KAPITTEL 1 - BAKGRUNN OG STATISTIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KAPITTEL 1 - BAKGRUNN OG STATISTIKK"

Transkript

1 Vedlegg til Strategisk Næringsplan Plandel Bardu Kommune KAPITTEL 1 - BAKGRUNN OG STATISTIKK Plandel vedtatt i Formannskapet i saksnr 18/11 2. Mars 2011 og i Kommunestyre saksnr 9/ Virkemiddelplan presentert FSK saksnr 0008/15. Høringsrunde næringsliv, møte og høringsrunde Behandles i FSK og Kommunestyret for endelig vedtak. Vedlegget innarbeides i neste rullering av Strategisk Næringsplan Plandel.

2 1. Bakgrunn Målet med offentlig næringsutvikling og bruk av virkemidler i Norge er å styrke næringsgrunnlaget og sysselsetting i distriktskommuner. Fra sentrale og lokale myndigheter er det en målsetning at virkemidler som sprøytes inn i lokalt næringsliv, skal gi effekt i form av økt lokal verdiskapning og sysselsetting. Verdiskapningen innebærer at nye bedrifter etableres sammen med at eksisterende bedrifter utvider sin virksomhet basert på innovasjon, nytenkning og forskning. Næringsliv som overlever utvikler konkurransedyktige produkter og tjenester tilpasset etterspørsel fra kundene for å oppnå lønnsomhet. I slike prosesser benytter bedriftene seg av klart definerte målsetninger som lønnsomhet, effektiv drift, samarbeid med andre m.m. Alt for å ivareta fremdrift for å nå mål. Når markedene responderer på bedriftenes resultatmål, så bidrar dette til verdiskapning i bedriftene. Slik verdiskapning danner grunnlag for lønnsomhet og gir bedriftene muligheter til å utvikle seg videre. Effekten av denne verdiskapningen styrker lokalsamfunnet og kommunen gjennom økt skatteinngang, sysselsetting. Der verdiskapningen oppstår, kan effekten av og til også inkludere kommunens innbyggere, som opplever større mangfold og tilbud for sin kjøpekraft og arbeidskraft. Resultatet kan bil attraktive samfunn som mennesker, næringsliv opplever trivsel og bolyst, fleksibilitet, bredt tilbud m. m. Slike samfunn ønsker de fleste å være en del av. Stimulering, motivering til verdiskapning krever mot, gjennomføringsevne, strategi, involvering, forankring og samarbeid på flere nivå i samfunnet. Det krever også innsats i form av kapital, menneskelige ressurser og prioriteringer. Både næringslivet, politikerne, innbyggere, næringsforeninger må involveres i arbeidet. Men involveringen i seg selv, er ikke tilstrekkelig. Det kreves mot, gjennomføringsevne, klare målsetninger, fortløpende måling av resultatene for å lykkes med prosessene. Fortløpende resultater brukes til å justere videre kurs. Effektene på sikt er et bredere og robust næringsliv som leverer økt verdiskapning, sysselsetting. Sentrale myndighetene ønsker at innsats skal spisses særlig mot innovasjon og entreprenørskap og tiltak som ellers sikrer næringsrettet kompetanse, infrastruktur, miljøer. Kommunen skal prioritere virkemidler som gir best resultater. I dette arbeidet finnes ingen «fasit», derfor må utviklingsarbeid måles kontinuerlig. I Bardu er det i dag avdeling næring underlagt rådmannen som driver utviklings- og innovasjonsarbeidet i kommunen. Arbeidet er finansiert gjennom inntekter ved salg av konsesjonskraft og belaster således ikke kommunens budsjetter direkte

3 EØS avtalen definerer som utgangspunkt at all offentlig støtte er «forbudt». Dette er nedfelt i EØS artikkelens kapittel 61, nr 1. Det finnes flere unntak fra forbudet. Unntaket som gjelder for Bardu Kommune er «bagatellmessig støtte». Virkemidlene som Bardu Kommune årlig tildeler lokalt og regionalt næringsliv fra Kraft/- og næringsfond faller inn under EØS avtalens regelverk om «bagatellmessig støtte». Bagatellmessig støtte: Reglene om forbud om offentlig støtte får ikke anvendelse på støttebeløp opp til euro over en treårsperiode. For støtte til veitransportsektoren gjelder en lavere terskelverdi på kroner euro. Støttebeløp opp til disse grensene kan tildeles uten at støtteyter må forhånds melde til, og får godkjent støttetildelingen av EFTA`s overvåkningsorgan (ESA) eller KMD. Treårsperioden gjelder fra det tidspunkt støttemottaker oppnår rett til å motta støtte, dvs ikke fra dato for faktisk utbetaling. Støttegiver må sikre seg skriftlig informasjon om eventuell annen bagatellmessig støtte som tilskuddsmottaker har mottatt i de to forutgående regnskapsår samt inneværende budsjettår. Dette foregår normalt ved at søker skriftlig pålegges å opplyse hvor mye støtte denne har fått over 3 årsperioden. ESA (Surveillance Authority) hovedoppgave er å sørge for at de regler og plikter som følger av Korfuavtalen og EØS-avtalen gjennomføres i medlemsstatene. Dette inkluderer også gjennomføring av EU-retten i nasjonal rett. Dersom organet finner at en medlemsstat ikke etterlever sine plikter, kan den gripe inn, og i siste instans bringe saken inn for EFTA-domstolen. ESAs avgjørelser kan også ankes inn for EFTA-domstolen. KMD (Kommunal og moderniseringsdepartementet). Forutsetningene for at lovelig bagatellmessig støtte skal foreligge, er at alle vilkårene i kommisjonsforordningen er oppfylt. Reglene for bagatellmessig støtte følger av kommisjonens forordning nr. 1998/2006 av 15. desember 2006, tatt inn i forskrift av nr Bardu Kommune har de siste år årlig budsjettert med 3,4 millioner kroner til næringsutvikling. Av dette utgjør ca. 38 % (1,3 millioner) til direkte næringstiltak. Dette er å definere fra statsstøtteregelverket som «bagatellmessig støtte». Midlene er bagatellmessige og skal så langt det er mulig brukes til næringsutviklingstiltak innenfor kalenderåret det er tildelt. «Bagatellmessig støtte» er risikovillig kapital. At Bardu Kommune har muligheten til å bidra med risikovillig kapital til ny-etablering og gode utviklingsprosjekter i næringslivet er viktig. Dette skal stimulere og motivere til innovasjon i næringslivet. Konsesjonskraft Statkraft plikter i henhold til konsesjonen å levere en viss andel av kraften som produseres til Bardu Kommune. NVE beregner mengden konsesjonskraft og fordeler denne til berørte kommuner. Prisen som kommunen betaler for konsesjonskraften fastsettes etter egne regler. Denne kraften blir så videresolgt på det åpne markedet. Inntektene av denne kraften utgjør konsesjonskraftsinntekter. En andel av konsesjonskraften settes av til kraftfondsreserven i Bardu Kommune. En andel av Kraftfondsreserven benyttes årlig til næringsutvikling i form av direkte tilskudd til næringsutviklingstiltak i næringslivet og drift av næringsavdelingen i Bardu Kommune.

4 Næringsfond Dette er regional- og distriktspolitiske virkemidler som årlig tildeles over statsbudsjettets post og Disse midlene kanaliseres fra Staten til fylkene i Norge. Fylkene på sin side gjør en årlig prioritering og fordeling av midlene til virkemiddelapparatet i Troms. I Bardu så har politisk ledelse besluttet at avdeling næring skal forvalte den virkemidlene knyttet til lokal næringsutvikling på bakgrunn av ulike rammer som som samlet sett gir føringer for forvaltning og bruk av midlene. Bagatellmessig støtte kan tildeles til de fleste typer utviklende tiltak i næringslivet. Dette kan for eksempel være kompetanseheving, investering, etableringsstøtte som skaper utvikling. Tiltak som har karakter av årlig driftsstøtte eller drift av selskap (husleie, strøm, m. m) skal ikke tildeles støtte. Eksemplene her er ikke uttømmende og tiltakene må vurderes opp mot et omfattende regelverk, forskrifter og retningslinjer på området for «bagatellmessig støtte». Bruken av midlene er regulerte i forhold til føringene som er definert innenfor følgende rammer: Staten og EU: Statsstøtteregelverket, artikkel 61. Regelverket om bagatellmessig støtte er nedfelt i Forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte 2,133 som henviser til kommisjonsforordning (EF). Regelverket om økonomistyring i Staten. Lov om offentlige anskaffelser Forvaltningsloven Offentlighetsloven. Konkurranseloven Troms Fylke: Årlig tildelingsbrev næringsfonds midler. Forskrift for bruk av distriktspolitiske virkemidler Retningslinjer for bruk av distriktspolitiske virkemidler. Elektronisk søknadsportal Bardu Kommune: Kommuneplanens Samfunnsdel. Delegasjonsreglement Bardu Kommune Strategisk Næringsplan (handlingsdel og plan-del)

5 Lover, regelverk, forskrifter, kommunale og fylkeskommunale planer, retningslinjer og forskrifter er hele tiden under utviklling. Så det vil være vedtatte regelverk på statsstøtteområdet som gjelder. 2. Nåsituasjonen i Bardu Kommune. Vekst, innovasjon og utvikling ivaretas av næringsavdelingen i Bardu Kommune sammen med flere ulike typer oppgaver. Næringsavdelingens økonomiske bærebjelke og grunnlag for å utøve arbeidet er basert på inntekter fra salg av konsesjonskraft. Administrativ og politisk ledelse har historisk i sin forvaltning av virkemidler som «bagatellmessig støtte», lagt til grunn breddesatsning i sine tildelinger til næringslivet. Alle rammene (lover, regler, forskrifter og kommunale planer) som avdeling næring og politikere må forholde seg til i tildelingene fokuserer også på bredde. Dette har historisk bidratt til at Bardu Kommune tradisjonellt har gitt økonomisk støtte til «alt og alle», også kultur, frivillighet, årlige arrangementer har fått tildelinger. Størrelsen på tilskudd som har vært gitt er varierende. «bagatellmessig støtte» gis fra kraftfond, næringsfond eller kombinasjon av disse. Støtten tildeles ved at bedriftene lokalt og i regionen sender skriftlige søknader til Bardu Kommune om tilskudd. Avdeling næring saksbehandler søknaden etter kriterier nevnt i pkt 1. Alle søknader fra kroner 1,-, saksbehandles av avdeling næring og legges frem for politisk behandling i Formannskapet (Kraftfondstyret). Dette organet fatter også vedtak i form av tildelinger, justerte tildelinger eller avslag. Over flere år har Bardu Kommune gjennomført stor fleksibilitet med hensyn til fortløpende behandling av søknader til kraft/- og næringsfond. Avdeling næring og formannskapet tar i mot søknader til behandling fortløpende hver mnd. Arbeidet som avdeling næring legger ned fra første kontakt med søker til denne får utbetalt tilskuddsmidler er en meget omfattende prosess. Det er ikke unormalt å bruke 2-3 hele arbeidsdager per søknad. Dette innebærer at dersom formannskapet har 5 søknader til politisk behandling, så ligger det 10 dagers arbeid bak fra avdeling næring.

6 Årsaken til den høye tidsbruken per søknad er flere. Prosjekteiere som kontakter avdeling næring med hensyn til sine prosjekter, har varierende kunnskap om våre virkemidler. Slik avdeling næring er organisert i dag, så går arbeidskapasitet hovedsakelig til saksbehandling, råd, veiledning til søkernes prosjekter. Opplæring av prosjekteieren i søknadsskriving, elektronisk system for søknadshåndtering. Kvalitetsmessig gjennomgang av søknadene inkludert råd og veiledning. Rådgivning i forhold til øvrig virkemiddelapparat (IN, fylkeskommunen m. m.). Rådgivning økonomi, marked inkludert budsjett og forretningsplan. Saksbehandling til politisk nivå og effektuering av søknadene. Rådgivning delrapportering, sluttrapportering og utbetaling av virkemidler. Søknader om tilskudd saksbehandles av næringssjefen som også klargjør alle søknader for politisk behandling i formannskapet. Når vedtak er gjort i Formannskapet, så effektuerer næringssjefen vedtaket til søker. Når søker har gjennomført sitt prosjekt, så må prosjektet sluttrapporters til avdeling næring og anmode om utbetaling. I flere ledd kreves opplæring av søker, slik at søknader, delrapporter og sluttrapportering blir korrekt i henhold til rammene for bruk av virkemidler. Gjennom hele prosessen skal søker benytte elektronisk system for søknaden (www.regionalforvaltning.no). Næringssjefen benytter på sin side benytter både saksbehandlersystemet ESA og Fylkeskommunens eget verktøy Regionalforvaltning. Saksbehandlersystemet ESA og regionalforvaltning «snakker» ikke sammen. Dette innebærer at hele prosessen med hver søker må gjennomføres manuelt i to systemer. Det går med mye ekstra tid i bruken av saksbehandlersystemet ESA, da dette er tregt og akkumulerer mange forskjellige typer feilmeldinger. Innen 1. februar hvert år har avdeling næring også rapporteringsplikt til Troms Fylkeskommune på bruken av næringsfondetsmidlene til fylkeskommunen. Her skal det rapporteres på enkeltsøknadsnivå. Dette er også en svært omfattende prosess der økonomiavdelingen til Bardu Kommune også er involvert sammen med systemet Regionalforvaltning. En annen stor utfordring er rammene og regelverket som avdeling næring må forholde seg til i saksbehandlingen av søknad om tilskudd. Dette er omfattende med hensyn til tolkning av lover, regler, forskrifter, EØS avtaler m. m. At Bardu Kommune satser «bredt» i bruken av virkemidlene i kombinasjon med at alt skal til politisk behandling bidrar også til en meget omfattende ressursbruk i hele virkemiddelprosessen fra råd og veiledning til sluttutbetaling. På områder der avdeling næring mangler kunnskap og kompetanse på regelverket, må det innhentes råd fra annet kompetent hold.

7 Dette kan være fra Innovasjon Norge, næringsavdelingen til Troms Fylke og hos advokatene til KS. Et komplisert og omfattende regelverk i kombinasjon med at næringslivet naturlig nok har stort behov for råd og veiledning på området bidrar til at vi anslår arbeidet med råd, veiledning, forvaltning og rapportering av Bardu Kommunes virkemidler til ca.0,8 1 årsverk. Avdeling næring har også ansvar for en hel rekke andre oppgaver som f. eks. førstelinjesupport til Innovasjon Norge, etablering av Frivilligsentral, drift og administrasjon av avdelingen, julegata, sommergata, eksternt markedsføring av Bardu Kommune, deltakelse på messer og arrangement, eierskapsstyring, drift av 16 små og store prosjekter, ansvar for 2 planverk, bedriftsbesøk, strategi veksthuset, årlig oppfølgning krigsskolen, arbeidslivsdager i Tromsø m. m. Dette er i seg selv store oppgaver som avdeling næring har små menneskelige ressurser til å håndtere. Det finnes også oppgaver som avdeling næring av kapasitetshensyn ikke har fått vurdert nærmere. Dette gjelder i hovedsak strategisk planlegging, boligutviklingsprosjekter og utvikling av industriområdet på Setermoen. For å vurdere om den samlede kapital (bagatellmessig støtte) og menneskelige ressursbruk til næringsutvikling har hatt historisk effekt, må vi se nærmere på tilgjengelig statistikk. Vi har tatt for oss statistikkgrunnlag på de områder som det er naturlig å måle næringsutviklingsarbeidet på. De variablene vi vurderer nærmere i statistikk delen er andel nye/nedlagte bedrifter, økt/redusert sysselsetting, yrkesppendling inn/ut fra Bardu, andel yrkesaktive, handelsstatistikker, Nærings NM sammen med egne undersøkelser i Fremskrevet befolkningsvekst for mennesker i og utenfor yrkesaktiv alder for perioden er også en del av grunnlaget vi ser på. 3. Statistikk og undersøkelser Grunnlagstall i statistikken som det vises til i dette dokumentet er hovedsakelig hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Noen statistikker er hentet via kommuneprofilen. Kommuneprofilen bygger sin statistikk på tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Statistikken fokuserer på faktorer som vedgår innovasjon og utvikling innenfor næringsliv og sysselsetting i Bardu over perioder (år). Vi har også i samarbeid med Bardu Utvikling SA gjort noen undersøkelser mot vårt eget næringsliv. Denne undersøkelsen ble gjennomført høsten 2014.

8 Vi har også hentet grunnlag fra undersøkelser gjort av distansehandel Norge og hovedorganisasjonen VIRKE. Dette er ehandels relaterte undersøkelser på nasjonalt nivå. Resultatene fra Nærings NM 2013 er også innhentet. Dette er en årlig kartlegging gjennomføres av Vista Analyse og Telemarksforskning på oppdrag for NHO. Resultatene fra Nærings NM kan benyttes for å ta «pulsen» på næringsutviklingen i Bardu i forhold til andre tilsvarende kommuner. Tabell 1: Befolkning i og utenfor yrkesaktiv alder. År 2000, fremskrevet til År Antall innbyggere år yrkesaktive 0-19 og 67+ ikke yrkesaktive Vekst/reduksjon Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen Tabell 2 Næringsstruktur. Antall sysselsatte etter næringsområde Næring I alt Gjennomsnitt for perioden Jordbruk, skogbruk, fiske Bergverk og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjon Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt næring

9 Forsvaret lokalt på Setermoen opererer med ca ansatte høsten Grunnen til avviket kan være hvordan Forsvaret melder sine sysselsatte til offentlige registre. Eks om deler av sysselsettingen står tilknyttet andre avdelinger utenfor Bardu. Dette er svært vanskelig og tidkrevende å gjennomføre undersøkelser på. Antall sysselsatte i utvalgte næringer 2012 Bardu. Antall sysselsatte i utvalgte næringer Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen Tabell 3 Antall arbeidsledige etter måned Bardu. Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gjennomsnitt 34,16 36,41 31,91 Per sept 40,11 Antall arbeidsledige. Måned Bardu Kommune Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen

10 Tabell 4, antall sysselsatte med bosted og arbeidssted i kommunen og pendlere inn/ut fra Bardu Kommune i perioden År Sysselsatte med bosted i kommunen Pendlere ut av kommunen Pendlere inn til kommunen Sysselsatte med arbeidssted i kommunen Gj.sn Pendlingsbalanse Pendling inn, ut og pendlingsbalanse Bardu Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen

11 Tabell 5 Sysselsatte etter sektor. Antall og andel Bardu År Stat antall Fylke antall Kommun e Privat antall Stat % Fylke % Kommun e Privat % antall % Gj.sn 604 7, ,52 % 0,36 27,47 39,60 % ,84 0,76 24,46 39, ,31 0,34 26,29 37, ,05 0,38 25,55 40, ,38 0,44 25,06 40, ,21 0,39 27,02 41, ,35 0,47 27,71 43, ,13 0,44 26,97 43, ,45 0,36 27,04 42, ,69 0,31 28,66 41, ,74 0,32 30,43 40, ,21 0,26 29,77 37, ,55 0,27 29,58 37, ,79 0,32 28,74 35, ,67 0,41 27,39 34,52 Sysselsatte offentlig og privat sektor. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen

12 Tabell 6 Antall bedrifter etter næringsområde (bedriftsstruktur) inkludert offentlige, jordbruk, skogbruk og fiske. Næring I alt Gjennomsnitt , Jordbruk, skogbruk, fiske Bergverk og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjon Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting 84 Offentlig administrasjon, forsvar Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt næring Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen

13 Tabell 7 Antall bedrifter etter antall sysselsatte Bardu. År Bedrifter Ingen i alt ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte Økning i perioden Gjennomsnitt i perioden 215,75 78,25 34,33 22,5 8,58 3,08 0,5 0,5 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen Rundt 60 prosent av alle landets bedrifter er registrert uten sysselsatte. Under 2 prosent av bedriftene har mer enn 50 sysselsatte. Gjennomsnittlig størrelse var 5,1 sysselsatte per bedrift i Antall bedrifter etter antall sysselsatte Andel bedrifter etter antall sysselsatte i prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen

14 Tabell 8 (07196 SSB). Antall foretak unntatt offentlig forvaltning, primærnæringer etter region, organisasjonsform, næring (SN2007), antall ansatte, tid og statistikkvariabel. Antall ansatte 2009 Foretak 2010 Foretak 2011 Foretak 2012 Foretak 2013 Foretak Gj.snitt perioden Ingen ansatte ,6 1-4 ansatte ,8 5-9 ansatte , ansatte , ansatte ansatte Over ansatte Totalt ,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Andelen foretak i privat sektor har en liten økning fra perioden 2009 og frem til Denne økningen utgjør ca. 9 %. og gjelder hovedsakelig for selskap med 0 ansatte. Tabell 9 Antall nyetablerte og nedlagte foretak i alt og per 100 foretak (business churn). Periode År Nye foretak Nedlagte foretak Business churn per 100 foretak , , , , ,53 Gj.snitt 26 23,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen

15 Tabell 10 Nyetablerte og nedlagte foretak etter organisasjonsform. Antall for perioden År Nye AS Nedlagte AS Nye ENK Nedlagte ENK Nye NUF Nedlagte NUF Nye DA Nedlagte DA Gj.snitt 7 4,6 16,6 16,6 1 0,2 0,8 0,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen Antall nyetablerte og nedlagte foretak i alt for perioden Andel konkurser av nedlagte foretak utgjør for perioden mellom 0-50 %.

16 Tabell 11 Omsetning per innbygger i detaljhandel. Tallene er eksklusive omsetning av motorkjøretøyer og bensin. Alle tall eks. mva. Omsetning fra konsern og bedrifter med hovedkontor i annen kommune har fått fordelt sin andel omsetning på avdelinger som er lokalisert i Bardu Kommune.

17 Distansehandel Norge og hovedorganisasjonen VIRKE sine undersøkelser om e-handel. Innenfor tradisjonell varehandel er distansehandlesbedriftene (nett og postordrehandelen), såkalt netthandel, i kraftig vekst. Distansehandel Norge og Posten Norge AS har i 2013 gjennomført analyser rettet mot ca bedrifter som viser at distansehandelen i Norge i 2013 omsatte for 15 milliarder kroner eks. mva. Tradisjonell handel økte i 2012 med 2,2 %. fra 2012 til Distansehandel (Netthandel) økte med 8,6 % fra 2012 til Økningen i netthandelssalget var i ganger så høyt som i butikkhandelen. Hovedorganisasjonen VIRKE legger årlig frem sin handelsrapport. VIRKE har også i samarbeid med TNS Gallup utviklet Norsk ehandelsbarometer. Handelsrapport og ehandelsbarometer for 2013 viser også noen generelle utviklingstrekk. Netthandel har blitt en trend, er sterkt voksende og utgjør stadig en større andel av tradisjonell varehandel. ehandelsbarometer for perioden mai, juni og juli 2013 viser en netthandel på 27,2 milliarder kroner fordelt på følgende måte o 38 % varer. o 62 % tjenester o kroner brukte hver person i gjennomsnitt på netthandel. o 50 % av befolkningen oppgir å ha handlet på nett ilpt av 14 dager. o Menn er mest aktive med netthandel. o Ferie og fritidsreiser stod for 54 % av omsetningen. o Elektriske artikler, data, elektronikk rekvisita stod for 9 % omsetningen. o Klær, sko, smykker, vesker, stod for 7 % av omsetningen. o Aviser, bøker stod for 1 % av omsetningen.

18 Nærings NM og Kommune NM NHO utarbeider årlig Nærings NM og Kommune NM som sammenstiller norske kommuner på flere områder. Nærings NM Telemarksforskning har tatt for seg flere områder innenfor undersøkelsen. Nyetableringer 1. Etableringsfrekvens. Andel nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året. 2. Bransjejustert etableringsfrekvens. Baseres på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen. 3. Vekst i antall foretak. Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak. Lønnsomhet 1. Resultat. Andel foretak med positivt resultat før skatt. 2. Bransjejustert lønnsomhet. Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen. 3. Egenkapital. Andel foretak med positiv egenkapital Vekst 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI). 2. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen. 3. Andel foretak med vekst i verdiskapning. Næringslivets størrelse 1. Andel arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. Resultat 2013 i Nærings NM. Beskrivelse Bardu sin plassering Troms Målselv sin plassering i Troms Salangen sin plassering i Troms Bardu sin plassering i Norge Nyetableringer Lønnsomhet Størrelse Vekst

19 Kommune NM Vista Analyse utfører på vegne av NHO Kommune NM. Vista Analyse har tatt for seg flere områder i undersøkelsene. Arbeidsmarked Et sterkt lokalt arbeidsmarked stimulerer til fremtidstro og gjør kommunene attraktive for etableringer. En forutsetning for vekst og verdiskapning er at innbyggerne er sysselsatt og deltar i arbeidslivet. Der en større andel av den yrkesaktive befolkningen mottar permanente stønadsordninger som for eksempel uføretrygd vil arbeidskraft potensialet være mindre. Demografi Den demografiske utviklingen vil være avgjørende for fremtidig aldersfordeling. Kommuner med befolkningsvekst og jevn aldersfordeling vil være bedre rustet for fremtiden enn kommuner med fraflytting og en stor andel i de eldre aldersgruppene. Dagens befolkningsstruktur og flyttemønstre er med på å legge grunnlaget for fremtidens aldersfordeling. Kompetanse Arbeidslivet blir stadig mer kompetansekrevende. Kompetanse i lokalsamfunnet både i form av faglærte og høyere utdannede er viktige for kvaliteten i tjenestetilbudet og næringslivets konkurranseevne. Lokal attraktivitet Den private kjøpekraften (inntektsnivået) vil kunne påvirke utviklingen i lokalt næringsliv. Kommuner som velger å bruke private tjenestetilbydere som en del av virksomheten vil være med på å legge til rette for nye løsninger og ny næringsvirksomhet i lokalmiljøet. Samtidig forespeiler en framtidig aldring i befolkningen virkningen for lokal bærekraft Høy grad av arbeidsmarkedsintegrasjon der mange bor og arbeider på tvers av kommunegrensene vektlegges i undersøkelsen som positivt. Beskrivelse Arbeidsmarkedets størrelse, privat sysselsetting og andel uføre og arbeidsledige Sysselsatte personer etter arbeidssted i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (16-66) Sysselsatte personer i privat sektor og offentlige foretak etter arbeidssted i % av befolkning i yrkesaktiv alder. Uførepensjonister i % av befolkningen i yrkesaktiv Prosent/kroner Bardu sin plassering i Troms Bardu sin plassering i Norge ,8 % ,8 % ,6 % 2 191

20 alder (18-67 år) Registrerte arbeidsledige i % av befolkningen i yrkesaktiv alder Demografi. Rangering er basert på befolkningsvekst og flytting samt forholdet mellom yngre og eldre i arbeidsstyrken Gjennomsnittlig vekst siste 3 år Innbyggere år som andelt av innbyggere år Netto innflytting i prosent av befolkningen Kompetanse, Rangering basert på andel sysselsatte med hhv kun grunnskole og høyere utdanning og teknisk/naturvitenskapelig utdanning Sysselsatte med grunnskole som høyeste utdanning etter arbeidssted i % av befolkning i yrkesaktiv alder Sysselsatte med utdanning på høyskolenivå over 4 år etter arbeidssted i % av befolkning i yrkesaktiv alder Sysselsatte med bestått fagprøve som høyeste utdanning etter arbeidssted i % av befolkningen i yrkesaktiv alder Sysselsatte med naturvitenskapelig utdanning på universtitets/- og høyskolenivå opp til 4 år etter arbeidssted i % av befolkningen i yrkesaktiv alder Lokal Attraktivitet. Rangering basert på høy grad av arbeidsmarkedsingegrasjon der mange bor og arbeider på tvers av kommunegrenser vektlegges her. Gjennomsnittlig bruttoinntekt per person 17 år og over 1,6 % ,4 % % ,0 % ,1 % ,8 % ,2 % ,4 %

21 Befolkning over 80 år i 12,7 % prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder 20 år frem i tid. Kommunens kjøp av tjenester 5,7 % fra private i % av brutto driftsutgifter Innpendling i prosent av 32,5 % sysselsatte personer etter arbeidssted pluss utpendling i prosent av sysselsatte personer etter bosted Kommunal økonomi, Netto driftsutgifter i administrasjon målt i kroner per innbygger Skattesats for annen eiendom (næringseiendom) i kroner regnet i gjennomsnitt per sysselsatt Inntekter fra skatt på inntekt, 45,8 % formue, salgs og leieinntekter i prosent av driftsutgifter Netto kommungjeld per innbygger målt i kroner Undersøkelser høsten 2014 mot eksisterende næringsliv Nettverket Dialogen ved Bardu Utvikling SA og Bardu Kommune utførte høsten 2014 en undersøkelse i næringslivet i Bardu. Undersøkelsen var sendt ut til ca. 195 bedrifter på e-post. 38 respondenter besvarte undersøkelsen. 19 av respondentene har 0-2 ansatte. 7 av respondentene har 3-5 ansatte 8 av respondentene har 5-10 ansatte 2 av respondentene har ansatte 1 av respondentene har over 20 ansatte. Eksisterende næringsliv mener de største utfordringene med å drive næringsvirksomhet i Bardu er: At de har for liten kundemasse/marked. For kostbar markedsføring Mangel på tilrettelegging og veiledning fra Bardu Kommune Konkurranse fra nettbutikker.

22 Næringsaktørene mener følgende i forhold til samarbeid på tvers av bransjer og også sammen med konkurrenter 0 respondenter mener det ikke er aktuelt 16 respondenter mener det er viktig 13 respondenter mener det er litt viktig 9 respondenter mener det er svært viktig. Næringsaktørene i Bardu mener at det kan være muligheter for samarbeid med andre i næringslivet på følgende områder. Felles markedsføring Transport og logistikk Anbud Felles innkjøp (kontorrekvisita etc.) Budsjett og regnskapstjenester. Næringsaktørene i Bardu er opptatt av at følgende enheter koordinerer og driver aktivitetene nevnt ovenfor. De aktuelle bedriftene (17 respondenter) Bardu Utvikling SA (10 respondenter) Et eget næringsselskap (9 respondenter) Næringsavdelingen i Bardu Kommune (2 respondenter) Næringsaktørene i Bardu mener de trenger jevnlig påfyll av kompetanse på følgende områder i prioritert rekkefølge. Markedsføring Budsjett og Regnskap Offentlige anskaffelser Bruk av sosiale medier Etablering av nettside Næringslivet i Bardu mener at Bardu Kommune bør prioritere bruken av kraft og næringsfond på følgende prioriterte måte. Satse sterkere på tiltak som skaper nye arbeidsplasser. Satse på tiltak som stabiliserer og opprettholder eksisterende arbeidsplasser. Stedsutvikling, bolyst Som i dag

23 Næringslivet er opptatt av at representanter for næringslivet/næringsforeningene bør involveres for å gi anbefalinger og uttalelser til hvilke søknader om tilskudd som bør støttes. Ja (21 respondenter) Nei (14 respondenter) Vet ikke (3 respondenter). Næringslivet i Bardu har svart at de har følgende typer lokaler tilgjengelig for næringsaktivitet. Kontorer m2 (9 respondenter) Salgslokaler m2 (6 respondenter) Lager m2 (7 respondenter) Selskapslokaler 100 m2 (4 respondenter) Kafee/restaurant 75 m2 (4 respondenter) Boligformål 126 m2 (5 respondenter) Hotell/Overnatting 601 m2 (4 respondenter) 4. Sammendrag og konklusjoner statistikk og undersøkelser Sammendrag statistikk: Befolkningsvekst, sysselsetting offentlig og privat sektor i Bardu Fremskrevet befolkningsvekst for perioden Spenn antall innbyggere Spenn år (yrkesaktive) Spenn 0-19 år og 67 + (ikke yrkesaktive) Befolkningsvekst for perioden Reduksjon i antall yrkesaktive -220 Økt andel ikke yrkesaktive +382 Andelen sysselsatte i næringslivet inkludert offentlig sektor i Bardu er stabil for perioden Spenn sysselsatte Gjennomsnitt sysselsatte Trend Stabil Arbeidsledigheten i Bardu er lav for perioden 2011 Sept Spenn januar måned perioden personer. Årlig gjennomsnitt periode Ca 35 Trend Stabil

24 Yrkesaktive pendlere ut fra Bardu Kommune er større enn de yrkesaktive som pendler inn til kommunen (negativ pendlingsbalanse) for perioden Spenn negativ pendlingsbalanse i perioden Årlig gjennomsnitt negativ pendlingsbalanse -219 Trend Svak økende utpendling Andelen sysselsatte i privat sektor er lav i Bardu for perioden o Andel sysselsatte i privat sektor spenn sysselsatte Spenn i prosent av total sysselsetting 34,52 43,47 % Gjennomsnittet periode 39,6 %, 735 personer. Trend Sysselsetting i privat sektor synker fra Andelen sysselsatte i offentlig sektor er høy i Bardu for perioden o Andel sysselsatte i privat sektor spenn Spenn i prosent av total sysselsetting 56,53-65,48 % Gjennomsnittet periode 60,35 %, personer Trend God Andelen yrkesaktive personer i alderen år vil synke fra ca 61% i år 2000 til 53% i Sammendrag statistikk: Andel foretak i privat sektor i Bardu. I Bardu står private bedrifter for mellom 34,5 % og 43,47 % av sysselsatte i privat sektor. De største private bedriftene finner vi i 2013 innenfor. o Informasjon og kommunikasjon. o Jordbruk, Skogbruk, Fiske. o Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift. o Varehandel I Bardu har vi hovedsakelig små bedrifter. i privat næringsliv i perioden o Spenn i perioden Årlig gjennomsnitt i perioden 400,16 Trend på totalt antall bedrifter Vekst.

25 I prioritert rekkefølge har Bardu i perioden flest bedrifter i kategorien private og offentlige bedrifter. 0 ansatte, Økt fra 171 til 369 bedrifter. 1-4 ansatte. Økt fra 66 til 83 bedrifter. 5-9 ansatte. Økt fra 30 til 35 bedrifter ansatte. Redusert fra 25 til 18 bedrifter ansatte. Økt fra 4-13 bedrifter ansatte. Redusert fra 3-2 bedrifter. Over 100 ansatte. Veksler mellom 0-2 i perioden. o Gjennomsnitt antall bedrifter i perioden 400,16 Det etableres gjennomsnittlig antall bedrifter mellom ansatte per år i perioden 27,6 Det etableres gjennomsnittlig antall bedrifter mellom ansatte per år i perioden 3,2 Trend Svak økning Antall foretak unntatt offentlig forvaltning, primærnæringer øker lite for perioden o Spenn i perioden, antall bedrifter Årlig gjennomsnitt i perioden 189,2 Trend Svak økning(+17) Spenn i perioden, antall bedrifter 0 ansatte Trend Svak økning(+12) Spenn i perioden antall bedrifter 1-4 ansatte Trend Svak (+3) Spenn i perioden antall bedrifter 5-9 ansatte Trend Svak (+5) Spenn i perioden antall bedrifter ansatte 7-4 Trend Nedgang(-3) Spenn i perioden antall bedrifter ansatte 1 Trend 0 vekst. I Bardu etableres det nye bedrifter og noen legger ned i perioden o Netto vekst på 4,2 bedrifter per år Netto reduksjon på 3 bedrifter. Trend Prognose for nedlagte bedrifter vokser raskere en nyetablerte

26 I Bardu etableres og nedlegges følgende typer bedrifter i perioden o AS, Gjennomsnitt etablert/lagt ned 7/4,6 ENK, Gjennomsnitt etablert/lagt ned 16,6/16,6 NUF, Gjennomsnitt etablert/lagt ned 1/0,2 DA, Gjennomsnitt etablert/lagt ned 0,8/0,4 Trend Svak Omsetning per innbygger i detaljhandel i perioden viser store forskjeller mellom Bardu, Salangen og Målselv. o Snitt per innbygger i Bardu er per innbygger o Snitt per innbygger i Salangen er per innbygger o Snitt per innbygger i Målselv er per innbygger. Trend Varehandelen har nedgang i perioden for Bardu.

27 Sammendrag og konklusjoner Offentlig sektor utgjør i størrelsesorden 56,53 65,48 % av andelen sysselsatte i perioden Andel sysselsatte i privat sektor utgjør i størrelsesorden % i samme periode. Bardu Kommune sin økonomiske situasjon er under kraftig press. Avdeling næring antar av denne grunn en reduksjon i antall sysselsatte i kommunal sektor de nærmeste årene. Forsvarets endringer i egen struktur med overgang til langtidskontrakter vil ventelig styrke sysselsettingen de nærmeste årene. Intervjuer gjort med Forsvarets stedlige representanter tilsier en økning allerede i 2015 på ca. 50 årsverk. Over 3-4 år forventes en total økning på sysselsatte. I tillegg skjer det ting i den globale verden som gjør at Forsvaret i Bardu ventelig neppe innskrenker sin virksomhet med store reduksjoner i sysselsettingen i uoverskuelig fremtid. I næringslivet og lokalsamfunnet er tomme næringsarealer, Telenor, Coop Midt-Troms sine uttredener fra Bardu blitt et symbol på en negativ trend. Andre trender på negativ utvikling, er enkelt bedrifter i Bardu som historisk har vært «hoffleverandører» til Forsvaret. Disse bedriftene signaliserer at de «sliter» med å strekke til i konkurransen med andre større aktører. Bardu ikke er alene om trendene. Bildet er ganske likt for flere tilsvarende kommuner som Bardu. I møte med næringsetaten i Troms Fylkeskommune høsten 2014 har avdeling næring sammen med Bardu Utvikling SA forsøkt å påpeke at også Bardu sliter med noen utviklingstrekk i næringsarbeidet. Svaret fra fylkeskommunen er at Bardu ikke treffer på indikatorene som tilsier at vi er å anse som en omstillingskommune som gjennom en slik definisjon får «ekstra oppmerksomhet» fra sentrale myndigheter. Bardu har lav arbeidsledighet, jevn sysselsetting, ingen fraflytting. Vi har dessuten en stor ressurs i Forsvaret som med sin tilstedeværelse bringer med seg høyt utdannet personell og medflyttere som representerer en stor ressurs for kommunen. Således kan en si at «tomme næringsarealer» alene ikke er en indikator på at vi trenger «omstilling» etter fylkeskommunal og statlig definisjon. Men vi trenger kanskje mer en kursendring og prioritering i måten vi utfører næringsarbeidet på? Høy andel sysselsatte i offentlig sektor er bra for Bardu, men å satse ensidig på offentlig sysselsetting har også ulemper. Ensartet sysselsetting gjør at Bardu er svært sårbar ved nedgang i økonomi knyttet til kommune, forsvar og energisektoren. Avdeling næring har gjort sammenligninger av Bardu med Sola, Berg og Sandnes Kommuner. Disse tre kommunene rangerer topp tre i Nærings NM Disse kommunene har til felles at de har svært høy andel private bedrifter i forhold til offentlig sektor.

28 Kommune 2013 Andel offentlig sektor % Andel privat sektor % Sola Kommune 10,98 (2.667 personer) 89,02 ( personer) Berg Kommune 27,73 (127 personer) 72,27 (331 personer) Sandnes Kommune 21,07 (7.566 personer) 78,93 ( personer) For å opprettholde og videreutvikle et variert næringsliv i Bardu er det behov for at nye bedrifter etableres. Innovasjon og nyskapning skjer ofte i de små nyetablerte bedriftene, slik at disse vokser raskere enn gamle eksisterende bedrifter. Den langsiktige virkningen av nyetablerte bedrifter blir derfor viktig for fornyelse i eksisterende lokalt næringsliv. God lønnsomhet er en betingelse for bedriftenes eksistens, vekst og sunn utvikling i Bardu. En bedrift kan ha underskudd noen år, men på sikt overskudd for å overleve. Undersøkelsene fra Nærings NM konkluderer med at kommuner med mange overskuddsbedrifter vil ha færre nedleggelser og større vekstkraft. I Bardu scoorer vi høyt på lønnsomhet i bedriftene. Det er viktig at verdiskapningen lokalt i Bardu vokser minst like raskt som verdiskapningen ellers i samfunnet. For å holde tritt med befolkningsveksten og behovet for økt privat og offentlig velferd, har også Bardu behov for en voksende andel arbeidsplasser i privat næringsliv. Arbeidsplasser i privat sektor er viktig for å opprettholde og videreutvikle et attraktivt lokalsamfunn også Bardu. Privat verdiskapning er helt avgjørende for å skaffe Bardu Kommune, eget næringsliv og innbyggere nødvendige ressurser til et stabilt og utviklende forbruk og velferd. På tross av trender og symbolikk, så klarer Bardu å opprettholde stabil sysselsetting på ca sysselsatte over de siste 10 år. Men det er grunn til bekymring. Andelen bedrifter som legger ned har en høyere stigning over tid enn andelen nyetableringer (se Tabell 9). Dette tilsier at Bardu må iverksette strategier inklusive tiltak som stimulerer til ny-etableringer av private bedrifter som gir possitiv effekt i form av flere arbeidsplasser. Det er da også viktig å fokusere på stimulerende tiltak som bidrar til å utvikle nye konkurransedyktige produkter og tjenester (gjerne nisjer) hos nye og eksisterende bedrifter. Målet på sikt må være å gi oss økt total andel sysselsetting og dermed også økt andel etablerte bedrifter.

29 Ehandel er på full fart inn i Norge. Tradisjonelt har vi snakket om handelslekkasje til byer. Det nye fenomenet er handelslekkasje til internett butikkene. Dette er et fenomen som akselererer og påvirker også vårt næringsliv. Kanskje er en ny næring i Bardu å starte netthandelsbutikker i kombinasjon med tradisjonelle butikkutsalg som fokuserer på lokalmarkedet, Norge og internasjonalt marked? Basert på opplysningene i Kommune NM så konkluderer Vista Analyse med at bosetting i kommunene anses å være en sentral faktor for næringslivets vekst. Bedriftenes konkurransefortrinn er nært knyttet til nærmiljøet, samtidig som vekst og utvikling i lokalt næringsliv er et viktig grunnlag for befolkningsutvikling og kommuneøkonomi. På lokalt plan har Bardu Kommune et særskilt ansvar for oppgaver når det gjelder å legge til rette for vekst og utvikling i privat og offentlig sektor. Samtidig skaper demografiske endringer og forventninger til tjenestetilbudet utfordringer med hensyn til fremtidig ressursbehov. Norske kommuner har svært forskjellige utviklingstrekk. Mens noen opplever stagnasjon og tilbakegang, opplever noen kommuner press innen bosetting og infrastruktur. Kommuner som har godt ressursgrunnlag i form av næringsvirksomhet, kompetanse, skattegrunnlag og arbeidsplasser har bedre utsikter til vekst og utvikling. Pendling mellom kommuner er en indikasjon på interaksjon mellom arbeidsmarkeder på tvers av kommunegrenser. Bardu har pendling, men det burde være flere som pendler til Bardu enn omvendt. Skal vi snu trenden må vi ha flere attraktive konkurransedyktige arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor. Når bedriftene er konkurransedyktige vil også et lokalt marked etterspørre tjenestene de tilbyr. Gode utviklingsmuligheter vil kunne gjenspeiles i befolkningsvekst i form av lav arbeidsledighet, ung befolkning og netto innflytting til kommunen sammen med gode bo muligheter og offentlige tilbud. Bardu Kommune sitt skattenivå og evne til å bruke av private markeder kan være av særskilt stor positiv betydning for næringslivets etableringer og kommunens totale inntekter på sikt. På veien mot økt andel nyetableringer og utvidelse av eksisterende bedrifter som gir økt sysselsetting på sikt, må det i Bardu etableres en klar forståelse både hos politikere, næringsliv og innbyggere om at veien mot målene er en prosess og dermed ikke å anse som enkelttiltak. Noen enkelttiltak vil være mislykkede, andre vil fungere. Men det er målinger av resultatene fortløpende over tid, sammen med nødvendige kursendringer underveis som kan gi kommunen, næringslivet, innbyggere og besøkende de positive effektene.

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

KAPITTEL 2 - STRATEGIER OFFENTLIG NÆRINGSUTVIKLINGSARBEID.

KAPITTEL 2 - STRATEGIER OFFENTLIG NÆRINGSUTVIKLINGSARBEID. Vedlegg til Strategisk Næringsplan Plandel Bardu Kommune KAPITTEL 2 - STRATEGIER OFFENTLIG NÆRINGSUTVIKLINGSARBEID. Plandel vedtatt i Formannskapet i saksnr 18/11 2. Mars 2011 og i Kommunestyre saksnr

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014 Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune Anne Solheim 06 Februar 2014 Strategisk næringsplan for Strand Strategi: er en plan av handlinger for å nå bestemte mål Strategisk næringsplan

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46)

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) Kvænangen kommune har 2 næringsfond: Næringsfond I, der fondskapitalen er statlige midler tildelt

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten

Salten regionråd. Mulighetsstudier for Salten Salten regionråd Mulighetsstudier for Salten Innhold Agenda: Om BDO Om kommunereformen Mandat Status Delutredning A BA-regioner i Salten Næringsstruktur Demografi Økonomiske nøkkeltall BDO Advisory Side

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2015 Befolkning Nordkapp 3517 3505 3513 3497 3468 3415 3330 3274 3219 3180 3185 3224 3228 3205 3213 3278 Nordkapp 100 100 100 99 99 97 95 93 92 90 91 92 92 91 91 93 Befolkning Indeks Finnmark 100 100 100

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 9/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.. TF-notat nr: 9/2012

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Retningslinjer for Aure næringsfond

Retningslinjer for Aure næringsfond Retningslinjer for Aure næringsfond Innhold RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND... 3 1. Bakgrunn og forankring... 3 2. Formål... 3 3. Kunngjøring... 3 4. Hvem kan søke?... 3 5. Hva kan støtten brukes til?...

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer