Årsbudsjett 2007 Økonomiplan for perioden

Transkript

1 Økonomiplan for perioden Vedtatt av kommunestyre i møte i k.sak 121/06

2 Innholdsfortegnelse I Grunnlag for budsjettforslaget...2 Oversikt over rådmannens salderinger... 5 II Kommunens inntekter...7 RAMMETILSKUDD... 7 MOMSKOMPENSASJON... 8 DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT... 8 SKATTEANSLAG... 8 EIENDOMSSKATT... 9 KONSESJONSKRAFTINNTEKTER TILSKUDD SALGS-OG LEIEINNTEKTER FOND BRUK/AVSETNING RENTEINNTEKTER Budsjettskjema 1A til fordeling...15 III Kommunens utgifter...16 LØNNSVEKST, PENSJON OG ARBEIDSGIVERAVGIFT FOR RENTE-OG AVDRAGSUTGIFTER I PERIODEN BUDSJETTSKJEMA 2 - TIL FORDELING DRIFT...18 IV Rammeområder...19 Rammeområde 1 sentraladministrasjonen Rammeområde 2 - Oppvekst Rammeområde 3 helse- og sosialavdelingen Rammeområde 5 Kultur, næring og landbruk Rammeområde 6 Teknisk, landbruk, miljø V Investeringsbudsjettet...68 SAKSFRAMLEGG

3 I Grunnlag for budsjettforslaget Fra 2001 ble det innført en rekke nye forskrifter som fikk konsekvenser for budsjettoppsettet. En av disse var forskrifter om rapportering fra kommuner (KOSTRA) med følgende siktemål: Å frembringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunenes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. Å samordne og effektivisere rutinene og løsningene for datautveksling og forvaltning av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask tilgang til data med minst mulig ressursbruk. Med dette som utgangspunkt ble kommunens kontoplan gjennomgått og bygd opp helt fra grunnen for å tilfredsstille statens rapporeringskrav og vårt eget behov for styringsinformasjon. Siden starten har vi tilpasset kontoplanen i forhold til de nye forskriftene. I tillegg er det fra 2001 innført nye forskrifter om kommunale årsbudsjetter. Følgende refererer seg til nye forskrifter: Årsbudsjettet skal: fastsettes av kommunestyret omfatte hele kommunen være realistisk være stilt opp på en oversiktelig måte settes opp i balanse inneholde en driftsdel og en investeringsdel Årsbudsjettet kan: fastsettes netto tilpasses ansvarsstruktur inneholde avsetninger til bruk i senere budsjettår Årsbudsjettets krav til oppstilling primært ta utgangspunkt i kommuneorganisasjonens egne behov være verktøy i styringen av kommunen tilpasses innbyggernes behov for kunnskap om hvordan fellesskapets midler anvendes statens behov for tilsyn/kontroll med kommunesektoren 2

4 Dette innebar en betydelig forenkling i kravene til oppstilling av budsjettet. Reglene er minimumsregler med store muligheter for lokal tilpasning. Kommunestyret har fastsatt økonomireglement for Hemne kommune med bakgrunn i ovenstående. Dette innebærer en betydelig forenkling i kravene til oppstilling av budsjettet sett i forhold til tidligere år. Reglene er minimumsregler med store muligheter for lokal tilpasning. Vi kjører derfor nå en budsjettprosess i året I tillegg har vi vært igjennom flere runder med KOSTRA-rapportering. Her har vi mye og hente. Resultatet at denne rapporteringa ble framlagt til orientering for første gang høsten Økonomiplanen angir konkrete driftrammer og investeringer de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom økonomiplanen fastlegger kommunestyret den politiske og økonomiske kursen i Hemne kommune for de neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser. En rekke dokumenter ligger til grunn ved behandling av årsbudsjettet for 2007 og økonomiplan for perioden : Siste avlagte regnskap 2005 Årsrapport 2005 Årsbudsjett 2006 økonomiplan Øvrige sektorplaner St.prp. 1 Statsbudsjettet Grønn bok beregningsteknisk dokumentasjon Skatteanslag fra kommunekassen/ligningssjefen Kostra analyse Årets budsjettarbeid er lagt opp etter vedtatte retningslinjer fra kommunestyret. I og med at det er det vedtatte budsjettet for 2006 som er lagt til grunn ved utarbeidelsen, foretas det en basiskorreksjon med bakgrunn i endrede forutsetninger og enkeltvedtak i løpet av året som har hatt budsjettmessige konsekvenser. Etter at statsbudsjettet legges fram innarbeides også nytt inntektsgrunnlag og forventet lønns-og prisstigning. 3

5 Enhetslederne utarbeider i tillegg forslag til nye tiltak og/eller endring av eksisterende tiltak innenfor eget ansvarsområde. Med bakgrunn i de økonomiske rammer som framkommer har rådmann utarbeidet et saldert budsjettforslag som fremmes til politisk behandling i hovedutvalg/formannskap og tilslutt kommunestyret som fatter et bindende årsbudsjettvedtak og veiledende økonomiplanrammer. Planen blir lagt fram til politisk behandling som en saldert plan for alle åra i planperioden. 4

6 Oversikt over rådmannens salderinger Det salderte budsjettforslaget fra rådmann inneholder en del forandringer i eksisterende driftsbudsjett for å komme i balanse. Totalt er driftsbudsjettet nedjustert med 3,8 mill kroner i Oversikten viser hvilke områder som er berørt i perioden: Tjeneste Tjeneste (T) Kommunestyre/formannsskap Hovedutvalg Reserverte tilleggsbevilgninger Rådmannskontoret Grunnskole Skolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Forebyggende arbeid, helse og sosial Aktivisering eldre og funksjonshemmede Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntiltak i familien Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Kommunalt disponerte boliger Økonomisk sosialhjelp Plansaksbehandling Bygge og delsaksbehandling og seksjonering Kart og oppmåling Tilrettelegging og bistand for næringslivet Landbrukskontor Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak Rekreasjon i tettsted Beredskap mot branner og andre ulykker Naturforvaltning og friluftsliv Museèr Idrett Hemnehallen Kulturskolen Andre kulturaktiviteter Magerøya Kirkebakken Statlige rammetilskudd og øvrige generelle. statst SUM

7 Forklaring på enkeltposter Lønnsbudsjettet (variable poster) Driftsposter Herav: Vedlikehold Matr. Vedlikehold ( ) (39.700) ( ) (39.700) ( ) (39.700) ( ) (39.700) Aktiv sommer Sommerjobb ungdom Driftstilskudd Magerøya Formannskapets kto Gjengroing Tilskudd turistinformasjon Generelle tilskudd idrett Tilskudd forsamlingshus Tilskudd kulturformål Tilskudd andre kulturformål Tilskudd forsøksringen Tilskudd skogbruksleder Tilskudd private veger sommer/vinter Tilleggsbevilgninger Korrigert inntekt ihht regnskap oppmåling/byggsak Husleieøkning 3,5% Søknadsskjønn Bruk av dispfond næringshage Bruk n.fond motorcross Kirkebakken vurderes solgt. 6

8 II Kommunens inntekter Når rådmann utarbeider økonomiplanen, blir styringssignala i statsbudsjettet lagt til grunn. Dette gjelder lønns-og prisveksten, forventa utvikling i skatteinntektene og rammetilskuddet. I statsbudsjettet får kommunen også signal om nye reformer. Summen av inntekts- og formueskatt og dessuten statlige rammeoverføringer utgjør kommunen sine frie inntekter. I tillegg har vi noen statstilskudd som også i prinsippet er frie, dvs. at det ikke er statlig kontroll på bruken. Dette gjelder for eksempel refusjon investeringer skolebygg, flyktningtilskudd. RAMMETILSKUDD Beregning av inntektssystemet for landets kommuner og fylkeskommuner for 2007 er vist i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr 1 (Grønn bok) Rev Rev Fast del Ekstraordinært skjønn Ordinært skjønn (herav ressurskrevende brukere) (herav gradvis bortfall av dif. Arbgavg (3.963) Sum rammetilsk eks inntektsutj Selskapsskatt Sum Søknadsskjønn Inntektsutjevning budsjettert (16.000) Sum rammetilsk./selskapsskatt Kommunestyrets vedtak Vedtatt ramme Fra 2007 er ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gått ut. Overføring av selskapskatt i 2007 vil være basert på selskapsskatt fra skatteåret Med bakgrunn i sterk vekst i i grunnlaget for selskapsskatten øker inntekta fra til ,- Når det gjelder inntektsutjevning er den justert kraftig i 2006 pga at Hemne har 72,8% av landsgjennomsnittet. I 2006 er den budsjettert med 13 mill kroner, men i modellen justert til 16 mill. Har med bakgrunn i denne situasjonen innarbeidet 18 mill i inntektsutjevning i økonomiplanperioden. I tillegg har vi innarbeidet inntekt på kr med begrunnelse i søknadskjønn. 7

9 Fra 2007 er øremerket tilskudd til språklige minoriteter innlemmet i rammetilskuddet. For Hemne kommune utgjør dette rundt kr ,-. Kto er redusert tilsvarende. MOMSKOMPENSASJON Ordningen med generell kompensasjonsordning ble innført 1. januar Ordningen er vurdert underveis. Første året gikk vi med et inntektstap på rundt 2 mill. kroner. I 2005 ble vi kompensert delvis for tapet. Trekket er nå korrigert til rundt 6 mill kroner. I det framlagte budsjettet er det ugiftsført mva drift på 3,6 mill kroner. Dette beløpet er tatt til inntekt igjen. Når det gjelder ref. mva fra investeringsregnskapet er overskudd av dette ført til avsetning disposisjonsfondet rundt 1,7 mill kroner. DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT Ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift ble omlagt fra 2004 etter krav fra ESA. Dette innebar følgende opptrappingsplan i perioden: 2004: 8,3% 2005: 10,2% 2006: 12,1% 2007: 6,4% Kommunesektoren fikk full kompensasjon for økte utgifter. Utgiftsdekningen lå i rammetilskuddet (ordinært skjønn). Fra 2007 er vi tilbake til 2003-nivå dvs. 6,4%. Lønnsbudsjettet er utarbeidet med dette grunnlaget. Rammetilskuddet (ordinært skjønn) er redusert med virkning fra 2007 med rundt 6,2 millioner kroner. SKATTEANSLAG Margin Marginavsetningen for 2007 forslås satt til 10 % (samme som i 2006). Marginoppgjøret for 2005 medførte at kommunen fikk et restbeløp på kr som ble belastet skatteinngangen for oktober Skatteanslag I henhold til regjeringens forslag reduseres maksimalskattøren for personlige skatteytere med 0,7 % i forhold til Skatteøret ble ytterligere redusert med 0,35% til 12,25% Det er flere usikkerhetsmomenter forbundet med skatteanslaget for 2007, særlig i forhold til stipulert skatteinngang for 2006 som er grunnlag for beregningen. Hemne kommunes skatt fra formue og inntekt inkluderer også naturressursskatt. 8

10 Vurdering Skatteoppkrever vil ut fra ovennevnte foreslå en reduksjon på 3.16 % fra 2006 til Dette medfører at skatteanslaget for 2007 blir satt til; Kr Anslaget er basert på forventet skatteinngang for Skatteart Inngang 2005 Påregn.inngang 2006 Anslag 2007 Forskuddstrekk 52,775,089 55,367,491 54,000,000 Forskuddsskatt 5,015,213 5,306,372 5,230,000 Restskatt 1,895,826 2,491,411 1,930,000 Margin m.v -2,939,682-0 Rentegodtgjørelse m.m -149,683-95, ,000 Naturressursskatt 4,522,855 1,921,436 2,000,000 SUM 61,119,618 64,991,358 63,000,000 Rådmannen på sin side har sett seg nødt til å sette skatteanslaget på samme nivå som i 2006, dvs. Kr Kommunestyret: Det innarbeides økte skatteinntekter i 2009 med 1million kroner og i 2010 med 2 millioner kroner. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt fra Aure/Hitra: Aure: , , , , ,- Hitra: , , , , ,- Vi har som mål at omkring halvparten av eiendomsskatten fra Aure/Hitra avsettes til disposisjonsfond og alt på sikt. I økonomiplanperioden er 1,8 mill kroner avsatt hvert år i perioden. 9

11 KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Salg av konsesjonskraft kr 454,6* = kr Kjøp konsesjonskraft kr 110* = Netto Kr ,3 mill ( 2006: kr ) (2005: kr ) Fra og med 2007 budsjettet bruttoføres denne ordningen Inntekten har steget en god del. For 2007 er det inngått 1-årig kontrakt. Øvrige år er avhengig av markedspris på kraft og NVE`s fastsettelse av konsesjonskraftprisen på kjøpet. Endelig innkjøpspris for konsesjonskraft blir ikke fastsatt før ca 1. desember. I økonomiplanperioden er salgsprisen satt til rundt 43 øre i 2008, 41 øre i 2009 og 30 øre i Det er ikke tilrådelig å videreføre 2007 nivået i perioden. Meglerprovisjon salg av konsesjonskraft føres over Meglerprovisjon kjøp av strøm kommunale bygg føres over TILSKUDD PSYKIATRI ØREMERKET TILSKUDD Økonomiplanen er satt opp i henhold til vedtatt psykiatriplan. Tilskuddet vi mottar dekker imidlertid ikke lønn/prisvekst i den perioden vi mottar tilskudd. Dette innebærer at kommunen bidrar med egne midler for å dekke opp statens krav til psykisk helse Kr Kr Kr Kr INTEGRERINGSTILSKUDD FLYKTNINGER Integreringstilskuddet er innarbeidet i henhold til bosatte År bosatt i bosatt i

12 I 2007 har satsene økt fra til for voksne og kr til for barn. Beløpet fordeles over 5 år. Tilskuddet dekker ikke våre utgifter fullt ut. Ved å inntektsføre tilskuddet på kr ,- og i tillegg inntektsføre fondsmidler på kr ,- i hvert av årene i perioden får vi en merutgift på rundt 1 mill kroner på prosjekt Til sammenligning hadde vi en merinntekt på prosjektet på ca ½ million kroner i 2006 som var med å dekke våre administrative kostnader. Fond integreringstilskudd har nå blitt kraftig redusert de senere årene. Med bakgrunn i disponibelt beløp har vi spredd fondet dvs innarbeidet kr ,- hvert år i perioden. Skjer det ingen tilføring er fondet tomt ved utløpet av økonomiplanperioden. VERTSKOMMUNETILSKUDD I forbindelse med statlig mottak mottar kommunen vertskommunetilskudd som motregnes våre utgifter. Nivå 2006 *3% ( ) = Dette tilsvarer kompensasjon tilsvarende 175 plasser for Jarlen mottak. Fond avsatt til dette formålet er pr kr ,- til disposisjon. Fra 2007 er det ikke inntektsført midler fra fondet. Dette innebærer at administrative utgifter knyttet til arbeid med flyktninger i mottak ikke dekkes. SALGS-OG LEIEINNTEKTER Salgs-og leieinntekter utgjør en vesentlig del av kommunens inntekter. Dette er inntekter som skal gå til dekning av kommunens kostnader knyttet til å produsere tjenester. For noen av disse er selvkostprinsippet lagt til grunn. Det er utarbeidet egne saker når det gjelder de ulike betalingssatsene og det vises til disse for nærmere informasjon. Anslått pris og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2006: Lønn 3,8 4,5 Varekjøp 2,6 1,6 Samlet deflator 3,4 3,5 11

13 BETALINGSSATSER Gebyr feiing ENDRING Selvkost Gebyr oppmåling Generell prisstigning på 3,5% Gebyr kloakk Gebyr vann Gebyr slamtømming Selvkost Selvkost Selvkost Gebyr etter landbrukslovgivingen Generell prisstigning på 3,5% Husleie kommunale boliger Generell prisstigning på 3,5% Oppholdsbetaling kommunale barnehager Makspris kr 2.330,- Øvrige satser 3,5% prisstigning Oppholdsbetaling SFO Generell prisstigning på 3,5% Husleie trygdeboliger Generell prisstigning på 3,5% Trygghetsalarmer Generell prisstigning på 3,5% Musikkskolen Generell prisstigning på 3,5% 12

14 FOND BRUK/AVSETNING DISPOSISJONSFONDET Avsetning Fellesutg. EDB(finansiering nytt utstyr/programvare) Helsestasjon ( sikkerhetsutstyr) Museum (salg av tradisjonskalender ) Avsetning generelt/ fra eiendomsskatten Kommunestyret: Red avsetning(gen) Økt avsetning(gen) Bruk Kommuneplan Fond vertskommune Brannalarm Trygdebolig II og III Fond integreringstilskudd Næringshage Fond museum: Istandsetting Wesselgården Ekstrahjelp Brann/tyverialarm Sagstuo Brann/tyverialarm Kjørseskulen BUNDNE DRIFTS FOND Avsetning Tilskudd boligetablering (tapsfond) Kloakk Feeing Renteinntekter bundne fond Bruk Viltformål Vannverk Kloakk

15 NÆRINGSFOND Avsetning Erstatningskraft Bruk Tilskudd Hemne Næringshage Tilskudd motorcross Kommunestyret: Dekning tilskudd samferdsel KRAFTFOND Avsetning Konsesjonsavgift Bruk Næringskons RENTEINNTEKTER Konto Konto (T) Renteinntekter , , , , Renter av bankinnskudd , , , , Renter av bankinnskudd - fond , , , , Forsinkelsesrenter, mottatt , , , ,00 Med bakgrunn i rentemarkedet har vi valgt å ikke øke konto for renteinntekter. 14

16 Budsjettskjema 1A til fordeling Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller idirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Motpost avskrivninger Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk =

17 III Kommunens utgifter Anslått pris og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2006: Lønn 3,8 4,5 Varekjøp 2,6 1,6 Samlet deflator 3,4 3,5 LØNNSVEKST, PENSJON OG ARBEIDSGIVERAVGIFT FOR 2007 Opplysninger er hentet direkte fra lønnssystemet Det er beregnet 6 % lønnsvekst / 4 % for undervisningspersonell fra 1. mai 2006 til (oppgjør over 2 år). Faste tillegg ligger som en del av årslønn. Feriepenger er inkludert. Ansatte kan komme fram flere ganger på grunn av at de kan ha flere tillegg (se oversikt over koder). Stillingene følger fast innehaver (eier). Dette betyr at vikarer ikke kommer fram. Forutsetninger for øvrig: 12% pensjon KLP 1,3% AFP KLP- området Sum 13,3 12% pensjon SP 21% pensjon ordfører 2,2% AFP SP- området Sum 14,2 19% pensjon hovedtillitsvalgt Arbeidsgiveravgift: 6,4% PREMIEAVVIK Premieavviket kan forklares som differansen mellom nettopensjonskostnad og forfalt premie. Følgende avvik er innarbeidet i perioden Årets premieavvik KLP/SP er utgiftsført på kr i perioden Amortisering av tidligere års premieavvik utgiftført i 2007 på rundt kr og deretter inntektsført på rundt kr ,- 16

18 RENTE-OG AVDRAGSUTGIFTER I PERIODEN Tabellen nedenfor viser rente-og avdragsutgifter i perioden inklusive nye tiltak. Konto Konto (T) Ansvar Renter løpende lån Sum Kom.styret SUM Avdragsutgifter Kom.vedtak Sum Rente/avdrag 6,79 8,1 7,8 7,0 belastning Kom.vedtak 8,9 9,6 8,8 Når det gjelder låneopptak så er det beregnet full belastning av eneromsutbygginga ved helsenteret fra 2008 / delvis i Dette er et låneopptak som vi også vil motta kompensasjon for når anlegget står ferdig. Når det gjelder renteutviklinga er det bebudet økt rente. Vi har tatt noe hensyn til dette i framskrivinga. Rente og avdragsbelastinga bør ikke overstige 6% av driftsinntektene. Lånegjelda utvikler seg slik i perioden Lånegjeld Avdrag i året Kom.styret Lånegjeld Kom.styret Det er viktig å skille mellom lån til kommunale investeringer og lån til videreutlån, fordi videreutlån har en inntektsside som skal dekke rente-og avdragsutgiftene. Rundt 20 mill av oppgitt lånegjeld tilhører videreutlån. Lånegjelda stiger merbart i 2006 for deretter å flate ut til året

19 BUDSJETTSKJEMA 2 - TIL FORDELING DRIFT Årsbudsjett 2007 ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLANPERIODEN Til fordeling fra skjema Ramme 1 - Sentraladministrasjon Netto driftsramme: Programområde 10 - Pol. Styringsorg Programområde 11 - Felles Programområde 12 - Rådmannsktr Programområde 13 - Kommunekassen Programområde 17 - Legetjenesten Ramme 2 - Oppvekst Netto driftsramme Programområde 20 - Administrasjon Programområde 21 - Grunnskole/SFO Programområde 25 - PP-tjeneste Programområde 26 - Funksj.h. Førsk.barn Programområde 27 - Barnehager Programområde 28 - Voksenoppl Ramme 3 - Helse-og sosial Netto driftsramme Programområde 30 - Sosialleder Programomrpde 31/32/33 og 37-Poavd Programområde 34 - Helsestasjon Ramme 5 - Næring, syss., kultur Netto driftsramme Programomrpde 50 - Adm. NSK Programområde 51 - Bibliotek Programområde 52 - Museum Programområde 53 - Næringskons Programomrpde 54 - Hemnehallen Programområde 55 - Fritidsklubb Programområde 56 - Felles Programområde 29 -Musikk-og kultursk Netto driftsramme Programområde 60 - Merkantil avdeling Programområde 61 - Bygningsavdeling Programområde 63 - anleggsavdeling Programområde 64 - Miljø , Programområde 65 - Landbruk

20 IV Rammeområder DEFINERING AV RAMMEOMRÅDER Et rammeområde er et større sett tjenester uavhengig av den obligatoriske inndelingen. Det er inndelt i følgende rammeområder: Rammeområde 1 - Sentraladministrasjon Rammeområde 2- Oppvekst Rammeområde 3- Helse- og sosial Rammeområde 5- Næring /sysselsetting og Kultur Rammeområde 6- Teknisk, landbruk og miljø Nærmere definering av hvilke programområder som hører inn under hvert rammeområde går fram av fortsettelsen. 19

21 Rammeområde 1 sentraladministrasjonen I dokumentet Prinsipper for arbeidsdeling mellom de folkevalgte og administrasjonen er følgende prinsipper og overordnet mål for ansvars- og arbeidsdeling mellom de folkevalgte og administrasjonen i Hemne kommune vedtatt: en effektiv og brukerorientert organisasjon (rask saksbehandling og effektiv tjenesteproduksjon) politisk styring av Hemne kommune. Rammeområde 1 består av: Programområde 10 politiske styringsorganer Programområde 11 felles Programområde 12 rådmannskontoret Programområde 13 kommunekassen Programområde 17 legetjenesten Overordnet mål: De folkevalgte i Hemne skal styre politisk gjennom: Å sette dagsorden Styre gjennom reglementer og retningslinjer og gjennom politisk styring av plan og budsjettarbeidet Sette mål og rammer for tjenesteproduksjonen Sette standardkrav for tjenestene Resultatvurdere og kontrollere Ivareta det overordnede ansvaret for arbeidsgiverpolitikken gjennom personalpolitiske retningslinjer, ansettelses- og permisjonsreglement og planer for kompetanseutvikling. Administrasjonen i Hemne skal: Tilrettelegge og utrede beslutningsgrunnlag for politiske organer Alternative løsninger skal legges fram der dette er naturlig Produsere og kvalitetssikre tjenestene innen mål og rammer fastsatt av kommunestyret Gjennomføre politiske vedtak og lovpålagte oppgaver Utøve helhetlig ledelse og samordning av administrasjonens virksomhet Utøve kommunens arbeidsgiverpolitikk innen de rammer som er fastsatt av politiske organer 20

22 Programområde 10 politiske styringsorganer Beskrivelse av området: Området omfatter tilskudd til interkommunal revisjon, dekning av kostnader knyttet til kommunestyre, formannskap, hovedutvalg, administrasjonsutvalg. Støtte til politiske partier. Mål: Avvikle kommune- og fylkestingsvalg i 2007 og stortingsvalg i Nye folkevalgte skal ha mulighet for å tilegne seg kunnskap som gjør at de kan ivareta sin ombudsrolle og arbeidsgiverrolle på en tilfredsstillende måte. Folkevalgte skal gis mulighet til å utvikle den politiske styringsmodellen i kommunen i samspill med administrasjonen. Utvikle det kommunale tjenestetilbud i tråd med behov og ønsker fra befolkningen. Tiltak: Nr.. Tiltak År D 200 D Stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg Opplæring folkevalgte X X X X Videreføring OU politikere X X X X Kontingent sam.arb.kom. Orkdalsregionen D 10 Kom.st Tilskudd prosjekt samferdsel D 42 Tiltak - Videreføring OU politikere Politisk OU er en kontinuerlig prosess og er koblet tett til opplæring folkevalgte. Bør følges opp i hele perioden. Tiltak Kontingent samarbeidskom. Orkdalsregioen I henhold til K.sak 56/06 ble det fattet vedtak å godkjenne et forslaget om kontingent til samarbeidskom. For Orkdalsregionen. På formannskapets konto står det totalt kr ,- til disposisjon. Konto for tilleggsbevilgninger står det kr ,- til disposisjon. I forbindelse med opprettelse av Kontrollutvalgssekreteriat Midt Norge IKS deles tilskuddet til revisjon nå to budsjettområder. Et som dekker tilskudd til Revisjon Midt Norge og et som dekker tilskudd til Kontrollutvalgssekreteriat Midt Norge IKS samt ressurser til kontrollutvalget. Kontrollutvalgsekreteriatet har utarbeidet eget budsjett som følger saken. Budsjettet er kun fremskrevet med prisstigning. I forbindelse med endringer for kommunene i ordningen med tilskudd til de politiske partiene i kommunene er posten for tilskudd økt i samsvar med nivået i

23 Programområde 11 felles Beskrivelse av området: Området omfatter fellesutgifter sentraladministrasjon, IT, informasjon, arbeidsmiljøutvalg, forliksråd, overformynderiet og administrasjonslokaler. Mål: IT: De it- løsninger og kommunikasjon som kommunen velger skal legge til rette for en desentralisert beslutningsstruktur, da dette på sikt gir lavest administrative kostnader og raskest saksbehandling. Løsningen skal ta rimelig høyde for å takle den teknologiske utvikling og utvikling i antall brukere. Kortsiktige løsninger skal unngås. Det må legges til rette for nødvendig sikkerhet / delt løsning i forhold til de virksomheter der det er spesielle krav til sikkerhet. Arkiv: Kommunens arkiv ryddes og følges opp permanent slik at kommunen følger de krav som er formulert i Arkivloven. Personal og organisasjon: Ha en mest mulig effektivt drevet og serviceorientert personaladministrasjon gjennom bruk av informasjonsteknologi. Utvikle samarbeidet med fagorganisasjonene Publikumsservice og fysiske arbeidsforhold : Bedre tilgjengelighet til kommunale tjenester ved å ta i bruk elektroniske skjema som publikum kan bruke via kommunens hjemmeside. Bedre forutsetningene for å yte best mulig service til publikum samt bedre arbeidsforhold for ansatte og politikere gjennom nytt rådhus. Delta i samarbeidsprosjekt med trygdekontor og Aetat (NAV) m.fl. for å utrede samlokalisasjon i nytt rådhus. Kommunestyret Kulepunkt 3 erstattes av : Sikre etablering av NAV i nye lokaler i Øragt. Tiltak Nr.. Tiltak År Utskifting av eldre pc-er Ikke prio Innkjøp av bil (it-drift) Ikke prio Innføring av nye moduler i EDB sak og arkiv Ikke prio Utvidelse av datarom (rådhuset) Ikke prio Agresso Invoice Manager Ikke prio (Elektronisk fakturahåndtering) Nytt kommunehus Kommunestyret: I Utvidelse frikjøp tillitsvalgt fagforbundet fra D 33 D 33 D 33 D 33 30% til 40% Innføring av et sentralt postmottak D

24 Nr.. Tiltak Juridisk bistand D 300 D 100 D 100 D 100 D 100 Tiltak Nytt kommunehus Det vises til prosessen som er i gang. Det er innarbeidet foreløpig anslag for anleggstart høsten Kommunestyret: Det er ikke aktuelt å bygge nytt rådhus i perioden. Det skal arbeides videre med alternative løsninger som kan dekke behovet for rådhusfunksjoner. Eksisterende rådhus må inntil videre utnyttes best mulig, uten mer enn helt nødvendig kostnader. Tiltak Utskifting av eldre pc-er og skrivere m.m. Det er stadig behov for utskifting av utrangert it-utstyr. Oppgraderinger av fagsystem krever ofte mer av pc-ene. Når pc-er, skrivere og annet ikt-utstyr blir gammelt nok oppstår også gjerne maskinvarefeil. Tiltak Innkjøp av bil (it-drift) Alle kommunens enheter er brukere av kommunens it-løsning. Lokasjonene er spredt over hele kommunen. For å kunne drifte it-løsningen er man avhengig av transportmiddel (bil) for å kunne gjøre en tilfredstillende jobb. For å kunne dekke behov på it-drift er det tilstrekkelig med en 2 seters varebil. Skal bilen anvendes av flere bør det vurderes en 5 seters stasjonsvogn. I dette tilfellet bør man vurdere en høyere innkjøpspris. Tiltak Innføring av nye moduler i EDB Sak og Arkiv Høsten 2006 skal vi oppgradere EDB Sak og Arkiv (tidligere Kontor 2000) til en såkalt sitelisens. Denne gir oss tilgang til alle moduler, med fritt antall brukere. Men tjenester i forbindelse med oppstart av nye moduler må det betales for. Det foreslås at det avsettes en pott i 2007 og 2008, som kan brukes til kjøp av tjenester i forbindelse med oppstart av nye moduler. Aktuelle moduler er delingssak, plansak, saksgang, GAB-integrasjon og Søknad fra WEB. Tiltak Utvidelse av datarom (rådhuset). Det er behov for utvidelse av dagens datarom på rådhuset. Vi disponerer det gamle røykerommet (naborommet til datarom), men det må tas hull i betongveggen mellom rommene. Dette er nødvendig for praktisk benyttelse av rommene, samt at nødvendig kjøling av rommet skal fungere. I tillegg må det være en generell opprusting av rommet og nødvendig strøm-, lys-, data- og teleinstallasjoner. En har også tatt høyde for oppsett av nytt rack hvor servere og annet datautstyr er tenkt plassert. Dette tiltaket vil medføre at vi kan flytte alle servere i skolenettet (som i dag er plassert på Sodin skole) til rådhuset. Tiltak Agresso-Invoice Manager Innføring av elektronisk fakturahåndtering 23

25 Tiltak Utvidelse frikjøp tillitsvalgt fra 30% til 40% Fagforbundet har søkt om ytterligere frikjøp for sin hovedtillitsvalgte. Pr. i dag har de frikjøp i 30 % stilling (1 ½ dag pr. uke). Det er lagt inn utvidelse til 40% frikjøp (2 dager pr. uke). Søknaden er begrunnet med en utvidelse fra 137 til 150 aktive medlemmer. Det er automatikk mht. utvidelse i henhold til Hovedavtalen (endring fra og med 2006) m.a.o. kommunen er forpliktet til å øke frikjøpet med hjemmel i sentralt inngått avtale. Tiltak Innføring av et sentralt postmottak I forbindelse med innføring av et sentralt postmottak har prosjektgruppa vurdert budsjettmessige konsekvenser. Prosjektgruppa konkluderer med at det er behov for minimum 300% stilling på post/arkiv, noe som betyr en økning på en 100% stilling i forhold til dagens ressurser på post/arkiv. Vi har kommet til dette ut ifra en sammenligning med andre kommuner. Når det gjelder arealbehov anføres følgende: Ett eget rom innholdende kun arkiv som ligger i nær tilknytning til arkivpersonalet. Dette rommet er ikke tilgjengelig for andre enn autorisert personell. Antatt startbehov for arkivskuffer, her er det beregnet doble skap som minst plasskrevende, minimum 7 lengde meter. Ett eget rom for kopimaskin/skanner/skriver. Avhengig av hvor postmottaket plasseres kan det være nødvendig med innkjøp av egen skanner/kopimaskin. Tre til fire kontorer som ligger i tilknytning til arkivrom/kopirom. Post-/arkivpersonale har hele tiden behov for å konferere med saksbehandlere om ulik post, også konfidensiell, dette bør ikke foregå i et åpent kontorlandskap. Gruppa understreker viktigheten av at arbeidet med jounalføring/skanning/arkivering må foregå mest mulig uforstyrret og uten fare for innsyn i dokumenter som håndteres. Med opprettelse av ett sentralt mottak og journalføring av inngående post for Hemne kommune vil prosjektgruppa signalisere et samlet investeringsbehov på Kr ,-. Beløpet fordeler seg med ca 50% til ny stilling og ca 50% til nødvendige investeringer. Kr ,- er avsatt til inventar/utstyr, mens stillingsressursen tas inn ved intern flytting Kommunestyret: Innføring av sentralt postmottak skjer fra Dette medfører kostnader og omdisponering av rådhuset. Kommunestyrsalen er ombygd og kan ikke lenger brukes til kommunestyremøter. Møter i kommunestyret vil fra 2007 bli vviklet i andre lokaler Annonsering nye stillinger I 2006 opplevde vi at konto for annonsering av stillinger var for lavt budsjettert. Rekruttering av nyansatte skjer stadig og utlysning av stillinger både i fagpresse og lokalpresse er etter hvert blitt en stor utgiftspost for kommunene. Juridisk bistand Det er i 2007 innarbeidet kostnader knyttet til juridisk bistand i første instans for eventuelle rettsaker 24

26 Programområde 12 rådmannskontoret Beskrivelse av området: Området omfatter rådmannskontoret som har en sentral funksjon i organisasjonen. Rådmannens stabsfunksjoner inkl. lederfunksjonene består av fellestjenester, økonomi/regnskap, personal og org., IKT, interne tjenester (merkantilt), generell saksbeh. Og pol. Sekreteriat, plan, skolefaglig kompetanse, informasjon Det gis tilskudd til fellesrådet og tilskudd til trossamfunn. Serering, salg og skjenkebev. Er nå overtatt av rådmannsktr. fra sosialktr. I denne forbindelse er et par budsjettposter flyttet fra ramme 3 til ramme 1 Mål Rådmannskontorets hovedoppgave i forhold til lov og vedtatt målsetting er bestemt til: å være politisk knutepunkt å utøve overordnet ledelse å utøve sektor- overgripende støttefunksjon å yte informasjonstjenester Kommuneplan Starte arbeidet med et forenklet plansystem i Hemne kommune Etablere et didgitalt planarkiv der alle arealplaner inngår Kommunestyret: Nytt kulepkt nr 1: Fullføre arbeidet med kommuneplan i Kommuneplanen skal rulleres i løpet av neste periode. Personal og organisasjon: Utvikle den administrative organisasjon slik at den blir et mest mulig effektivt redskap for å oppnå de politisk vedtatte mål for Hemne kommune At kompetansen blant ansatte utvikles i tråd med kommunens behov. Skape et best mulig arbeidsmiljø for ansatte i samarbeid med enhetslederne og de ansatte. Etablere og vedlikeholde rutiner for systematisk oppfølging av arbeidsmiljø og sykefravær. Følge opp nasjonale målsettinger for reduksjon av sykefravær. Tilstrebe en mest mulig effektiv og brukerorientert tjenesteproduksjon. Utvikle en personalpolitikk som tar sikte på å beholde, rekruttere og utvikle ansatte for å ha en arbeidsstokk som er best mulig i stand til å møte de krav omgivelsene stiller nå og i framtida. Hemne kommune er IA bedrift og vi har dermed forpliktet oss til å følge opp personalpolitikken for å nå mål satt i IA-avtalen. Personalpolitikken kan uttrykke kommunens mål med hensyn til: - livsfaseorientert personalpolitikk - ønsket kjønnssammensetning og likestilling mellom kjønnene - fremmedkulturelle og innvandrere - funksjonshemmede og yrkeshemmede Kommunestyret: Kulepkt 1 endres til: Evaluere og videreutvikle den administrative organiseringen slik at den blir et mest mulig effektivt redskap for å oppnå de politisk vedtatte mål for Hemne kommune Nytt kulepkt Evaluere partsammensatt utvalg som erstattet administrasjonsutvalget 25

27 Kvalitetssikring At tjenesteproduksjonen holder en kvalitet som samsvarer med nasjonale krav der slike finnes eller at de er i tråd med allment aksepterte standarder. Inntrekommunalt samarbeid Øke effektivitet, redusere sårbarhet og øke faglig bredde gjennom å søke interkommunalt samarbeid der det er naturlig. OU og kompetanseplanlegging er ledelsesverktøy som hører til under overordnet ledelse. Kirken Driftsramme fellesrådet - Fellesrådet har meldt om et driftsrammebehov på 2,5 i 2007 millioner kroner. Investeringsramme fellesrådet - fellesrådet har meldt om støtte til flere investeringsbehov Men de har fremdeles ikke benyttet seg av tidligere avsatte midler fullt ut Tiltak Nr. Tiltak År Økt tilskudd fellesrådet Ikke prio Investeringstilskudd fellesrådet Ikke prio Konsulent honorar innkjøp Ikke prio Starte arbeidet med et forenklet plansystem i Hemne kommune. X X X X Etablere et digitalt planarkiv der alle arealplaner inngår. Ikke prio Makuleringsmaskin Ikke prio Kompetanseplan rullere X X X X Følge opp utvikling av KOSTRA- tall, målt X X X X kvalitet og opplevd kvalitet (brukerundersøkelser) innenfor pleie- og omsorg, skole og barnehager Innføre et helhetlig kvalitetssystem innenfor X X områder med krav om internkontoll Etablere nye interkommunale X X X X samarbeidsprosjekt innenfor områder som gagner Hemne kommune Utvikle livsfaseorientert personalpolitikk X Prosjektledelse etablering av NAV-kontor X Inventar rådmannskontoret Ikke prio Tiltak Økt tilskudd fellesrådet Fellesrådet har i skriv hit meldt et behov for perioden som innebærer en økning på kr fra 2006 til 2007 og dette nivået er videreført i perioden. Tiltak Investeringstilskudd fellesrådet I skrivet fra fellesrådet er det nevnt flere prosjekt noen av disse er kostnadsberegnet andre ikke Her blir det eventuelt aktuelt å tildele en investeringsramme. 26

28 Kommunestyret Tiltak Konsulent honorar innkjøp Kommunen må avklare deltakelse i felles innkjøpsordning med fylket. Tiltak Kompetanseplan utarbeide og rullere Hemne kommune har i 2006 utarbeidet en helhetlig kompetanseplan. Den skal rulleres hvert år. Tiltak Følge opp utvikling av KOSTRA- tall, målt kvalitet og opplevd kvalitet (brukerundersøkelser) innenfor pleie- og omsorg, skole og barnehager. Hemne kommune deltok i 2004 og 2005 i Effektiviseringsnettverkene sammen med over 300 andre kommuner. Nettverkene drives av Kommunenes sentralforbund. Målet er å etablere rutiner for systematisk kvalitetsmåling gjennom registrering av objektive data og brukerundersøkelser. Informasjonen skal brukes til å forbedre tjenestetilbudet og til tilbakemelding til administrasjon og politikere. Vi har etablert dette for skoler, barnehager og pleie- og omsorg. Fra 2007 har nettverket Hemne deltar i gått i oppløsning ved at det kun er 3 kommuner igjen. (Hemne, Frøya og Oppdal).. KS har konkludert med at det er for få kommuner til å drive et nettverk og forespurt om vi ønsker å delta i et annet nettverk. Vi har etter interne drøftinger kommet til at vi ikke ønsker å koble oss på et helt nytt nettverk da dette er ressurskrevende. Vi vil utarbeide vårt eget opplegg innenfor rammen av de verktøy vi har til rådighet gjennom KS. I 2007 har vi som mål å kjøre KOSTRA- vurderinger for alle 3 fagområder. Vi vil i tillegg kjøre elevundersøkelsen fra og med 5. årstrinn, foreldreundersøkelsen i skoler og barnehager, brukerundersøkelse i åpen omsorg og psykiatriundersøkelsen (verktøy ferdig til bruk i høst). Foreldreundersøkelsen kjøres etter at ungdomsskolen er tatt i bruk. Undersøkelse på sykehjemmet kjøres når nytt sykehjem er tatt i bruk i løpet av Tiltak Innføre et helhetlig kvalitetssystem innenfor områder med krav om internkontoll. I en rekke lover og forskrifter er kommunen pålagt å ha et system for intern kontroll. Hemne kommune har innført et IKT-basert kvalitetssystem som etter hvert skal tas i bruk på alle områder hvor det er krav til intern kontroll. Tiltak Etablere nye interkommunale samarbeidsprosjekt innenfor områder som gagner Hemne kommune Det er kontakt både med Snillfjord og Aura kommuner om konkrete samarbeidsprosjekt. Vi må ta høyde for at disse og tilsvarende prosjekt vil kreve en del oppmerksomhet fra administrasjonen. Tiltak Utvikle livsfaseorientert personalpolitikk. Hemne kommune har behov for å ha en offensiv holdning når det gjelder å beholde og rekruttere kompetent arbeidskraft. KS har uttrykt at kampen om arbeidskraften vil bli en stor utfordring for kommunene. Samtidig står få innenfor en del yrker i sin jobb til pensjonsalderen. Dette har sin årsak i uføretrygding og uttak av AFP. Det må vurderes hvordan en kan få en del arbeidstakere til å stå lengre i jobben. Statistikk viser også at vi haren skjev alderssammensetning ved at det er relativt mange arbeidstakere over 50 år. Innenfor tjenesteproduksjonen er det en tradisjonell kjønnfordeling. Som IA-bedrift har kommunen også en del forpliktelse som kan følges opp gjennom dette tiltaket. I ny tariffavtale gjeldende fra 1. mai 2006 kreves det at kommunene utarbeider en seniorpolitikk. Tiltak Prosjektledelse etablering av NAV-kontor. Kommunen skal i 2007 samlokalisere sosial- og barneverntjenesten med NAV-kontoret (forhenværende Aetat og trygdekontor som er slått sammen til NAV fra ). Forarbeidet er allerede startet, men vi ser at det vil være nødvendig med en relativt tett oppfølging for å få etablert en velfungerende og integrert tjeneste godt ut i Se for øvrig investerings- og driftstiltak under programområde 30, sosial- og barneverntjenesten. 27

29 Tiltak Starte arbeidet med et forenklet plansystem i Hemne kommune. Det er ønskelig å gjennomgå og samordne ulike plantyper og redusere omfanget av plantemaene våre. Resultatet skal bli at vi ser: Sammenhengen mellom kommuneplan og løpende målvurderinger i sektorplaner. Sammenhengen mellom handlingsdelene i sektorplaner og budsjett/økonomiplan. Sammenhengen mellom måloppnåelse i årsmelding og målvurderinger i sektorplaner og kommuneplan. Årshjulet skal bli et begrep med innhold og mening, og kommuneplanen skal bli kommunens viktigste styringsverktøy. (Medfører ikke kostnader ut over egeninnsats). Tiltak Etablere et digitalt planarkiv der alle arealplaner inngår. For å kunne optimalisere enkeltsaksbehandlingen og utnytte mulighetene som finnes i de nettbaserte tjenestene våre, må kommunen få på plass et digitalt planarkiv. Alle eksisterende arealplaner skal overføres til digital form. Dette er særlig viktig fordi brukere av dagens fysiske planarkiv, er lokalisert i flere bygg, noe som er svært upraktisk i det daglige arbeidet. Tiltak Makuleringsmaskin Innkjøp av makuleringsmaskin m/crosscut Tiltak Inventar rådmannskontoret Det er behov for utskifting av diverse kontorutstyr/inventar på kontoret som totalt har 14 arbeidsplasser Programområde 13 kommunekassen Beskrivelse av området: Kommunekassen er en stabsavdeling under komunalsjefen Området omfatter føring av kommunens samlede regnskaper og skatteregnskap i henhold til lov og instruks samt kommunestyrevedtak. Føring og utbetaling av lønn i henhold til gjeldende reglement. Innkreving av kommunale krav samt skatter og avgifter. Foreta arbeidsgiverkontroller hos arbeidsgivere. Regnskapsfører for Hemne kirkelige fellesråd, overformynderiet. Eiendomsskattekontor. Overordnet mål: Kommunekassererkontorets overordnede mål er Å være et rådgivende fagkontor som skal rettlede etatene innenfor lønns-, faktura- og regnskapsområdet samt foreta kvalitetssikring av oppgavene. Å sikre at kommune- og skatteregnskapet blir ført i henhold til lov og instruks. Å sikre at skatter og avgifter blir korrekt innbetalt samt være et informasjons- og servicekontor overfor skattyterne. Oppgavene omfatter mange fagområder og det må tilstrebes å ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å løse disse. Tiltak Nr. Tiltak År Skranke m/sikring Ikke prio Supplering/utskifting av inventar og utstyr Ikke prio Makuleringsmaskin Ikke prio 28

30 Tiltak Skranke m/sikring Det er ønskelig at dagens skranke ved kommunekassen blir oppgradert / utskiftet slik at vi kan sikre personell og verdier på en bedre måte Tiltak Inventar Behovet for supplering/utskifting av kontorinventar/utstyr for 8 arbeidsplasser Tiltak Makuleringsmaskin Innkjøp av makuleringsmaskin m/crosscut Det er innarbeidet kostnader/inntekter knyttet til systemet Eik-inkasso som ble installert i Programområde 17 legetjenesten Beskrivelse av området: Området omfatter legetjenesten og legevakttjenesten. Mål: Hemne kommune skal sikres en stabil legetjeneste som yter helsetjenester til hele befolkningen av tilfredsstillende kvalitet både på individnivå og systemnivå. Kommunen skal legge til rette for arbeidsforhold som sikrer at vi beholder og rekrutterer leger. Nr. Tiltak År Etablere interkommunal legevakt ved OSS HF X Utrede interkommunaltsamarbeid om X fastlegetjenesten Utskifting av legevaktradio Ikke prio Tiltak Etablere interkommunal legevakt ved OSS HF Hemne kommune deltar i interkommunal legevaktsentral ved OSS (telefon). Det er i gang et arbeid for å utrede en felles legevakt på kveld, natt og helg stasjonert ved OSS HF. Samarbeidet utredes mellom 7 kommuner; Hemne, Orkdal, Snillfjord, Meldal, Rindal, Skaun og Agdenes. Planlagt oppstart forutsatt positive vedtak i de respektive kommunestyrene, er Tiltak Interkommunalt samarbeid om fastlegetjenesten Hemne og Snillfjord har i mange år hatt felles legevaktdistrikt. Snillfjord kommune har kun en lege. De har flere ganger tatt opp spørsmål om samarbeid om hele fastlegetjenesten. Konkret ble dette tatt opp igjen i fjor. Det er ønskelig å vurdere om forholdene ligger til rette for å utrede dette i 2008 hvis det blir etablert en felles legevakt ved OSS HF i 2007 Tiltak Utskifting av legevaktradio Legevaktradioen er moden for utskifting. Bruk av helseradionettet er forskriftsfestet. Kostnad kr ,-. I 2006 budsjettregulerte vi posten for overføringer til staten som følge av økte utgifter til ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning. 29