Notat. Til : Bystyrekomite for byutvikling og kultur. Fra : Rådmannen. Kopi : ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLAN. RAPPORTERING.

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ S02 DRAMMEN ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLAN. RAPPORTERING Sammendrag Energi og klimahandlingsplan ble vedtatt i 2004, med mål om å stabilisere energiforbruket og redusere klimagassutslippene med 20 % frem til 2010 (med sammenligningsår 1991). Handlingsplanen omhandler både kommunens egen virksomhet, og kommunens ulike roller som samfunnsaktør og myndighetsutøver. Det fremlegges en rapportering og evaluering av energi- og klimahandlingsplanen, som ledd i prosessen med å utvikle kommunens miljø- og klimastrategi, slik bystyret har vedtatt i.f.b.m. budsjett og handlingsplan Statistikk for perioden viser at klimagassutslipp og energibruk har utviklet seg slik i Drammen: - Totalutslippet av klimagasser har holdt seg på stabilt nivå, men kildene har endret seg. Reduserte metangassutslipp fra Lindum har bidratt betydelig til reduksjon, mens trafikkøkning har gitt en sterk økning i utslipp fra mobile kilder. - Frem mot 2010 kan vi forvente at totale klimagassutslipp vil øke for Drammen. Dette skyldes at det ventes fortsatt trafikkvekst, mens potensialet for utslippsreduksjon på Lindum for det meste er utnyttet allerede. Hovedkonklusjoner ang. kommunens oppfølging av energi- og klimahandlingsplanen: - Innen byutvikling har Drammen konsekvent fulgt strategien tett og mangfoldig, og gradvis dreid kursen i retning av en by som er mindre avhengig av intern biltransport. - Kommunen har tilrettelagt for økt bruk av fjernvarme, gjennom konsekvent oppfølging av tilknytningsplikten og satsing på fortetting i sentrumsområdene. - Ved Lindum er det gjennomført tiltak som reduserer metangassutslippene kraftig, og utnytter materialer og energi i avfallet. - Det er gjennomført sentral driftsstyring for kommunens egne bygg, noe som sikrer at ventilasjon og varme kun settes i gang når det er behov. 1

2 - Det er behov for å tydeliggjøre kommunens miljø- og samfunnsansvar i forbindelse med innkjøp og forbruk. - Kommunen har et potensial for å bedre samarbeidet med befolkning og næringsliv for å redusere energiforbruk, og for øvrig påvirke til et mindre ressurskrevende forbruksmønster. - Det arbeides med å utvikle kommunens eierstrategier, særlig i.f.t. avfalls- og energiselskapene, for å gjøre disse til tydeligere instrumenter for kommunens miljøstrategier. Konklusjonene i saken nyttes som grunnlag for å videreutvikle kommunens miljø- og klimastrategier. 2

3 Hensikt med saken. Saken har bakgrunn i bystyrets bestilling i budsjett og økonomiplan , om å oppdatere miljøog klimaplan. Som grunnlag for slik oppdatering fremlegges en rapportering/evaluering av energi- og klimahandlingsplanen fra 2004, med rapportering av tiltak som er foreslått i nevnte plan. Rapporteringen skal være en del av grunnlaget for å oppdatere kommunens miljø-, og bærekraftstrategi. Grunnlag Energi- og klimahandlingsplanen for Drammen ble utarbeidet for å frembringe lokale tiltak for å redusere energibruk og utslipp av klimagasser. Dette som lokalt bidrag til globale miljøutfordringer knyttet til klimaendringer og energi- og ressurs-forbruk. Utfordringene tilknyttet disse temaene er gjengitt i energiog klimahandlingsplanen fra Disse miljøutfordringene gjentas ikke her, selv om kunnskapen og bevisstheten om behovet for handling har økt ytterligere de seneste årene. Målsettinger i energi og klimahandlingsplanen I energi- og klimahandlingsplanen ble det satt følgende målsettinger: Overordnet mål Kommunen skal arbeide for å redusere klimagassutslippene, stabilisere energiforbruket og vri energibruken i en mer bærekraftig retning. Drammen ønsker å være en foregangskommune for bærekraftig energibruk, der utslippene av klimagasser er lavest mulig. Delmål energibruk I tråd med hovedmålet skal kommunen: arbeide for å stabilisere energiforbruket uten økt bruk av elektrisitet til oppvarming. arbeide for at energibehovet i Drammen sikres ved energiøkonomisering og bruk av energikilder som gir lavest mulig utslipp av klimagasser arbeide for større fleksibilitet i valg av energikilder, slik at lokalsamfunnet er best mulig rustet mot fremtidige endringer i energitilgang/-priser. Delmål klimagassutslipp I tråd med hovedmålet skal kommunen: arbeide for at klimagassutslippene i Drammen i 2010 reduseres med minst 20% i forhold til 1990 nivået. ta hensyn til klimaproblematikken i all plansammenheng og sammenheng med innkjøp og drift av kommunale bygg og eiendeler. Utvikling av klimagassutslipp og energiforbruk i Drammen Administrasjonen har utarbeidet noe statistikk over klimagassutslipp og energibruk i Drammen, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De nyeste tallene i denne statistikken er fra 2006, noe som skyldes at SSB bruker en del tid på å innhente og sammenstille utslippsdata. Statistikken omfatter kun utslipp og energiforbruk som skjer innenfor Drammen kommunes grenser, og omfatter derfor ikke: Utslipp fra reiser som drammensere foretar utenfor egen kommune, og 3

4 Indirekte utslipp fra drammenseres vareforbruk (varer produsert andre steder) Av denne grunn kan statistikken bare i begrenset grad brukes til å måle drammensernes miljøvennlighet, men kan tjene som en indikasjon på i hvor stor grad kommunen og andre klarer å legge til rette lokalt for redusert energiforbruk og utslipp av klimagasser. Samlede klimagassutslipp 1000 tonn C02-ekvivalenter Samlede klimagassutslipp fra Drammen Annet, inkl. landbruk Avfallsdeponi (metan) Transport Stasjonær forbrenning De samlede klimagassutslipp ligger noe lavere i 2006 enn de gjorde i Dette skyldes primært tiltak for å redusere metanutslippene fra Lindum, og reduserte utslipp fra stasjonære kilder mellom 1991 og Etter 2000 er utslippene økende for både transport og stasjonære kilder CO 2 - utslipp 1000 tonn CO2 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, tonn CO2- ekvivalenter Utslipp CO2/innbygger CO2-utslipp, mobile kilder Snitt 10 største byer unntatt Oslo Drammen Trafikk, tunge kjøretøy Trafikk, lette kjøretøy CO 2 -utslipp pr innbygger i Drammen ligger på omtrent samme nivå som gjennomsnitt for de 10 største byene i Norge i. Utslippsreduksjonen er imidlertid mindre i Drammen (- 1,2 %) enn gjennomsnittlig reduksjon i øvrige større byer (-10 %). Årsakene til dette er uklare, men kan bl.a. skyldes ulikheter byene i mellom for utvikling av energikrevende industri og næring. Et annet moment er at det i Drammen i denne perioden er gjennomført en omfattende veiutbygging, uten bruk privatbilbegrensende tiltak av noe omfang, som for eksempel bompenger. Årsvariasjonen viser også betydelig statistisk usikkerhet. Utslippene fra trafikk har økt med 23 % i perioden , d.v.s. 1,4 % i snitt pr år. Trafikk utgjør en stadig økende andel av de totale utslippene (58 %). Særlig har utslipp fra tyngre kjøretøy økt. Trafikkveksten er den viktigste årsaken til at det synes svært i Oslo unntatt fra sammenligningen. Oslo er i en særstilling som storby, bl.a. på grunn av befolkningstetthet og befolkningsgrunnlag for trikk og t-bane (kollektivtrafikk uten lokale CO2-utslipp). 4

5 vanskelig å nå et mål om 20 % reduksjon i klimagassutslipp i 2010, sammenlignet med 1990-nivå tonn CO CO2-utslipp fra stasjonære kilder Industri og bergverk Andre næringer Private husholdninger Utslipp fra stasjonære kilder viser en betydelig nedgang frem til 2000, og deretter en stabilisering og ny vekst etter Nedgangen fra 1991 til 2000 skyldes trolig overgang fra oljefyring til annen oppvarming. 5 0 Fjernvarme Mengde[GWh] 80,00 60,00 40,00 20,00 0, Fjernvarmeforbruk i Drammen Kilde: Energiutredning for Drammen 2007, utarbeidet av Norsk Enøk og Energi på oppdrag fra EB nett. Datakilder til øvrige diagram er SSB År Bruken av fjernvarme har økt i Drammen etter at det tidlig på 2000-tallet ble innført tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet, fjernvarmenettene i sentrum ble koblet sammen, og ny produksjonssentral ble satt i drift på Sundland. Fjernvarme innebærer ikke i seg selv mer miljøvennlig energibruk, men gir langt større fleksibilitet i valg av energikilde, for eksempel til å utnytte lokale energi-/varmekilder. Potensialet for økt bruk av fjernvarme er stort. Det planlegges bygging av ny varmesentral innen 1-2 år for å øke bruken, og for å innføre mer miljøvennlige/ energisparende varmeløsninger (varmepumpe som henter sjøvarme i Drammensfjorden). Oppfølging av energi- og klimahandlingsplanen Oppsummert viser rapporteringstabellen gitt i vedlegg følgende hovedpunkter: - Innen byutvikling har Drammen fulgt strategien tett og mangfoldig, og derved dreid kursen i retning av en by som er mindre avhengig av intern biltransport. - Kommunen har tilrettelagt for økt bruk av fjernvarme, gjennom konsekvent oppfølging av tilknytningsplikten og satsing på fortetting i sentrumsområdene. - Ved Lindum er det gjennomført tiltak som reduserer metangassutslippene kraftig, og utnytter materialer og energi i avfallet. 5

6 - Innen kommunal byggforvaltning er det gjennomført en omfattende plan for energieffektivisering, bl.a. gjennom sentral driftsstyring for kommunens egne bygg. Dette sikrer at ventilasjon og varme kun settes i gang når det er behov. - Det er behov for å tydeliggjøre kommunens miljø- og samfunnsansvar i forbindelse med innkjøp og forbruk. - Kommunen har et potensial for å bedre samarbeidet med befolkning og næringsliv for å redusere energiforbruk, og for øvrig påvirke til et mindre ressurskrevende forbruksmønster. - Det arbeides med å gi kommunens eierstrategier, særlig i.f.t. avfalls- og energiselskap, et tydeligere miljøfokus. Rådmannens konklusjon videre arbeid Drammen kommune har på flere områder kommet langt med gjennomføringen av de tiltak og strategier som fremgår av energi- og klimahandlingsplanen. Kommunens miljø- og klimastrategi må imidlertid dekke et vesentlig bredere tematisk område enn energi og klima. Kommunen har nådd betydelige resultater også innen andre tema, men forbedringspotensialet er tilstede. Dette er et godt grunnlag for å oppdatere miljøog klimaplanen, slik det er programsatt i budsjett og handlingsplan Strategier for miljø og bærekraftig utvikling i Drammen (egen bystyresak høst 08) Intern miljøstyring Tjenesteyter Samfunnsaktør Myndighetsutøver Egne bygg investeringer, drift og vedlikehold: Energi, avfall, materialbruk Vann- og avløp (regional aktør) Bærekraftig byutvikling (lokal areal- og transportpolitikk). Eks.: by/boligutstilling, sentrumssatsing Plan- og bygningsloven: - arealforv./utbyggingspolitikk - energi- og materialbruk i bygg - avfallshåndtering ved bygging/riving Virksomhetenes og ansattes miljøansvar (HMS - indre OG ytre miljø. Eks: avfall, transport til/fra/i jobben) Drift/vedlikehold av kommunal infrastruktur veier, fortau, plasser, parker, parkering Areal- og transportpolitikk, regional aktør (Buskerudbyen). Org. av kollektivtrafikken Forurensningsloven Innkjøpsstrategier tydeligere miljøkrav Eierstrategier, spesielt innen energi, avfall. (Lindum, RfD, EB, DEKF) Økoløft i landbruket Helsevernlovgivning Miljøsertifisering av kommunale virksomheter (jmfr. ovenstående) Miljøsertifisør (andre virksomheter) Natur- og friluftsområder: Verne- og forvaltningsplaner. Økon. stimulans: kr i støtte til lokale miljøtiltak. Lokalt ENØKfond, HyNor Miljøfaglig fundament (kunnskap, statistikk, styringsindikatorer, BMS) Kommunikasjon og informasjon Etablert oppgave/rutine, løses innenfor eksisterende rammer, evt. med strategijusteringer Arbeid i gang, men behov for å øke innsats eller endre rutiner, eller spesifikk oppgave 2008/09 Ny oppgave 2008, eller udekket behov. 6

7 Ovenstående oversikt viser de antatt viktigste miljørelaterte oppgavene for Drammen kommune nærmeste år, med en svært grov vurdering av hvor langt kommunen har kommet i gjennomføringen av disse oppgavene. Rådmannen vil legge opp til at arbeidet med de enkelte tiltakene og delstrategiene i størst mulig grad kan skje parallelt med oppdatering av miljø- og klimaplanen (bærekraftstrategi for Drammen kommune). Eksempelvis vil det igangsatte forprosjektet om Buskerudbyen få økt tyngde i tiden som kommer, og i forbindelse med innkjøpsstrategien som for tiden utarbeides, vil det bli fremmet forslag til miljøkriterier. Saksomfanget på miljøområdet vil imidlertid gjøre det vanskelig å ha fullt trykk på alle de ovennevnte prosessene i En utvikling av et bærekraftig bysamfunn vil betinge en bred deltagelse og forpliktelse i Drammenssamfunnet. Arbeidet med miljøstrategier må derfor bygge på et bredt samarbeid. Internt i kommunen vil dette omfatte ledelse og alle virksomheter og foretak, og omfatte et samarbeid med fagorganisasjonene. Ut mot Drammenssamfunnet kan kommunen stimulere befolkning og næringsliv til samhandling om byens miljømål. Miljø- og klimaplanarbeidet må gjennomføres i en dialog med øvrige samfunnsaktører. Fellesseminaret mellom politikere og næringsliv 2. juni er et eksempel på dette, men slik dialog bør også utvides til andre grupper. Rådmannen foreslår for komiteen at det videre arbeidet med strategier for miljø, klima og bærekraftig utvikling legges opp med basis i ovennevnte. En mer detaljert arbeidsprosess med fremdrift vil foreligge i komiteens møte i september. Vedlegg: - Energi- og klimahandlingsplan for Drammen. Rapportering av Handlingsplan