Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Transkript

1 Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende av de ovennevnte kommunene vil Iris/ Salten Forvaltning IKS være behjelpelig med å utarbeide kommunevise klimaplaner Arbeidet vil skje i samarbeid kommunene mellom, og vi har stor tro på at det vil gi bedre planprosess og bedre planer Produktet skal likevel bli en plan for hver kommune som tar opp i seg de problemstilinger som den enkelte kommune har Igangsetting av planarbeid Jeg ber den enkelte kommune å vedta oppstart av arbeid med utarbeidelse av energi og klimaplan for kommunen Planen skal ha status som kommunedelplan etter plan og bygningslovens bestemmelser Første skritt etter kommunale vedtak blir å annonsere/ bekjentgjøre at arbeidet er startet opp Vedtak om oppstart bør skje før ferien på grunn av Fylkesmanens tildeling av skjønnsmidier Opprettelse av styringsgruppe AU vedtok i møte 11 april at styringsgruppe skulle opprettes med medlem fra alle de deltagende kommunene, og at kommunene bør utpeke medlemmene selv I tråd med AU sin sitt forslag ber jeg om at kommunene velger medlem til styringsgruppe for prosjektet Finansiering av arbeidet Iris/ Salten Forvaltning IKS arbeider videre med å fullfinansiere arbeidet med utarbeidelse av klimaplaner og legger det som en forutsetning for gjennomføringen av prosjektet Salten 12 juni 2008 Leif Magne Hj elseng Administrerende direktør Iris/ Salten Forvaltning IKS

2 ~" ~~ ~ ~ ~ ~ L -- ~ ~ ~ ~,':m d, PROSJEKTSKISSE ENERGI OG KLIMAPLANER ET FORNYINGSPROSJEKT FOR SAL TENKOMMUNENE

3 Bakgrunn Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, også kjent som Brundtlandkommisjonen, slo i sin tid fast prinsippet om at man måtte tenke globalt og handle lokalt Den tok også opp et annet viktig prinsipp, "føre-var prinsippet" Dette har på mange måter dannet opptakten til dagens fokus på energi- og klimaspørsmål både globalt og nasjonalt Norske kommuner spiler en viktig rolle i arbeidet med energi omlegging for å nå nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp Mange kommuner har startet arbeidet med å planlegge og tilrettelegge for konsekvensene av klimaendringene Mer ekstremvær i form av vind og nedbør gir nye utfordringer med hensyn til arealutnyttelse og infrastruktur Regjeringen har derfor utfordret kommunene til å lage egne energi- og klimaplaner I denne utfordringen pekes det på at kommune sektoren har et potensial til å redusere Norges klimagassutslipp med 15 prosent Kommunene i Salten ønsker nå å imøtekomme denne utfordringen ved å utarbeide energi- og miljøplaner på to plan For det første ønsker vi at det uarbeides en klimaplan for den enkelte kommune Men vi ønsker også at det med bakgrunn i de kommunale planene utarbeides en samlet energi- og klimaplan for Salten Bakgrunnen for dette er at tiltak som naturlig vil komme i en kommune bør ha god lokal foranking fordi de knyter seg til store problemstilinger i den enkelte kommune På den annen side vet vi at ved å vurdere tiltak uavhengig av kommunegrensene vil man kunne iverksette tiltak som får større total virkning Det gjør også at tiltakene blir gjenkjennelig i hele Salten, og vil slik kunne bli tydeligere å skape oppslutning om og lettere å markedsføre Vi er kjent med at Enova bevilger inntil kr ,- i støtte til kommuner som ønsker å utarbeide egne energi- og klimaplaner Vi har tatt opp med Enova muligheten for å lage en regional klimaplan Enova er meget positive til å utarbeide en regional plan under forutsetning av at planen beskriver tiltak på lokalt nivå samtidig som den får med seg de større regionale utfordringene Enova opplyser at ingen av kommunene i Salten så langt har søkt om støtte til klimaplanlegging Vi er også kjent med at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i brev av bevilget kr ,- i støtte til samtlige kommuner i fylket for å utarbeide energi- og miljøplaner Trondheim fikk kr ,-, mens kommunene Melhus, Malvik og Orkdal ble tildelt kr ,- hver Dette innebærer at samtlige kommuner i Sør-Trøndelag har mottatt minimum kr ,- hver som delfinansiering av arbeidet med egne klimaplaner Målsetting Gjennom arbeidet med utarbeidelse av energi- og klimaplaner skal det utvikles langsiktige strategier både for den enkelte kommune og for Saltenregionen Disse strategiene skal nedfelles i lokale og regionale handlingsplaner som synliggjør gode tiltak Målet er å bidra til å nå de nasjonale målene og å redusere energibruk og klimagassutslipp med minst 15 prosent Energi - og klimaplan Salten kommunene ønsker at de kommunale og en eventuell regional klimaplan skal fungere som en bevisstgjøring Intensjonen er at energi- og klimaplanene skal bli effektive og viktige redskap i dette bevisstgjøringsarbeidet Planene skal identifisere de utfordringene man har i

4 egen kommune og i regionen, og forsøke å beskrive tiltak som fører til reduksjoner i utslipp Arbeidet kan medføre en klar bevisstgjøring av både politikere og befolkning Å sette konkete mål for reduksjon i egne utslipp bør vurderes nøye Her blir det viktig å skile mellom områder hvor man kan gjøre tiltak selv, og områder hvor man er avhengig av nasjonale tiltak En energi- og klimaplan består av to deler: Dell: Faktagrunnlag og fremskrivninger Del 2: Tiltaksplanlegging og gjennomføring Å lage en klimaplan bør også ha den hensikt å skape rom for ny fremtidsrettet næringsutvikling i egen region Med det fokus som nå er i forhold til miljø og klimaspørsmål vil denne form for næringsutvikling gå gode tider i møte Næringsutvikling knyttet til fornybare energiressurser og samordnet areal- og transportplanlegging vil kunne bli sentrale momenter her Klimaplanens naturlige inndeling: Tar man utgangspunkt i de nasjonale arbeidene som er gjort er det naturlig å inndele klimautslippene i følgende bolker: Stasjonært energiforbruk Prosessutslipp, avfall og forbruk Transport Det bør utarbeides egne hovedmål for disse tre bolkene Det bør også arbeides med forståelsen for at man må gjøre større tiltak innenfor alle tre områder To av tre vil ikke være tilstrekkelig Eksempler på strate2ier under de enkelte bolker kan være: Stasjonært energiforbruk: Redusere energiforbruket Bruke mer lokale og fornybare energiressurser Gjøre energiforsyning og energibruk mer effektiv, fleksibel og milj øvennlig Kommunen som eier - alternativ energi og aktiv energipolitikk i egen region Prosessutslipp, avfall og forbruk: Begrense avfallsmengden, øke gjenvinningen og forbedre deponigassuttak Bruke mer fornybart råstoff i industrien Bruk av "best tilgjengelig teknologi" Stimulere bærekraftig produksjon og forbruk Transport: Dempe veksten i biltrafikk Stimulere overgang til kjøretøy som bruker lite og mer miljøvennlig drivstoff

5 Tiltak: SFT har regnet ut kostnadseffektivitet for en rekke norske klimatiltak Dette arbeidet viser at følgende tiltak kan være de meste kostnadseffektive og effektfulle tiltakene for å redusere energiforbruk og klimautslipp: Redusere energibehovet i bygg Kompakt byutvikling ENØK og energieffektivisering Energi st yring og kontroll Bedre organisering av personreiser Tiltak for redusert bilbruk Flere gående og syklende Bedret kollektivtransport Samordnet godstransport Varmepumper, utnyttelse av spilvarme Overgang fra olje til bioenergi og solvare Fjernvarme Forbedring av deponigassanlegg Fra andre planer finner vi følgende tiltak som kan være overførbare til egen region: Redusert energiforbruk Kommunal bygg og drift Gjennomføre lønnsomme ENØK tiltak, senke kommunens lønnsomhetskrav til ENØK Nye kommunale bygg bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming, gjennomføres også ved total renovering Kommunalt utbyggingspolitikk Krav til energiutredning for nye utbyggingsområder innføres Krav til energibruk og varmesystemer i utbyggingsavtaler Informasjons- og stimuleringstiltak Informasjon om energisparing/ og energistyring og fornybar energi til byggherre Etablere lokalt EN0K-fond - rettet mot større og mindre prosjekt Stimulere til økt fokus på energi styring og kontroll av energiforbruk Bruke lokal og fornybar energi Kommunale bygg Nye kommunale bygg som ikke kan få fjernvarme etableres med fornybar energi Gjelder også ved total renovering Oljekjeler i kommunale bygg erstattes med kjeler basert på fornybar energi eller fjernvarme Spilvare og avfallsforbrenning Økt utnytelse av spilvarme i industrien som energikilde for fjernvarme og nærvarme Avfallsforbrenning med energilevering til fjernvarmenett etableres Informasjons- og stimuleringstiltak

6 Stimulere tilovergang fra gamle oljekjeler og vedovner til moderne ved eller biobrenselovner og miljøvennlig Kommunal innjøpspolitikk Grønn elkraft vurderes benytet i alle kommunale virksomheter Kommunale bygg Kommunale bygg skal bruke fjernvarme der det tilbys, eventuelt i kombinasjon med fornybar energi Energiforsyning Vedta tilknytningsplikt til nyt fjernvarmeanlegg Legge til rette for vannbåren varme i nye utbyggingsområder og ved byfornyelse Utenfor fjernvarmeområder tilstrebes nærvarmeanlegg basert på biobrensel Naturgass skal brukes i spisslast/ reservekjel for fjernvarme Gjøre energiforsyning og energiforbruk mer effektiv, fleksibel Prosessutslipp, avfall, produksjon og forbruk Prosessutslipp Bruke mer biobasert råstoff i stedet for fossilt råstoff i industrien Avfall og avfallsdeponier Begrense avfallsmengden Øke ombruk og gjenvinning Restavfall til energianlegg i stedet for deponi Produksjon og forbruk Videreutvikle og fornye miljøfyrtårnordningen Arbeide for økt bevissthet om energiforbruk og energieffektivisering i befolkning og næringsliv Stimulere innbyggerne til en livsstil som tar konsekvensen av klimautfordringene Transport Lokaliserer boliger og service/næring slik at transportbehovet reduseres Etablere felles retningslinjer for samordnet bærekraftig arealpolitikk i regionen Begrense tilgangen til parkering for "matpakkekjørere", og øke prisen på denne Erstatte fri parkering for ansatte med tilskudd til busskort, sykkelhold mv Redusere parkeringskrav for nybygg i sentrale områder, og stile krav til sykkelparkering Øke fremkommeligheten for kollektivtransporten, og legge til rette for kollektivbetjening Sikre kollektivtransporten god og stabil driftsøkonomi Fullføre sammenhengende sykkelvegnett Stimulere befolkning og næringsliv til miljøvennlig transportløsninger El-biler fritatt for bomringavgift Gjennomføre demonstrasjonsprosjekter, og stimulere til bruk av mer miljøvennlige kjøretøy Bidra til at miljøvennlig drivstoff blir tilgjengelig

7 Stimulere til bruk av naturgass (annet drivstoff) i ferjedrift Etablere en permanent samordnet og handlekraftig areal- og transportforvaltning i regionen Øvrig Virkemiddelbruk Positiv virkemiddelbruk bør tilstrebes i klimaplanen Det gir best bidrag til endret atferd i befolkningen Effekt av tiltak Alle de tiltakene som er tatt opp vil bidra til å redusere klimautslippene Effektene må visualiseres gjennom beskrivelse av nåsituasjon og fì'emtidssituasjon Det er gjennomført nasjonale beregninger og mer regionale beregninger som viser effektene Disse vil være veiledende for hva vi kan oppnå i egen kommune og i regionen, men må utdypes gjennom effektstudier av tiltakene her hos oss Etterprøvbarhet Klimaplanen bør avslutningsvis inneholde bestemmelser for etterprøvbarhet og revisjon for igangsatte tiltak Energi- og klimaplanene vil bli utarbeidet kommunevis ved bruk av ekstern bistand og basert på Enovas veileder for energi- og klimaplanlegging i kommunen