PLAN FOR VEILEDNING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I BERGEN KOMMUNE.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR VEILEDNING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I BERGEN KOMMUNE."

Transkript

1 PLAN FOR VEILEDNING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I BERGEN KOMMUNE. Oppdatert

2 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Om Plan og oppfølging av nyutdannet barnehagelærer i Bergen kommune... 2 Planen bygger på erfaringer fra pilotprosjekt... 2 Planens oppbygning... 2 Del 1. Om bakgrunn, målgruppe og målsettinger Grunnlaget for veiledning av nyutdannede barnehagelærere i Bergen kommune Hvem er tilbudet ment for? Målsetting Mål for barnehagene Mål for de nyutdannede Mål for veilederne... 4 Del 2. Om veiledning, veiledere og veiledernettverk Noen overordnede prinsipper og kjennetegn ved veiledning Problemrettet veiledning i gruppe Metode: Problemrettet veiledning i gruppe Reflekterende team Metode: Reflekterende team... 8 Del 3. Ansvarsfordeling, struktur og innhold Ansvarsfordeling Struktur Januar/februar. Oppstartsamling (Hel dag) Mars april Mai. Andre samling. (Halv dag) September oktober. Mellomarbeid November tredje samling (Halv dag)... 9 Egne notater:... 10

3 Planen bygger på erfaringer fra pilotprosjekt At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Innledning Søren Kierkegaard Om Plan og oppfølging av nyutdannet barnehagelærer i Bergen kommune Med grunnlag i avtalen 1 mellom kunnskapsdepartementet (KD) og Kommunenes sentralforbund (KS) om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen og skolen, har Bergen kommune utarbeidet denne planen. Planen er ment til å være både veiledende og retningsgivende for den enkelte barnehage og den nyutdannede. Den beskriver både ansvar og oppgaver som ligger på ansatt og arbeidsgiver, og beskriver også noen forventninger, slik at vi sammen sikrer god kvalitet for yrkesutøvelsen i den enkelte barnehage. I nær ett år har en arbeidsgruppe nedsatt av Bergen kommune gjort erfaringer med hvordan nyutdannede barnehagelærere kan følges opp på en god måte. Erfaringene bygger på samarbeid mellom noen barnehager i Arna/Åsane, Fagavdeling for barnehage og skole, Områdeledere i BBS, og lærerutdanningene ved Norsk Lærerakademi og Bergen Lærerhøgskole. Lærerutdanningene har vært helt sentrale bidragsytere med sin solide veiledningskompetanse. Planens oppbygning Planen er bygd opp i tre deler: Del 1. Den første delen beskriver grunnlag for veiledningstilbudet, hvem tilbudet omfatter og om målsettinger med veiledningen. Del 2. Om veiledningsmetodikk, veiledere og veiledernettverk. Her presenteres ulike veiledningsmetoder som barnehagene kan velge. Vi erfarer at mange barnehager har god veilederkompetanse, mens noen kan trenge støtte. Derfor er dette kapittelet viet ulike veiledningsmetoder, som er benyttet i pilotprosjektet. De er så grundig beskrevet at de kan benyttes selv om barnehagen mangler veiledningserfaring. Del 3. Møtefrekvens, innhold og ansvarsfordeling. Denne siste delen beskriver fremdriften i veiledningen gjennom ett kalenderår i form av en møteplan. 1 Kunnskapsdepartementet og KS, 09/

4 Del 1. Om bakgrunn, målgruppe og målsettinger 1.1 Grunnlaget for veiledning av nyutdannede barnehagelærere i Bergen kommune Planen er utarbeidet i samarbeid med NLA Høgskolen, Høgskolen i Bergen og noen barnehager, som deltok i en pilotering av veiledningssystem for Bergen kommune. Piloteringen med veiledning og samlinger for nyutdannede og veiledere pågikk våren og høsten En barnehagelærerutdanning er første fase i den profesjonelle utviklingen. Den videre utviklingen skjer i virke som barnehagelærer og er en vedvarende prosess gjennom en barnehagelærers yrkesforløp (Moe m.fl. 2013). De første årene som barnehagelærer har stor betydning for utvikling av lærerprofesjonalitet (Østrem 2010). Kvalifisert veiledning kan bidra til utvikling av kompetanse og til at de nyutdannede opplever mestring i yrket. Det er en viktig motivasjon for å bli værende i yrket. 1.2 Hvem er tilbudet ment for? I Pedagogavtalen mellom KD og KS står det at alle nytilsatte nyutdannede barnehagelærere i barnehage skal få tilbud om veiledning. I Bergen kommune skal nyutdannede barnehagelærere få støtte og veiledning det første yrkesåret etter endt utdanning. I noen tilfeller kan det være gode grunner til at også andre barnehagelærere skal få delta, men dette tas opp og avklares med Fagavdeling for barnehage og skole. I avtalen mellom KD/KS blir det fremhevet at: «Kvalitet i skolen forutsetter dyktige og engasjerte lærere, som kan gi elevene solid og meningsfull opplæring. Tilsvarende forutsettes også kvalitet i barnehagen, dyktige og engasjerte førskolelærere. Lærerutdanningen skal gi lærerstudentene best mulig forutsetninger for å bli dyktige profesjonsutøvere. Men kan ikke fullt ut forberede lærerstudentene på hverdagen som venter dem i barnehagen og skolen. Enkelte sider ved yrkesutøvelsen erfares og læres best i selve yrkespraksisen.» 1.3 Målsetting Bergen kommune ønsker å ivareta nyutdannede barnehagelærere og bidra til å sikre en god profesjonell utvikling. Dette gjøres gjennom systematiske og gjensidige forpliktende systemer for veiledning. Systemet har mål som er rettet mot barnehagene; styrere, de nyutdannede og deres veiledere. Side 3

5 1.3.1 Mål for barnehagene Å styrke barnehagens kvalitet gjennom god oppfølging og veiledning av nyutdannede barnehagelærere Å sikre stabile og profesjonelle barnehagelærere Å styrke barnehagenes veiledningskompetanse Mål for de nyutdannede Å hjelpe de nyutdannede til å knytte sammen praksis og teori. Å styrke den nyutdannedes mestring ved å gi støtte og veiledning Å skape rom for læring gjennom refleksjon Å gi erfaringer som veisøker i veiledning Å legge til rette for erfaringsutveksling og læring mellom de nyutdannede Å gi kunnskap om og erfaring med ulike veiledningsmetoder som kan styrke den nyutdannedes veiledningskompetanse Mål for veilederne Å styrke og utvikle egen veilederkompetanse Å reflektere omkring veiledningens innhold og utfordringer Del 2. Om veiledning, veiledere og veiledernettverk 2.1 Noen overordnede prinsipper og kjennetegn ved veiledning. Veiledning er en læreprosess som foregår mellom to eller flere personer for å skape mening, forståelse og mulige handlingsalternativer (Gjems 2007, s. 14). Noen kjennetegn ved veiledning er at den skal bygge på dialog, med saksforhold eller tema som skal bli undersøkt av de som deltar i veiledningen. Den som mottar veiledning er veisøker. I veiledningstiltak for nyutdannede barnehagelærere er det den nyutdannede barnehagelærer som er veisøker. Den nyutdannedes læreprosesser skal være i fokus (Moe m.fl. 2013). Veileder skal legge til rette for og støtte veisøkers læring og drive en undersøkende og lyttende praksis i dialog med veisøkeren (Boge m.fl. 2009). Veiledning kan bidra til å bevisstgjøre de nyutdannede på egen kompetanse og støtte til å videreutvikle kompetanse. Veiledning kan bidra til hjelp til å håndtere og løse utfordringer i yrket (Moe m.fl. 2013). Kunnskapsdepartementet definerer en veileder for nyutdannede barnehagelærere som en erfaren, kvalifisert kollega som skal bidra til nyutdannedes profesjonelle utvikling og læring. Veileder kan være en kollega på samme arbeidsplass eller en kollega fra en annen barnehage. Det anbefales ikke at veileder er nyutdannedes leder/ styrer. Det kan gi uklare roller i veiledningen. Veiledning kan foregå som individuell veiledning, med en veileder og en nyutdannet og som gruppeveiledning. Gruppeveiledning kan foregå som Side 4

6 individuell veiledning i gruppe eller som utforskning av felles tema i gruppen. Veiledning skal bygge på grunnleggende verdier som er nedfelt i barnehageloven (2005), Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2011) og Utdanningsforbundets profesjonsetiske plattform (2012). Taushetsplikten skal overholdes av alle parter som inngår i veiledning. Barnehagene står selv fritt til å bruke ulike veilednings- og coachingmetoder i tillegg til de som omtales i det følgende. Her presenteres to veiledningsmodeller som kan tas i bruk i egen barnehage og i gruppeveiledning på nettverkssamlinger. 2.2 Problemrettet veiledning i gruppe Denne veiledningsmetoden med vekt på individuell veiledning i gruppe er inspirert av Lauvås, Lycke og Handal (1996) (Metoden er hentet fra Moe m.fl. 2013). Metoden kan plasseres innenfor en veiledningsretning som vektlegger «reflekterende veiledning» eller «refleksjon over handling». I Norge kan m.a. Handal og Lauvås (1983, 2000) sin veiledningsstrategi plasseres innenfor denne retningen. Læring blir i denne metoden sett på som en individuell indre, mental og kognitiv prosess, og er et uttrykk for et konstruktivistisk perspektiv som framhever at vi konstruerer forståelse og lærer gjennom å reflektere over våre erfaringer. Veisøker skal gjennom åpne spørsmål fra veileder eller andre deltakere i en veiledning bevisstgjøres på sin egen tenking og forståelse, og utvikle sin kunnskap, forståelse, handlingsalternativer og valg. Også råd er tillatt, men de skal komme mot slutten av veiledningsforløpet. Det kan også være hensiktsmessig å sjekke ut om veisøker ønsker råd. Hovedpoenget med problemrettet veiledning i gruppe er at veisøker skal veiledes om en konkret utfordring vedkommende har. Det velges en ordstyrer som leder veiledningsøkten. Veilederen eller en av veisøkerne kan være ordstyrer. Det ideelle antallet i gruppen er fra 4-6 deltakere (inkludert ordstyrer). Metoden kan beskrives gjennom åtte faser: 2.3 Metode: Problemrettet veiledning i gruppe 1. Presentasjon av problem/utfordring Veisøkerne/deltakerne, unntatt ordstyrer, presenterer etter tur et konkret problem eller en utfordring fra egen arbeidssituasjon. Ordstyreren kan notere problemformuleringene synlig for alle i gruppen, for eksempel på et stort ark eller lignende. 2. Valg av problem/utfordring Veisøkerne/deltakerne forteller etter tur hvilket (hvem sitt) problem/utfordring de ønsker å gå nærmere inn på. Det problemet som de fleste vil arbeide med, bør velges. Side 5

7 3. Redegjørelse for problem/utfordring Problemeieren redegjør nærmere for problemet. Det er ikke anledning for andre til å stille spørsmål i denne fasen. 4. Avklaring av problem/utfordring Gjennom presise og kortfattete spørsmål og svar skal en nå prøve å sette seg inn i, og forstå, hva problemet går ut på. Etter tur stiller hver enkelt ett spørsmål og problemeieren svarer. Enhver kan si "pass" om ønskelig når turen kommer til vedkommende. Eksempler på spørsmål kan være: Hvordan har denne situasjonen oppstått? Hvilke personer var involvert? For hvem er dette et problem? Hva består problemet i? Hva er det vanskeligste for deg i denne situasjonen? Hvilke personer kan være en støtte for deg? Hvilke hindringer ser du? Det er viktig at deltakerne i veiledningen ikke gir råd kamuflert som spørsmål, for eksempel: Har du tenkt på at du kunne..? Gruppen tar flere runder inntil problemet er avklart. Fasen kan avsluttes med at hver enkelt - også problemeier - formulerer skriftlig hvordan hun/han nå oppfatter problemet. Formuleringene leses opp etter tur, med minst mulig forklaring. Problemeier leser sin formulering og kommenterer de andres formuleringer til slutt. 5. Problemeier redegjør Problemeier redegjør, uten innblanding, for hva hun/han selv kan tenke seg å gjøre med problemet. Ordstyrer noterer problemeiers egne forslag på en tavle eller på et stort ark. Problemeier skal godkjenne formuleringene. 6. Råd Etter tur får hver enkelt i gruppen anledning til å komme med ett råd. Ordstyrer noterer rådene på tavlen/arket etter hvert, under punktene fra fase 5. Den som gir rådet, skal selv formulere det som skrives ned. Her kan man gjerne ta flere runder, og man skal ikke kommentere eller diskutere andres råd. 7. Problemeier evaluerer råd Problemeier går igjennom listen med råd og merker av med minus de rådene han/hun mener er uaktuelle, og med pluss de som oppfattes som virkelig gode råd. Det er ikke nødvendig å kommentere vurderingene. De andre deltakerne skal ikke blande seg inn. 8. Evaluering av veiledningen Til slutt kan gruppen ta en runde der hver og en sier noe om innholdet i veiledningen og i selve veiledningsprosessen. 2.4 Reflekterende team Veiledning gjennom reflekterende team er en metode som ble utviklet av Tom Andersen i 1980 årene. Metoden brukes i grupper. Reflekterende team er inspirert av et sosialkonstruktivistisk perspektiv der man antar at det ikke finnes en objektiv virkelighet. Mening er lokalisert i språket og skapes gjennom språklig utveksling mellom individer. Ordvalg reflekterer ikke bare virkeligheten, men er med på å skape den: «Man vet ikke hva man tenker før man har sagt det». Carson og Birkeland (2013) har tilpasset metoden veiledningspedagogikk til bruk i barnehagen. Gjennom tilbakemeldinger fra et reflekterende team får partene i Side 6

8 veiledningen muligheten til å utvikle en større forståelse for det som foregår. Det reflekterende teamet sitter rundt veileder og veisøker, og lytter til veiledningssamtalen som observatør. Veileder, veisøker og teamet kan når som helst stoppe opp og «fryse» situasjonen. Når det skjer, skal teamet diskutere følgende spørsmål høyt: Hvordan beskrives situasjonen? Hvordan kan man beskrive samtaletemaet i større detalj? Hører teamet andre problemstillinger/perspektiver enn de som er beskrevet? Hva skjer dersom veileder gjør noe annet? Teamet skal ikke diskutere selve saken/problemstillingen, men det som skjer i veiledningsforløpet, samt innspill til andre innfallsvinkler. medføre at ulike perspektiver og syn på problemstillingen fremkommer, som igjen kan bidra til økt refleksjon hos den enkelte. Veisøker kan bryte fastlåste tankemønstre og tenke i nye baner. På bakgrunn av dette får veisøker avstand til temaet og nye muligheter til å vurdere og forstå det bedre. Hensikten med metoden er å stimulere til refleksjon over en utfordring på nye måter (Bang og Heap, 1999). Metoden stimulerer til kollektiv refleksjon og legger til rette for at hele gruppen er aktiv, og at alles opplevelse av situasjonen kommer til uttrykk. Bruk av reflekterende team kan være trening i faglig disiplin, observasjon og lytting for alle parter. Slik er dette en måte å få flere med i gruppearbeidet og å styrke opplevelsen av å være med i et arbeidsfellesskap (Bang og Heap, 1999). Ved hjelp av det reflekterende teamet kan både veileder og veisøker utvide sin forståelse av veiledningen. Et reflekterende team kan benyttes i gruppeveiledning og egner seg godt i alle veiledningens faser (Tveiten 2008). I utgangspunktet skal teamets medlemmer henvende seg til hverandre, de danner en liten gruppe og kan vende ryggen til veileder og veisøker. Ved behov kan teamet stille spørsmål til veileder og runden kan gjentas flere ganger under veiledningen. (Bang og Heap, 1999). Det reflekterende teamet kan bidra til å åpne nye tankebaner. Når teamet snakker seg i mellom får veisøker høre hva de har hørt og hvordan situasjonen kan oppleves og forstås. Da teamet består av mange ulike personer vil dette forhåpentligvis Side 7

9 2.5 Metode: Reflekterende team Veileder leder samtalen i gruppen. Alle har med penn og papir. 1. Alle i gruppen presenterer praksiserfaringer de vil ha veiledning på. 2. Gruppen og veileder velger hvilken problemstilling og person som først skal være veisøker. 3. Så avtales hvem som skal utgjøre det reflekterende teamet (3-5 medlemmer) 4. De andre kan være observatører dersom gruppen er stor. 5. Teamet observerer og lytter til samtalen mellom veileder og veisøker. 6. Veileder kan underveis stoppe opp og «fryse situasjonen» og gi ordet til teamet. 7. Det reflekterende teamet har en samtale om samtalen og samtaler seg imellom om det de har sett, hørt og observert. 8. Veisøker og veileder lytter til samtalen i teamet. 9. Etter en stund gjenopptar de veiledningen med nye perspektiver fra teamet. 10. Slik veksling kan skje flere ganger. 11. Mot slutten av veiledning ber veileder veisøker om å sammenfatte innspillene og oppsummere hva hun/han vil gjøre med sin problemstilling/utfordring. Hva har han/hun lært? 12. Som avslutning kan det tas en runde der hver og en sier noe om hvordan de har opplevd veiledningen, og hva de har lært gjennom veiledningen. Del 3. Ansvarsfordeling, struktur og innhold Gjennom året blir det lagt opp til fellessamlinger og påfølgende mellomarbeid med veiledning i egen barnehage etter planen som vises under. Barnehager kan samarbeide om veiledningsordningen i mellomperioden. 3.1 Ansvarsfordeling Fagavdeling for barnehage og skole og BBS kaller inn og leder fellessamlingene. Til sammen blir det 1 heldagssamling og 2 halvdagssamlinger sentralt i løpet av året. Styrer har et overordnet ansvar for at det blir organisert veiledning for nyutdannede i egen barnehage i mellomperioden. Veileder har ansvar for at veiledning blir gjennomført, og å forberede seg til veiledning i egen barnehage. Den nyutdannede har ansvar for å forberede seg til veiledning gjennom å formulere tema/problemstillinger i et veiledningsnotat, som leveres til veileder i rimelig god tid før veiledning. Side 8

10 3.2 Struktur Januar/februar. Oppstartsamling (Hel dag) På denne samlingen deltar nyutdannede, styrere og veileder(e), som har nyutdannet i barnehagen. Tema på samlingens første del: - Presentasjon av Plan for veiledning av nyutdannede. - Presentasjon av veiledningsordningen - Avklaring av roller, ansvar og forventninger til de ulike deltagerne i veiledningsordningen; Fagavdelingen, områdelederne, styrere, veiledere og nyutdannede barnehagelærere. Tema på samlingens andre del: - Om etikk i veiledning. - Gjennomgang av veiledningsmetoder for bruk i egen barnehage og et eventuelt nettverk. - Praktisk øving og planlegging av tilrettelegging i egen barnehage Mars april. Mellomarbeid. Det oppfordres til at barnehagene gjennomfører veiledning mellom de sentrale samlingene med minimum en time planlagt veiledning pr. måned i egen barnehage. Det er også mulig å opprette nettverk mellom barnehagene der det er hensiktsmessig Mai. Andre samling. (Halv dag) Ansvar: Fagavdeling for barnehage og skole og BBS. Tema: Reflekterende team. Oppfølging og oppsummering av arbeidet i den enkelte deltakerbarnehage. Veiledning av den nyutdannede September oktober. Mellomarbeid. Mellomarbeid med veiledning i egen barnehage i bydelsvise nettverk etter samme modell som for mellomarbeid mars april November tredje samling (Halv dag) Ansvar: Fagavdeling for barnehage og skole og BBS. Oppfølging og erfaringsdeling fra arbeid i mellomperioden. Metode: veiledning i gruppe Evaluering. Side 9

11 Egne notater: Side 10

12 Side 11

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Når starten er god, kan det bare bli bedre

Når starten er god, kan det bare bli bedre Når starten er god, kan det bare bli bedre Plan for veiledning av nyutdannede lærere i skole og barnehage i Lillesand kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning side 3 2. Teoridel side 4 2.1. Definisjon

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

RAPPORT. Innføring av veiledning for alle nyutdannede nytilsatte lærere

RAPPORT. Innføring av veiledning for alle nyutdannede nytilsatte lærere RAPPORT Innføring av veiledning for alle nyutdannede nytilsatte lærere - vurdering av betingelsene for at veilederordningen for grunnskole og videregående opplæring skal komme i gang fra høsten 2010, for

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Innhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19

Innhold. Del I Innføring i veiledning...21. Forord...15. Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Veiledning_BOOK.book Page 3 Friday, November 28, 2008 9:34 AM Innhold Forord...15 Innledning...17 Introduksjon til boken...19 Del I Innføring i veiledning...21 Kapittel 1 Veiledning i en lærende organisasjon

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Veiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231

Veiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231 Vår saksbehandler: Kari Skjølsvik Direkte tlf: 23 30 27 95 E-post: kari.skjolsvik@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 30.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2009/308 Deres referanse: Institusjoner som gir

Detaljer

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar

Detaljer

Bedre ledelse -> bedre resultater!

Bedre ledelse -> bedre resultater! Bedre ledelse -> bedre resultater! God kommunikasjon gir bedre resultater i orientering. Fra leder til veileder. Birger Landmark Involvèr! Mål Bedre ledelse i O-Norge! Bedre resultater i O-Norge! Bedre

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Veiledning av nyutdannede barnehagelærere. Tiltaket veiledning av nyutdannede v / Elin Ødegård

Veiledning av nyutdannede barnehagelærere. Tiltaket veiledning av nyutdannede v / Elin Ødegård Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Tiltaket veiledning av nyutdannede v / Elin Ødegård Førskolelærerundersøkelsen 2012 Grunnlaget for GLØD Sektorens særskilte utfordringer Historisk tilbakeblikk

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Studieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Studieplan 2014-2015 Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Side 2/8 PEDVEIL PEDVEIL 100/300 PEDVEIL 200/400 Praktisk

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

Kollegaveiledning. i folkehøgskolen

Kollegaveiledning. i folkehøgskolen Kollegaveiledning i folkehøgskolen Pedagogisk utviklingsprosjekt år 2004 Et samarbeidsprosjekt mellom Bakketun folkehøgskole og Rødde folkehøgskole Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD...

Detaljer

Det første året som lærer. Steinkjer videregående skoles veiledningsordninger for nyansatte før og etter sommeren 2011 13.02.

Det første året som lærer. Steinkjer videregående skoles veiledningsordninger for nyansatte før og etter sommeren 2011 13.02. Det første året som lærer Steinkjer videregående skoles veiledningsordninger for nyansatte før og etter sommeren 2011 13.02.2012 1 Disposisjon Hvorfor ble veiledning en prioritert utfordring? Hva var status

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Lederhåndbok for spørreundersøkelser

Lederhåndbok for spørreundersøkelser Lederhåndbok for spørreundersøkelser Hva kreves av kommunen? Gjennomføring av spørreundersøkelser vil i seg selv skape forventninger, både i forhold til resultater og oppfølging. Det vil bli iverksatt

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Veiledning og den vanskelige samtalen. Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013

Veiledning og den vanskelige samtalen. Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013 Veiledning og den vanskelige samtalen Nasjonalt studieadministrativt seminar 3. Oktober 2013 Hva skal vi egentlig snakke om her? Hva er det som er vanskelig? Hva er veiledning? Hva er en samtale? Hva er

Detaljer

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 AGENDA Bakgrunn Veiledningsordningen Veilederutdanningen Avsluttende betraktninger Forutsetninger for en god ordning Betraktninger

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev

Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev 1 Voksne som setter ord på sine erfaringer - En veiledningsstrategi for opplæring på arbeidsplassen som fører frem til fagbrev Artikkelen er skrevet av: Marit Frederiksen Jordet, yrkesfaglærer i barne-

Detaljer

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ

Systemisk forståelse. ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Systemisk forståelse ( i veiledningsamtalen) Utdanningsforbundet Østfold UNGSEMINAR 08.02.2012 Roger Sträng HiØ Generelt om kommunikasjon Fra latin: Communicare, gjøre felles. Kommunikasjon er uunngåelig

Detaljer

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til Foto: Bo Mathisen Kursguide til Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Utdanningsforbundet Østfold Quality Hotel Sarpsborg 24. og 25. november 2011 Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap

Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap Veiledning av nyutdannede lærere en god investering av Ingrid Korsvold Dyb Kandidatnr.: 512 Veileder: Kaare Skagen, professor i pedagogikk Bacheloroppgave i pedagogikk og elevkunnskap G5BAC3900 Institutt

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Ressurslærer som veileder

Ressurslærer som veileder Ressurslærer som veileder Hvordan kan dere veilede egne kollegaer i arbeidet med grunnleggende ferdigheter og klasseledelse? Marion Prytz Bente Granberg Kari Anita Brendskag Ressurslæreren Hva er veiledning

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Faglig veiledning i sykepleie

Faglig veiledning i sykepleie Faglig veiledning i sykepleie NORSK SYKEPLEIERFORBUNDS GODKJENNINGSORDNING Norsk Sykepleierforbund, avdeling for medlemstjenester, postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 22 04 33 04, medlemstjenester@sykepleierforbundet.no.

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen!

Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! Til lokallagsleder Rundskriv L 05-2015 Oslo 12. mars 2015 Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! NKF vil med dette rundskrivet peke på muligheten kollegabasert veiledning kan innebære for kompetanseheving

Detaljer

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg www.ks.no/fagomrader/helse-og-velferd/etiskkompetanseheving/ Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke

Detaljer