er foreløpige. De endelige tall ventes å bli høyere. Tabell 1. Tallet på ulykker og skadde eller drepte personer i alt ) Ulykker Av dette Personer skadd eller drept med per- dødssonskade ul kkeri alt Skadde Dre tel) Januar-juni V Januar-mai Juni Januar-juni Januar-mai 3) Juni ) Død innen 30 dager etter ulykken. 2) Tallene for 1979 er endelige. 3) Tallene er rettet. Tabell 2. Tallet pa ulykker og skadde eller drepte personer etter fylke Fylke Ulykker Personer skadd eller drept med per- i juni 1980 sons kade i juni I alt Skadde Drepte 1980 Juni 1979 Personer drept Jan.- Jan.- juni juni I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

17 SU 3.2 Tabell 3. Tallet på ulykker og skadde eller drepte personer etter politidistrikt Politidistrikt U yk er Personer skadd eller drept med per- i juni 1980 sonskade i juni I alt Skadde Drepte 1980 Juni 1979 Personer drept Jan.- juni 1980 IALT Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Follo Asker og Bærum Romerike Oslo Kongsvinger Hamar østerdal Gudbrandsdal Vestoppland Ringerike Drammen Kongsberg Nord-Jarlsberg Tønsberg Sandefjord Larvik Skien Telemark Notodden Rjukan Kragerø Arendal Kristiansand Vest-Agder Rogaland Stavanger Haugesund Hardanger Hordal and Bergen Sogn Fjordane Sunnmøre Romsdal Nordmøre Uttrøndelag Trondheim Inntrøndelag Namdal Helgeland Bodø Narvik Lofoten og Vesterålen Senja Troms Vest-Finnmark Vardø Vadsø Sør-Varanger Jan.- juni 1979

18 SU 3.3x Tabell 4. Personer drept etter trafikant- og aldersgruppe, skadde etter trafikantgruppe Drepte Trafi Skadde kantgruppe Ar Drepte Under år 1980 i alt 7 år år år år år år o over JUNI I alt Bilfører Bilpassasjer Motorsykkelfører og passasjer Mopedfører og passasjer Sykkelfører og passasjer.. Fotgjenger Akende, skiløper o.l Andre _ _ i _1 _ 1 _ JANUAR-JUNI I alt Bilfører Bilpassasjer Motorsykkelfører og passasjer Mopedfører og passasjer _ Sykkelfører og passasjer Fotgjenger Akende, skiløper o.l Andre

19 (SU nr. 32, 1980) SU 5.1 VETERINIERENES SJUKEBEHANDLINGER 1979 Statistisk Sentralbyrå har bearbeidd oppgavene over behandlede sjukdomstilfelle i 1979 etter veterinærenes meldinger. I 1979 ble det under gruppe A (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående) meldt om 1 storfebesetning som var smittet av miltbrann. I gruppe B (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres månedsvis) ble det meldt om besetninger som var smittet i dyr ble i 1979 behandlet av veterinær for andre sjukdommer (utenom sjukdommer i gruppene A og B). Av disse var storfe og svin. I tillegg til dette var det besetninger hvor ett eller flere dyr ble behandlet for parasittære sjukdommer, mangelsjukdommer og odemsjuke. De fleste av disse var svine- og sauebesetninger. Tabell I. Rapportpliktige sjukdommer. 1) Smittede besetninger Dyreart og sjukdom Dyreart og sjukdom HEST B 1 Influensa og influensaliknende sjukdommer 6 58 B 4 Kverke 1 1 B 17 Ringorm B 18 Salmonellose 1 B 31 Smittsomme parringsinfeksjoner 13 6 STORFE A 6 Mi ltbrann 1 1 B 2 Invasjon med båndormlarver 15 6 B 3 Kopper 10 3 B 6 Li steri ose 6 3 B 7 Miltbrannsemfysem 2 4 B 9 Nekrosebasillinfeksjoner 6 B 10 Ondartet katarrfeber B 12 Paratuberkulose 1 B 13 Pasteurel lose 4 4 B 17 Ringorm B 18 Salmonellose 6 14 B 26 Smittsom jurbetennelse B 29 Smittsom luftveiskatarr og smittsom tarmbetennelse SAU B 6 Li s teri ose B 9 Nekrosebasi 111 nfeksjoner 4 2 B 13 Pasteurellose B 14 Progressiv interstitiell pneumoni ( lad) 13 9 B 16 Ri ckettsi ose 15 1 B 17 Ri ngorm 1 B 32 Toxoplasmose 18 4 GEIT B 6 Listeriose B 12 Paratuberkulose 6 12 B 13 Pasteurellose Smittsom jurbetennelse 2 B 32 Toxoplasmose 2 SVIN B 6 Listeriose 1 B 13 Pasteurellose 7 6 B 17 Ringorm 1 1 B 18 Salmonellose 2 B 30 Smittsom nysesjuke HUND B 5 Leptospirose 1 2 B 17 Ringorm 9 10 B 32 Toxoplasmose 1 2 KATT B 17 Ri ngorm PELSDYR B 13 Pasteurellose 3 1 B 17 Ringorm 2 1 B 18 Salmonellose 1 3 B 22 Smittsom hjernebetennelse hos rev 1 1 B 33 Trikinose 6 B 38 Virusenteritt hos mink 6 FJORFE B 13 Pasteurellose 2 B 18 Salmonellose 3 3 B 20 Smittsom bronkitt hos hems 1 B24 Smittsom hjerne-, ryggmargsbetennelse hos hems 11 B 25 Smittsom hønselammelse 10 5 ANDRE DYR B 2 Invasjon med båndormlarver B 6 Li steri ose B 11 Papegøyesjuke 9 13 B 13 Pasteurellose 3 B 17 Ringorm 2 B 18 Salmonellose 5 6 B 32 Toxoplasmose 1 1) Oppgave mangler fra 2 veterinærer i Østfold.

20 - Su 5.2x ) Tabell 2. Ikke rapportpliktige husdyrsjukdommer. 1 Behandlede sjukdomstilfelle og besetninger etter dyreart Sjukdom Utenom gruppe A og B Hest Storfe Sau Gei t Svi n Hund Katt Pels- Fjor- Andre dyr fe dyr Nr Agalakti Akti nomykose Beinbrudd Bråsott Bukhi nnebetennelse Borbetennelse Bor- og skjedevrenging Forgiftning Fødselsparese, krampe Graskrampe, fjoskrampe Haemoglobinuri, haematuri Hjerne-, ryggmarkssjukdomme r Hjerte-, hjertesekksjukdommer Hov-, klauv-, klosjukdommer. Hudsjukdommer Indigestion, akutt (trommesj uke, koli kk) Indigestion, kronisk (ketose Ektoparasi tter m.m.) Kasting, ikke meldepliktig "Kvast" Ledd-, sene- og seneskjedesj ukdommer 21. Leieforandring av mage- og tarmtraktus Leversjukdommer Luftvegssjukdommer Lunge- og brysthinnesjukdower Mage-, tarmbetennelse Masti tter, ikke meldepliktige Mi sdannelser Muskel degenerasjoner Nyresjukdommer Pi roplasmose 31. Smittsom leverbetennelse hos hund (HCC) 32. Speddyri nfeksjoner Spenesjukdommer Sterilitet, ikke meldepliktig Sti vkrampe Svulster Sår, kontusjoner, flegmoner, abscesser m.m Ti lbakeholdt etterbyrd Uregelmessige fodsler Uri nvegssjukdommer Andre utenom A- og B-listen og unntatt nr nedenfor Sum nr Enterotoxemi hos sau 45. Koksi di ose 46. Leukose hos hems 47. Leversnyltere 48. Lungeorm 49. Mage-, tarmsnyltere 50. Mangelsjukdommer, avit a minoser m.m 51., Munnskurv hos småfe 52. Rødsjuke hos svin 53. Skabb hos andre dyr enn sau 54. Smittsom øyenbetennelse 55. Ødemsjuke 56. Sum nr ) Oppgave mangler fra 2 veterinærer i Østfold. Behandlede tilfell _ Behandlede besetninger _

21 SU 4.1 (SU nr. 32, 1980) FISKEOPPAL 1979 Statistikken over fiskeoppal i 1979, som er utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå, omfattar anlegg med produksjon av matfisk for sal og anlegg som leverer yngel eller setjefisk til desse anlewia. Det var i alt 300 anlegg med produksjon i 1979, og av desse 267 med matfiskproduksjon. 47 prosent av anlegga blei oppgitt å vere personlege selskap, 43 prosent aksjeselskap eller partslag, og for 10 prosent var det oppgitt andre eigarforhold. Statistikken viser at det var 225 anlegg med slakt av laks og/eller regnbogeaure. Det vart slakta i alt tonn laks og tonn regnbogeaure. Tilsvarande tal for 1978 var tonn laks og tonn regnbogeaure. I 1979 vart 53 prosent (56 prosent i 1978) av laksen produsert ved anlegg med årleg produksjon på minst 50 tonn. Førstehandsverdien av det som blei selt i 1979 var 223 mill. kroner. Av dette var 167 mill. kroner for laks og 56 mill. kroner for regnbogeaure. 25 prosent av laksen gjekk direkte til eksport, medan resten stort sett blei selt gjennom salsorganisasjon/grossist. Av regnbogeaure vart 88 prosent selt gjennom salsorganisasjon/grossist, 6 prosent gjekk direkte til eksport og 6 prosent til andre kjøpargrupper. Oppgåvene er innsamla av Fiskeridirektoratet og byggjer på totalteljing. Reine hobbyanlegg er ikkje med i statistikken. Tabell 1. Anlegg i alt innan fiskeoppal 1), etter eigarforhold Fylke I alt Aksjeselskap Partslag Personleg selskap Firma Andre med delt eigaransvar forhold I ALT Hedmark 3 Oppland 7 Buskerud 2 Telemark 3 Aust-Agder 2 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 19 I Nordland Troms 10 1 Finnmark ) Fiskeoppalsnæringa omfattar anlegg med produksjon av matfisk for sal og anlegg som leverer yngel eller setjefisk til desse anlegga.

22 SU 4.2 Tabell 2. Matfiskanlegg. Kapasitet Fylke Anlegg i alt Av dette Nytta kapasitet ved med oppgitt anlegga med oppgåver kapasitet I alt Pr. anlegg m Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trondel ag Nordland Troms Finnmark Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

23 SU 4.3x Tabell 3. Matfiskanlegg med oppgaver over nytta kapasitet, etter damtype Damtype 1) Eitt anlegg kan ha fleire damtypar. Anlegg 1) Produksjonseiningar Kapasitet m 3 I ALT Jorddammar Flytedammar Ferskvatn Saltvatn Innhegningar Avstengningar Andre typar Tabell 4. Slakt av laks og/eller regnbogeaure Ar Fylke I alt Anlegg med slakt Av regn- Med eige Av laks bogeaure klekkjeri Slakta mengd Regn- I alt Laks bogeaure Tonn Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Moire og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

24 (SU nr. 32, 1980) FORBRUK PA 58 KRONER PR. DAG BLANT SOLDATER Statistisk Sentralbyrå gjennomførte hosten 1979 en forbruksundersøkelse blant soldater i førstegangstjeneste. Undersøkelsen viser en forbruksutgift på 58 kroner pr. dag pr. soldat, og med folgende fordeling på poster: Forbruksutgift P dag I alt Kr 57,98 Mat og drikke på kafé mv. 12,59 Andre matvarer 3,89 Drikkevarer og tobakk Klær og skotøy, helsepleie, personlig hygiene 6,23 Offentlig kommunikasjon 7,35 Privat skyss Porto, telefon, telegram II II II 5,88 0,32 0,78 Privat transportmiddel 10,11 Offentlige forestillinger Fritidssysler, blad, boker II II 2,28 5,00 Andre varer og tjenester 3,19 Uspesifisert forbruk II 0,33 Samlede inntekter og andre disponible midler ble også oppgitt til ca. 58 kroner pr. dag i gjennomsnitt, med folgende fordeling: Dagpenger, ledende tillegg Kr 22,22 Lorin fra arbeidsgiver " 2,77 Inntektsgivende arbeid under tjenestetiden 2,60 Støtte fra foreldre mv. 5,59 Støtte fra ektefelle/samboer 0,70 Bruk av tidligere oppsparte midler " 18,38 Private lån 2,27 Banklån 3,44 Andre midler 1,85 Samlet inntekt Kr 59,83 Betalt til andre (overforing) Kr 1,08 Spart under tjenestetiden " 0,83 Kr 1,91 Disponert selv (til eget bruk) Kr 57,92 Undersøkelsen ble planlagt av en arbeidsgruppe med representanter fra Landsutvalget for tillitsmenn i Forsvaret, Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando og Statistisk Sentralbyrå. Det blir gitt ut en rapport om undersøkelsen.

25 TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 6, 1980 Tallene er. mottatt i tiden 30/6-1/8 og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 88) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel Kol. D.a Mai (9 583) b. Utførsel " D.b Mai (7 587) Engrosprisindeks.G Mai. 248 (247) Juni 251 Konsumprisindeks H Mai 254 (251) Juni 255 Valutabeholdning ii j April (9 163) Sverige (tabell 89) Arbeidsløyse A Mai 70 Juni 85 Produksjonsindeks, industri B April 118 (120) Mai 93 Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " C.a Juni (9 500) b. Utførsel IIC.b Juni (7 100) Øyeblikkelig rente på statsobligasjoner " F Jan. 10,92 (11,22) Feb. 11,24 Mars 11,26 April 11,33 Mai 11,31 Engrosprisindeks.. Mai 259 (257) Juni 259 Konsumprisindeks H Juni 238 (238) Timefortjeneste I Mars 31,74 (31,46) April 31,87 Valutabeholdning.. J April (12 814) Storbri tannia (tabell 90) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri " C.a April 101 (102) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " E.a April (4 520) b. Utførsel " E.b April (4 197) Reuter's råvareindeks " I Juni 299 (306) Reuter's råvareindeks, uketall 23/6-27/6 299 (299) 30/6-4/ /7-11/ /7-18/ /7-25/7 302 Engrosprisindeks.. J Juni 376 (373) Konsumprisindeks K Mai 360 (357) Ti mefortjeneste L Mai 443 (438)

26 SU 9.2 Frankrike (tabell 91) Arbeidsløyse Kol. A April 1 375,2 (1 412,3) Mai 1 337,4 Produksjonsindeks, industri " B Mars 136 (136) April 136 Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " C.a April (48 479) Mai b. Utførsel " C.b April (39 645) Mai Bytteforhold D 4.kvartal 95 (96) Konsumprisindeks EApril 245 (242) Mai 247 Val utabeholdning " G April (86 574) Vest-Tyskl and (tabell 92) Arbeidsløyse B Juni 781,4 (766,8) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri " C.a Mai 126 (128) b. Stålproduksjon " C.b Mars (3 813) April Mai Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " E.a Mai (29 042) b. Utførsel " E.b Mai (30 137) Volum av utenrikshandelen a. Innførsel F.a Mai 194 (196) b. Utforsel F.b Mai 188 (194) Bytteforhold G Mai 91 (91) Engrosprisindeks H Mai 170 (169) Konsumprisindeks I Mai 165 (164) Juni 165 Valutabeholdning " K April (79 938) B e 1 g i a (tabell 93) Produksjonsindeks, industri B Mars 128 (127) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " D.a Jan ( ) Feb b. Utførsel D.b Feb ( ) Engrosprisindeks FApril 166 (167) Konsumprisindeks G Mai 201 (201) Valutabeholdning H April 119,7 (86,2)

27 SU 9. 3x Sambandsstatene (tabell 94) Produksjon a. Produksjonsindeks, industri Kol. D.aMai 136 (139) Juni 132 b. Stålproduksjon " D. b Mars 10,4 (9,4) April9,7 Mai 9,7 C. Bilproduksjon " D. c Jan. 678 (660) Feb. 795 Mars 818 Detaljomsetning E Juni 75,3 (74,3) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " F. a Mai (19 308) b. Utførsel " F.b Mai (18 468) Bytteforhold " H 1. k vartal 68 (73) Moody s råvareindeks It I Juni 278 (272) Moody' s ravarei ndeks, uketall 23/6-27/6 284 (278) 30/6-4/ /7-11/ /7-18/ /7-25/7 290 Konsumprisindeks K Mai 211 (209) Juni 213 Valutabeholdning M April5 560 (5 370)

28 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA I JULI OG HITTIL I AUGUST 1980 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Industristatistikk 1978 Sidetall 198 Pris kr 15,00 Inntektsstatistikk 1976 Sidetall 188 Pris kr 13,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for ansatte i skoleverket 1. oktober 1979 Sidetall 53 Pris kr 11,00 Lønns- og sysselsettingsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn 1. oktober 1979 Sidetall 94 Pris kr 11,00 Utenrikshandel 1979 Hefte I Sidetall 385 Pris kr 15,00 Fiskeristatistikk 1977 Sidetall 126 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1980 Finnmark Sidetall 195 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Grunnskoler 1. oktober 1979 Sidetall 75 Pris kr 11,00 I serien Statistiske analyser (SA): Klienter i institusjoner for alkoholistomsorg 1977 Sidetall 79 Pris kr 11,00 (SA nr. 43) I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Ressursregnskap for jern Sidetall 56 Pris kr 9,00 (RAPP nr. 80/12) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte. Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte " 5,00 Pris: Årsabonnement kr 60,00 Pr. hefte " 3,00

29 ISSN