Høgskolen i Telemark Styret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høgskolen i Telemark Styret"

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/872 EVALUERING AV INGENIØRUTDANNINGEN I NORGE - FORELØPIG ORIENTERING Saken i korte trekk Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) avsluttet høsten 2008 en evaluering av ingeniørutdanningen i Norge. Evalueringsresultater og konklusjoner presenteres i fire delrapporter, en hovedrapport (del 1), en samling av institusjonsrapportene (del 2), en faglig rapport (del 3) og en avtakerrapport (del 4) samt i et sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger. De to sistnevnte rapportene (del 3 og del 4) danner grunnlag for de konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i hovedrapporten (del 1) og institusjonsrapportene (del 2). I hovedrapporten konkluderes det med at den faglige kvaliteten i ingeniørutdanningen i Norge er god. Det pekes likevel på følgende fire hovedutfordringer for ingeniørutdanningen i Norge: forskningstilknytningen er for svak fagpersonalets pedagogiske kompetanse er for svak den internasjonale virksomheten er for svak gjennomstrømningen i utdanningen er for svak Institusjonsrapporten for Høgskolen i Telemark (HiT) viser at HiT i all hovedsak står overfor de samme utfordringer som landets ingeniørutdanninger for øvrig. Høgskolens ledelse vil raskt ta initiativ til å starte arbeidet med å planlegge kvalitetsforbedrende tiltak. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar saken til foreløpig orientering. Bakgrunn Sommeren 2006 fikk NOKUT i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å evaluere alle to- og treårige utdanninger som omfattes av rammeplanen for ingeniører, fastsatt 1. desember Målsettingen skulle være å fremskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av ingeniørutdanningene, herunder peke på områder hvor det bør gjøres en særlig innsats for å heve kvaliteten ved disse utdanningene. Evalueringen skulle videre ha samhandling mellom utdanning, FoU-virksomhet og arbeidsliv som overordnet perspektiv samt gi et grunnlag for å vurdere dagens organisering av ingeniørutdanningen. I tillegg uttalte departementet at det var forventet at sluttrapporten skulle ha et tydelig internasjonalt perspektiv. For å gjennomføre evalueringen oppnevnte NOKUT 20 sakkyndige fra Norge, Sverige, Finland og Danmark. 5 av de sakkyndige påtok seg oppdraget som evalueringsledelse. Ytterligere 10 sakkyndige ble oppnevnt for å gjennomføre en undersøkelse av det faglige innholdet og nivået i utdanningene. Evalueringen ble avsluttet i september 2008, og dens konklusjoner og anbefalinger er presentert i fire delrapporter, en hovedrapport (del 1), en samling av institusjonsrapportene (del 2), en faglig rapport (del 3) og en avtakerrapport (del 4) samt et sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger. De to sistnevnte rapportene (del 3 og del 4) danner grunnlag for de konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i hovedrapporten (del 1) og institusjonsrapportene (del 2).

2 2 I det følgende gjengis et sammendrag av hovedrapportens viktigste konklusjoner og anbefalinger vedrørende status for ingeniørutdanningen i Norge. I institusjonsrapporten for Høgskolen i Telemark gjengis rapportens kommentarer og oppsummerte anbefalinger. Hovedrapporten Sammendrag av hovedrapportens anbefalinger og konklusjoner er delt inn i følgende hovedpunkter: 1. Ingeniørutdanningens innhold og kvalitet Faglig innhold og kvalitet Det konkluderes med at den faglige kvaliteten i ingeniørutdanningene er god, og at rammeplanens krav i de aller fleste tilfeller er oppfylt. Det synes imidlertid å være mangler knyttet til studentenes muligheter for å lære praktiske ferdigheter i løpet av studiet. Det pekes på at ingeniørutdanningen må fornyes i takt med den tekniske utviklingen. Rammeplanene gir rom for slik fornyelse, men evalueringen viser at institusjonene ikke i tilstrekkelig grad utnytter denne muligheten. Utdanningens relevans Evalueringen viser at den delen av arbeidslivet som rekrutterer ingeniører mener utdanningen gir faglig god og relevant kompetanse, men at kompetansen er mer begrenset når det gjelder økonomiske og miljømessige vurderinger anvendt i en relevant, teknisk sammenheng. Dette gjelder også kompetanse innen prosjektledelse og prosjektstyring. Mangel på forskningstilknytning i utdanningen medfører at studentene ikke har tilstrekkelig kompetanse i kritisk tenkning, analyse og bruk av vitenskapelig metode. 2. Områder med behov for spesiell innsats for å heve kvaliteten Forskningsbasert utdanning Evalueringen viser at forskningstilknytningen er for svak. Det er derfor nødvendig å treffe tiltak for å styrke forskning innen disse utdanningene. Dette er ressurskrevende og det er nødvendig med omprioriteringer internt i institusjonene, og tilførsel av ressurser fra myndighetene. De faglige ansattes pedagogiske kompetanse Det er mangler i den pedagogiske kompetansen hos lærerene i ingeniørutdanningene. Internasjonalisering Det internasjonale arbeidet prioriteres for lavt innen ingeniørutdanningene. Institusjonenes mål og strategier for internasjonalt samarbeid er mangelfulle. Gjennomstrømning Evalueringen viser at gjennomstrømningen i ingeniørutdanningene er lav. Dette skyldes dels stort frafall, dels at fremdrift er lavere enn normert. 3. Problemområder med nasjonalt perspektiv Organisasjon Evalueringen viser at institusjonene av hensyn til det regionale næringsliv opprettholder et bredt utdanningstilbud. Dette medfører mange og små miljøer. Det er behov for en nasjonal samordning slik at studentene kan tilbys sterke fagmiljøer med høy forskningskompetanse. Dette gjelder spesielt oppbygging av forskningsmiljøer og mastergradsprogrammer. Rekruttering Antall studenter med den nødvendige realfagskompetansen for opptak til ingeniørutdanningen er begrenset og konkurransen om disse studentene er stor.

3 3 4. Studentenes sluttkompetanse Det fremgår av sluttrapporten at sluttkompetanse skal måle de fagkunnskapene studenten har tilegnet seg, men den sier lite om studentene for øvrig har nådd rammeplanens øvrige mål for utvikling av ferdigheter og holdninger. Evalueringen viser at studentenes sluttkompetanse er tilfredsstillende dersom studiet gjennomføres med et gjennomsnittlig resultat. Rapporten synes å vise at institusjonene ikke gir god nok informasjon om mål for den sluttkompetansen studentene skal ha. 5. Ingeniørutdanningens sterke sider Næringslivskontakt Disse utdanningene har et nært samarbeid med det regionale næringslivet. Dette bidrar til at studentene gis en utdanning der det er god balanse mellom teoretisk basis og praktiske ferdigheter. Studiemiljø Flertallet av ingeniørutdanningene har gode studiemiljøer, både fysisk og sosialt. 6. Viktige anbefalinger Forskningsbasert utdanning Departementet må tilføre institusjonene midler til å styrke forskning og forskningsbasert undervisning. De faglige ansattes pedagogiske kompetanse Det bør innføres obligatoriske kurs i pedagogikk for alle lærere innen ingeniørutdanningene. Internasjonalisering Institusjonene bør styrke den internasjonale tilknytningen. Det må legges til rette for lærer- og studentutveksling. Gjennomstrømning Det bør gjøres forsøk med karakterkrav i matematikk for opptak til ingeniørutdanningen. Det bør treffes tiltak for å bedre innhold og nivå på matematikken i videregående opplæring. Organisasjon Det bør foretas en nasjonal samordning av utdanningstilbudet. Oppbygging av forskningsmiljøer og mastergradsstudier bør samordnes. To eller flere institusjoner bør samarbeide om lærerressurser, administrative ressurser og utstyr. Rekruttering Det bør innføres tiltak på nasjonalt nivå for å øke interessen for realfagene. Opptak til TRES og Y-veien må kvalitetssikres, gjerne ved at de inngår i det nasjonale opptaket. Institusjonsrapporten for Høgskolen i Telemark Institusjonsrapporten for HiT omfatter kommentarer og oppsummerte anbefalinger inndelt i følgende hovedpunkter: 1. Inntakskvalitet og studieforløp Institusjonens rekrutteringsarbeid HiT har gjort en banebrytende jobb med å utvikle søkergrunnlaget til ingeniørutdanningene. Det er gjort et pedagogisk og organisatorisk grundig og målrettet arbeid for å gi nye studentgrupper god oppfølging. HiT har et svakt opptak gjennom Samordna opptak, men fyller studieplassene gjennom lokalt opptak. Studieinnsats Det gjennomføres ikke regelmessige undersøkelser av studentenes innsats ved HiTs ingeniørutdanning.

4 4 Studieforløp HiT har en svært god gjennomstrømning av studenter som tas opp via Y-veien, noe som både kan tilskrives at det gjøres et utvalg ved opptak og at studentene følges nøye opp. 2. Faglig kvalitet og utvikling Utdanningens organisering og faglige ledelse Det synes å være knapt med fora for reell medbestemmelse for studentene, blant annet når det gjelder revisjon og nyutvikling av fag- og emneplaner. Ingeniørutdannernes kompetanse HiT/TF har på flere områder for få lærere i forhold til antall studenter. Dette resulterer i stor grad av sårbarhet og liten tid til FoU. Kravene til pedagogisk kompetanse er ikke fremtredende. Faglig nivå og utvikling Alle utdanningene fyller rammeplanen. Det faglige nivået har, basert på gjeldende fag- og emneplaner, stort sett blitt vurdert som godt. Hovedprosjektene vurderes som tilfredsstillende eller gode. Ved HiTs ingeniørutdanning er det 13,5 studenter pr. lærer, noe som er høyt i forhold til det nasjonale gjennomsnittet på 10. Lærerressursene er ujevnt fordelt mellom programmene, mens studentene er noenlunde jevnt fordelt. HiT/TF har ikke nedfelt noen definisjon av forskningsbasert undervisning, men uttaler at studentene møter forskning både gjennom forelesninger og studentprosjekter. Det utføres underveis- og sluttevaluering i hvert emne. Evalueringer som utføres elektronisk har lav svarprosent. Det har skjedd et utviklingsarbeid knyttet til gjennomføring av Y-veien. FoU som grunnlag for kunnskapsbasert ingeniørutdanning HiT/TF har relativt god forskningskompetanse som i for liten grad kommer ingeniørutdanningene til gode. Regionen har et spennende industri- og forskningsmiljø. Det synes som om ingeniørutdanningene har bidratt økonomisk til oppbyggingen av master- og PhDutdanningene, noe som har ført til at lærerne på ingeniørutdanningen har for stor undervisningsbelastning og for lite rom for FoU. Fagmiljøenes kontakt og samhandling med eksterne miljøer Det synes å eksistere gode analyser, strategier og tiltak for å sikre at utdanningen er relevant. HiT er opptatt av å utvikle studietilbud tilpasset regionens næringsliv. Strategi for utvikling av faget HiTs strategi er å tilby utdanninger på flere nivåer. HiT tilbyr i dag bachelorgradsstudier innen fire fagfelt, tre mastergradsstudier, og planlegger en PhD-utdanning. 3. Sluttkompetanse Studentenes sluttkompetanse Kunnskapsmålene er stort sett godt formulert. Derimot savnes presiseringer av ferdighets- og holdningsmål. Den store andelen prosjektundervisning gir forutsetninger for at studentene får tilhørende kompetanse i prosjektarbeid. Den internasjonale dimensjon ved utdanningen HiTs ingeniørutdanning har særlig gjennom sine masterprogrammer et bredt internasjonalt nettverk. Dette nyttes i mindre grad på bachelorgradsnivå innen ingeniørutdanningene. Institusjonsrapportens oppsummerte anbefalinger er som følger: gjøre regelmessige undersøkelser av studentenes studieinnsats bedre rutinene for systematisk å fremskaffe oversikt over inntakskvaliteten på de nye

5 5 studentene og benytte dette til å gjennomføre tiltak som motvirker frafall iverksette tiltak for å øke lærernes og studentens formelle innflytelse øke antallet lærere med førstekompetanse inne Bygg, Kjemi og Maskin sette større fokus på pedagogikk og didaktikk ta inn over seg de faglig sakkyndiges synspunkter på utdanningene og gjennomføre relevante tiltak i større grad benytte benchmarking mot andre institusjoner ved utforming av studie- og fagplaner forbedre rutinene for oppfølging av evalueringer forbedre samarbeidet mellom bachelor- og mastergradsutdanningene utvikle en felles forståelse av forskningsbasert undervisning utarbeide en strategi for utdanningens FoU-tilknytning og legge grunnlag for økt ekstern finansiering av FoU sørge for at avdelingens forskningskompetanse avspeiles i ingeniørutdanningen utarbeide mål og krav til måloppfylling for utdanningen, også som grunnlag for å vurdere sluttkompetanse gjennomføre regelmessige kandidatundersøkelser utforme felles retningslinjer for karaktersetting ivareta det internasjonale nettverk som finnes på en systematisk måte og bygge opp nye kontakter for å nå de fastsatte målene for internasjonalisering. Vurdering Som det går frem av ovenstående, er anbefalingene i hovedrapporten for en stor del sammenfallende med de institusjonsspesifikke anbefalingene gitt i institusjonsrapporten for HiT. I første omgang vil institusjonsledelsen, på samme måte som etter evalueringen av allmennlærerutdanningen, i møte med avdelingsledelsen foreta en gjennomgang og vurdering av de konklusjoner og anbefalinger som går frem av evalueringsrapportene. Deretter bør det, slik jeg ser det, utarbeides en egen handlingsplan for arbeidet med å utvikle ingeniørutdanningen ved HiT langs de linjer som anbefales i institusjonsrapporten for HiT. Styret vil i den sammenheng bli holdt orientert om tiltak og fremdrift. Nils Røttingen høgskoledirektør Utrykte vedlegg*: 1. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger. 2. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 1: Hovedrapport 3. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 2: Institusjonsrapporter, rapport for Høgskolen i Telemark. 4. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 3: Faglig rapport 5. Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 4: Avtakerrapport * De utrykte vedleggene finnes på følgende nettadresse:

Høgskolen i Telemark. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Utkast

Høgskolen i Telemark. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Utkast Høgskolen i Telemark Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan Utkast 04.06.2009 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) fastslår at evalueringsrapportens hovedkonklusjoner

Detaljer

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi NOTAT Til: Avdelingsstyret Dato: 20.05. 2009 Fra: Dekan Saksbehandler: Olve Hølaas Sak 17/09 Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008

Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008 Sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger www.nokut.no Forord NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen (2006 2008) er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Høgskolen i Telemark Vedlegg RAPPORT. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Status pr

Høgskolen i Telemark Vedlegg RAPPORT. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Status pr Høgskolen i Telemark Vedlegg RAPPORT Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan Status pr. 25.01.10 NOKUT-evaluering og oppfølging Viser til Ingeniørutdanningen ved Høgskolen

Detaljer

Høgskolen i Telemark Vedlegg RAPPORT. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Status pr

Høgskolen i Telemark Vedlegg RAPPORT. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Status pr Høgskolen i Telemark Vedlegg RAPPORT Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan Status pr. 31.01.11 NOKUT-evaluering og oppfølging Det henvises til Ingeniørutdanningen ved

Detaljer

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.

Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok

Detaljer

Evaluering av førskolelærerutdanningen Noen hovedfunn og anbefalinger

Evaluering av førskolelærerutdanningen Noen hovedfunn og anbefalinger Evaluering av førskolelærerutdanningen 2010. Noen hovedfunn og anbefalinger Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin NOKUT, Avdeling for utredning og analyse 1 KDs oppdragsbrev (14. mars 2008) Mål Oppnå et

Detaljer

Høgskolen i Telemark Vedlegg RAPPORT. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Status pr

Høgskolen i Telemark Vedlegg RAPPORT. Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan. Status pr Høgskolen i Telemark Vedlegg RAPPORT Evaluering av ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Telemark Oppfølgingsplan Status pr. 24.1.2012 NOKUT-evaluering og oppfølging Det henvises til Ingeniørutdanningen

Detaljer

FoU-basert profesjonsutdanning

FoU-basert profesjonsutdanning FoU-basert profesjonsutdanning erfaringer fra NOKUTs evalueringer av allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningene Stein Erik Lid NOKUT UH-loven: tilby høyere utdanning som er basert på det fremste

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan

Detaljer

NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning

NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård Leder, Nasjonalt råd for teknologi (NRT) Dekan for Sivilingeniørutdanningen, NTNU Visepresident,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I

Detaljer

Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse

Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse Rammeplanarbeidet for yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU- Y) Rammeplankonferanse 14.02.12 Mandat for YFL og PPU-y Målet er å utarbeide forslag til en felles nasjonal rammeplan

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning

Detaljer

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 10.05.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2007/494 LEDELSE, MEDVIRKNING OG MEDBESTEMMELSE VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i korte trekk Styret

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

MULIGE STRATEGIER FOR Å ØKE OMFANG OG RESULTAT AV HØGSKOLENS EKSTERNT FINANSIERTE VIRKSOMHET

MULIGE STRATEGIER FOR Å ØKE OMFANG OG RESULTAT AV HØGSKOLENS EKSTERNT FINANSIERTE VIRKSOMHET Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 28.02.2008 Saksbehandler: Rolf Lambrechts Saksnummer: Journalnummer: 2007/1780 MULIGE STRATEGIER FOR Å ØKE OMFANG OG RESULTAT AV HØGSKOLENS EKSTERNT FINANSIERTE VIRKSOMHET

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2003 Vedtatt i instituttstyret 13.02.03 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2003 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Opprettholde

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Bakgrunn Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Dag T. Wisland 01.07.2007 I henhold til programpresentasjonen skal det fem-årige masterprogrammet i informatikk (Profesjonsstudiet

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet

Detaljer

handlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011

handlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011 Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren 2015-2025, Gardermoen 11 april 2011 Forskning

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Handlingsplan for studentrekruttering

Handlingsplan for studentrekruttering Handlingsplan for studentrekruttering HANDLINGSPLAN 2018 2022 // Fakultet for kunst, musikk og design, UiB INNLEDNING Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er avhengig av et stort tilfang av søkere

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift

Vedlegg 3 Sammenligning ny og gammel studietilsynsforskrift FORSLAG TIL NY studietilsynsforskrift Hjemmel: Fastsatt av NOKUT XX. XX 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2-1 og 3-1 jf. forskrift

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sentre for fremragende utdanning

Sentre for fremragende utdanning UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/2402 Sak 13/11 Sentre for fremragende utdanning Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg

Detaljer

STYLE seminar 4. mars 2016

STYLE seminar 4. mars 2016 STYLE seminar 4. mars 2016 Strategi 2020: UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekrutteringen av gode studenter innenfor realfag (s.8). Lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå.

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Kvalitetsutvikling For å sikre kvaliteten på undervisningen benyttes korrigerende tiltak basert på underveis- og sluttevalueringer

Detaljer

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 30.11.06 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2006/462 UTLYSING AV ÅREMÅLSSTILLINGER SOM DEKAN, INSTITUTTLEDER, INSTITUTTNESTLEDER OG STUDIELEDERE

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Verdiskaping i Vestfold. 5/2/2018 Tittel på foredraget 1

Verdiskaping i Vestfold. 5/2/2018 Tittel på foredraget 1 Verdiskaping i Vestfold 5/2/2018 Tittel på foredraget 1 BAKTEPPE OG PREMISSER: Høyere utdanning fra et elitefenomen forbeholdt de få til et massefenomen der studentene opptrer som kunder. Finansieringsmodellen

Detaljer

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009? Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanning i 2010 ved Det humanistiske fakultets institutter med eget punkt for fakultetets studenttillitsvalgte Institutt/Studenttillitsvalgte: Velg fra listen

Detaljer

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi - et SAK-samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark 1 Bakgrunn Ved siden

Detaljer

Organisering for god veiledning

Organisering for god veiledning Organisering for god veiledning Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Ragnhild Nyhagen, prosjektleder Generell intensiv 2, Rikshospitalet Utfordringene

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen?

NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? NSHs nasjonale helsefaglige utdanningskonferanse 31.10.-01.11.2005 Ingeniørenes Hus NOKUT nytt tilsynsorgan Hva er vitsen? Direktør Oddvar Haugland Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen I Innledning

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Norsk maritim utdanning - hovedutfordringer

Norsk maritim utdanning - hovedutfordringer Norsk maritim utdanning - hovedutfordringer ÅRSKONFERANSE FOR MARITIMT UTDANNINGSFORUM Bent C. Christoffersen Rådgiver MARITIM KOMPETANSE AVGJØRENDE Vårt maritime konkurransefortrinn er utelukkende basert

Detaljer

Evaluering av førskolelærerutdanningen. Evalueringsobjektene, rammer. Krav til prosessen: Møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning 11.

Evaluering av førskolelærerutdanningen. Evalueringsobjektene, rammer. Krav til prosessen: Møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning 11. Evaluering av førskolelærerutdanningen Møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning 11.november 2008 Evalueringsobjektene, rammer Alle institusjoner som gir førskolelærer - utdanning skal evalueres: 20 institusjoner,

Detaljer

Godkjent

Godkjent 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan selvevaluering av nye studieprogram skal gjennomføres. Prosedyren gjelder studieprogram på bachelor - og mastergradsnivå. Mal og veileder for studieplan

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over

Detaljer

Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2

Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2 Syklus 1 og syklus 2: med fokus på syklus 2 Oversikt Hovedtema: syklus 2 i en integrert utdanning 1. Masterfaget 2. Syklus 2 i masterfaget 3. Internasjonalisering 4. Masteroppgaven milepæler og fremdrift

Detaljer

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger Styret US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger ephortesak: 2010/1459 Møtedag: 10. juni Saksansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Informasjonsansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Saken gjelder: Det

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 15/ 12488 Sak 44/16, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15 Orienteringssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 1

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte

Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag HS-møte nr 04/2006 Høgskolestyret

Høgskolen i Sør-Trøndelag HS-møte nr 04/2006 Høgskolestyret HØGSKOLESTYRETS MØTE NR 04/2006 INNKALLING Møtedato: 22. mars 2006 Møtested: Schnitlergården, Sverresgt. 15 Møtetidspunkt: Kl. 09.00-15.30 Saksliste: 017/2006: Handlingsplan økonomi og regnskap 2006 018/2006:

Detaljer