Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen
|
|
- Didrik Fredriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veiledningsdag, Skedsmokorset Veiledning, hjelp til selvhjelp? Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Mentor - Veileder Coach? Hvor er jeg på linja? 1
2 Sitat av Søren Kierkegaard (side 2 i læreplanen) Om å veilede at man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske et bestemt sted hen, først og fremst må passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheten i al hjelpekunst. Et av de mest brukte sitat i bøker om veiledning og coaching 2
3 Viktige tema knyttet til veiledning og vurdering. 1. Trafikklæreren i et historisk perspektiv 2. Veiledningsstrategi (ulike faser) 3. Kommunikasjon/refleksjon som arbeidsmetode 4. Veiledningsøvelser (viktig med praksis) 5. Lærer, rådgiver, mentor, coach,eller veilederrollen 6. Summativ eller Formativ vurdering? 7. Læreplaner/undervisningsplaner 3
4 Oppgave Med veiledning forstår jeg.? Bruk 3-4 min på å tenke etter hva du forstår med veiledning. 4
5 Hva er veiledning? Veiledning er en dialogisk virksomhet, som foregår i en sosial, kulturell og historisk sammenheng. (samtaler innenfor en kontekst) For eks: arbeidsplass, institusjon, skole osv. Dette innebærer at veiledning kan få ulike roller og variasjon i innhold og metoder. Å veilede er å lede til oppdagelse eller gjenoppdagelse Veiledning, hjelp til selvhjelp En veiledning preget av instruksjon, prøving og korreksjon vil derfor være helt misforstått om en tar sikte på å utvikle "reflekterende praktikere Hva veiledning ikke er: Terapi, forelesning og foredrag. Veiledningens ide - grunnlag er at mennesket har ressurser til selv å oppdage å ta ansvar. 5
6 Hva dreier veiledning seg om? Veiledning dreier seg om å ta utgangspunkt i den som skal lære, og ikke den som skal lære bort. Veiledning er gode/krevende måter å stille spørsmål på kombinert med aktiv lytting. Veiledning er en måte å hjelpe andre til å klargjøre egne faglige/personlige problem/utfordringer. En veileder skal inspirere den andre til å finne løsninger selv. Fra svar til spørsmål. 6
7 Noen utfordringer som en del trafikklærere mener de har i sin jobbsituasjon 1. Jeg sliter med å få til refleksjon hos elevene 2. Jeg lytter ikke til elevene, jeg er ikke tålmodig nok til å høre på elevene. 3. Jeg har problem med å følge opp svarene fra elevene 4. Jeg er usikker på om det skal veiledes underveis i veiledningstimene 5. Slik har jeg aldri brukt kjøreprosessen 7
8 Lærerforutsetninger Kjenner læreren intensjonene med ny læreplan? Hvilke forutsetninger har du som lærer til å gjennomføre veiledningstimer? Kjenner du tenkningen bak GDE- matrisen? Kan du nok om veiledning og vurdering av/for læring? 8
9 Pedagogikkens moteord? Dialog Konsekvens Involveringspedagogikk Ansvar for egen læring Prosesslæring Konfluent pedagogikk Problemorientert undervisning Problembasert læring 9
10 Innledning på en veiledningstime Lærer: Hva skal vi drive med i dag? Elev: Jeg er usikker, jeg husker ikke hva det heter. Lærer: Har du sett denne?(viser frem læreplanen, og refererer til tema 3.9) Lærer: er det noe moment du føler er komplisert i dag? Elev: Rundkjøringer Lærer: da skal vi kjøre i et blandet miljø, og du bestemmer kjøringen Hva tenker du/dere om denne samtalen? 10
11 Litt ut i veiledningstimen Elev: skal jeg blinke i rundkjøringen? Jeg mener du har sagt det, men jeg ser ingen andre gjøre det. Elev: plasseringen i rundkjøringen ble feil, jeg kjører en ekstra runde. Lærer: det er du som kjører. Hva tenker du/dere om denne dialogen? 11
12 Didaktisk kompetanse Definisjon: Praktisk/teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning og læring. Didaktikkens grunnspørsmål: 1. HVA - Faglig innhold 2. HVORDAN - arbeidsområder, undervisningsformer/metoder 3. HVORFOR begrunnelser for innhold og metoder 12
13 Eks. 2 Innledning veiledningstime I dag skal vi ha en veiledningstime, det vet du hva er? Du skal først fylle ut et skjema hvor du skal vurdere hvor flink du er. Så skal vi kjøre ei rute hvor du skal kjøre mest mulig selvstendig, jeg griper bare inn hvis det blir farlig. Jeg skal si fra hvor du skal kjøre. Når vi kommer tilbake skal du få si noe om kjøringen, eventuelt om du vil endre på avkryssingen din. 13
14 Avslutting av veiledningstimen Lærer: Hadde du fått førerkort i dag? Elev: Jeg klarer ikke å bedømme det selv, jeg tror ikke jeg har gjort så mye feil. Hva tenker/mener dere om denne avsluttingen av veiledningstimen? Hva blir oppgaven til trafikklæreren nå? 14
15 Hvordan forbereder elev og lærer seg til veiledningstimen? Bruk av skjema som verktøy for selvinnsikt og bevisstgjøring Eleven får skjema med hjem. Eleven fyller ut skjema like før/eventuelt i veiledningstimen (bruker 2-3 min) Ingen bruk av gradert skjema. Hvem bestemmer HVA eleven skal få veiledning i? Vet eleven hva gradering 1-6 står for? 15
16 Innhold i skjema trinn 3 Hvor flink er du på en skala fra 1 6 Observasjon Tegn Plassering Fart Vurder deg selv på en skala fra 1 6 i forhold til: Kjører du trafikksikkert? Tar du hensyn til helse, miljø og andres behov? Har god samhandling med andre trafikanter? Er kjøringen i samsvar med gjeldende regelverk? 16
17 Hvilken rolle inntar jeg under gjennomføring av praksis? 1. Sensor/testlærerrollen? 2. Lærer/instruktørrollen? 3. Veilederrollen? 4. Alle tre rollene? Hvilken form for vurdering driver jeg med? 1. Summativ? 2. Formativ? 17
18 Læreprosessen Hvilke arbeidsmåter blir benyttet i opplæringen for å gjøre eleven i stand til å: - Reflektere over egen handling? - Reflektere i egen handling? - Reflektere over hvordan han/hun lærer? - Hvilke arbeidsverktøy blir brukt for å fremme refleksjon? - Hvilke gode veiledningsspørsmål stiller jeg? 18
19 Tilbakemeldinger Trafikklæreren er flink til å gi vurderende tilbakemeldinger. (feedback) Eks. Nå var du flink, du plasserte deg i venstre. Trafikklæreren er ikke like flink til å formidle en beskrivende tilbakemelding. Eks. Jeg observerte at du plasserte deg i venstre felt, hva var bakgrunnen til det? 19
20 Tre viktige ferdigheter trafikklæreren må kunne praktisere 1. Kommunikasjon/aktiv lytting Spørreteknikk (Hv - spørsmål) Hva(informerende) Hvordan(reflekterende) Hvorfor(begrunnende) 2. Observasjon (Formidle objektivt) 3. Analyse Hva er trafikklærerens analyseverktøy? 20
21 Kjøreprosessen Hva er fartsgrensen? Hvilket spørsmål? 21
22 Spørreteknikk i barnehagen Hva har du på deg? Hva tror du mangler for at du ikke skal fryse på beina? Hva tror du du må ha på beina for ikke å fryse? 22
Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen
Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side
DetaljerTema: Veiledning en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen
Trafikklæreren reren fortsatt på rett kurs! Tema: Veiledning en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
DetaljerAGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon
AGENDA 12.00 Velkommen med presentasjon av møtedeltagere 12.15 Gjennomgang av del B kravspesifikasjon 12.40 Spørsmål og dialog om kravspesifikasjonen 13.00 Gjennomgang av del A regler for konkurransen
DetaljerVurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT
Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT Vurderingsformen er kraftfull - Valg av vurderingsform har stor betydning for læring Valget av vurderingsform
DetaljerHvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging
Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes
DetaljerUtarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007
Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007 Opplæringsloven 8.2 Organisering av elevane i grupper.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske,
DetaljerFøreropplæringen fra
Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn
DetaljerVeiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag
Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your
DetaljerVeiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009
Veiledningstime Hensikt og erfaringer Hell, 5. mars 2009 Hva er veiledning? Veiledning kan utøves både i teoretiske og praktiske sammenhenger, og innebærer å stimulere til læring og utvikling. Det er en
DetaljerVurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerLedelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon
Ledelseskurs Del 2 Modul B- Kommunikasjon Modul B - kommunikasjon Hva er kommunikasjon Intern og ekstern kommunikasjon Kommunikasjonskultur Kultur/ukultur Coaching som verktøy Hva er coaching? Metodikk
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerPraksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS
Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen.
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerForventninger fra foreldre.
Forventninger fra foreldre. Til Skolen: - At lærerne ønsker/skal ha underskrift på ukeplan fra foreldrene - Fysisk miljø - renhold - Når det oppdages tyveri- ta affære - Tilbakemelding fra skolen om spesielle
DetaljerVeilederseminar. Veiledning i dag. Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS
Veilederseminar Veiledning i dag Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremmest passe
DetaljerKan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes
Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring Stephen Dobson og Kari Nes Vårt teoretisk og praktisk-basert spørsmål: Hvordan makter
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerDen coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007
Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerPraksisguide for trafikklærerstudenter
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for trafikklærerstudenter 2014-2016 1.0 INNLEDNING.... 3 2.0 INNHOLD
DetaljerVoksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT
2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerNevropedagogikk hva er det?
Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerSTUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap
STUDIEPLAN KRLE 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerDel 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning. April 2017
Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning April 2017 Del 1, Taus kunnskap Taus kunnskap Først, tre typer kunnskap. Påstandskunnskap, som er kunnskap, som er kunnskap som lar seg uttrykke i vitenskapelige
DetaljerVeiledning og system
Veiledning og system Sett fra forsterkningsbetingelsenes perspektiv Kom små betingelser, så stikker vi Ole Kristian Storli og Jon Magnus Eilertsen Mål for forelesningen Gi deg/dere innsikt i hva veiledning
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse
Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging
DetaljerDen lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran
Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode Fritt etter Kalhil Gibran Dette er planen i dag: 1. Hva er coaching- og coaching
DetaljerPraksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser
Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.
DetaljerPraksis for PPU-studenter ved ILS
Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerVeiledning som redskap i profesjonell utvikling
Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg
DetaljerHva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?
Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar
DetaljerLast ned Skolens undervisning - Line Wittek. Last ned
Last ned Skolens undervisning - Line Wittek Last ned Forfatter: Line Wittek ISBN: 9788202322403 Antall sider: 233 Format: PDF Filstørrelse:26.61 Mb Hvordan kan undervisning på best mulig måte støtte faglige
DetaljerTemaoversikt PPU og LUR
Temaoversikt PPU og LUR 2017-2018 Grønt: Innføringssamlinger med didaktikk og pedagogikk Blått: Didaktikk-samlinger Svart: Pedagogikk-samlinger PPU heltid og LUR 4. år skal delta på alle samlingsukene.
DetaljerBygge kultur bygge bygd!
Glede ved å mestre Bygge kultur bygge bygd! Skolen jobber aktivt med å møte elever på det faglige nivå de befinner seg. Lærere er løsningsorienterte og søker samarbeid kollegialt for å finne de beste løsninger
DetaljerUndervisningsplaner mars Bente Nygren og Per Gunnar Veltun
Undervisningsplaner 4.-6. mars 2009 Bente Nygren og Per Gunnar Veltun 2003 1 Vi styrer etter dette mønsteret. 1. Mål 2. Innhold 3. Tilhørernes, dine, forutsetninger 4. Våre forutsetninger 5. Rammer 6.
DetaljerGjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL
Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,
DetaljerSaksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av
Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av foresatte, lærer eller elev En veileder Innledning Hensikten med utvidet saksgang-kart utdypes kort innledningsvis. Det gis en
DetaljerFagdag engelsk Lillehammer v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda
Fagdag engelsk Lillehammer 31. 10. 2017 v/helle Kristin Gulestøl, engelsknemnda Hvorfor fagdag? Målet er en rettferdig og pålitelig nasjonal vurdering som munner ut i en rettferdig og pålitelig sensur
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerBygge kultur bygge bygd!
Glede ved å mestre Bygge kultur bygge bygd! Skolen jobber aktivt med å møte elever på det faglige nivå de befinner seg. Lærere er løsningsorienterte og søker samarbeid kollegialt for å finne de beste løsninger
Detaljer(Wiliam, 2007, s. 187)
Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
DetaljerPresentasjon Kyrkjekrinsen skole. Eksamenskurs, tirsdag 31.oktober 2017 v/ lektor Andreas Reksten og avdelingsleder Jørgen Ramsdal
Presentasjon Kyrkjekrinsen skole Eksamenskurs, tirsdag 31.oktober 2017 v/ lektor Andreas Reksten og avdelingsleder Jørgen Ramsdal Prosessorienterte fagdager/ heldagsprøver Bakgrunn / evidens Historikk
DetaljerOmråder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:
Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet
DetaljerFOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019
FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019 18.09.2018 1 Innhold Innledning... 3 Hva kjennetegner den nyutdannedes første arbeidsår?... 5 Forskerne Tetzlaff og
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerSamarbeid med pårørende
Samarbeid med pårørende Ellen Kathrine Munkhaugen Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Ellmun@ous-hf.no Disposisjon Kort om RFM Samarbeid med pårørende Når
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere
DetaljerLærerveiledning. Sikkerhetskurs i trafikk AM146
Lærerveiledning Sikkerhetskurs i trafikk AM146 Innledning Denne lærerveiledningen er utarbeidet av Nord universitet Trafikkfag v/universitetslektor Jan Petter Wigum. Arbeidet er gjort med bidrag fra Trafikkforum
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerLokalt utviklingsarbeid og læreplan
Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerLæring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell
30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerDigital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);
Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle
Detaljer2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVelkommen til fagdagen for HO 2016
Velkommen til fagdagen for HO 2016 =HO Yrke Helse Kommunikasjon Den profesjonelle eleven Fra Reform 94 til 2016 hva har skjedd i synet på elevrollen og på læring? Fra fokus på eget liv (Reform 94) til
DetaljerOm praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
DetaljerBekymringssamtalen. En brosjyre for trenere, lærere og andre ressurspersoner som jobber med idrettsungdom. sunnidrett.no
Bekymringssamtalen En brosjyre for trenere, lærere og andre ressurspersoner som jobber med idrettsungdom. sunnidrett.no Er du bekymret for noen rundt deg? Som trener eller lærer er du tett på utøver eller
DetaljerVurdering for (dybde)læring i musikk
Vurdering for (dybde)læring i musikk Lærings- og vurderingspraksiser i musikkformidlingsfaget i lærerutdanningen Eirik Askerøi & Live Weider Ellefsen Høgskolen i Innlandet, institutt for kunstfag og kulturstudier
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerInstruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal
Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal Snøscooterinstruktører har en viktig oppgave med å legge grunnlaget for miljøriktig og sikker ferdsel med minst mulig konflikt mellom de ulike
DetaljerBarnets navn:. Barnehage:.
Del II: PEDAGOGISK RAPPORT Barnehageversjon Forklaring til punktene begynner på side 3 Side 1 av 5. 1. Bakgrunnsinformasjon: Barnets barnehagehistorie: Problembeskrivelse/ henvisningsgrunn: Forhold av
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerFølg med på læringen underveis
Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon
DetaljerOppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård 14.11.2011
Oppfølgingsseminar for Mentor 3 Oslo bispegård 14.11.2011 Silje Bull-Njaa Larsen silje@inovati.no Hva er coaching? Coaching er en samtalemetode som tar utgangspunkt i at folk er kreative og ressurssterke.
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
Detaljer