NGU. Skilleark. Geomatikk

Transkript

1 Geomatikk IKT er en av landets ledende leverandører av løsninger knyttet til implementering av elektronisk dokumenthåndtering, forvaltning av eiendomsskatteloven, mobile løsninger og geografisk IT. NGU Skilleark!111IIIIII/11!j ll« Kvarts Salten II1Fra 01019( Geomatikk Geomatikk IKT er en av landets ledende leverandører av løsninger knyttet til implementering av elektronisk dokumenthåndtering, forvaltning av eiendomsskatteloven, mobile løsninger og geografisk IT.

2 utv Bergvesenet Postboks Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1802 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tittel Kvarts i Salten III Fra Forfatter Dato Bedrift 1967 Elkem A/S, Salten Verk Elektrokemisk A/S, Skorovas Gruber Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad Gildeskål Nordland Nordlandske Fauske Fagområde Dokument type Forekomster Mårnes Fauskeeidet Råstofftype Industrimineral Emneord Kvarts Sammendrag

3 ELKEM A/S, SaltenVerk, 8200 FAUSKE. GL/K0 21. okt VEDRØRLNDEBORKJERRERFRA KVARTSITFELTENEA, B, C og E PÅ FAUSKEE1DET. Det henvisestil brev av 12. d.m. samt telefonsamtalermallom dir. Kopperstadog undertegnedeidag. Ved nermereettersynfinnervi at de kvartsit-borkjernersom vi har hatt lagrether, stammerfra Marness og fra sone E på Fauskeeidet. Vi tillateross derfor å sende Dem samtligeborkjernerfra Marness samt kjørnenefra 2 hull i sone E. Borkjernenefra hullene i sone A. B og C, befinnerseg altså ikke i Skorovas,og vi håper stigersalamonsenkan gi Dem opplysningom hvor disse kjernekasserer lagret. Vi skal påse at kasseneer godt merket,og de kan da inntilvidere lagre kjernekasseneute - med presenningover. Man bør ved mottakelsen se etter at kassene er godt spikret,og det lønner seg å stablekassene etter hullnummerog kassenummer. Med hilsen pr. A/S G. Løvaa

4 tv.el i1 OF,f) til t or c rr!pire L.IL

5 ELKEM A/s, Poetboks5430, OSLO 3. AH/AC. 22.mal Att.:Siv. A. Alerteen. MIKROSKOPISKUNDERSØKELSEAV KVARTSITTER. I Deresbrevav 16.desember1967ble det forealåttat bergangeniør A. Haugenforetokmikroekopering av tynnalipav forskjellige kvartettter. Rapportenoverandereøkeleenet datert9. mai 19691følgervedlagt i 10 ekeemplarer. Det underetrekesat konklusjonenetterhvertaliper foretattfør utførtved PiekaaVerk. sammeraigningen med termiåkeetabiliteteundersøkeleer Med hilsen pr. ELKEM A/S BILAG A. Haugen KOPITILs ELKEMA/StPiekaaVerktatt. eiv.ing.s. VelkerntKRISTIARSABDS EK-Grubediviejont C/o A/S, OSLO 3.

6 ElektrokemiskA/s, Postboke54301 OSIO 3. AH/AC 10. des Att.:DirekterK. Kielland. KVARTSUNDERSØKELSER FOR SALTENVERK SONE A, B, C. Nedenetåendeutgiftsoppetillingrefererereeg til vår rapport av 10. juni d.å. vedrørendekvartsundersøkelser for Salten Verk, sone A, B, C: Omkoetningeri perioden31/12-67til 7/12-68: Vår konto Analyeer kr , Geologiskeundereekelser 510, Traneporter,regningfra SaltenVerk: Trp. borutstyr kr. 840t- Utg. kjernesplitt. og -transport " 500,-" "1.340, Diveree(bearbeidelsete): Lennebelastning: A.Brøndbo(bearb.) 8 dg. å 150/- kr A.Haugen(feltarb) 2 dg. å 250/- 500 (Bearb.,adm.) 22 dg. å 250/- ". 00" Utgifteri 1968 krs.124)22.1; Tidligerehar vi mottatt kr ,07 Utgifteri 1968 " Totaleutgifterfor undersøkelsene kr. 121:222:22. I vårt brev av 22. mai 1967 ble det redegjortfor undereekelseeopplegget. Hovedkontoretebrev av 1. juni 1967meddelteat utvalgemøte 30. mai 1968beeluttetundereskålsenegjennomført.Omkoetningenevar beregnettil kr ,-. Ovenetåendeoppetillingviser at nå når undersøkeleener aveluttet, liggertotalomkoetningeneinnenforden oppeatteramme.

7 10/ Vi ber Dem vennligetkreditereoes for kr til dekningav våre utgifter. Med hileen pr. ELEICROKEMISKA/S

8 Elektrokemiek A/S, Postboks 5430, OSLO 3. AH/AC 10. dea Att.: Direkter K. Kielland. KVARTSUNDERSØKELSER. Av vårt regnekap framgår at våre utgifter til befaring av Lundlia og Moholt kvarteforekomater i tiderommet juli d.å., vår rapport av 15. juli d.å., fordeler seg som følger: Vår konto Materialer kr. 70,- " " Ceologiske undersøkeleer " 2.776, Diverse (adm.) 910,60 " " Lønn, 16 dg. å 64/- " Totale utgifter L.W22å22. Beløpet omfatter bergingeniør Haugen's utgifter, lønn eamt reise og opphold for to geologiaesistenterog materialer. Vi ber Dem vennliget kreditere ose for kr ,90 til dekning av våre utgifter. Med hileen pr. ELEKTROKEMISK A/S

9 on Itorr Haas Itaana D.191P9ik takt 6975 $200 TAUEUE E 1/1 Td/1CA 10. oktober TYLLINGER AV GRITIOISZlit ILItI ltlrzltzt I brov ttl Illoktrokomla av 7. Q r aatytkpr De at ca. dokar sr fyllt ut med ovormann dirg: u dokar som tkittgon or for matt I brytatappiana. Vt foratår at detto for * oldar tylltagor pll tistatdos av bekkos dor kompnattorkvast * r ao mr plassort. Ifølgs brytatapplana or at Ikke aatyat at fylla opp på datto området. I vårt krov ttl Dem av 21. fobrar foralåtr vi opptillag av osarltdot og vt kar all forstatt dosatt og målt at at totalt *r fylit opp ea. 11 dokar på Dora gmtaa. tgoatlig skat Itølg* koatrakkta av mat 1/67 dotto for ald først reguktra sår drift av bruddet sr oppart, ma Maa dot gjelda stpass stort aroal og stikta 1341kar ytret ask* oat rsgalortag al, lar vl tunot det riktig å Itatokomm. Done aamodatag om regulertag på dat aivaroads thtspaaltt. Vodlagt seador vt Dem dorfor ajakk kr. 2,4011.,- til dokatag tor 6 akar maro otta Dit Mållgao kar mottatt satataiag for. Ifølge koatrakta idtal Dera marido ImtaIn mod kr. 490, pr. dokar. balan pr. ZLZKTROKInd19K A/9 4.glatt* 61444,` Kopi ttlt thatrokalak A/11. Terrolegortagadivisjona. Jualta ardenag og larovas Oraber 1202

10

11 Elkemhuset Telefon (02) Postboks 5430 Telegramadresse: Majorstus ElektrokernIsk Oslo Oslo 3 Teleks 1229 Branch Off Ice: 101 Park Avenue New York N.Y ELKE ElektrokemiskAS Elektrokemisk A/S Skorovas Gruber Hovedkontoret se 9%,. f./k r 1;.i.L.t.: SKOROVATN p. å. NR. 22.R;1.19,8 Deres ref. Vår ref. Oslo juli 1968 Re/EG KVARTSUNDERSØKELSER - SALTEN VERK Vi takker for Deres brev av 16. juli og rapport i 4 eksemplarer datert 10. juni eksemplarer har vi over sendt til Salten Verk. Med hilsen pr. ELEKTROKEMISK A/S P. Resch

12 Postboks 183 Telegramadresse: Fauske Saltenverk - Fauske Telefon Straumen 8 Teleks Elektrokemisk A/S Skorovas Gruber Elektrokemisk AS Salten Verk 7893 SKOROVATN 4Gt:51-1 Deres rel. v tel::: 7:. :lten Veik-pr. Fiuske tia. Yd/rer 7. august KVARTSUNDERSØKELSER FAUSKEEIDET SONE A, B, C Takk fcr Deres avsluttende rapport som vi mottok i 4 eksemplarer med Deres brev av 16. juli. Vi vil gjerne få lov til å uttrykke vår store tilfredsstillelse med rapportens klarhet og det inngående arbeide som er utført både med undersøkelsene og med brytningsplanene. Det vil i høy grad lette vårt arbeide med å tilrettelegge kvartsgrunnlaget for Salten Verkts drift selv om vi nok kommer tilbake for å søke råd når drift på sone C og B blir aktuelt. Med hilsen pr E EKTROKEMISK A/S B. stie

13 ELEKTROKEMISK A/S Skorovas Gruber BILAG 1. P. KRYSTAILKVARTS IurLIA GG -. 10HOLT,BARDU KOICMUNE. Forekomstene ble befart i tidsrommet juli GENERELT. Etter at Elektrokemisk A/S, Hovedkontoret, hadde anmodet om å få undersøkt de ovennevni,eforekomster, ble det engasjert to godt skikkede geologistudenter fra NTH. Disse ble sendt nordover 2. juli d.å. og tok om ettermiddagen opp midlertidig kvarter på Lapphaugen Turiststasjon. Ved et tilfelle fikk de allerede samme kveld kontakt med herr Halvdan Kvernmc, som viste seg å være styreformann i et interesseselskap,xvernmo Bergverksfelter A/S. Undertegnede kom til Lapphaugen 7. juli og tok straks kontakt med Halvdan Kværnmo. Pølgende opplysninger kom da for dagen: Kvernmo BergverksfelterA/S har vært bestående siden Bilag 2 gir en kort historikk over selskapets dannelse. Det er brødrene Halvdan og Atle kværnmo som er drivkraften i selskapet. Dette selpkap har fått håndgivelse på Moholt-forekomsten (lokalt kalt Grønlia) som lifger på Pjarte Moholt's grunn. Få Iundlia-forekomsten,som ligger på Statens Frunn, har selskapet fått en viss form for konsesjon av Staten. Se bilag 2, siste avsnitt. Konsesjonen må fornyes hvert annet år. Det pågår forhandlinger om fornyelse i disse dager. Det er Stortingsmann Alfred Henningsen, Bardu, som representerer selskapets interesser i Oslo. Selskapet har til formål å utnytte forekomster i omtådet til råstoff for en industri på stedet og kan neppe tenke seg muligheten av en eksport av råstoffe Selskapet gikk inn i et samarbeid med tiltaksrådet i Gratanc.enkommune, formann Heiberg Karlsen. Det oppsto uenighet mellom partene, angivelig fordi man ikke ble enige om hvor et eventuelt industrianlegf skulle ligge. Av de papirer som foreligger i Skorovas, kan jeg ikke se at noen av disse opplysninger er framkommet fra konferanse ved Hovedkontoret med Heiberg Karlsen 23. august 1967). Kvernmo BergverksfelterA/S har foretatt en god del røske-arbeider på forekomstene og prøvetatt dem ved hjelp av bergmestrenebøckman og Wennberg. Dessuten har man for et par år siden hatt en mann fra NGU som befarte forekomstene, målte dem opp og tonnasjeberegnet dem. Det opplyses av Moholt-forekomsten har en lengde av ca. 300 m. Den består av 3 paralelle benker. Bare de to vestligste av benkene er kvartitetsberegnet, og man får da ved et forsiktig anslag tonn kvarts. Lundlia-forekomstenhar en strøklengde på ca. 800 m og bredde på ca. 50 m. Forsiktig anslått angis det at den fører ca. 3-3,5 mill, tonn kvarts. For analyser og geologi henvises til siv.ing. S. Velken og berging. N.C.Hald's rapport av 25/ BEFARING. Mandag 8. juli gikk vi med herr Atle Kvernmo som kjentmann og "vokter" opp og beså forekomstene. Moholt var delvis dekket av snø. Spesielt den vestre benken. I håndstykke viste den en meget pen kvarts, men den inneholdt enkelte klyser av svovelkis og magnetkis, spesielt i den vestre benken. Vi besøkte videre Lundlia-forekomsten. Det er klart at det her dreier seg om store mengder god kvarts. Fra blotninger og røskegrøfter synes kvartsen svært oppknust, men av god kvalitet. I druserom finner man pene glassklare kvartskrystaller. Klyser av kalkspat opptrer. I den rene kvarts opptrer

14 - 2 - større og mindre klumper av ren grafitt, ikke over 10 cm i diameter. Likeledes ser.man striper med gråberg i kvartsen, men disse er ikke observert i en mektiphet over 1 meter. Forekomsten er tydelig diskordant til lagdelingen.?,r1del av forekomsten går under overdekning. Herr Atle Kvernmo overleverte meg et utkast til driftskalkyle, som her er lagt med som bilag 3. I tillegg nevnte han et mulig driftsopplegg. Dette gikk ut på at man drev Tundlia-forekomsteni sommerhalvåret og flyttet driften over til Moholt-forekomsteni vinterhalvåret, da denne ligger mer gunstig til i tregrensen og dermed mer i ly. På oppfordring av Atle Kvernmo befarte jeg også en grafitt-forekomst i Spanserdalen. Det er her en 150 m bred, rusten sone i en steil dalside. Fet grafitt i skifer finnes på begge sider, mens midtpartiet besto av en kvartsrik bergart med noe magrere grafitt. Det opplyses følgende om forekomsten: Gjennomsnittsanalysega 37,2% C med maksimum 12% Amorfiteten ligger på 0,131. KONKLUSJON. Begge kvartsforekomsteneer ganske godt undersøkt, men det er ikke foretatt røsking og prøvetaking noen steder over hele forekomstens bredde. Stort sett er det bare små røsker og en lang på Lundlia som går langs forekomsten. Sonenes geologiske grenser er ganske lett å bestemme Min oppfatning er at gjenstående arbeider er røsking med prøvetaking i profiler tvers over forekomstene samt diamantboring. Det vil sikkert by på store problemer å komme opp til forekomstene med tyngre utstyr. Helikopter ville i første omgang være en mulig løsning. Om kvelden, etter befaringen, kontaktet Halvdan Kvernmo meg pr. telefon. Han opplyste da at i slutten av juli måned ville mulige interesser til kvartsforekomstenekomme på befaring, men han understreket at det ikke var gjort bindende avtaler. Han opplyste videre at hele kvartsprosjektetvar et anbudsforetakende. Videre utdypet herr Kvernmo hvordan egentlig Kvernmo Bergverksfeltet arbeider. Selskapet gjør avtaler med grunneierne, foretar de undersøkelser for det, og prøver så å få norsk og utenlandsk industri inte Til slutt ytret herr Halvdan Kvernmo et sterkt ønske om kontakt med Elektrokemisk A/S. På følgende dag, tirsdag 9, juli, forlot studenter og undertegnede Lapphaugen. ADRESSER: Stortingsmann Alfred Henningsen, Bardu Herr Halvdan Kvernmo, tlf. Finnsnes 232 Herr Atle Kvernmo, " Gratangsbotn 29 A. SKOROVATN, 15. juli Arve Haugen AH/AC.

15 NORGE-NORWAY1: EDITION 2 - NOR " Iner /81 420Y '25 38,3 184 uy lfs fl "28 SY, to ;125 ' ,e ra ' b:- =7"'t r \\,,! - \\ 1Sj _s 61LAa 4 (15"

16 t vedr.lun tef t o tsf t Cainkomitmtts AtP.ie Landliakvartsfeltble i 1920-årenefunnetav LareJ. ffirernmo Oratanasn.Ran var fiidt 1882og i krene arbaidethan på Ofotbanelanleggst. ker kaa -bani ko:itaktmedbergverksfolkog saamensned en eldrebror,renrikeverrame, ble haw angasjerti ambalattiagog skjerping.de kom til å stå i nir kontakt med de.ikjenteevenakebergingenidrjohanssan,soa i Arenefra århundreskiftet undersaktede flestebergverkeforekeaster i Nord-Norge.Helt freatil 1. vers. denskrigbrdtut fortmattle de å leiteetternye malerog aineralforekomøter. Da rsiotelarsj4 Nvernmotil Vostlandet.I 1920kom han nordo=igjea og tok fatt på skjerpdagetterbergverkaforekhaster ved sidenav det eggsarbeide han drev./ renefanthaa Lundliakvartsforekomst. I 1931forstekbaa adrace undersdkelse av kvartsfeltet. Dengangvar det de glaseklarekvartakrystallersomvar av interessepå bergverkshold. Disseopptrådtei dreserom selvekvartsfeellstog han fantrenekvartakrystaller på opptil9 ke: Dartakryetalleropptrersoa kjent1 matematisknuyaktigegoometriskefaneer red krystallvinklede retteflater.rverkrystallhar ain egen radiobdige og av dennegrunnvar det engelsk/norske selskapetnorwegianminingcomp.ltd. Ø/8anti aaa 1949interesswrtfor i USA fremtll sa igangasttingav metodefor ameltingav krystalldriftpå kvartasomfeltet.imidertid gjordedet salig å fremstill elikekrystallerpå kunstigmåte og dermedfaltdettegruanlagst far driftborti Lundlia.Det sammeforholdgjaltogsåfor trutåi Ratfjelldel hvor Itorwegian MbaingCoap.Ltd.A/8 haddesin igangvårendekrystalldrift. I 1952 overlotlarsj. levernmosiaebergverksinteresser til EvernmoBergverk~ feltera/8. Selskape tok da strakaopp arbeidetmed å få Lundliakvartafelt geologiskunderadktog utnyttetfor eventuellgrubedrift.etterat interesserte bergverksselskapør i eåvelinn-som utlandhaddehatt sinegeologerpå feltet, så freakomdet i ds fleatetilfellertilbudom kjbpav feltetimotvisatomaaaw jeavgift+ ea visskantaatsum.ilantde norskeselskapersoa i åreaeslöp har melt 1tegsom interesaetterer flg.:r. Bjdrum,ArendalSmelteverk,Maraker 8aelteverkog OrklaEzolonA/S & Co..Blantde utenlandakeforatenet dadustrist tonn for amerdkanakeinteressenter kaa nevnesferrometal& Chsaioal'Corp. Ltd.. og IdeasNarketingItd.,beggeLondon.Likesåhar WargUnsAktiebolag,Porjus meiltseg som latereasent. Yellesfer saatligedieeeselekapervar at de dusketå få kvartsenasa råstoff for le egneamelteverkselskapenealt haddedvs.kvartseamåttoatskiposog iltdresfra landsdelensom råstoff(råvere). Dettevilleikkelevernme Bergverksfelter A/S gå med på det man analkvartsea sen en altferverdifulladneraltil å akaportereden somrhare. Derimotvar man interessertaa å forbandlefor salgav kvartstil et amelteverksomble anlagttil en kvilkeneom belsthavnnordfornarvik. I aluttenav 50-åreneforetokKvernraoBergverkefelter A/S en ahraersgeologiak undersdkalseav Lundliafeltet. For å underlettearbeidetrent bkonomiskopptak selskapetsamarbeidemed Oratangemkoms.Tiltaketnemnd. MitafikkgjennoraUtbyggingsfondetforYord.Sorgestiltkr. tilavrbakningerog analyser. Der ble uttatt19 kvartspruverfor aaaliseved Statenaråstofflaboratorium. BergmesterWennbergsoa ledetdettoarbeide,menteat der burdeforetasdiamant borringerav feltet.de foretatteavrbakningeromfattetet overflateområde på 130 x 65 meter,mensfelteteegentligelengdeoppgirtil ca. 800 a. Lbseliger feltetskvartemengdeanalåtttil ea. 3 mill.toan. lorutealundliakvartsfelt,som NvernmoBergverksfelter A/C har hattkontraktfestethom åtatet,ardhar seaskapetonavidereved kontraktarvervetordanlia kvartsfelt. på oa tonnkvartei dagbrudtmdrift.feltether er eynlig av bedrekvartekvalitet onn hva Lundliaer og liggermegetgunatigtil for drift,ca. 800 m. 1-0 av tundlia.felteoevil til aatztena utgj8reet naturlig enbetsom rdatoffkildefor et omelteverkog idag er kvertamegetetterepurtpå verdenamarkedet som industriformll. AtleKvernmo(eign.)

17 13ipACT Atiereonfruis #56/0.41 Skisseet driftiskalkyle for utdriftav kvartofra tundlia-og GrOnnliakvartsp. feltsr,beregnetfob.prisw. tonnutdrevetog levertkjdpervad havn,. Teganteggmihrooa. li km..lengde- kr. Siloanlegg,arb,brakkør Tr.port.og maabinparketo. " Kraftverka«og telelinjeraantdiv. be4riftsmoesig utatyrm,v ,4;000o r kr ,r. Evtftbehtivliginveeteringakapttal Avakrivningav anlaggekapitalon wver 10 år. 11 Porrentaingav anl10. kapitalen,7f% fedliksholdearbeider m yfr.oa. _ Torrentningav driftakapitslen, 7I% Utorutaettskapitalutgft, 48epoo,- ksata222e. 36e000,. 61 ' 110,..000,?, " 7.,00,+! IL11.112": Allt+ldaningarfor utdriftav kvarto taan inkl.oprtagatotf utg.og Ovrig.keatni&år repg::tkmetneder,eas driftantgi, inkl.tonniejoivge Z, kswpr.temn Nadarforutoetningfer utdrittog salg mv 20:000tonnfirligban fob.,priøen attei til flg tannLaVertverk/barn kr, r Yoarantaingav anlsggew. og driftakapital+ uforuts.kapitalutg. kr. 93o.000t. utgjorpr, tosn Den vanligefottp, priaprf tennkvartaer idagkr Ad finanaieringav Ot drifteselakaps Dem 251j haddejegkonfr.med konsulentegildamegårdi Områdeplanleggings, kontoreti Tromat,som ble Oriontertom den intesese eom OrklaSwoloaA/11& Co. hmr vietfor foltas isambandmed aittplanlastesmelteverki Thansban. Damagårdså slikpå eakenshvis dsr kan oppnå.en faatleverfnakontraktme1- loa EvarnmoBorgrørkofelter A/6 og Ork1araelekapøt om årligleveranseav ot bestømtkvantunkvartaaivil det atilleseg ganatigfor Evirnmo-aelakapet A få ardningmed finanateringav behdvligkapitalundernordsorgsplanen(dvf)+. Under samtalenaevnteemmagårdat det baddebetydningfor sakenpå hvilken måte dennekontraktenble utformet.etternittkjonnakmptil alikesaker,så tok som ofteetkjaperenav kvartoforbeholdom absolutrenhetav kvartoensom ble levert-at den holdtos. 99% 8102.Ner kunnedet oppatåfarefor at Orkla-. aelekapetved honv,til ferbwholdi kontraktkunnefinnehel sklpolaotubrukr+ bar. Nan burdevbre oppmerksompå detteforboldelskat kontraktenikkekom til å vekkefinansieringa for anlegget.områdeplenleggingekontorat var interr easertom å bli holdtunderrettetom de forhandlinger som ble furtmed Orklaaelakapotog hvilkeavtalerman kom fremtil.notaton sakenkom til å bli lagt inn i kontoretedokumenter,elikat man fra nå av akulleviireoppmerksonpå eaken. kta åttlesternat,

18 Plektrokemisk Poetboks5430, OsTO 3. AH/AC. 16. juli KvARTSUNDEILØKELJER FOR saitenverk FATJuKEEIDET SONE A - B - C. Separatpr. pakkepostsendervi Dem i dag 4 eksemplarer av vår avsluttenderapportav 10. juni 1968vedrørende kvartsittforekomotene sone på Pauskeeidet. Med hilsen pr. ELEKTROKEMISKA/S

19 FlektrokemiskA/S, PiskaaVork, Poetboka487, 4601 KRISTIANSINDS. AR/ÅC. 16. juli KVARTSUNDERSOKELSER FOR SALTENVERK, -eparatpr. pakkepostsendervi Dem i dag 1 ekeemplarav vår aveluttenderapportover kvarteitteonenea-b-c på Fauakeeidet. Med hileen pr. BLEKTROKEMISKA/b

20 ElektrokemiekA/S, SaltenVerk, 8200 PAUSKE. AH/Ac. 16. juli KVARTSUNDERsØKELSER POR SALTENVERK PAUSKEEIDETSONE A-B-C. Separatpr. pakkepoeteendervi Dem i dag 4 ekeemplarer av vår aveluttenderapportav 10. juni 1968 vedrorende kvarteittforekometene sone A-B-C på Pauekeeidet. Med hileen pr. ELEKTROKEMIa.A/B

21 '..

22 Y.Via3SITTUNDEL:Ja:ELSEIL FOR SALT2N VERK Bapprot fra Fauskeeidet, kvartsittsonene og C. Det er i rapporten gitt en oversikt over hvilke undersukelsesarbeider sou er utfort (topografisk kartlegging, geologisk kartlegging, dianantboring, analysering). Ut fra disse undersokelser er det foretatt en mengdesberegning, og et forslag til brytningsplan er foreslått. En orienterende kalkyle over åpningsarbeider er gitt. Forekomstene blir omtalt hver for seg. Kompass ned 400g-deling er benyttet. Beliggenhet. Sonene ligger i Fauske komuune, ca. 2 km vest for riksvei 6 over Fauskeeidet. Fra sone C er det ca. 14 km etter veien til Valljord. Se bilag 1. Topografi. Forekomstene ligger i et NO-gående drag, og folger en oppstående brink i terrenget. Ust for brinken faller terrenget ganske bratt ned not en dal. Zoydeforskjellen er fra m. Vest for sonene stiger terrenget. Generelt ligger sonene greit til for bryting når man forst er kommet fram til deu ned vei. Det er kartlagt et område på ca. 150 mål. Den aktuelle veitrase er ikke utstukket. Kartene er tegnet i målestokk 1:1000 og med 1 n ekvidistanse. Uoydene er relative og målingene er ikke knyttet til NGO's landsnett. Polygoupunktene er for sone A sikret med jernbolt mensfor sonene B og C er polygonpunktene uerket ved at det er bcret et grundt hull og ualt en gul ring rundt, pkt.nr. påfort. Der hvor det var mulig, ble kvartsittens heng/ligg-grense innmålt. Veianlegg. P.g.a. det bratte lendet opp til sonene, bys det ikke på mange nuligheter for anlegg av adkenstvei. 2ilag 2 viser forslag til veitras6. Denne er bare rekognosert i terrenget og ikke stukket. Vei kan bygges i onrådet rundt Kvithanneren gård (rappert Ornæs ) opp til sone C. Den antydete veitrase vil her gi en stigning på 1:14. Lengden opp til sone C blir ca, u. Herfra kan veien med letthet føres videre til sonene B og A. ned stikkveier inn på sonene i aktuelle brytningsnivå Avstanden fra yttetkant av sone A til C er ca. 4 km. Veien uå gå på ostsiden av vannene, for ikke å hindre driften. Veitraseen vil gå over følgende eiendomner fra Xvithammeren: Fauske gr,nr. 115 bnr. 17 Åbakk Soren Olsen og Sverre Olsen, 15 Einan Johan Kristiansen 18 Solbakk koald Pedersen Tverrå 40 Sletten Solveig Pedersen 10 Japnoen Jens Pedersen 12 Kvithannar Ottar Brekkan 28 Mosti Eide Johansen

23 2 -- Fra området rundt gården Tortenli, kan vei føres på skrå opp dalsiden og i sløyfe inn på sune A. Lengden opp fjellsiden vil bli ca, 800 m og fran til sjne h m. Veien vil gå ued en stigning 1:11 den første delen. Denne del av veitras'eenvil by på en del vanskeligheter, da nan sannsynligvis må lage veiskjæringer og nedre del av trashen går gjennom tykk skog. Den foreslåtte veitrase vil nedfcre visse utbedringer av bygde veien Tverrå Kvitblikk. Tegnforklaring til de geologiske kart, 1 Kvartsitt. Uren kvartsitt, Kvarts gliumerskifer. Gliunerskifer. SONE C. Grunneierforhold: Forekonsten ligger i utnark på følgende eiendommer: Fauske gr.nr. 115, br.nr, 23 Lyngbrutt Aksel Kristensen. 3 Tverrå Kristen Peder Kristensen. 1 Labakk Finn Kristensen 30? 31 3jørkmo Signe hrntsen. 32 Skogly Arne Arntsen 7 Tverrå Søren Jensen. 2 Lishaug Peder Johansen Tverrå, Disse opplyaninger stanuer fra Oslo og nan har fått hånd givelse på utnyttelse av kvartsitt på samtlige eiendonuer. Beskrivelse av forekonsten: Kvartsitt sonens strok er N 508 0, ned lokale variasjoner og en svak dreining uot nord når nan konner i den sydligste enden av sonen. (Bilag 4.) Fallet er mot vest, ca. 70g i den nordlige delen. Ved C 3 blir fallet not dypet steilt, mens det sydover i sonen blir slakere, og går not 15g V ved C 1, Den rene kvartsitt er lys grå av farge. I dens heng finnes en snal sone av uren, grå kvartsitt sou tiltar i mektighet nurdover og sou i C 5 er helt doninerende. Over denne konner en glinner skifer. Sidebergarten i ligg er gliumerskifer. Men helt i syd kommer også her den urene kvartsitt nærmest den rene. Likeledes helt i nord der den videre nedover i lagrekken går over til kvarts gliuuerskifer,

24 - 3 I ligg vil grensen not sideberget være ganske tydelig, uens heng-grensen vil bli noe vanskeligere å fastslå. Ca. 30 n vest for den rene kvartsitt upptrer en annen kvartsittsone, nen denne er av en ueget uren kvalitet, og ikke brukbar. Kvartsitt-sonen er lite forurenset; man kan støte på tynne glinnerstikk. Noe rusten kvartsitt opptrer uten at dette synes å ha inuvirkning på kvaliteteu. Sonen er oppburet ued 5 diamantberhull,tilsauuen, 135,12 neter fordelt på 5 profiler4 Bilag 3 gir logg og analyser av kjernene. Det er i tillegg opptatt 4 knakkprøve-profiler. Diauantboringen avslørte at sonen synee ganske regelnessig not dypet (bilag 5-9), bortsett fra borhull C 3 der den går steilt, for så sannsynligvis å flate ut igjen. Dette kan skyldes en tverrf.lding ued det resultat at sunen er blitt stuket opp. Man skal ikke se bort ifra at det sanue kan være tilfelle i de andre profilene, man da i niadre målestokk. Bcrprofilene cvslørte også at den nordligste del av sonen ikke fører brukbare kvaliteter, Kvalitetsgrensen er satt mellom pedygonpunktene 91 og 92. Det nå uøyaktigere undersokes ved rosking og analyse av et par knakkprofiler. bilagene 5-9 er innlngt borhullsanalysene, sant de planlagte brytningsnivå. Arealet av antatt brukbar kvartsitt er anført, likeledes arealet cg overfjell sou nå fjernes. Det er disse data sou er gjort bestemuende for forslag til brytningsplan, og beregning kvalitet og kvantitet. Kvantitet og kvalitet. Følgende tonnasjer vil kunne brytes fra sunen: Fase I: tonn kvartsitt 45,660m3 gråberg, Fase II: tonn kvartsitt n3 gråberg, Fase III: tonn kvartsitt 472 u3 gråberg, 530,216 tonn kvartsitt n3 gråberg. På grunn av vanskeligheter tiedå bestemne hengkontakt nellon kvartsitt og sideberg og dannelser av "subb", vil man få et brytningstap av kvartsitt son settes til 10%. Dette konmer i tillegg til gråberget. Fra forekousten vil da kunne produseres tonn kvartsitt ( m3) Denne tonnasje har fulgende analyse: Si02: 98,95% A1203: 0,47% Fe203: o,o8% Tio2 0,02% P: 0,003%

25 Kvalitetsberegningen er frankomnet ved analyse av 35 borkjerneprover som tilsvarer en provenengde på tonn, Det vil under driften være nodvendig å fjerne ca 105,000 n3 gråberg. Desauten nå ca, u3 losmasse fjernes over furekomsten. Overdekningen synes å være ganske tynn, en del snå-skog må fjernes. Britningsplan. Bilag 10 viser lengdeprofil av forekonsten, sett not vest. Man har tenkt seg 2 brytningsnivå, dessuten et tredje son er avhengig av kvartsittens opptreden nut dypet. Forekonsten er tenkt angrepet nær profil C 3, kote 80 (bilag 11). I dette nivå uå veien til bruddet føres opp på en fylling son kan skaffes av gråberg son brytes ved åpning av forekonsten. Brytningsnivåene kommer til å gå på plan såle, unntatt i den sydlige delen. Ved å senke veien vil man konme ned på annet nivå. I tredje nivå kan det bli problemer med å bli kvitt vannsig. Man kan også åpne forekonsten ved å gå langs sonen fra nord. Utsprengt gråberg kan benyttes til å fore veien fran til sone B. Eventuell lagring av gråberg for senere gjenfylling av bruddet nå skje ned not Storvann på sonens ostside. Bilag 11 viser utseendet til det utdrevete bruddet. En delvis gjenfylling av bruddet vil la seg gjore. Generelt. Overdekning har gjort det vanskelig å bestenne de noyaktige geologiske grensene mellon kvartsitt og sideberg. Men etter at losmassene er fjernet, vil en geologisk inspeksjon kunne klarlegge dette mere eksakt. Tonnasjeberegningen vil kunne påvirkes noe av uregelmessigheter i kvartsittbenkens forlop mot dypet. Kvaliteten synes gjennongående å være jevn. 2.vstandennellcu borhullene er i største laget, og lckale forandringer i kvaliteten kan forekomne, men vil neppe være av vesentlig betydning. Forovrig synes den beste kvartsitten å være i ligg av sonen. 3 0 N 2 B. Grunneierforhold. Forekousten ligger på folgende eiendønmer: Fauske gr.nr. 115, bnr, 19 Slettvold Ragnhild Johansen 10 Aapnoen Jens Pedersen 18 Solbakk Roald Pedersen Tverrå 4 Nordhus Oddnund Larsen 5 Tråvold Ester Larsen 29 Lysvoll Johan J. Lysvoll 2 kishaug Peder Juhansen Tverrå 1 Labakk Finn Kristensen 3 Tverrå Kristen Peder Kristensen 7 Tverrå Soren Jensen

26 - 5 - Fauske gr.nr, 115 bnr. 17 Åbakk Soren Olsen og Sverre Olsen 16 Bakkely Otto Kristensen 11 Skoglund Marie Karlsen 26 Bragli Magnus Christensen 25 Selfors Elis Selfors Opplysningene stanner fra E.X., Osle, og uan har fått håndgivelse på utnyttelse av kvartsitt på samtlige eiendonneri Beskrivelse av forekomsten. Bilagene viser sonen ued heng- og ligg-bergarter. Sonen har i nord et strok N 55g ø og steilt fall ca 80g V. Sydover dreier den stadig cver not nord og ender i N Lokalt gjor sonen flere kast på seg. Fallet varierer svært nye, ved D 7 er det nesten flatt mens ved B 1 er det steilt (100g). Av utseende er kvartsitten lik sone C, nen til sine tider kan den være helt kritthvit. I heng av sonen finnes en stripe av uren kvartsitt, mot syd utvider den seg og blir helt i syd enerådende. På ligg-siden finner uan glimnerskifer inntil kvartsitten i hele dens lengde. Ved brytningen nedforer dette at kvalitetsbestennelsen ved henggrensen blir vanskelig, nens deriuot ligg-grnsen vil bli lett å fastslå. I den nordlige del av sonen er kvartsitten lite forurenset. Kvaliteten er god, enkelte glinnersikk forekonner. Benkingen er god. Sonen er oppboret med 11 diamantborhull, tilsammen 362,43 n, fordelt på 10 profiler, Logg og analyser finnes i bilag 3. Det er i 1965 tatt 2 knakkprove-profiler Joringen viste at sonen er svært uregelmessig uot dypet (bilag 15-24). Spesielt profilene B 3-4 og B 7 viser en uventet form not dypet. Grunnen til dette er et tett foldesysten i området. Evartsitthorisonten er del av en antiklinal overboyd mot cst, akseplan ca 60g V og foldingsaksen har et svakt fall Mot eyd. Skjenkelen til den tilsvarende synklinal bluttes enkelte ganim:not vest, og utgjor da sannsynligvis den urene kvartsitthorisant sou finnes her. Toppen av antiklinalen er bort erodert. Foldingen er svært ujevn og dette kan være p.g.a. den tverrfolding son.4ptrer. Berhullene avslorte at syd for borhull B 7, unntatt fl10, hadde ikke kvartsitten brukbar kvalitet. Kvalitetsgrensen er satt nellon pclygonpunktene 43 og 44. Ved inspeksjon i uarken synes det som on denne grense kan trekkes lengre syd mut B 8, uen dette nå undersokes ned knakkprove-profiler. En uulig grunn til denne kvalitetsforringelse i den sydlige del av sonen, kan kanskje henfores til den tverrfolding son opptrer uellom B 7 og B 8, Denne folding har nedført at benkningen har blitt nye tynnere i kvartsitten (5 nm - 5 cm). Gliumer har da kunnet danne seg nellom de utallige tynne benkene. Av det geologiske kart (bilag 12-14) kan det se ut som det er boret i feil sone, uen undersøkelser i marken ga ingen boldepunkter for dette. I nordenden er bruddgreusen satt på grunnlag av benkens mektighet.

27 - 6 - Bilagene gir kvartsittens antatte forløp not dyi;etog brytningsnivåene. 3:valitetog kvantitet. Følgenda tonnasjer kan brytes fra sonen: Fase I: 357,865 tonn kvartsitt Fase II: tonn kvartsitt 802,532 tonn kvartsitt Tap pga, terreng: 97,000 tunn kvartsitt 705,532 tonn kvartsitt n3 gråberg, n3 gråberg. 81,405 m3 gråberg, n3 gråberg, m3 gråberg. Brytningstap settes til 10%. Dette regnes til gråfjellet. Det vil la kunne produseres 635,000 tonn kvartsitt ( ) Deune tonnasje har følgende analyse: Si02: 98,85 % Al203: 0,46 % Fe203: 0,12 % Ti02: 0,02 % P: 0,003 % Denne analyse bygger på analyse av 51 borkjerneprøver son tilsvarer en prøvenengde på tonn, hvilket er temmelig beskjedent. Driften vil nodvendiggjøre fjerniug av ca, n3 gråfjell. Videre må bortrenskes ca, 28,000 u3 overdekning. Overdekningens tykkelse varierer endel fra så godt son intet til Leter-tykt. Løsnassen kan legges opp både øst og vest for sonen. Brytningsplan. I bilag 10 sees lengdeprfil av scnen ned brytningsnivåene. Det viser videre at kvartsitt-tap p.g.a. terrenget opptrer rundt B 6 og B 7, Sonen er tenkt avbygd ued to nivåer. Han har tenkt seg å åpne bruddet på to steder slik at lasting av kvartsitt og tilredning kan gå alternativt på to stuffer, Fra hovedveien langs sonene fcres en stikkvei inn på sone B's nordligste ende (bilag 25). flngrepspunktetblir i kote 90. Den overste del av veien nå legges opp på fylling. Det andre angrepspunktet er ved profil B 3-3 4, Veien kan legges direkte på terrenget og komne inn på sonen ca. i kote 100. Her uå noe gråbergsbrytnirg gjores før kvartsitten kan brytes. Hele bruddet vil gå på flat såle, unntatt fra B 1 cg sydover til B 3-3 4, Det vil neppe bli vanskelig å bli kvitt vann i bruddet. Man blir lett kvitt gråfjell ost for sonen. 3ilagene viser det utdrevne brudd. Generelt, ved denne sonen kan man kolme ut for større avvik i forhold til den beregnede tonnasje, p.g.a. den uregeluessighet kvartsitt-sonen upptrer ued not dypet.

28 - 7 - Den tildels nektige cverdekning vil det ta tid å fjerne. Det hadde vært ønskelig wed flere borhull fur en sikrere kvalitetsog kvantitets-kontroll. Utvann son ligger ved sonen, vil bli utsatt for vannsig fra bruddet. Utvann er vannreserver for Tverrå vannverk. De ulenper forurensningen fra bruddet nedfarer, nå vurderes. SONE A. Eiendonsforhold. Forekousten ligger på Tertenli grunn, grunnumner 116. E.X.'s håndgivelser gikk her ut 1. januar Beskrivelse av forekonsten. Denne kavartsittscnen ender i syd i Svartvann og narkerer seg son en bratt skrent i nerd og en oppstikkende rygg sydover. Stroket varierer fra ca N 40K ø i syd til N 25g ø i nord. Lokale strokvariasjoner forekonuer. Fallet er sværet vekslende, fra 40g not V i syd, 20K ø i A 3 og 45g V nordligst i sonen. Kvartsitt-typen er identisk ued sone B, lys grå til nesten kvit av farge. I ligg av sonen dominerer glinnerskifer (bilag 27), på hengsiden, uren kvartsitt og kvartsgliuuerskifer. Under drift vil det neppe bli vanskelig å bestemme den produktive sonens grenser. Ca, 10 n vest for sonen finnes en nektig sone ued uren kvartsitt. Av utseende kan kvartsitten se noe forurenset ut enkelte ganger, nen analysene viser noe annet. Ellers finnes enkelte narkerte glinnerstikk. Sonen er oppboret ned 6 diamantborhull, tilsannen 177,35u. fordelt på 5 profiler. I bilag 3 finnes logg og analyser av kjernene. I 1965 ble opptatt et knakkprove-profil. Ved boringen ble det slått fast en viss uregelnessighet i sonene gang wot dypet (bilag 28-32). Generelt synes fallet å flate ut uot vest, nen profil A 4-6 viser at sonen her dreier uot cst på dypet. Dette er slått fast på grunnlag av nåling av skifrigheten i borkjernene. Grunuen til uregelnessigheten kan sokes i tverrfoldingen son opptrer nord for A 4-6, og at det er eu relativt stor hoydeforskjell nellon dette punkt og profilene på begge sider (A 1 og A 5). Dessuten virker nok den regionale foldingsakse, ned svakt fall not syd, inn. Kvaliteten er hele veien god, best i heng og liggpartiene. Sonen snalner av not syd. Bilagene viser de planlagte brytningsnivåer, Xvantitet og kvalitet. Folgende tonnasje vil kunne brytes fra sonen:

29 Fase I: tonn kvartsitt u3 gråberg, Fase II: 91,466 tonn kvartsitt 12,300n3 gråberg, Fase III: 109,566 tonn kvartsitt 6,953 n3 gråberg, tonn kvartsitt 22,221 L3 gråberg, likhet ned de andre sonene, regnes det også her ned et brytningstap på 10% kvartsitt, Det kan da produseres fra sonen tonn kvartsitt( n3) Denne uengde har folgende analyse Si02: 98,86 % Al203 0,45 % Fe203: 0,14 % Ti02: 0,02 % P; 0,002 % Disse tall er frankounet ved analyse av 42 borkjerneprøver tilsvnrende en provenengde på 20,000 tonn, Det nå fjernes :13 gråberg, I tillegg nå løsnasse fjernes. Mesteparten av dette finnes nord for profil A 4-6, ilerer det også tett suåskog. I syd er det svært tynn, nen vanskelig tilgjengelig overdekning, Brytningsplan. Bilag 10 viser lengdesnitt av sonen ued brudd-nivåene. Man tenker sec sonen nvbygd i 3 aivåer, Angrepspunkt blir ved profil A 1 der nan kan koune ued vei opp på kvartsitten. Det er det eneste nulige åpningasted p.g.a. terrengets sterke stigning. Bruddet nå gå på stigning ca 1:10 og det vil bli vanskelig å få utnyttet kvartsitten i den nordlige del av ferekousten. Kvartsittbeuken ligger her son en swal hylle i den bratte fjellsiden, noe son gjer adkoust vanskelig. Teknisk er det ingen vanskelighet ned å bryte hele sonen, nen lønnsonheten kan betviles når det gjelder så snå tonnasjer. Gråberg-tipper kan legg legges cpp not nst, overdekningsnassen kan skyves saunen både i cst og vest. Bilag 33 viser det utdrevne brudd ned veier. Generelt. Kvartsitt-benkens opptreden not dypet kan ikke forutsies på forhånden, dertil er det fur få borhull. Tonnasjeberegningen kan påvirkes av dette. Sonen ligger nce ugunstig til for frenføring av vei. Det spørs ou de kvantiteter det her dreier seg orn,rettferdiggjør anlegg av så langvei i forholdsvis bratt terreng. Svartvann brukes sou vannreservar for Ankerske narmorbrudd. Vannet komner til å få forurensninger fra sone A.

30 Å nin sarbeider, - 9 Med veiforbindelse nellon santlige soner, vil uau måtte anlegge n ny vei (stikkveier til sonene uedregnet). Størsteparten av denne veien kan legges rett på terrenget og bygges ned gråberg fra bruddene, Tilsanuen n vei kr 60,- pr u Tillegg for fjellskjæringer Avdekking av lcsuasser nå skyves utenfor bruddbegrensningen. Tetalt for alle soner nå fjernes 41,000 m3 losnasse, kr 15,- pr u3 = kr , ,- = " kr ,- I tillegg kouner et beløp for tilredningsarbeider. Korentarer. Man forutsetter at nan delvis benytter det samne maskinelle utstyret son ved sone E. Erfaring derfra bor legges til grunn. Erfaring fra drift vinterstid i sone E, viser at snøen har en teudens til å legge seg opp og fylle igjen bruddet. Man har her en Brøyt X-2 til lasting i bruddet. Den er lite mobil og kunne ikke effektivt settes til sncrydding. Ved anskaffelse av en tractorshowel, son er godt egnet i brudd ned flat såle, vil denne også kunne settes inn i snorydding. De nye brudd vil for det neste gå på flat såle. Driften ved sone E har også vist at Al203-gehalten i godset levert til verket, ligger endel hoyere enn den gjennonsnittlige analyse for hele bruddet. Dette konner til dels av at noe av lcsnassene konner ned ved opplasting. Ved avdekningene av de nye sonene bor det avtales ned entreprencrene, at kvartsittbenken spyles helt ren ued vannkanon etter at lcsuassene er for det ueste fjernet. Derson opplastingen settes bort på entreprise, har uan faren for at gråberg konuer ued i kvartsitten, p.g.a. entreprenerens tendens til "effektivere" lasting. Son vist til tidligere, bør kontrakten med entreprenøren utfornes slik at Salten Verk's krav til kvaliteten oppfylles. Skorovatu, den 10, juni ELEKTROKEMISK A/S, Skorovas Gruber, Bilag 1: Oversiktskart 1: "- 2: Forslag til veitrase 1:15,000 -"- 3: Borhull og analyser -"- 4: Geologisk kart, sone C 1: "- 5-9: Borhullsprofiler scne C 1: : Lengdeprofil, soue A-B-C 1:1,000 -"- 11: Utdrevet brudd, sone C 1: " : Geologisk kart, scne B 1: " : Borhullsprofiler, sone O 1:500 -" : Utdrevet brudd, scne B 1: "- 27: Geologisk kart, sone A 1:1,000 -" : Borhullsprefiler, sone A 1:500 -"- 33: Utdrevet brudd, sone A 1:1.000 AH/H0.

31 ' "2 tr--.,-.,, , :... L1 a.,17 ci 17 ' '-)--->fsp 'A: A. ( ( i I,---,-/».. JI i I/ f. : i '; \ '- a _,,,..._;,, =i) ) (') ' '-Y Trttana ek. I ;.45f.k 10.7 <49,,, a : nzercn 6, Kv n W.1\% - ' frver.i.a.:1.411),.i - -I e) ' r/' ),..:,1/0'' ' 0 1!) 1 '.yr ).,...p)tne.,/ra ---_,,,.1V",t./ 7"i, 2 ' 'rlidein. 1 s C,EW":, \ : ' 11>"..7 - \ ') \ '):10((tetkl4 \.,(16;y " - ' )ti,. Siarrnv ' ercicyr,./4-;,' -" - q /, 1 etas ':' t'i, byt'llin-il..',/t' / ( \ >,..,, '. X, ci,1 Mil.,21-:, 1 ) ''42,-r,,ifai-rr ttrhru.:ti 2-::3.?.,-) t 4' :,.:..- ik -, 2.NYiikwetritn=. :-..).-..y.-...,,4,;i, " ' - t.'.."' - nu.sr -- 6 I, ' i 4 I!):' b SrliCsi-kf,f1;:t r ,4 Devu-j"-,,(44,t-St 11, j,..ftnne. l#411;;;811!9'41 ELENTI;Ci...c..:..ii t (t:::;sik _,...i L'',Ef" 'd t i S.gaRQVAt.t(_;RUBEP;..- r. b d:1)' o 7,cri F9uske. 44e' t Finn,id. _ )143'it.6.rifos on 1167''ELetC41.% kjc, ca.jk) 1,:ratCw.: -4i/-4/1 a(41.47i: rrt, s _6,2G:

32

33 .4%,»44,yreri*.mciesafrocr. corie 06* -Ce :47-c, Ata :609, Itiwe nr. Pnwe tnirfrit.4; e oss CA/eaty 7;.#41,rof krtapitiii. (ina"),/,/emnr $,M414 73$ Zon 4 / Cstr Ct4ir, /5 t2.y, 28», h:jo rtts ø?mttbjrnsriss fne,e«-i:trtnts Arratt,s,#-..9tVen. les too 8,ot CS- 6,qo oe.y-c4 Oss 40 re&ftnnif : i rb «, Aid Ai-c 9 kiri4 p..e.roksb-n;n8 /errrtni.f.441c.,, 654/(y. 4,4b les) iirtn k4f4.4;yr ~catki. 71..le ttbs,filifttlanth.44b ae4.,ø evjr44~, 41.1 taidigmfrva (3: Zartm sifac. 6,44r. 't 40 e4 rpat 455(5. 12-@,,s!.#1~ en'd4" tpiivc ifregtitirsiew 44,s9~44:fr (s*å. satick, int# e 4 s reig t s - / izt // so Ob. c+ M. Xift, 4 -S /4.4.-/s:«6oist. I, flo-9: , -Z Pen4C3 'Lroe O. 00 odtra~my I.intwerek.1/41 (Jkir. 34/ ) S'ene knfileatt XvIkvitir SAA 4 3 /o Et F v"rirs' v«: S K ' f sik t. /g,+,..(.....* 9.4)

34 Rt9c).Ry.00.3N, t /111. itignmity,,? s"jr 2790 k>enttik C1II,s4kv.. 1/4.44.4/ 43-1 C3-4 /to, C$-3" / /6'.po - C ,G. -2zoo ,6...-sWq0 s -9..?4/ o.51 '3- lo 27,13 (5- C312,3/ v C C3- /44 Sso C3- /S 7,o o h7(3fr/. C.2 Pe, nierce-dion-;ni eoo 020,2o 22,74) , 614mil4t-ri49Cle 6'4"r Yo V) Cintsc, tenkni: frk.fra4,194.1,- / 3.4,0 - /o.oc. C2- ki.or /2.ao C 2-3 /.24 - C2-4 /.9:Qa C2- /6,00 - C2-6 /8.o o kvet4.sist. Cl " 4,os? ) o, 5o 0 Si! o,49 0. So 6.3t De M C / 43c,.; ti c 0,00 n;kfriziakilfrd.1 (05» kma-c.::41# Arsr ioa b,_,, f ' Z i 5:0C. --/O.O CI-3 /10.04'./.:?.00 0 Cil Cl' ti /2, ; i l ls i åø, 0.66 Ct'S /9'-"C flitig.> 0 YI Cl- 4 /6,e0-1SI.Ces 0. 23

35 4 4.c.o, 74.4,74..v ksa-ci /a4,,k;«, C)vccets-b;),-, (-,~7 tif évate føwtra7 msv [air j(.., 7c 7o. /1/4 e ne.:stixt-tyc., 1.,710 0, 55' tfrati n (54,, /70. 70C1 onti 0,42 tinshsw-, fcn. 3 74*... 9/-4 29ao-Soao eitsi chweic-v finirsnyin4 bfrsati Gt.4, ent.e.w.46,4 81. tc) 33, 4.9 "inu. C4 ^-1) enttati kinte4.;*-79 v f-<å (sh 14. ceh, - C52 tee,n4 t'6,9 ±oikt.sos C2vconek..~:si i:il-thrkes vagar- 4,1,(4,.42r-(4..;9 tetzas (r*-». 4 ft, 24.-cv tontatil rkel 9o; 44./n4-4 tv -sdk); frt ( ic*".c, F-a 2 - Z c.) #7-4tto ISa AP.to --atto. b 9 o,.21f.ce -24). ro flo ;26,00-21Pe. O IL 2F rvjog0 o.fl j or do, el

36 38;70 4/.q7 41 "3 Grk4.349.ro 52-8 ia2 oo> 82-9 noo -34to. 52 /0.56eo -3ee0 92-# 38e. -3i H- al3 /2.min Yi9, trz:4:,%:, 0. & o fc:2 /1 40 Ocr...ctrkt4A-:,/ cri-f., ag.em s 41--s c ) omei 1-11 v i. >s, c:44'-ct, - 13-/ - /,mt t Itt C ap 2 / 6 3 ) 133- Z 19,vrkyyt±bje..tri 14- sct. ybdpi,/c.,/, (SL/r, 4/ 20 /-1 c c), &to igess 0,zr, 7-4..?# S 2fle 22e zzoo 2 131I s,soi ty 7 25(ao 16.. ci 0,q0 93-e zio. (), Scao 0,47. :1n ' Jego 72.e o.ao /211v.e. 4.4o o i ,0 37To 0.11, p<3h4-134 /2e-75; x:7) 9, o cherat t ca-r 574t) / - - j ra,,. s.../..a r, (izett / S4rtr o 5,5. ro- fo, (0.10 ek- 3 to - /-? 9.55 AO ac-e - c, 7,55

37 cf: (4 rn tc4.7- -Q -22fro o 2sica 3,a, <oc, ,3o 541-1/ 2 co 3,15 Zaor 30.az 8.1c, 44./3 Jo.eo /* etr1/2/;i9: /40V, fr//: 43-9 oci 0 70 do m%).10 4/ 80 ii franerokiyle.", c'uortbeing c7(,m/l.a, : vdt- (-"kir /4. co C.4,5) k.4.-q.44otfir- / ixoc.. - / 7.co 1,1.et (sie.17, If - z /700 - /900 ol /9o0 - Vecs o.ys - ii rcil.cer "Voo SIZI.A.,-.45:40 0. &I y55-g#p5a'27co $3. 43 ' / to 0 tall - g P4V00-3/00 o / tio o ltp - u 35:41/4, I. 0 /37.0 -,3Wo gern/)9 ;451 v m/s //. Lt..,c&, 3C,90 Cd0 QC(117/42,154die,,, o vorgan, Not - Y Z /3go 0. ka 86-3 /5 - /7.0 o /7.0- Hoo o. ".2)0 0-2/.c.c x/ Vgr

38 ad7c, ti;j1ibun4,64ii-o-r ) (96-7 2Joo5oo 0.> S Z>:dc It 569 itoo - 47o ZeN - 07 rei,),),& ro :91 1t35 o Joo ki/a.l cfr- //.4fo /1"/6 ##% teat evil" Cr 4-4 (siip,: M.) ) 7- / 0,30 7 -,rea- 7oo 0, fit 87- o -Tod, 0, o Hfro ve," ar.47 /49, i ca 0, /6();:,.: tvrtr - / 90 $1, eg - 3oo-f 140 lies -1/47 3:oo - 7oo ,xoc, ss oo - Itco 3,11) //co -/8ced 2, Ise. L os e Ao. - /7eo 11.tro er te70 tr-go 4043h1c3:3 g 1.1 L.4 Fe2, 2.,r,0-0. e" Cise La44 1 Gf. v. r 7, 21j4.::: / bija: f

39 bem-k r ares 4c, 9, s. 0)1,-01.a Likt; F74 k?#2, t w 41...;s/C-r i0v k ; »-C-v ter-t-e- 11,1 I rt et-/ 0.sig kg/q- "7.C eite ehn (3ad o 103 e/o -633a, L.T.C Co.t 7, 3.Cco- 37a; /0-8 37a, o.a.3 t/frir PC - e Syskrefry.' ijn 74t,4 1,44.1<ia : sei Pr: ttf,p,,ø 1-"Aiti4 ttr,et c4;ir, Ctecibi."-e r rete 11; eit //1.1"ri - /e6) 0.40 ey-c 4.eto - 41 teeda,t, /4/6 f rt 4: ,. t" ".., ZP. (4,,c j, h 17 %,:c ~. -/ rel/ -Z.13,b,,- Isn I1 ut; 0 Ut A ICks-0! 0.41k p4. ic 0.M#

40 ,(XJ ;;;;ik.,;4.- 74,244 :Jv e. 23,41, 0, 1(4144,77), f a«,71: Lf kr" ;fir /4, r fl 44) (C(.1. blet Z) - 43 /c'elbf -frlei; , fret. 0. )4-11t g,st tâca- g p.,t li_g 7.a O.a 43 - I 7.0e, - st. 4: tjs Git.ZO 7Z).14 6 /s;c4, /7,:e, es AJ-7/cf.o 0.47 ÅT -3 ilee o.a i trl < t1/4-1,1./43 1 to. 22e ) izd Lr is C Crtit ". /;# /75-. /444 77% -".1i 00 efrz: 0 temint-1.(e 14. etps-/

41 1 2 VI G Ad krat-h-vir O tt et4 S, 4 tic /91 tv /11.., so 45_- /c), 1. F4.6 b c , ee - 9 2) yce, Delbt ci-ce44-*:, »4.4 kstfat s- tt / / oc -Say, 5,3 AQ-4 jc 34. A41".3 I gara s?' ik; 41 IZa -Ifte) 5, DeN ; 1-tmlota 4tI a 75" 0 ti-e-vaag (...CA 4-4:L.6.h( JL /L.v te k le-- / 6 41(, ts o ktd..4t4r.e.. èl tf tk A.cf i ; & iad o z e rt6 - Z /20b kfcr3 2a oo - A t 't4 s/ ZZ #0 - Yco. 1.0Z 1.46 iy.6 frif, 26 eg ' 2Sco. o,so i4,:3o 45O Iti A6 132,44-. AtE-4Sztr. o -s: ö 3 46 // c?...,g34'o o.zu *3 1") 0.2 If

42

43 A4 Tenkiepl. Xo tweervm PROF IL C 1 Elektrokemisk A/S KVARTS I TSONE C Skorovas Gruber Fouskeeidet ol 0 5 Ifr.: 1:500 ' Erst.for: MålEstokk Tig" _2 TrEc. III ,00, srs u kr;cti ÏC m< (5 01 4:01. [r; rt ZSit?' rel triej cnm C.«O Oo. ed O

44 In Elektrokemisk A.4 Tørrlupl Sarrown Trykkori. PROF I L C 2 Biz 1 IMINS m Miintoldt I 300 c 0, Tegar ,gy frac. Ent. ten Nr.: Sk Gruber Fauskeeidet A/S KVAR TS I TSONE C \ r` "E / k (ir " E to 0 1/46 CO

45 fl - 7 ea I eve cl "E Milestokk 1:500 ti st g 0 d 0. E ' p ). eartme00) N N fr)i 0g en Tric. ; Ent. for: Nr.: A-3 Toirrizopi , Sentlarn tikkeri. Skorovas Gruber Elektrokemisk 0 fl PROFIL C 3 A/S KVARTSITSONE C Fouskeeidet Togn _42/ C I c0. N N N N.0 L os tt> N Ch NNN t. 1.'zZat t a!at : e. 0 in Cfl--flflflNO N

46 11.d021ci 81,7 m2 P3 lap!aa)isno 3NOS.LISI:IVAN di t 0 m2 (791.4,C4 90 ' 120m2 '47 7 ç Tt o D914. C Anolyseprbver A1203 0,00 11,00 m 0,32% k), 11,00 13,00 0,22 /. I Si02..09, 07 13,00 15,00 1 0,91 % AO3 = ,00 0,77 % Fr ,00 t9,00 0,4100/. T;02,o, t4., 19,00 21,00 0,191. P ,00 22,90 0,19LI

47 ral Torrkoa latrum Trykkei. Elektrokemisk A/5 Skorovas Grobar fri Fouskeeidet PROF IL C5 8s. KVARTSI TSONE C 1:500 Mhbesiokk Nr.: Trac. Erst.fer: Ter al

48

49

50

51

52

53 »O. ia Somnun Trykkari. relektrokemisk AIS,.twovas Gruber PROF IL B1 3; Is KVARTSITSONE B Fouskeeidet ' Nr.: Ent. for: MMeltokk 1:500 Trac. leg^:23.11._67 - c L o o o 0 o.. I I I co.,c) oo oo M d d o (9) ni 't,'.g2 '42' 1 i't 0 in ch co N N n N N Z 0 "" Q" " 0

54 A..Torrkoin Satrom Trykkon. - - Skorovas Gruber PROF I L B2 Elektrokemisk A/S KVAR TS I TSONE B Fauskeeidet isag % r. CO 11r.: 1:500 Trot. Ent. for: Målettokk utn æ c., Q o n.. N r. n CV W. _ >...., rv Ol OJ,., ge)m m... m w o i l 1 i I t i, t I i I c ' (' P a. ci. ro' oi kt; Cli 0- ro. O. i CO " N N oi N Cn in cn en cr, ie '&) o o 2Ria)(' -<,N ddo

55 24,00 26, rn m2 DBH DBH rr dd 100 lawaamsnoj 3NOS11S1dVA>1 17 E rn2 80 DBH.B 3 Ancilyseprnver A1203 DBH. 84 Analyseprbver A :. _. 1, _, g1 i, N W - -,0 '.-..1 i& 14,80-14,45 rn 14,45-16,00 16,00-18,00 8 i8,00-20,00 20,00-22,00 22,00-24,00. 26,00-28,00 28,00 30,00 30,00 32,00 32,00 34,00 4 go 36, ,34 Ili. 0,63% 0,26% 0,22% 0,84% 0,891. 0,90% 0,631 0,47% 0,62% 0,20%,211. i 5,40-8,00 m,, 8,00-10,00 't 12 tge 5) *- 10,00-12,00 4Ip ,00-14,00 F420: , C , P, ,00-2g00 20p0-22,00 22,00-24,00 24,00-26,00 26,00-28,00 5,15% 6,10% 6,00% 8,55% 8.40% 6,50% 7,551. 5,65% 7,25% 5,30% 3,95% 28,00-30,00 m 30,00-32,00. 32,00-33,60. 8,10% 4,45%,55%

56 2 7,00 29, m m B 5-11J02:1d çg lawae>isnoj 3NOSIIS12:1VAN rr? m m fl DBH. 85 Analyseprover A ;1 1. rfts 15,00-1 7,00 m 17,00-19,00 9,00-21,00 21,00-23,00 23,00-25,00 25,00-2 7,00 29,00-3 1po 31,00-33,0Cr 33,00-35,00 35,00-37,00 3 7,00 39,10 0,49 io 0,313% 0,4 /3% 0,691. 0,43% 0,28% 0, 'I. 1P4% 0,374 Si02 A1203 Fe p = a0.15 = 0.017

57 Int etus.92re we's6 on RROFIL KVARTSIT Fauske B Li6t OC e lt,..sane?jdasi(louy (3 ro gzi cv 1 0 L'9Z -00ILE oo'tz -oo'sz oo'sz-ootz 00'EZ- 00'ie 00'le -00'6( 00'6i 'Q 00i ooti 00El- 00'n *42e0 e lo Iss z'o /.9e0 slas"0 '1.09' zoao= d LIGO 210 E0e33 otio z 0;ef /. E0"9t, 12.5

58 A.s Terrkessi Sasrum Trykkost PROFIL B7 Elektrokemisk A/S KVARTSITSONE B Skorons Gruber Fauskeeidel B$4.6;2o a r r-; CD; ci et 01 or) Nr.. 1:500 Trac. but. lor Målestokk T.1" re Q o im m r 1 fn N 0 0 N S40 4 Ls lz oddo rn 58 si SI.1