HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Ledermøte, referat Møtedato: 19/ Kl: Sted: R303 Retorten Til stede: Hallstein, Roar, Tomas, Rolf Edvard, Margaret, Ketil, Kari, Atle og Sissel Til stede under sak 1 May S Olsen, under sak 2 Gunnhild Oftedal, Marit Rygvold og Rolf K Dising. Møteleder: Sissel Distribusjon: Møtedeltakerne, dekanstab, studiekoordinator Referent: Olve Legges ut på nettet Sak Ansv. Frist Sensur, klagebehandling og tidsfrister Det er tidvis vanskelig å få fatt i eksterne sensorer for å fylle opp kravet til ekstern sensur i forskriftens 5-10 (3) (se lenke Reglementet er nå justert fra å ha formelle krav til utdanning og til UH-lovens 3-9 (1) Universiteter og høgskoler skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte hvor vi kan vurdere realkompetanse hos sensor. Studieleder (SL) skal godkjenne ekstern sensor. Ledergruppen ble enige om å opprette en pool av sensorer (slik det gjøres på NTNU) hvor de oppnevnes for flere år. Oversikt over eksterne sensorer for eksamen til jul 2009 sendes Olve Hølaas innen SL Regleverk for ansvarlig faglærer i forbindelse med eksamen, lenke UH-loven, lenke SFS har uttrykt misnøye med vårt skjema for utbetaling av lønn til ekstern sensor. SL har budsjettansvar og skal også ha kontroll med avlønningene. SFS ønsker at skjema fylles ut før eksamen, SL ønsker å gjøre dette etter eksamen (slik at de elektroniske funksjoner er hensiktsmessige). Konklusjon: SL fyller inn skjema med alle opplysninger så nær som Antall besvarelser og sender det elektronisk til eksamen-aft-aitel@hist.no (se ellers referat fra ledermøtet 5.11.). SFS fyller inn antall besvarelser etter eksamen, skriver under og sender skjema ferdig utfylt til sensor. Vi slipper da å fylle ut egen timeliste (det er inkludert i det ene skjemaet). Sensurfrist er 15 virkedager etter eksamen, jfr UH-loven 3-9 (4) og HiSTs studie- og eksamensforskrift 5-10 (6). SFS er klar over avvik i forbindelse med jul. Klagebehandling. Her gjelder de samme frister som for ordinær sensur. Det viser seg at enkelte sensorer er svært trege, i et tilfelle i år gikk det 3 måneder å få sensur. SFS vil heretter sende 1. purring med kopi til SL og 2. purring direkte til SL.

2 Rundsumsgodtgjørelse BOA Det ble sendt ut notat før møtet, se vedlegg 1. Saken tas opp for å skape mer rettferdige forhold på AFT for fagansatte på de forskjellige program. Vi følger HiSTs regelverk ( Det er bare ved BOA at rundsumsgodtgjørelse kan brukes, og en klar forutsetning er at arbeidsplanen er fylt opp. 2 3 Det er viktig at alternativet som velges føles rettferdig. Vi må gi godt med tid og god betaling for den ekstra innsatsen fra den fagansatte, ut over oppfylt arbeidsplan. Det er viktig at programmene arbeidsplanen likt, slik at det er større mulighet for å få rettferdighet i utbetalingene av rundsum for oppdrag. Når rundsum gis, skal oppdraget ikke føres på den ansattes timelister. Ingeniører kan også få utbetalt rundsumsgodtgjørelse. Ledermøtet vurderte argumentene i vedlegg 1 og bestemte at størelse på godtgjørelsen beregnes på grunnlag av vanlig timelønn og estimert antall timer, og så avrundet til nærmeste hele 1000 kr. Mulig sammenslåing av emner Notat fra Kari sendt ut før møtet (se vedlegg 2). Diskusjonen ble startet på ledermøtet (sak 3 a). Det ser ut som om emnet KMT001M Kjemi og miljø innehar for lite lab og for lite generell kjemi til at kravene i rammeplan for bioingeniørutdanningen imøtekommes (se lenke og ml?id=435163). Derimot har KMT001T Generell kjemi 1 et innhold som BIO mener passer til BIO020M Generell kjemi og begge ses på som analysefag. Det er noe forskjell på emnene, men ikke verre enn at de kan tilpasses hverandre. Arnesenkomitéen pekte på MAT020M Generell kjemi (Matteknologi) som helt overlappende i innhold med BIO020M Generell kjemi, men det er så store praktiske utfordringer (drifting av videoutstyr, transport av lærer, storskjerm og oppfølging i rom uten lærer) at vi heller bør vurdere emner som undervises på Kalvskinnet. Alle emner i høyere utdanning må kunne endres etter hvert som rammevilkårene forandres. BIO og KMT må kunne vurdere endringer i sine emner for å se på muligheten for ressursutnyttelse. Det er ulike syn på hvor høyt det faglige innslaget er for studentene på BIO og KMT, man kan vektlegge R1/KJE1-kravet på BIO eller R2/FY1-kravet på KMT. Det var enighet om at vi måtte avklare hvem som skal få studiepoengproduksjonen. Det ble også vurdert å slå sammen alle studentene på MAT020M, BIO0202M og KMT001M og ha undervisningen på Tunga. Konklusjon: 1. Vi slår sammen undervisningen i dagens BIO020M og KMT001T studieåret 2010/2011. BIO og KMT danner en faggruppe i kjemi, som skal lage felles emnebeskrivelse for felles undervisning i et nytt Generell kjemiemne. 2 fagansatte fra hvert program deltar. Navn sendes til Olve innen 1.des. 2. KMT er eier av det nye Generell kjemiemnet. Ordningen er permanent. KMT honoreres i budsjettmodellen for emnet på samme vis som for KMT001T Kjemi og miljø. 3. KMT001T Kjemi og miljø. Felles undervisning i kinoen for BYG og MAL for studieåret 2010/ MATs behov for emne i økonomi løses ved å tilby ALM200S Økonomisk styring. Det er viktig å påpeke at den enkelte fagansatte er ansatt på HiST. Vi må akseptere at fagansatte gis nye undervisningsoppgaver innenfor rammene av sin faglige bakgrunn, og at vi får krav på oss til å utvikle vår kompetanse videre etter nye krav og behov fra studentene. SL 0112

3 Felles arbeidstidsmodell Saken ble utsatt til neste ledermøte AFTs Strategiske plan Vi har allmøte tirsdag hvor vi går gjennom siste utkast fra fagkomitéen. SP gås gjennom punktvis for å gi den enkelte anledning til å komme med kommentarer. Vi tar ingen avstemning på allmøtet, SP skal opp som avdelingsstyresak og det bør ikke ligge føringer som rene vedtak fra allmøtet for å binde opp diskusjonen i avdelingsstyret. Dekan roste komitéen for å ha gjort en svært god jobb. Eventuelt a) Glimt fra virksomheten på neste avdelingsstyremøte. Eirik Sundby kan presentere hvordan studenter inkluderes i forskningsarbeid. Vi skal ha RO-sak om ny professor ved AFT. b) ENTER. AFT søker RENATE om midler til mentorordning i matematikk for elever i 10.klasse. c) MTM Oppfølgingsmøte på EDT Referatet fra møtet behandles neste møte (når det er ferdigskrevet) d) Emnevaluering. Denne skal gis ut umiddelbart til den enkelte fagansatte. Eventuelle kommentarer som er ren skittkasting fjernes selvsagt. Rapport til SKU om spørsmål 15 og tiltak. Viktig å bruke dette konstruktivt. e) Lokalt opptak. Mangler medlemmer fra tidligere AMMT (vedtak i Avdelingsstyret). BIO melder inn medlem. MAT melder inn vara. Evaluering av møtet ESS Ketil evaluerte møtet. OHØ/ RM 0112 Neste møte blir torsdag 26. november kl 0830

4 Vedlegg 1 Rundsumsgodtgjørelse Notat til AFTs ledermøte v/gunnhild, Marit og Rolfs Problemstilling Det er ønskelig at AFT har virksomhet som er eksternt finansiert både innen FoU, EVU, rådgivning m.m. I noen tilfeller er fagpersoner som er aktuelle for å delta på dette, allerede tidsmessig fullt belagt. Tidligere var det mulig å utbetale vanlig mertid (dvs. uten overtidssatser) for tidsbruk ut over normal arbeidsbelastning, og det har vært anvendt ved både eksternt finansierte FoU-prosjekt og ved EVU. Dette er etter nye avtaler ikke lenger tillatt. De siste årene har rundsumsgodtgjørelse vært benyttet i noen grad i forbindelse med eksternt finansierte FoU- og EVU-prosjekt hvor fagpersoner har hatt mer enn full arbeidsbelastning. Denne saken tas opp for å avklare nivået på utbetaling ved rundsumgodtgjørelse slik at vi kan ha felles praksis for dette på AFT. Bestemmelse fra HiST Se: Overtid og rundsumgodgjørelse - tilsatte i faglige stillinger Tjenester > Personal og økonomi > Arbeidstid > Overtid og rundsumgodgjørelse - tilsatte i faglige stillinger > prinsipper og dokumentasjon for utbetaling av overtid og rundsumgodgjørelse.pdf Her står blant annet: Ekstraordinær arbeidsinnsats knyttet til eksternfinansierte prosjekter For arbeidsinnsats knyttet til eksternfinansiert virksomhet kan det være aktuelt å utbetale honorar etter den lokale særavtalen om dette, den såkalte rundsumavtalen. Denne avtalen omtaler to typer av utbetalinger: 1) Etter medgåtte timer : Disse må forutsettes å komme i tillegg til deltids eller full stilling. Ut fra konsekvensene etter at den sentrale særavtalen for faglig personale har bortfalt, vil slike utbetalinger på samme måte som annen mertid, innebære overtidssatser og forutsetter registrering av arbeidstiden (jfr. ovenstående). Anviste lønnsbilag må være vedlagt godkjent utskrift av arbeidstidsregistreringen. 2) Rundsumavatalens andre mulighet er at det utbetales en rundsum for ledelse, ekspertise og lignende. Slik honorering kan etter høgskoledirektørens tolkning også omfatte arbeidsoppgaver knyttet til undervisning og veiledning på eksternfinansierte prosjekter. Et slikt honorar skal være fastsatt av dekan etter tilråding fra prosjekt-/programansvarlig. Honorarets størrelse er i prinsippet ikke fastsatt ut fra et antall arbeidstimer, og anvist lønnsbilag for rundsumgodtgjørelse skal derfor ikke følges av utskrift fra godkjent arbeidstidsregistrering. Det er ut fra avtalens ordlyd naturlig at slikt honorar utbetales som en sum uttrykt i hele tusen. HiST har for en tid tilbake bedt KD om en vurdering av rundsumsavtalens lovlighet etter den sentrale særavtalens bortfall. Så vidt vi vet har KD foreløpig ikke besvart henvendelsen. Krav om økonomisk resultat For oppdragsaktivitet (OA) snakker vi om overskudd/underskudd. For bidragsaktivitet (BA) snakker vi om mer-/mindreforbruk.

5 AFT har som policy at all oppdragsaktivitet minimum skal gå med overskudd av en viss størrelse, presisert i strategisk plan. Tilsvarende skal all EVU som klassifiseres som bidragsaktivitet gå med et minimum mindreforbruk, spesifisert på samme måte. EVU er klassifisert som bidragsaktivitet dersom enkeltstudenter betaler (og for eksempel ikke en organisasjon). FoU-prosjekt kan være oppdragsprosjekt eller bidragsprosjekt. FoU bidragsprosjekt har ikke krav om mindreforbruk. Ulike måter å fastsette rundsumsbeløpets størrelse I alle tilfellene nedenfor må krav om økonomisk resultat tilfredsstilles. Dessuten må bruk av rundsumsgodtgjørelse sees i sammenheng med praksis for hva som gir uttelling i arbeidsplanen og hvor mange timer som tilskrives ulike aktiviteter. Dette praktiseres ulikt per dato. Størrelse på godtgjørelsen Argument for Argument imot A) Beregnes på grunnlag av vanlig timelønn og estimert antall timer, og så avrundet til nærmeste hele 1000 kr. - Vil være enkelt å anvende - Alle får utbetalt på samme vilkår - Kan i noen tilfeller være for lite motiverende for å jobbe ut over normal arbeidstid og kan i verste fall føre til at aktiviteten ikke kan B) Høyere godtgjørelse enn ved vanlig timelønn (for eksempel opp til omtrent som ved overtidsbetaling) - Kan være mer motiverende å delta på - Kan stimulere til å skaffe eksterne prosjekt (og med tilstrekkelig økonomi for å betale godt) gjennomføres. - Vil gi mindre overskudd/lavere mindreforbruk og evt. større egenandel på bidragsfinansierte FoU-prosjekt. - Kan tape kunder pga. for høye kostnader C) Vanligvis som under A, men høyere beløp (som B) dersom prosjektet anses som viktig for AFT og i spesielle tilfeller, som f.eks. ved: - meget god økonomi i prosjektet - spesiell ekspertise - særlig krevende arbeid. (Vil kreve at kriteriene for ekstrabetaling er tilstrekkelig klare) - Kan være motiverende for de som får bedre betalt. - Hvis økonomien i prosjektet er avgjørende, vil det kunne bidra til å budsjettere med høyt overskudd. - Kan være vanskelig å vurdere når kriteriene for spesielle tilfeller er oppfylt. - Forskjellig avlønning kan være eller oppfattes som forskjellsbehandlende og skape misunnelse. - Kan være subjektivt hva som menes med viktige prosjekt. - Kan tape kunder pga. for høye kostnader. Anbefaling På grunnlag av vurderingene over, anbefaler vi alternativ A.

6 Vedlegg Notat til ledergruppen ved AFT fra studieleder Kari S.Torbergsen, Bioingeniørutdanningen Vedr. sammenslåing av fag hvor BIO020M Generell kjemi er involvert. Rammeplan for bioingeniørutdanning gitt av Kunnskaps- og forskningsdepartementet fastsetter at Naturvitenskapelige emner skal utgjøre 75 studiepoeng. Generell og analytisk kjemi skal utgjøre 15 st.p. og Organisk kjemi og biokjemi skal utgjøre 15 st.p.; totalt 30 st.p. Ved Bioingeniørutdanningen er disse emnene i studieåret 2009/2010 organisert slik: BIO020M Generell kjemi: 10 st.p. BIO030M Analytisk kjemi m/fysikk 7,5 st.p.(5 st.p. + 2,5 st.p. fysikk) BIO060M Organisk kjemi og biokjemi, GK: 7,5 st.p. LO126H Organisk kjemi og biokjemi, VK: 7,5 st.p. Generell kjemi er et rent kjemifag som danner grunnlag for flere av de andre emnene i utdanningen og i særdeleshet Medisinske laboratorieemner som utgjør 90 studiepoeng. Generell kjemi er for utdanningen et analysefag og teoriundervisningen er tett knyttet opp mot de laboratorieøvinger som i dag organiseres og ivaretas av Program for kjemi og materialteknikk (KMT). For evt. sammenslåing av fag høsten 2010 og hvor BIO020M er involvert, så ber jeg om at BIO020M slås sammen med KMT001T. Disse fagene har samme hovedfokus som er å være grunnlagsfag for andre analyserettede medisinske laboratoriefag og kjemifag, er innholdsmessige ganske like, de har samme omfang (st.p.), de undervises i 1.klasse og høstsemester og KMT har ansvar for laboratorieundervisningen i begge fag. Studentene har noe av den samme bakgrunnen og interesse for kjemi. En stor andel av studentene både på BIO og KMT har hatt 2KJ eller 3KJ på videregående skole. I tillegg kan dette være ganske praktisk da bioingeniørstudentene er på Kalvskinnet store deler av 1.studieår og logistikkproblemer kan unngås. En evt. sammenslåing av BIO020M og Kjemi og miljøfag er ikke faglig akseptabelt pga for store ulikheter på innhold og fokus. Vennlig hilsen Kari S.Torbergsen, Studieleder program for bioingeniørutdanning.