Akkrediteringogrobusthet
|
|
- Therese Karlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOKUTssynteserogaktueleanalyser Akkrediteringogrobusthet TuridHegerstrøm,juni2014
2 Akkreditering og robusthet 1 Kunnskapsdepartementet har innført begrepet fagmiljøers robusthet som kvalitativt styringsparameter for universiteter og høgskoler 2. At institusjonene har robuste fagmiljø er ifølge departementet en forutsetning for å nå sektormålene om høy kvalitet i utdanning og forskning. Også NOKUTs styre har uttrykt interesse for problemstillinger knyttet til fagmiljøers robusthet og har ønsket en utredning/analyse med grunnlag i eget erfaringsmateriale, akkrediteringsrapporter, om temaet 3. Denne aktuelle analysen belyser noen problemstillinger rundt temaet robuste fagmiljø. Robusthet er et kvalitativt og et relativt begrep som vanskelig lar seg identifisere gjennom en akkreditering. En akkreditering sier mer om et mulig grunnlag og forutsetninger for å utvikle robusthet i fagmiljøet til studiet, enn faktisk robusthet. Med dette som utgangspunkt tar denne aktuelle analysen opp hvordan temaet i vid forstand berøres av de sakkyndige komiteene ved akkreditering av mastergradsstudier i perioden Fra dette materialet kan robusthet forstås til å være et spørsmål om fagmiljøets styrke og størrelse. De sakkyndige er opptatt av å se disse faktorene i sammenheng. De vurderer fagmiljøet som helhet og ser på sammensetning og fordelingen av kompetanse og uttaler seg om skjevfordeling eller feilprioritering med tanke på krav til undervisning, veiledning og FoU. Fagmiljøet skal være tilpasset antallet studenter, men skal verken bestå av for mange personer eller for få. Det skal verken være for stort eller for lite, for bredt eller for smalt. Miljøets samlede kompetanse skal være hensiktsmessig sammensatt, dekkende for studiets fagområde/r og hensiktsmessig fordelt på personene som inngår. Derfor må det konkluderes paradoksalt nok og kort sagt med at: Fagmiljøet skal være akkurat passe [ ] Robusthet og akkreditering Det ligger ikke umiddelbart i begrepet robusthet hva det innebærer eller betyr for høyere utdanning. Robusthet er et kvalitativt og et relativt begrep som i denne sammenhengen bl.a. omfatter elementer som rekruttering, kapasitet, kompetanse, kompetanseheving og sammensetning og er derfor åpent for stor grad av skjønn, kontekstuelle og situasjonsbetingede vurderinger. Det vil være spørsmål om hva robusthet skal ses i forhold til, om det er grader av robusthet og om når går man fra å være robust til noe annet? På hvilket nivå skal robusthet i fagmiljøene vurderes? På institusjonsnivå, fagområdenivå, studienivå, emnenivå, avdelings- fakultetsnivå eller annet? Diskusjonen og svarene vil bli forskjellige avhengig av hvilket nivå man vurderer på og hvilken avgrensning og forståelse man legger til grunn. I Tilstandsrapport for høyere utdanning 2013, under punkt 7.9 Robuste fagmiljøer, siteres følgende utsagn: «Høgskolen har sårbare fagmiljøer innenfor xx og yy og rekruttering til disse områdene er utfordrende. Det er iverksatt tiltak for å sikre kapasiteten i fagmiljøene, blant annet med samarbeid med [ ]» (s. 220) 1 Deler av denne aktuelle analysen inngår i NOKUTs utredninger og analyser, rapport nr. 1/2014, Krav til fagmiljø i mastergradsstudier: Tilstrekkelig, tilpasset aktiv av Turid Hegerstrøm.. 2 Se Tilstandsrapport for høyere utdanning 2013, s Vedlegg til sak 086/11: Forslag til langtidsplan for tematiske prioriteringer 1
3 Rektor ved Høgskolen i Lillehammer, Bente Ohnstad uttaler følgende i Forskerforum 8/ : «Vi har etablert sammenhengende studieløp med sterke fagmiljøer [ ] vi har også satset friskt på nye studier der vi vet det er etterspurt kompetanse i arbeidslivet. Dette har gitt oss nye studentgrupper og ny fagkompetanse [ ] På den måten har vi kunnet bygge opp mer robuste fagmiljøer [ ]» Sitatene illustrerer ulike nivåer og ulike problemstillinger som kan knyttes til begrepet robusthet og forståelsen av robuste fagmiljø, samtidig som det tydeliggjør mangfoldet i de institusjonsspesifikke behovene og utfordringene knyttet til begrepet. NOU Sett under ett, ny struktur i høyere utdanning 5, opererer på institusjonsnivået når utvalget omtaler robusthet, omstillingsevne og effektiv utnyttelse av ressursene i sammenheng. Det påpekes at: «Store institusjoner har større mulighet til å frigjøre ressurser til nye satsinger, utvikle nye studietilbud når søkningen til de eksisterende svikter, til å finne alternative oppgaver for personale som det ikke er samme behov for lenger osv.» (s.73) Begrepet robusthet omtales gjerne som det motsatte av smått, som igjen ofte brukes synonymt med begrepet sårbart. Robust blir da forstått som stort og sterkt, i motsetning til det som kan sies å være smått og sårbart, men også dette er relative begreper som må inn i en sammenheng for å gi mening og grunnlag for vurderinger, bedømming og beslutninger. Det kan stilles spørsmål ved om robust er noe man umiddelbart er, eller om det er noe man må vise at man er, noe man må bygge opp, utvikle og vedlikeholde. Ut fra sitatene over med formuleringer som «iverksatt tiltak», «satset friskt», «omstillingsevne og effektiv utnyttelse av ressursene i sammenheng..», innebærer robusthet målrettet aktivitet over tid. Det er derfor et spørsmål om robusthet kan identifiseres på det forberedelsesstadiet en akkreditering er. Trolig vil man ikke kunne si så mye om et fagmiljøs robusthet i akkrediteringssammenheng hvor studiet ennå ikke er etablert. Andre forhold som tilsier at robusthet vanskelig lar seg identifisere gjennom en akkreditering er dels at en akkreditering innebærer innfrielse av minstekrav, noe som ikke er forenlig med en forståelse av robust som «stor og sterk». Dels er det et spørsmål om hva robusthet egentlig innebærer. Hvis robusthet innebærer noe annet enn det forskriften stiller krav om, vil det ikke fremkomme i akkrediteringsprosessen. En akkreditering som sådan er derfor ikke egnet for å vurdere robusthet i et fagmiljø. Det en akkreditering kanskje kan si noe om er et mulig grunnlag og forutsetninger for å utvikle robusthet i fagmiljøet til studiet, mer enn faktisk robusthet. Robusthet er ikke et begrep som anvendes i forskriften eller veiledningsmaterialet til denne. I den grad de sakkyndige vurderingene til søknader om akkreditering sier noe om robusthet vil det derfor være et uttrykk for deres egen forståelse av begrepet, også kanskje ut fra at det er et begrep i tiden. 4 Forskerforum nr. 8/2013, debatt s Stjernøutvalgets innstilling 2
4 Hva sier de sakkyndige om robusthet? Sitatene i dette avsnittet er hentet fra et prosjekt om fagmiljø i mastergradsstudier ved statlige og private høgskoler, analysert gjennom vurdering av søknader om akkreditering i perioden (Hegerstrøm 2014, jf. fotnote 1). Materialet omfatter 154 søknader om mastergrad. Hva sier de sakkyndige om robusthet i sine vurderinger av søknader om akkreditering av mastergrader? Hvilken forståelse av robusthet kommer til syne gjennom vurderingene? Begrepet robust/robusthet forekommer først i vurderinger fra 2011: «Vi vil råde HiX til å gjøre studiet mer robust ved å øke antallet personer som har ansvar for hvert enkelt fag. Styrking av robustheten kan gjøres ved å fokusere på å kvalifisere egen fagstab, eller ved å knytte til seg flere i II er-stillinger.» «Vi anser att den största bristen är att det vid HiX saknas en tillräckligt robust forskningsmiljö för att ge undervisning i yy på den nivå som krävs [ ] Vi föreslår att sökande överväger att förstärka yyämnet med minst en fast anställd forskare med de meriter som krävs. Alternativt utesluts yyämnet i en förnyad ansökan [ ]» «Det er minst to fagpersonar knytt til alle dei sentrale fagområda på utdanninga, noko som gir grunnlag for fagleg sparring, ulikskap og robusthet ved sjukdom eller ekstern aktivitet.» «Fagmiljøet fremstår som sterkt og robust. Fagmiljøet er bredt sammensatt og dekker alle relevante fagområder som inngår i masteren. Miljøet er forskningsaktivt. Dette teller positivt med tanke på å sikre forskningsbasert undervisning og relevant opplæring.» Alle disse kommentarene knytter robusthet til størrelsen på fagmiljøet, miljøets kompetanse og hvordan denne dekker bredden i studiet. Motsatsen til begrepet robusthet er antatt å være begrepet sårbar/sårbarhet. Slik dette fremkommer i vurderingene er også dette i stor grad knyttet til størrelsen på fagmiljøet og vurderinger og råd om å begrense sårbarheten kan forstås som råd for å styrke robustheten.: «Med tanke på miljøets sårbarhet i og med at kjernegruppen er forholdsvis liten, bør det utarbeides et program for rekruttering.» «Fagmiljøet oppfyller klart kravene som settes, men er fremdeles sårbare med tanke på antall personer i toppstillinger. Høgskolen bør gjøre en sårbarhetsvurdering av fagmiljøet for å sikre at det ved for eksempel sykdom hos en ansatt er andre i fagmiljøet som kan dekke undervisningen.» «Vi ser det som essensielt at HiX er seg denne utfordringen bevisst, og gjør en sårbarhetsanalyse i forhold til hva som skal skje med studiet dersom en eller flere av de sentrale personene slutter. HiX bør gjennomføre en intern sårbarhetsanalyse i forhold til faglige ressurser på studiet.» 3
5 Med tanke på den relativ korte tiden som begrepet robust/robusthet har hatt til å etablere seg og befestes som et sentralt begrep i høyere utdanning, er det ikke å vente at det skal finnes så mange vurderinger og komiteer som har tatt begrepet i bruk. Begrepsinnholdet, slik det er antydet gjennom sitatene over, derimot inngår i flere vurderinger, men sagt med andre ord.: «Fagmiljøet er svært omfattende i antall, men er godt tilpasset det undervisnings-, veilednings- og forskningsbehovet som skal dekkes. Det er et bredt og høyt kompetent fagmiljø som er knyttet til studiet. Både andelen med førstestillingskompetanse og andelen professorer er høyere enn kravet.» Denne vurderingen er avgitt til en søknad som ble akkreditert Den inneholder mange av de elementene som i det foregående er tillagt begrepet robusthet. Hadde vurderingen blitt avgitt på et senere tidspunkt, ville de sakkyndige kanskje ha karakterisert dette fagmiljøet som svært robust. En forståelse av robust/robusthet kan derfor like gjerne uttrykkes gjennom andre ord og tilgrensende tema. Et slikt tilgrensende tema kan for eksempel være spørsmålet om stabilt fagmiljø: «Staben er liten, og det kan derfor være en fare for at det gis for få ressurser til både å kunne ivareta FoU-arbeid, den nødvendige stabilitet og kvalitetssikring med tanke på utvikling av faget.» «Ved X s opprykk til professor, og vurdering av de øvrige i kjernegruppen mht. faglig og vitenskapelig produksjon og temasentrering finner komiteen en stabil kjernekompetanse som er egnet til å videreføre og utvikle et masterstudium innen det aktuelle temaet. «Fagmiljøet må sies å være svært stabilt. Ingen av de ansatte har midlertidig tilknytning, og de ansatte har til dels vært knyttet til institusjonen i lang tid og har således hatt anledning til å utvikle felles faglig samarbeid og plattform.» Ut fra en forståelse av robusthet som noe som må bygges opp, utvikles og vedlikeholdes, har dette temaet alltid vært en stor del av komiteenes vurdering, all den tid forslag til videre utvikling inngår som en del av deres mandat. Utvikling av faget, studiet og fagmiljøet inngår som en integrert del av de sakkyndiges vurdering og det kan ligge mye arbeid og omtanke i deres forslag og vurderinger. Robusthet; et spørsmål om styrke og størrelse Fagmiljøers robusthet omtales gjerne innenfor en forståelse av forholdet mellom styrke og størrelse. Spørsmålet er om dette forholdet er et absolutt i grupperingene stort og sterkt, smått og svakt eller om det kan nyanseres slik det er skissert i figuren under: 4
6 Figur 1. Mulige variasjoner i fagmiljøers styrke og størrelse Lite miljø Sterkt miljø Svakt miljø Stort miljø Figuren antyder at det også kan finnes miljøer som kan kategoriseres som lite og sterkt, eller stort og svakt og indikerer at også disse begrepene trenger en forklaring. Eksempelvis kan et stort miljø vurderes som svakt hvis kompetansen ikke dekker studiets fagområder, på samme måte som et lite miljø kan vurderes som sterkt dersom kompetansen vurderes til å dekke fagområdet på en god måte. I det videre skal styrke og størrelse omtales ut fra krav til akkreditering. Styrke ved akkreditering Et fagmiljøs styrke ved akkreditering omtales og vurderes ut fra noen fastsatte minstekrav om en viss prosent ansatte i hovedstilling, og en prosentvis fordeling av antallet professorer og øvrige førstekompetente. I tillegg til de 154 søknader om mastergrad som inngår i prosjektet om fagmiljø, er det foretatt en gjennomgang av sakkyndige vurderinger for ytterligere 31 søknader om akkreditering av bachelorgrads- og doktorgradsstudier og revidering av 16 studietilbud på ulike nivå som beholdt sin akkreditering, til sammen 201 sakkyndige vurderinger. De sakkyndige vurderingene ble kategorisert som henholdsvis positiv, nøytral og negativ. I kategorien positiv har de sakkyndige avgitt en hovedsakelig positiv og rosende uttalelse om fagmiljøet, mens de i kategorien nøytral hovedsakelig har holdt seg til å konstatere at kravene til akkreditering hva gjelder fagmiljøet, er tilfredsstillende innfridd. I kategorien negativ plasseres de sakkyndige vurderingene hvor de sakkyndige har avgitt en hovedsakelig negativ, kritisk uttalelse selv om deres konklusjon var at kravene til akkreditering var innfridd. Resultat av denne gjennomgangen viste 61 % positive/nøytrale vurderinger og 39 % negative. Det er grunn til lettelse og begeistring over at så pass mange fagmiljø oppnår aksept og til dels anerkjennelse fra de sakkyndige komiteene. Det er likevel noe urovekkende at over 1/ 3 av de studietilbudene som inngår i denne opptellingen har utfordringer med å innfri de minstekrav til fagmiljøet som settes gjennom NOKUTs forskrift. Satt inn i en robusthetsterminologi formulert som 5
7 sterk/svak, kan det argumenteres for at over en tredjedel av de akkrediterte studiene vurderes til å ha et dårligere utgangspunkt for å utvikle fagmiljøenes robusthet enn de øvrige. Generelt må det kunne antas at jo dårligere utgangspunkt, jo vanskeligere vil det kunne vise seg å løfte fagmiljøets kompetanse og kvalitet ut over minimumskravene. Størrelse ved akkreditering Fagmiljøets faktiske størrelse skal være tilpasset forskriftens krav om plan for studiet, undervisningen, veiledningen og FoU. Det skal ha tilstrekkelig kompetanse og være tilstrekkelig for å kunne ivareta nødvendig FoU. I tillegg skal fagmiljøet drive aktiv FoU og være aktiv i nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Det gir likevel institusjonene stor frihet til å utforme og dimensjonere fagmiljøet etter egne faglige, pedagogiske, didaktiske, strategiske og kanskje ikke minst økonomiske vurderinger. Det gir også de sakkyndige et stort rom for å utvise skjønn i sine vurderinger. Dette åpner for betydelige variasjoner i forståelsen av og begrunnelsene for de enkelte fagmiljøenes faktiske størrelse. 6 Til prosjektet om fagmiljø i mastergradsstudier er det beregnet en student-/lærerratio ut fra oppgitt antall fulltids studenter ved full drift av studiet sett i forhold til antall lærerårsverk. Den laveste registreres til 1,06, noe som innebærer et tilnærmet 1:1-forhold mellom studenter og lærere. Her uttaler komiteen at «dette synes tilfredsstillende». Den høyeste ratioen registreres til 18,2. Komiteen påpeker her at: «Selv om en stor del av den daglige veiledningen nok vil skje ute i xx, bør den samlede stillingsressursen knyttet til studiet ikke være mindre enn det som fremkommer i søknaden dvs. 2,2 årsverk.» Mellom disse ytterpunktene registreres det store variasjoner og spredning både mellom institusjonene, internt i institusjonene og i de ulike fagfeltene. Stikkprøver viser at for en vurdering av fagmiljøets størrelse kan ikke student/lærer -ratioen ses isolert fra det antallet personer det er utledet fra.: «HiX er selvsagt oppmerksomme på at med en liten stab for et enkelt studium er situasjonen sårbar.» «Fagmiljøet er stort nok til å ivareta både undervisnings- og rettleiingsbehovet [ ]» «det er ikke tvil om at den samlede ressursinnsatsen er tilstrekkelig i forhold til studiet.» I disse eksemplene befinner student/lærer -ratioen seg mellom 3 og 3,9. De sakkyndige komiteene vurderer likevel fagmiljøets størrelse forskjellig. Den første uttalelsen, som komiteen vurderer som liten, baseres på et studentantall på 15, fordelt på 5 årsverk lærerkapasitet. Den andre uttalelsen som vurderer fagmiljøet som stort nok, baseres på et studentantall på 35 og 10 lærerårsverk, mens den tredje uttalelsen som ikke levner noen tvil om at innsatsen er tilstrekkelig har tilsvarende I 6 For Phd-studier er det fastsatt et minimumskrav om at institusjonen skal dokumentere kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart, og sannsynliggjøre at den kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. Til dette antallet studenter er det krav om et minimum på 8 årsverk tilfredsstillende fagkompetanse. 6
8 så måte sier ikke et forholdstall noe om fagmiljøets faktiske størrelse og tilpasning til studentantallet. Tilsvarende forskjelligheter observeres også ved andre ratioer. Ut fra den antagelse at institusjonene har foretatt kvalitativt gode begrunnelser og beregninger for dimensjonering av ressursene til det enkelte studium, er det ikke gitt hvilken betydning denne spredningen har for utdanningskvaliteten og studentenes læringsutbytte. Men det må være lov til å stille spørsmålet om denne variasjonen og spredningen kan være et uttrykk for at dimensjonering av fagmiljøet også innebærer elementer av et tilfeldighetenes spill. Styrke og størrelse; akkurat passe Det er ikke bare antall årsverk som er gjenstand for de sakkyndiges interesse. Også antallet personer disse årsverkene deles på har betydning: «Mange deltidsstillinger kan føre til en uønsket fragmentering av studietilbudet.» «Man kan anta at det kan bli problematisk med koordinering, kontinuitet og engasjement med så mange lærere med så liten innsats.» Sakkyndige komiteer som vurderer miljøet for stort eller for bredt eller at det består av for mange personer argumenterer med fare for fragmentering eller dårlig kontinuitet av studiet. De sakkyndige som vurderer at miljøet er lite eller for lite, argumenterer med fare for personavhengighet eller overbelastning av miljøet: «Gruppen kan synes for liten til å kunne beherske alle oppgavene som masteren krever i tillegg til egen FoU.» «Dokumentasjonen viser at fagmiljøet dekker fagområdet på en tilfredsstillende måte, men at kompetansen kan være svært personavhengig og derfor vil studiet kunne være sårbart på enkelte punkt.» «Slik det framstår nå er fagmiljøet helt avhengig av enkeltpersoner for å kjøre hvert fag.» I begge disse ytterpunktene uttrykker de sakkyndige en bekymring for sårbarhet i studiet. De vurderer fagmiljøet som helhet og vurderer dermed fagmiljøets styrke og størrelse i sammenheng. De vurderer fagmiljøets sammensetning og fordelingen av kompetanse og uttaler seg om skjevfordeling eller feilprioritering med tanke på krav til undervisning og veiledning. Fagmiljøet skal være tilpasset antall studenter, men skal verken bestå av for mange personer eller for få. Det skal verken være for stort eller for lite eller for bredt eller for smalt. Miljøets samlede kompetanse skal være hensiktsmessig sammensatt, dekkende for studiets fagområde/r og hensiktsmessig fordelt på de personene som inngår. Konklusjonen blir derfor paradoksalt nok og kort sagt: Fagmiljøet skal være akkurat passe [ ] Artikkelen er skrevet av Turid Hegerstrøm. 7
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT
DetaljerForskrift om endring i studiekvalitetsforskriften
Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
DetaljerGjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018
Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering
DetaljerHøring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 15/05305-2 / Dato: 07.01.2016 Høring - forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
DetaljerVår ref.: 2010/1768. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Lillehammer, 30. november 2010
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Lillehammer, 30. november 2010 Vår ref.: 2010/1768 Høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets brev av 31.08.2010 vedrørende endring av forskriftsbestemmelser
DetaljerHvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv. Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin
Hvordan oppnå god utdanningskvalitet? NOKUT-perspektiv Innlegg på NOKUTs jubileumskonferanse 8. november 2013 v/avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin 2 Oppgaver og virkemidler norsk høyere utdanning Informasjon
DetaljerAkkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger
Akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 07.02.2018 Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av ph.d.-studier ved Universitetet
DetaljerHøringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
Dato: 27.01.2016 Vår ref.: 15/03258-2 Deres dato: 03.11.2015 Deres ref.: 15/5197- Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og
DetaljerKunnskapsdepartementet. Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling
Kunnskapsdepartementet Deres ref.: 15/5197- Vår ref.: SMR 2. februar 2016 Høringssvar - forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Det vises til høring om endringer i forskrift om kvalitetssikring
DetaljerNOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT
NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerAkkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje
Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
DetaljerOm akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT
Om akkrediteringsprosessen Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Mot etablering av integrert master En spennende prosess stor interesse
DetaljerEndringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid
Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre
DetaljerNy studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid. Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017
Ny studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017 Tema for bolken Om erfaringene fra NOKUTs tilsyn med universiteter og høgskolers
DetaljerSaken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 13/17 Rammer og kriterier for gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Saksnr: 17/03038-1 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør
DetaljerSvar på høring om forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2016/1357 Dato: 02.02.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Svar på høring om forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Institusjonenes ansvar Universitetene, de vitenskapelige høyskolene og høyskolene
DetaljerNSO Innlegg av Terje Mørland, NOKUT
NSO 19.02.2011 Innlegg av Terje Mørland, NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet:
DetaljerHøringsuttalelse til NOKUTs brev av vedrørende ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
NOKUT Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Lillehammer, 14. desember 2010 Vår ref.: 2010/1956 Deres ref.: 10/68-4 Høringsuttalelse til NOKUTs brev av 28.09.2010 vedrørende ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten
DetaljerUtdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse
Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen
DetaljerDrøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanning
Drøftingsnotat fra Kunnskapsdepartementet til universiteter og høgskoler 6. oktober 2009 Frist for kommentarer og innspill 31.desember 2009 Drøfting av kriterier for akkreditering av doktorgradsutdanning
DetaljerSTYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole
STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo
Detaljer2 NOKUTs tilsynsvirksomhet og oppnevning av sakkyndige
Postboks 74 Sandviken 5812 Bergen www.nla.no Telefon: 55 54 07 00 Telefaks: 55 54 07 01 E-post: post@nla.no Org. nr. 995 189 186 Kunnskapsdepartementet Postmottak@kd.dep.no Bergen 03.02.16 Høring på forslag
DetaljerFORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for
DetaljerNår vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.
Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser
DetaljerHøringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»
Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament
DetaljerArbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften
Arbeid med endringer i studiekvalitetsforskriften Avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie Styreseminar for universiteter og høyskoler 13. januar 2016. Utvalgte endringsforslag Systematisk kvalitetsarbeid
DetaljerVelkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier
Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerVedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift
FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift
DetaljerSystematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef
Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning Hege Brodahl, seksjonssjef Dagens temaer Tema 1: Forankring og kvalitetskultur Tema 2: Studietilbud og informasjonsinnhenting Tema 3: Å anvende resultater
DetaljerPolitisk dokument om struktur i høyere utdanning
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk
DetaljerNord universitet - Kvalitetssystem for utdanning
Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar
DetaljerFagmiljø og utdanningskvalitet. Åsne Kalland Aarstad, Seniorrådgiver Stephan Hamberg, Seksjonssjef
Fagmiljø og utdanningskvalitet Åsne Kalland Aarstad, Seniorrådgiver Stephan Hamberg, Seksjonssjef Agenda 1. Hvor et fagmiljøprosjekt og hva er egentlig et fagmiljø? 2. Funn fra prosjektets fem delprosjekt
DetaljerNSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?
NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning
DetaljerNy studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser
Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift
DetaljerErfaringer med kvalitetssikring i Norge
Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.
DetaljerNOKUTs tilsynsrapporter Bachelor i byggeplassledelse
NOKUTs tilsynsrapporter Bachelor i byggeplassledelse Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Juli 2019 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved lærestedene. Dette gjør vi blant annet gjennom å akkreditere
DetaljerARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH
ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH DIREKTØRMØTET I BODØ, 19. MAI 2016 VED PÅL E DIETRICHS, DIREKTØR VED HØGSKOLEN I HEDMARK VISJONENE TIL DE TO HØGSKOLENE HiL Høgskolen i Lillehammer - læring og opplevelser
DetaljerNTNU S-sak 55/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PA/pw Arkiv:
NTNU S-sak 55/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.08.2010 PA/pw Arkiv: NOTAT Til: Styret Fra: Rektor Om: Revidering av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisings- og forskerstillinger
DetaljerFARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER
FARMASØYTISK INSTITUTT POLICYDOKUMENT FOR TILSETTINGER Godkjent av instituttstyret 05.06.2008 1 Bakgrunn Styret ved Farmasøytisk institutt besluttet i sitt møte 18.10.2007 å oppnevne en komité som fikk
DetaljerVeiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016
Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 I forbindelse med tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved Kunsthøgskolen i Oslo skal det foretas sakkyndig vurdering som grunnlag
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerKartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015
Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
DetaljerInternasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12
Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process
DetaljerStrukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015
Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.
DetaljerHøring. forslag. til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
15/5197 03.11.15 ebo 1.. februar20l6 Deres ref Deres dato Vår ref Dato 0032 Oslo Universitets-og høgskoleavdelingen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep Lovisenberggt. 15 B,N- 0456 Oslo,
DetaljerNOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet
NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerNOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften
NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar
DetaljerKunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning - NOKUTs høringsuttalelse
Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 Oslo Tlf: 21 02 18 00 Faks: 21 02 18 01 postmottak@nokut.no www.nokut.no Saksbehandler: Eva Liljegren
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerRetningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole
Retningslinjer for godkjenning, etablering og avvikling av studier ved Diakonhjemmet Høgskole Fastsatt av høgskolens styre 17. september 2013, og erstatter retningslinjer 10. oktober 2010 Innhold: 1. Innledning
DetaljerHvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?
NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-
DetaljerProsedyrer for gjennomgang av studiene i 2017/18 oppfølging av sak UU 13/17
Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS, Institutt for helsefag, Det teknisknaturvitenskapelige fakultet,
DetaljerInnledning. Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet
Lysark 1 Om krav til et SFU på det helse- og sosialfaglige utdanningsområdet Innledning 1. Oppdraget: Om veien frem + om miljøer for profesjonsforming vil inngå i grunnlaget for tildeling (lysark 2:) Lysark
DetaljerRAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD
Studiestyresak: 14/11 Saksnr.: 2011/9589 Møte: 14. september 2011 RAPPORT OM MASTERPROGRAM I ENERGI FORSLAG TIL INNHOLD I februar i år ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide et
DetaljerHøringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet
Avdeling vernepleie Arkivref.: 2016/712 Dato: 10.03.2017 Odd Arne Paulsen Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet Høringsuttalelse til sak: Organisering
DetaljerHøringssvar Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler
Om : er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med ca. 15 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Mer informasjon
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider
DetaljerNOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning
Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for
DetaljerVedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi
Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene
DetaljerVeiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015
Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tilskuddsbrevet og rapporteringskravene for 2015.
DetaljerS T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING
S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis
DetaljerNy satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp
Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Hva skal vi snakke om? Utfordringen Forslag til mål og innretning for ny satsing Innspill fra
DetaljerLANGTIDSPLAN OG BUDSJETT [PLANMAL] Avdelingens resultatprognose for 2011 og budsjett for
LANGTIDSPLAN OG BUDSJETT 2012 2014 [PLANMAL] 1 Avdeling: [fyll ut] 1. Avdelingens måltavle for perioden 2012-2014 Avdelingens måltavle for perioden 2012 2014 er oppdatert med nye målsettinger. 1.1. Kommentarer
DetaljerNasjonal helsefagleg utdanningskonferanse oktober 2007 Oslo
Nasjonal helsefagleg utdanningskonferanse 22.-23. oktober 2007 Oslo Høgskolene måles på mye, men måles de på det riktige? Bruk av sakkunnige i NOKUTS kvalitetsvurderinger Direktør Oddvar Haugland, NOKUT
DetaljerOversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerVeiledning til NOKUTs studietilsynsforskrift
NOKUTs veiledninger Veiledning til NOKUTs studietilsynsforskrift Kapittel 4 Institusjonenes systematisk kvalitetsarbeid Mai 2017 (revidert januar 2018) Tittel: Systematisk kvalitetsarbeid i lover og forskrifter
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerSvar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
NOKUT Postboks 578 1327 LYSAKER Deres ref.: 16/00981-1 Vår ref.:16/05561-7 Dato: 30.11.2016 Svar fra Universitetet i Stavanger - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
DetaljerNOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet
er Akkreditering som universitet Veiledning for institusjoner som søker institusjonsakkreditering i 2018 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og
DetaljerKRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN
KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter
DetaljerNotat. Bakgrunn. Innspillsnotat til sektorene - ny akkrediteringsprosess. Fra: NOKUT ved Tilsynsavdelingen
Notat Til: Universitets- og høyskolesektoren Fagskolesektoren Fra: NOKUT ved Tilsynsavdelingen Kopi: Vår ref: Dato: 05.10.2018 Innspillsnotat til sektorene - ny akkrediteringsprosess Bakgrunn NOKUTs akkreditering
DetaljerTil utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler
H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette
DetaljerVedlegg 1 Forslag til ny studietilsynsforskrift
Ny studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift 1. februar
DetaljerOppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.
Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole
DetaljerGode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse
Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det
DetaljerKRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008
KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav
DetaljerOm bakgrunnen for ny forskrift og endringer i struktur og innhold
Høringsnotat forslag til ny forskrift om tilsyn med kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoletilsynsforskrift) NOKUT sender på høring forslag til ny forskrift om tilsyn med kvaliteten i høyere
DetaljerSAK: Mastersatsing ved AHS
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato: 20. november 2008 A-møte: 4. desember 2008 A-sak: 36/08 Saksbehandler: Kirsten Ballo Til Avdelingsstyret Fra dekan Hans-Jørgen Leksen SAK:
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerHøringssvar - endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger
Kunnskapsdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato S18/00004. 03.04.2018 Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6853 St. Olavs plass N-0130 Faktura Postboks 386 Alnabru
DetaljerHøgskolen i Telemark Styret
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 17.10.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/872 EVALUERING AV INGENIØRUTDANNINGEN I NORGE - FORELØPIG ORIENTERING Saken i korte trekk Nasjonalt
DetaljerPraksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet
Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.
DetaljerNOKUTs konferanse om Krav til etablering av GLU-master. Diskusjon om prosessen og skjerpede krav til fagmiljøene. Kristin Barstad Dekan, HSN
NOKUTs konferanse om Krav til etablering av GLU-master Diskusjon om prosessen og skjerpede krav til fagmiljøene Kristin Barstad Dekan, HSN Gardermoen, 16. Februar 2016 FUSJONSPROSJEKTET, STYREVEDTAK: 8
DetaljerEvaluering av førskolelærerutdanningen Noen hovedfunn og anbefalinger
Evaluering av førskolelærerutdanningen 2010. Noen hovedfunn og anbefalinger Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin NOKUT, Avdeling for utredning og analyse 1 KDs oppdragsbrev (14. mars 2008) Mål Oppnå et
DetaljerNOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
Detaljer