REGISTRERINGS- PERIODE

Transkript

1 gr / desember 1984 INNHOLD EMNE- JRUPPE REGISTRERINGS- PERIODE SIDF 06 Skogbruket. Utvalgstelling 1 04 Arbeidstakerstatistikk for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet 3.kv Utenrikshandelen med varer. Foreløpige tall Nov Engrosprisindeksen Nov Produsentprisindeksen Nov Veterinærenes sjukebehandlinger Skipsopplegg 30. nov Rutebilstatistikk Veitrafikkulykker med personskade Nov Skatteregnskap. Innbetalt og fordelt skatt Okt Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 11, Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i desember STATISTISK SENTRALBYRÅ ØNSKER SINE FORBINDELSER EN GLEDELIG JUL OG ET GODT NYTTÅR Statistisk Sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 (SU nr. 51/52, 1094) SKOGBRUKET. UTVALGSTELLING FOR Statistisk Sentralbyrå har beregnet driftsutgifter mv. i skogbruket for. Beregningene bygger på oppgaver fra et representativt utvalg av skogeiendommer med minst dekar produktivt skogareal. Utvalget er trukket blant oppgavegiverne til landbrukstellinga Ved beregningene er det nyttet oppgaver fra knapt eiendommer. I resultattabellene er det brukt følgende distriktsinndeling: Østlandet, søndre del, som omfatter hele Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold fylker. Av Hedmark: kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsake, Vang, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Elverum. Av Oppland: kommunene Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran og Søndre Land. Av Buskerud: kommunene Ringerike, Hole, Drammen, Kongsberg, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Hurum. Østlandet, nordre del, omfatter de kommuner i Hedmark, Oppland og Buskerud som ikke er med i distrikt Østlandet, søndre del. Telemark, Agder omfatter Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker. Vestlandet omfatter Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylker, elandomfatter Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker og kommunene Bindal, Brønnøy, SOmna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Rana i Nordland fylke. Nord-Norge omfatter de kommunene i Nordland som ikke er med i distrikt Trøndelag, Helgeland foruten fylkene Troms og Finnmark. For 1980 er imidlertid Troms ikke med. Det var skogsdrift på 35 prosent av eiendommene i. Virksomheten var størst i distrikt "Østlandet, søndre del", der det var drift på 55 prosent av eiendommene, mens det på "Vestlandet" og i "Nord-Norge" bare var drift på henholdsvis 19 og 11 prosent (tab. 3). I ble 72 prosent av skogsvirket drevet fram under skogeiernes administrasjon, mens 28 prosent ble satt bort til andre (skogeierforeninger, entreprenører, rotsalg mv.) (tab. 4). Av det skogsvirket som ble drevet fram under eiers administrasjon ble 33 prosent hogd og 37 prosent kjørt fram av eier og familiemedlemmer (tab. 5). Av totalkvantumet, dvs. kvantum både ved egne og bortsatte drifter, ble 24 prosent hogd og 26 prosent kjørt fram av eier og familiemedlemmer (tab. 1). Tabell 1. Framdrevet skogsvirke som eier og familiemedlemmer har hogd/kjørt i prosent av totalavvirkning til salg Østlandet, Østlandet, Telemark, Trøndelag, Ar Hele landet søndre nordre Agder Ho st K.Orin Ho st Kjønn Ho st K'ørin Ho st KjønnHo st Kjønn (26)

3 2 Av skogsvirket ble 1 prosent kjørt fram med hest, 45 prosent med jordbrukstraktor, 52 prosent med spesialmaskiner og 2 prosent på andre måter (tab. 6). Skogeiernes og deres familiemedlemmers arbeid i skogen i er beregnet til 704 dagsverk. Verdien av egeninnsatsen er beregnet til 282 mill. kroner (tab. 7). Utgiftene i forbindelse med skogbruksvirksomheten er beregnet til mill. kroner for (tab. 8). Dette er 37 mill. kroner mindre enn året før. Verdien av skogeiernes egeninnsats er ikke med i disse tallene. Fra og med 1980 er de sosiale utgiftene fordelt på de respektive utgiftsposter. Avvirkningsavgift er ført sammen med utgifter til merking og måling, mens de Abr er fort sammen med administrasjonsutgifter. De direkte utgiftene til hogst og framdrift, når arbeidet utføres av leid arbeidskraft som selv holder utstyr, er beregnet til kr 98 pr. m 3 i. Sosiale utgifter er med i tallene fra og med 1980, mens de ikke er inkludert for drene før. For bortsatte drifter er sosiale utgifter inkludert for alle Arene. For er de beregnede utgifter til hogst og framdrift ved bortsatte drifter kr 95 pr. m 3, mot kr 91 året før (tab. 9). PA grunnlag av utgiftstallene har en foretatt beregninger av driftskostnader i skogbruket (tab. 10). Fra disse beregningene, hvor det inngår en del skjønnsmessig fastsatte forutsetninger, spesifiseres at: - verdien av eiers og familiemedlemmers arbeid er tatt med som driftskostnad. - deler av nyanskaffelses- og vedlikeholdsutgifter på noen maskiner, redskaper og andre driftsmidler er overført til postene for skogkultur og veibygging. Det samme er gjort med en del av utgiftene på postene diverse driftsutgifter og administrasjonsutgifter. - det er beregnet avskrivninger på varige driftsmidler i stedet for utgifter til nyanskaffelser. For maskiner, redskaper og andre driftsmidler er avskrivninger satt til prosent av utgifter til nyanskaffelser. For helårsbilveier og for traktor- og vinterbilveier er avskrivningene henholdsvis 30 og 75 prosent av de beregnede årlige kostnader ved nyanlegg og ombygging Ved beregningene er det ikke gjort fradrag for offentlige tilskudd. I tabellene er usikre tall satt i parentes. Driftskostnadene før avskrivninger og skogkulutr er beregnet til 129 kroner pr. m 3. Avskrivningene er beregnet itl 20 kroner pr. m 3 og skogkulturkostnadene til 28 kroner pr. m 3. Dette gir kostnader på i alt 177 kroner pr. m 3 for (tab. 2). Tabell 2. Beregnede kostnader og gjennomsnittlig tømmerpris pr. m 3 Kostnader ved tømmerdriften Avskrivnin er Kostnader i alt Skogkulturkostnader Gjennomsnittspris for sal svirke

4 Tabell 3. Eiendommer med avvirkning i prosent av eiendommer i alt Distrikt Størrelsesklasse etter produktivt skogareal HELE LANDET Østlandet, søndre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet Trøndelag, Helgeland Nord-Norge dekar " It " i, dekar og mer' Medregnet alle statsskoger, uansett størrelse. Tabell 4. Framdrevet skogsvirke til salg administrert av skogeierne i prosent av framdrevet skogsvirke til salg i alt Distrikt Størrelsesklasse etter produktivt skogareal HELE LANDET Østlandet, søndre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet Trøndelag, Helgeland Nord-Norge dekar " tt dekar og mer (77) (74) (85) (80) (85) (74) (81) (66) (74) (69) Tabell 5. Hogst og framkjøring av skogsvirke i drifter administrert av skogeier etter arbeidskrafttype. Prosent Ar Distrikt Størrelsesklasse Hogst Lunning og /samkjøring Leid Leid. _ ar ei s- Leid Eier og kraft, kraft, Eier og arbeids- familie- arbeids- skogkraft medlemmer takers eiers medlemmer familie- utstyr utstyr Hele landet t1 1f tt tt 11 tt tt tt Østlandet, søndre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet (21) (79) (17) (16) (67) Trøndelag, Helgeland Nord-Norge (49) (51) (15) (29) (56) dekar (4) vt " 93 (7) 61 (23) (14) " dekar og mer

5 4 Tabell 6. Framdrevet skogsvirke etter transportutstyr brukt ved terrengtransporten. Prosent Ar Distrikt Størrselsklasse I alt Jordbrukstraktor (alle Hest størrelser), spesialtraktor under 50 hk Spesialtraktor, Andre 50 hk og måter større Hele landet tt I t tt Østlandet, søndre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet Trøndelag, Helgeland Nord-Norge dekar " " dekar og mer (1) (1) (80) 50 (61) (52) (17) 48 (32) (1) (1) (1) (2) (2) Tabell 7. Eiers og familiemedlemmers arbeid i skogen. Dagsverk og beregnet verdi Arbeidsoperasjon Hogst og framdrift Skogkulturarbeider Investeringsarbeider Annet arbeid i skogen Administrasjon Distrikt Ostlandet, søndre del Ostlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet Trøndelag, Helgeland Nord-Norge Størrelsesklasse dekar " tt " dekar og mer (13 700) (18 700) Dagsverk I ALT (7 800) (19 000) kr 1) (17 500) I ALT Arbeidsoperasjon Hogst og framdrift Skogkulturarbeider Investerigsarbeider Annet arbeid i skogen Administrasjon 1) For timer pr. For timer pr. For timer pr. For timer pr. For 8 timer pr. dag og kr 34,- pr. time dag og kr 36,- pr. time dag og kr 40,- pr. time dag og kr 44,50 pr. time dag og kr 50,- pr. time

6 Tabell 8..Hovedtall for utgifterl) i skogbruket kroner Flogst flogst og Maskinog fram- Admi- er, Ar fram- drift, Måling, Diverse Sosia- ni red- Distrikt I alt drift, drif- merk- drifts- le ut- stra- Skog- Skogs- skaper Størrelsesklasse skog- ter ing ut- gifter sjons- kultur veier og eier- bort- gifter ut- andre ens satt gifter driftsdrif- til midler ter andre 1978 Hele landet " It " if " It " " Østlandet, søndre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet Trøndelag, Helgeland Nord-Norge dekar " dekar og mer ) Verdien av skogeiers og familiemedlemmers arbeid er ikke tatt med i utgiftstallene. Se ellers tekstdel. Tabell 9. Utgifter til hogst og framdrift. Kroner pr. m 3 fast mål uten bark Ar Distrikt Størrelsesklasse Drifter administrefi av Drifter skogseieren bortsatt Fram-, til ayfre I alt Hogst drift i alt 1978 Hele landet t tt It t? t? Østlandet, søndre del Østlandet, nordre del Telemark, Agder Vestlandet (110) Trøndelag, Helgeland Nord-Norge (119) dekar " " dekar og mer ) Sosiale utgifter er ikke medregnet for 1978 og Sosiale utgifter er medregnet fra og med Tallene gjelder hogst og framdrift med leid arbeidskraft. 2) Med arbeidstakers utstyr. 3) Sosiale utgifter medregnet.

7 6 Tabell 10. Beregnede driftskostnader for hele landet Mill. kroner Utgifter til hogst og framdrift Eiers og familiemedlemmers arbeid med hogst og framdrift Vedlikehold og brøyting av skogsveier Vedlikehold av maskiner, redskaper og andre driftsmidler Eiers og familiemedlemmers arbeid me.d vedlikehold Måling og merking Diverse driftsutgifter Diverse arbeid utført av eier og familiemedlemmer Administrason j ) ' 9 63 Kostnader før avskrivning Avskrivning på helårs skogsbilveier (30 prosent) Avskrivning på andre skogsveier (75 prosent) Avskrivning på maskiner, redskaper og andre driftsmidler ( prosent) Avskrivning i alt Kostnader etter avskrivning Skogkulturkostnader Kostnader i alt Kroner pr. m 3 Kostnader før avskrivning Avskrivning Kostnader etter avskrivning Skogkulturkostnader Kostnader i alt ) Medregnet eiers og familiemedlemmers arbeid med administrasjon

8 7 (SU nr. 51/52, 1984) ARBEIDSTAKERSTATISTIKK FOR OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 3. KVARTAL 1984 ForelOpige tall fra arbeidstakerstatistikken for 3. kvartal (22. august) 1984, viser at tallet på arbeidstakere i industrien var I bygge- og anleggsvirksomhet var det arbeidstakere og i oljeutvinning og bergverksdrift var det arbeidstakere. Kommentarer til datagrunnlaget Arbeidstakerstatistikken bygger hovedsakelig på opplysninger fra arbeidstakerregisteret som Rikstrygdeverket og trygdekontorene har ansvaret for. Det ajourholdes løpende ved at arbeidsgiverene melder når et arbeidsforhold starter eller opphører. Forsinkede meldinger fra arbeidsgivere er i dag med på å svekke kvaliteten av arbeidstakerregisteret. For ikke å få for lang produksjonstid på statistikken, har Byrået likevel valgt å foreta et uttak fra registeret 4 uker etter referansetidspunktet. Tall basert på dette uttaket kalles foreløpige tall. Det blir gjort et nytt uttak 16 uker etter referansetidspunktet. Tall basert på dette uttaket publiseres sammen med neste kvartals foreløpige tall. Det kommer også en del meldinger seinere enn 16 uker etter referansetidspunktet. Disse fanges stort sett opp av en årlig totalkontroll som for årene 1981, og 1983 ble foretatt i oktober. Resultatet av disse tre totalkontrollene var en nedgang i antallet registrerte arbeidstakere. En må regne med at kvaliteten på registeret er best like etter totalkontrollen og at tallet på registrerte arbeidstakere øker noe fram mot neste totalkontroll som en følge av forsinkede meldinger. Jamføring med 3. kvartal 1983 Jamført med 3. kvartal 1983 viser de foreløpige tallene for 3. kvartal 1984 en økning på om lag arbeidstakere i industrien og en nedgang på om lag 200 arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet. I oljeutvinning og bergverksdrift har det vært en økning på om lag arbeidstakere. Ved jamføringen må en ta hensyn til at tallene for 3. kvartal 1983 er korrigert etter den årlige totalkontrollen. Resultatet av denne kontrollen var at de foreløpige tallene for 3. kvartal 1983 ble redusert med drøyt arbeidstakere i industrien og med om lag i bygge- og anleggsvirksomhet. Tallet for oljeutvinning og bergverksdrift ble ikke vesentlig endret. Referansedato for 3. kvartal er nest siste uke i august. På dette tidspunkt er det ansatt en del ferievikarer, særlig i industrien. De foreløpige tallene for 3. kvartal omfatter erfaringsmessig også en del ferievikarer som er sluttet på dette tidspunktet, men som ikke er blitt meldt ut av arbeidstakerregisteret i rett tid. Når resultatet av totalkontrollen i tidligere dr har vært en relativ stor nedgang i antall registrerte arbeidstakere, skyldes dette for en del ferievikarer som ikke er blitt meldt ut av registeret før ved totalkontrollen. Regional fordeling av bygge- og anleggsvirksomhet Fra og med 1. kvartal 1984 ble metoden for fordeling av arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet etter arbeidssted noe endret. Tallene for arbeidstakere etter arbeidsstedsfylke (tabell 4) for kvartalene i 1983 er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for seinere kvartaler. Utslaget er størst for Oslo som har fått en økning på om lag arbeidstakere for 1. kvartal 1984 som en følge av den nye fordelingsmetoden, mens Akershus har fått en nedgang på om lag 900. For de andre fylkene er endringene mindre (se Nye distriktstall).

9 Tabell 1. Arbeidstakere etter næring. 3. og 4. kvartal 1983 og 1., 2. og 3. kvartal ). Hele landet Næring kv. 3.kv. 2) 4.kv. 2). 1 kv. 2) foreløpige 2.kv. tall. v. foreløpige tall 2 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull 22 Utvinning av råolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers 3 INDUSTRI 31 Produksjon av næringsmidler m.m Produksjon av næringsmidler Av dette: 3114 Produksjon av fiskevarer Produksjon 'av drikkevarer og tobakksvarer 32 Produksjon av tekstilvarer m.m. 321 Produksjon av tekstilvarer Produksjon av klær, skotøy, lærog skinnvarer 33 Produksjon av trevarer 331 Produksjon av trevarer 332 Produksjon av møbler og innredninger 34 Treforedling m.m 341 Treforedling 342 Grafisk produksjqa og forlagsvirksomhet"' ' Av dette: Avisbud 35 Produksjon av kjemiske produkter 351 Produksjon av kjemiske råvarer 352 Produksjon av kjemisk- tekniske produkter Raffinering av jordolje og produksjon av jordolje- og kullprodukter Produksjon og reparasjon av gummiog plastprodukter 36 Produksjon av mineralske produkter 37 Produksjon av metaller 371 Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer 372 Produksjon av ikke-jernholdige metaller 38 Produksjon av verkstedprodukter 381 Produksjon av metallvarer 382 og 384 Produksjon av maskiner og transportmidler Av dette: og 3841 Produksjon av oljerigger og fartøyer 383 og 385 Produksjon av elektriske apparater m.m 39 Industriproduksjon ellers 5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 4) 501 Byggevirksomhet 502 Anleggsvirksomhet Av dette: 5023 Oljeboring4) 17,5 17,4 17,8 18,5 18,5 19,3 0,9 0,8 0,8 0,8 0,8 0,9 9,8 10,0 10,5 11,1 11,1 11,6 3,6 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 3,2 3,0 3,0 3,1 3,1 3,2 334,3 330,2 328,9 330,5 331,4 335,5 55,7 54,7 54,7 55,2 55,6 56,7 49,0 49,0 49,3 49,7 50,8 12,9 13,2 13,2 13,2 13,7 5,7 5,7 5,9 5,9 6,0 16,2 15,6 15,6 15,5 15,5 15,4 9,0 8,8 8,7 8,7 8,6 6,6 6,8 6,8 6,8 6,8 31,5 31,7 31,5 31,5 31,7 31,7 22,7 22,5 22,4 22,5 22,7 9,0 9,0 9,1 9,1 9,3 49,7 49,3 49,5 48,8 48,9 49,2 15,4 15,3 15,4 15,3 15,4 33,8 34,1 33,5 33,6 33,8 8,7 8,7 8,7 8,4 8,2 8,3 27,5 27,2 27,1 27,4 27,4 27,8 9,1 9,0 9,2 9,1 9,4 7,8 7,8 7,9 7,9 8,0 2,0 1,9 1,9 2,0 2,0 8,3 8,3 8,4 8,4 8,4 11,4 11,1 10,8 10,8 10,9 11,1 24,4 23,9 23,9 24,4 24,4 25,1 11,7 11,7 11,7 11,8 12,1 12,3 12,2 12,7 12,6 13,0 115,1 113,6 112,8 113,9 114,1 115,2 24,8 25,0 25,1 25,2 25,6 66,1 65,3 66,1 66,2 66,9 36,3 34,2 36,1 36,0 36,3 22,6 22,4 22,6 22,6 22,8 2,8 2,9 2,9 2,9 3,0 3,0 123,1 121,1 116,3 118,7 119,4 122,9 73,3 73,0 70,0 69,6 70,1 72,0 49,8 48,1 46,2 49,1 49,2 51,0 3,2 3,2 3,2 3,6 4,1 3,8 1) Kvartalstallene gjelder en bestemt undersøkelsesdato. 3. kvartal august. 4. kvartal november. 1. kvartal februar. 2. kvartal mai 3. kvartal august. 2) Tallene er justert for feil som er funnet etter forrige publisering. 3) Nedgangen fra 1. kvartal til 2. kvartal 1984 skyldes hovedsakelig at antall avisbud i næring 342 i Buskerud er gått ned med 450 i forbindelse med etablering av et eget distribusjonsfirma. 4) Arbeidstakere på norske installasjoner i utenlandske farvann ikke inkludert.

10 Tabell 2. Arbeidstakere i oljeutvinning oggverksdrift etter arbeidsstedsfylke. 3. og 4. kvartal 1983 og 1., 2. og 3. kvartal Fylke 3.kv. 2) 4.kv. 2) 2.kv. 1.kv. 2) foreløpige tall 2.kv. 3.kv. foreløpige tall Hele landet østfold Akershus I Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder, Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland , Troms Finnmark Svalbard Nordsjöen ) Se note 1 til tabell 1. 2) Se note 2 til tabell 1. Tabell 3. Arbepstakere i industri etter arbeidsstedsfylke. 3. og 4. kvartal 1983 og 1., 2. og 3. kvartal 1984' Fylke kv. 2) 4.kv. 2) 1.kv. 2) kv. 3.kv. fore- 2.kv. foreløpige løpige tall tall Hele landet 3) østfold Akershus Oslo Hedmark ' Oppland. 4., Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nordsjøen ) Se note 1 til tabell 1. 2) Se note 2 til tabell 1. 3) Inkludert arbeidstakere med uoppgitt arbeidsstedsfylke. 4) Se note 3 til tabell I.

11 Tabell 4. Arbeidstakere i bygge- og arilpggsvirksomhet etter arbeidsstedsfylke. 3. og 1., 2. og 3. kvartal 1984 i og 4. kvartal 1983 Fylke ) 3.kv. 2) 4.kv. 2).kv. 1.kv. 2) foreløpige 2.kv. tall foreløpige tall Hele landet 4) østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Nordsjøen ) Se note 1 til tabell 1. 2) Se note 2 til tabell 1. 3) Tallene for de enkelte fylker er ikke sammenliknbare for 1983 og 1984, se tekstdelen foran. 4) Inkludert arbeidstakere med uoppgitt arbeidsstedsfylke.

12 11 (SU nr. 51/52, 1984) UTENRIKSHAN:DELEN MED VARER I NOVEMBER OG JANUAR-NOVEMBER FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige oppgaver over verdien av utenrikshandelen utenom skip og oljeplattformer viste for november en innførsel på mill.kr, og en utførsel på mill.kr. Verdien av innførselen var 28 prosent høyere og verdien av utførselen 25 prosent høyere enn i november i fjor. Utførselsverdien var større enn i noen tidligere måned. I januar-november 1984 var verdien av vareinnførselen mill.kr og verdien av vareutførselen mill.kr, som var 19 og 20 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Verdien av utført råolje og naturgass var i januar-november i år mill.kr. Dette var 22 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Utførselsoverskottet i januar-november i Ar var mill.kr mot mill.kr i de samme månedene i fjer, en økning på 24 prosent. Skip og oljeplattformer er da ikke regnet med. Dersom utførselen av råolje og naturgass også blir holdt utenfor, var det et innførselsoverskott januar-november i år på mill.kr. Det svarer til en oppgang på 20 prosent fra samme periode i fjor. Sesongkorrigerte tall for perioden september-november regnet utenom skip og oljeplattformer og for utførselen også utenom råolje og naturgass, viste en oppgang i importverdien på 9,9 prosent og en oppgang i utførselsverdien på 5,7 prosent sammenliknet med foregående tremånedersperiode. Tabelloversikt. Mill.kr November Endring Jan.-nov. Endring i pst i pst. 1. Innførsel uten skip og oljeplattformer , ,9 2. Utførsel uten skip og oljeplattformer , ,1 Av dette: Råolje og naturgass , ,9 3. Utførsel uten skip, oljeplattformer, råolje og naturgass , ,2 4. Utførselsoverskott uten skip og oljeplattformer (2-1) , ,9 5. Innførselsoverskott uten skip og oljeplattformer og uten utført råolje og naturgass (1-3) , ,1

13 12 (SU nr. 51/52, 1984) ENGROSPRISINDEKSEN FOR NOVEMBER 1984 (1981=) Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands) viste en stigning på 0,5 prosent fra oktober til november Indekstallene var henholdsvis 122 og 123. Fra november 1983 til november 1984 steg engrosprisindeksen med 6,7 prosent. I gjennomsnitt for de elleve forste månedene i år var indeksen 6,4 prosent hoyere enn i tilsvarende periode i fjor. Engrosprisindeksen (prisindeks for forstegangsomsetning innenlands). 1981= Vekt 0/00 Nov Okt nov Endring prosent Jan.-nov Nov jan.-nov nov Totalindeks 1 000, ,5 6,4 6,7 Matvarer og levende dyr. 210, ,2 7,3 7,9 Drikkevarer og tobakk 20, ,5 6,4 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 71, ,3 10,5 7,6 Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft mv a 180, ,5 7,8 9,2 Dyre- og plantefett, voks 3, ,7 24,8 16,9 Kjemikalier 66, ,2 5,8 5,0 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 178, ,3 5,3 5,4 Maskiner og transportmidler 159, ,0 3,7 4,5 Forskjellige ferdigvarer 107, ,8 4,9 4,9 Engrosprisindeks etter visse anvendelser: Konsum 252, ,6 6,4 6,9 Investering 91, ,8 3,9 4,3 Vareinnsats i bygg og anlegg 104, ,7 5,0 4,5

14 13 (SU nr. 51/52, 1984) PRODUSENTPRISINDEKSEN FOR NOVEMBER 1984 (1981=) Statistisk Sentralbyrås prisindeks for produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, produsentprisindeksen, steg med 0,8 prosent fra oktober til november Indekstallene var henholdsvis 126 og 127. Fra november 1983 til november 1984 steg produsentprisindeksen med 7,9 prosent. I gjennomsnitt for de elleve første månedene i Ar var indeksen 6,9 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift steg med 2,5 prosent fra oktober til november For industri steg indeksen med 0,5 prosent. Indeksen for kraftforsyning steg med 0,1 prosent. Fra november 1983 til november 1984 steg indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift med 11,3 prosent. Indeksen for industri steg med 6,8 prosent. For kraftforsy7ing steg indeksen med 10,6 prosent. Produsentprisindeksen for november 1984 (1981=) Endring i prosent Nov. Okt Jan.-nov Nov nov jan.-nov nov OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING 127 0,8 6,9 7,9 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 132 2,5 4,9 11,3 Utvinning av råolje og naturgass ,7 5,1 12,0 Bryting og utvinning av malm 110 0,6-0,3 2,7 INDUSTRI ,5 6,7 6,8 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakk 131 1,0 7,7 8,3 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 114 0,4 3,5 4,0 Produksjon av trevarer 119 0,9 5,2 4,4 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 122-0,1 7,5 10,2 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 117 0,6 3,9 5,8 Produksjon av mineralske produkter 124 1,7 5,3 4,0 Produksjon av metaller 130-1,8 15,0 8,5 Produksjon av verkstedprodukter 120 1,4 3,9 5,3 KRAFTFORSYNING 149 0,1 11,6 10,6

15 jl (SU nr. 51/52, 1984) VETERINÆRENES SJUKEBEHANDLINGER 1983 Statistisk Sentralbyrd har bearbeidet oppgavene over behandlede sjukdomstilfelle i 1983 etter veterinærenes meldinger. I 1983 ble det under gruppe A (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres omgående) meldt om 2 storfebesetninger som var smittet av miltbrann. I 5-årsperioden var miltbrann hos storfe og tuberkulose hos hund de eneste sjukdommene i gruppe A som ble rapportert. Det var én storfebesetning som var smittet av miltbrann i hvert av årene I var én storfebesetning smittet av miltbrann og én hundebesetning smittet av tuberkulose. I gruppe B (smittsomme sjukdommer som skal rapporteres månedsvis) ble det meldt om besetninger som var smittet i I gjennomsnitt pr. år for perioden ble det rapportert besetninger smittet av sjukdommer i gruppe B besetninger ble i 1983 behandlet for parasittære sjukdommer, mangelsjukdommer og Odemsjuke. I gjennomsnitt for perioden ble det behandlet besetninger for slike sjukdommer. I tillegg til sjukdommer nevnt ovenfor, var det i andre sjukdomstilfelle som ble behandlet av veterinær. Av disse var det tilfelle som gjaldt hest, som gjaldt storfe, som gjaldt sau, som gjaldt svin og tilfelle som gjaldt hund. Sammenliknet med gjennomsnittet for 5-årsperioden er det en Økning i antall behandlede sjukdomstilfelle for alle dyreslag.

16 15 Tabell 1. Rapportpliktige dyresjukdommer. Besetninger smittet Dyreart og sjukdom Gjennomsnitt HEST B 1 Influensa og influensaliknende sjukdommer B 4 Kverke B 8 Munnsjuke B 18 Ringorm B 19 Salmonellose B 32 Smittsomme paringsinfeksjoner STORFE A 6 Miltbrann 1 2 B 2 Invasjon med båndormlarver 9 2 B 3 Kopper 3 15 B 6 Listeriose 5 7 B 7 Miltbrannsemfysem 7 10 B 9 Nekrosebasillinfeksjon 2 22 B 11 Ondartet katarrfeber B 13 Paratuberkulose 0 - B 14 Pasteurellose 5 5 B 18 Ringorm B 19 \Salmonellose 8 5 B 27 Smittsom jurbetennelse 49 B 30 Smittsom luftveiskatarr og smittsom tarmbetennelse SAU B 2 Invasjon med båndormlarver 0 B 6 Listeriose B 7 Miltbrannsemfysem 0 B 9 Nekrosebasillinfeksjon 2 B 14 Pasteurellose B 15 Progressiv interstitiell pneumoni ("mædi") 5 B 17 Rickettsiose B 18 Ringorm 0 B 19 Salmonellose 1 B 33 Toxoplasmose GEIT B 6 Listeriose B 13 Paratuberkulose 8 6 B 14 Pasteurellose 10 6 B 27 Smittsom jurbetennelse 0 B 33 Toxoplasmose 2 5 SVIN B 6 Listeriose 0 - B 9 Nekrosebasillinfeksjon - 1 B 10 Nekrotiserende enteritt 0 1 B 14 Pasteurellose 5 4 B 18 Ringorm 1 1 B 19 Salmonellose 0 B 31 Smittsom nysesjuke B 34 Trikinose 1 HUND A 18 Tuberkulose 0 B 5 Leptospirose 1 B 14 Pasteurellose 0 B 18 Ringorm B 19 Salmonellose 0 B 33 Toxoplasmose 1 B 37 Valpesjuke 0

17 16 Tab.:sti. 1 (forts.). Rapportpliktige dyresjukdommer. Besetninger smittet Dyreart og sjukdom jennom snitt KATT B 14 Pasteurellose O B 18 Ringorm PELSDYR B G Listeriose B 14 Pasteurellose B 18 Ringorm B 19 Salmonellose B 23 Smittsom Nernebetennelse hos rev B 34 Trikinose'" B 39 Virusenteritt hos mink FJØRFE SO B 14 Pasteurellose 1 B 19 Salmonellose 9 10 B 21 Smittsom bronkitt hos høns B 25 Smittsom hjerne-, ryggmargbetennelse hos hon.s. 5 - B 26 Smittsom hønselammelse B 35 Tuberkulose 0 ANDRE DYR B 2 Invasjon med båndormlarver 15 8 B 3 Kopper 0 B 6 Listeriose 1 B 12 Papegøyesjuke 12 7 B 14 Pasteurellose 3 B 18 Ringorm 8 5 B 19 Salmonellose B 33 Toxoplasmose 0 1) Omfatter også villrev (rodrev). Tabell 2. Ikke rapportpliktige husdyrsjukdommer. Sjukdomstilfelle behandlet på besetningsbasis Sjukdom utenom gruppe A og B Hest Storfe Sau Svin Hund Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Gj.sn Nr. 43. Ektoparasitter Enterotoxemi hos sau Koksidiose Leversnyltere Lungeorm Mage-, tarmsnyltere Mangelsjukdommer, avitaminoser m.m Munnskurv hos småfe Rødsjuke hos svin Skabb hos andre dyr enn sau Smittsom øyenbetennelse 55. () Odemsjuke Sum nr

18 17 Tabell 3. Ikke rapportpliktige husdyrsjukdommer. Utenom sjukdommer behandlet pa besetningsbasis. Behandlede tilfelle Sjukdom utenom gruppe A og B Hest Storfe Sau Svin Gj.sn. Gj.sn. Gj.sn Hund Gj.sn Nr. 1. Agalakti Aktinomoykose Beinbrudd , Bråsott Bukhinnebetennelse Børbetennelse , BO- og skjedevrenging Forgiftning Fødselsparese, -krampe , Graskrampe, fjøskrampe Haemoglobinuri, 7 haematuri Hjerne-, ryggmargssjukdommer Hjerte-, hjertesekksjukdommer , Hov-, klauv-, klosjukdommer Hudsjukdommer ' 16. Indigestion, akutt (trommesjuke, kolikk) Indigestion, kronisk (ketose m. m ) Kasting, ikke meldepliktige "Kvast" Ledd-, sene- og seneskjedesjukdommer Leieforandring av mage- og tarmtraktus Leversjukdommer Luftveissjukdommer Lunge- og brysthinnesjukdommer Mage-, og tarmbetennelse Mastitter, ikke meldepliktige Misdannelser Muskeldegenerasjoner Nyresjukdommer Piroplasmose Smittsom leverbetennelse hos hund (HCC) 32. Speddyrinfeksjoner Spenesjukdommer Sterilitet, ikke meldepliktig Stivkrampe Svulster Sår, kontusjoner, flegmoner, abscesser m.m Tilbakeholdt etterbyrd Uregelmessige fødsler Urinveissjukdommer Andre utenom A- og B- listen og unntatt nr nedenfor Sum nr O

19 18 (SU nr. 51/52, 1984) SKIPSOPPLEGG PR. 30. NOVEMBER 1984 Statistisk Sentralbyrås statistikk over skipsopplegg i norske havner viser at 15 tankskip på til sammen bruttotonn og 6 tørrlastskip på til sammen bruttotonn lå i opplag ved utgangen av november I utlandet lå det ifølge opplysninger i Norges Handels- og Sjøfartstidende 4 norske tankskip på til sammen bruttotonn i opplag. Opplagstonnasjen i alt utgjorde 14 prosent av handelsflåten. Ved utgangen av november 1983 lå 21,2 prosent av handelsflåten i opplag. I løpet av november 1984 er 1 tørrlastskip på bruttotonn solgt til utlandet. Det er ikke kommet inn opplysninger om nye opplag av norske skip for november måned. Statistikken omfatter norske handelsskip på 500 bruttotonn og over som ligger i opplag, med eller uten mannskap om bord. Skip som reparerer eller venter på plass ved verksted er ikke tatt med i statistikken. Skip som ligger i opplag for befrakters regning og skip som nyttes som lagerskip er derimot med.

20 19 Tabell 1. Norske handelsskip i opplag ved utgangen av måneden I ALT Skip I alt Tankskip Tørrlastskip Pst. av Pst. av Pst. av Tonnasjn ton- Ton- tank- Ton- tørrlast., asji Skip nasje ton- Skip nasje ton- 1) alt nasje nasje 1) Br. tonn Br.tonn Br.tonn Oktober , , ,0 November , , ,6 Desember , , , Januar , , ,3 Februar , , ,4 Mars , , ,1 April , , ,1 Mai , , ,1 Juni , , ,4 Juli , , ,4 August , , ,1 September , '22, ,2 OliAobér , , ,2 November , , ,1 I NORGE 1983 Oktober , , ,7 November , , ,4 Desember , , , Januar , , ,2 Februar , , ,4 Mars , , ,1 April , , ,1 Mai , , ,1 Juni , , ,4 Juli , , ,4 August , , ,1 September , , ,2 Oktober , , ,2 November , , ,1 I UTLANDET 2) 1983 Oktober , , ,2 November , , ,2 Desember , , , Januar , , ,1 Februar , ,1 Mars , ,8 April , ,8 Mai , ,8 Juni , ,1 Juli , ,0 August , ,0 September , ,0 Oktober , ,3 November , ,3 1) Regnet etter Statistisk Sentralbyrås kvartalsstatistikk over handelsflåtens størrelse. 2) Etter oppgaver i Norges Handels- og Sjaartstidende.