Formannskapet. Møteinnkalling

Transkript

1 Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: Sakstittel PS 12/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 13/11 Interpellasjoner og spørsmål PS 14/11 Valg etter Anne Lise Sørliens bortgang PS 15/11 Økonomisk balanse i eksisterende drift - revurdering av budsjett og økonomiplan PS 16/11 Sluttbehandling av Kommuneplanen for Hvaler PS 17/11 Sluttbehandling av kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune PS 18/11 Sikring og rehabilitering av Akerøy fort PS 19/11 Fastsetting av revidert gebyrregulativ for selvkostfinaniserte tjenester i virksomhet Plan og miljø PS 20/11 Orientering om avlagt høringsuttalelse - Kommunal Beredskapsplikt PS 21/11 Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Ytre Hvaler nasjonalpark. PS 22/11 Endring av lokal fartsforskrift i sjøen, Hvaler kommune PS 23/11 Meldinger og informasjon Eivind Norman Borge Ordfører Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 92

2 PS 12/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 2 av 92

3 PS 13/11 Interpellasjoner og spørsmål Møteinnkalling side 3 av 92

4 Hvaler kommune Saksnr 2011/541 - Valg etter Anne Lise Sørliens bortgang - Doknr 1 Arkivkode 080 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /11 Kommunestyret Valg etter Anne Lise Sørliens bortgang Saksopplysninger mistet Hvaler kommune en av sine folkevalgte politikere, Anne Lise Sørlien. Anne Lise Sørlien hadde følgende politiske verv i kommunen: Medlem i Kommunestyret Nestleder i Utvalg for Miljø og Teknikk (UMT) Nestleder i Klageutvalget Varamedlem til Formannskapet Varamedlem til Administrasjonsutvalget 1. Opprykk av medlemmer til Kommunestyret reguleres av Kommunelovens 16 nr 2: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Av dette følger at 1. varamedlem for FrPs gruppe, Espen Konrad Andreassen, trer inn som fast medlem i Kommunestyret. 2. Oppnevning av nye medlemmer i andre politiske utvalg reguleres av Kommunelovens 16 nr 3: Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyret og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Av dette følger at nye medlemmer til henholdsvis UMT og Klageutvalget velges fra FrPs gruppe. Forslag til navn vil komme fra FrPs gruppeleder. 3. Formannskapet utgjør også Administrasjonsutvalget, og Sørlien var her 1. varamedlem for FrP. Etter Sørliens bortfall gjenstår fortsatt 2 varamedlemmer for FrP (Trygve Jensen, Wiggo Sørlien). Dette vurderes av FrPs gruppeleder som tilstrekkelig, og ny vara oppnevnes ikke. Møteinnkalling side 4 av 92

5 Rådmannens forslag til vedtak Som nytt medlem av Kommunestyret trer 1. varamedlem Espen Konrad Andreassen inn, ihht Kommuneloven 16 nr 2. Som nytt medlem av Utvalg for Miljø og Teknikk (UMT) oppnevnes. Som nytt medlem av Klageutvalget oppnevnes.. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 5 av 92

6 Hvaler kommune Saksnr 2010/ Økonomiplan og årsbudsjett Doknr 10 Arkivkode 152 Saksbehandler Kurt Skarning Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Administrasjonsutvalget /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Utvalget for miljø og teknikk /11 Eldrerådet /11 Økonomisk balanse i eksisterende drift - revurdering av budsjett og økonomiplan Sammendrag Denne saken oppsummerer prosessen med revurdering av budsjett og økonomiplan, Prosessen ble vedtatt av kommunestyret i møte , som del av gjeldende økonomiplan, og i tillegg i kommunestyrets sak 12/11, behandlet i møte Saken konkluderer med forslag til kommunestyret om å øke rammen til seksjon opplæring og kultur, samt forslag til UKPT, UMT og kommunestyret om endelige rammer til deres respektive virksomheter. Rådmannen mener at revideringen av budsjettet avdekker behov for økninger i rammene, sammenlignet med det budsjettet som ble vedtatt i desember Hovedrammene for driften i 2011 ble foreslått, vedtatt, og foreslås nå endret som følger (netto rammer i hele tusen kroner): Seksjon Rådmannens Kommunestyrets Rådmannens opprinnelige forslag vedtak reviderte forslag Sentral stab Opplæring og kultur Helse og sosial Miljø og teknikk Sum fordelt til drift Revideringen av budsjettet viser behov for økte rammer til samtlige seksjoner, men rådmannen anser at situasjonen for seksjon opplæring og kultur er så spesiell at han i denne omgang bare foreslår økt ramme til denne seksjonen. De øvrige seksjonene har mer realistiske muligheter til å kunne holde seg innenfor de rammene som ble gitt av kommunestyret i møte Ny netto ramme for driften av seksjon opplæring og kultur i 2011 foreslås til kr , det vil si en økning med kr , eller 6.1%, sammenlignet med den rammen som ble vedtatt av kommunestyret i desember Dette er kr mindre enn det som seksjonen selv har begrunnet som sitt forslag. Forslaget medfører at kr fordeles til drift i De interne og eksterne (BDO) analysene som er gjort av budsjettbehovet for opplæring og kultur, spesielt skole og barnehager, viser at det økte behovet fra 2010 til 2011 skyldes forhold som vi på kort sikt ikke kan gjøre mye med. For eksempel: bortfall av statstilskudd, helårsvirkning av tilskudd til privat Møteinnkalling side 6 av 92

7 barnehage, kjøp av PP-tjenester fra Fredrikstad kommune, økte utgifter til elever fra Hvaler i andre kommuner, reduserte inntekter fra andre kommuner med elever i Hvaler kommune, bortfall av statstilskudd til undervisning for asylanter, økt elevtall som krever deling i flere grupper, og øket behov for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i skolen. Enkelt uttrykt så viser de interne og eksterne analysene, etter rådmannens mening, at det ikke finnes romslige budsjetter i våre barnehager og skoler, på tross av at vi sammenlignet med andre kommuner relativt sett bruker mer ressurser i disse virksomhetene. Dette innebærer at det er vanskelig å finne mulighetene for realistiske og forvarlige reduksjoner i budsjettbehovene for barnehager og skoler. Rådmannen foreslår som følge av dette at det iverksettes grundigere undersøkelser av behovet for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, behovet for spesialundervisning i grunnskolen, og til tiltak for funksjonshemmede. Dette fordi det særlig er på disse områdene at behovet synes å øke kraftig. Resultatene av slike undersøkelser må gi best mulige svar på om Hvaler kommune har en populasjon, eller andre gitte strukturelle kjennetegn, som gjør at visse kostnader må være høye, eller om det finnes forklaringer som gjør at kostnadene kan reduseres. Siden de analysene som nå er foretatt ikke gir gode nye anvisninger for tildelingen av ramme til seksjon opplæring og kultur, og til virksomhetene i denne seksjonen, har rådmannen i sitt forslag lagt avgjørende vekt på tildeling av ramme til skolene, og mellom skolene, basert på metoden som kalles ARGUS. Metoden baseres på objektive kriterier som sikrer tildeling av rammer, tilsvarende minimum av det skolene trenger for å kunne levere et tilbud som tilfredsstiller lovbestemte krav. Denne metoden er utviklet i Fredrikstad kommune, og den brukes i mange kommuner, herunder også i Hvaler gjennom flere år. Rammene til skolene tar som kjent en stor del av rammen til seksjonen. For å finansiere økte driftsrammer til seksjon opplæring og kultur for 2011, slik at disse kan blir mer realistiske, foreslår rådmannen å øke anslaget på renteinntektene, bruk av tidligere avsatte fondsmidler innen seksjon opplæring og kultur, og bruk av forventet overskudd i kommuneregnskapet for 2010, med ca 2,5 mill kroner. Rådmannen finner det svært bekymringsfullt at vi er nødt til å benytte oppsparte midler allerede i 2011, for å få et budsjett som med tilstrekkelig grad av sannsynlighet kan være realistisk, og lovlig i henhold til kommunelovens bestemmelser om dette. Økonomiplanen viser at vi i resterende del av økonomiplanperioden ( ) forventer et sterkt økende misforhold mellom driftsinntekter og driftsutgifter, slik at vi blir mer avhengig av oppsparte midler. I 2013 vil kommunens oppsparte midler være brukt opp, med de forutsetninger som nå ligger til grunn. Det er følgelig vanskelig å se hvordan vi fra da av skal kunne budsjettere realistisk og lovlig, og levere regnskapet uten underskudd. Saksopplysninger Bakgrunn Kommunestyret vedtok rammene for kommunens utgifter og inntekter, og seksjonenes netto budsjettrammer, i møte Disse rammene inneholdt noen elementer som gjorde at vi var usikre på om kravene i kommuneloven og budsjettforskriftene var oppfylt. Kommunestyret ga derfor sin tilslutning til en revurdering av budsjettet som er omtalt i kapittel i vedtatt budsjett, og senere orientering i egen sak 12/11, behandlet i møte Prosess Rådmannen har nedsatt en gruppe bestående av økonomisjefen, seksjonssjefene og hovedtillitsvalgt for å vurdere alle utgifter og inntekter i kommunebudsjettet. Formålet med dette har vært å redusere utgifter, øke inntekter og eventuelt omfordele økonomiske rammer, for å kunne foreslå et budsjett som med større grad av sikkerhet er lovlig og økonomisk bærekraftig. Gruppen har innkalt nesten alle virksomheter til egne budsjettsamtaler, hvor det er blitt sett kritisk på økonomien, og vurdert hva som kan være strengt nødvendige rammer for hver virksomhet. I tillegg er det blitt benyttet ekstern bistand til å vurdere budsjettbehovet innen seksjon opplæring og kultur. Dette for å kartlegge økonomiske endringer fra 2009 til 2011, og for å finne hovedårsakene til endringene. Det er også blitt igangsatt en idédugnad hvor alle ansatte er blitt invitert til å komme med gode ideer, forslag og kommentarer til tiltak for å forbedre økonomien. Møteinnkalling side 7 av 92

8 Oppsummering av budsjettsamtaler med virksomhetene For seksjon miljø og teknikk mener rådmannen at budsjettrammene er realistiske, men så stramme at handlingsrommet i alle virksomheter reduseres. Ledige stillinger vil så langt det er mulig bli holdt ledige, og avviklingen av ferie vil i større grad bli styrt innenfor lovens minimumskrav. Budsjettreduksjonen for seksjon miljø og teknikk, som ble vedtatt av kommunestyret i desember 2010, fører til at aktivitet som ikke er finansiert med gebyrer må reduseres ytterligere. Selvkost-fondene i virksomhet plan og miljø er i det alt vesentlige brukt opp i 2010, og administrasjonen vil derfor så snart som mulig fremme forslag om økninger i plan- og byggesaksgebyrene. Seksjonens muligheter til å justere sine inntekter, gir større anledning til å planlegge handlingsrommet, enn det som er tilfelle i de andre seksjonene. For seksjon helse og sosial er hovedinntrykket det samme som for seksjon miljø og teknikk. Budsjettrammene for 2011 vurderes som svært nøkterne. Dette underbygges også av data fra sammenlignbare kommuner som finnes hos SSB, og KS sitt effektiviseringsnettverk. For sentral stab viser gjennomgangen at rammene er meget stramme. Utgiftene til valgavvikling og overformynderi er underfinansiert. Med den budsjettreduksjonen som kommunestyret vedtok i desember, er sentral stab avskåret fra å sette inn vikar ved langtidsfravær. Dette gir en viss mulighet til å kunne holde utgiftene innenfor rammene for 2011, men fører til utsettelser, forsinkelser og svakere kvalitet i saker og prosesser. Arbeidsbelastningen blir som følge av dette for høy. Budsjettrammene og behovene i seksjon opplæring og kultur er svært komplisert å vurdere. Barn med spesielle behov i barnehagene trenger store ressurser, skolene har utfordringer med vedtak og organisering av spesialundervisning, organisering av undervisning for flyktninger, og kompensasjon for lønns- og prisutvikling. Barnehagene har tidligere fått øremerket statlige tilskudd, som nå er blitt en del av statens rammetilskudd til kommunene. Samtidig har kommunen fått en ny privat barnehage, med helårsvirkning. Det har vært vanskelig å beregne de faktiske økonomiske virkningene av dette, Blant annet fordi statlige regler for beregningen av kommunenes tilskudd til barnehagene ble sterkt forsinket, i tillegg til at reglene også er uklare. Overkapasitet i totalt antall plasser i barnehagene har gjort det nødvendig å vurdere nedbemanning fra høsten 2011, med om lag 2.7 årsverk. Rådmannen mener at gjeldende budsjettramme for seksjon opplæring og kultur ikke er realistisk for 2011, og foreslår derfor at denne økes med kr , eller 6.1%, sammenlignet med den rammen som ble vedtatt av kommunestyret i desember Dette er kr mindre enn det som seksjonen selv har begrunnet som sitt forslag. Samtidig foreslår rådmannen at det iverksettes grundigere undersøkelser av behovet for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, behovet for spesialundervisning i grunnskolen, og til tiltak for funksjonshemmede. Dette fordi det særlig er på disse områdene at behovet synes å øke kraftig. Budsjettbehov i seksjon Opplæring og kultur Flere forhold har komplisert vurderingen av budsjettbehovene innen seksjon opplæring og kultur. I tillegg til kommunens egen kompetanse og kapasitet, er det innhentet ekstern bistand fra konsulent- og revisjonsfirmaet BDO. BDO har bidratt i å vurdere budsjettbehovet, kartlegge endringer over årsrekker, samt verifisere kommunens beregning av kommunalt tilskudd til privat barnehage. Det er også blitt levert en analyse av budsjettbehovet i 2011 for skolene og barnehagene, basert på sammenligning med andre kommuner. Bidraget fra BDO er dokumentert i to delrapporter, hvor hovedtrekkene gjengis i dette saksframlegget. Av praktiske grunner sendes ikke rapportene ut som papirvedlegg til denne saken, men rapportene kan fås elektronisk eller på papir ved henvendelse til formannskapets sekretær. Det samme gjelder et internt notat fra virksomhetsleder Svein Syversen, ved Hvaler oppvekst- og kultursenter. BDO gir i hovedsak tilslutning til det budsjettbehovet som seksjon opplæring og kultur har beregnet. Denne tilslutningen bygger imidlertid på at man i stor grad tar for gitt det underliggende behovet for tjenester, og måten denne tjenesteproduksjonen er organisert på. Herunder det skjønnet som tildelingen av rettigheter bygger på. Bruken av metoden ARGUS, viser et budsjettbehov for skolene som i det vesentligste er sammenfallende med de konklusjoner som BDO gir, og som seksjonen selv også fremhever. Delrapport 2 fra BDO viser i kapittel 3 at seksjonens nettoutgifter øker med om lag 26 mill kroner sammenlignet med regnskapstall for 2010, hvor seksjonen leverte et regnskapsresultat på 49,1 mill kroner. Hovedårsakene til økningen i seksjonens nettoutgifter på 26 mill kroner er: Møteinnkalling side 8 av 92

9 Bortfall av statstilskudd og øremerkede tilskudd til barnehagene 19 mill kr Økt tilskudd til privat barnehage 2,7 mill kr. Kjøp av PP-tjeneste fra Fredrikstad kommune 1,4 mill kr Etablering av skoletilbud for flyktninger 1,6 mill kr. Utvidelse til 2 klasser for første trinn ved Floren skole Økt behov for spesialundervisning Øvrige forklaringer er reduksjon i overføringer til private, mindre lønnsrefusjoner enn i 2010, samt øvrige endringer i budsjettet for Ser man i tallgrunnlaget for budsjettbehovet kan man vise til at hoveddelen av økning i budsjettbehov kan tilskrives barnehagene, mens økningen innen skolene utgjør samlet rundt prosent i forhold til både regnskap og budsjett for I det følgende presenteres funn fra budsjettrevideringen innen barnehagene og deretter fra skolene. Barnehagene Ny gjennomgang av budsjettet har blant annet vist at seksjonen i utgangspunktet burde ha blitt tildelt ca 1,35 mill kroner mer av kommunens rammetilskudd enn hva som ble foreslått i budsjettprosessen før jul. Årsaken til det er at nyere beregninger fra Kommunenes Sentralforbund viser at en større del av rammetilskuddet for 2011 kan henføres til barnehagene totalt kroner. Rapporten fra BDO har beregnet dette beløpet til 19,8 mill kroner, men har da ikke anslått effekten av alle fordelingsvirkninger for kommunen på samme måte som KS har gjort. I tillegg vil rådmannen informere om at påstanden som fremkommer i kap 2.2 i vedtatt økonomiplan, om nedgang i inntektsnivået som en følge av ny delkostnadsnøkkel for barnehagene, ikke medfører riktighet. Forutsetningene man la til grunn om hvilket nivå Hvaler kommune lå på - før ny delkostnadsnøkkel for barnehagene ble tatt i bruk - var feilaktige. Administrasjonen legger nå til grunn at inntektsnivået for barnehagene i Hvaler kommune er blitt opprettholdt på minst samme nivå fra 2010 til Et viktig forhold som påvirker budsjettbehovet innen barnehagene er utnyttelsen av antallet plasser, slik det fremgår av følgende tabell: Vår 2011 Høst 2011 under 3 over 3 under 3 over 3 under 3 over 3 under 3 over 3 under 3 over 3 kommunale barnehager Private bh totalt Tabellen viser at samlet antall barn i barnehager synker fra 2010 til 2011, og i særlig grad fra vår 2011 til høst 2011 (9 barn). Hele reduksjonen i antallet barn kommer i de kommunale barnehagene, fra 180 i 2009 til forventet 140 høsten Antallet barn i den private barnehagen øker fra 37 ved oppstarten i august i 2010 til forventet 50 høsten Fra 2010 fikk barn plass i barnehagene også utover opptak i februar. Forventet antall barn i de kommunale barnehagene høsten 2011, tilsier at antallet ansatte kunne reduseres med 2.7 årsverk. Senere i dette saksfremlegget blir det drøftet hvordan denne overtalligheten kan håndteres. Øvrige funn innen barnehagene, er at Hvaler kommune prioriterer området høyere enn sammenlignbare kommuner i Østfold. Vi har høyere netto driftsutgifter, men noenlunde samme nivå på brutto driftsutgifter per barn sammenlignet med andre kommuner. Vi er mer produktive enn sammenlignbare kommuner når det gjelder antall oppholdstimer per årsverk i barnehagene. Hvaler kommune bruker imidlertid store ressurser på barn som trenger ekstra ressurser. Avviket mellom Hvaler og sammenlignbare kommuner er av en slik karakter at rådmannen vil foreslå en grundigere undersøkelse av årsakene til dette. Dette som grunnlag for kvalifiserte beslutninger om hva som kan gjøres. Etter at BDO utførte sine analyser er det publisert foreløpige KOSTRA-tall fra driftsåret Disse viser en fortsatt sterk vekst i netto driftsutgifter til barnhagene, samt at Hvaler som følge av dette har det høyeste utgiftsnivået i forhold til sammenlignbare kommuner. Foreløpige KOSTRA-tall for 2010 viser for Møteinnkalling side 9 av 92

10 øvrig nedgang i utgiftene til barn som trenger ekstra ressurser i 2010, selv om Hvaler fortsatt ligger høyest i kommunegruppen. Reduserte utgifter til barn med spesielle behov i barnehagene kan være en forklaring på økningen i behovet for spesialundervisning i skolene. Skolene Analysene av skolene som er foretatt av BDO viser et relativt høyt kostnadsnivå i forhold til sammenlignbare kommuner i fylket og kommunegruppe 1 som SSB har plassert Hvaler sammen med. Indikatoren netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år har økt med 33 prosent i perioden , og ligger høyest i 2009 av referansekommunene. Noe av utgiftsnivået i 2009 skyldes at Hvaler kommune prioriterte en større andel av regjeringens tiltakspakke rettet mot skolene, enn hva andre kommuner gjorde. Andre trekk i datagrunnlaget fra BDO for perioden er at andel elever som får spesialundervisning holder seg stabilt, og er stort sett lavere enn referansekommunene. Selv om Hvaler kommune ikke har spesielt stor andel elever som får spesialundervisning, brukes likevel et relativt høyere antall timer til dette i prosent av antall lærertimer, i forhold til sammenliknings-kommunene. Ressursbruken til spesialundervisning kan vanskelig måles på annen måte enn ved bruken av lærertimer. Foreløpige KOSTRA-tall for driftsåret 2010, som ikke er innarbeidet i BDO-rapportene, viser sterk økning også i andelen elever som mottok spesialundervisning. Det er således et sikkert funn at Hvaler kommune bruker vesentlig større ressurser til spesialundervisning enn sammenlikningskommunene. Dette er grunnen til at rådmannen, som nevnt flere steder i denne saksfremstillingen, foreslår en grundigere utredning av mulige årsaker til dette. Elever per årsverk i grunnskolen holder seg stabilt og man har en liten økning i gjennomsnittlig gruppestørrelse i perioden. Dette er et forhold som sammen med andre forhold kan være en indikasjon på at det ikke vil være veldig store gevinster å hente ved en ytterligere endring av skolestrukturen i Hvaler kommune. Nærmere vurderinger av dette vil bli gjort i den utredningen om skolestrukturen som nå er under planlegging. BDO-rapportene konstaterer at skolene i Hvaler kommune bruker en vesentlig mindre andel av undervisningstiden til ordinær undervisning, i forhold til sammenlikningskommunene. Dette kan misforstås dit hen at Hvaler kommune bruker en mindre del av lærernes arbeidstid til undervisning, enn andre kommuner. Det riktige er at Hvaler kommune bruker omtrent like stor andel av lærernes arbeidstid til undervisning som andre kommuner, men i Hvaler brukes en større andel av lærernes arbeidstid til annen undervisning enn ordinær undervisning. Årsaken har sammenheng med det særskilte behovet for spesialundervisning i Hvaler kommune. Dette og andre forhold forklares nærmere i et notat fra virksomhetsleder Svein Syversen ved Hvaler oppvekst- og kultursenter som ligger i sakens dokumenter. I september 2009 kom det en ny veileder for spesialundervisning. Det ser ut som om veilederen er med på å øke behovet for flere timer til organisering. Det er gjort avtaler om at PPT Fredrikstad skal gå inn sammen med de ansatte på skolene for å se på organiseringen av det spesialpedagogiske tilbudet for høsten Dette arbeidet vil bli gjennomført i april/mai. Resultatet skal brukes som en del av grunnlag for timeplanlegging for høsten. Foreløpige KOSTRA-tall for driftsåret 2010, som ikke er innarbeidet i BDO-rapportene, viser fortsatt relativt sterk økning i kommunens netto driftsutgifter til grunnskolen, pr innbygger 6-15 år, men veksten er mindre enn gjennomsnittet for kommunegruppe 1, og Våler kommune som vi ofte sammenlikner oss med. Innspill fra idédugnad Invitasjonen til idedugnad ble lagt på Hvalnett, og i tillegg ved oppslag på arbeidsplassene. Rådmannen mottok 19 innspill, fra enkeltpersoner og grupper av ansatte. Innholdet i innspillene dreier seg om et stort spekter av forslag og spørsmål. Mange av innspillene vil utvilsomt kunne føre til forbedringer av økonomi, kvalitet og arbeidsmiljø. Et interessant og positivt trekk ved flere av innspillene er at de dreier seg om forhold i andre deler av kommunens virksomhet, enn der hvor innspillene kommer fra. I saksdokumentene ligger en oversikt over innspillene, som også gir foreløpige indikasjoner på hvordan disse vil bli fulgt opp. Møteinnkalling side 10 av 92

11 Spesielt om investeringer Ved kommunestyrets behandling av budsjett og økonomiplan for , i møte , ble det bestemt at administrasjonen skulle komme tilbake med et bedre beslutningsgrunnlag for de investeringstiltakene som ikke ble tatt hensyn til i budsjettbehandlingen. Investeringstiltakene, totalt 14 stk, ble oppsummert i tabell 3 i kap i økonomiplan dokumentet, og kommer altså i tillegg til de investeringene som ble vedtatt av kommunestyret. Av disse 14 som skulle ses nærmere på, fremmes ikke ny hovedvannledning til Hvaler, tilbygg rådhuset og anlegg for septik-tømming som forslag til nye investeringstiltak. Det er fortsatt for stor usikkerhet rundt flere av forutsetningene for en investering i ny hovedvannledning, til at denne fremmes i denne omgang. Et tilbygg til rådhuset kan ikke realiseres innen nåværende økonomiske rammer for Hvaler kommune. Anlegg for septik-tømming er blitt fullfinansiert og kan realiseres uten ytterligere låneopptak. De to investeringstiltakene plan for havneutvikling og oppgradering av Nordgårdsbrygga foreslås skjøvet til budsjettår 2012 og vi kommer tilbake til disse i budsjettbehandlingen for Investeringen revidert prosjektplan for Utgårdskilen med kroner i 2011, foreslås fjernet i denne budsjettrevideringen. Dette på bakgrunn av kommunestyrets vedtak 6. januar 2011 hvor rådmannen skulle utarbeide alternativ reguleringsplan for Utgårdskilen og vedtak 17. februar 2011 hvor denne planen ikke ble prioritert i kommunens planstrategi. Østerhaug boliger for funksjonshemmede Kommunens boliger på Oladammen er lite hensiktsmessig til dagens drift. På bakgrunn av dette besluttet formannskapet i 2010 å kjøpe en 11 måls tomt på Østerhaug, Skjærhalden. Beregnet behov for antall boliger og avlastningsplasser frem til 2030 ut i fra befolkningsgrunnlag, utgjør 6 avlastningsplasser og 10 boliger. I tillegg må man ha en personalbase, fellesarealer og ferdigstille utearealene. Grovt kostnadsestimat er nesten 35 mill kroner og man kan forvente å få ca 12 mill kroner i tilskudd fra Husbanken, kommunens lånebehov vil da utgjøre nesten 23 mill kroner. Det er ikke beregnet inntekter ved et eventuelt salg av boliger på Oladammen. Denne investeringen foreslås foreløpig ikke igangsatt da den ikke lar seg realisere innen nåværende økonomiske rammer. Ventilasjonsanlegg - ungdomsskolen Kommunestyret fattet i møte i sak 12/11 vedtak om at administrasjonen skulle inkludere investeringer til ventilasjonsanlegg for Hvaler ungdomsskole i investeringene for Dette har sammenheng med inneklima målinger som viser for høye verdier av CO2 i forhold til anbefalte normer. Skolen ble bygget for 24 år siden og var beregnet på et visst antall personekvivalenter for barneskole. I dag er det flere elever, og eldre elever som bruker disse rommene og luftkvaliteten blir med det dårligere. I investeringsposten Investeringer skole/barnehage i påvente av skolebruksplan på 2 mil i 2011, er det beregnet hva slags tiltak som bør utføres umiddelbart og hvilke som kan avvente inntil et langsiktig beslutningsgrunnlag foreligger, i form av en skolebruksplan. Denne summen inkluderer utskifting av opptil 4 ventilasjonsaggregat. Styrket kapasitet på aggregatene forventes å gi tilfredsstillende effekt, men skolen må samtidig også vurdere lengde på undervisningstimene (pause/luftefrekvens), samt gruppestørrelse. Investeringspost Hvaler ungdomsskole paviljong gir også ungdomsskolen mer plass (2 undervisningsrom) og dermed bedre grunnlag for å være fleksible på gruppestørrelse. Paviljongløsning er også ment midlertidig, i påvente av skolebruksplan og gjennomføring av investeringer knyttet til denne. Summen av tiltak aggregater, 2 nye rom og vurdering av timeorganiseringen vil bringe skolen innenfor akseptable verdier i forhold til forskrift om miljørettet helsevern, arbeidsmiljøloven og opplæringslovens 9a. Det vil ihht forskrift bli foretatt nye inneklima målinger for å kunne dokumentere at tiltakene har hatt tilfredsstillende virkning. Det vises til vedlegg 2 for nærmere beskrivelse av de enkelte investeringene som fremmes ved denne budsjettrevideringen. Summen av de endringene i investeringene som foreslås innarbeidet i økonomiplanen er sammenholdt i følgende tabell: Møteinnkalling side 11 av 92

12 Sum investeringsbehov: Kommunestyrets vedtak Foreslått investeringsbehov april Sum lånebehov: Kommunestyrets vedtak Foreslått lånebehov april Alle tall i hele tusen. Størrelsene på forslag til låneopptak for 2011 og 2012, tilsvarer omtrent hva vi betaler i årlige avdrag på vår gjeldsbyrde. Det vil si at i dette forslaget til investeringsbudsjett så vil vår gjeldsbyrde ikke øke i kommende økonomiplanperiode. Dette også i tråd med retningsgivende handlingsregel som kommunestyret ga sin tilslutning til i forrige økonomiplan og som skulle gjelde så lenge kommunens økonomi er så utfordrende som nå. Vedlegg (herunder ikke utsendte) Av praktiske grunner sendes rapportene fra BDO ikke ut som kopierte papirvedlegg til denne saken. Rapportene kan fås tilsendt elektronisk eller på papir, ved henvendelse til formannskapssekretæren, og de ligger i mappe som del av alle sakens dokumenter. Det samme gjelder et internt notat fra virksomhetsleder Svein Syversen, ved Hvaler oppvekst- og kultursenter, datert De dokumentene som har særlig relevans for saken, men som ikke kopieres og sendes ut er således følgende: Rapportene fra BDO er: Rapport fra BDO, Kvalitetskontroll av budsjett for 2011 Opplæring og kultur, datert Oslo Rapport del 2 fra BDO Analyse av budsjettbehovet 2011 for skolene og barnehagene i Hvaler kommune basert på sammenligning med andre kommuner og utvikling over tid i egen kommune, datert Internt notat fra virksomhetsleder Svein Syversen, ved Hvaler oppvekst- og kultursenter, datert , om ressurssituasjonen ved Hvaler Ungdomsskole. Følgende dokumenter sendes ut vedlagt i papir til saken: Vedlegg 1, oversikt investeringsbudsjett Hvaler kommune Vedlegg 2, nærmere beskrivelse av de foreslåtte investeringstiltakene Vedlegg 3, oversikt driftsbudsjett Hvaler kommune. Hjemmelsgrunnlag Kommunelovens 44, 45, 46 og 47 om økonomiplan og årsbudsjett Kommunestyrets vedtak i møte , sak 84/10, om økonomiplan og årsbudsjett Kommunestyrets vedtak i møte , sak 12/11, om revurdering av budsjett og økonomiplan ny prosess. Reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret. Vurdering Rådmannen ser det som svært bekymringsfullt at kommunens samlede utgifter ikke samsvarer med samlede inntekter for inneværende budsjettår, og resten av økonomiplanperioden. Som omtalt i vedtatt økonomiplan er Hvaler kommune avhengig av finansiere driften med oppsparte midler fra og med 2012, og til disse er oppbrukt i Budsjettrevideringen har avdekket at behovet for bruk av oppsparte midler inntreffer allerede for inneværende år, i et bekymringsfullt omfang. I budsjettrevideringen har rådmannen også vurdert eventuelle justeringer av budsjetterte frie inntekter, skatt og rammetilskudd for De allerede budsjetterte inntektene er høyere enn det som fremgår i Møteinnkalling side 12 av 92

13 statsbudsjettet, og rådmannen finner det ikke tilrådelig på et så tidlig tidspunkt av året å foreslå endringer. Dette på tross av at vi hittil i år har sett en tendens til at skatteinntektene kan bli høyere enn budsjettert. Det fremgår tidligere i saksfremstillingen at redusert antall barn i kommunale barnehager fra høsten 2011 tilsier at antallet ansatte reduseres med 2.7 årsverk. Rådmannen tar i første omgang sikte på at kostnadene knyttet til disse årsverkene flyttes fra barnehagene, og inn i seksjonssjefens administrative budsjettramme. Kostnadene og årsverkene vil i så fall bli brukt som en ressurs innen alle tjenesteområder i kommunen, til utførelse av vikariater og andre liknende oppdrag som det allerede finnes finansiering for. I praksis innebærer dette at kommunens utgifter til kommunale barnehager kan reduseres med kr i 2011 (kostnaden ved 2.7 årsverk i 5/12 år). Hvaler kommune har høye relative kostnader til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, spesialundervisning i grunnskolen, og til tiltak funksjonshemmede (særlig unge). For å finne forklaringer på dette foreslår rådmannen å gjennomføre en grundig analyse av blant annet følgende: Hvor høye relative kostnader har Hvaler kommune til de nevnte tjenesteområdene, sammenlignet med andre kommuner? Utnytter Hvaler kommune statlige finansieringsordninger for særskilt ressurskrevende brukere på en god nok måte? Hvordan er vår faglige skjønnsutøvelse ved tideling av rettigheter til de nevnte brukergruppene, sammenlignet med andre kommuner, statlige retningslinjer og faglige standarder? Er det i kommunens befolkning en overrepresentasjon av behov innenfor de nevnte tjenesteområdene, og hva er i så fall årsakene til dette? Resultatene av en slik grundig analyse vil forhåpentlig gi svar på om Hvaler kommune må legge til grunn et fortsatt høyt kostnadsnivå innenfor de nevnte tjenesteområdene, eller om disse kostnadene kan reduseres. Dette har vært viktige, men uløste spørsmål helt fra kostnadene på disse tjenesteområdene begynte å øke sterkt i Hvaler kommune på midten av 1990-tallet. Deler av disse kostnadene gikk ned i perioden , men viser nå en sterk økende tendens igjen. Nevnte grundige analyse vil være faglig svært krevende å gjennomføre og det må kjøpes ekstern bistand i dette arbeidet. Rådmannen foreslår at det bevilges kr til gjennomføring av en slik analyse. Resultatene må foreligge i god tid før budsjettarbeidet for 2012 og kommende økonomiplanperiode starter. Analysene forventes å gi et mye bedre beslutningsgrunnlag for hvordan de økonomiske rammene kan settes for de aktuelle tjenesteområdene i budsjettet for 2012, og senere år. Siden de analysene som nå er foretatt ikke gir gode nye anvisninger for tildelingen av ramme til seksjon opplæring og kultur, og til virksomhetene i denne seksjonen, har rådmannen i sitt forslag lagt vekt på tildeling av ramme til skolene, og mellom skolene, basert på metoden som kalles ARGUS. Metoden baseres på objektive kriterier som sikrer tildeling av rammer, tilsvarende minimum av det skolene trenger for å kunne levere et tilbud som tilfredsstiller lovbestemte krav. Denne metoden er utviklet i Fredrikstad kommune, og den brukes i mange kommuner, herunder også i Hvaler gjennom flere år. Rammene til skolene tar som kjent en stor del av rammen til seksjonen. Ny netto ramme for driften av seksjon opplæring og kultur i 2011 foreslås til kr , det vil si en økning med kr , eller 6.1%, sammenlignet med den rammen som ble vedtatt av kommunestyret i desember Dette er kr mindre enn det som seksjonen selv har begrunnet som sitt forslag. Rådmannen mener at behovet for økt budsjettramme er godt begrunnet i lovbestemte endringer i aktiviteten, og endringer i ordningene for finansiering. Økningen av budsjettet fører verken til romsligere budsjetter eller, eller vesentlig øket kvalitet. Kroner av økningen av budsjettrammen til opplæring og kultur, kan som nevnt i saksfremstillingen tilskrives tidligere feil beregning av virkningene av omleggingen fra øremerking til rammetilskudd til driften av barnehagene. For å finansiere økte driftsrammer til seksjon opplæring og kultur for 2011, slik at disse kan blir mer realistiske, foreslår rådmannen å øke anslaget på renteinntektene, bruk av tidligere avsatte fondsmidler innen seksjon opplæring og kultur, og bruk av forventet overskudd i kommuneregnskapet for 2010, med ca 2,5 mill kroner. Det er også blitt vurdert å omfordele midler fra andre seksjoner og sentral stab, til opplæring og kultur. Budsjettrevideringen har imidlertid vist at alle seksjonene har budsjettrammer som er svært knappe. På Møteinnkalling side 13 av 92

14 nåværende tidspunkt finner rådmannen det derfor ikke tilrådelig å redusere de økonomiske rammene for noen seksjoner. Rådmannen har videre vurdert ansettelses- og innkjøpsstopp som tiltak for å bedre økonomien. Konklusjonen er foreløpig at mål- og rammestyringen, med videreføring av over- og underskudd, bør brukes som et enda strengere virkemiddel for å bedre økonomien. Ansettelses- og innkjøpsstopp er virkemidler som ikke nødvendigvis virker etter hensikten, når de skal kombineres med de styringsprinsippene som kommunen allerede praktiserer. For å forsterke gjeldende styringsprinsipper er rådmannen allerede i gang med å revurdere fordelingen av de individuelle fullmaktene som er gitt i reglementet for delegering fra rådmannen. I henhold til delegeringsreglementet skal kommunestyret fastsette seksjonenes netto økonomiske rammer og hovedmål. Kommunestyret har delegert til utvalgene å fordele denne rammen til de respektive virksomhetene. Utvalgene skulle dermed ha vedtatt virksomhetsrammer i etterkant av kommunestyrets møte 7. april. Rådmannen vil likevel anmode utvalgene om å fastsette virksomhetsrammene på sine møter allerede i mars måned, men med forbehold om at rammene til seksjonene blir vedtatt som foreslått, i kommunestyrets møte i april. Dette av hensyn til kommende tertialrapportering pr Dette betyr i praksis at UMT, UKPT og formannskapet anbefales å gjøre vedtak i møtene 23. og 24. mars, om rammene til sine respektive virksomheter, men med forbehold om kommunestyrets vedtak om rammene til seksjonene i møte 7. april Formannskapet anbefales i tillegg å gi innstilling til kommunestyret om rammene til seksjonene og om finansieringen av disse rammene, i kraft av sin særskilte myndighet i kommuneloven Alle andre utvalg som har denne saken til behandling, kan avgi uttalelse til utvalgene, formannskapet og kommunestyret, hvis utvalget ønsker å gjøre det. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen foreslår at utvalget for kultur og personrettede tjenester gjør slikt vedtak: 1. Seksjonen Opplæring og kulturs netto driftsramme for 2011 på kroner fordeles slik til de tilhørende virksomheter, alle tall i hele tusen: o Administrasjon og PPT med kr o Virksomhet Asmaløy barnehage med kr o Virksomhet Brekke barnehage med kr o Virksomhet Hauge barnehage med kr o Virksomhet Hvaler oppvekst og kultursenter med kr o Virksomhet Floren skole med kr o Virksomhet Åttekanten skole med kr Seksjonen Helse og sosials netto driftsramme for 2011 på kroner fordeles slik til de tilhørende virksomheter, alle tall i hele tusen: o Administrasjon med kr o Virksomhet Barn, unge og voksne med kr o Virksomhet Lege og fysioterapi med kr o Virksomhet Omsorgstjenesten med kr o Virksomhet Tiltak for funksjonshemmede med kr o Virksomhet Boliger med kr. 62 o Virksomhet NAV med kr o Virksomhet Barnevern med kr Møteinnkalling side 14 av 92

15 Rådmannen foreslår at utvalget for miljø og teknikk gjør slikt vedtak: 1. Seksjonen Miljø og teknikks netto driftsramme for 2011 på kroner fordeles slik til de tilhørende virksomheter, alle tall i hele tusen: o Virksomhet Plan og miljø med kr o Virksomhet Kommunal Teknikk med kr o Virksomhet Havn med kr. 50 o Administrasjon og brannsamarbeidsavtale med kr Rådmannen foreslår at formannskap gjør slikt vedtak: 1. Sentral stabs budsjettramme for 2011 fastsettes til kroner. Rådmannen foreslår at formannskapet avgir følgende innstilling til kommunestyret: 1. Seksjonsrammen for Opplæring og kultur oppjusteres med kroner, slik at netto budsjettramme økes fra til kroner. 2. Økt seksjonsramme dekkes ved at o Renteinntektene oppjusteres med kroner o Mva-kompensasjon fra investeringene oppjusteres med kroner o Overføring fra drift til investeringsbudsjettet økes med kroner o Finanskostnadene oppjusteres med kroner o Bruk av årsoverskudd fra 2010 med kroner o Tidligere avsetning til disposisjonsfond, salderes med kroner 3. Rammene for investeringer og finansiering av disse fastsettes i samsvar med vedlegg Rådmannen foreslår at det bevilges kroner til en analyse for å finne årsaker til omfanget av spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder,- spesialundervisning i grunnskolen og om det er mulig å redusere våre høye kostnader innen dette området. Utgiftene til analysen foreslås dekket av disposisjonsfondet som reduseres fra til kroner. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 15 av 92

16 Hvaler kommune Saksnr 2006/ Rullering av kommuneplan for Hvaler - Doknr 410 Arkivkode 140 Saksbehandler Anna Karin Hellstrøm Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Eldrerådet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Sluttbehandling av Kommuneplanen for Hvaler Sammendrag Kommuneplanen var på en andre høringsrunde sommeren Etter høringen gjensto fortsatt en rekke innsigelser fra regionale myndigheter. Det ble derfor foretatt mekling i desember Det ble oppnådd enighet i meklingen på alle punkter der det var innsigelse. Planen sendes nå til UMT og kommunestyret for sluttbehandling. Saksopplysninger Høringen sommeren 2010 hadde som hensikt å finne løsninger på uenigheter med regionale myndigheter som hadde varslet innsigelse på en rekke punkter. Etter høringen gjensto fortsatt en rekke innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, Fylkesmannens landbruksavdeling, Østfold fylkeskommune, Fylkeskonservatoren og Statens Vegvesen. Det ble foretatt mekling i to runder. Konklusjon fra meklingsmøtet 3 desember 2010 Innsigelsen fra Statens Vegvesen omhandlet to forhold: Tema for innsigelsen og meklingsresultat Bankerødkollen Ødegårdkilen Saken beror på en misforståelse, og anses løst. Kommunen er enig med Statens Vegvesen og innsigelsen trekkes. Rekkefølgebestemmelse gang- og sykkelvei fra Sand til Rød Partene er enig om målet med realisering av gang- og sykkelvei. Statens vegvesen informerte om behovet for avklaring av broas beskaffenhet. Partene er enig om at utbygger ikke kan belastes med kostnadene knyttet til forsterkning av de to aktuelle eksisterende broene. Påhengt gang- og sykkelvei er en akseptabel løsning for Statens vegvesen. Endring i planen som følge av meklingen Rekkefølgebestemmelsene for området er omformulert slik at de også inneholder et entydig krav om gang- og sykkelsti fra det nye boligområdet på Bankerødkollen til Bratte Bakke og Ødegårdskilen. Bankerødkollen opprettholdes altså som nytt boligområde i planen. Se meklingsresultat fra Møteinnkalling side 16 av 92

17 Partene er enig om at man går inn i en prosess frem mot meklingsmote 14. desember I hensikten er å avklare formuleringer for rekkefølgebestemmelser og innhold i områdeplan, slik at innsigelsen kan frafalles. Saken tas opp på meklingsmøte 14. desember 2010, der også fylkeskommunen er til stede. Konklusjoner fra meklingsmøtet 14 desember 2010 Tema for innsigelsen og meklingsresultat 1. Rekkefølgebestemmelse gang- og sykkelvei fra Sand til Rød Det vises til meklingsprotokoll datert 3. desember Kommunen og Statens Vegvesen har kommet frem til et omforent forslag, og innsigelsen trekkes. Omforent forslag fremgår av mail datert 10. desember 2010 som følger vedlagt og er å anse om en del av denne protokoll. 2. Byggesirkler hytter i strandsonen Hvaler kommune og Fylkesmannens miljøvernavdeling går inn en prosess for å fjerne byggesirklene som arealformål i kommuneplanen og erstatte disse med ulike formål innen LNF eller LNF b. Forutsetningen for prosessen er at - Kystsoneplanen for Østfold legges til grunn for prosessen - Kommuneplanens bestemmelser skal ha som målsetning å gi færrest mulig dispensasjonssaker. 3. Område K3 på Dypedal Innsigelsene trekkes forutsatt at detaljplanen innehar følgende bestemmelser: Forbud mot nyetablering av bolig Plasseringen av ny bebyggelse skal ikke være synlig fra sjøen All bebyggelse plasseres på eiendommens platå bak høyden Bebyggelsen skal ikke plasseres nærmere sjøen enn eksisterende bebyggelse Allmennhetens tilgjengelighet til sjøen skal sikres Bebyggelsen skal ikke kunne fradeles eller bruksendres til private hytter Utbygging skal skje skånsomt, slik at terrenginngrep minimeres 4. Byggesirkler i 100-metersbeltet Hollungen på Nordre Sandøy Kommuneplanen endres i samsvar med fremsatt innsigelse. Innsigelsen trekkes. Endring i planen som følge av meklingen Bestemmelsenes punkt 1.3 og punkt 2.6 er endret i henhold til omforent forslag. Bestemmelsene for hytter er omformulert (kap 13 i bestemmelsene). De nye hyttebestemmelsene er i enda større grad enn tidligere differensiert. Bestemmelsene er basert, ikke bare på avstand til sjøen, men også med hensyn til f eks synlighet og friluftsliv. Alle byggesirkler for hytter er fjernet og erstattet av mer eller mindre sammenhengende LNF-bområder (eksisterende spredt fritidsbebyggelse). Noen steder er hytter i strandsonen plassert i rene LNF-områder (slik som 100m-beltet), mens det i andre steder er innført områder for spredt fritidsbebyggelse i 100m-beltet. Totalt er omfanget av antall hytter der det kreves dispensasjonsbehandling for å kunne gjennomføre endringer omtrent uendret. Området for fisketurisme på Dypedal (1-5 utleieenheter knyttet til guidede turer på sjøen) opprettholdes. Føringer for detaljplanen, dvs krav til innhold i bestemmelser, er innarbeidet i kommuneplanen. Rettigheter for bygging av to nye hytter i 100 m- beltet er tatt ut av kommuneplanen. Møteinnkalling side 17 av 92

18 5. Hagesenter i hensynssone kulturmiljø på Dypedal Kommuneplanen endres i samsvar med innsigelsen. Innsigelsen trekkes. 6. Utbyggingsfordeling 90%-10% Utbyggingsfordeling 90%-10% gjennomføres i Hvaler kommune og innsigelsene trekkes under følgende forutsetninger: Området Håbu endres til LNF. Begrepet "bestemors hager" tas ut byggesirkler for ny bolig tas ut av planen. Utbyggingsmuligheter etter kriterier for så kalte "bestemors hager", skal innenfor 500 meter fra sentrum av grendesenter angis direkte med gårdsog bruksnummer. Vedtatte reguleringsplaner for Bølingshavn, Skjelsbu Vest, Dypedal Brygge, Brente og Ekeberget, anses ikke som spredt boligbygging i første planperiode. Reguleringsplanene Bølingshavn, Dypedal Brygge og Brente, som er vedtatt etter gammel plan- og bygningslov (1985), forutsettes opphevet ved neste kommuneplanrullering, dersom de ikke er realisert. Hagesenteret på Dypedal er tatt ut av planen. Utbyggingsmulighetene på Håbu-Ekevika-Viker er tatt ut av planen. Alle byggesikler for nye boliger ( bestemors hage ) er tatt ut av planen. Gjenstående byggemuligheter nær grendesenter (totalt 9 stk) er listet opp i bestemmelsene. Bestemmelsene er også endre noe for å angi plassering av byggemuligheten til det stedet der byggesirkelen var plassert. Bestemmelser vedrørende de fem reguleringsplanene med unntak fra utbyggingsfordelingskravet er innarbeidet. Vedlegg Samfunnsdelen Arealdelen: Plankart Vestre øyer (ettersendes) Plankart Østre øyer (ettersendes) Plankart for hele kommunen inklusive sjøarealene (ettersendes) Beskrivelse Bestemmelser, med endringsliste Endringsliste for plankartene (ettersendes) KU-skjema Vesterøy (innkomne merknader) KU-skjema Spjærøy (innkomne merknader) KU-skjema Asmaløy (innkomne merknader) KU-skjema Kirkeøy (innkomne merknader) KU-skjema Søndre Sandøy (innkomne merknader) KU-skjema øvrige øyer (innkomne merknader) Innkomne merknader av generell karakter Referater fra meklingsmøter 3 desember 2010 og 14 desember 2010 Innkomne merknader Se vedlegg. Hjemmelsgrunnlag Lov om plan- og byggesaksbehandling (plandelen) Møteinnkalling side 18 av 92

19 Vurdering Meklingsprosessen Administrasjonen er meget fornøyd med hva som ble oppnådd i forbindelsen med meklingen. Alle parter viste stor villighet til å finne gode kompromissløsninger. Kommuneplanen som helhet vil i sin nåværende form danne et godt grunnlag for utviklingen på Hvaler de nærmeste årene. Nytt planforslag Planforslaget slik det foreligger nå er basert på den enigheten som ble oppnådd i meklingen. Det vil ikke være mulig å gjøre noen endringer uten at planen på ny må sendes på høring. Administrasjonen vil derfor spesielt be om at evt behov for endringer utsettes til neste rullering av kommuneplanen. Konklusjoner Rådmannen anbefaler at kommuneplan for Hvaler , bestående av samfunnsdel og arealdel med tilhørende vedlegg, vedtas. UMT innstiller til kommunestyret. Øvrige utvalg og råd oppfordres til å komme med uttalelser. Rådmannens forslag til vedtak I medhold av Lov om plan- og byggesaksbehandling (plandelen) vedtas kommuneplan for Hvaler , bestående av samfunnsdel og arealdel med tilhørende vedlegg. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 19 av 92

20 Hvaler kommune Saksnr 2008/745 - Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler - Doknr 54 Arkivkode 143 Saksbehandler Gunn Karin Karlsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk /11 Utvalget for miljø og teknikk /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Sluttbehandling av kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Sammendrag Utvalget for miljø og teknikk (UMT) vedtok i sak 11/11 den 2. februar i år å utsette saken. Gjennom behandlingen kom det fram en del punkter som utvalget mente burde rettes. Dette har administrasjonen tatt ad notam og den kommunedelplan som nå legges fram for behandling har innarbeidet de synspunktene som fremkom i UMT. I sak106/08 vedtok UMT at det skulle lages en kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune. Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i sak 22/09 den I vedtak 34/10 den besluttet kommunestyret å legge Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune ut på høring med høringsfrist Det kom inn en rekke høringsuttalelser som er behandlet i et eget vedlegg til dette saksfremlegget. Saken legges fram for UMT og kommunestyret for endelig vedtak. Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i sak 34/10 den høringsutkast til kommunedelplan for havneutvikling. Her ble det vedtatt å legge forslaget ut til offentlig ettersyn og sende den til høring. Høringsfristen ble fastsatt til Høringsuttalelsene som er kommet inn er behandlet i et vedlagt notat Merknader fra høringsrunden. Her er innspil, administrasjonens kommentarer og forslag til endring tatt inn i notatet. Planen er endret i samsvar med notatets forslag til endringer. Saken legges fram for UMT som gir sin uttalelse i saken til formannskapet som avgir innstilling til kommunestyret. Vedlegg Sammendrag av høringsuttalelser til kommunedelplanen Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Innkomne merknader Østfold fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold Kystverket Oslofjorden Friluftsråd Fiskeridirektoratet Region Sør Statens vegvesen Møteinnkalling side 20 av 92

21 Hvaler Fiskeforening Hasselvika Båtforening Lauer Vel Skjærhalden Båtforening Knut Halvor Hansen Vigar M. Aas Hjemmelsgrunnlag Plan- og bygningslovens Vurdering Høringsuttalelsene er behandlet i vedlagt notat Høringsuttalelser til kommunedelplan for havneutvikling. Her er det redegjort for hvem som har kommet med innspill til de forskjellige kapitler og punkter i Kommunedelplan for havneutvikling. Videre er administrasjonens kommentarer og forslag til behandling tatt inn der. Fremlagte kommunedelplan er endret fra høringsutkastet i slik det fremgår av vedlegget Høringsuttalelser til kommunedelplanen. Planperioden endres fra til Konklusjoner Planen legges fram for Utvalget for miljø og teknikk som avgir sin uttalelse til Formannskapet som lager innstilling til kommunestyret. Det foreslås av fremlagt Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune vedtas. Planen kunngjøres i tråd med plan- og bygningslovens krav. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar følgende etter innstilling fra formannskapet: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtas kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Rådmannen gis fullmakt til å kunngjøre planvedtaket. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Behandling i Utvalget for miljø og teknikk : Hans H. Utgård reiste spørsmål om sin egen habilitet i saken. Det var enighet i UMT om at Hans H. Utgård er habil i saken. Det er et ønske fra UMT om at administrasjonen korrigerer planen i samsvar med Kommunestyrets vedtak i sak 4/11, om regional fiskerihavn i Utgårdskilen. Paul Henriksen (AP) stilte spørsmål ved kommunens rolle i forhold til Kystmuseets brygge, og ønsker at dette inngår som en del i planen. Ottar Johansen(H) fremmet følgende forslag (1); UMT utsetter saken til neste møte. Votering: Forslag (1) vedtatt med 5 mot 2 stemmer Vedtak i Utvalget for miljø og teknikk : UMT utsetter saken til neste møte Møteinnkalling side 21 av 92

22 Høringsuttalelser til kommunedelplan for havneutvikling Generelle kommentarer del 1 Avsender/Dato Uttalelse Kommentar Forslag Olsofjorden Friluftsråd Fylkesmannen Savner Kjellvika som del av planen. Peker på behov for samsvar mellom kommuneplan og kommunedelplanen. Kjellvika er ikke en havn som kommunen har forvaltnings-ansvaret for. Havneutviklingsplanen er en temaplan og den til enhver tid gjeldende kommuneplan legges til grunn for forvaltning. Ingen Ta inn klargjøring mellom kommuneplanen og kommunedelplanen Østfold Fylkeskommune Ønsker reguleringplan i alle havner. Klarere forhold mellom kommunedelplan og kommuneplan Handlingsplanen innholder de havner som er foreslått regulert. Handlingsplanen blir revidert hvert år i forbindelse med budsjett. Havneutviklingsplanen er en temaplan og den til enhver tid gjeldende kommuneplan legges til grunn for forvaltning. Vurdering av reguleringsplanbehov ses i sammenheng med kommunens planstrategi Ta inn klargjøring mellom kommuneplanen og kommunedelplanen Innarbeide sikkerhetberedskap ROS i planen. Kystverket Svært positiv til egen kommunedelplan. Flere endringer til teksten. Ingen Endringene tas inn i de enkelte kap. Kommentarer til del 2 pkt 8 Gjennomgående problemstillinger Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Fylkesmannen Østfold Miljø: Hvordan utbygging og store tiltak påvirker kommunens naturgitte grunnlag for rekreasjon og friluftsliv (se innspill kommuneplan) Størrelsebegrensing for båter: Viktig å sette begrensninger. Flere utsettingsramper. Ikke vurdert påvirkning på ytre miljø. (se Den til enhver tid gjeldende kommuneplan vil bli lagt til grunn for eventuell utbygging. Høringsutkastet foreslår maks 3 m bredde og 11 m lengde, med unntak for Vikerhavn og Skjærhalden Ta inn klargjøring mellom kommuneplanen og kommunedelplanen Opprettholder høringsutkastets forslag Møteinnkalling side 22 av 92

23 fylkeskommune planens pkt 8. 2 første avsnitt) Savner vurdering av mudring og økt trafikkbelastning som følge av mulige utvidelser. Kystverket kap 8.3 følgende endring i setning: mens staten vil ha ansvaret for hovedleder og farleder og statlige fiskerihavner. Mudring er søknadspliktig og blir behandlet iht gjeldende plan og lovverk. Økt trafikkbelastning er en del av konsekvensvurderingen i kommuneplanen Ingen Endring tas inn i planen. Kommentarer til del 2 pkt 9 Fiskerihavner Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Fiskeridirektoratet Hvaler Fiskeforening Kystverket Honnør til kommunen for å sikre fiskerinæringen forutsigbare forhold. Papperhavn: Fortsatt prioritert fiskerihavn Utgårdskilen: Eierforhold; Kystverket er overordnet havnemyndighet i havna. Ingen Blir opprettholdt som prioritert fiskerihavn Ingen Ingen Planen endres. Tas inn i planen Kommentarer til del 2 pkt 10 Trafikkhavner Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Statens vegvesen Vil at Skipstadsand, Korshavn og Bølingshavn defineres som trafikkhavn. Verken Skipstadsand eller Korshavn har pr i dag trafikk som tilsier at de er trafikkhavner. Begge stedene har relativt nye kontruksjoner som kan benyttes til opplag og fortøyning for større fartøy. De bør derfor defineres som trafikkhavn for framtiden for å ivareta denne interessen. Når det gjelder Planen endres for Skipstadsand og Korshavn som tas inn som trafikkhavner Møteinnkalling side 23 av 92

24 Bølingshavn, så er dette en eldre dampskipsbrygge som er av stor viktighet for fritidseiendommer på øyene i Løperen. Denne brygga bør opprettholdes som allmenningskai, men ikke trafikkhavn Bølingshavn beholdes som allmenningskai med den samme bruken som i dag. Lauer Vel Utarbeide reguleringsplan for tidligere fergeleier. Lauer: Mangelfull brygge for ferge, vanskelig og risikabel adkomst. Uheldig plasserin av søppelkonteiner på molo. Underdekning på båtplasser. Skisse til løsning. Det er utarbeidet regleringsplan for Skipstadsand. Område/detaljplan for Korshavn er tatt inn i handlings-planen. Det bor ingen fastboende på Lauer. Anløpet med ferga er viktig både for frakt og renovasjon av øya. Det bør prioriteres å bygge ny brygge der. I handlingsplanen er det forslått detaljplan for Lauer havn. Denne kan utarbeides i samarbeid med Lauer vel og Lauer vel vil da kunne gjennomføre utbygging i samsvar med planen Reguleringsplan for Korshavn endres i handlingsplanen fra fritidsbåt til trafikkhavn. Står som prioritet 4 i handlingsprogrammet. Brygga er prosjektert, og er tidligere tatt med i budsjett. Den må ut på nytt anbud og sannsynligvis ha tilleggsbevilgning Opprettholder forslag om reguleringsplan for Lauer. Kystverket Kystverket har tinglyste grunneiererklæringer. Kommentarer til del 2 pkt 11 Havner for fritidsflåten Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Skjærhalden Båtforening Skjærhalden: Uttalelse som dreier seg endringer innefor eksisterende båthavn. Dette er forslag som ikke berører Havneutviklingsplanen. Det er endring av reguleringsplan og byggetiltak. Ingen Møteinnkalling side 24 av 92

25 Kommentarer til del 2 pkt 12 Gjestehavner Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Oslofjorden Friluftsråd Brattestø: YHN gjør at B får en viktig funksjon som gjestehavn og forholdene bør legges til rette for det. Brattestø er tatt inn i handlingsplanen med område/detaljplan. Det kan også skiltes for gjesteplasser i havna. Ingen endring i planen. Utfordring med manglende parkeringsplasser, se på samarbid med fylkesmannen om P- plasser. Manglende parkeringsplasser må løses sammen med Oslofjordens Friluftsråd og Fylkesmannen. Ingen endring i planen. Kommentarer til del 2 pkt 13 Kommunal eiendom som kan utvikles til havneområder Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Vigar M. Aas 01. og Bølingshavn 22/31: Historikk Komplettere kommunedelplanen Endre kommunedelplanen pkt Knut Halvor Hansen Oslofjorden Friluftsråd Fylkesmannen Oslofjorden Friluftsråd Ivareta adkomstmulighet og offentlig brygge for nærliggende bebygde holmer. Sikre offentlig parkeringsplass i Bølingshavn for hytter på holmene. Korshavn: Utvidelse må ikke få virkning på ørretbekk. Stort biologisk mangfold. 50 da stort område i kilen har særlig verneverdi, bør avklares i reguleringsplan, hvis utbygging kan medføre inngrep. Hasselvika: Friluftsinteressene må ivaretas Brygga forslås opprettholdt som allmenningsbrygge med dagens bruk. Parkeringsplasser for hytteiere må ivaretas i egen område- el detaljplan Ivaretas ved ev område/detaljplan Kommuneplan ivaretar dette Ivaretas gjennom kommuneplanens arealdel Opprettholde planforslaget Private aktører har varslet plan for området Ingen Ingen Ingen Hasselvika Båtforening Beholde båtplasser til alle medlemmer. Prisjustert leiepris for tomtegrunn, slik at alle kan beholde båtplassene sine. Mulighet for båtopplag på stranda. Øke med 6 plasser. Kommuneplanen foreslår havneformål for både østre og vestre brygge. Foreslår reguleringsplan i samarbeid mellom båtforeningen og kommunen. Tas inn i havneutviklingsplanen Møteinnkalling side 25 av 92

26 Finne løsning for næringsineteressene sine behov Foreslår at næringsdrivende skal ha tilsvarende rett som forskrift om tildeling av båtplass. 1båtplass pr 10. utleieenhet/rom Tas inn i havneutviklingsplanen Fylkesmannen John Henrik Andersen Oslofjorden Friluftsråd Bedre parkeringsmuligheter. Skipstadsand: Grenser mot naturreservat. Regulere inn hensynsoner. Virksomhet nord for fergeleie vil kunne være i strid med vernebestemmelser og naturmangfoldloven. Skjelsbu 53/41: Har hjemmel til 53/41. Ønsker dialog med kommunen. Hesthella: Sikre vanngjennomstrømning. Ivareta friluftsinteressene. Ikke innfor havneutviklingsplanen. Må eventuelt ses i sammenheng med område/detaljplan for Bølingshavn Det er ikke foreslått ny planlegging for området. Innspillene må ivaretas i kommuneplan Kommunen fikk tinglyst skyldeling i 1930, men har ikke fått utstedt skjøte. Gjennomført møte med grunneier Ligger utenfor området for kommunedelplan for havneutvikling. Ingen Sikre at kommunen får skjøte i samsvar med skyldelingsforretning av Ingen Oslofjorden Friluftsråd Bukta 48/33: Eiendommen har både regionale og nasjonale frilluftsinteresser. Frarår salg. Saken blir behandlet av kommunestyret Beslutning tas ikke i planen, tas av kommuestyret i egen sak. Kommentarer til del 2 pkt 14 Kulturminner i havnene Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Østfold fylkeskommune Henvise til hensynssoner og retningslinjer der det er foreslått i kommuneplanen. Havneutviklingsplanen er en temaplan og den til enhver tid gjeldende kommuneplan legges til grunn for forvaltning. Ingen Kystverket Viser til Askeladden og alle automatiske fredede kulturminner både på land og til vanns. side 43 endre: Sjømerker uten lys er Heiavarde og Lindekleppen varde Henviser til Askeladden i innledningen til Havneutviklingsplanen Endre del 2 pkt 14 i samsvar med innspill Tas inn i planen Tas inn i planen Møteinnkalling side 26 av 92

27 ansett som verneverdig Kommentarer til del 2 pkt 15 Handlingsplan Avsender/Dato Uttalelse Kommentarer Forslag Kystverket Viktig å utarbeide plan for Paperhavn, Lauer og Brattestø. Detalj- og områdeplaner blir foreslått i kommunens planstrategi Opprettholder handlingsplanen. Ikke inne i foreslåtte planstrategi. Møteinnkalling side 27 av 92

28 Kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler kommune Møteinnkalling side 28 av 92

29 Innhold DEL INNLEDNING Problemstillinger Målsetting for kommunedelplan for havneutvikling Avgrensninger KOMMUNEDELPLAN OG PLANPROGRAM Kommunedelplanen Planprogram RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Plan- og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredning Nasjonale føringer Stortingsmeldinger: Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv og lignende: Regionale føringer: Kommunale føringer og planer: Medvirkning Kommunens virksomheter Andre kommunale råd og utvalg, interessegrupper Folkemøter ORGANISERING Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe METODIKK VISJON Visjon og mål for Hvaler kommune DEL 2 UTREDNINGSTEMA Møteinnkalling side 29 av 92

30 7. VALG AV ORGANISASJONSFORM AV HVALER HAVN Vurdering av juridisk organisasjon for Hvaler havn Vurdering av lokale havneutvalg Finansiering av havnevirksomheten GJENNOMGÅENDE PROBLEMSTILLINGER Behov for marinaer, diesel og bensinsalg Miljø og samfunnssikkerhet Kommunens sjøområde Kommunale føringer for havner Størrelsesbegrensning for leie av båtplass for fritidsflåten FISKERIHAVNER Innledning Utgårdskilen Vikerhavn Skjærhalden Papperhavn Fremtidige utfordringer i fiskerihavner Fremtidige mål og strategier TRAFIKKHAVNER Innledning Skjærhalden Nedgården Herføl Sanne/Nordre Sandøy Lauer Makø Gravningssund Skipstadsand Korshavn Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge Fremtidige mål og strategier HAVNER FOR FRITIDSFLÅTEN Innledning Papperhavn Utgårdskilen Skipstadsand Brattestø Vikerhavn Møteinnkalling side 30 av 92

31 Korshavn Bølingshavn Skjærhalden Lauer Fremtidige utfordringer i havner/brygger for fritidsflåten Fremtidige mål og strategier GJESTEHAVNER Innledning Skjærhalden Lauer Vikerhavn Brattestø Fremtidige utfordringer for gjestehavner Fremtidige mål og strategier KOMMUNAL EIENDOM SOM KAN UTVIKLES TIL HAVNEOMRÅDER Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Seiløsundet Bukta (rekefabrikken) Dypedal Skipstadsand Korshavn Bølingshavn Hasselvika Kommunale brygger Hesthella Skjelsbu Dypedal Fremtidige utfordringer for kommunal eiendom og brygger Fremtidige mål og strategier KULTURMINNER I HAVNENE HANDLINGSPLAN Beslutning om prioritering Møteinnkalling side 31 av 92

32 DEL 1 1. Innledning Utvalget for miljø og teknikk (UMT) gjorde følgende vedtak i sak 47/08: Med hjemmel i reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret pkt 3.2 vedtas at det utarbeides strategiplan for Hvaler havn. Til dette arbeidet oppnevnes UMT som styringsgruppe. Det opprettes prosjektgruppe med virksomhetsleder som prosjektleder og en referansegruppe bestående av brukere av havner. Utvalget ber om at de udisponerte midlene tildelt i 2005 til fergeleie på Lauer, ikke blir disponert før havnestyret har behandlet en overordnet strategiplan. Et nytt møte i UMT fant at strategiplanarbeidet for Hvaler havn burde gjennomføres som kommunedelplan og vedtok følgende: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap VI Kommuneplanlegging og forskrift om konsekvensutredning kap II og III, vedtas det å lage kommunedelplan for Hvaler havn og følge de prosesser som plan- og bygningslovens (pbl) forutsetter for utarbeiding av kommunedelplan. Begrunnelsen for dette var at det er mest hensiktsmessig å gjennomføre arbeidet med en strategiplan for Hvaler havn som en kommunedelplan. Den planen som da vedtas gjøres gjeldende for de områdene som omfattes av planen. 1.1 Problemstillinger Båt og båtliv er viktig for Hvalers befolkning, både fastboende og fritidsboende. I tillegg har kommunen en stor andel besøkende som kommer med båt. Hvaler er en øykommune, og selv om det er fastlandsforbindelse må det benyttes båt for å komme til de mange øyer og holmer som ikke har veiforbindelse. I tillegg brukes båt i næringssammenheng. Dette gjelder særlig for fiskerinæringen i kommunen, men også en rekke håndverksbedrifter er avhengig av båt for å komme seg til eiendommer hvor de har oppdrag. En viktig del av kommunedelplanen vil være kartleggingen av hva som finnes av båtplasser og behov for framtiden. Planen inneholder dessuten utpeking av hvilke nye områder som kan utvikles til havneformål og hvilke eksisterende som kan utvides. Dette vil gi et styringsverktøy for politiske og administrative beslutninger og gi en forutsigbarhet i havneutvikling som plantema. Videre vil den vedtatte kommunale avfallsplanen for havnene, være et faglig element i kommunedelplanen. 1.2 Målsetting for kommunedelplan for havneutvikling Målsettingen med kommunedelplanen er å ha et styringsverktøy for utvikling av eksisterende havner, samt utvikling av nye havneområder i Hvaler kommune. Planen skal legges til grunn ved behandling av søknader om tiltak i de områdene som planen omhandler. 1.3 Avgrensninger Kommunedelplan for Havneutvikling omfatter Hvaler kommunes sjøområde slik angitt i kartverket. Planen avgrenses til kun å behandle offentlige havner og brygger, disponert/eid av stat eller kommune. Private anlegg omfattes således ikke av denne kommunedelplanen. Kommunedelplanen for Havneutvikling er en temaplan i samsvar med plan- og bygningslovens 11-1, 3. ledd. Kommunes Møteinnkalling side 32 av 92

33 arealplan er gjeldende for kommunedel-planen. Denne er ikke arealplan for de områder som omfattes av kommunedelplan for havneutvikling. Kommunedelplanen skal revideres i samsvar med pbl Handlingsplanen del 2 pkt 15 skal rulleres årlig i forbindelse med budsjettbehandling. 2. Kommunedelplan og planprogram 2.1 Kommunedelplanen Kommuneplanlegging skal utføres i henhold til bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Kommunen skal utføre en løpende planlegging for å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. En kommunedelplan kan lages for tematiske fagområder eller større geografiske områder. En kommunedelplan skal begrunne kommunens langsiktige mål, vise hvilke utfordringer man står foran og redegjøre for strategier for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunedelplanen er et overordnet styringsdokument som må følges opp i mer detaljerte planer som reguleringsplaner, økonomiplaner og årsbudsjett. 2.2 Planprogram Som et første ledd i arbeidet med kommunedelplanen, ble det i følge Plan- og bygningslovens kapittel 14 og Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009, utarbeidet program for planarbeidet. Forskriften gjelder for kommunedelplanens arealdel der det angis områder for utbyggingsformål. Forskriften skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak. Planprogrammet ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i UMT i sak 126./08, med høringsfrist Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret i sak 22/09, den og beskrev hvilke tema og områder planen skulle omfatte, aktuelle problemstillinger, hvilke utredninger som var nødvendige å gjennomføre, medvirkningsgrad og prosess. Formålet med planprogrammet var å styrke tidlig medvirkning og gode planprosesser. Med bruk av planprogram skal prosessen bli forutsigbar og effektiv for alle parter. 3.0 Rammer og premisser for planarbeidet 3.1 Plan- og bygningsloven Kommunens langsiktige planlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven. Etter pbl 10-1 skal kommunestyret i hver valgperiode og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta kommunal planstrategi. Forskrift om konsekvensutredning Det er vedtatt ny forskrift om konsekvensutredning (KU) til plan- og bygningsloven. Forskriften stiller krav om at det blir utarbeidet konsekvensutredning for nye utbyggingstiltak i kommuneplanens arealdel. Hovedprinsippet er at det i hovedsak er overordnede/strategiske konsekvenser av foreslåtte arealendringer som skal utredes i tilknytning til oversiktsplaner som kommuneplanen. I henhold til forskriftens 4, skal planer og tiltak etter 3 behandles etter forskriften dersom de Omfattes av virkeområdet for Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, Nasjonale føringer På en rekke områder er det gjennom forskrifter, rikspolitiske retningslinjer (RPR) og veiledere gitt statlige føringer som skal legges til grunn ved utarbeidelse og gjennomføring av kommunale planer. Statlige direktorater, institusjoner og andre er gitt innsigelsesrett til kommunale arealplaner. Stortingsmeldinger: - St.meld. 58 ( ), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. - St.meld. 39 ( ), Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet. - St.meld. 16 ( ), Nasjonal transportplan Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv og lignende: - Rundskriv T-2/98- Miljøverndepartementet, Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen - Rikspolitiske retningslinje T 4/93- Miljøverndepartementet, Planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden (RPR-O) Møteinnkalling side 33 av 92

34 - Rikspolitiske retningslinje T 5/93, Miljøverndepartementet, Samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. T 1/95. - Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur (Utkast 2009) Regionale føringer: - FOR nr 883: Forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, Hvaler og Fredrikstad kommuner, Østfold - Fylkesplan for Østfold Østfold mot 2050 ( ) - Regional utviklingsplan for Østfold -fylkesplanens handlingsprogram (RUP ) - Areal- og transportplan for Nedre Glomma (ATPNG) - Kystsoneplan for Østfold (2006) Østfold fylkeskommune - Fylkesdelplan for fysisk aktivitet i Østfold ( ) - Rapport nr. 5, 1996: Natur, biologisk mangfold og kulturlandskap på Hvaler (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen) - Rapport nr 9a 1996: Verdifulle kulturlandskap i Østfold (Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernog Landbruksavdelingen) - Rapport : Regionale friluftsområder ved kysten i Østfold som bør sikres (Oslofjordens friluftsråd) - Langtidsplan for fylkesvegene i Østfold Kommunale føringer og planer: - Kommuneplan, Hvaler kommune - "Aktive Hvaler" delplan for idrett og friluftsliv Gjeldende reguleringsplaner - Plan for utvikling av fiskerihavner i vestre Hvaler - Statlige fiskerihavner - Kystverket - Registrering av biologisk mangfold i Hvaler, 2002 (Wergeland Krog Naturkart / Hvaler kommune - elektronisk database) - Beredskapsplan - Økonomiplan Medvirkning Igangsetting av kommunedelplanarbeidet ble kunngjort i pressen og på kommunens nettsider. Dette dokumentet er forslaget til kommunedelplan og den blir lagt fram for politisk behandling med påfølgende høring og offentlig ettersyn Kommunens virksomheter Virksomhetene har kommet med innspill til problemstillinger i kommuneplanen, og bidratt til utformingen av plandokumentene gjennom temamøter og utredninger Andre kommunale råd og utvalg, interessegrupper. Det er under utarbeidelsen og høringen relevant å få innspill fra grupper som for eksempel velforeninger, Hvaler fiskeforening, Hvaler hytteforening, Oslofjorden friluftsråd, Naturvernforbundet, mfl. Denne listen er ikke uttømmende. Det er også gjennomført arbeidsmøter med de selskapene som driver kommersiell trafikk i havnen og med fiskernes organisasjon. Videre er det etter ønske avholdt møter med Hasselvika velforening, og Skjærhalden og Utgårdskilen båtforeninger Folkemøter Det ble ikke avholdt folkemøter. 4. Organisering Utviklingen av kommunedelplan for havneutvikling i Hvaler ble organisert som et prosjekt med en styringsgruppe, en prosjektleder og en prosjektgruppe. Styringsgruppe = Rådmann, Seksjonssjef, Virksomhetsleder plan Møteinnkalling side 34 av 92

35 Prosjektleder 4.1 Styringsgruppe Prosjektgruppe Det ble i behandlingen i saksfremlegget i sak 47/08 foreslått at styringsgruppen skal består av UMT. Når det ble besluttet å gjennomføre planprosessen etter plan- og bygningslovens bestemmelser om kommunedelplan, var det derimot naturlig at UMT tok det politisk behandlingen av planen mens styringsgruppe ble administrativ. Styringsgruppen skal godkjenne framdrift, planprogrammet og forslag til kommunedelplan før den legges fram til politisk behandling. 4.2 Prosjektleder Prosjektleder har det daglige ansvaret for gjennomføring av kommunedelplanen. Prosjektleder er virksomhetsleder for havn. 4.3 Prosjektgruppe Prosjektgruppen ledes av prosjektleder og har ansvaret for utredninger. Gruppen består av rådgiver i virksomhet havn, avdelingsleder plan og andre som det vil være naturlig å trekke inn i arbeidet. 5. Metodikk Det er foretatt en kartlegging av antall båtplasser i kommunen, både offentlige og private. Til dette kartleggingsarbeidet er det benyttet tilgjengelig ortofoto fra Ut over dette er foreliggende kunnskap normalt tilstrekkelig. Innhenting av ny kunnskap er begrenset til det som er beslutningsrelevant. 6. Visjon Virksomhet havn har sammenfallende visjon som Hvaler kommune; Flest soldager uansett vær. Denne kommunedelplanen har brukt den samme målformuleringen og konkretiseringen av visjonen, som foreligger for kommuneplanens samfunnsdel. 6.1 Visjon og mål for Hvaler kommune Visjon og mål for kommunen er en lokaldemokratisk og faglig angivelse av retning. Disse målene skal tydelig peke i den retning som Hvaler kommunes samfunnsutvikling skal gå, og være veiledende for utfordrende beslutninger og prioriteringer underveis. Visjonen Flest soldager uansett vær er en innarbeidet og godt etablert overbygning for forutsetninger, målsetninger og prioriteringer i flest soldager uansett vær Hvaler kommune. Soldager har kommunen mange av i bokstavelig forstand, og soldagene oppleves også i overført betydning i innstilling, holdninger og handlinger. Sola, vinden og havet danner bakteppe både for hverdagsliv og fest i Hvalersamfunnet. Visjonen flest soldager sier noe om vårt selvbilde, vårt omdømme, og våre prioriteringer i arbeidet med å utvikle Møteinnkalling side 35 av 92

36 Hvaler-samfunnet videre. Kommunens aktiviteter, tiltak og beslutninger skal innrettes mot oppfyllelse av visjonen. Hvaler kommune skal ha høyt fokus på at organisasjonens form og sammensetning skal tjene fellesskapet, og kommunen skal strekke seg etter å være en dynamisk organisasjon som yter service av god kvalitet. Roller som skal fylles er både som serviceorgan og som forvalter av lover. Med denne bredden i ansvar og oppgaver vil det fra tid til annen være tilfeller hvor avgjørelser fattes som ikke muliggjør alles ønsker og forventninger. Det er viktig at alle rollene fylles ut ifra et felles grunnlag av god etikk og gode holdninger. Hvaler kommune skal oppleves som imøtekommende og løsningsorientert. Kommunen som organisasjon og arbeidsgiver forvalter fellesskapets ressurser, og det er vesentlig at dette skjer på en slik måte at allmennheten har innsyn og tillit til at avgjørelser fattes på nøytralt objektivt grunnlag. DEL 2 Utredningstema 7. Valg av organisasjonsform av Hvaler havn 7.1 Vurdering av juridisk organisasjon for Hvaler havn Vurdering av juridisk organisasjonsform var første delutredning som ble lagt fram til politisk behandling i UMT i sak 20/10 den , og kommunestyret i sak 08/10 den Følgende ble vedtatt: Med hjemmel i kommunelovens 6 opprettholdes Virksomhet havn som en etat i kommunen. Videre at det startes forhandlinger med administrasjonen i Fredrikstad og Sarpsborg kommune for å etablere Hvaler kommune som vertskap for de tre kommunenes behandling av søknader i henhold til havne- og farvannslovens kapittel 4 Tillatelser og krav tiltak mv. Ved innføringen av ny havne- og farvannslov vedtok kommunestyret den at formannskapet skal ha ansvaret for saker etter havne- og farvannsloven. 7.2 Vurdering av lokale havneutvalg Historisk var bruk av lokale havneutvalg vanlig for å ha oppsyn med havna og å fremme forslag om utbedringstiltak. Havneutvalgene bestod av brukere av den enkelte havna og politisk oppnevnte personer. Disse havneutvalgene ble ikke opprettholdt etter kommunevalget i Det er i kommende planperiode fortsatt et behov for forskjellige typer oppsyn ved de kommunale brygger og havner. Kommunen har positive erfaringer med at brukerne lager egne havneutvalg/brukerutvalg/foreninger. Som eksempel fungerer Skjærhalden Båtforening på denne måten, som har alt ansvar for utbygging, drift og tildeling av båtplasser på grunnlag av kommunens forskrift og egne vedtekter. Det er et stort behov for denne lokale kunnskapen og fortløpende oppfølgningen, som administrasjonen ikke har mulighet for å ivareta. Videre er det behov for å melde fra ved vedlikeholdsbehov og andre investeringer, samt komme med forslag til endringer og forbedringer. Det er ønskelig at det opprettes et havneutvalg for samtlige fiskerihavner med representanter for fiskerne fra hver havn. I tillegg foreslås det å opprette brukerutvalg i havner for fritidsflåten. Brukerutvalgene skal komme med forslag til havneadministrasjonen om endringer, melde fra hvis båter uten tildelt plass legger seg i havna. Det foreslås at der hvor det opprettes brukerutvalg som betjener de ulike formålene på en velfungerende måte - så kan kommunestyret ved fastsetting av årlige leiepriser gi rabatt for havner med brukerutvalg. 7.3 Finansiering av havnevirksomheten Havnevirksomheten finansieres ved havneavgifter og utleie av båtplasser i kommunale brygger og havner. Ny havne- og farvannslov som trådde i kraft fra 1. januar 2010 endret systemet for havneavgifter. Reglene om havneavgifter er erstattet av alminnelig prisfastsettelse av de tjenester som ytes i havnen. 8. Gjennomgående problemstillinger I dette kapittelet vil det være fokus på noen generelle problemstillinger som er gjeldende uansett hvilken havn eller brygge det relateres til. Møteinnkalling side 36 av 92

37 8.1 Behov for marinaer, diesel og bensinsalg Det er etablert marina med bensin og dieselsalg i Bukta, Sand, Skjærhalden og Herføl. I Utgårdskilen er fiskernes anlegg gjort tilgjengelig for andre brukere ved en kortautomat. De har imidlertid kun diesel her. Ramper for utsett og opptak av båt er det mangel på i kommunen. Det finnes private i Papperhavn, Utgårdskilen, Korshavn, Sand og Skjærhalden. I Papperhavn og Korshavn må man kontakte eier som låser opp mot betaling. For fremmede kan det være vanskelig å vite hvem som er eier og hvordan man kan få tilgang til rampen. Stadig flere må regne med å måtte finne løsninger uten egen båtplass og da blir slike ramper som er tilgjengelig for allmennheten viktige. I forbindelse med nye reguleringsplaner må det legges inn krav om utsettingsrampe for båt tilgjengelig for allmennheten. 8.2 Miljø og samfunnssikkerhet Miljøproblematikken avgrenses i denne planen til å gjelde påvirkning på ytre miljø som luft og vann, forurensing av marint miljø og biologisk mangfold under vann. Hvaler kommune vil legge til grunn naturdatabasen og naturmangfoldloven for vår forvaltning av det marine miljøet. I Hvaler kommunes planstrategi vil det tas stilling til prioritering av en kommunedelplan for Naturmangfold, som vil ta inn over seg både landarealer og sjøarealer. Kunnskapen og forvaltningspraksis vil med dette kompletteres, også for Havneplanens ansvarsområde for miljø. Virksomhetene teknisk drift og havn har i fellesskap laget Plan for avfallshåndtering Hvaler havnedistrikt som inneholder intensjon om å etablere mottaksstasjoner for kloakk fra fartøy. Det er økende fokus på temaet og verneforskriften for Ytre Hvaler Nasjonalpark inneholder forbud mot tømming av kloakk innenfor nasjonalparkens grenser. Det ligger godt til rette for etablering av slike tømmestasjoner i flere av havnene i Hvaler, siden kommunale pumpestasjoner er plassert i nærheten. Kommunen vil forsøke å etablere første anlegg i Skjærhalden. Havnene må være tilpasset kommende klimaendringer. Kystverket legger til grunn for sin planlegging at det kan bli en økning på inntil 44 cm av havnivået innen 2050 i vårt område. Konsekvensene av en slik endring vil bli behandlet i kommunens klima og energiplan som ble bestilt av kommunestyret i møte Hvaler kommunes nye kommuneplan innehar dessuten slike juridisk bindende bestemmelser om byggegrenser som møter klimafremskrevne havnivå. For å bedre miljø og sikkerhet har kommunen fått egen forskrift om bruk og orden i havnene og en fartsforskrift ved bruk av båt i 13 farvannsområder. I tillegg kommer fartsbegrensinger som er vedtatt i forbindelse medinnføring av Ytre Hvaler Nasjonalpark. (sone E) Den overordnede risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for Hvaler kommune skal rulleres i Denne vil være basert på samfunnssikkerhetsmessige temaer som er relevante for vår kommune, som eksempelvis ekstremvær, akutt forurensning, strømbrudd, større forlis, osv. Påkrevde beredskapsplanverk som også berører havnene og miljøhensyn vil utarbeides som ledd i arbeidet med ROS analysen. Kommunestyret har også gjennom budsjettvedtaket for 2011 bedt om at Hvaler kommune tar del i arbeidet med losforskriften. Kravet om los på større båter kan tilsynelatende se ut som reduseres, og det oppleves som en uheldig utvikling for samfunnssikkerheten i farvannet rundt Hvaler kommune. 8.3 Kommunens sjøområde Fra 1. januar 2010 ble det innført ny havne- og farvannslov, og den opphevet samtidig systemet med havnedistrikt. Kommunene har etter dette overtatt ansvaret for forvaltning av eget sjøområde, mens staten fortsatt vil ha ansvaret for hovedleder og farleder, i tillegg til det overordnede ansvar for navigasjonsinstallasjoner. Hvaler kommune innført i 2006 havnedistrikt for hele kommunens sjøområde, dermed blir ikke endringen veldig stor for Hvaler kommune. Tidligere var det havnedistrikt for Utgårdskilen, Vikerhavn og Skjærhalden. 8.4 Kommunale føringer for havner Hvaler kommune og Kystverket Sørøst inngikk i 2008 en drifts- og vedlikeholdsavtale, for områdene der staten ved Kystverket har klausulerte arealer i henhold til tinglyste grunneiererklæringer for følgende havner: Papperhavn, Utgårdskilen, Brattestø, Vikerhavn, Skjærhalden og Lauer. Avtalen omfatter moloer, kaier med tilbehør. Kommunen har i henhold til avtalen forpliktet seg til å vedlikeholde havnene. Vedlikeholdsplikten omfatter ikke større skader forårsaket av naturforhold som is, bølger, jordskjelv og lignende svikt i undergrunnen, heller ikke svikt i undergrunnen som skyldes Kystverkets mudring av havna. Møteinnkalling side 37 av 92

38 Det er vedtatt egen forskrift om tildeling av båtplass ved kommunale brygger og havner. Forskriften gir prioritetsrekkefølge for tildeling av båtplass. Fiskerinæringen har førsteprioritet, deretter annen type næring, så følger fastboende før fritidsbeboere i kommunen, og til slutt andre søkere. I forbindelse med utbygging av ny småbåthavn i Skjærhalden er det inngått utbyggingsavtale mellom Skjærhalden Båtforening og Hvaler kommune, hvor de forplikter seg til å følge kommunens tildelingsforskrift for tildeling av båtplasser. Kommuneplanens arealdel for Hvaler kommune angir premissene for hvor framtidig utviklingen av havner kan gjennomføres. 8.5 Størrelsesbegrensning for leie av båtplass for fritidsflåten Det kommer stadig større fritidsbåter til kommunen. En stor båt ved en kommunal brygge vil ofte føre til at det blir færre antall båtplasser. Det fastsettes en norm for hvilke fritidsbåter, maksimale lengder og bredder som disse kan ha, når det søkes om plass i kommunale anlegg. Det vil kunne være ulike størrelser for forskjellige havner. Dette vil metodisk sikre at flest mulig får anledning til å dele det knapphetsgodet som en kommunal båtplass er. For planperioden i kommunedelplan for havneutvikling, settes øvre grense for fritidsbåter ved kommunale brygger til: Maksimum 3 meters bredde og 11 meters lengde. Det kan gjøres unntak fra dette for Vikerhavn og for havneområdet som Skjærhalden Båtforening leier av kommunen. 9. Fiskerihavner 9.1 Innledning I dette kapittel gjennomgås status for våre statlige fiskerihavner og det legges fram hvilke havner som skal være prioriterte fiskerihavner. Denne prioriteringen vil få følger for andre brukere, som vil få en lavere prioritet i disse havnene. I andre havner og brygger vil ikke fiskerinæringen ha fortrinnsrett og må betale leiepris som vanlig næringsdrivende. I sak 86/91 vedtok kommunestyret en havneplan for fiskerihavner i Vestre Hvaler. Ved behandling av denne planen ble det vedtatt at Utgårdskilen skulle være hovedhavn og mottakshavn i kommunen. Videre skulle Vikerhavn, Bukta og Papperhavn være liggehavner for fiskeflåten. Det er godkjent reguleringsplan for Utgårdskilen, men Hvaler kommune vedtok i sak 04/11 å ikke gå inn for at utbyggingen i Utgårdskilen gjennomføres i henhold til de foreliggende planer. Definisjon Fiskerihavner er havner hvor fiskefartøy skal ha førsteprioritet ved tildeling av liggeplass. Her skal utviklingen skje på fiskerinæringens premisser. I alle aktive fiskerihavner i kommunen har Kystverket vært inne og sikret grunn ved tinglyste grunneiererklæringer, som trygger fiskerinæringens rettigheter til bruk av havnen. Regional fiskerihavn er en fiskerihavn som har nødvendig infrastruktur for fiskerinæring, mottak, service og lignende og som har god forbindelse med fiskefelt, tilknyttet vei- og transportsystem. Regional fiskerihavn har kaiplass til hjemmehørende fiskeflåte og til gjestende fiskefartøy. I tillegg er det en havn med kommunal havnedrift og inngår i kommunes planer for utvikling av fiskerinæring og annen sjøbasert næring. En regional fiskerihavn er en havn som er inne i fylkekommunale planer og andre sentrale planer som fiskerihavn og havn for sjøbasert virksomhet Utgårdskilen Situasjonsbeskrivelse Utgårdskilen ligger på sørsiden av Vesterøy i Hvaler ca 9 nautiske mil i sydlig retning fra Fredrikstad. Utgårdskilen er den viktigste fiskerihavna i regionen, den er den største i Sør-Norge øst for Lindesnes. Den er tatt inn i Nasjonal Transportplan , st.mld nr. 16 ( ), som statlig fiskerihavn. Der er det forutsatt at staten bevilger ca 40 mill over statsbudsjettet til utbygging i perioden Reguleringsplanene for Utgårdskilen er ferdig behandlet og planmessig klare for gjennomføring. I Utgårdskilen er det 120 m mottakskai, 15 m allmenningskai og 200 meter liggekai. Antall fiskefartøy som har avtale om plass ved liggekai er pr 1. januar 2009 er 23. Møteinnkalling side 38 av 92

39 Utgårdskilen båtforening driver en stor småbåthavn med mange faste båtplasser, i området nord for fiskemottaket. I tillegg er det en del fritidsbåter ute ved den ytre moloen på vestsiden i havna. Fjordfisk AS har sitt hovedmottak for fisk her. De oppførte nytt mottaksanlegg i I 2009 var det ca 30 båter som leverer sin daglige fangst her. Under vises en oversikt over mengder og verdier som ble levert i perioden i Utgårdskilen.: År Mengde i kg Verdi mill. kr , , , , , , ,9 *Det er ikke tatt med verdien av innkjøpt varer fra andre. I 2004 var ny liggekai langs vestsiden av havnen ferdig. Den er utstyrt med sommervann og strøm for fiskeflåten. Av servicefunksjoner for fiskeflåten finnes det foruten fiskemottak; trålbøteri, anlegg for fylling av dieselolje og gass. Eierforhold Kystverket har fire tinglyste grunneiererklæringer som sikrer Kystverket ulike rettigheter til utnyttelse av grunn og ressurser i forbindelse med utbygging, vedlikehold og forvaltning av havna: 1. Grunneiererklæring datert 29. september 1923, tinglyst 22. juli Grunneiererklæring datert 12. mars 1958, tinglyst 16. august a. Grunneiererklæring datert 20. mars 1958, tinglyst 16. august 1958 b. Grunneiererklæring datert 22. juli 1969, tinglyst 26. august Grunneiererklæring datert 28. februar 1967, tinglyst 7. mars Det er inngått drifts- og forvaltningsavtale mellom Kystverket og Hvaler kommune for de områdene som Kystverket har grunneiererklæring på i Utgårdskilen. Kystverket er den overordnede havnemyndighet i havna. Hvaler kommune er grunneier for området hvor fiskemottaket og mottakskai og allmenningskai ligger. Videre er kommunen eier av grunnen hvor liggekaiene ligger avgrenset mot området for Utgårdskilen Innkjøpslag mot sør. Kommunen er også grunneier av området som omfatter veien ut til steinbryggen ved Vestre molo og ned til liggekaien. Historikk Av Kystdirektoratets gjennomgang av de statlige fiskerihavner i Hvaler 1997 fremgår følgende: I 1899 og 1901 skrev fiskere og loser på gården Utgård til Det Kongelige Departement for de offentlige arbeider og ba om å få havneforholdene i Utgårdkilen undersøkt. Ønsket var å sprenge en kanal fra sundet mellom Vesterøy og Spjærøy mot Utgårdskilen. Etter en inspeksjon i 1901 ble prosjektet lagt på is fordi kostnadene ble ansett som større enn nytten. I 1924 ble havneområdet oppmudret for å bedre forholdet for fiskerne og for å skaffe adgang for dampskipsanløp. I etterkrigstiden har Utgårdskilen utviklet seg til å bli den største fiskerihavna på strekningen Lindesnes svenskegrensen, og diverse søknader om ytterligere oppmudringer, kai- og moloanlegg har blitt sendt havnevesenet. I 1955 ble en plan for å mudre det meste av havneområdet til -3,5 m godkjent av havnedirektøren. I 1960 godkjente havnedirektøren en tilleggsplan som også innbefatter en 80 m lang molo sørvest i havna. Anlegget stod ferdig i I 1969 stod østre molo ferdig. På 1990-tallet er Utgårdskilen 1 og Utgårdskilen 2 prosjektene gjennomført. Det meste av havna er utdypet til -5 og -6 m, en innseilingsrenne på 450 m er også utdypet. Kapasitet Møteinnkalling side 39 av 92

40 I dag leier Hvaler kommune ut 12 båtplasser til fiskere som ligger langsides ved liggekai Vest. Videre leies det ut 11 plasser i moloen og langs steinkaia ved vestre molo. I tillegg til disse leies det ut 18 plasser til mindre fritidsbåter ved steinkaia. Det er oppført nye pirer ved vestre molo i 2010disse vil bli ferdigstilt med vann våren Kapasiteten for større fiskefartøy er sprengt i Utgårdskilen. Kommunen har derfor gitt tillatelse til at ett fiskefartøy ligger fast ved mottakskaia. Det er et ønske om å kunne tilby flere fiskefartøyer plass i Utgårdskilen, men slik fiskerihavna fremstår i dag (før en eventuell utbygging) er det ikke plass til flere fiskefartøy der. Samme arealrelaterte utviklingsproblematikk gjelder også for fiskemottak og andre serviceforetak. Det er i dag også begrensede muligheter for nye sjøboder for fiskere i Utgårdskilen. Parkeringsbehov På den tiden da Kystverket fikk sine grunneiererklæringer hadde ikke fiskerne behov for parkeringsplasser for egne biler. Situasjonen i 2010 er at flere fiskere har sin bopel i andre deler av kommunen og er avhengig av bil for å komme til og fra havna. De er nå prisgitt grunneiernes velvilje for å kunne parkere, i konkurranse med fritidsbeboernes parkeringsbehov. Fremtidig behov Det er behov for liggekaier for fiskefartøy og kommunen får stadige henvendelser fra fiskere som ønsker å etablere seg i Utgårdskilen. Godkjent reguleringsplanen dekker et regionalt behov og flere fartøyer hjemmehørende i havna vil være med å sikre drift av bl.a. fiskemottaket. Hvaler kommune har foreløpige ikke vært aktive i å forsøke å tiltrekke seg flere fiskefartøyer eller servicebedrifter fordi vi mangler liggekaier og industriområder. Kvalitet Utgårdskilen var i utgangspunktet en naturhavn. Den har gjennom statens investeringer fått 2 moloer en på hver side av havneinnløpet. Videre har det blitt gjennomført mudring og utdyping av havna. Ressurser Utgårdskilen er preget av arealknapphet. Dette gjør seg gjeldene for industriområder, liggekaier, parkeringsplasser for fiskerne, opplagsplasser for fiskeredskap med mer. En av de største ressursene vi har i Utgårdskilen er et aktiv fiskarlag, som deltar med mange innspill både til drift av havna og til utbyggingsplanene. Økonomi Hvaler kommune bygde ny liggekai for fiskerne på vestsiden av Utgårdskilen. Denne var ferdig i Kommunens kostnader var ca 4 mill kroner og kommunen har leieinntekter på ca kr i året fra denne. Utgangspunktet for beregning av leiepris har fram til 1. januar 2011 vært at det er gjenanskaffelsesverdien som skal legges til grunn. I ny havne- og farvannslov hvor avgiftssatsene først tar til å gjelde fra 1. januar 2011 skal den som tilbyr havne- og transporttjenester fastsetter pris og andre forretningsvilkår. For Hvaler kommune kommer selvkostprinsippet å bli lagt til grunn for nye havneavgifter Vikerhavn Situasjonsbeskrivelse Vikerhavn ligger på sørvestsiden av Asmaløy i Hvaler. Avstanden til Utgårdskilen er ca 4 nautiske mil i sørvestlig retning, og til Skjærhalden ca 3 nautiske mil i nordvestlig retning. Vikerhavn benyttes i dag som liggehavn for fiskefartøy og fritidsfartøyer. Dette er etter Utgårdskilen den nest viktigste fiskerihavna i kommunen. Ved tildeling av båtplasser ved liggekaien til andre enn fiskere, er det tatt inn 3 måneders oppsigelse, slik at hvis det oppstår behov for plass til flere fiskefartøy, skal ikke fritidsbåter kunne hindre dette. I Vikerhavn er det ca 20 meter allmenningskai og ca 130 meter liggekai på vestsiden av havna. På østsiden har Viker båtforening fått Kystverkets tillatelse til å ha småbåthavn for fritidsbåter. Møteinnkalling side 40 av 92

41 I Vikerhavn er det 7 stk fiskefartøy i Vikerhavn pr I tillegg har kommunen leid ut 10 båtplasser til fritidsbåter. Videre er det gjenværende ca 40 meter bryggeplass som ikke er leid ut. Dette vil være en reserve for eventuelle fiskefartøyer som ønsker å etablere seg i kommunen. Planstatus for havna er at den ble regulert i Det er avsatt områder i havna til industri og fiskeriaktivitet. Det er foretatt et makeskifte i havna og kommunen er eier av havnearealet og området for fiskeriaktivitet. Eierforhold Hvaler kommune er grunneier for havneområdet på vestsiden av havna. Eiendommen omfatter områdene for allmenningskai, liggekai og området innenfor avsatt i reguleringsplan til blant annet småindustri, sjøboder med mer. Kystverket har fire tinglyste grunneiererklæringer (servitutter) som sikrer Kystverket ulike rettigheter til utnyttelse av grunn og ressurser i forbindelse med utbygging, vedlikehold og forvaltning av havna. 1. Grunneiererklæring av 3. august 1894, tinglyst 5. september Grunneiererklæring av 20. april 1920, tinglyst 18. mai Grunneiererklæring av 1. august 1927, tinglyst 9. august Grunneiererklæring av 11. februar 1994, angående en tilleggsparsell til tidligere av gitt allmenningskai. Historikk I Kystverkets oversikt fra 1997 heter det: I 1890 sendte 40 fiskere og oppsittere på Viker brev til havnedirektøren hvor de ba om at det ble bygget en båthavn i Vikerhaugen på Asmaløy. Samme år ble det utarbeidet en plan for et anlegg i Halsebukten. Man ble snart klar over at det var behov for større plass og dybde for handelsfartøyer under sildefisket. I 1893 ble det derfor fremlagt en ny plan for et anlegg i Vikerbugten. Den første bevilgning ble gitt til arbeidet i Arbeidet ble påbegynt i 1896 og i 1903 stod en molo på 91 m ferdig vest i havna. I 1904 sto også en molo øst i havna ferdig. Senere er det utført flere moloarbeider, senest ved forlengelse og oppføring av brystvern i I 1983 ble også allmenningskaien utvidet i tillegg til at det ble foretatt utdyping ved allmenningskai til -3,5 m. Det er i de senere år bygget liggekaier og utrustningskai med tilskudd fra Kystverket på hele strekningen mellom allmenningskai og vestre molo. Siste utbedring ble gjort i I 1994 gjennomført derfor Kystverket utdypningsarbeider ved de nye kaiene, samt utdyping av havnebassenget inn til allmenningskaia til -4,0 m. Kapasitet Det er fortsatt ledig kaiplass i Vikerhavn, dette skal være en reserve for eventuelle fiskefartøy som ønsker å etablere seg her. I tillegg til liggekaia er det ca 12 m allmenningskai her. Møteinnkalling side 41 av 92

42 Parkeringsbehov Det er avsatt områder til parkering, en privat parkeringsplass for tilgrensende friluftsområde og Ytre Hvaler Nasjonalpark. I reguleringsplanen er det i områdene sjøboder/næring avsatt plass til nødvendig parkering. Fiskernes behov for parkering i havna er på denne måten ivaretatt. Fremtidig behov Hvaler kommune antar at det ikke er behov for utbygging av fiskerihavna i Vikerhavn, derimot vil det være behov for vedlikeholdsmudring. Havna har en dybde på ca 3-4 meter. Området grenser opp til Ytre Hvaler Nasjonalpark og vil ha et parkeringsbehov for besøkende til denne. I Vikerhavn er dette løst i reguleringsplanen. Kvalitet Vikerhavn ligger beskyttet bak moloene. Her kan det ved mye vær og vind, være stor gjennomstrømning av moloene, noe som gir problemer for båtene som ligger ved kai. Her er det behov for utbedring. Vikerhavn er litt for grunn for større båter. Det er tilstrekkelig arealer for utvikling av sjøboder og næring. Kommunen har lagt til rette og bygd liggekaier med tilskudd fra staten. Ressurser I Vikerhavn er det et kystnotmiljø. Det kan være ønskelig på sikt å forsøke å samle notfiskerne her, slik at kommunen får et miljø hvor denne spesialkunnskapen kan overføres. Økonomi I Vikerhavn er det utleie til både fiskere og fritidsformål. Fra Vikerhavn betales det pr året 2010 ca kr i årlig leie Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse Skjærhalden er kommunesenteret i Hvaler kommune. Det er ca 800 innbyggere på Skjærhalden. Foruten de vanlige kommunale tjenester finnes det her ulike forretninger, spisesteder, legesenter, gjestehavn, turistkontor, fergeforbindelse til kommunens østre øyer og båtforbindelse til Strømstad. I Skjærhalden er det vedtatt reguleringsplan som omfatter hele havneområdet. Fiskerihavna er en del av den indre småbåthavna. Her er fiskefartøyene hovedsakelig lokalisert i moloen. Havna har et fiskemottak med fiskebutikk og ny mottakskai. Fiskemottaket er oppført av Skagerrakfisk AL, mens mottakskaia er oppført av Hvaler kommune. Det er oppført noen sjøboder på området, disse er eid av privatpersoner. De fleste bodene er regulert til sjøboder/næring. Havna ble bygd i en tid da det var langt flere fiskefartøy i Skjærhalden. Det er derfor inngått avtale med Skjærhalden Båtforening som drifter havna. De er pålagt å følge den kommunale forskriften om tildeling av båtplasser. De betaler leie i henhold til leiekontrakt som er fastsatt av kommunestyret. Eierforhold Hvaler kommune er grunneier for hele havneområdet hvor småbåthavn og fiskemottak er lokalisert. Kommune inngikk avtale med Opplysningsvesenets fond i 2005 om kjøp av veigrunn og området hvor både den nye og den gamle småbåthavna er lokalisert. Møteinnkalling side 42 av 92

43 Historikk Kystverket startet sine investeringer i Skjærhalden i Det ble den gang tinglyst en grunneiererklæring hvor Kirke- og Undervisningsdepartementet gav Kystverket rettigheter på deres grunn for oppføring av molo. I 1912 ble den gamle moloen bygd nordøst for Skjærhalden Rorbuer. I 1966 ble det inngått ny avtale med samme eier som sikret grunn for moloen ved Stolen og Vadbenken. Denne ble tinglyst i I 1972 ble det som er dagens fiskerihavn ferdigstilt. I 1997 skriver Kystverket følgende om fiskerinæringen i Skjærhalden: Det er registrert 11 fiskefartøyer med liggeplass i Skjærhalden, eierne av 10 av disse er registrert på blad A i fiskermantallet, dvs. at de er deltidsfiskere eller pensjonister. I 2009 er det registrert 8 fiskefartøy i Skjærhalden, av disse er 6 eiere på blad A og 2 på blad B. I tillegg har et havbruksfartøy som benyttes til skjelldyrking, båtplass i havna. Videre skriver Kystverket følgende: Det har vært flere konflikter mellom fiskere og fritidsbåteiere om bruken av havna og spørsmål om fiskerne må betale avgifter for å ligge i havneområdet. Kystverket foreslo i 1994 en bruksdeling av havneområdet slik at en del skulle være forbeholdt fiskere og en del fritidsbåter. Denne konflikten førte til at Skjærhalden Båtforening hadde en avtale med Hvaler kommune om bruk av havneområdet som Kystverket ikke godkjente. Dette ble først løst når Hvaler kommune og Kystverket inngikk avtale om drift og forvaltning av flere statlige fiskerihavner, og ny avtale mellom Skjærhalden Båtforening og Hvaler kommune ble inngått. Det er i dag ingen konflikter mellom fiskere og fritidsbrukere av havna. Kapasitet Havnebassenget innenfor moloene er på ca 10 da. Havna er mudret til 3 meter. Det er ikke pr. år 2010 ledig kapasitet og eventuelle nye fiskefartøy som ønsker plass i havna må søke om dette, og vil ha førsteprioritet så fort det blir en ledighet. Parkeringsbehov Skjærhalden har vanskelige parkeringsforhold, særlig på sommeren. Skjærhalden Båtforening har en opplagstomt som brukerne av havna disponerer om sommeren. Kommunen har ikke fått henvendelse fra fiskerne om at de har problemer med parkering i Skjærhalden. Fremtidig behov Det er pr år 2010 ikke noen kjente behov for noe utbygging for fiskeflåten i Skjærhalden. Kvalitet Fiskerihavna har en god kvalitet for den bruk som er i dag. Det er mindre fiskefartøy som bruker denne havna og Skjærhalden Båtforening har gjort et godt arbeid med tilrettelegging for fiskerne. Ressurser Møteinnkalling side 43 av 92

44 Hele Skjærhalden sentrum er regulert etter år Hele strandlinja fra Gilbergodden til Ommen er omfattet av reguleringsplan. Sjøområdet utenfor Stolen disponeres delvis av private til marinadrift. Her er det ennå ikke fullt utbygd i samsvar med reguleringsplanen. Økonomi Kystverket beregnet i 1997 at de hadde brukt ca 4,5 mill 1995-kroner på utbygging i Skjærhalden. Dette er både den gamle moloen fra 1912 og fiskerihavna fra Indeksregulert iht. konsumprisindeksen utgjør dette i 2008-kroner, er nærmer 5,9 mill. I tillegg har Hvaler kommune investert i kjøp av de havneområdene i Skjærhalden som Opplysningsvesenet Fond tidligere eier, for ca 4 mill inklusiv Stolen Papperhavn Situasjonsbeskrivelse Papperhavn ligger på vestsiden av Vesterøy ca 4 nautiske mil i nordvestlig retning fra Utgårdskilen. I Papperhavn har det tidligere vært kiosk, butikk og trålverksted. Dette er nå nedlagt med unntak av kioskdrift som har vært litt til og fra i sommersesongen. Det er i dag 6 fiskere som har leieavtale for å benytte Kystverkets anlegg i Papperhavn. Av disse er 3 joller som har vært i bruk til ålefiske og lignende. I 2010 ble fiske etter leppefisk startet. Fisket foregår i nærhet til Papperhavn og leppefisken hentes her av tankbil. I tillegg er det inngått avtale om plass for 32 fritidsbåter. I havneplanen som ble laget på midten av 1990-tallet var ikke Papperhavn satt opp som prioritert fiskerihavn. Hvaler kommune har inngått drift- og forvaltningsavtale med Kystverket om bruk av Papperhavn. I den forbindelse har det vært foretatt en grundig opprydding i forhold til hvem som skulle ha plass i havna. Kommunens forskrift om tildeling av båtplass er innført, og det er fattet et unntaksvedtak for hytteeiendommer som må ha båt for å komme til eiendommer i området. Disse hytteeiendommene kan få beholde sine båtplasser inntil det foreligger andre bryggemuligheter i området. Utenfor området som Kystverket har grunneiererklæring på, er det i dag et område med sjøboder og et eldre lager som ble brukt tidligere i forbindelse med drivstoffutsalg. Utenfor sjøbodene holder de private bryggene preget av sterkt forfall. Eierforhold Havneområdet ligger i sin helhet på eiendommen 48/19. Her har Kystverket fått tinglyst grunneiererklæring med grunneier i Historikk I Kystdirektoratet utredning fra 1997 står det bla. Mot slutten av 1930-åra var Papperhavn Østfolds viktigste havn i forbindelse med makrellfiske. Papperhavn ble da benyttet av opp til 230 fiskefartøyer. Det ble derfor i 1938 bevilget kroner til utdyping av havna for å skape tryggere liggeforhold. Senere er det utført utdypningsarbeider samt bygget en betongkai. I 1982 og 1984 ble det utført forskjellige vedlikeholdsarbeider. I tillegg har lokal båtforening og Hvaler kommune planert og asfaltert i Kapasitet Havnas kapasitet er sprengt, og det er ikke ledige plasser. Kommunen har imidlertid ikke hatt henvendelse fra nye fiskere som ønsker å bruke havna til fiskeriformål. Parkeringsbehov I Papperhavn er parkeringsforholdene løst ved at betongkaia er reservert for parkering for fiskere. Samtlige fiskere som har parkeringsbehov er utstyrt med eget parkeringsbevis. For andre brukere er det behov for parkeringsplasser. Havna er utgangspunktet for en rekke hytter som ligger i området og disse har et økende parkeringsbehov. I tillegg ønsker andre fastboende å kunne parkere i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Fremtidig behov Det er ikke behov for utbygging for fiskeriformål i Papperhavn. Møteinnkalling side 44 av 92

45 Kvalitet Havna slik den ligger i dag er en god havn med en mudret dybde til 2,7 meter. Indre havn utgjør ca 6-8 daa. Innseilingen er trang, men båtene ligger helt trygt i all slags vær. Ressurser Det er varslet igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Papperhavn. Den vil inkludere utvidelse av havna for fritidsflåten, samt parkeringsløsninger. Utvidelsen vil i all hovedsak måtte skje på vestsiden og ikke inne i det eksisterende havneområdet. Det eksisterende havneområdet er begrenset og de fiskefartøyene som ligger her vil - når Utgårdskilen er utbygd - få tilbud om plass der. Økonomi Det er foretatt mindre utbedringer med fremføring av sommervann til havna. I 2010 ble det lagt ut utriggere for å bedre fortøyningen av båter. Det vurderes også om det vil være hensiktsmessig å bygge pirer for fiskefartøyene. I Papperhavn tas det inn årlig leie fra fiskere og fritidsbåter på ca kr Fremtidige utfordringer i fiskerihavner Både Utgårdskilen og Vikerhavn er regulert i løpet av siste 10-år. Begge disse havnene er planlagt for å møte de behov som pr i dag er aktuelle for fiskerinæringen i kommunen. Fiskerinæringen er en av landets eldste næringer og Norge har vært eksportør av fisk i over 1000 år. Hvaler har i perioder vært et viktig område for sildefiskerier. Denne fiskeriressursen har gått i konjunkturer med århundrer mellom hver periode. Ingen har klart å gi gode forklaringer på denne endringen i sildas vandringsmønster. Siste gang det var store sildefiskerier i kommunen var rundt I perioden ble det oppført mange sjøboder og sildesalterier i kommunen. Fra tidligere tider er det spekulert i om byggingen av Hvalertuftene på ca 1300-tallet ble utført for å huse de mange fiskerne som kom for å fiske sild her. Dette er også en av antakelsene på hvorfor Hvaler kirke ble bygd så mye større enn Hvalers innbyggerantall skulle tilsi på ca 1100-tallet. Christine Stene skriver i sin hovedfagsoppgave: Skitt fiske En analyse av tufter og båtopptrekk på Hvaler i Østfold, UiO 2003, følgende på side 75: Sildeeventyret i midtre Bohuslän i siste halvdel av 1500-tallet er godt belagt i skriftlige kilder. Og etter storinnsiget mellom 1556 og 1589 kjennes her også sikre sildeperioder i årene /09 og Disse sildeinnsigene har i varierende grad nådd Hvaler. I betraktningen av utfordringer for fiskerinæringen er det viktig å ha med seg det historiske perspektivet. Marin ressurstilgang, mengde og arter vil kunne variere stort, og kommunal og regional tilrettelegging for denne primærnæringen vil til en viss grad måtte ta dette inn over seg. Det vil være for kortsiktig å planlegge ut fra kun etterkrigstiden som referansegrunnlag. Det er helt nødvendig å ha med seg at det vil være svingninger som må ses i langt større tidsperspektiv, slik at det kan utvikles en robust fiskerinæring i kommunen. 9.3 Fremtidige mål og strategier De fremtidige mål og strategier for fiskerinæringen i kommunen knyttes opp til næringens behov og plass til utvikling. Det er i dag viktig at det skapes muligheter for styrking av fiskerimiljøene. De viktigste fiskerihavnene er i følgende prioritert rekkefølge: 1. Utgårdskilen 2. Vikerhavn 3. Skjærhalden 4. Papperhavn Møteinnkalling side 45 av 92

46 Det er viktig at det prioriteres hvor i kommunen det ønskes å satse for å fremme utviklingen av fiskerinæringen. Utgårdskilen har gjennomgått en nesten sammenhengende reguleringsprosess fra 1999 til Her har Fjordfisk AS satset ved oppbygging av fiskemottaket og det ble innviet et nytt isanlegg for fiskeflåten i I tillegg er det etablert trålverksted i Utgårdskilen. Vikerhavn har blitt oppgradert gjennom bygging av brygger i Reguleringsplanen ivaretar behovet for liggekaier og mulig areal for industri og nødvendige sjøboder. Skjærhalden og Papperhavn har ikke lengre så stor betydning som fiskerihavner. I Skjærhalden er det fiskemottak og noen mindre fartøy som drifter herfra. I Papperhavn er fiskemottaket lagt ned og båtene som fisker herfra leverer fangstene sine fortrinnsvis i Utgårdskilen. 10. Trafikkhavner 10.1 Innledning I dette kapittelet vil vurderingen av fremtidig behov og utvikling for trafikkhavner være sentralt. Dette vil gi anledning til eventuelt å prioritere investeringer i disse havnene. Definisjoner Med trafikkhavn menes havner hvor det er kommersiell trafikk med ferge eller andre rutegående fartøy, og hvor det kan fortøyes større fartøy og således inngår som en viktig del av kommunens infrastruktur. Historikk Før fastlandsveien kom forgikk det meste av trafikken til sjøs og havnene spilte en sentral rolle i kommunens infrastruktur. Tidlig på 1800-tallet var det etablert et skyssystem som skulle ivareta behovet for transport mellom øyene. Fra 1882 var det etablert ruteforbindelse mellom Fredrikshald (Halden) og Skjærhalden. I 1878 startet den første rutebåten mellom Fredrikstad og Hvaler, men regulariteten var skiftene inntil Fredrikstad Hvalerøernes Dampskibsselskab ble stiftet i 1892, med sin første båt D/S Hvaler. I henhold til Hvaler Bygdebok , Havet var leveveien side 462; startet ruten i Gravningssund klokka sju om morgenen og anløp Skjærhalden, Skipstadsand, Bølingshavn og Sydengen på vei til Fredrikstad. Ruten gikk også om Hesthella og Norderhaug. Skjærhalden har vært det viktigste knutepunktet for fartøy i rutefart Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse og historikk Trafikkhavna i Skjærhalden ligger ved veien Under Kollen. Det har vært rutebåtanløp her siden I Hvaler bygdebok bind III står det på side 469 at fra gammelt av var de fleste bryggene privateid og ble i hovedsak benyttet av fiskerne og losene. Et mindre antall brygger ble vedlikeholdt av det offentlige, men forholdene omkring eiendomsrett og vedlikeholdsplikt av de større bryggene var langt fra klare. I 1891 ble brygga ved Skjærhalden bygget for innsamlede bidrag fra Sandøyene, Herføl og en del av Kirkeøy. Hvaler kommune har bygd ut området slik at det i dag fremstår med ISPS sikret terminal for utenriks fartøy som har krav om slik godkjenning. I tillegg er det fergeterminal med kjørerampe i betong, en flytekai tilpasset mindre passasjerfartøy og egen brygge for taxibåter. I dag har Hvaler kommune inngått Møteinnkalling side 46 av 92

47 leieavtaler om fast liggeplass med Hollungen AS som driver fergetrafikken mellom Skjærhalden og de østre øyer. Leieavtalen omfatter 3 fartøy. Videre er det inngått leieavtale med Hvaler Fjordcruise AS om leie av båtplass ved ISPS-terminalen. Det gjennomføres regelmessige møter med fergeselskapet, slik at vedlikehold av bryggeanlegg fanges opp fortløpende. Området mellom taxibrygga og Schrambua er det i reguleringsplan for Skjærhalden lagt til rette for bygging av brygge. Sjøområdet er regulert til trafikkområde i sjø. Det er ønskelig å få bygd ny brygge langs med land her. For sikring av trygg tilflott til ISPS brygga under alle vindforhold, kan det være hensiktsmessig i planperioden å flytte enkelte båtplass utenfor Schrambua. Her vil det bli flere båtplasser som kan tilbys næringsdrivende i Skjærhalden. Kapasitet Kaien for trafikken til de østre øyene har plass for to fartøy som kan ligge med baug/akter til kaien. I tillegg har kommunen lagt ut en flytebrygge som er tilpasset fergeselskapets minste båt, slik at det kan trafikkeres med 3 fartøy samtidig. ISPS terminalen er bygd med muligheter for å ta i mot 2 fartøyer samtidig. Den ene muligheten er en fleksibel løsning slik at når det er behov for det kan den ene utgangen for ISPS stenges og kan da benyttes av fartøy som ikke har ISPS-krav. Fremtidig behov Skjærhalden trafikkhavn har ingen nærliggende regulerte muligheter for å øke kapasiteten. Det ville vært ønskelig med slike muligheter, da det må påregnes at trafikken vil øke som følge av etableringen av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Sannsynlig blir det også økt behov for charterturer, og kommunen kan arrangere plass til en charterbåt ved flytekaia i tillegg til de som opererer i havna i dag. Parkeringsbehov Det er ikke parkeringsmuligheter for biler ved trafikkhavna. Hvaler kommune har leid ut parkeringsplasser til de to trafikkselskapene som opererer fra Skjærhalden ved småbåthavna. Dette er for selskapenes ansatte. For biler som skal med ferga er det ikke parkeringsplasser, de står på kaia og i veien til de eventuelt kan kjøre om bord i ferga. Kvalitet Skjærhalden har relativt gode havneforhold. At det er trangt gjør det vanskelig å manøvrere inntil kai særlig ved østlige vinder, da blir det fort avdrift i båtene. Dybdene er gode og varierer fra 5-16 meter. Ressurser Hele havneområdet er regulert i reguleringsplan for Skjærhalden sentrum vedtatt i Et forbedringsbehov i plansammenheng er at det ikke er tatt hensyn til behovene for båtplasser og parkeringsplasser for fastboende på Herføl og Søndre Sandøy. Økonomi Hvaler kommune har kjøpt grunneiendommen hvor trafikkhavna er lokalisert av Opplysningsvesenets fond. Kommunen har finansiert og bygd ut ISPS og fergeterminal samt flytekai for taxibåtene og charterbåter fra 2004 og til Kostnadene for prosjektet er ca 6,5 mill. I 2008 fikk vi innbetalt fra de to selskapene som leier plass her ca kr i havneavgifter (alle anløp) Nedgården Situasjonsbeskrivelse Hvaler kommune er eier av fergekaien på Nedgården. Den er en del av den kommunale veien på Søndre Sandøy. Brygga har en pir midt på og fergen kan legge til på begge sider hvis værforholdene gjør det nødvendig. Hvaler kommune gjennomførte en større oppgradering av bryggeanlegget tidlig på 1990-tallet. Historikk Møteinnkalling side 47 av 92

48 Kommunen kjøpte bryggeanlegget i 2001 på bakgrunn av at Hvaler kommune hadde disponert området fra en utskiftningsforretning i 1947, hvor arealet ble lagt ut til offentlig brygge og vei. Kapasitet Brygga har mulighet to samtidige båtanløp. Det anses som tilstekkelig pr i dag. Antall biler som bruker fergekaien har gått ned i forbindelse med at kommunen innførte forbud mot kjøring av motorvogn på Herføl, Nordre- og Søndre Sandøy, sommeren Fremtidig behov Befolkningsmengden holder seg noenlunde stabil på Søndre Sandøy. Selv om befolkningsmengden øker betydelig om sommeren så er kapasiteten stor nok på den kommunale brygga. Det er ikke behov for utvidelse av kommunal brygge på Nedgården. Parkeringsbehov Det er ikke parkeringsmuligheter på brygga. Fast parkering av kjøretøy og varig lagring av gods eller annet er ikke tillatt. Kvalitet Brygga ble ombygd på 1990-tallet og den tilfredsstiller kravene som dagens bruk tilsier Herføl Situasjonsbeskrivelse Fergekaia på Herføl er kommunal, men ligger på privat grunn. Det ble i 1991 gitt byggetillatelse for bygging av ilandkjøringsrampe for å bedre adkomsten til Herføl Historikk Tidligere var det anlagt en dampskipsbrygge på stedet. Den er nå en del av bryggen som ligger ved siden av ilandkjøringsrampen Kapasitet Herfølbrygga dekker både behovet for ankomst og ilandkjøring fra ferge, og for longsideanløp. I tillegg leies det ut liggeplass for lokal taxibåt hjemmehørende på Herføl. Fremtidig behov Sannsynligheten for større befolkningsvekst på Herføl er ikke stor, og således antas det ikke å være behov for større brygge på Herføl i overskuelig fremtid. Parkeringsbehov Det er ikke mulighet for parkering på brygga på Herføl. Det kan parkeres ved butikken. Imidlertid så gjelder den lokale forskriften om dispensasjon for kjøring på Østre øyer, slik at det er lite kjøring på øya. Kvalitet Brygga som tidligere gikk lengre ut er ombygd flere ganger, sist gang på 1990-tallet. Brygga er utsatt for slitasje og det må gjennomføres et jevnlig vedlikehold. Ved et regelmessig vedlikehold vil brygga være funksjonell i mange år fremover Sanne/Nordre Sandøy Situasjonsbeskrivelse, Den kommunale brygga på Nordre Sandøy ligger på privat grunn på eiendommen gbnr 28/3 hvor hjemmelshaver er Sandø Gaard ANS. Der hvor brygga er ligger det også et nedlagt butikklokale. Kapasitet Dagens brygge dekker dagens behov. Det er få fastboende på Nordre Sandøy og på øya er det kun fritidsbebyggelse. Brygga er høy, noe som kan være problematisk for landing med taxibåter. Fremtidig behov Møteinnkalling side 48 av 92

49 Så langt vi kan se dekker brygga både dagens og de fremtidige behov for en allmenningsbrygge på Nordre Sandøy. Parkeringsbehov Det er ingen muligheter for parkering ved den kommunal brygga på Nordre Sandøy. Behovet for parkering er ikke til stede ved denne brygga. Veiene på Nordre Sandøy omfattes av kjøreforbudet på Østre øyer. Kvalitet Brygga er solid og det er kun behov for utbedring av fendring på den. Kommunen gjennomførte en betydelig utbedring i 1978 når M/F Makø ble anskaffet. Det har tidligere vært montert støtte for ferga langs fjellveggen, dette er fjernet Lauer Situasjonsbeskrivelse, Havna på Lauer er bygd av Kystverket. Det var tidligere fiskemottak på Lauer. Det opphørt på tallet. På den tiden var det mange fastboende på Lauer og brygga gikk ut fra fiskemottaket. Denne ble revet på 90-tallet og det er laget en liten flytebrygge ved det gamle fiskemottaket. Ferga legger i dag til med lemmen på moloen. Dette er ikke et holdbart system og det bør gjennomføres oppføring av ny brygge på Lauer. Fremtidig behov På Lauer er det først og fremst fritidsboende som har behov for adkomst. Det er i forbindelse med levering av materialer, utførelse av renovasjonstjenester som henting av søppelkontainer og lignende. Utvalget for Miljø og teknikk har fått en utbedringssak til behandling. Denne er utsatt i påvente av ferdig kommunedelplan for havneutvikling. Parkeringsbehov Det er ikke behov for parkering på Lauer. Det er ikke bilvei på øya. Kvalitet Kvaliteten på dagens brygge er ikke holdbar for fergeselskapets bruk. Den kan benyttes av selskapets minste båt, men er egentlig en brygge tilpasset Skjærgårdstjenesten som har sin base i den gamle mottaksstasjonen Makø Situasjonsbeskrivelse Makø ligger på Nordre Sandøy. Brygga eies av Halden kommune. Brygga er i svært dårlig stand og det er forbundet med risiko å sette tyngre maskinelt utstyr på land på brygga. Kapasitet Kapasiteten på brygga er stor nok, og det er ikke den brygga som er flittigst i bruk. Fremtidig behov Den viktigste brygga på Nordre Sandøy er Sannebrygga i Gravningssund. For de som holder til på østsiden av Nordre Sandøy er denne brygga viktig for adkomst til fritidseiendommene. Parkeringsbehov Det er ikke spesielle behov for parkering ved denne brygga. Kvalitet Møteinnkalling side 49 av 92

50 Brygga på Makø er i dårlig forfatning, men det kan ved relative enkle midler gjøre den om til en brukbar fergekai. En mulig løsning kan være å ta vekk nedtrappingen av brygga på skråfjellet på nordsiden, skjære av en skalk av fjellet, borre i feste for fenderverk. Dette vil i henhold til uttalelse fra fergeselskapet bli en bedre og sikrere løsning Gravningssund Situasjonsbeskrivelse Brygga på Søndre Sandøy i Gravningssundet er privat eid. Fergeselskapet betaler en årlig avgift til eierne for å bruke denne. For å ha en god tilgang og hensiktsmessig trafikkavvikling til Søndre Sandøy er denne brygga et viktig supplement til brygga på Nedgården. Kapasitet Til dagens bruk er kapasiteten tilstrekkelig. Det er imidlertid en utfordring at det ikke er tillatt å lagre varer og lignende ved brygga. Dette gjelder særlig ved større laster som det ville være naturlig å ta på land i Gravningssundet. Fremtidig behov Det er ikke tegn til at fremtidens behov er større enn dagens bruk. Hvaler kommune ønsker å få ryddige avtaleforhold om bruken av brygga. Parkeringsbehov Det er ikke behov for parkering ved brygga, men det er ønskelig med lagringsmuligheter. Kvalitet Kvaliteten på brygga er dårlig, i henhold til uttalelser fra fergeselskapet henger brygga i løse lufta. I tillegg er fendringen for kort Skipstadsand Skipstadsand er det tidligere fergeleie på vestsiden av Løperen. Dette fergeleiet må opprettholdes slik at det ved en stenging av tunnelen skal det forholdsvis raskt opprettes fergeleie her. Skipstadsand bør derfor opprettholdes som trafikkhavn Korshavn Korshavn som tidligere var fergeleie for østsiden av Løperen må på lik linje med Skipstadsand opprettholdes som trafikkhavn Fremtidige utfordringer i trafikkhavner/brygge Den største utfordringen i Skjærhalden som trafikkhavn er arealbegrensinger. Det finnes lite eller ingen utvidelsesmuligheter. Dette kan bli en utfordring i forhold til turismen og utvikling av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Det er ikke plass til flere store båter som kan frekventere havna med turister som for eksempel skal tas med ut i nasjonalparken for å se på korallrev og lignende. Hvis dette viser seg å bli et behov i framtiden, så må det kanskje løses arealplanmessig / arealtransformasjon eller fra andre havner i kommunen. En annen utfordring er å øke inntektene fra trafikkhavna. I de siste årene har antall cruisebåter som anløper Fredrikstad økt. Det bør være mulig å få til landing med tenderbåter av turister ved vår ISPShavn. Disse kunne så tilbys for eksempel tur ut i nasjonalparken for så å dra med buss til Fredrikstad hvor de kan gå om bord i cruisefartøyet igjen. Denne form for tilbud til cruisepassasjer er utbredt andre steder i landet. En tredje utfordring er anløpet på Søndre Sandøy i Gravningssund. Dette er en privat brygge som fergeselskapet har avtale om å få benytte. Fergeanløpet er viktig for å kunne tilby hensiktsmessig transport til Søndre Sandøy. Anløp kun på Nedgården vil sprenge kapasiteten på denne brygga. Anløpsbrygga i Gravningssund bør sikres ved minimum et avtaleforhold mellom grunneier og Hvaler kommune Fremtidige mål og strategier Hvaler kommune bør inngå langvarig servituttavtale med grunneier om rett til bruk av brygga i Gravningssundet til offentlig brygge. Møteinnkalling side 50 av 92

51 11. Havner for fritidsflåten Innledning I havnebeskrivelsene nedenfor vektlegges havnens situasjon fra 2009, kapasitet og vurderinger av framtidige behov. Flere av havnene er flerbrukshavner som omtales andre steder i denne planen. Til fritidsflåten hører fritidsbåter for fastboende og hytteeiere som tildeles plass etter gjeldende forskrift. I tillegg omtales her innretninger for båters sjøsetting og ilandsetting Papperhavn Situasjonsbeskrivelse. Kommunen drifter og forvalter et definert kai- og bryggeområde etter avtale med Kystverket, som har grunneiererklæring for området. Papperhavn er i 2009 fortsatt inne i en oppryddingsfase, og båtplasser er tildelt etter lokal vedtatt forskrift. Havneforvaltningen har i tillegg startet med montering av fortøyningsbommer til erstatning for moringer/bøyer i deler av havna. Dette blir videreført i Det er framført sommervann til vannpost på moloen. Total kailengde er 125 meter. I havna er det totalt 41 båtplasser, hvorav 6 fiskeregistrerte farkoster. Det er pr 2010 en del ventelister for båtplass. Vinterledige plasser leies ut midlertidig til de som melder behov. Flere av fritidsbåtplassene benyttes av fritidsboende som har hytter uten veiforbindelse, hovedsakelig på Høiholmen. Det er gjort unntak fra tildelingsforskriften for disse, slik at deres åremålsplasser er tildelt inntil det er etablert andre båtplassmuligheter i området. Både inne i havnebassenget i Papperhavn, og utenfor, er det etablert private felles- og enkeltbrygger for fritidsbåter. I hele Papperhavn-området er det fritidsbåtplasser. Moringer/bøyer er i all hovedsak etablert som akterfester til brygge. Det aller meste av landarealet i havneområdet er privat grunn. Kaifronten mot nordvest er også privat; og i meget dårlig forfatning. Det er en privat slipp og privat båtrampe i Papperhavn. Kapasitet. Havnekapasiteten i selve havna kan utvides noe, men bare marginalt. Det vil være mulig å bygge pir(er) til moloen, slik man har gjort for sjarkfiskerne i Skjærhalden. Da vil fiskebåtene bli liggende longside til piren, altså med baugen mot hovedmoloen. På den måten vil man kunne frigjøre et antall bryggemeter, og således oppnå flere båtplasser. Fremtidige behov På bakgrunn av det sterkt økende generelle behovet for båtplasser, og Papperhavnområdets tilstand spesielt, er det utvilsomt behov for flere båtplassmuligheter. Området er entré til nasjonalparken og har sitt særegne miljø Utgårdskilen Situasjonsbeskrivelse Ved siden av å være kommunens hovedhavn for fiskerivirksomhet, huser havneområdet privat småbåtanlegg, ca. 115 båter, samt ca. 15 fritidsbåter hvorav 2 næringsbåter langs kai i ytre del, mot vest. I 2009 er det 27 registrerte fiskefartøy i havnen. Det er en rampe for sjøsetting av båter fra tilhenger innenfor mottaksanlegget. Møteinnkalling side 51 av 92

52 Kapasitet Kapasiteten for fritidsbåter er sprengt. Godkjent reguleringsplan inneholder muligheter til utvidelse. Fremtidige behov Det er stort behov for montering av fortøyningsbommer langs steinkaia i ytre del mot vest. En mulig ytterligere utnyttelse av havnebassenget til fritidsbåter i denne ytre delen, kan gjøres til gjenstand for utredning, selv om mulighetene synes noe marginale Skipstadsand Situasjonsbeskrivelse I området rundt det tidligere fergeleiet er det etablert privat flytende småbåtanlegg med ca. 90 båter, samt en kommunal fellesbrygge, 20 plasser, reservert for hytteeiere på Kjerringholmen utenfor Bølingshavn på Kirkøy. I tillegg finnes en kommunal laste- og lossekai med 16 m kaifront med god dybde. Vegvesenets fergerampe og tilførselsvei samt losstasjon er andre hovedelementer i området. Kapasitet Området har marginale utvidelsesmuligheter for fritidsbåter. Det har vært kontakt med Vegvesenet om mulig utnyttelse av nordsiden av fergeleiets fenderrampe til flere båtplasser, noe det er gitt en viss åpning for. Det gamle fergeleiet, området innenfor losstasjonens brygge, kan gi muligheter for flere båtplasser. Parkeringsbehov Store deler av det tidligere venteområdet for fergetrafikken er omgjort til parkeringsplasser, noe som synes å dekke behovene i overskuelig framtid. Fremtidige behov. Det registreres en viss pågang og behov for flere og større båtplasser. En sterkere utnytting av sjøområdene til havneformål er meget begrenset, jfr. kommuneplanens arealdel Brattestø Situasjonsbeskrivelse. Vestre molo i Brattestø grenser til Ytre Hvaler Nasjonalpark og ligger til en eiendom som Fredrikstad kommune disponerer. Kystverket disponerer i utgangspunktet både vestre og nordre molo, hhv. 125 m og 100 m. Et privat marinaanlegg disponerer definert areal iflg. reguleringsplan i havnens østre del. Den øvrige havna inneholder private båtplasser i brygger mot sør, samt et antall fritidsbåtplasser til vestmoloen med akterfester i bøyer. Ytterste del av vestmoloen benyttes til gjestende båter. Den lokal båtforeningen/bryggelaget Børsen bestyrer brygge og kran sydvest i havna. Havna er en entréhavn for nasjonalparken. Kapasitet. Havnebassenget har et klart utviklingspotensiale. Vannspeilet gir muligheter til flere båtplasser og tilstrekkelige manøvreringsområder. Det er flere muligheter for utviklingstiltak med ivaretakelse av selve molobygget som kulturminne. Ulike løsninger vil gi ulike antall nye båtplasser. Parkeringsbehov Parkeringsplasser er den største utfordringen i området. Arealene nede i havneområdet er benyttet til andre formål. Økt utbygging av havna vil vanskeliggjøres av gjeldende krav til parkering. Fremtidige behov. Nettopp fordi parkeringsproblematikken vil være omfattende i Brattestøområdet, egner havna seg trolig først og fremst til gjestehavn. Eksisterende marina har sanitæranlegg. Noe av den ledige kapasiteten vil kunne benyttes til båtplasser for Møteinnkalling side 52 av 92

53 fastboende. Det er behov for en reguleringsplan for området Vikerhavn Situasjonsbeskrivelse. Søndre molo ligger nær til nasjonalparkgrensen i Vikerhavn, og havna vil derfor være en innfallsport til parkområdet. Den østre moloen beskytter i dag et småbåtanlegg med ca. 125 båter, som drives i privat regi, etter avtale med Kystverket. Søndre molo har 60 m tilgjengelig kailengde med gode dybdeforhold og som benyttes av gjestende båter. Her er det totalt 17 båtplasser, hvorav 6 fiskefartøyer. Det er vann og strøm til kaien. Kapasitet. Havnebassenget har et utviklingspotensiale. Vannspeilet gir muligheter til flere båtplasser og tilstrekkelige manøvreringsområder. Det er flere muligheter for utviklingstiltak med ivaretakelse av selve molobygget som kulturminne. Ulike løsninger vil gi ulike antall nye båtplasser. Framtidige behov. Havnen bør utvikles med en kombinasjon av flere gjesteplasser og faste båtplasser til fastboende. Parkeringsforhold er etablert. Havnen bør være høyaktuell for lokalisering av rampe Korshavn Situasjonsbeskrivelse. Det sjønære området ved det tidligere fergeleiet og langs veien innover i kilen inneholder en bryggefront på ca. 180 m. Noe over halvparten av dette er belagt med brygger og ca. 25 faste båtplasser i regi av velforening. Kapasitet. Havnebassenget har klart utviklingspotensiale. Vannspeilet gir muligheter til flere båtplasser og tilstrekkelige manøvreringsområder. Det er flere muligheter for utviklingstiltak med ivaretakelse av selve fergeleiet dersom dette skal bevares ut fra beredskapshensyn. Ulike løsninger vil gi ulike antall nye båtplasser. Framtidige behov. Forholdene ligger godt til rette i Korshavn for å regulere for en utvidet båthavn. Området mot sjøen er allerede preget av etablerte installasjoner, og bør kunne gis et mer estetisk, praktisk og helhetlig preg. Dessuten er det store parkeringsarealer Bølingshavn Situasjonsbeskrivelse. Området ved den tidligere forretningen og bryggene er dels privat og dels kommunal eiendom. Den kommunale trebrygga på ca. 20 m er viktig i laste-/lossesammenheng, bl.a. for Skjærgårdstjenestens drift. De ca. 50 båtplassene i Bølingshavn drives i privat regi. Kapasitet. Havnebassenget i Bølingshavn gir marginale muligheter til utvidelse, men evt. nye bryggetiltak kan medføre opprydding i det økende antallet bøyer/moringer i området. Parkeringsmulighetene er begrenset Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse. Framtidige behov. Det er behov for rehabilitering av den offentlige trebryggen. Møteinnkalling side 53 av 92

54 Fritidsflåten i Skjærhalden er lokalisert i to hovedhavner; Skjærhalden Båtforening i den opprinnelige havnen og nyere flytende anlegg, med totalt ca. 280 båtplasser - og Lorentzenhavna med ca. 260 båtplasser. Båtforeningen drifter sitt anlegg etter avtale med kommunen, og på grunnlag av gjeldende forskrift. I Skjærhalden drives også en privat slipp med rampe ved Schrambua. Kapasitet. Kapasiteten er ikke fullt utnyttet i Skjærhalden. Det er ytterligere muligheter til utnyttelse av vannspeilet er mulig mot sør, utenfor Lorentzenhavna, som er regulert til formålet. Framtidige behov. Skjærhalden vil være en hovedhavn som utgangspunkt for mange aktiviteter knyttet til turisme og friluftsliv, nasjonalparkaktiviteter m.v. Med sin sentrale plassering er havnen attraktiv for bl.a. fastboende i hele Hvaler. Tømmestasjon for båtseptik bør etableres jfr avfallplanen for kommunale havner Lauer Situasjonsbeskrivelse. Lauer er en kombinert uthavn/gjestehavn og havn for fritidsboende. Kommunen eier og disponerer det tidligere fiskemottaket som nå er basebygg/lager for Skjærgårdstjenesten. Den tidligere faste trebryggen er erstattet av en flytekai som muliggjør anløp av ferge. Moloen mot nordøst på ca. 80 m utnyttes til 6 faste båtplasser for fritidsboende og 6 gjesteplasser med akterfeste i bøye/moring. Tidligere kontorbygning er nå kystledhytte i regi av Oslofjordens Friluftsråd. Rødskjær mot øst er forbundet med hovedøya med en molo på ca. 20 m mot sør, og benyttes som uthavn/gjestehavn. Kapasitet. Det er trolig mulig å utnytte det sentrale havnebassenget noe mer effektivt enn i dag, uten å forringe miljøet i havnen. Plan for ny fast brygge og fergerampe ved hovedbygget er utarbeidet. Framtidige behov. Området ved hovedbygget og den tidligere avfallsboden bør revideres og reguleres for ny laste-/lossekai, fergerampe og flytende bryggeanlegg. Moloen bør utstyres med langsgående fast brygge og fortøyningsbommer, samt trinn som kan gjøre adgangen til båtene tryggere Fremtidige utfordringer i havner/brygger for fritidsflåten Den største utfordringen er at vi ikke kan og sannsynligvis aldri vil kunne gi alle som ønsker båtplass i kommunen dette tilbudet. Verken private eller offentlige havner kan dekke det etterspurte behovet. Det vil i framtiden være en utfordring å finne nye arealer for utvikling av båtplasser til fritidsflåten. Denne utfordringen behandles også i kommuneplanen for Hvaler kommune Fremtidige mål og strategier Det er et mål at flest mulig fastboende som ønsker det skal ha tilgang til båt og båtplass. Dette fører til at kommunen må sette begrensninger på størrelse til båt som kan få kommunal båtplass, slik kan flere nyte godt av dette knapphetsgodet. I tillegg må kommunen sikre at det i reguleringsplaner for havner tas med utsettingsramper. Disse må være åpne for allmennheten. Møteinnkalling side 54 av 92

55 12. Gjestehavner 12.1 Innledning Det har vært en stor økning i registrerte besøkende som kommer med båt etter at gjestehavna ble etablert i Skjærhalden. Denne havna har stor betydning for næringslivet særlig på Skjærhalden. Definisjoner Med gjestehavn forstår vi en havn eller del av havn hvor det ikke leies ut faste båtplasser, men hvor fortrinnsvis fritidsfartøy kan leie seg plass fra ett til flere døgn. De kan også benyttes som vinterhavn hvor fartøy kan leie seg plass for inntil flere måneder i vintersesongen. Historikk I Hvaler kommune har det vært/er og gjesteplasser og gjestehavn i Skjærhalden, Bukta, Vikerhavn og Brattestø. Det er også etablert en gjesteplass i Papperhavn. I tillegg har både Utgårdskilen båtforening og Skjærhalden båtforening et system med røde og grønne plasser som kombinerer faste plasser med gjesteplasser. Dette skjer ved at de faste plassene kan leies ut midlertidig til gjesteplasser når båteierne er på tur/ferie med egne båter. Kapasitet og fremtidig behov Kapasiteten er relativ stor i Skjærhalden Gjestehavn. I de andre havnene er det pr i dag kun et fåtall plasser. Det er vedtatt ny reguleringsplan for Bukta som ved gjennomføring sannsynligvis vil kunne gi flere gjesteplasser. Det er også muligheter for utvidelse i Brattestø. Videre er det i godkjent reguleringsplan for Utgårdskilen avsatt område til gjesthavn. Etableringen av Ytre Hvaler Nasjonalpark i 2009 vil sannsynligvis føre til at flere ønsker å komme til Hvaler med båt og behovet for gjesteplasser vil også av den grunn øke. Det fremtidige behov er ikke tallfestet. I tillegg ser vi at etableringen av Skjærhalden Gjestehavn har ført til en stor økning av besøkende som tidligere sannsynligvis dro til Sverige grunnet underkapasitet på Skjærhalden. Kvalitet Kvaliteten på gjesthavnene er i utgangspunktet god. Samtlige havner er godt beskyttet mot vær og vind. I Vikerhavn og Brattestø er det gjesteplasser langs moloene disse havnene har separate bøye- og bryggeløsninger. Vann og strøm er ikke tilgjengelig i Brattestø. I Vikerhavn har kommunen lagt sommervann til fiskefartøyene, og det er tilgang til strøm Ressurser og økonomi. Det vil kreves spesiell organisering dersom kommunen skal få til en innkreving av leieavgift fra gjesteplassene på Lauer, Vikerhavn og Brattestø. For Lauers del må det foregå fra båt, mens de to andre kan løses fra bil. Kommunen bør ta sikte på å utvikle et samarbeid om innkreving fra disse tre stedene, med andre gjestehavnaktører Skjærhalden Situasjonsbeskrivelse Møteinnkalling side 55 av 92

56 Skjærhalden er Østfolds største gjestehavn, med ca 4500 gjestedøgn pr år her. I tillegg brukes den som vinterhavn fordi det sjeldent blir mye is her. Gjestehava er et aksjeselskap hvor Hvaler kommune pr 2010 eier ca 29 % av aksjene, resten er fordelt på investorer, lokale forretningsdrivere og andre interesserte. Historikk Nåværende gjestehavn ble etablert sommeren Før dette var det gjestehavn i Skjærhalden organisert som et andelslag bestående av forretningsdrivende og Hvaler kommune. Dette andelslaget disponerte en flytebrygge ved den gamle moloen og ved brygga utenfor Sjøbua. Andelslaget ble oppløst ved etableringen av Skjærhalden Gjestehavn AS og andelshaverne hadde rett til å få verdien av andelene omgjort til aksjer i gjestehavna. Kapasitet Skjærhalden Gjestehavn har kapasitet til ca båter. Det vil alltids være mulighet til å legge båter utenpå de som ligger med langsiden inntil brygga, slik at kapasiteten kan økes utover dette. I tillegg driver Skjærhalden Båtforening utleie av ledige plasser i sine havner om sommeren. Konklusjonen her er at kapasiteten ikke er sprengt ennå, selv om det enkelte dager kan være vanskelig å finne plass. Fremtidig behov Det fremtidige behovet for gjesteplasser i Skjærhalden er det vanskelig å beskrive konkret. Det må forventes at ved utvikling av Skjærhalden, vil behovet for plasser også øke. Det er et udekket behov for båtplasser til dagsbesøkende. Dette gjelder både fastboende på Søndre Sandøy og Herføl, og også fra fritidsboende som ønsker å besøke Skjærhalden for handling, restaurantbesøk og lignende. Lokal dagligvarehandel har egen brygge for besøkende. Kvalitet Skjærhalden Gjesthavn AS har god kvalitet og bra dekning av behov for vann og strøm. Ved åpningen av Ytre Hvaler Nasjonalpark lå Christian Radich ved brygga. Dette seilskipet har en vekt på ca 1000 tonn og lå ved brygga i sørvest kuling. Ressurser og økonomi Skjærhalden Gjestehavn AS drives som et privat aksjeselskap og oppfyller de krav som aksjeloven stiller til slike selskaper. De har selv ansvar for fastsetting og innkreving av betaling for bruk av gjesteplasser Lauer Lauer er en tidligere fiskerihavn. Det er ikke lengre noen fastboende her og fiskemottaket har ikke vært i drift siden 1950-tallet. Fergeselskapet Hollungen betjener Lauer som anløpsted. Virksomhet havn har lagt ut 6 akterfortøyninger i Nordre molo for besøkende. Lauer er en populær havn for besøkende fritidsfartøy. Utvidelsesmulighetene er begrenset, og det vil måtte hensyntas båtplassbehovet som hytteeiere på Lauer har. Det er pr i dag ikke gjennomført noe system for betaling for bruk av disse plassene. Det ligger trolig et mindre inntektspotensial som kan vurderes sammen med innkreving for bruk av gjesteplasser i Vikerhavn og Brattestø Vikerhavn Vikerhavn ble også utbygd som fiskerihavn. I den sørvestre moloen har besøkende fritidsbåter lagt til. Det er begrenset plass her, men moloene kan romme ca 5 båter avhengig av størrelsen. Det er heller ikke her gjennomført noe system for innkreving av båtavgift fra gjestebåtene. Det er ikke noen utvidelsesmuligheter for gjesteplasser i moloen i Vikerhavn Brattestø I Brattestø fikk Hvaler kommune på slutten av 1970-tallet pålegg fra Kystdirektoratet om å få orden på bestyrelse og drift av Brattestø havn. Det ble etter dette utarbeidet en avtale mellom Statens havnevesen og Hvaler kommune. Det ble vedtatt et reglement for Brattestø havn og det ble vedtatt en fortøyningsavgift. Dette ble behandlet i kommunestyret i sak 32 den 16/ I Brattestø er det et potensial for flere gjesteplasser. Ved å legge ut pirer så kunne en større del av havnebassenget bli utnyttet. Det er imidlertid vanskelig med flere parkeringsplasser i havneområdet, slik Møteinnkalling side 56 av 92

57 at dette potensialet bør eventuelt benyttes til gjestehavnplasser. For å kunne utløse muligheten må det lages en reguleringsplan for havneområdet Fremtidige utfordringer for gjestehavner En utfordring er drift av mindre gjestehavner, som Vikerhavn, Brattestø og Lauer. Det må utarbeides løsninger for dette i samarbeid med andre gjestehavnaktører og deres havneverter Fremtidige mål og strategier Kommunen må legge til rette for utnyttelse av de gamle fiskerihavnene slik at de kan benyttes til gjestehavner. Dette vil fasilitere økende turisme til Hvaler og vil ikke føre til behov for økt parkering på land. 13. Kommunal eiendom som kan utvikles til havneområder Under dette kapittelet beskrives kommunal eiendom som ligger til sjø og som kan ha et potensial som havn for fritidsbåter Situasjonsbeskrivelse, definisjoner, historikk, kapasitet og fremtidig behov, kvalitet, ressurser og økonomi Seiløsundet Kommunens eiendom i Seiløsundet gnr 49, bnr 337 utgjør ca 52 da. Det er ingen bygninger på eiendommen som strekker seg fra fylkesveien og ned til Seiløsundet. Eiendommen er en del av Laenga. Her er det etablert en del enkeltbrygger. Det bør gjennomgås om disse er lovlig oppført, har tinglyst rett og betaler leie for landfeste. Det bør vurderes å regulere området ved sjøen, slik at området kan utnyttes bedre og gi øket kapasitet Bukta (rekefabrikken) Eiendommen har gnr 48, bnr 33. Den kom i kommunens eie etter en henvendelse fra fiskerne i Bukta i forbindelse med et arveoppgjør. Kommunen vedtok å kjøpe den for at fiskerne skulle kunne fortsette å bruke bygningen og brygga. Kommunen satte som betingelse at Hvaler kommune skulle være hjemmelshaver. Fiskerne har pusset opp eiendommen og fikk i 1991 midlertidig brukstillatelse for å leie ut andreetasjen til fritidsformål. Den hadde tidligere vært i bruk som helårsbolig. Det ble i 2003 inngått en formell leieavtale med fiskerne, hvor blant annet det ble beregnet de utlegg og verdsatt den dugnadsinnsats som fiskerne utførte på eiendommen. Dette beløpet går til motregning mot leie, slik at de har gratis husleie fram til Møteinnkalling side 57 av 92

58 Eiendommen er på ca 3,5 mål og det er ikke vei fram dit. Hvaler kommune hadde takst på eiendommen i 2009 og den ble da verdsatt til kr 4 mill uten permanent bruksrett til fritidsbolig. På eiendommen ligger brygger som er bygd av hjemmelhaverne til 48/18 som driver restaurant, kiosk og drivstoffutsalg i Bukta. De har gjennomført en reguleringsplan for området som regulerer sjøområdet til korttids gjestehavn. I tillegg er det arealet bak gjestehavnsbrygga på eiendommen 48/33 regulert til friluftsformål. Resten av eiendommen (hovedsakelig rundt bygget) er ikke regulert, og er i kommuneplanen avsatt til LNF område. Eiendommen har en betydelig økonomisk verdi og kan vurderes omsatt for eventuelt å skaffe kommunale midler til nedbetaling av gjeld for andre foretatte havneinvestering Dypedal Hvaler kommune og Fredrikstad Stenhuggeri AS gjennomførte i 2006 et makeskifte, hvor Hvaler kommune ble eier av området rundt Nordgårdsbrygga på Dypedal. Dette området er en del av reguleringsplan for Kystmuseet. Hvaler kommune har leid ut området til Hvaler Kulturvernområdet. Hvaler kommune har som grunneier ansvar overfor de som har tinglyste rettigheter i denne brygga. Det vil i løpet av 2011 bi inngått avtaler om fordeling av kostnader mellom rettighetshaverne og Hvaler kommune Skipstadsand Skipstadsand var tidligere et viktig knutepunkt mellom øst og vest i Hvaler. Det var et viktig fergeleie inntil tunnelen ble bygd og åpnet i Etter det har betydningen av området som trafikknutepunkt sterkt redusert sin rolle. En del av området er avsatt i reguleringsplanen til offentlig bygning og fortøyningsområde for losskøytene som har sin stasjon her. Tidligere var det kiosk og kafedrift, men det er nå nedlagt. På Skipstadsand er kommunen eier av gbr 37 bnr 25 som er den gamle dampskipskaia. I tillegg eier kommunen gnr 37, bnr 89 som er det gamle fergeleiet pluss en del av parkeringsplassen. Til sammen utgjør disse et areal på 1736 m². Det nye fergeleiet og resten av parkeringsplassen eies av statens vegvesen. Området er regulert til offentlig trafikkområde, parkering. Hvaler kommune er eier av en småbåtbrygge på nordsiden av det nye fergeleiet. Ved denne brygga har hytteeiere på Kjerringholmen førsteprioritet til leie av båtplass. Hytteeierne var aktive deltakere når brygga ble oppført første gang, ved at de betalte inn innskudd som ble nedbetalt over 10 år. Den brygga var etter hvert i så dårlig forfatning at den i 2008 ble erstattet med en ny brygge. Parkeringsplassen driftes av Hvaler kommune. Både den delen som Statens vegvesen eier og kommunens del. Kommunen har tidligere hatt kontakt med Statens vegvesen hvor muligheten for overdragelse av eiendommen til kommunen har vært diskutert. Denne avklaringen bør landes i kommende planperiode Korshavn Korshavn var det østlige fergeleiet for fergetrafikken over Løperen. Det har på lik linje med Skipstadsand mistet sin betydning som trafikknutepunkt. Hvaler kommune er eier gnr 25, bnr 80 og gnr 25, bnr 87. Disse to eiendommene dekker det meste av landarealet på Korshavn fergeleie, total 3030 Møteinnkalling side 58 av 92