Saksnr./Arkivkode Sted Dato 00/ DRAMMEN

Transkript

1 Notat Saksnr./Arkivkode Sted Dato 00/ DRAMMEN SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSER TIL ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLANEN 1. Stiftelsen Østfoldforskning Stiftelsen Østfoldforskning har vært involvert i et arbeid med å utvikle næringsidéer i Drammen basert på bærekraftig energibruk og lokal ressursutnyttelse. Har på faglig grunnlag satt opp et årsaks-/virkningsdiagram for klima og energiforbedringer. Denne er vedlagt innspillet. Han har satt opp følgende tiltaksområder for Stiftelsen Østfoldforskning: Energigjenvinning/energiutnyttelse, samt energiproduksjon fra deponigasser. Det bør satses på å utnytte ressursene som finnes i allerede deponert avfall (metangass fra deponiet), og fremtidig avfall gjennom nye behandlingsmetoder. For eksempel til tørkeenergi eller byggoppvarming. Arealeffektivisering for egne bygg en systematisk gjennomgang av kommunens bygg- og boligmasse for å se på mulighetene for en mer effektiv arealanvendelse og tilhørende reduksjon i energiforbruk. For eksempel samling eller fortetting av ulike brukerfunksjoner, eller bedre utnyttelse av arealene gjennom døgnet. Leverandørstyring. Kommunen kan bruke miljøledelsessystem, for eksempel ISO , EMAS eller Miljøfyrtårn, for å velge leverandører som bidrar til lavt energiforbruk / lavt klimagassutslipp. Vannbåren varme oppgradering av kunnskapen til kommunale saksbehandlere for å sikre at krav om vannbåren varme blir lagt inn i byggesaksbehandlingen, både innenfor og utenfor konsesjonsgrensen for Drammen Fjernvarme. Utenfor konsesjonsområdet bør det tilrettelegges for oppvarming via nærvarmesystemer basert på bioenergi eller lignende. Evt. individuell boligoppvarming basert på direkte forbrenning av briketter/pellets. Videre: sikre at fremtidig utbygging av kapasitet i fjernvarmesystemet blir basert på bioenergi eller andre alternative energibærere. Hydrogen som fremtidig energibærer innen transportsektoren. For eksempel kan hydrogenproduksjon basert på klimanøytral deponigass fra Lindum i kjøretøyflåter være aktuelt. Det vises til at Regjeringen og EU legger opp til at hydrogen om år vil utgjøre en viktig andel av transportsektorens drivstoffbehov. Hydrogenkjøretøyer med brenselscelleteknologi vil ikke ha lokale utslipp av CO 2 eller gasser som gir lokale forurensningsproblemer. Generelt kommenteres det at Drammen kommune, sammen med Buskerud fylkeskommune bør ha en viktig rolle med tilrettelegging for (og eventuell delfinansiering av) prosjekter for uttesting av nye teknologiske løsninger i en før-kommersiell fase. 1

2 Mange av problemstillingene som tas opp er allerede under arbeid, eller integrert i kommunens arbeid. Strategier for bruk av energi fra avfall er nærmere drøftet i selve planen. Kommunen har en meget bevisst strategi på energibruk i egne bygninger, men det er mulig det kan være noe å hente på å effektivisere arealbruken. Kommunen håndhever tilknytningsplikten til fjernvarme konsekvent innenfor konsesjonsområdet. Utenfor konsesjonsområdet har ikke kommunen lovhjemmel til å kreve tilknytning, og kommunens rolle er da avgrenset til pådriver/tilrettelegger-rollen. En ønsker nå å tilrettelegge for at Drammen deltar i et forsøksprosjekt med hydrogen. I en del tilfeller kan det være aktuelt for kommunen å gå inn med tilrettelegging for nye teknologiske løsninger. En må da være seg bevisst at mange forsøksprosjekter ikke lykkes, og at kommunen bare sjelden besitter kompetanse til å vurdere løsningene. 2. Esso Regionsenter / Aass varme og energi Aass Varme og Energis bidrag er knyttet til de reduksjoner i CO 2 -utslipp og helse- og miljøskadelige stoffer som kan oppnås når oljefyring og bruk av diesel i busser og andre kjøretøy erstattes med naturgass. Aass planlegger å markedsføre og distribuere naturgass i regionen, som erstatning for oljeprodukter. De ser frem til et fortsatt godt samarbeid med Drammen kommune om tiltak som kan redusere utslipp av klimagasser og forbedre luftkvaliteten i Drammen. Bruk av naturgass representerer en viss forbedring i.f.t. bruk av oljeprodukter. Naturgass er imidlertid en fossil energikilde som gir betydelige CO 2 -utslipp (70-80% sammenlignet med tilsvarende energimengde fra olje). Handlingsplanen fokuserer primært på energikilder med nær null-utslipp av CO 2 (biobrensel og hydrogen), og sammenlignet med dette representerer naturgass en nest-best-teknologi. 3. Naturvernforbundet Tilfreds med kommunens høye ambisjoner når det gjelder mål om utslippsreduksjoner Mener det blir interessant å se hvordan målsettingen følges opp gjennom handling. Starten har ikke vært spesielt overbevisende, da det nylig ble vedtatt kortere perioder på dagtid med avgiftsbelagt parkering i sentrum. Dette gjør det mer fristende å bruke privatbil, selv om det motsatte er målet i handlingsplanen. Det er i dag mulighet for å pålegge utbyggere innenfor konsesjonsområdet å knytte seg til fjernvarmenettet. Likevel er det gjennomført byggeprosjekter der dette ikke er blitt krevet. Det veldokumentert at enklere/billigere parkeringsordninger gjør det mer fristende å bruke privatbil, og derved indirekte bidra til høyere CO 2 -utslipp. 2

3 Etter at vedtekten om tilknytningsplikt ble innført, skal det ikke ha vært gitt dispensasjoner fra tilknytningsplikten, i byggesaker der tilknytningsplikten. Etter hva administrasjonen forstår, knytter Naturvernforbundets kommentar seg til Hotvet-utbyggingen, som ble bygd før vedtekten ble innført. 4. Drammen Fjernvarme KS Energi- og klimahandlingsplanen er et positivt tiltak som gir tydelige føringer for byens energi- og klimautvikling med klare målsettinger. Det er viktig at kommunen gir en klar politisk føring for hvordan problemstillinger innen klima- og energiområdet skal håndteres m.h.t. kommunens interne prioritering, der det er konflikter mellom ulike målsettinger. Fjernvarmeutbyggingen innebærer en kostbar infrastruktur, og best mulig kosnadseffektivitet oppnås når flest mulig knytter seg til. Positivt at kommunen har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarme, og forutsetter at kommunen legger til rette for mer bruk av fjernvarme, både som forvaltningsmyndighet, og som eier av egne bygg. Kommunen må da: Legge til rette for fremføring av fjernvarmeledninger og oppføring av varmeproduksjonsanlegg Fastlegge at kommunen i bygg de eier eller leier skal tilknyttes fjernvarmeanlegget hvis det ligger til rette for det. Det er behov for at kommunen utarbeider en form for veileder om hvilke premisser som gjelder m.h.t. varmeforsyning. Kommunen ønsker å kunne tilrettelegge for fremføring av fjernvarmeledninger og oppføring av produksjonsanlegg. Fra kommunens side har det vært ønskelig at fjernvarme bygges ut samtidig med annet gravearbeid i bakken, men hittil har det i liten grad lyktes å samordne dette. Det er ønskelig at kommunen kan benytte fjernvarme der det ligger tilrette for det. Samtidig er det uheldig om det legges for sterke begrensninger på kommunens mulighet for å forhandle frem best mulige energiavtaler blant mulige leverandører. Innspillet om "varmeveileder" foreslås tatt inn i handlingsplanen. 5. Vardar Viser til at Vardar, sammen med Statoil, har installert en mikroturbin basert på metanol i fyringssentralen på Fjell, som leverer både strøm og varme til borettslagene. Dette er et eksempel på distribuert energigenerering med meget høy virkningsgrad. Viser til at det finnes kompetanse innen energi i Drammensområdet, med interesse for temaene som behandles i planen. Positivt med planens høye ambisjoner. M.h.t. handlingsplanen savnes en kvantifisering av tiltakenes kvalitet i forhold til hverandre og hvilke resultater de enkelte tiltak vil få. 3

4 Stiller spørsmålstegn ved hvorfor det er viktig å stanset deponering av våtorganisk avfall all den tid mye av aktiviteten på Lindum fremover vil basere seg på bruk av metangass. Ang. deponering av våtorganisk avfall; det er bare en del av metangassen som vil kunne bli samlet opp, mens resten forsvinner ut i atmosfæren. Det er derfor viktig å fortsette å utvikle metoder med mer kontrollert nedbryting av våtorganisk avfall, med tilhørende energiutnyttelse. 6. Norsk Enøk og Energi, Buskerud Kraftnett, Buskerud Kraftproduksjon, Energiselskapet Buskerud, Lindum Ressurs og Gjenvinning (fellesuttalelse). Energi- og klimahandlingsplanen er et viktig virkemiddel på området, og det er viktig at målsettingene innarbeides i andre kommunale planer og handlingsprogram. Målene skal nås innen 2011, og dette er svært kort tid med tanke på arbeid som gjenstår. Hvis Drammen skal være en foregangskommune, kreves det at kompetansen i det politiske og administrative miljø bygges opp, at nye rutiner innføres og at tiltakene evalueres fortløpende. Merknader ang. delmål: Delmålet "stabilisering av energiforbruket uten økt bruk av elektrisitet til oppvarming" bør konkretiseres, m.h.t. om dette er i forhold til antall innbyggere, antall husholdninger, utbygget areal etc. Dette vil tilrettelegge for at de mest effektive tiltakene velges og fokuseringen i bl.a. byggesaksbehandlingen forsterkes. Delmål "energibehovet i Drammen" bør utvides til å konkretisere at man mener både nybygg og eksisterende bebyggelse. Tiltak innen stasjonær energibruk Det kan forventes økt energiforbruk som følge av økt bygningsmasse i Drammen. Det finnes mange energieffektiviserende byggemetoder; lavenergibygg, lavenergibelysning etc. Kommunen bør arbeide for å sette skjerpede energirammekrav for nybygg med 50% i.f.t. eksisterende krav for boliger og næringsbygg. Dette bør gjennomføres både for egne bygg, og som rammer for andre utbyggere, gjennom reguleringsplaner, byggesaksbehandling og utbyggingsavtaler. Anbefaler at vannbåren varme kreves som hovedregel i alle nye bygg og rehabiliteringer over 500 kvm. Anbefaler at enøk-målsettingen tallfestes, slik at gjennomføringen av enøk-tiltak blir forpliktende. For eksempel kan kommunen kreve at alle enøk-tiltak med en tilbakebetalingstid på 5 år skal gjennomføres. Det er viktig at effektsituasjonen i strømnettet vurderes i.f.b.m. stasjonære energibruk. Ved fare for overbelastning av nettet blir elkjeler koblet ut, og oljekjeler koblet inn, hvilket gir CO 2 -utslipp. Kommunen kan være pådriver for en utvikling der konsesjonsområdet for Drammen fjernvarme blir utvidet, gjennom å legge til rette for fleksibel oppvarming og sørge for tett bebyggelse både innenfor og utenfor nåværende konsesjonsområde. Dette gir muligheter for utvikling av nærvarmeanlegg, uavhengig av når det måtte bli aktuelt med en mulig fremtidig fjernvarmeforsyning. 4

5 Buskerud Kraftnett skal i 2003/2004 utarbeide en energiutredning for Drammen. Denne skal omfatte alle former for stasjonær energibruk i kommunen, både status og forventet utvikling, samt en vurdering av hvilken energiressurs det er mest samfunnsrasjonelt å møte økt etterspørsel med. Kommunen vil bli invitert til å delta, og bør allerede nå planlegge sin deltagelse. Transport Det vises til at det i handlingsplanen står at en satsing på alternative drivstoff bør inngå i et nasjonalt opplegg. Høringspartene mener at dette er synd, og at kommunen kan ta initiativ til å få på plass minst et påfyllingssted for biodiesel i Drammen, og at kommunen gå foran med et godt eksempel, og fylle biodrivstoff på egne kjøretøy. Dette gir muligheter for å være en pådriver overfor nasjonale myndigheter, og å vise seg som foregangskommune. Tiltakspakke 2B (Transport, kommunal drift og eierskap, samt aktørrollen) foreslås utvidet med følgende tiltak: - Gjennomføre opplæring i økokjøring for egne ansatte, spesielt de som er avhengige av bil i tjenesten. - Mobilitetsplanlegging i egne virksomheter med sikte på redusert bilbruk - Være restriktiv med antall parkeringsplasser ved egne arbeidssteder Avfall Ønsker å fokusere på manglende pålegg om utsortering av våtorganisk avfall fra privat virksomhet. Kommunen kan være pådriver for at flere prosjekter relatert til energigjenvinning av restavfall på Lindum utvikles når prosjektutvikling i samarbeidet med Drammen Fjernvarme ikke har gitt resultater. Lindum Ressurs og Gjenvinning har flere prosjekter som kommunen kan engasjere seg i. Opplæring og rutiner Kompetanseoppbygging internt i kommunen anses som et av de viktigste tiltakene, for eksempel m.h.t. tiltak 1A.1; utbygging med vannbåren varme. Vannbåren varme blir ofte valgt bort fordi man finner det for dyrt. Dette valget blir ofte feil p.g.a. feil i varmebehovsvurderinger og kostnadsberegninger. I.f.t. tiltak 1A.2; "Byggemelding må dokumentere energibruk" er dette et fremskritt, men saksbehandleren må få god opplæring i bruk av denne dokumentasjonen for evt. å kunne stille strengere krav. Kommune kan stille krav allerede på reguleringsplannivå. I kommunens rolle som samfunnsaktør kan kommunen ha et informasjonsmøte for utbyggere, hvor kommunens holdninger, ønsker og målsettinger blir formidlet. Dette er viktig fordi kommunen ikke har mange muligheter til å påvirke utbyggerne gjennom konkrete krav med mindre kommunen er grunneier. Skjerpede energikrav vil være aktuelt hvis det etableres et regionalt forsøksprosjekt innenfor forsøkslovgivningen, ellers blir det vanskelig å skaffe hjemmel for skjerpede krav. Krav om vannbåren varme i alle bygg over 500 m2 kan vurderes, men må også sees som et spørsmål om kostnad/nytte, og at miljøvennligheten ved fjernvarme avhenger av hvilke energikilde som benyttes. Utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme er det pr idag ikke hjemmel for slik bestemmelse. 5

6 M.h.t. alternative drivstoff bør Drammen trolig satse på et drivstoff, og konsentrere innsatsen der, fremfor å satse på flere. Hydrogeninitiativet fremstår i denne sammenheng som mer interessant og fremtidsrettet en biodiesel. Administrasjonen ønsker å kunne jobbe videre med et informasjonsopplegg overfor utbyggere, enten det måtte være i form av info-møte, eller skriftlig materiale. Det vil også bli arbeidet med intern kunnskapsoppbygging i kommunen, bl.a. plan-/bygge-saksbehandlere. 7. Buskerud fylkeskommune De viser til at Buskerud fylkeskommune har hatt en energistrategi siden 1998, og fulgt opp dette bl.a. gjennom prosjektene "Bærekraftig energibruk i Buskerud, og "Klima- og energistrategi for Osloregionen". Utfordringene innen energisektoren er slik at endringer i hovedsak må drives frem av offentlige krefter i samarbeid med private. Det pekes på en fortsatt utfordring å fremstille tiltakene slik at de klargjør videre aksjoner, ansvar og prioriteringer. Positiv utvikling på Lindum, med tiltak som gir en drastisk bedring av kommunens samlede klimagassutvikling. Målsettingene burde vært brutt ned på de 3 sektorene (stasjonært, mobilt og avfall), slik at ulike aktører kunne sett hva reduksjonsmålene kunne ha å si for egen virksomhet. Påpeker viktigheten av en overgang fra elektrisitet til andre fornybare energikilder til oppvarming. Dette begrunnes bl.a. med at en ved underskudd på innenlandsk kraftproduksjon må kjøpe kraft som gir fjernskapte utslipp av klimagasser fra kullkraftverk. Det kunne vært ønskelig med en klarere fokusering på den generelle forbruksveksten, spesielt i.f.b.m. nybygging. Dagens byggeforskrifter tillater løsninger som er suboptimale i.f.t. energiog kostnadseffektivitet, og dette utnyttes av utbyggere som kun engasjerer seg i investeringsfasen. Lavenergibygg koster litt mer i planleggingsfasen, men kan bli billigere og mer miljøvennlig i investerings- og driftsfasen. Kommunen kan kreve at det i.f.b.m. reguleringsplaner skal følge en energiutredning. Dette er gjort i Lier. Det etableres da en bevissthet og dialog tidlig nok til å påvirke energiløsning. I klima- og energihandlingspakken for Osloregionen er det foreslått å innføre regionale byggeregler (avvik fra plan- og bygningsloven gjennom bruk av forsøkslovgivningen), som skjerper energirammekravene. Foreslår en nærmere konkretisering av tiltak 1B.5; demonstrasjonsanlegg m.h.t. byggeprosjekter, f.eks. mål om 3 demonstrasjonsanlegg de neste 5 årene som fyrtårn for energi- og miljøeffektiv utbygging. For å fremme bioenergiutviklingen foreslås det å målsette at minst 1 kommunalt bygg utenfor fjernvarmeområdet skal etablere bioenergioppvarming Innspillene tas til etterretning. Det tas sikte på fortsatt samarbeid med regionale aktører i oppfølgingen av planen, bl.a. i forhold til utvikling av regionale krav om energisparende løsninger for bolig- og næringsutbygging. 6

7 Dersom det blir aktuelt med regionale byggeregler med skjerpede energirammekrav, bør Drammen kommune delta i dette. Det bør være et mål å etablere demonstrasjonsanlegg, men det foreslås ikke nærmere konkretisering nå. Dette vil være avhengig av hvilke teknologiske løsninger som viser seg aktuelle. Demonstrasjonsanlegg utenfor kommunalt eierskap vil også sannsynligvis forutsette et kommunalt økonomisk bidrag. 7