Utkast til brev fra ordfører til: Miljøvernminister Erik Solheim. Samarbeid om Framtidens byer

Transkript

1 Utkast til brev fra ordfører til: Miljøvernminister Erik Solheim Samarbeid om Framtidens byer Jeg viser til deres invitasjon om å delta i samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Formannskapet i Drammen kommune har i møte vedtatt (legges til etter formannskapets behandling) Drammen kommune ble i 2003 tildelt bymiljøprisen for systematisk og langsiktig arbeid med å bedre bymiljøet. Prisen ble tildelt blant annet på bakgrunn av arbeidet for attraktive byrom, renere vannmiljø, forbedret kollektivtransport, god tilgjengelighet for alle, og en overordnet bystruktur i tråd med prinsipper for samordnet og mer bærekraftig areal- og transportpolitikk. Kommunens miljøarbeid har gjennom flere år også rettet seg inn mot de innsatsområdene som inngår i programmet for Framtidens byer, og en rekke planarbeid og tiltak er igangsatt. Samtidig ser vi at den lokale veksten i klimagassutslipp, energiforbruk og materielt forbruk i stor grad følger den generelle veksten i samfunnet. Vi imøteser derfor departementets initiativ til et forsterket samarbeid om å gripe fatt i klimaog miljøutfordringene. Innenfor hvert av de 4 innsatsområdene i Framtidens byer er det allerede etablert ulike regionale samarbeidsprosjekter/organer, med ulike organisering og deltagelse. Vår deltagelse i Framtidens byer vil ta utgangspunkt i de eksisterende samarbeidsarenaene. En gjennomgang av pågående arbeid innen de 4 innsatsområdene fremgår nedenfor. Bystyret vil i løpet av høsten behandle sak om kommunens strategier for bærekraftig utvikling. Herunder vil det bli vurdert kommunens miljøinnsats som myndighetsutøver og i rollen som motivator og tilrettelegger for befolkning og næringsliv, og i kommunens ulike eierroller. Kommuneplanen - målsettinger innen bærekraftig utvikling I kommuneplanen har Drammen kommune satt som visjon: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Kommuneplanens visjon er utdypet gjennom ulike overordnede strategier. Flere av disse strategiene samsvarer med de temaene som departementet inviterer til samarbeid om gjennom programmet Framtidens byer : 1

2 Utvide fjernvarmeområdet, slik at større deler av kommunen kan dekkes med fleksibel varmeforsyning. Stimulere til energieffektive utbyggingsprosjekter og bruk av lokale/regionale energikilder; bioenergi, energi fra avfall og varmeveksling. Utarbeide en regional areal- og transportplan med tanke på å øke andelen miljøvennlig transport. Integrere robusthet mot klimaendringer i en revisjon av "Prosjekt samfunnssikkerhet i Drammen kommune" fra Vurdere arealdelens bestemmelser for å bedre sikkerheten ved nye bygg og anlegg, med tanke på flom, ras og uvær. Kommunen skal selv være et forbilde og aktivt bruke både sin aktørrolle og sin rolle som myndighetsutøver etter plan- og bygningsloven til å fremme byøkologisk forsvarlige løsninger. Det skal legges til rette for arbeidsmetoder og teknologi for boligbygging, energi og materialgjenvinning, overvannshåndtering, energibruk, transportformer etc. som søker å ivareta disse hensynene. 1. Arealbruk og transport Drammen kommune har gjennom flere år arbeidet ut fra en byutviklingsstrategi som baserer seg på fortetting og konsentrasjon av bebyggelse innen eksisterende bebyggelsesstruktur, med vekt på utvikling i sentrum og nær kollektivknutepunkt. Strategien skal medvirke til å redusere transportbehovet, og styrke transportformer med minst miljøkonsekvenser (kollektiv, gange, sykkel). Den funksjonelle byregionen Drammen er imidlertid langt større enn bykommunen Drammen. Trafikkøkningen i regionen henger til en viss grad sammen med at arealbruksmønsteret har vært lite samordnet kommunene i mellom, og i liten grad blitt styrt med tanke på alternativer til bilbruk. Det er en økende regional forståelse for at mange sentrale miljømessige problemstillinger må løses i et samarbeid på tvers av snevre kommunegrenser. Gjennom det siste året har det vært arbeidet intenst med å etablere et forprosjekt for regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportutvikling, for en region vi har valgt å kalle Buskerudbyen. Prosjektet er initiert gjennom Statens vegvesen - region Sørs forarbeid for Nasjonal Transportplan Samarbeidsprosjektet for helhetlige areal- og transportpakker i de mellomstore byregionene i region Sør er omtalt i byområde-kapittelet i utkastet til Nasjonal Transportplan Buskerudbyen omfatter Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg kommuner. Foruten de 5 kommunene, deltar også Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune og Jernbaneverket i samarbeidet. En interimsgruppe med deltagere fra disse aktørene har gjennom det siste året arbeidet med å etablere grunnlaget for forprosjektet, herunder sikre aktørenes eierskap til prosjektet. Utfordring i de innledende fasene er å skape en felles politisk og administrativ forståelse av problemstillingene, og bred forståelse for verdien av forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser og etatsgrenser. Samarbeidets overordede mål er å bidra til å utvikle en bære- og konkurransekraftig byregion av nasjonal interesse. Målet skal nås gjennom å: Etablere en felles regional arena for samhandling, beslutning og gjennomføring innen areal- og transportutvikling for byområdet Buskerudbyen. 2

3 Inngå avtalefestet transport- og arealpakke mellom statlige transportetater, fylkeskommunen og kommunene med regional enighet om tiltak, arealforvaltning, drift og finansiering som kjernekriterier. Jernbaneverket er i en oppstartsfase for en konseptvalgutredning for transportsystem i Drammen. Konseptvalgutredningen utarbeides på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Interimsgruppen for Buskerudbyen ønsker, og har tatt initiativ til, en dialog med Jernbaneverket om denne konseptvalgutredningen. Forprosjektet for samarbeidsprosjektet Buskerudbyen vil bli lagt frem til politisk behandling i alle kommunene og Buskerud fylkeskommune i april/mai. Utkast til intensjonsavtale og prosjektbeskrivelse for samarbeidsprosjektet Buskerudbyen er vedlagt. 2. Stasjonær energibruk i bygg Drammen kommune vedtok energi- og klimahandlingsplan i Handlingsplanen inneholder tiltak for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp, innen områdene stasjonær energibruk, transport og avfall. Vi vil gjennomføre en evaluering denne planen i løpet av våren 2008, som grunnlag for å oppdatere handlingsplanen. Innen stasjonær energibruk er det i Drammen blant annet arbeidet med: Det er utbygd fjernvarmenett, gjennom et eget selskap (Drammen Fjernvarme, med 50 % kommunal eierandel). Fjernvarmen forsynes i dag i hovedsak fra bioenergi. Det er konkrete planer om å bygge en varmepumpesentral som skal benytte sjøvann som varmekilde, samt å utvide konsesjonsområdet. Det er tilknytningsplikt til fjernvarme for nye bygg innen Drammen Fjernvarmes konsesjonsområde. I tillegg forsynes et nytt boligområde (Kniveåsen) med varme produsert fra metangass fra avfallsfyllingen på Lindum. Kommunens eiendomsselskap har gjennomført et program for energistyring og energiøkonomisering i kommunens egne bygg. Utover dette har energi- og planlovgivningen hittil gitt kommunen begrensede muligheter til å påvirke befolkning og næringsliv til lavere og mer miljøvennlig energibruk. Vi ser frem til at ny plan- og bygningslov vil gi kommunene økte styringsmuligheter på dette området. Drammen kommune samarbeider også med Husbanken og Norske Arkitekters landsforbund, Grønn byggallianse, Enova, Oslo kommune, i et forprosjekt om by- og boligutstilling i perioden Klimavennlig byutvikling er tema for by- og boligutstillingen, med fokus på energibruk i bygg, transport-/parkeringspolitikk tilknyttet boligene, og bruk av infill -prosjekter som fortettingsstrategi i eksisterende sentrumsbebyggelse. Som et ledd i dette, har de nevnte partene i samarbeid nylig avholdt en byutviklingskonferanse med tema klimavennlig byutvikling. Beslutning om hovedprosjekt for by- og boligutstilling ventes i Foruten Drammen kommunes eget arbeid innen dette områder, er det under oppstart et eget arbeid for energi- og klimasatsing i Vestregionen. Vestregionen omfatter Asker, Bærum, Drammen, Hole, Hurum, Jevnaker, Lier, Nedre Eiker, Ringerike, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. 3

4 3. Forbruksmønster og avfall Det er nå 10 år siden det ble innført utstrakt kildesortering i Drammensregionen, med betydelig vekt på materialgjenvinning og gjenvinning av næringsstoffene i det våtorganiske avfallet. Samtidig ble det utviklet og gjennomført et eget pedagogisk opplegg for hjem, barnehager og skoler. I 2001 etablerte de ni samarbeidskommunene Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD), som er delegert kommunenes ansvar og myndighet innen husholdningsrenovasjon. De 9 samarbeidskommunene i RfD er i ferd med å utvikle en egen eierstrategi for selskapet, der eiernes forventinger til selskapets strategiske tilnærming og samfunnsrolle i et energi- og klimaperspektiv er satt høyt på dagsorden. Eierstrategien forventes lagt frem for kommunestyrene i juni Drammen kommune eier også avfallsselskapet Lindum Ressurs og Gjenvinning AS, som er bygd opp rundt kommunens avfallsdeponi i bydelen Skoger. Lindum AS fremstår i dag som et av Norges mest innovative og nyskapende selskapet i bransjen, med utstrakt fokus på resirkulering med utgangspunkt i ressursene i avfallet, og betydelig reduksjon i egne klimagassutslipp. Metangass fra deponiet brukes i dag både til elektrisitetsproduksjon, som leveres ut på nett, og til oppvarming av nærliggende boligfelt. Det forberedes bygging av biogassanlegg for prosessering av våtorganisk avfall og avløpsslam, og å benytte avfall som energikilde for hydrogenproduksjon. Utviklingen av hydrogenproduksjon inngår i HyNor-prosjektet, som er et forsknings- og utviklingsarbeid med sikte på å utvikle hydrogen som fremtidig drivstoffteknologi for motorisert transport. Drammen kommune har bidratt med økonomisk støtte til at Drammen kan utvikles som et av knutepunktene på Hydrogen-veien fra Oslo til Stavanger. Bystyret har i budsjett og økonomiplan for vedtatt at det skal utarbeides en plan for miljøsertifisering av hele Drammen kommunes virksomhet innen I denne sammenheng vil vi blant annet vurdere implementering av regjeringens handlingsplan T-1467 Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, i kommunens virksomhet. I løpet av våren 2008 vil vi gjennomføre et samarbeidsseminar mellom politikere, administrasjon og lokalt næringsliv. Dette seminaret vil være med å danne grunnlag for felles innsats for at offentlige myndigheter, næringsliv og befolkning gjør mer miljø- og klimabevisste valg, og som grunnlag for kommunens strategiarbeid for bærekraftig utvikling. Kommunens strategier for bærekraftig utvikling vil bli fremmet gjennom egen bystyresak til høsten. 4. Tilpasninger til klimaendringer I kommuneplanens strategidel er det programsatt å integrere robusthet mot klimaendringer i en revisjon av Prosjekt samfunnssikkerhet i Drammen kommune fra Klimasamarbeidet i Osloregionen har initiert et forsknings- og utviklingsarbeid under navnet Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen. Drammen kommune er en av 4 kommuner som er dybdeintervjuet med sikte på å vurdere mulige konsekvenser av klimaendringer for 4

5 helse, bygningsmasse, vann og avløp, og annen infrastruktur for kommunene i Osloregionen. Rapporten som er utarbeidet danner et bra grunnlag for videre arbeid, men vi har behov for økt kunnskap om hvordan en i praksis skal tilpasse seg antatte klimaendringer, for eksempel i forhold til vann- og avløpshåndtering, kotehøyder for bebyggelse m.m. systemer med temaet. Drammen har til nå forholdt seg til anbefalninger fra statlige fagorgan, som NVE og NGI, hva angår flom- og rasfare. Etter hva vi forstår er ikke disse anbefalningene så langt kalibrert til prognoser for fremtidige klimaendringer. Vi vil peke på at staten og så i det videre arbeid må bidra med å utvikle det faglige grunnlaget for tilpasningsstrategier til klimaendringer, da kommunene selv i liten grad vil sitte på kompetanse og kapasitet til å forutsi framtidens regionale klima. Videre arbeid Ovenstående er en gjennomgang av eksisterende arbeid i Drammen innen de innsatsområdene departementet har pekt ut for programmet Framtidens byer. Innen den korte svarfristen for deltagelse, har vi ikke hatt mulighet til å konkretisere hvordan pågående arbeid skal samordnes med programmet for Framtidens byer. Vi forutsetter at dette skal konkretiseres i det videre samarbeidet med Miljøverndepartementet og øvrige statsetater. Drammen kommune er en del av en mellomstor byregion Drammensregionen, og tett integrert i storbyregionen rundt Oslo. Dette frembringer komplekse problemstillinger, der det i stadig større grad trengs og etableres en erkjennelse av at kommunene må samle seg om felles mål og strategier i samfunnsutviklingen. Dette er særlig tydelig for spørsmål innen infrastruktur og arealbruk, vann og avløp, og avfallshåndtering. Invitasjonen til Framtidens byer programmet er adressert til bykommunene. Som det fremgår av ovennevnte, arbeider Drammen kommune med disse problemstillingene i ulike regionalt samarbeidsorgan, og øvrige aktører i disse organene bør trekkes med i Framtidens byer programmet ved behov. Med vennlig hilsen Tore Opdal Hansen ordfører Vedlegg: 1. Formannskapsvedtak Utkast til intensjonsavtale, og forprosjekt prosjektbeskrivelse ang. Buskerudbyen 5